Category Archives: Languedoc

Les vins du Tour de France 2021. 13. etappe: Nîmes — Carcassonne

Det var ingen over­ras­kel­se at det ble en brudd­sei­er i går. Jeg liker den­ne måten å gjø­re det på som Nils Politt gjor­de det i går: Gå i brudd, og så kjø­re fra brud­det. Dess­ver­re lyk­tes det ikke for Edvald Boa­sson Hagen i går heller. 

Dagens etap­pe er flat, den sis­te fla­te før Pyre­ne­ene. Det er en kate­go­ri­sert stig­ning, en fjer­de­ka­te­go­ri som kom­mer gans­ke tid­lig. Selv om etap­pen reg­nes som flat, er det en del opp og ned, selv om det ikke er vel­dig kre­ven­de stig­nin­ger. Som en små­kupert trans­porte­tape mel­lom Alpe­ne (med Mont Ventoux i for-Alpe­ne) og Pyre­ne­ene, er det typisk en etap­pe hvor et brudd kan gå inn. Så len­ge det er ufar­li­ge ryt­te­re i brud­det, vil lage­ne hel­ler spa­re kref­te­ne til Pyre­ne­ene. Så et resul­tat som i går vil ikke over­ras­ke, og det blir akku­rat like ufor­ut­sig­bart. Ingen vet hvem som kom­mer til å være i et avgjø­ren­de brudd, annet enn at det ikke vil være noen av de som kjem­per for noe i et eller annet sammendrag.

Ser man bare på pro­fi­len, ser det ut som en typisk etap­pe for spur­ter­ne. Men på Tour de Fran­ce net­tis­der min­ner Chris­ti­an Prud­hom­me om at etap­per inn til Car­cas­son­ne ald­ri har endt med massespurt.

Det­te er også en etap­pe hvor vind kan få stor betyd­ning. Hele etap­pen kan være vind­ut­satt, men den er sær­lig utsatt på slut­ten. Jeg har nok en gang hen­tet fra NASAs sate­litt­bil­de. Pyre­ne­ene er som en høy og bratt vegg i gren­sen mel­lom Frank­ri­ke og Spa­nia. Car­cas­son­ne befin­ner seg der pas­sa­sjen mel­lom Pyre­ne­ene og den syd­li­ge utlø­pe­ren av Mas­sif Cen­tral, Mon­tag­ne Noir er på det sma­les­te. Pyre­ne­ene og Mon­tag­ne Noir dan­ner en trakt. Vind fra Atlan­ter­ha­vet kom­mer inn over det områ­det som kal­les Aqui­tai­ne-bas­sen­get, pres­ses ofte gjen­nom den­ne trak­ten og får god fart. Vin­den er ofte såpass kraf­tig at det er skilt som adva­rer om kraftg side­vind på motor­vei­en langs Middelhavet. 

Lan­gue­doc er det områ­det i Frank­ri­ke hvor det pro­du­se­res mest vin. Det­te er mitt hjem­me­om­rå­de i Frank­ri­ke. Vi kjøp­te en lei­lig­het i Lan­gue­doc i 2005, og siden har jeg til­brakt mye tid der. Det bil­det jeg har valgt som illust­ra­sjon til årets serie, er tatt et tid­li­ge­re år da en Tour de Fran­ce etap­pe gikk gjen­nom den­ne delen av Lan­gue­doc, i 2012, også den gang 13. etap­pe. Vi sto da langs etap­pen og så på. Korona­pan­de­mi­en har gjort at jeg ikke har vært i Frank­ri­ke siden febru­ar 2020. I år rei­ser jeg til Frank­ri­ke dagen etter at Tour de Fran­ce har vært gjen­nom områ­det, så jeg går glipp av etap­pen den­ne gangen. 

Da vil kom dit, had­de jeg man­ge av de van­li­ge for­dom­me­ne mot viner fra Lan­gue­doc-Rou­sil­lon: Det var bil­lig kon­sum­vin, ikke kva­li­tets­vin. Det har nok vært rik­tig, og det pro­du­se­res fort­satt mye bil­lig kon­sum­vin. Vi skal ikke glem­me at fer­men­te­ring er en av de tra­di­sjo­nel­le kon­ser­ve­rings­me­to­de­ne for mat. Fer­men­tert drue­saft, alt­så vin, var en del av kost­hol­det. Det ble pro­du­sert sto­re meng­der bil­lig vin som ble sendt med tog, ikke minst til gru­ve- og indu­s­tri­om­rå­de­ne i nord. Jeg tror ikke at gruve­ar­bei­der­ne i kull­gru­ve­ne var vinsnob­ber. En av byg­nin­ge­ne mot Place de la Come­die i Montpel­li­er er pry­det med et relief som viser det eie­ren av byg­get lik­te best, nem­lig det som had­de gjort ham rik: Vin­dru­er, vin­pres­sen og jernbanen. 

Som i så man­ge vin­om­rå­der, har vi sett en kraf­tig økning i kva­li­te­ten. Lan­gue­doc har vært, og kan­skje er det fort­satt et områ­de hvor man kan kjø­pe vin­mark eller area­ler som kan gjø­res om til vin­mark, rela­tivt rime­lig. Det­te har gjort det mulig for unge ambi­siø­se per­soner å star­te vin­pro­duk­sjon. Utvik­lin­gen star­tet på 1970-tal­let, og skjøt fart på 1990-tal­let. Det områ­det som var AOC Coteaux de Lan­gue­doc var stort, mang­fol­dig og uover­sikt­lig. Det har nå end­ret navn til AOP Lan­gue­doc, men det er også etab­lert nye klas­si­fi­ser­te områ­der innen­for AOP Languedoc. 

Vi har også her sett at man har revet opp vin­mar­ker med tra­di­sjo­nel­le dru­er som carig­nan og cin­sault, og erstat­tet dem med “edle­re” dru­er som f.eks. syrah. Jeg har sett den­ne utvik­lin­gen beskre­vet omtrent slik, dog med refe­ran­se til and­re vin­om­rå­der enn Lan­gue­doc: Vin­pro­du­sen­te­ne så at pro­du­sen­ter fra mer pre­sti­sje­fyl­te områ­der fikk bed­re betalt for sin vin, og at de bruk­te and­re dru­er. Da rev man­ge vin­bøn­der opp sine gam­le vin­plan­ter for å plan­te edle­re drue­ty­per (egent­lig podet de vel dis­se på sine vinstokker). 

Med tiden opp­da­get man at det ikke nød­ven­dig­vis var drue­ty­pen som var pro­ble­met, men hva de gjor­de med dru­ene. Man kan lage utmer­ket vin med dru­er som har tra­di­sjon på ste­det, om de bare sat­ser på kva­li­tet. En del pro­du­sen­ter har i ste­det valgt å sat­se på tra­di­sjo­nel­le dru­er, og har vist at med redu­sert utbyt­te er det mulig å lage kva­li­tets­vin også av dis­se. Det­te er en trend man ser man­ge ste­der, og det er en trend jeg liker. Det gir mer inter­es­san­te resul­ta­ter når man vil utvik­le en egen­art basert på tra­di­sjon, hel­ler enn at de sam­me “inter­na­sjo­na­le” dru­ene plan­tes alle ste­der, med viner som er OK, men som mang­ler egenart. 

Jeg har tid­li­ge­re nevnt at man­ge frans­ke viner er “blan­dings­vi­ner”, laget med fle­re dru­er. I noen områ­der lages topp­vi­ner med bare én drue. Bourgog­ne er et frem­ra­gen­de eksem­pel. Men ofte har uli­ke dru­er hver sine ting å bidra med. Jeg sam­men­lig­ner ofte med musikk. Johann Sebas­ti­an Bachs Cha­con­ne for solo fio­lin fra Parti­ta in D minor BWV 1004 er et fan­tas­tisk musikk­styk­ke. Det sam­me er hans cel­lo suit­er, BWV 1007–1012. Men det blir ofte mer inter­es­sant når man set­ter fle­re instru­men­ter sam­men til f.eks. en stryke­kvar­tett, frem­for bare å ha solo­in­stru­men­ter. Slik kan det også være når man set­ter sam­men fle­re dru­er med litt uli­ke egen­ska­per. I man­ge musikk­grup­per er trom­mer vik­tig. Men man skal være svært god om trom­mer ale­ne skal være sær­lig interesseant.

Når det er sagt, synes jeg også det er inter­es­sant å sma­ke viner laget av bare en drue, for å bli kjent med druen. 

Dagens etap­pe går litt inne i lan­det, for en stor del gjen­nom vin­om­rå­de­ne som er mer­ket på det­te kar­tet. Kar­tet er ikke helt opp­da­tert, da fle­re områ­der har fått egne klas­si­fi­se­rin­ger etter at det ble laget.

Hver gang anled­nin­gen har bydd seg, har jeg sitert Vin­mono­po­lets pro­dukt­sjef Trond Otreb­ski som beskrev sitt møte med Lan­gue­doc-Rous­sil­lon i Vin­bla­det 4/09 (dess­ver­re er ikke tid­li­ge­re utga­ver på nett), da Vin­mono­po­let valg­te Lan­gue­doc-Rous­sil­lon som fokusområde:

- Det folk for­bin­der med vin fra Lan­gue­doc-Rous­sil­lon er først og fremst kvan­ti­tet, sier Otreb­ski. Ja, han inn­røm­mer at det nok var det han først tenk­te selv også da han gikk i gang med arbei­det. Det­te er tross alt ver­dens størs­te vinområde!

Han var på jakt etter viner av høy­ere kva­li­tet og i en ny og anner­le­des stil enn det som fan­tes i sort­i­men­tet fra før — ikke så varm frukt­ka­rak­ter og mer preg av jor­da dru­ene har vokst i.

- Men vi fikk litt av en over­ras­kel­se da vi kom hit og så hvor fan­tas­tisk høy kva­li­te­ten var. Og plut­se­lig end­ret målet vårt seg. Istenden­for å lete etter gode vin­der til mode­ra­te pri­ser, øns­ket vi nå å fin­ne topp­vi­ner i alle pris­klas­ser — vir­ke­lig seriø­se viner som tåler sam­m­n­lik­ning med vin fra de bes­te vin­om­rå­de­ne i Frankrike.

(…)

Her fin­nes “Grand Cru-er” på høy­de med dem en fin­ner i Bur­gund. Vinen har en annen stil, men når det gjel­der kva­li­tet, lig­ger de abso­lutt ikke til­ba­ke for noe, mener han.”

Jeg får leg­ge til at det har vært fle­re for­søk på å lage over­sik­ter over “grand cru” pro­du­sen­ter. Det er ingen offi­si­ell klas­si­fi­se­ring. Men noen av de bes­te pro­du­sen­te­ne er all­tid å fin­ne blant de utvalg­te hver gang noen for­sø­ker å lage sli­ke kåringer.

Man må beta­le for kva­li­tets­vin også fra det­te områ­det. Men her beta­ler man en rela­tivt stør­re del for vinen, og mind­re for eti­ket­ten. Jeg har et inn­trykk av at noen tar inn et par­ti kva­li­tets­vin, som viser seg vans­ke­lig å sel­ge. Selv om vinen ikke er vel­dig dyr i for­hold til den kva­li­te­ten man får, lig­ger den gode vinen ofte over man­ges smerte­gren­se, som gjer­ne er rundt 200 kr. Folk kvi­er seg for å beta­le fra 250 til 1 000 kr per flas­ke når vinen kom­mer fra områ­der med liten pre­sti­sje. Man fin­ner mye rime­lig vin fra områ­det. Vin­mono­po­let har vin fra Lan­gue­doc fra ca 100 kro­ner per flas­ke. Når jeg er i Frank­ri­ke drik­ker jeg lokal vin. Men når jeg er hjem­me i Nor­ge kjø­per jeg i liten grad viner fra mitt frans­ke hjem­me­om­rå­de — da kan jeg drik­ke vin fra and­re områ­der. Jeg har der­for ikke mye erfra­ing med Vin­mono­po­lets utvalg av Languedoc-vin. 

Da vi etab­ler­te oss i regio­nen, var jeg inter­es­sert i å bli bed­re kjent med regio­nens viner. Star­ten var å be res­tau­ran­ter anbe­fa­le viner fra områ­det, og jeg mer­ket meg områ­de­ne vine­nen kom fra og pro­du­sen­ter. Min fransk er langt fra så god som den bur­de være, men den ikke len­ger så dår­lig at jeg har panikk for å måt­te snak­ke fransk om jeg opp­sø­ker en vin­hand­ler eller vin­pro­du­sent. Så jeg begyn­te å dris­te meg til ikke bare å vel­ge vin fra selv­be­tje­nings­hyl­le­ne i sto­re super­mar­ke­der, men til også å opp­søke vin­hand­le­re (som gjer­ne har spe­sia­li­sert på på regional/lokal vin) og vinprodusenter.

Områ­det er først og fremst et rødvins­om­rå­de, med viner laget på typis­ke mid­del­havs­dru­er som Syrah, Gre­nache, Mour­ve­d­re, Carig­nan og Cin­cault. Rosé­vin er mote­vin, så det pro­du­se­res også — stort sett av de sam­me dru­ene som bru­kes til rødvin. Det pro­du­se­res også en del hvit­vin. Et par områ­der er sær­lig kjent for pro­duk­sjon av hvit­vin. Det er Picpoul du Pinet, som lig­ger innen­for Bas­sin de Thau. Bas­sin de Thau er en lagu­ne hvor det dri­ves stor­stilt opp­drett av østers, blå­skjell m.m. Picpoul du Pinet er en lett og syre­frisk hvit­vin laget av dru­en Picpoul som pas­ser godt til skall­dy­re­ne fra Bas­sin de Thau. I områ­det La Cla­pe, som lig­ger uten­for Narbon­ne, pro­du­se­res det mest rødvin. Men det er hvit­vi­nen områ­det er sær­lig kjent for. Dis­se hvit­vins­om­rå­de­ne lig­ger nær kys­ten, mens dagens etap­pe stort sett går litt len­ger inne i lan­det. Men som vi kom­mer til­ba­ke til, pro­du­se­res det hvit­vin der også. 

Når vi snak­ker om vin, bru­ker vi gjer­ne beteg­nel­sen Lan­gue­doc-Rou­sil­lon. Det var inn­til for noen år siden nav­net på den admi­ni­stra­ti­ve regio­nen. Den ble med virk­ning fra 2016 slått sam­men med Midi-Pyré­né­es og regio­nen heter i dag Occi­ta­nie. Hol­der vi oss til vin, er det uan­sett greit å hol­de fast ved Lan­gue­doc-Rou­sil­lon. Jeg viser til sate­litt­bil­det oven­for. Mon­tag­ne Noir lager et skil­le mel­lom Mid­del­havs­kli­ma­et i det som var Lan­gue­doc-Roussi­lon, og det mer Atlan­ter­havs­pre­ge­de kli­ma­et i Midi-Pyré­né­es. Noen områ­der er pre­get av både Atlan­ter­havs- og Middelhavsklima.

Regio­nen Lan­gue­doc-Rou­sil­lon besto av fem depar­te­men­ter: Loze­re, Gard, Hérault, Aude og Pyre­ne­es-Ori­en­ta­les. I vin­sam­men­heng kan vi i prak­sis glem­me Loze­re, som lig­ger høyt oppe og inne i lan­det. Dagens etap­pe star­ter i Gard, fort­set­ter gjen­nem Hérault og ender i Aude. Rou­sil­lon er i prak­sis depar­te­men­tet Pyre­ne­es-Ori­en­ta­les, som er fransk Kata­lo­nia, ned mot Pyre­ne­ene og gren­sen mot Spa­nia. Så langt kom­mer vi ikke i dag. 

Mot øst gren­ser Lan­gue­doc vin­mes­sig mot Côtes-du-Rhô­ne. Høyre­bred­den av den syd­li­ge delen av Rhô­ne er for en stor del i Lan­gue­doc, nær­me­re bestemt i Gard. Det­te omfat­ter også en del Côte-du-Rhô­ne Vil­la­ge viner, og cru-viner som Lirac og Tavel. Men vi åpner ikke dis­se vine­ne i dag.

Om vi had­de satt kur­sen litt syd­over fra Nîmes, vil­le vi ha kom­met inn i vin­om­rå­det Cos­tiè­res de Nîmes. Det­te er vin i grense­om­rå­det Rhô­ne og Lan­gue­doc, og de lær­de er ikke eni­ge om hvor­dan den skal plas­se­res. Vin­mono­po­let har plas­sert den under Rhô­ne i sine lis­ter. I mitt frans­ke vinat­las står den som Lan­gue­doc-vin. Under en wine­ma­kers din­ner med inne­ha­ve­ren av Domai­nes Paul Mas, Jean Clau­de Mas, hvor vi blant annet fikk ser­vert en vin fra Cos­ti­eres de Nîmes spur­te jeg om det­te var Lan­gue­doc eller Rhô­ne-vin. Han svar­te uten å nøle at det var Languedoc. 

Men vi hol­der oss litt len­ger inne i lan­det og oppe i høy­den. Som­mie­res og Villeveil­le er også byer/landsbyer som er verdt et besøk, og de pro­du­se­rer helt OK vin der. Men vi fort­set­ter til vi kom­mer inn i Pic Saint Loup. Pic Saint Loup er en fjell­topp. Vine­ne som klas­si­fi­se­res som Pic Saint Loup pro­du­se­res på en slags høy­slet­te neden­for den­ne. Skjønt høy­slet­te og høy­slet­te, vi er ca 300 moh. Vi er i det bel­tet som på lokal dia­lekt kal­les gar­ri­gue, over­gang­so­nen mel­lom kys­ten og fjel­let, områ­der pre­get av bus­ker og urter. Det er en dei­lig duft av ros­ma­rin og timi­an når man går i sli­ke områ­der. Visu­elt domi­ne­res områ­det av top­pen Pic Saint Loup (658 moh) og for­kast­nin­gen Hortus. 

Etap­pen føl­ger i stor grad vei­en D1. Når vi har kom­met inn i Pic Saint Loup-områ­det kan vi ta en liten avstik­ker litt len­ger inn­over, og da fin­ne vi Clos Marie. Man kan selv­sagt spør­re om hvor mye det er å fin­ne. Det er en av de bes­te pro­du­sen­te­ne i områ­det. Men det er en vin­prdu­sent som van­lig­vis ikke tar imot besøk fra turis­ter, så man opp­le­ver ikke så mye mer enn å se byg­nin­ger og vin­mar­ker fra utsi­den. De har hel­ler ikke egne nett­si­der. Vinen, som kan være gans­ke dyr, må man lete etter hos vin­hand­le­re. Det ser ikke ut til at Vin­mono­po­let har den­ne vinen.

Her­fra kan vi føl­ge vei­en D17 for å fin­ne igjen dagens etap­pe. Under­veis mot Vaflau­nes pas­se­rer vi den utmer­ke­de pro­du­sen­te­ne Ch Las­caux. Her kan man gjer­ne stik­ke inn­om for å sma­ke vin. I alle fall kun­ne man det sist jeg var der. Iføl­ge deres nett­si­der kan fami­li­ens vin­pro­duk­sjon spo­res til­ba­ke til 1530, og det er nå 14. og 15. gene­ra­sjon som dri­ver vin­går­den. Vin­mono­po­let har fem av ders viner, en hvit og fire røde, fra 150 kr/flaske for den hvi­te, mens de røde kos­ter fra 230 til 570 kro­ner. Selv om viner her­fra gene­relt gir god valu­ta for pen­ge­ne, må man også her beta­le for kvalitet.

En av de førs­te pro­du­sen­te­ne jeg mer­ket meg i områ­det, var Domai­ne Hor­tus. Jeg tror det er deres vin­stok­ker som er avbil­det på bil­det under. Jean Orliac var på 1970-tal­let nyut­dan­net land­bruks­in­ge­ni­ør (om vi over­set­ter direk­te) fra Uni­ver­si­te­tet i Montpel­li­er. Jeg antar at det er det vi i Nor­ge kal­ler sivil­agro­nom. Han drev med fjell­klat­ring. En dag han klat­rert i Pic Saint Loup så han ned på områ­det under, og tenk­te at det måt­te være et vel­eg­net områ­de for vin­pro­duk­sjon. Det vis­te seg å være en rik­tig anta­gel­se, og nå pro­du­se­rer han utmer­ket vin her.

Pic Saint Loup

Innen­for klas­si­fi­se­rin­gen AOP Pic Saint Loup kan det pro­du­se­res rødvin og rosé­vin. For rødvin kre­ves minst 50% syrah, som typisk er blan­det med gre­nache og/eller mour­ve­d­re — typis­ke mid­del­havs­blan­din­ger. Men det kan også være enkel­te and­re dru­er, som f.eks. Carig­nan og Cin­cault.. For rosé er kra­vet mini­mum 30% syrah. Selv om det først og fremst er et rødvins­om­rå­de, pro­du­se­res det også en del hvit­vin. Mye hvit­vin er laget med den aro­ma­tis­ke dru­en rou­san­ne, gjer­ne blan­det med mar­san­ne. Det gir en aro­ma­tisk vin som pas­ser godt til stekt/grillet fisk. Men vi fin­ner også and­re hvit­vins­dru­er som gre­nache blanc, char­don­nay og viognier. 

Jeg tar med en annen av mine favo­ritt­pro­du­sen­ter: Château Puech-Haut. Deres hoved­base er i Saint-Drézé­ry, som lig­ger litt syd for Pic Saint Loup, og de har nes­ten ale­ne æren for at områ­det fikk egen klas­si­fi­se­ring som AOP Saint-Drézé­ry. Men de har også vin­mar­ker i Pic Saint Loup. Gérard Bru had­de indu­stri­bak­grunn, og fant et områ­de hvor det stort sett ble dyr­ket oli­ven, som han men­te bur­de være vel­eg­net for vin­pro­duk­sjon. Jeg opp­da­get først deres hvit­vin, laget av rou­san­ne og mar­san­ne, som jeg lik­te godt. Jeg ble litt over­ras­ket førs­te gang jeg besøk­te dem, og de sa at det var rødvin som var hoved­pro­duk­tet. Gene­relt er det rødvin som er hoved­pro­dukt i områ­det, så jeg bur­de ikke ha blitt over­ras­ket. Det er en pro­du­sent det er hyg­ge­lig å besø­ke og de har god vin.

Etap­pen føl­ger D1 for­bi Saint-Mathieu-de-Tré­viers, før den svin­ger inn­over. Under­vis pas­se­rerr vi en annen av kva­li­tete­s­pro­du­sen­te­ne, Ermi­ta­ge du Pic Saint Loup. Etap­pen tar av fra D1 i Saint-Jean-de-Cucul­les og føl­ger D113 opp­over, som er etap­pens enes­te klas­si­fi­ser­te stig­ning — en fjer­de­ka­te­go­ri. Vi er på syd­si­den av fjel­let Pic Saint Loup, og ryt­ter­ne skal opp vest for dette. 

Det bil­de jeg har valgt som illust­ra­sjon til årets serie (som jeg også har brukt før), er fra da Touren gikk gjen­nom det sam­me områ­det, om enn ikke på akku­rat de sam­me vei­ene, i 2012.

Om jeg hus­ker rett, er det mest skog i det områ­det de nå skal gjen­nom, inn­til de kom­mer til Ani­a­ne. I det­te områ­det kan vi fin­ne noen av de mest inter­es­san­te pro­du­sen­te­ne, og de som vir­ke­lig har bidratt til å set­te Lan­gue­doc på kva­li­tets­kar­tet. En av pino­ere­ne var Aimé Gui­bert. Han var en hanske­fab­ri­kant fra Paris, som øns­ket å gjø­re noe annet enn å pro­du­se­re hans­ker. Han allie­rete seg med pro­fes­sor Henri Enjal­bert fra Uni­ver­si­te­tet i Bor­deaux, med det mål å fin­ne et områ­de hvor de kun­ne pro­du­se­re bord­aux-lig­ne­ne vin til en mye lave­re pris enn i Bor­deaux. Han etab­ler­te Mas de Dau­mas Gassac. Han etab­ler­te seg på begyn­nel­sen av 1970-tal­let. Den gang skul­le alle som vil­le vise at de kun­ne pro­du­se­re kva­li­tets­vin, dyr­ke caber­net sau­vig­non. Så Aimé Gui­bert plan­tet caber­net sau­vig­non, en drue som ikke had­de noen tra­di­sjon i Lan­gue­doc. Resul­ta­tet ble utmer­ket, men det var like­vel en litt frem­med vin i områ­det. Deres bes­te rødvin pro­du­se­res fort­satt med 80% caber­net sau­vig­non, i til­legg til 20(!) and­re druesorter.

Vi kan beve­ge oss litt len­ger vest­over, til en av de and­re pio­neer­e­ne, Oli­vi­er Jul­li­en og hans Mas Jul­li­en. Han voks­te opp på en vin­gård. For­eld­re­ne dyr­ket dru­er som de lever­te til et koope­ra­tiv. Oli­vi­er Jul­li­en så hvor­dan de slet, uten at de tjen­te noe sær­lig pen­ger. Han kjøp­te sin egen vin­gård, sat­set på kva­li­tet i alle ledd, og star­tet egen vin­pro­duk­sjon. Hans stra­te­gi har vært å pro­du­ser­te vin av topp­kva­li­tet basert på områ­dets tra­di­sjo­ner, ikke minst med tra­di­sjo­nel­le dru­er. I et inter­vju sa han omtrent det­te om å leve­re til koope­ra­ti­ver: Hvis du har gjort alt du kan for å dyr­ke best muli­ge dru­er, da vil du ikke se at de blan­des sam­men med dru­er fra and­re pro­du­sen­ter. En gang vi besøk­te dem, fikk vi beskjed om at vi var vel­kom­men til å sma­ke på vinen, men vi kun­ne ikke kjø­pe noe. For all vinen deres, bort­sett fra det lil­le de had­de beholdt for å kun­ne la sli­ke som oss sma­ke, var alle­re­de solgt. Jeg fin­ner ingen av deres viner hos Vin­mono­po­let. Men jeg fin­ner fle­re anmel­del­ser i nors­ke medi­er og de er lis­tet hos en norsk vin­im­por­tør.Så den har tyde­lig­vis vært i det nors­ke mar­ke­det, og kan­skje blir den å få igjen. 

Områ­dets nyes­te sto­re stjer­ne er La Gran­ge des Péres. Deres førs­te årgang var 1992. Nylig ble en flas­ke av den­ne vinen solk­gt på auk­sjon for 5 219€. Vinen er gene­relt dyr til Lan­gue­docvin å være, og den er vans­ke­lig å få tak i. Jeg har sett den på vin­kar­tet på fle­re res­tau­ran­ter, med til­føy­el­sen “hvis den er til­gjen­ge­lig”, noe den ofte viser seg ikke å være. 

Jeg tar også med Domai­ne Pey­re-Rose, selv om etap­pen ikke er helt nær den­ne går­den. Jeg tror pey­re betyr stein på den loka­le dia­lek­ten, så det er Rosa Stein. Eie­ren, Mar­lè­ne Soria, var eien­doms­meg­ler. Hun had­de eien­dom­men for salgt, men lik­te den så godt at hun hend­te med å kjø­pe den selv. Hun star­tet vin­pro­duk­sjon for seg selv, fami­lie og ven­ner. Men ryk­te­ne om den gode vinen spred­te seg, og Domai­ne Pey­re-Rose er nå etab­lert som en av de leden­de pro­du­sen­te­ne i områ­det. Jeg tror ikke Mar­lè­ne Soria dri­ver eien­doms­meg­ling mer. Vin­mono­po­let har to viner her­fra, i pris­klas­sen 650–670 kro­ner. Domai­ne Pey­re-Rose er ikke åpent for van­lig besøk. De har hel­ler ikke egne nett­si­der. I nett­bu­tik­ker sel­ges vine­ne her­fra for 65–80€.

Vi fort­set­ter vest­over og kom­mer først inn i Faugè­res og der­et­ter Saint Chi­ni­an. Faugè­res er et områ­de med ski­fer. Saint Chi­ni­an ble klas­si­fi­sert som eget AOC områ­de i 1982. Det er områ­de­ne rundt Montpel­li­er, som er Pic Saint Loup og en del and­re områ­der, samt den syd­vest­li­ge delen av Rhô­ne som er mine hjem­me­om­rå­der. Jeg har ikke kom­met så langt at jeg har gjort meg ordent­lig kjent med vine­ne fra Faugè­res og Saint Chinian.

Etap­pen går inn­om Miner­ve. Det er en lands­by som lig­ger på en klip­pe der to elver møtes, og elve­ne har gravd seg dypt ned på beg­ge sider av lands­byen. Det er et sted som er verdt å besø­ke både for vinen og for­di det er et flott sted. Miner­ve er geo­lo­gisk i en slags over­gangs­sone mel­lom Mas­sif Central/Montagne Noire og Pyre­ne­ene. De domi­ne­ren­de dru­en er Carig­nan. Men det dyr­kes også Gre­nache, Mour­ve­d­re og i noen grad Syrah. Her lages ele­gan­te viner. Vin­mono­po­let har 13 rødvi­ner fra det­te områ­det, men jeg kjen­ner ikke noen av dem. 

Det sis­te vinor­må­det vi skal gjen­nom er Cabardès. Det­te er et av områ­de­ne som er påvir­ket både av Atlan­ter­havs- og Mid­dela­havs­kli­ma, og her dyr­kes det dru­er kjent fra Bor­deaux, som Caber­net Sau­vig­non og Mer­lot, i till­legg til de van­li­ge middelhavsdruene.

Dagens mål­by, Car­cas­son­ne, Det­te er en flott og impo­ne­ren­de borg­by, som abso­lutt er verdt et besøk. Den lig­ger omtrent der pas­sa­sjen mel­lom Pyre­ne­ene og Mon­tag­ne Noir er på det sma­les­te. De kon­trol­ler­te han­dels­ru­ten mel­lom Atlan­ter­ha­vet og Mid­del­ha­vet, og krev­de toll på vare­ne som pas­ser­te. Fri­han­del var gans­ke ukjent på den tiden. 

Tour de France 2021

Inn­led­ning — da er Tour det Fran­ce 2021 presentert

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykist­for­enin­gens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syk­list­for­enin­gen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly, PDF & Email

Les vins du Tour de France 2020: 6. etappe: Le Teil > Mont Aigoual

Gårs­da­gens avslut­ning var visst ikke så hard som jeg tol­ket den til å være ut fra kar­tet og løype­pro­fi­len. Juli­an Alap­hi­lip­pe rotet det til, fikk tids­straff og mis­tet den gule leder­trøy­en. Reg­le­ne er kla­re på det­te punk­tet. At Alap­hi­lip­pe på slut­ten at en etap­pe gri­per flas­ken som en fra hans lag hol­der fram, uten å ten­ke på reg­le­ne, er gans­ke for­ståe­lig. Thor Hus­hovd had­de også en kom­men­tar om at ved­kom­men­de med flas­ken sto godt plas­sert, og sa etter­på at det vis­te hvor dår­lig han var som eks­pert­kom­men­ta­tor. Men at laget plas­se­rer en av en av sine folk for å gi ham en flas­ke etter gren­sen for når det ikke len­ge er til­latt, det var sær­de­les amatørmessig. 

Dagens etap­pe er 191 km lang, klas­si­fi­sert som kupert (hilly). Det er sik­kert vans­ke­lig å plas­se­re etap­per inn i de kate­go­ri­ene de ope­re­rer med. Dagens etap­pe er til­nør­met helt flat de førs­te 155 km, og der­et­ter går det opp, opp og opp til mål. Vi van­li­ge død­li­ge vil nok mene at noen små uklas­si­fi­ser­te og en tredje­ka­te­go­ri­stig­ning gjør at det slett ikke er flatt, men for proff­syk­lis­te­ne er det bare små krus­nin­ger på en flat etap­pe. Etap­pen avslut­tes med mål­gang på top­pen av Mont Aigou­al, som er klas­si­fi­sert som første­ka­te­go­ri. Så den­ne gan­gen vil nok spur­ter­ne vil være hek­tet av i god tid før målgang.

Nå har jeg nes­ten kom­met hjem. Vi har en lei­lig­het i La Gran­de Mot­te i Lan­gue­doc, ute ved kys­ten, og jeg har vært i det områ­det de syk­ler gjen­nom man­ge gan­ger, selv om jeg ser at deler av etap­pen føl­ger en rute hvor jeg ennå ikke har vært.

Con­ti­nue read­ing Les vins du Tour de Fran­ce 2020: 6. etap­pe: Le Teil > Mont Aigou­al

Print Friendly, PDF & Email

Les Vins du Tour de France 2016 — 12. etappe. Montpellier — Mont Ventoux

Den som had­de sat­set pen­ger på at dagens etap­pe skul­le bli et spurt­opp­gjør mel­lom Chris Froo­me og Peter Sagan, vil­le ha fått høye odds.

SIMG_7354_DxO

Chris Froom har i år vist seg som en kom­plett ryt­ter. Vi viss­te at han kan klat­re. Vi vet også at han kan kjø­re gode tem­p­e­tap­per. I år har han også vist at han kan vin­ne ned­over, og at han kan spur­te. Nå tror jeg at man­ge av sam­men­lag­tryt­ter­ne er bed­re spur­te­re enn vi får inn­trykk av. Men de syk­ler for å fin­ne touren, ikke for å vin­ne etap­per. Og da er det liten grunn til å løpe den risi­ko­en det er å kas­te seg inn i en masse­spurt. Hvor­dan de and­re lage­ne kun­ne la et brudd med Chris Froo­me og Peter Sagan, hver med to hjelpe­ryt­te­re, få gå 15 km før mål, det er for meg ufor­ståe­lig. De had­de kank­sje ikke noe å sva­re med?

Så til dagens etap­pe. Det­te er årets 14. juli­etap­pe, alt­så etap­pen på Frank­ri­kes nasjo­nal­dag. Det er den etap­pen alle fransk­menn øns­ker å vin­ne. Jeg har tenkt at vi vil kun­ne se Thi­baut Pinot i angrep her. Nå vet vi at det ikke blir noen avslut­ning på Mont Ventoux. Det er meldt for mye vind. Ikke vil­le det bare blitt vel­dig hardt å syk­le Mont Ventoux i kraf­tig mot­vind. Arran­gø­re­ne vil­le også få pro­ble­mer med det tek­nis­ke. Mål­gang blir ved Cha­let Renard, omtrent der ryt­ter­ne kom­mer ut av sko­gen. Dag Otto Lau­rit­zen sa at etter hans vur­de­ring er den førs­te delen av Mont Ventoux den har­des­te. Men klat­rin­gen blir nå 6 km kor­te­re, og da blir den mind­re hard. De som for fle­re dager siden har par­kert bobi­le­ne sine langs bak­ken opp­over mot Mont Ventoux, kom­mer nok til å bli skuffet.

TdF2016_12 Con­ti­nue read­ing Les Vins du Tour de Fran­ce 2016 — 12. etap­pe. Montpel­li­er — Mont Ventoux

Print Friendly, PDF & Email

Les Vins du Tour de France 2016 — 11. etappe. Carcassonne — Montpellier

Touren har vært inn­om Montpel­li­er omtrent hvert annet år. Etap­pen er flat, og det plei­er å ende med et spurt­opp­gjør. Går det etter pla­nen, syk­ler jeg inn til Montpel­li­er for å se på avslutningen.

TdF2016_11Vi skal gjen­nom Lan­gue­doc, det områ­det i ver­den hvor det pro­du­se­res mest vin. Her er det ikke noe pro­blem å fin­ne vin. Pro­ble­met blir å vel­ge ut hvil­ke viner som skal tas med. Lan­gue­doc er “mitt” områ­de i Frank­ri­ke, og når jeg er i områ­det drik­ker jeg selv­sagt vin herfra.

Vi star­ter i borg­byen Car­cas­son­ne, som er et av de ste­de­ne man må besø­ke om man er i områ­det. Car­cas­son­ne er stra­te­gisk plas­sert der pas­sa­sjen mel­lom Atlan­ter­ha­vet og Mid­del­ha­vet er på det sma­les­te. Her kun­ne man kre­ve toll på varer som pas­ser­te. Det var vel dati­dens form for bompenger.

WIMG_1110_RAW_DxO

Men vi hol­der oss til vin, selv om det er vel­dig man­ge mulig­he­ter for avspo­ring. Ut fra Car­cas­son­ne går etap­pen mot nordøst.

Etap­pen føl­ger for­kast­nin­gen mot Mon­tag­ne Noir, som er den syd­vest­li­ge utlø­pe­ren av Mas­sif Cen­tral. Vi kom­mer inn i vin­om­rå­det Miner­vois. Det er et  ca 60 km langt og 20 km bredt, syd­vendt amfi, og strek­ker seg fra Car­cas­son­ne  i vest omtrent til Nabon­ne i øst. Det lig­ger mel­lom 50 og ca 350 meter over havet. Det er først og fremst et rødvins­om­rå­de, men det pro­du­se­res også noe hvitvin.

Områ­det er delt inn i seks under­om­rå­der, i til­legg til det egne områ­det Miner­vois-La Liver­ne. Det førs­te områ­det vi kom­mer inn i etter å ha for­latt Car­cas­son­ne er Le Cla­moux. Det­te lig­ger gans­ke lavt, får mye sol og har et klart mid­del­havs­preg. Her dyr­kes det sær­lig Gre­nache og Carignan.

Litt len­ger inn mot fjel­let (Mon­tag­ne Noir) er Les Côtes Noire. Etap­pen går for en del mel­lom Le Cla­moux og Les Côtes Noir. Områ­det drar for­del av å lig­ge høyt, og er også pre­get av atlan­ter­havs­luf­ten som kom­mer inn mel­lom Mas­sif Cen­tral og Pyre­ne­ene. Jord­smon­net er pre­get av ski­fer. De domi­ne­ren­de dru­ene er Syrah og Gre­nache, men her dyr­kes også de hvi­te dru­ene Mar­san­ne og Rousanne.

Her­fra kom­mer vi over i Miner­vois-La Liver­ne. Det­te lig­ger i hjer­tet av Miner­vois, i det områ­det som kal­les Le Petit Caus­se, ved foten av Mon­tag­ne Noir.  Det dyr­kes sær­lig Carig­nan, men også Gre­nache, Mour­vèd­re og Syrah. Vine­ne er ele­gan­te, med et klart mid­del­havs­preg. Det pro­du­se­res også noe hvit­vin, på Bour­bou­lenc, Mar­san­ne, Rous­san­ne og Gre­nache blanc.

Len­ger øst lig­ger Le Caus­se. Caus­se er beteg­nel­sen på kalk­pla­tå­ene som er van­li­ge i den­ne regio­nen. Her dyr­kes sær­lig Gre­nache, Carig­nan og Syrah. Men det er også områ­det for Mus­cat-de-Saint-Jean de Miner­vois. Det er en søt vin. Vin­mar­ke­ne her lig­ger høy­ere enn de fles­te and­re dyr­kings­om­rå­de­ne for Mus­cat. Det gir len­ger mod­nings­tid, og der­med en mer kom­pleks smak.

Land­byen Miner­ve, reg­nes for en av Frank­ri­kes vak­res­te lands­byer. Den lig­ger på en klip­pe der to elver ren­ner sam­men. Besøk den om du er på de kan­ter. I Tour de Fran­ce utga­ven av det frans­ke syk­kel­ma­ga­si­net Vélo Magazi­ne har de spurt syk­lis­ten Clé­ment Koretz­ky, som er fra regio­nen, om hvor han vil­le ha valgt å stå der­som han var til­skuer. Hans svar; Minerve.

SIMG_3586_DxO_1

De to lavere­lig­gen­de  områ­de­ne i Miner­vois, L’Ar­gent Double og Les Ser­res, er vi ikke inn­om, så de hop­per vi over den­ne gangen.

Det fin­nes ikke noen offi­si­ell klas­si­fi­se­ring av pro­du­sen­ter eller vin­mar­ker innen­for AOP og AOP-vil­la­ge klas­si­fi­se­rin­ge­ne i Lan­gue­doc. Men man­ge har for­søkt å set­te opp uli­ke “Grand Crus” lis­ter.  La Revue du Vin de Fran­ce har for­søkt seg med en inn­de­ling i førs­te, and­re og tred­je crus, had­de de Minerve­pro­du­sen­ten Domai­ne Jean-Bap­tis­te Senat blant pro­du­sen­te­ne i tred­je crus. De har tid­li­ge­re frem­he­vet L’Ous­tal Blanc i en lig­nen­de kåring, og frem­he­vet da sær­lig deres hvit­vin Pri­ma Donna.

SIMG_3825_DxO_1

Fra Miner­vois fort­set­ter vi inn i Saint-Chinian.

Ryt­ter­ne pas­se­rer på vei­en til venst­re, like etter den and­re og sis­te kate­go­ri­ser­te stig­nin­gen (fjer­de kate­go­ri). Bil­det er tatt i midt­en av april. Vin­ran­ke­ne i Saint Chi­ni­an har nok vokst en god del til i dag.

SIMG_3833_DxO_1

La Revue du Vin de Fran­ce frem­he­ver Domai­ne Yan­nick Pelle­ti­er i sin kåring av Grand crus fra 2011. Når de dle­re inn i tre crus, plas­se­rer Mas Champart i and­re crus. And­re pro­du­sen­ter som frem­he­ves er Domai­ne Boire La Vita­rel­le, Domai­ne les Émi­na­des og Domai­ne Canet-Valet­te.

Yan­nick Pelle­ti­er repre­sen­te­rer noe av det som gjør Lan­gue­doc så inter­es­sant. Etter å ha stu­dert vin ved uni­ver­si­te­tet, kjøp­te han som 29-åring et titalls hek­tar vin­mark, og lever­te sin førs­te vin som 30-åring. Unge, ambi­siø­se folk kan fort­satt kjø­pe vin­mark til en over­kom­me­lig pris, og leve­rer godt resul­tat. Yan­nick Pelle­ti­er er ikke den enes­te med et slikt resul­tat, men ikke man­ge kla­rer å nå det nivå­et han har nådd.

Utsikt over byen Saint-Chinian.

SIMG_3838_DxO_1

Etter Saint Chi­ni­an set­ter ryt­ter­ne kur­sen mot kys­ten. Vi leg­ger inn nes­te drikke­pau­se ved Peze­nas, der det er en mellomsprint.

Peze­nas er kome­die­for­fat­te­ren Moliè­res by. Moliè­re var født i Paris. Men han reis­te med den liten tea­ter­trop­pen ” l’Illustre Théât­re” i Lan­gue­doc, og i Pzeneas ble han godt mot­tatt, og hvor han og tea­ter­trop­pen ble len­ge. Bil­det under er fra Moliè­res tea­ter i Pezanas.

SIMG_2783_DxO

Men vi skal ikke dve­le len­ge ved tea­ter, i alle fall ikke når det er så mye vin å vel­ge blant.

I sin kåring av Les Gran­des Crus du Lan­gue­doc fra 2011, frem­he­ver La Revue du Vin de Fran­ce fire pro­du­sen­ter fra Pézenas:

  • Domai­ne la Garance
  • Domai­ne les Aurel­les. I inn­de­lin­gen i tre gands crus, plas­se­rer La Revue du Vin de Fran­ce dis­se i and­re cru.
  • Prieuré Saint-Jean de Béban.
  • Domai­ne le Cone­te des Flo­ris Carbonifère

Ryt­ter­ne fort­set­ter gjen­nom Mon­tag­nac. Her fin­ner vi pro­du­sen­ten Paul Mas. Det er en stor pro­du­sent som har vin­mar­ker man­ge ste­der i Lan­gue­doc, også i Peza­nas, som vi nett­opp var inn­om. I til­legg til viner under nav­net Paul Mas, pro­du­se­rer de også vinse­ri­en Arro­gant Frog. De pro­du­se­rer også vin i Cos­ti­eres de Nîmes, som vi kom­mer til i mor­gen. Jeg tar med Paul Mas for­di de pro­du­se­rer et bredt utvalg av utmer­ket vin i fle­re dis­trik­ter i Lan­gue­doc, og for­di jeg had­de gle­den av å møte eie­ren Jean-Clau­de Mas under en wine­ma­kers din­ner hos Bøl­ge og Moi i Oslo for ikke len­ge siden, hvor vi fikk sma­ke man­ge av deres viner.

SIMG_3422_DxO

Selv om pro­ble­met i det­te områ­det er et luk­sus­pro­blem av typen det er alt for mye vin, hva skal vi vel­ge bort, så tar jeg like­vel en liten avstik­ker, ca 7 km mot nord­øst. Der fin­ner vi Domai­ne Pey­re Rose. De er klas­si­fi­sert i and­re crus i La Revue du Vin de Fran­ce’ klas­si­fi­se­ring. Det­te er en av gans­ke man­ge vin­går­der i regio­nen som dri­ves av en kvin­ne. De vin­pro­du­se­ren­de dame­ne har laget sin egen for­ening, Vini­fil­les, alt­så vinjentene.

Men ikke alle vin­jen­te­ne er med­lem­mer, blant annet ikke Mar­lè­ne Soria, som dri­ver Domai­ne Pey­re Rose. I til­legg til at de lager utmer­ket vin, gjør his­to­ri­en bak Domai­ne Pey­re Rose at jeg gjer­ne vil ha det med. Mar­lè­ne Soria var eien­doms­meg­ler, og had­de eien­dom­men til salgs for en kli­ent. Hun lik­te eien­dom­men godt, og det end­te med at hun kjøp­te den selv. Hun star­tet med vin­pro­duk­sjon nær­mest på hobby­ba­sis, til fami­lie og ven­ner. Men ryk­te­ne om hen­nes utmer­ke­de vin spred­te seg. Hun for­lot eien­doms­bran­sjen, og gikk over til vin­pro­duk­sjon på hel­tid. Hen­nes viner er med på nes­ten alle kårin­ger jeg har sett over de bes­te rødvi­ne­ne fra Lan­gue­doc (jeg har ald­ri sett noen hvit­vi­ner eller rosév­ner fra Pey­re Rose). Dess­ver­re er Domai­ne Pey­re Rose en pro­du­sent som van­lig­vis ikke tar imot besø­ken­de. De står gans­ke høyt oppe på lis­ten over vin­pro­du­sen­ter jeg har lyst til å besøke.

Til­ba­ke til dagens etap­pe. Ryt­ter­ne fort­set­ter for­bi Abbaye de Val­mag­ne. Det­te er et klos­ter fra 1257, og om jeg har for­stått det rett er klos­te­ret fort­satt i virk­som­het. Men det som inter­es­se­rer oss er at det i den­ne byg­nin­gen,  klas­si­fi­sert som his­to­risk monu­ment, pro­du­se­res det vin, det bryg­ges øl og det er en res­tau­rant. Det er i det tatt man­ge grun­ner til å ta en stopp her.

Vi er nå bare 35 km fra mål. Etap­pe­ne inn til Montpel­li­er har ofte endt med et spurt­opp­gjør, og nå er tiden så abso­lutt inne for at spur­ter­ne og deres lag må fin­ne sine posi­sjo­ner i fel­tet. I Montpel­li­er går vin­mar­ke­ne omtrent til bygren­sen. Vin­mar­ke­ne lig­ger i gang­av­stand fra målområdet.

Vi kom­mer inn i områ­det Gres de Montpel­li­er, som omkran­ser Montpel­li­er. Det betyr noe slikt som Montpel­li­ers grus. Det er et områ­de som lig­ger lavt, og hvor det kan bli gans­ke varmt. Men som sam­ti­dig nyter godt av litt kjø­len­de luft fra havet. Den sis­te strek­nin­gen før mål, før vi kom­mer inn i litt urba­ni­ser­te områ­der, er under­om­rå­det Saint-Geor­ges d’Or­ques. Jeg er ikke helt sik­ker på hva nav­net betyr. Men det får meg all­tid til å ten­ke på Orke­ne i Rin­ge­nes her­re, og på orken til Oda Rygh.

Jeg avslut­ter her med det bil­de noen av de sis­te vin­mar­ke­ne ryt­ter­ne vil pas­se­re får de går i mål. Her lig­ger det et stort kaffe­bren­ne­ri plas­sert i eller rett ved siden av vin­mar­ken. Vin og kaf­fe, det kan være godt når man ende­lig er i mål.

SIMG_4360_DxO

Les vins du Tour de France 2016

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp. 

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra andre. 

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykist­for­enin­gens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syk­list­for­enin­gen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly, PDF & Email

Les Vins du Tour de France 2014 — 16. etappe: Carcassonne – Bagneres de Luchon

TdF_2014_00_16For sam­men­lagt­kan­di­da­te­ne blir den etap­pen de skal ut på i dag nær­mest å betrak­te som aktiv hvi­le. De skal hen­ge med fel­tet, bru­ke minst mulig kref­ter og unn­gå uhell. Sann­syn­lig­vis blir det en masse­spurt som de ikke kom­mer til å blan­de seg inn i, men de vil helst være i den grup­pen som får sam­me tid. Det er spur­ter­ne og deres lag som må gjø­re job­ben i dag. Det er selv­føl­ge­lig lov å øns­ke at Alex­an­der Kristoff skal lyk­kes en gang til.

Vi har­kom­met fram til 16. etap­pe, den førs­te etap­pen etter hvile­da­gen. Det blir en bru­tal start etter hvi­len, hvor det bærer rett inn i Pyre­ne­ene, med avslut­ning på et høy­ka­te­gori­fjell. Om sam­men­lagt­kan­di­da­te­ne kan sat­se på aktiv hvi­le på den etap­pen de skal syk­le i dag, så blir det ikke mye hvi­le etter hviledagen.

Etap­pen star­ter ved den flot­te, befes­te­de byen Car­cas­son­ne, før ryt­ter­ne set­ter kurs mot fjel­le­ne og ender i Bag­ne­res de Luchon.

TdF_2014_16

Con­ti­nue read­ing Les Vins du Tour de Fran­ce 2014 — 16. etap­pe: Car­cas­son­ne – Bag­ne­res de Luchon

Print Friendly, PDF & Email

Les Vins du Tour de France 2014 — 15. etappe: Tallard – Nimes

TdF_2014_00_15Så skul­le det ende­lig lyk­kes for Alex­an­der Kristoff, og han lyk­tes på den etap­pen som star­tet i den byen hvor Thor Hus­hovd tok sin førs­te TdF-etappe­sei­er i 2002. Med OL-bron­se, sei­er i Milan — San Remo og etappe­sei­er i TdF, sam­men med man­ge and­re gode resul­ta­ter, plas­se­rer Alex­an­der Kristoff seg blant de sto­re sykkelrytterne.

Ryt­ter­ne skal i dag gå løs på den førs­te Alpe­etap­pen, med mål­gang på en uten­for­ka­te­go­ri topp. Her kan Alex­an­der Kristoff og de and­re spur­ter­ne sat­se på å bru­ke minst mulig kref­ter. Dagens mel­lom­sprint kom­mer etter at ryt­ter­ne har vært over en første­ka­te­go­ri, så her hen­ger nep­pe spur­ter­ne med. Det blir en etap­pe hvor de som vil for­sø­ke å angri­pe Nibali må prø­ve seg.

Vi har kom­met til 15. etap­pe, hvor ryt­ter­ne skal ned fra fjel­let. Her blir det igjen sjan­ser for spur­te­re som fort­satt har saft igjen i bena.

TdF_2014_15 Con­ti­nue read­ing Les Vins du Tour de Fran­ce 2014 — 15. etap­pe: Tal­lard – Nimes

Print Friendly, PDF & Email

Les vins du Tour de France 2013: 8. etappe — inn mot Pyreneene

TdF_100_logo Så fikk Mark Caven­dish sin førs­te sei­er i årets Tour. Og Edvald Boa­sson Hagen ble nr 2, og slo blant and­re Peter Sagan i spur­ten. Alex­an­der Kristoff ble nr seks. Det er ikke dårlig!

Etap­pen de skal syk­le i dag er helt flat. Hvis ikke vin­den lager spe­si­el­le vans­ke­lige­he­ter vil det nok bli en ny masse­spurt. Jeg står der et eller annet sted når de går i mål!

Vi skal fram til 8. etap­pe, og her vil nok bil­det end­re seg. Den går fra Cast­res til Ax 3 Domai­nes. Det er ikke i Pyre­ne­ene årets tour skal avgjø­res. Det­te er den førs­te av bare to Pyre­nee-etap­per den­ne gan­gen. Men den har avslut­ning på top­pen, så klat­re­re vil nok tes­te for­men her. De som ble hengden­de etter på lag­tem­po kan prø­ve å ta igjen noe på den­ne etap­pen. Se også tourguide.no om den­ne etappen.

TdF_2013_08

Con­ti­nue read­ing Les vins du Tour de Fran­ce 2013: 8. etap­pe — inn mot Pyre­ne­ene

Print Friendly, PDF & Email

Les vins du Tour de France 2013: 7. etappe — Languedoc

TdF_100_logo Så ble det ikke noen gul trøye på Edvald Boa­sson Hagen i år — dess­ver­re. Det blir nok ingen fle­re mulig­he­ter før nes­te år. Dagens etap­pe går mye opp og ned. Kan­skje kan et brudd gå inn. Men et brudd med Edvald Boa­sson Hagen eller and­re som lig­ger godt an i sam­men­dra­get, får nep­pe lov til å gå. Aust­ra­lier­ne vil nok gjø­re alt de kan og litt til for å behol­de den gule trøy­en. Men kan­skje vi kan se Lars Petter Nord­haug i et brudd? Det er også mulig at det kan bli en sam­let spurt. Etap­pen er litt uforutsigbar.

Vi skal fram til 7. etap­pe, som star­ter der 6. etap­pe end­te, i alle fall i den sam­me byen. Men om det ikke skjer på sam­me sted i byen, så skjer det i alle fall i den sam­me byen: Mon­pel­li­er. Etap­pen går til en annen TdF-kjen­ning: Albi. Etap­pen har en del stig­nin­ger, men er nep­pe hard nok til at den vil føre til sto­re end­rin­ger i teten. Se også tourguide.no om den­ne etappen.

TdF_2013_07

Hvis du vil lese om vin til den etap­pen de syk­ler i dag, må du gå til 5. etap­pe. Vi har som nevnt kom­met til den syvende.

Lan­gue­doc-Rous­sil­lon er det områ­det i Frank­ri­ke, og der­med i ver­den, hvor det pro­du­se­res mest vin. Evig eies kun et dår­lig ryk­te, syn­ger Hen­ning Kvit­nes. Det lider Lan­gue­doc-Rous­sil­lon fort­satt under. En gang var områ­det stor­pro­du­sent av like­gyl­dig kon­sum­vin. Men det begyn­ner å bli len­ge siden. Nå pro­du­se­res det mye god og spen­nen­de viner i området.

Con­ti­nue read­ing Les vins du Tour de Fran­ce 2013: 7. etap­pe — Lan­gue­doc

Print Friendly, PDF & Email

Les vins du Tour de France 2013: 6. etappe — fra Provence til Languedoc

TdF_100_logoI dag vil mye end­re seg. Alle lag, unn­tatt Argos-Shi­mano, har minst én ryt­ter som lig­ger ett sekund etter sam­men­lagt­le­de­ren. Det betyr at den best plas­ser­te på det laget som vin­ner lag­tem­po, om det ikke blir Argos-Shi­mano, vil få den gule trøy­en. Den best plas­ser­te på Sky heter Edvald Boa­sson-Hagen, og Sky er ikke noe dår­lig lag­tempo­lag. Så kan­skje Johan Kag­ge­stad får rett i sin spå­dom.

Lag­tem­po er en kre­ven­de gren. Det er ikke nok å ha ryt­te­re som er gode indi­vi­du­elt, man skal ha trent på å kjø­re lag­tem­po sam­men som et lag. De sto­re lage­ne har nok en for­del her.

Vi skal fram til 6. etap­pe, som star­ter i uni­ver­si­tets­byen Aix-en-Pro­ven­ce og ender i uni­ver­si­tets­byen Montpel­li­er. Jeg kom­mer nok til å se mål­gan­gen i Montpel­li­er i år også. Se også tourguide.no om etappen.

Sist syk­lis­te­ne kom den­ne vei­en inn mot Montpel­li­er, i 2007, valg­te vi å se dem pas­se­re i Aimar­gues, for så å kjø­re hjem og se inn­spur­ten på TV. Skal man se hva som skjer, ser man det best på TV. Sær­lig mot mål går det så fort at man kna­pt rek­ker å regist­re­re hva som skjer. Men stem­nin­gen får man ikke på TV. Så kan man hel­ler se alle de and­re etap­pe­ne på TV.

Det er moro å stå langs etap­pen, men mor­som­mere å stå ved mål. Vi gjen­tar nok ikke eks­pe­ri­men­tet med å se dem under­veis når mål­gang er i nær­he­ten. Siden den gang har det dess­uten kom­met TV-apper som gjør det mulig å føl­ge med på TV, også om man står i mål­om­rå­det. Appen til France2/3, som sen­der Tour de Fran­ce, fun­ger­te stort sett greit da vi så ryt­ter­ne pas­se­re mot Pic Saint Loup i fjor — skjønt mobil­dek­nin­gen var ikke helt god ute i vin­mar­ke­ne med så man­ge men­nes­ker i områ­det. Men en norsk mobil­te­le­fon blir det kan­skje en vel­dig dyr for­nøy­el­se. Jeg har en tele­fon med fransk abon­ne­ment, og ble i alle fall ikke rui­nert av å føl­ge sendingen.

TdF_2013_06

Con­ti­nue read­ing Les vins du Tour de Fran­ce 2013: 6. etap­pe — fra Pro­ven­ce til Lan­gue­doc

Print Friendly, PDF & Email

Les vins du Tour de France 2012: 14. etappe Limoux — Foix

Sky is the limit. I går fes­tet Sky gre­pet. Cadel Evans prøv­de, men tap­te. Pier­re Rol­land viser at sei­e­ren til Alpes d’Huez i fjor ikke var et blaff. Fransk­men­ne­ne jub­ler. Det er tre frans­ke etappe­sei­ere til nå. Tho­mas Voeck­ler fikk en dag i klatre­trøy­en. Han beholdt den ikke len­ge. Men det er førs­te fransk­mann i klatre­trøye siden Richard Viren­que, om man skal tro fransk TV. Svens­ke Fred­rik Kes­sia­koff tok til­ba­ke klatre­trøy­en, og kjem­per blant annet med dans­ken Chris Anker Søren­sen om den­ne. Når Thor Hus­hovd sli­ter i Polen og Edvald Boa­sson Hagen er låst i sin rol­le for å hjel­pe Brad­ley Wiggins i fjel­le­ne og Mark Caven­dish på fla­te­ne, er det moro å se svens­ker og dans­ker som hev­der seg helt i toppen.

Det er også moro å se at så man­ge unge ryt­te­re gjør det godt. Tejay van Gar­de­ren og Thi­baut Pinot, som lig­ger på de to førs­te plas­se­ne i kam­pen om ung­doms­trøy­en, har vist at de kan spi­se kirse­bær med de sto­re. Peter Sagan og Edvald Boa­sson Hagen er også unge. Pier­re Roland er fort­satt gans­ke ung. Det sam­me er Andy Schleck, som er ska­det og der­for ikke er med i år. Vi kom­mer til å se mye til dis­se i man­ge år fremover.

Ryt­ter­ne skal ut av alpe­ne. Vi er alle­re­de på vei inn i Pyre­ne­ene.  14. etap­pe går fra Limoux — Foix

Con­ti­nue read­ing Les vins du Tour de Fran­ce 2012: 14. etap­pe Limoux — Foix

Print Friendly, PDF & Email