Category Archives: Languedoc

Les vins du Tour de France 2011: Litt vin til hviledagen?

Thor Hus­hovd over­går alle for­vent­nin­ger. Måten han vant på i går var en rå makt­de­mon­stra­sjon. Først kom­me i brudd, så ryk­ke fra brud­det opp mot Col d’Au­bis­que, og så kjø­re inne Jéré­my Roys ledel­se og kom­me ale­ne til mål. Thor Hus­hovd vin­ner en etap­pe i Tour de Fran­ce over et høy­ka­te­gori­fjell, hvem had­de trodd at noe slikt skul­le skje?

Vi fulg­te etap­pen på fransk TV. Thor Hus­hovd er van­lig­vis en popu­lær man i Frank­ri­ke. Il par­le bien fran­cai­se, er noe som gjen­tas ofte når de snak­ker om Thor Hus­hovd. Men i går var han nok ikke like popu­lær som han plei­er å være. De frans­ke kom­men­ta­to­re­ne var ikke like entu­si­as­tis­ke over at Thor Hus­hovd tok inn­på som jeg reg­ner med at Chris­ti­an Paasche og Johan Kag­ge­stad var. De frans­ke kom­men­ta­to­re­ne had­de ikke noen tro på at David Mon­cou­ti­er skul­le hol­de unna, for han er i føl­ge dem ingen god decend­eur — skjønt han fikk en lek­sjon i utfor­kjø­ring i dag. Men de had­de tro­en på at Jéré­my Roy skul­le kla­re å hol­de unna, for han er i føl­ge fransk TV en god decend­eur, om enn ikke i klas­se med Thor Hus­hovd. (112 km/t skal ha vært Thor Hus­hovds topp­fart i utfor­kjø­rin­ge­ne!) De snak­ket om når det sist had­de skjedd at det var en fransk ryt­ter i gult, i pol­ka­dot og i hvit trøye, og med frans­ke etappe­sei­er vil­le det bli en per­fekt dag. Men den ble ikke som de frans­ke TV-kom­men­ta­to­re­ne håpet — noe vi selv­føl­ge­lig jub­ler for.

Jeg vil tro det har vært smart av Thor Hus­hovd å vise gjen­nom sin syk­ling at han ikke sloss for den grøn­ne trøy­en. Det er ikke sik­kert gårs­da­gens brudd had­de fått gå om han had­de blitt sett på som en far­lig utford­rer i den kon­kur­ran­sen.

I dag kan Thor Hus­hovd igjen set­te seg til ret­te i “bus­sen”. Selv om han klat­rer mye bed­re enn før, så vil han ikke hen­ge med på en etap­pe som avslut­tes på top­pen av et høy­ka­te­gori­fjell. Nå får vi en repri­se fra 2004, hvor Tho­mas Voeck­ler skal for­sva­re den gule trøy­en opp til Plateau de Beil­le. Vi får se om han kla­rer det den­ne gan­gen også. Han har over­gått seg selv så man­ge gan­ger at jeg vil ikke avskri­ve noe.

Om Thor Hus­hovd og Edvald Boa­sson Hagen skul­le vel­ge å “kjø­re buss” til Paris, så har de like­vel over­gått alle for­vent­nin­ger. Ser vi litt frem­over luk­ter søn­da­gens etap­pe inn til Montpel­li­er Mark Caven­dish. Men de to etap­pe­ne som kom­mer etter hvile­da­gen, før ryt­ter­ne skal gå løs på de avgjø­ren­de alpe­etap­pe­ne, de bør kun­ne pas­se både Thor Hus­hovd og Edvalg Boa­sson Hagen godt. Så det kan hen­de de gir oss mer moro.

<etter­re­di­ge­ring>: En litt sur­ma­get kom­men­tar på Twit­ter fra Erling Fos­sen etter Thor Hus­hovds sei­er i går har irri­tert meg. Jeg må få det ut. Han skrev:

Hus­hovd er en strå­len­de fin fyr, men han vant i dag for­di alle sam­men­lagt­ka­no­ne­ne for­be­red­te seg på en hælve­tes­etap­pe i mor­gen”

Hvis brød­re­ne Schleck, Alber­to Con­ta­dor, Cadel Evans og Ivan Bas­so had­de kjørt for fullt opp til Col d’Au­bis­que, da kun­ne de sik­kert ha fått et for­sprang som Thor Hus­hovd ikke vil­le ha kjørt inn. Men kjø­rer de slik på hver etap­pe, da står de ikke på podi­et når ryt­ter­ne kom­mer til Paris. Noe av det som er så fasci­ne­ren­de med et ritt som Tour de Fran­ce er at det er så man­ge kon­kur­ran­ser i kon­kur­ran­sen, og ingen kan vin­ne dem alle. De som går for sam­men­lagt­sei­er må ten­ke lang­sik­tig, og kan ikke sat­se på å vin­ne hver dag. Noen kan gå for å vin­ne den grøn­ne trøy­en, og vi bør vel også min­ne om at det­te er en poeng­trøye, ikke en spurt­trøye. Man får poeng for plas­se­rin­ger i mål og på mel­lom­sprint. Men poen­ge­ne er for­delt slik at spur­ter­ne har en for­del (i mot­set­ning til i Giro d’I­ta­lia, som gjør at de fles­te spur­ter­ne rei­ser hjem når de ikke har fle­re etap­per de kan kjem­pe om).  At Phi­lip­pe Gil­bert er Mark Caven­dish’ har­des­te kon­kur­rent til den­ne i øye­blik­ket, viser tyde­lig at det hand­ler om mer enn å kun­ne spur­te på de sis­te hund­re meter­ne. And­re kjem­per om å bli den bes­te klat­re­ren. Og alle kjem­per om etappe­sei­er, også sam­men­lagt­fa­vo­rit­te­ne. Men ikke alle kan kjem­pe om etappe­sei­er hver gang. I går kun­ne sam­men­lagt­kan­di­da­te­ne ta det litt rolig, og la ryt­te­re som ikke er noen trus­sel mot dem utkjem­pe sitt slag om etappe­sei­e­ren. Også de tren­ger noen litt roli­ge­re dager. Som Cadel Evans sier det i sin kom­men­tar etter gårs­da­gens etap­pe:

For us GC guys behind, it was a rela­tive­ly qui­et day of stay­ing out of trouble and out of the wind. (…) After yester­day’s long and hard batt­le, and tomorrow’s shor­ter but pos­sibly even more moun­tain­ous sta­ge, we are happy to have some stress relief. ”

I dag kan sprin­ter­ne set­te seg i “bus­sen” etter even­tu­elt å ha hjul­pet sitt lag på begyn­nel­sen av etap­pen, og lade opp til de skal gjø­re opp sin kamp i mor­gen. Da kan de som må gi alt i dag hol­de seg i bak­grun­nen og la and­re gjø­re jobben.</etterredigering>

Vi har kom­met til den and­re hvile­da­gen. Egent­lig skul­le jeg tatt pau­se i dag. Ved den førs­te hvile­da­gen var det skjedd så mye. Jeg var godt i gang med å skri­ve en inn­le­den­de kom­men­tar om etap­pen dagen før (egent­lig dagens etap­pe da det ble skre­vet), da det gikk opp for meg at det var hvile­dag. Thor Hus­hovds fan­tas­tis­ke syk­ling kun­ne i seg selv vært nok til at jeg hel­ler ikke den­ne gan­gen vil­le holdt hvile­da­gen hel­lig. Men nå var det fak­tisk all vinen jeg ikke kun­ne forbi­gå i still­het, og det mes­te var klart før Thor Hus­hovd ga alle syk­kel­in­ter­es­ser­te nord­menn en fest­dag. Når han syk­let som han gjor­de var det vel­dig fint at jeg uan­sett had­de plan­lagt å drop­pe hvile­da­gen. Det skal ikke bli en vane.

Hvile­da­gen til­brin­ges i mitt hjem­me­om­rå­de når det gjel­der Fransk vin, i over­gan­gen mel­lom Lan­gue­doc-Rous­sil­lon og Rhô­ne. Man tren­ger ikke syk­le for å nyte litt vin. Så jeg hop­per over den­ne hvile­da­gen. Det er ikke langt fra søn­da­gens mål­by Montpel­li­er til tirs­da­gens start­by Saint-Paul-Trois-Châteaux. Det er 133 km langs motor­vei, om man skal tro Goog­le. De påstår at turen tar 1 t 45 min i bil. Men det går nok for­te­re hvis det ikke er for mye tra­fikk. Farts­gren­sen på motor­vei er 130 km/t, så det bør ikke ta så vel­dig mye mer enn en time. Men har man hele dagen er det ingen grunn til å kjø­re kje­de­lig motor­vei.

Con­ti­nue read­ing Les vins du Tour de Fran­ce 2011: Litt vin til hvile­da­gen?

Print Friendly, PDF & Email

Les vins du Tour de France 2011: 15. etappe: Languedoc — årets vinetappe!

Jeg er impo­nert av Tho­mas Voeck­lers evne til å fin­ne skjul­te kref­ter når det gjel­der som mest. Jeg had­de ingen tro på at han skul­le kla­re å for­sva­re den gule trøy­en i går. Og man skal ikke glem­me Pier­re Rol­land som fulg­te Tho­mas Voeck­ler til mål — det er ikke noe mind­re impo­ne­ren­de. Dagens etap­pe er ikke like hard, med en høy­ka­te­go­ri, Med 42 km fra top­pen til mål blir det vel mør­ning, men ikke avgjø­ren­de rykk opp til Col d’Au­bis­que. Så jeg tror Tho­mas Voeck­ler behol­der den gule trøy­en i dag og behol­der den i mor­gen også, og da kan vi få en repri­se fra 2004 når de i mor­gen skal syk­le til Plateau de Beil­le og Tho­mas Voeck­ler kan­skje igjen skal for­sva­re den gule trøy­en fra et til­syne­la­ten­de håp­løst utgangs­punkt.

Jens Voigt gjor­de som van­lig en impo­ne­ren­de inn­sats. Jeg vil tro at ethvert lag gjer­ne skul­le hatt en slik arbeids­hest.

Det­te var etap­pen da Alber­to Con­ta­dor måt­te vise styr­ke. I ste­det vis­te han svak­het ved ikke å føl­ge brød­re­ne Schleck, Cadel Evans, Ivan Bas­so og Dani­el Cunego da de ryk­ket. Det blir nok ikke Alber­to Conat­dor som vin­ner årets Tour de Fran­ce.

Som alle­re­de anty­det, så tror jeg dagens etap­pe blir en mel­lom­e­tap­pe hvor man kjø­rer for å mør­ne hver­and­re før mor­gen­da­gen, men uten at noen for­sø­ker seg på avgjø­ren­de rykk. Phi­lip­pe Gil­bert har åpen­bart ikke gitt opp den grøn­ne trøy­en. Han kan få mulig­he­ter til å ta inn­på Mark Caven­dish i mor­gen.

Vi har gjort oss fer­dig med fjell i den­ne omgang. 15. etap­pe går fra Limoux til Montpel­li­er. I går var det vans­ke­lig å fin­ne noe vin å skri­ve om. I dag druk­ner vi i vin, og pro­ble­met er hva vi skal vel­ge — eller all den gode vinen som vi må vel­ge bort. Tid­li­ge­re har vi måt­tet ta til dels gans­ke lan­ge avstik­ke­re og omvei­er. Nå kan vi stort sett  hol­de oss til vin­går­der de mer eller mind­re syk­ler gjen­nom, og like­vel må man­ge ute­la­tes. Vi skal gjen­nom det områ­de i ver­den hvor det pro­du­se­res mest vin: Lan­gue­doc-Rous­sil­lon. På Tour de Fran­ce nett­si­der beskri­ves etap­pen slik:

Limoux will wel­come the Tour for the first time and from the­re on, the pelo­ton will hard­ly ever lea­ve the viney­ards until it reaches Montpel­li­er.”

Etter at vi kjøp­te en lei­lig­het i regio­nen i 2005 har jeg hatt en sær­lig inter­es­se for viner her­fra. Det­te, sam­men med Rhô­ne, er mitt vin­mes­si­ge hjem­me­om­rå­de. Det er her jeg vil se Tour de Fran­ce, og jeg kom­mer til å stå ved mål­om­rå­det når ryt­ter­ne kom­mer til Montpel­li­er.

Lan­gue­doc har len­ge vært kjent som områ­det for pro­duk­sjon av bil­lig kon­sum­vin. Til 11. etap­pe var vi inn­om at vin­pro­du­sen­te­ne i Gail­lac prio­ri­ter­te bil­lig kon­sum­vin til gruve­are­bei­der­ne frem­for å sat­se på kva­li­tet. I Lan­gue­doc har man noe av den sam­me his­to­ri­en. Men her var det jern­bane­ut­byg­gin­gen som gjor­de det mulig å sel­ge over stør­re avstand, sær­lig til gruve­om­rå­de­ne i nord. De som har blitt rike er gjer­ne gla­de i det som har gjort dem rike, og liker å pyn­te med det de er glad i. I Montpel­li­er er en av hus­fa­sta­de­ne mot Place de la Come­die deko­rert med vin­ran­ke, vin­pres­se og loko­mo­tiv — det som had­de gitt eie­ren hans rik­dom.

Con­ti­nue read­ing Les vins du Tour de Fran­ce 2011: 15. etap­pe: Lan­gue­doc — årets vin­e­tap­pe!

Print Friendly, PDF & Email

Tour de France 2011 — nå kan jeg begynne på vinlisten

I går ble start- og mål­by­ene for Tour de Fran­ce 2011 offent­lig­gjort. Der­med kan jeg begyn­ne å for­be­re­de “Les vins du Tour de Fran­ce 2011”, etter omtrent sam­me møns­ter som “Les vins du Tour de Fran­ce 2010”. Men det er bare start- og mål­by­ene som offent­lig­gjø­res nå, sam­men med et gans­ke så upre­sist kart over etap­pe­ne. Detal­je­ne om etap­pe­ne får vi ikke før i juni 2011.

Nes­te års TdF ser ut til å ha en meget inter­es­sant tra­sé. I Pyre­ne­ene skal ryt­ter­ne igjen over Tour­malet på en etap­pe som ender på Luz-Ardi­den, hvor Dag Otto Lau­rit­zen vant sin TdF-etap­pe i 1987. Det er mål­gang på Gali­bi­er i Alpe­ne, og om jeg har for­stått det rett skal man over den­ne top­pen en gang til på etap­pen til Alpe‑d’Huez.

Con­ti­nue read­ing Tour de Fran­ce 2011 — nå kan jeg begyn­ne på vin­lis­ten

Print Friendly, PDF & Email

Les vins du Tour de France, 14. etappe: Revel > Ax‑3 Domaines. Med vind og musserende vin inn i Pyreneene

Nett­verks­pro­ble­mer har gjort at dagens blogg­inn­legg er for­sin­ket. Jeg hol­der Fran­ce Tele­com mis­tenkt for å ha solgt mer enn de har kapa­si­tet til å leve­re, og at det rak­ner når ferie­tra­fik­ken for alvor set­ter inn.

I går fikk syk­kel være syk­kel. Vi var på ope­ra i det gam­le, romers­ke tea­te­ret i Oran­ge og så Tos­ca. Det er et 2000 år gam­melt tea­ter, 9000 til­hø­re­re og ikke en høy­ta­ler (bort­sett fra til å gi beskje­der). Det er fan­tas­tisk akus­tikk. Den men­nes­ke­li­ge stem­me er magisk, i alle fall med så gode san­ge­re. Ingen høy­ta­ler kan for­mid­le det­te — og det er noe av magi­en i ope­ra. Livet er mer enn syk­kel. Og for så vidt gjel­der vin går den minst like godt sam­men med musikk som med syk­kel.

Con­ti­nue read­ing Les vins du Tour de Fran­ce, 14. etap­pe: Revel > Ax‑3 Domai­nes. Med vind og mus­se­ren­de vin inn i Pyre­ne­ene

Print Friendly, PDF & Email

Les vins du Tour de France, 13. etappe: Rodez > Revel. Ned fra Massif Central

Etap­pen i går, 14. juli, ble vel på man­ge måter som ven­tet. Det gikk et brudd som fikk gå inn. Man­ge fransk­menn vil­le mar­ke­re seg, men ingen fikk det helt til. Den størs­te over­ras­kel­sen var kan­skje at Ales­san­d­ro Petacchi spur­tet for poeng på mel­lom­sprin­ten og om poeng for 9. plas­sen. Det tyder på at han fak­tisk har seriø­se pla­ner om å full­fø­re den­ne gan­gen og kjem­pe om den grøn­ne trøy­en, ikke bare pluk­ke noen etappe­sei­re før han bry­ter.

I dag blir det nok en ny masse­spurt, og Thor Hus­hovd synes å mang­le det lil­le eks­tra som man må ha for å vin­ne sli­ke spur­ter. Men vi skal hop­pe fram til lør­dag og 13. etap­pe som går fra Rodez til Revel og tar ryt­ter­ne ned fra Mas­sif Cen­tral.

Con­ti­nue read­ing Les vins du Tour de Fran­ce, 13. etap­pe: Rodez > Revel. Ned fra Mas­sif Cen­tral

Print Friendly, PDF & Email

Les vins du Tour de France, 12. etappe: Bourg-de-Péage > Mende. Vin og sjokolade

Når det­te pub­li­se­res er det 14. juli og Frank­ri­kes nasjo­nal­dag. Syk­lis­te­ne syk­ler fort­satt i Alpe­ne,  selv om de har­des­te Alpe-etap­pe­ne er unna­gjort. Jeg har vak­let litt i vin­val­get for den­ne dagen. Savoie eller champag­ne? Det er to hoved­ty­per av kom­pro­mis­ser: “Ver­ken-eller” og “både-og”. Stort sett liker jeg best typen “både-og”, og det er det jeg vil gå for i dag: Savoie og champag­ne.

Og jeg skal selv­føl­ge­lig se på fyr­ver­ke­riet i kveld. Jeg liker langt bed­re det pro­fe­sjo­nelt gjen­nom­før­te, offent­li­ge fyr­ver­ke­riet frem­for ful­le og gale nord­menn som sen­der opp sitt pus­le­te, men akk så risi­kab­le pri­vat­fyr­ver­ke­ri.

Gårs­da­gens etap­pe star­tet akku­rat slik jeg had­de håpet. Thor Hus­hovd stup­te ned bak­ke­ne og sik­ret seg 6 poeng i den førs­te mel­lom­sprin­ten, og tryg­get der­med gre­pet om den grøn­ne trøy­en. At han stup­te i bak­ken like etter lik­te jeg ikke fullt så godt, men det gikk visst bra. Så får vi se hvor­dan spur­ten blir på den 11. etap­pen tors­dag.

Con­ti­nue read­ing Les vins du Tour de Fran­ce, 12. etap­pe: Bourg-de-Péa­ge > Men­de. Vin og sjo­ko­la­de

Print Friendly, PDF & Email

Lourdes — grotten som ble en gullgruve

11. febru­ar 1858 for­tal­te den da 14 år gam­le bonde­jen­ta Ber­na­det­te Sou­bi­rous at hun had­de sett en dame i grot­ten Massa­beil­le, en drøy kilo­me­ter fra byen Lour­des. Ber­na­det­te had­de etter det­te en rek­ke sli­ke syner. Selv­føl­ge­lig var omver­den først sær­de­les skep­tisk, og skep­si­sen ble nep­pe mind­re av at hun var en fat­tig­jen­te med en alko­ho­li­sert far og som selv ikke frem­sto som spe­si­elt opp­vakt. Men hun unn­gikk å bli sper­ret inne på et sinnsyke­asyl — i dag had­de hun nok ikke unn­gått psy­kia­tri­en. Den katols­ke kir­ke aner­kjen­ten hen­nes syner i 1862.

Damen i Ber­na­det­tes syn had­de sagt at man skul­le drik­ke og vas­ke seg i van­net fra kil­den i grot­ten. I føl­ge legen­den skal også folk som har druk­ket av van­net i kil­den ha blitt fris­ke. Det­te såkal­te unde­ret i Lour­des er grunn­la­get for dagens pile­grims­in­du­stri i Lour­des.

Vi hav­net Lour­des for­di vi had­de krys­set Pyre­ne­ene fra Spa­nia og måt­te vel­ge et pas­sen­de sted å over­nat­te. I den grad det had­de preg av en pile­grims­tur for vårt ved­kom­men­de var nok kjen­te fjell fra Tour de Fran­ce vik­ti­ge­re mål enn Lour­des. Lour­des lå pas­sen­de til på vei­en mel­lom mel­lom Col d’Au­bis­que og Col du Tour­malet. Siden Lour­des var kjent for noe, mens de ste­de­ne som i prak­sis var alter­na­ti­ve­ne ikke var kjent for noe som helst og kna­pt fun­net ver­dig en biset­ning i guide­bø­ke­ne, valg­te vi Lour­des.

Con­ti­nue read­ing Lour­des — grot­ten som ble en gull­gru­ve

Print Friendly, PDF & Email

Andorra

Jeg har all­tid vært fasci­nert av de små lillep­ut­sta­te­ne som på en eller annen mer­ke­lig måte har over­levd inne­klemt mel­lom de sto­re. I Euro­pa har de sto­re sta­ter jevn­lig vært i krig med hver­and­re i hundre­vis av år og gren­se­ne har blitt flyt­tet man­ge gan­ger. Man skul­le tro at lillep­ut­sta­te­ne var blitt val­set ned uten at stor­mak­te­ne kna­pt mer­ket det. Men noen har alt­så over­levd. Andor­ra er en av dem.

Andor­ra lig­ger i Pyre­ne­ene og har kna­pt 84.000 inn­byg­ge­re. Det er mer enn det dob­belte av vår EØS-part­ner Lich­ten­stein (som har 35.000). I are­al er Andor­ra nes­ten tre gan­ger så stort. Så om vi i Nor­ge tar EØS-sam­ar­bei­det alvor­lig bør vi ikke smi­le alt for over­bæ­ren­de til et land som Andor­ra.

Pyre­ne­ene er en bratt bar­rie­re mel­lom Den ibe­ris­ke halv­øy og det kon­ti­nen­ta­le Euro­pa. Det er Afri­ka som pres­ser på og sky­ver Ibe­ria foran seg. Den afri­kans­ke og den euro­pe­is­ke kon­ti­nen­tal­pla­ten kol­li­de­rer, og i sår­sonen rei­ser Pyre­ne­ene seg. Det er en rela­tivt ung fjell­kje­de som fort­satt vokser. Det er akku­rat det sam­me som skjer litt len­ger øst, der Ita­lia pres­ses mot Euro­pa og Alpe­ne har dan­net seg i kol­li­sjons­so­nen.

Con­ti­nue read­ing Andor­ra

Print Friendly, PDF & Email

Maison Pic: Hotell og stjernerestaurant i Valence

Mai­son Pic lig­ger i byen Valen­ce i Rhô­ne­da­len. Det består av et hotell og to res­tau­ran­ter, hvor­av den ene, Le res­tau­rant Pic, har tre stjer­ner i Michelin-guid­en. Den and­re er en bis­tro, Le 7, som sik­kert også er utmer­ket. Vi valg­te nylig Mai­son Pic for å fei­re vår 30-års bryl­lups­dag. Vi bod­de på hotel­let og spis­te i tre­stjer­ners­res­tu­r­an­ten Pic.

Con­ti­nue read­ing Mai­son Pic: Hotell og stjer­ne­res­tau­rant i Valen­ce

Print Friendly, PDF & Email

Sykkelveier, merking og skilting

Når jeg skri­ver det­te befin­ner jeg meg langt fra Oslos begre­de­li­ge (man­gel på) syk­kel­vei­er. Jeg er i Syd-Frank­ri­ke, nær­me­re bestemt i La Gran­de Mot­te, like uten­for Montpel­li­er. I et for­søk på å løf­te min fransk opp på et nivå som gjør at jeg fak­tisk kan bru­ke språ­ket, går jeg to uker på inten­siv­kurs i fransk inne i Montpel­li­er (i til­legg til at jeg gjen­nom året går på kurs på Det frans­ke kul­tur­sen­ter i Oslo). Jeg har valgt å syk­le mens jeg går på kurs, hvil­ket gir meg 2x25km på syk­kel hver dag (eller mer, om jeg vel­ger en omvei hjem).

Selv om jeg også her kun­ne ha øns­ket meg fle­re syk­kel­vei­er (de er under utbyg­ging, akku­rat nå arbei­des det f.eks. med den­ne svært så tyde­lig mer­ke­de syk­kel­vei­en ved Car­non), så har jeg kun­net kon­sta­te­re at nes­ten uan­sett hvor jeg har tenkt meg, så er det en syk­kel­vei som tar meg dit. Det­te gjel­der både inne i byen og i områ­det rundt. Jeg har prøvd litt uli­ke ruter inne i Montpel­li­er for å fin­ne den bes­te syk­kel­ru­ten til språk­sko­len. Det har nes­ten all­tid vær en syk­kel­vei langs den ruten jeg har prøvd. Man gjør tyde­lig­vis det helt selv­føl­ge­li­ge: Syk­lis­ter er en like natur­lig del av tra­fik­ken som and­re tra­fi­kan­ter, og det er like selv­føl­ge­lig at det leg­ges til ret­te for syk­lis­ter som for bilis­ter og fot­gjen­ge­re. Syk­lis­ter er ikke pris­gitt “sær­li­ge sat­sin­ger”, som i prak­sis gjer­ne betyr at man hol­des uten­for van­lig tra­fikk­plan­leg­ging og vei­bud­sjet­ter.

Con­ti­nue read­ing Syk­kel­vei­er, mer­king og skil­ting

Print Friendly, PDF & Email