Category Archives: Languedoc

Påskelam

simg_0667

Skjær­tors­dag er dagen for påske­lam, enten man er her eller der. Vi kjøp­te det mins­te lam­me­lå­ret vi fant. 1,5 kg er fort­satt vel­dig mye for tre per­soner, selv om man trek­ker fra for at det er bein i kjøt­tet.

Når jeg til­be­re­der hele kjøtt­styk­ker som et lam­me­lår gjør jeg det gjer­ne slik: Jeg leg­ger kjøt­tet i en pas­se stor bak­ke i rust­fritt stål (IKEA har sli­ke i uli­ke stør­rel­ser). Etter å ha kryd­ret med salt og pep­per set­ter jeg kjøt­tet i ovnen på sterk var­me, gjer­ne opp mot 250 gra­der. Der står det til det har fått en pas­se fin stekeskor­pe. Da tar jeg det ut, til­set­ter even­tu­elt mer kryd­de­ri­er, leg­ger et par grov­hak­ke­de sja­lott­løk og and­re urter i bak­ken. Til lam vil det først og fremst si hvit­løk og ros­ma­rin, kan­skje også timi­an. Det­te dek­ker jeg med alu­mi­ni­ums­fo­lie, set­ter det inn igjen i ovnen og skrur ned tem­pe­ra­tu­ren. Da står kjøt­tet i ovnen mens tem­pe­ra­tu­ren rela­tivt lang­somt syn­ker ned til det jeg nå har satt ter­mo­sta­ten på.

Hvil­ken tem­pe­ra­tur jeg set­ter ovnen på går litt på øye­mål. Det kom­mer an på hvor stort kjøtt­styk­ket er og hvor lang tid det er til det skal ser­ve­res. Jeg liker at lam­me­kjøtt har en kjerne­tem­pe­ra­tur på 66 gra­der. Hvis det er vel­dig len­ge til kjøt­tet skal ser­ve­res, f.eks. hvis jeg set­ter det på om mor­ge­nen kan jeg set­te ovenen på 66 gra­der (eller kan­skje til å med kvel­den før, men da må det pak­kes tett i PLAST-folie og kan ikke stå i ovnen på mer 130 gra­der). Hvis ovnen har den tem­pe­ra­tu­ren man øns­ker som kjerne­tem­pe­ra­tur i kjøt­tet, da kan det godt stå vel­dig len­ge. I dag sat­te jeg ovnen ned til 100 gra­der før vi dro en tur ut. Da vi kom hjem 4–5 timer etter­på var kjøt­tet til­nær­met per­fekt. Steke­ter­mo­me­te­ret vis­te akku­rat 66 gra­der. (Det var nok litt flaks at jeg traff så godt den­ne gan­gen.) Da er kjøt­tet fort­satt rosa og saf­tig, og den lave steke­tem­pe­ra­tu­ren gjør at det er jevnt rosa hele vei­en.

simg_0665

Til lam ser­ve­rer jeg gjer­ne fløte­bak­te pote­ter. Flø­te tar til seg vel­dig mye smak. Så jeg plei­er å koke opp flø­ten med hvit­løk (to fedd den­ne gan­gen, hak­ket, ikke pres­set), salt og pep­per. Mens det­te små­ko­ker skrel­ler jeg og kut­ter pote­te­ne i tyn­ne ski­ver. (Jeg sav­ner en man­do­lin til det­te, men har fått god tre­ning i å kut­te tyn­ne ski­ver med kniv.) Da har flø­ten tatt til seg sma­ken av hvit­løk og kryd­der, og der­med blir sma­ken bed­re for­delt. Hvis man skul­le være rik­tig fin på det kun­ne man sik­kert ha silt flø­ten etter at den har tatt til seg sma­ken, men det gjør ikke jeg. Jeg lar potet­ski­ve­ne koke i kje­len ca 20 minut­ter. Det­te er etter et tips fra Eivind Hell­strøm. Er det godt nok for Baga­tel­le, da er det godt nok for meg også. Der­et­ter leg­ger jeg det i en ild­fast form. Noen gan­ger drys­ser jeg revet ost på (i dag gjor­de jeg det), and­re gan­ger ikke. Jeg set­ter ovnen på omlufts­gril­ling (varm­luft og grill sam­ti­dig), og lar det stå til det ser fer­dig ut, kan­skje ca 15–20 minut­ter.

Vårt stand­art­til­be­hør til kjøtt er gjer­ne gul­røt­ter, sopp og noe grønt. I dag ble det grøn­ne grønn aspar­ges. Men det kan også være f.eks. erter, brok­ko­li eller rosen­kål. (Rosen­kål blir vel­dig god om man brais­se­rer den, hvil­ket vil si ste­ker den i pan­ne på svak var­me — aller helst sam­men med litt fin­hak­ket bacon.)

Det var så mye væs­ke i bak­ken som kjøt­tet var stekt i at det var unød­ven­dig å lage noen annen saus. (En av for­de­le­ne med folie og lav tem­pe­ra­tur er at væs­ken ikke for­dam­per.) Sja­lott­løk, hvit­løk og ros­ma­rin had­de gitt en god smak til den­ne steke­sky­en.  Jeg sat­te til litt rødvin for å få litt mer syre, hel­te i en liten fløteskvett, smak­te til med salt og pep­per og jev­net med mai­sen­na. Jeg kun­ne nok også ha drop­pet flø­ten, kokt den noe mer inn og jev­net med kaldt smør rett før ser­ve­ring. På en god res­tau­rant vil­le man anta­ge­lig ha gjort det på den måten.

Lam­me­kjøtt for­tje­ner en god rødvin. Jeg hen­tet fram en flas­ke Domai­ne de  l’Hor­tus Gran­de Cuvée 2002 fra områ­det Pic Saint Loup.  Domai­ne de l’Hor­tus er en av regio­nens bes­te pro­du­sen­ter av rødvin, og Gran­de Cuvée er deres bes­te vin. At den er pro­du­sert noen få mil her­fra på et sted jeg har besøkt, gjør ikke opp­le­vel­sen dår­li­ge­re. Etter lokal stan­dard er det­te en vel­dig dyr vin. Den kos­tet litt over 20€ pr flas­ke da jeg kjøp­te den for et par år siden. Her lig­ger vinen van­lig­vis i pris­klas­sen 3–5€, og man får aner­kjen­nen­de nikk fra vin­hand­le­ren om man spør dem om råd og anty­der at man vil ha viner til ca 10€ pr flas­ke. Sam­men­lig­net med hva man får for 20€ fra dis­trik­ter med mer snob­be­te navn og eti­ket­ter er det vir­ke­lig et røver­kjøp. Man kan for tiden få Domai­ne de l’Hor­tus Gran­de Cuvée 2006Vin­mono­po­let (bestil­lings­ut­valg) for 209,- kr. Jeg har ikke smakt den årgan­gen (jeg har 2002, 2004 og 2005, men ikke 2006), men jeg er gans­ke sik­ker på at det­te er et godt kjøp.

Et lite til­legg her:

Etter at Siril men­te at lam var mat for påske­af­ten, ikke skjær­tors­dag, måt­te jeg fors­ke litt i tra­di­sjo­ner meg påske­lam. Helt enkelt var det ikke å fin­ne infor­ma­sjon om det­te. I alle fall ga søk på Inter­nett først og fremst treff på opp­skrif­ter om hvor­dan man kan til­be­re­de påske­lam, men hel­ler lite om selve tra­di­sjo­nen.  Men på http://www.biblen.info/Korsfaestelse.htm fant jeg gans­ke mye. Det synes ikke å være noe helt enty­dig svar, men jeg mener at det­te bekref­ter at påske­lam­met spi­ses til min­ne om den sis­te natt­verd, alt­så det sis­te mål­ti­det Jesus spis­te sam­men med sine disip­ler skjær­tors­dag.

En paren­tes er at jeg all­tid blir for­und­ret over at folk som selv erklæ­rer seg som ate­is­ter leg­ger så mye ener­gi i sine bibel­stu­di­er som han som står bak siden http://www.biblen.info/Korsfaestelse.htm og http://www.biblen.info, som har tit­te­len Bibe­len for ate­is­ter. Enkel­te er sær­de­les ster­ke i sin tro på det de ikke tror på.

Print Friendly, PDF & Email

Nettsidene lastes raskere

I det sis­te har det vært pro­ble­mer med at mine nett­si­der (ikke blog­gen) har blitt las­tet ned tregt, eller bare halv­veis. Det har skyld­tes en kom­bi­na­sjon av stor tra­fikk og res­surs­kre­ven­de sider. Det sis­te har nok vært hoved­grun­nen.

Jeg har ryd­det opp i noen over­flø­di­ge css-filer, og i alle fall så langt jeg har tes­tet synes det nå som side­ne las­tes ras­ke­re og ikke minst full­sten­dig.

Print Friendly, PDF & Email

Ryanair driter seg ut

Ryanair vur­de­rer å inn­føre gebyr på toa­lett­be­søk. For et kna­pt år siden ble det­te lan­sert som, eller i alle fall opp­fat­tet som en april­spøk, siden en presse­mel­ding om det­te ble sendt ut 1. april. Men nå er det visst alvor. Kan­skje var april­spø­ken egent­lig en prøve­fis.

Ryanair er rute­buss med vin­ger. Man får det man beta­ler for. Like­vel er det gren­ser for hva de kan fin­ne på for å kre­ve all ver­dens eks­tra­be­ta­ling av sine kun­der, etter først å mar­keds­føre seg som lav­pris­sel­skap. Her er noen av Ryanairs kost­nads­fel­ler:

Man må beta­le gebyr om man ikke bestil­ler bil­lett via Inter­nett.  De har gått til krig mot reise­by­rå­er og kan­sel­le­rer (etter min mening helt urett­mes­sig) bil­let­ter som ikke er bestilt direk­te fra Ryanair. Gotog­ate er en av de som har blitt ram­met. Jeg tror ikke på Ryanairs begrun­nel­se. De vil nok gjø­re det vans­ke­li­ge­re for folk å sam­men­lig­ne deres reel­le pri­ser med and­re.

Hvis man vil ha med inn­sjek­ket baga­sje må det være bestilt på for­hånd. De tar seg grovt betalt om man ikke har bestilt plass til kof­fer­ten — da kof­fer­ten fort kom­me til å kos­te mer enn selve bil­let­ten. Og Ryanair til­la­ter bare 15 kg, mens det van­li­ge er 20 kg inn­sjek­ket baga­sje eller mer. Ryanair til­la­ter ikke at to per­soner som rei­ser sam­men vei­er inn baga­sjen sam­men. Hvis en har 7 kg og den and­re 20, er det bare å beta­le for fem kilo over­vekt. Og Ryanair vet å ta seg godt betalt av de som har med for mye.

De har inn­ført inn­sjek­kings­ge­by­rer, og vil når avvik­le all manu­ell inn­sjek­king.

Nylig skjer­pet de inn reg­le­ne for hånd­ba­ga­sje, og måten det er gjort på viser at det­te er noe de gjø­re for å kun­ne kre­ve eks­tra pen­ger av pas­sa­sje­rer som tror Ryanair har sam­me prak­sis som and­re sel­ska­per. Først vil­le de ha folk til å rei­se med bare hånd­ba­ga­sje, og påsto at deres hånd­ba­ga­sje­reg­ler var gene­rø­se. så vil de “bøt­leg­ge” folk som føl­ger opp­ford­rin­gen. 30 Euro kos­ter det med en pose for mye. Og for å vir­ke­lig å under­stre­ke at det­te er noe man gjør for å tyne pen­ger av folk og ikke for å begren­se baga­sjen, sier de at

de som nek­ter å beta­le eller leg­ger igjen baga­sjen, vil bli nek­tet å fly med Ryanair.”

Ryanair har fått For­bru­ker­om­bu­det på nak­ken for ville­den­de pris­an­gi­vel­ser og har  blitt pålagt å slut­te med sine påstan­der om at de er bil­ligst — så len­ge de ikke er i stand til å doku­men­te­re at det­te fak­tisk er til­fel­let. Omsi­der har Ryanair bestemt seg for å ret­te seg etter påleg­get. Men pr i dag står fort­satt den­ne “garan­ti­en” på Ryanairs nett­si­der.

Fra før vet vi at Ryanir kon­se­kvent dri­ver ville­den­de mar­keds­fø­ring når det gjel­der angi­vel­se av ste­der de flyr til. De kal­ler f.eks. San­de­fjord Luft­havn Torp for Oslo (Torp), for å lure folk til å tro at de kom­mer til Oslo. Akku­rat som de kal­ler Hahn for Frank­furt Hahn, Giro­na for Bar­ce­lo­na, osv.  (Vi har hatt besø­ken­de som trod­de de had­de fun­net et rime­lig fly til Oslo, og først da de satt på fly­bus­sen opp­da­get at de var langt fra Oslo og ikke had­de noen mulig­het til å rek­ke sin avta­le.)

Jeg skal ikke si ald­ri mer Ryanair. Når Ryanair er det enes­te sel­ska­pet som har direkte­rute mel­lom Nor­ge og “min” del av Frank­ri­ke (dog bare som­mer­rute) er det et prak­tisk og som regel bil­lig alter­na­tiv (jeg har reist en del gan­ger San­de­fjord — Mar­seil­le med Ryanair). Jeg bru­ker Ryanair bare i man­gel av alter­na­ti­ver. Min kun­de­lo­ja­li­tet har vært liten, og med deres sis­te frem­støt går den rett i dass.

Men det er nå en gang slik at man kan ta betalt for å gå inn på et toa­lett. Man kan ikke hol­de folk inne­låst til de har betalt for å kom­me ut. Alle toa­let­ter med myntpå­kast fun­ge­rer slik at man kan gå inn uten å beta­le hvis bare ikke døra smek­kes igjen mel­lom hver besø­ken­de. Og siden det som regel er kø foran fly­toa­let­ter vil vel ikke døra bli smek­ket igjen så vel­dig ofte.

Man får det man beta­ler for. Når et sel­skap gjør sitt ytters­te for å pro­fi­le­re seg som et dritt­sel­skap bør man vel ikke bli så over­ras­ket over at de tar gebyr for drit­ten også.

Print Friendly, PDF & Email

Montpellier har blitt en tre-stjerners by

Når man snak­ker om stjer­ner i Michelin guid­en ten­ker nok de fles­te på res­tau­ran­ter — i den grad de i det hele tatt for­bin­der noe med det­te. Men Michelin har den sam­me stjerne­him­me­len i den grøn­ne seri­en (ste­der å besø­ke, sever­dig­he­ter, osv). Ska­la­en er den sam­me: Tre stjer­ne betyr at ste­det er verdt en rei­se, to stjer­ner at det er verdt en omvei og en stjer­ne at det er et meget inter­es­sant sted.

Montpel­li­er var inn­til sis­te utga­ve en to-stjer­ners by, i føl­ge Michelin. Men i sis­te utga­ve er byen opp­gra­dert til tre stjer­ner. Det er først og fremst utbyg­gin­gen av nye trikke­lin­jer, Musée Fabre og et nytt akva­ri­um som har gitt byen det­te løf­tet. De loka­le myn­dig­he­te­ne ven­ter selv­føl­ge­lig at det­te skal øke turist­tra­fik­ken til byen. Og siden Montpel­li­er er “min” by i Frank­ri­ke set­ter også jeg pris på den nye stjer­nen.

Hvis du leser fransk kan du fin­ne mer hos La Gazet­te de Montpel­li­er.

Print Friendly, PDF & Email

Over bekken etter vær?

Nord­menn els­ker vær. Det skyl­des sik­kert at vi har så mye vær, det varie­rer og det har vært vik­tig. Når jeg har skul­let ori­en­te­re meg om været i Lan­gue­doc har jeg inn­til nylig benyt­tet den frans­ke vær­mel­dings­tje­nes­ten Meteo Fran­ce. På regio­nalt nivå til­byr de vær­mel­ding for de nes­te fire dage­ne — mor­gen, etter­mid­dag og kveld. Det sam­me kan man på for depar­te­ment og lokalt. Side­ne er ful­le av rekla­me.

NRK og Mete­ro­lo­gisk insti­tutt har gått sam­men om vær­tje­nes­ten www.yr.no. Det­te er en langt bed­re tje­nes­te enn den som er til­gjen­ge­lig fra Meteo Fran­ce, også når det  gjel­der Lan­gue­doc-Rous­sil­lon.  På www.yr.no får vi en ani­ma­sjon for de nes­te to døg­ne­ne og var­sel time for time i den­ne peri­oden. Vi får lang­tids­var­sel for de nes­te ni døg­ne­ne, var­sel for nes­te helg m.m. Og det er reklame­fritt.

På alle stedsi­de­ne i Lan­gue­doc-Rous­sil­lon sek­sjo­nen på mitt nett­sted har jeg lagt inn len­ker til lokal vær­mel­ding frar www.yr.no.

Tje­nes­ten www.yr.no bry­ter med det som til nå har vært tra­di­sjo­nen med å ta beta­ling for sli­ke data eller over­les­se vær­si­de­ne med rekla­me. Her kan du lese mer om begrun­nel­sen for å gå den­ne vei­en og  om reak­sjo­ner fra bl.a. nett­opp Meteo Fran­ce. Meteoro­lo­gisk insti­tutt viser her vei både for and­re euro­pe­is­ke vær­tje­nes­ter og for and­re nors­ke insti­tu­sjo­ner som f.eks. Stat­kart.

Ingen er best på alt. På nasjo­nalt og regio­nalt nivå har www.yr.no bare vær­mel­din­ger for utvalg­te ste­der. De viser desver­re ikke noe over­sikts­kart med vær på fle­re ste­der. Vil du ha en rask over­sikt over været i Lan­gue­doc-Rous­sil­lon (eller and­re regio­ner i Frank­ri­ke) gir den frans­ke tje­nes­ten en bed­re over­sikt. Her fin­ner du også egne over­sik­ter over kyst­so­ner, f.eks. hele Mid­del­havs­kys­ten. Her kan du også se sjø­tem­pe­ra­tu­re­ne. Meteo Fran­ce har også en Goog­le-Maps basert tje­nes­te med vær­vars­ler for hoved­vei­ene. Vil du ha bil­de fra vær­ra­dar må du også bru­ke den frans­ke tje­nes­ten. Den dek­ker (bare) Frank­ri­ke, mens www.yr.no bare viser vær­ra­dar for Nor­ge og Nor­den. Men vil du se satel­litt­bil­de er www.yr.no bed­re — også på Frank­ri­ke.

Print Friendly, PDF & Email

Vinterstemning i Languedoc

Janu­ar er ikke den måne­den man øns­ker å være i Lan­gue­doc. Tiden stop­per på en måte opp rundt midt­en av novem­ber og går over i en slags dvale hvor det van­lig­vis er ingen­ting mel­lom høst og vår. Rundt midt­en av febru­ar begyn­ner man å ane at vår­en igjen er i anmarsj. Vin­ter har man som regel ikke. (Det er en sann­het med modi­fi­ka­sjo­ner. Rei­ser man opp i fjel­le­ne er det ski­sent­re, og man kan godt opp­le­ve av vei­en er stengt pga snø. Men det skjer ikke i lav­lan­det ved kys­ten.)

Men i år har snø­en kom­met også der. Midi Libre har en lang bil­led­se­rie med vin­ter i Lague­doc-Rous­sil­lon. Områ­det kan være vak­kert når det er dek­ket med snø.

Print Friendly, PDF & Email

Verdens beste (?) vinatlas i ny utgave

Man skal all­tid være var­som med å utro­pe noe til “ver­dens bes­te”. Men Grand Atlas des vig­nob­les de Fran­ce er det bes­te vinat­las jeg til nå har sett. Og det har også fått pris for å være ver­dens bes­te. Det som skil­ler det­te fra and­re atlas, f.eks. Hugh John­sons også utmer­ke­de The World Atlas of Wine, er grun­dig­het og detal­je­rings­grad. Det har opp­lys­nin­ger om 18 regio­ner, 450 appel­la­tio­ner og 4.000 kom­mu­ner. Atla­set inne­hol­der 184 kart. Det gir detal­jer­te opp­lys­nin­ger om geo­lo­gi og jord­smonn, om mikro­kli­ma, osv.

Som tit­te­len sier, så dek­ker atla­set bare Frank­ri­ke. Nå er Frank­ri­ke fort­satt det vik­tigs­te og mest varier­te vin­lan­det, så det­te er kna­pt noen inn­ven­ding. Men for en del vil det nok være en ulem­pe at det bare fin­nes på fransk. Her bør engelsk­språk­li­ge og and­re for­lag kjen­ne sin besø­kel­ses­tid og gjø­re det­te til­gjen­ge­lig også for de som ikke leser fransk.

Vi får håpe at det også inspi­re­rer noen til å lage til­sva­ren­de atlas for and­re vik­ti­ge vin­land.

Jeg kjøp­te atla­set for en tid til­ba­ke og lot det stå i min lei­lig­het i Frank­ri­ke. Men jeg lik­te det så godt at det­te vil­le jeg ha hjem­me i Oslo også. Da jeg vil­le kjø­pe ett til var det imid­ler­tid, til min sto­re erg­rel­se, utsolgt. Der­for var det gle­de­lig å opp­da­ge at det kom i en ny utga­ve i sep­tem­ber 2008.

Så langt synes det ikke å være i salg uten­for Frank­ri­ke. Men det kan bestil­les fra Amazon.fr.

Fle­re vin­bø­ker.

Print Friendly, PDF & Email