Category Archives: Frankrike

Les vins du Tour de France 2020. 12. etappe: Chauvigny > Sarran Corrèze

Så ble det klabb og babb i spur­ten. Jeg har ikke gått gjen­nom opp­tak av det som skjed­de i spur­ten. Men jeg har mer­ket meg at både Sam Ben­nett og Thor Hus­hovd men­te at reak­sjo­nen mot Peter Sagan var for streng. Sam Ban­nett sa at han vil­le ha gjort akku­rat det sam­me i den situa­sjo­nen. Peter Sagan tap­te 43 poeng på det­te, både de 30 han vil­le ha fått for andre­plas­sen, og de 13 han fikk på mel­lom­sprin­ten. Jeg tror ikke noen liker å vin­ne på den måten, og hvis slutt­re­sul­ta­tet blir at Sam Ben­nett vin­ner den grøn­ne trøy­en med en mind­re mar­gin enn 43 poeng, vil den trøy­en ha noen flek­ker. Men som en nå avdød kol­le­ga sa til en annen av mine kol­le­ger, da hun holdt på avslut­te sin dok­tor­av­hand­ling og det som all­tid gjen­sto litt som man kun­ne pus­se litt på: Det er bed­re å kom­me på ball i flek­ke­te kjo­le enn ikke å kom­me på ball i det hele tatt.

Nå skal ryt­ter­ne gjen­nom en kupert etap­pe på 218 km. Den har ikke de sto­re klatre­ut­ford­rin­ge­ne, men nok til at en del av spur­ter­ne vil bli hek­tet av. Noen av dem, f.eks. Alex­an­der Kristoff, vil måt­te være hjelpe­ryt­te­re, mens spur­ter­ne i lag som ikke har noen sam­men­lagt­kan­di­da­ter kan ta det rolig og spa­re kref­ter. Etap­pen sti­ger dess­uten jevnt de sis­te 5 km, så det­te er ikke noe for de typis­ke spur­ter­ne. En kupert etap­pe den and­re uken i Tour de Fran­ce, det er etap­pe hvor et brudd med “ufar­li­ge” ryt­te­re godt kan gå inn. 

Dagens etap­pe går gjen­nom områ­det Limou­sin, som for det mes­te er et skogsom­rå­de og ikke et vin­om­rå­de. Limou­sin var tid­li­ge­re en egen admi­ni­stra­tiv region som besto av depar­te­men­te­ne Cor­rè­ze, Creu­se og Hau­te-Vien­ne. Den ble i 2014 slått sam­men med Aqui­tai­ne og Poi­tou-Cha­ren­tes til den nye regio­e­nen Nou­vel­le-Aqui­tai­ne — ikke det mest fan­tasi­ful­le nav­net de kun­ne ha valgt på den nye regio­nen. Fra den sis­te etap­pen i Pyre­ne­ene til nå har vi holdt oss i Nou­vel­le Aqui­tai­ne. Innen­for den admi­ni­stra­ti­ve regio­nen fin­ner vi vin­om­rå­der som Jurançon, Bor­deaux, Cahors, Ber­ge­rac og fle­re and­re, samt Cog­nac og sto­re deler av pro­duk­sjons­om­rå­det for Armag­nac. Så om det er lite inter­es­sant drik­ke langs dagens etap­pe, er det i alle fall en region som kan by på mye god vin, bare ikke akku­rat her.

Con­ti­nue read­ing Les vins du Tour de Fran­ce 2020. 12. etap­pe: Chau­vig­ny > Sar­ran Cor­rè­ze

Print Friendly, PDF & Email

Les vins du Tour de France 2020. 11. etappe: Châtelaillon-Plage > Poitiers

Så ble det Sam Ben­nett som skul­le vin­ne spur­ten, og ta sin førs­te etappe­sei­er og den grøn­ne trøyen.

I dag er de nok en flat etap­pe, på 167 km. Avslut­nin­gen er flat, og vin­den vil nep­pe være like utford­ren­de her som på gårs­da­gens etap­pe. Det blir sann­syn­lig­vis en massespurt.

Dagens etap­pe går for en stor del i et slags vin­mes­sig ingen­manns­land mel­lom Bor­deaux og Loire. Etap­pen star­ter rik­tig­nok i områ­det for cog­nac, så hvis man vil kan man star­te dagen med noe sterkt kan man ta et glass cog­nac. Ryt­ter­ne for­la­ter imid­ler­tid cog­na­c­om­rå­det gans­ke tid­lig. For meg er cog­nac noe jeg even­tu­elt drik­ker om etter­mid­da­gen eller kvel­den (jeg drik­ker gene­relt vel­dig lite brenne­vin), ikke noe jeg star­ter dagen med. Så jeg kom­mer ikke til å star­te dagen med cognac.

Con­ti­nue read­ing Les vins du Tour de Fran­ce 2020. 11. etap­pe: Châte­lail­lon-Pla­ge > Poi­ti­ers

Print Friendly, PDF & Email

Les vins du Tour de France 2020. 10. etappe: Île d’Oléron Le Château-d’Oléron > Île de Ré Saint-Martin-de-Ré

I 2011 var det Nor­ge som “eide” Tour de Fran­ce, med to del­ta­ge­re, Thor Hus­hovd og Edvald Boa­sson Hagen, og fire etappe­sei­ere, hvor­av en dob­bels­ei­er. Det var da den frans­ke sports­avi­sen l’Equi­pe begyn­te å skri­ve om “Thor de Fran­ce”, skrev om dis­se vikin­ge­ne som vant så mye og stakk av med alle dame­ne, og de for­søk­te å reg­ne ut hvor man­ge sei­re Frank­ri­ke bur­de hatt hvis hver av de frans­ke del­ta­ker­ne had­de vun­net like mye som de nors­ke. Det mest kuriø­se inn­sla­get i l’Equi­pe det året, i alle fall om nors­ke syk­kel­ryt­te­re, var da de skrev at Thor Hus­hovd og Edvald Boa­sson Hagen ikke kun­ne snak­ke sam­men, for­di Edvald snak­ket lule­sa­misk. Hvor de had­de fått det fra, aner jeg ikke.

Apro­pos Edvald Boa­sson Hagen. I 2011 kjør­te han for Sky og Brad­ley Wiggins var kap­tein. Brad­ley Wiggins kræ­sjet på en tid­lig etap­pe, jeg tror det var en bro­steins­etap­pe, og brøt. Edvald fikk da mulig­he­ten til å kjø­re for egne sjan­ser. I år har Ntt Pro Cycling Team sat­set på Gia­como Nizzolo, og Edvalds rol­le har vært å være opp­trek­ker for ham. Nizzolo brøt på den 8. etap­pen, den førs­te i Pyre­ne­ene. Vi har sett fle­re gan­ger i syk­kel­spor­ten at den enes “død” er den and­res “brød”. Kan­skje får Edvald en fri­ere og mer frem­tre­den­de rol­le i laget, og vil kun­ne kjø­re for egne sjanser. 

I år er det tyde­lig­vis Slo­ve­nias tur. Om jeg har fått det med meg rik­tig, er det bare to del­ta­ge­re fra Slo­ve­nia i årets Tour: Pri­mož Rog­lic og Tadej Poga­car. Så langt har de fått med seg to etappe­sei­ere, hvor­av en dob­bel, og gul trøye. Og det er fort­satt 12 etap­per igjen og vi kan få se mer til dem, i alle fall om hele Touren blir gjennomført.

I dag er det førs­te etap­pe etter en hvile­dag, og det er all­tid inter­es­sant å se hvor­dan ryt­ter­ne har kom­met seg gjen­nom hvile­da­gen. Dagens etap­pe er flat, og går langs kys­ten. Noe vi kan si helt sik­kert er at Benoit Cosne­froy kom­mer til å behol­de klatre­trøy­en om han bare stil­ler til start og kom­mer seg til mål. På dagens etap­pe er det ikke én kate­go­ri­sert stig­ning, så den­ne dagen deles det ikke ut noen klatre­po­eng. Høyde­for­skjel­len mel­lom høy­es­te og laves­te punkt på dagens etap­pe er 14 meter. 

Men etap­pen går langs kys­ten, noe som ofte vil kun­ne bety vind. Vi har man­ge gan­ger sett at side­vind kan gi splitt i fel­tet, senest på 7. etap­pe. Her vil det være vik­tig for lage­ne å posi­sjo­ne­re seg for ikke å kom­me på feil side om det skul­le bli en splitt. Hvis ikke vin­den kom­mer til å bli for avgjø­ren­de, reg­ner jeg med at det blir en massespurt.

Vi er i et områ­de hvor det pro­du­se­res mye vin, men hvor lite av den sel­ges som vin. Det mes­te av vinen destil­le­res til områ­dets hoved­pro­dukt: Cog­nac. Cog­nac er et drue­brenne­vin, eller bran­dy. I like­het med champag­ne har cog­nac ofte blitt mis­brukt som en gene­risk beteg­nel­se på en type pro­dukt, i det­te til­fel­let bran­dy. Cog­nac er en type bran­dy pro­du­sert i Cog­nac, etter de reg­ler som gjel­der for pro­duk­sjon av cog­nac. Man­ge kan lage drue­brenne­vin, men cog­nac kan bare lages i Cog­nac, som er nær­me­re avgren­se­de deler av depar­te­men­te­ne Cha­ren­te og Cha­ren­te Mari­ti­me. På sam­me måte er det man­ge som lager mus­se­ren­de vin, men champag­ne kan bare lages i Champagne. 

Cog­nac gren­ser i sør mot Bor­deaux, eller i alle fall det vin­om­rå­det som er kjent som Bordeaux.

Hvis vi ser på kar­tet neden­for over de uli­ke pro­duk­sjons­om­rå­de­ne i Cog­nac, ser vi at vi har områ­de­ne Gran­de Champag­ne og Peti­te Champag­ne. Det­te har ikke noe med vinen champag­ne å gjø­re. Orde champag­ne kom­mer fra champs, som igjen er det sam­me som det latins­ke cam­pa­nia. Det betyr noe slikt som flatt, åpent landskap. 

Cog­nac lages for det mes­te av dru­en Ugni-Blanc, som lokalt er kjent som Saint-Emil­lion. Det er en drue som dyr­kes man­ge ste­der og er kjent under man­ge navn. I Ita­lia kal­les den Tre­b­bia­no. Den gir vin med høy syre, som gjør den egnet til pro­duk­sjon av bran­dy. Vinen som er basis for cog­nac anses for være nær­mest udrik­ke­lig i ude­stil­lert tilstand.

Cog­nac destil­le­res to gan­ger i pot stills, sto­re kobberdestilasjonsapparater. 

By <a href=”//commons.wikimedia.org/wiki/User:S%C3%A9mhur” title=“User:Sémhur”>Sémhur</a> — <span class=“int-own-work” lang=“en”>Own work</span>, CC BY-SA 4.0, Link

De uli­ke pro­duk­sjons­om­rå­de­ne har uli­ke karak­te­ris­ti­ka, som jeg ikke går gjen­nom nå. Gran­de Champag­ne reg­nes som det bes­te området.

Den cog­na­cen vi kjø­per er stort sett blend satt sam­men av de sto­re cog­nachu­se­ne. De er pro­du­sert med vin fra dru­er dyr­ket i uli­ke deler av Cog­nac, som alle har uli­ke egen­ska­per. De for­sø­ker å hol­de en kon­sis­tent smaks­pro­fil. En Henne­sy skal all­tid sma­ke som en Henne­sy, en Courvo­si­er all­tid som en Courvo­si­er, osv. 

Cog­nac må være lag­ret minst to år på eike­fat før den slip­pes ut på mar­ke­det. De van­lig bruk­te alders­be­teg­nel­se­ne er engels­ke, som skri­ver seg fra at Eng­land var det vik­tigs­te mar­ke­det for cognac.

  • V.S Very Spec­i­al, eller tre stjer­ner er den yngs­te cog­na­cen, som må være lag­ret i minst to år. Vi plei­er å ha en flas­ke “kjøk­kencog­nac” som er til bruk i maten. Da vel­ger vi gjer­ne en V.S.
  • V.S.O.P. (Very Superior Old Pale) eller Reser­ve er en blend hvor den yngs­te cog­na­cen i blan­din­gen må være lag­ret i minst fire år på fat.
  • Napo­lé­on, den yngs­te cog­na­cen i blan­din­gen må være lag­ret på fat i minst seks år. 
  • XO (Extra Old). Her skal den yngs­te cog­na­cen være minst ti år. 
  • XXO (Extra Extra Old) må være minst 14 år.

Når cog­na­cen lag­res på fat, for­dam­per noe av den. Det­te kal­ler man eng­le­nes andel. I byen Cog­nac er det en søt­lig cog­nacduft. Det er den­ne “eng­lecog­na­cen”.

Tak og veg­ger i de sto­re lager­hu­se­ne hvor cog­na­cen lag­res på fat , er gjer­ne helt svar­te. Det er en sopp som har lagt seg til dyre vaner. Den liv­næ­rer seg på kon­den­sat av den cog­na­cen som for­dam­per fra fatene.

Armag­nac pro­du­se­res på en litt annen måte enn cog­nac. Pro­duk­sjo­nen der er hel­ler ikke pre­get av de sto­re hus­e­ne og merke­va­re­ne, på sam­me måte som i Cog­nac. Jeg har der­for len­ge synes at armag­nac er mer inter­es­sant enn cog­nac, for­di man får armag­nac i fra indi­vi­du­el­le pro­du­sen­ter, i uli­ke årgan­ger osv. Vi ser nå noe av den sam­me tenden­sen i Cog­nac, hvor det sel­ges cog­nac fra enkelt­pro­du­sen­ter, fra uli­ke årgan­ger, osv. 

Jeg må ta med en his­to­rie, som rik­tig­nok gjaldt armag­nac og ikke cog­nac. Vi var på res­tau­rant Fein­schmecker i Oslo. Vi had­de lyst på et glass armag­nac til kaf­fen. De had­de en lang armag­nac­meny. Vi mer­ket oss at de had­de armag­nac fra sam­me pro­du­sent i to uli­ke årgan­ger. Jeg hus­ker ikke pro­du­sen­ten, og er hel­ler ikke sik­ker på årgan­ge­ne, men jeg tror det var 1963 og 1971. Den elds­te var bety­de­lig dyre­re enn den yngs­te, noe vi syn­tes var litt mer­ke­lig. Det var bare en måte å fin­ne ut om det var ulik­he­ter mel­lom årgan­ge­ne som kun­ne for­sva­re pris­for­skjel­le­ne: Vi måt­te ha en av hver. Det var, i alle fall for meg den gan­gen, en stor over­ras­kel­se. En kje­de­lig vin var gått gjen­nom en så grov mis­hand­ling som en destil­la­sjon må være, og had­de der­et­ter vært lag­ret først på fat, så på flas­ke. Like­vel var det vel­dig mar­kert for­skjell mel­lom de to årgan­ge­ne, og den yngs­te var best. Jeg had­de ikke kun­net fore­stil­le meg at det kun­ne være så stor for­skjell mel­lom to drue­brenne­vin med ulik årgang.

Det er vel best å ven­te med å drik­ke cog­nac til ryt­ter­ne har kom­met i mål 

Tour de France 2020

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

 

Print Friendly, PDF & Email

Les vins du Tour de France 2020. 9. etappe: Pau > Laruns

I går antar jeg det var både gle­de og sorg i Frank­ri­ke. Gle­de over at Nans Peters vant etap­pen, og sorg over at Thi­baut Pinot syk­let seg helt ut av kon­kur­ran­sen om å vin­ne Tour de Fran­ce. Det er gans­ke ufor­ståe­lig at Groupa­ma-FDJ lar hele laget syn­ke med kap­tei­nen Thi­baut Pinot, og ikke synes å ha en plan B. Det er ikke førs­te gang at Thi­baut Pinot ikke mak­ter presset.

Vi har bare kom­met gjen­nom den førs­te uken (OK, uke + to dager) og syk­lis­te­ne har alle­re­de vært inn­om Alpe­ne, Mas­sif Cen­tral og Pyre­ne­ene. I dag ven­ter nok en fjell­e­tap­pe, den­ne gang på 154 km. Det er fle­re stig­nin­ger, men de er ikke av de aller har­des­te. Et brudd bør ha en rime­lig sjan­se til å hol­de inn på den­ne etappen. 

Pau er en av de byene Touren oftest er inn­om. Det er en av de stør­re byene i områ­det, og den er et godt utgangs­punkt for etap­per i Pyre­ne­ene. Det betyr også at den­ne vintouren har vært inn­om Pau man­ge gan­ger. Det fin­nes en del inter­es­sant vin i nær­he­ten av Pau. Så man­ge vin­om­rå­der er det ikke. Dagens etap­pe star­ter i Pau og går syd­vest­over inn i Pyreneene. 

Ut fra Pau syk­ler ryt­ter­ne mot nord­vest, til de kom­mer til ste­det med, det er fris­ten­de å si litt arti­ge nav­net Arti­gue­lou­ve. Man kan sik­kert lage noen bil­li­ge ord­spill på det nav­net om man kom­bi­ne­rer litt norsk og engelsk. Uan­sett: Her drei­er etap­pen mot syd­vest, og syk­ler de inn i Jurançon. 

Jurançon er et områ­de syd og vest for Pau. Vin­om­rå­de­ne begyn­ner rett uten­for  byom­rå­det i Pau.  Jurançon er et land­skap med åser og daler som stor sett går i nord-syd ret­ning. Vinen dyr­kes for det mes­te i åse­ne. Den førs­te fjer­de­ka­te­go­ri­stig­nin­gen, som kom­mer alle­re­de etter 2,3 km, er opp en av dis­se åsryggene.

I Jurançon har det vært dyr­ket vin len­ge. Vin fra områ­det er nevnt i teks­ter fra 998. Det var her uttryk­ket “cru” først ble tatt i bruk ved klas­si­fi­se­ring av vin. Det skjed­de på 1300-tal­let. Til gårs­da­gens etap­pe tok jeg med et satel­litt­bil­de av den syd-vest­li­ge delen av Spa­nia. På den spans­ke siden av Pyre­ne­ene er det høy­slet­ter. Her er det stort sett varmt og tørt. Været kan skif­te gans­ke mar­kert når man kom­mer over top­pen og krys­ser gren­sen mel­lom Frank­ri­ke og Spa­nia. I Jurançon er det ofte en varm føhn­vind som kom­mer fra Spa­nia og over Pyre­ne­ene. Områ­det er der­for pre­get av et kli­ma med varm vind fra Spa­nia og mye sol. Det gir dru­er med mye suk­ker og det pro­du­se­res mye søt vin.

Det pro­du­se­res to hoved­ty­per av vin, beg­ge hvi­te. Den ene er Le Jurançon som er søt og Le Juran­con Sec, som er tørr — slik nav­net sier. De er laget på dru­ene petit og gros man­seng og petit cour­bu. Dru­ene til den bes­te søte Le Jurançon høs­tes sent, gjer­ne så sent som i novem­ber eller desem­ber. Det­te gir over­mod­ne dru­er med mye sukker.

Jeg tar med to Jurançon-viner, som jeg rik­tig nok kjøp­te og drakk til en tid­li­ge­re Tour de Fran­ce etap­pe i det­te områ­det.  Det var Cuvée Marie 2007 (tørr) og Urou­lat 2009 (søt). Beg­ge er pro­du­sert av Urou­lat, som er en utmer­ket produsent.

På mine vir­tu­el­le vin­rei­ser langs etap­pe­ne i Tour de Fran­ce og Giro d’Italia har jeg fun­net mye inter­es­sant vin, og en god del vin som er grei nok, men som kan­skje ikke utmer­ker seg så mye i for­hold til annen vin. Jeg har også lært mye annet om de uli­ke regio­ne­ne vi har vært inn­om. Per­spek­ti­vet har blitt åpnet og utvi­det. Jeg vil sær­lig frem­heve alle de gode des­sert­vi­ne­ne som jeg har lært å kjen­ne. Jeg liker vel­dig godt ett glass søt vin de gan­ge­ne jeg spi­ser des­sert (som jeg ikke gjør så ofte). Jurançon har blitt en av mine favoritter.

Som and­re vinsnob­ber liker jeg å vel­ge viner som er litt uten­for den slag­ne lande­vei. Å bestil­le en Cha­teau d’Yquem eller DOM Per­rig­non kre­ver ikke så mye annet enn mye pen­ger. Bestil­ler man en Jurançon,  da viser man at man har litt mer kunn­skap. Og det vil selv­fø­ge­lig alle vir­ke­li­ge vinsnob­ber gjer­ne vise.

I går var det en helt tørr etap­pe. Noen gan­ger når det har vært etap­per litt len­ger vest, i depart­men­tet Ariè­ge, har det også vært vans­ke­lig å fin­ne god vin. Jeg har tid­li­ge­re nevnt at gode res­tau­ran­ter ofte kan være ste­der å gjø­re seg kjent med loka­le viner. Vi var i Foix i Ariè­ge, og spis­te på en rela­tivt god res­tau­rant. Vi spis­te en ørret som var fisket ikke langt fra Foix, og jeg spur­te om de kun­ne anbe­fa­le en lokal hvit­vin. De fore­slo Gail­lac eller Juran­con Sec, som etter min vur­de­ring ikke er sær­lig loka­le når man er i Foix. Det for­tal­te meg at her var de ikke sær­lig stol­te av sin loka­le vin­pro­duk­sjon. Jeg fant en vin­hand­ler i Foix, og kjøp­te noen flas­ker lokal vin. Det er fris­ten­de å si at når bruk­ba­re loka­le res­tau­ran­ter ikke har den på vin­kar­tet, da er det ikke en vin som det er verdt å lete etter.

Vi er nå fer­dig med Pyre­ne­ene for den­ne gang. I mor­gen er det en vel­for­tjent hvile­dag, og vi møtes igjen på tirsdag.

Tour de France 2020

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

 

Print Friendly, PDF & Email

Les vins du Tour de France 2020: 8. etappe: Cazères-sur-Garonne > Loudenvielle

Så ble det bare nes­ten for Edvald Boa­sson Hagen den­ne gan­gen også. Er det noen jeg vir­ke­lig unner en suk­sess, så er det Edvald. Det har vært litt man­ge nes­ten for ham. 

Dagens etap­pe er 140 km fjell­e­tap­pe. I dag møter syk­lis­te­ne den førs­te høy­ka­te­go­ri eller uten­for­ka­te­go­ri stig­ning. Det blir nok ikke en etap­pe for Edvald.

Pyre­ne­ene er en utford­ring, ikke bare for de som skal syk­le opp de brat­te bak­ke­ne. Her er det vans­ke­lig å fin­ne vin. Man skul­le tro at dagens etap­pe er laget av avholds­folk. Den er i alle fall lagt omtrent i en kor­ri­dor hvor det i alle fall er sær­de­les vans­ke­lig å fin­ne vin. 

Con­ti­nue read­ing Les vins du Tour de Fran­ce 2020: 8. etap­pe: Cazè­res-sur-Garon­ne > Lou­den­vi­el­le

Print Friendly, PDF & Email

Les vins du Tour de France 2020: 7. etappe: Millau > Lavaur

Dagens etap­pe er 168 km. Det er en slags “stil­le før stor­men” etap­pe, før Touren skal inn i Pyre­ne­ene. Det er gans­ke mye opp og ned, men ingen vel­dig krven­de stig­nin­ger de førs­te ca 125 km. Chris­ti­an Prud­hom­me beskri­ver den­ne delen slik: “In the areas of Ave­y­ron and Tarn whe­re one doesn’t qui­te know what “flat” means, the roads are never easy.”. De sis­te ca 44 kim er fla­te, og det er helt flatt mot mål, så her blir det anta­ge­lig­vis et opp­gjør mel­lom spurterne. 

Det­te er en mel­lom­e­ap­pe på vei­en mot Pyre­ne­ene. Etap­pen føl­ger i stor grad den syd-vest­li­ge delen av Mas­sif Cen­tral, som kal­les Mon­tag­ne Noir. I Pyre­ne­ene er det vans­ke­lig å fin­ne inter­es­sant vin. De som har lagt opp dagens etap­pe har nok hel­ler ikke tenkt så mye på vin. 

Den som er glad i Roque­fort, kan ta med slik ost fra start. Selv er jeg bare mode­rat begeist­ret for blåmugg­ost. Jeg spi­ser den hvis jeg f.eks. får den på en oste­tal­ler­ken, og vel­ger et styk­ke om man kan vel­ge oster på en res­tau­rant. Men jeg kjø­per den ellers ikke, med mind­re jeg skal bru­ke den i en mat­rett. Kjø­per jeg den, blir den i prak­sis lig­gen­de i kjøle­ska­pet uten å bli spist. Men den pro­du­se­res i områ­det rundt star­ten på dagens etap­pe. Den er laget av saue­melk, og det er et krav om at den skal være lag­ret i grot­ter i områ­det. All lag­rings­ka­pa­si­te­ten i grot­ter er i bruk, så det er i prak­sis ikke mulig å øke pro­duk­sjo­nen. Man kan selv­sagt pro­du­se­re mer grotte­lag­ret ost av saue­melk, lag­ret i and­re grot­ter, men det vil ikke være Roquefort.

Vi fin­ner også vin­om­rå­det Côtes-de-Mil­lau. Pro­duk­sjo­nen er liten, bare ca 1 800 hl per år. Den røde vinen skal ha minst 30% Gamay, den dru­en som er mest kjent fra Beau­jo­lais. Res­ten kan være Syrah, Caber­net Sau­vig­non, Fer Sevar­dou og Duras. Det er en gans­ke lett og fruk­tig vin. Det pro­du­se­res en rosé av Gamay. Ende­lig pro­du­se­res en hvit­vin av Che­nin Blanc, som er sær­lig kjent fra Loire, og Mauzac — som vi kom­mer til­ba­ke til når vi snart kom­mer til Gail­lac. Det er en vin som det kan vøre vans­ke­lig å få tak i uten­for de områ­de­ne hvor den produseres.

Mil­lau er ellers kjent for den lan­ge via­duk­ten på A75.

Vi kan ikke være for kres­ne. Dagens etap­pe kom­mer i mål et styk­ke syd-øst for et vin­om­rå­de jeg liker å nev­ne når vi er i den­ne delen av Frank­ri­ke: Gail­lac. Mon­tag­ne Noir mar­ke­rer et slags kli­ma­tisk skil­le mel­lom vest og øst. På vest­si­den domi­ne­rer Atlan­ter­havs­kli­ma­et, på øst­si­den domi­ne­rer Mid­del­havs­kli­ma­et. Gail­lac er det vest­ligs­te av de øst­li­ge vin­om­rå­de­ne, alt­så det vest­ligs­te av de vin­om­rå­de­ne som i utgangs­punk­tet har et Mid­del­havs­kli­ma. Men Gail­lac er påvir­ket av beg­ge deler.

Da jeg besøk­te byen for noen år siden, ble jeg min­net om litt trist kvinne­his­to­rie. I et gam­melt hos­pi­tal, som ble dre­vet av non­ner, var det en luke i veg­gen hvor man ano­nymt kun­ne leg­ge fra seg uøns­ke­de barn.

Iføl­ge pla­ket­ten som infor­mer­te om ste­det, var det­te i virk­som­het fra 1811 til 1842. Det var ikke greit å være ens­lig mor, ei hel­ler barn av en ens­lig mor på begyn­nel­sen av 1800-tal­let. Hel­dig­vis er det bed­re i dag, i alle fall i vår del av verden.

Man skal ikke glem­me slk his­to­rie. Men vi går til­ba­ke til vinen. Gail­lac lig­ger ved elven Tarn (som har gitt navn til depar­te­men­tet Tarn), som ren­ner ut i Garon­ne. Det er et av de elds­te vin­om­rå­de­ne i Frank­ri­ke, med vin­pro­duk­sjon helt til­ba­ke fra romer­ti­den. Noen hev­der at det­te er det elds­te vin­om­rå­det i Frank­ri­ke, and­re mener at det ble pro­du­sert vin enda tid­li­ge­re i områ­det rundt Narbon­ne. Jeg skal ikke blan­de meg inn i den diskusjonen.

Gail­lac lig­ger mel­lom Mid­del­ha­vet og Atlan­ter­ha­vet, og sies å kun­ne pro­du­se­re viner innen­for beg­ge stil­ret­nin­ger — i til­legg til mer typisk inn­lands­vi­ner. Den­ne mulig­he­ten til å pro­du­se­re vin i fle­re sti­ler er på en måte Gail­lacs styr­ke, på sam­ti­dig dets svak­het. Det har gjort at viner fra Gail­lac ikke har noen klar iden­ti­tet, slik at vi ikke fin­ner en typisk Gail­lac-vin. Der­med er det en vin det ikke er lett å mar­keds­føre vinen.

Uan­sett pro­du­se­res det en helt spe­si­ell mus­se­ren­de vin, med det som kal­les Met­hode Gail­la­coi­se. All god mus­se­ren­de vin lages med en etter­gjæ­ring på flas­ke. Den van­li­ge meto­den, gjer­ne omtalt som champag­ne­me­to­den, selv om det strengt tatt ikke er lov å bru­ke den beteg­nel­sen, er at det til­set­tes suk­ker etter at vinen har gjæ­ret ut, og før den tap­pes på flas­ke. Egent­lig til­set­tes en søt(et) drue­most som kal­les liqueur de tira­ge. Med Met­hode Gail­la­coi­se er det egent­lig ikke noen etter­gjæ­ring. Vinen tap­pes på flas­ke før den er gjæ­ret ut, slik at den gjæ­rer fer­dig på flasken.

Det­te til­sva­rer pro­duk­sjo­nen av Blancet­te de Limoux, Met­hode Ancest­ra­le, som vi kom­mer til­ba­ke til på den 15. etap­pen. Beg­ge dis­se vine­ne lages på en drue som heter Mauzac.

Det gir en gans­ke karak­te­ris­tisk smak. Jeg må med­gi at jeg fore­trek­ker annen mus­se­ren­de vin, helst en god champag­ne. Men det er en inter­es­sant vin som viser hvor­dan den­ne type vin en gang var, og man bør sma­ke den om man får muligheten.

Tour de France 2020

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

 

Print Friendly, PDF & Email

Les vins du Tour de France 2020: 6. etappe: Le Teil > Mont Aigoual

Gårs­da­gens avslut­ning var visst ikke så hard som jeg tol­ket den til å være ut fra kar­tet og løype­pro­fi­len. Juli­an Alap­hi­lip­pe rotet det til, fikk tids­straff og mis­tet den gule leder­trøy­en. Reg­le­ne er kla­re på det­te punk­tet. At Alap­hi­lip­pe på slut­ten at en etap­pe gri­per flas­ken som en fra hans lag hol­der fram, uten å ten­ke på reg­le­ne, er gans­ke for­ståe­lig. Thor Hus­hovd had­de også en kom­men­tar om at ved­kom­men­de med flas­ken sto godt plas­sert, og sa etter­på at det vis­te hvor dår­lig han var som eks­pert­kom­men­ta­tor. Men at laget plas­se­rer en av en av sine folk for å gi ham en flas­ke etter gren­sen for når det ikke len­ge er til­latt, det var sær­de­les amatørmessig. 

Dagens etap­pe er 191 km lang, klas­si­fi­sert som kupert (hilly). Det er sik­kert vans­ke­lig å plas­se­re etap­per inn i de kate­go­ri­ene de ope­re­rer med. Dagens etap­pe er til­nør­met helt flat de førs­te 155 km, og der­et­ter går det opp, opp og opp til mål. Vi van­li­ge død­li­ge vil nok mene at noen små uklas­si­fi­ser­te og en tredje­ka­te­go­ri­stig­ning gjør at det slett ikke er flatt, men for proff­syk­lis­te­ne er det bare små krus­nin­ger på en flat etap­pe. Etap­pen avslut­tes med mål­gang på top­pen av Mont Aigou­al, som er klas­si­fi­sert som første­ka­te­go­ri. Så den­ne gan­gen vil nok spur­ter­ne vil være hek­tet av i god tid før målgang.

Nå har jeg nes­ten kom­met hjem. Vi har en lei­lig­het i La Gran­de Mot­te i Lan­gue­doc, ute ved kys­ten, og jeg har vært i det områ­det de syk­ler gjen­nom man­ge gan­ger, selv om jeg ser at deler av etap­pen føl­ger en rute hvor jeg ennå ikke har vært.

Con­ti­nue read­ing Les vins du Tour de Fran­ce 2020: 6. etap­pe: Le Teil > Mont Aigou­al

Print Friendly, PDF & Email

Les vins du Tour de France 2020: 5. etappe: Gap > Privas

Det var ingen stor over­ras­kel­se at Pri­mož Rog­lic vant gårs­da­gens etap­pe. For en hver­dags­syk­list som meg, vir­ker det de hol­der på med helt van­vit­tig. De avslut­tet opp en første­ka­te­go­ri stig­ning, og holdt like­vel en fart på over 30 km/t. Jeg er godt for­nøyd om jeg opp­når den far­ten på flatene. 

Jeg pluk­ket med meg en kom­men­tar fra enten Chris­tain Paasche eller Johan Kag­ge­stad, det var i alle fall en av de to TV2-fol­ke­ne, som sa noe om at det kom­mer an på hvor langt rit­tet kom­mer. Jeg les­te før start om at noen tvil­te på at man vil kla­re å gjen­nom­føre hele touren. Det bør føre til at tak­tik­ken blir en annen enn i van­li­ge år. Van­lig­vis vil de med sam­men­lag­t­am­bi­sjo­ner ikke angri­pe den førs­te uken. Hvis rit­tet skul­le bli avbrutt, vil det være den som leder når det blitt avbrutt, som vil være vin­ne­ren. Da må man hen­ge med i teten også i den førs­te uken. Jeg håper at Touren nå full­fø­res hele vei­en til Paris.

Dagens etap­pe er flat, 183 km lang. Selv om etap­pen er flat, så sti­ger den de sis­te ca fem kilo­met­re­ne før mål. Det er ingen kraf­tig stig­ning, men anta­ge­lig­vis nok til at de mest utpreg­de spur­ter­ne ikke hen­ger helt med i spur­ten. Jeg vil ikke bli over­ras­ket om Pri­mož Rog­lic også tar hjem den­ne, men det er også and­re kandidater.

Ende­lig. Nå kom­mer vi i alle fall gjen­nom et områ­de som er kjent for vin. Vi krys­ser nå Rho­ne­da­len. I et vin­per­spek­tiv er det van­lig å dele Rho­ne­da­len inn i en syd­lig og en nord­lig del. Etap­pen krys­ser Rho­ne­da­len ved Mon­te­li­mar, som mar­ke­rer den nord­li­ge enden av den syd­li­ge delen av Rho­ne­da­len, og lig­ger egent­lig litt len­ger nord enn der det pro­du­sers vin.

Jeg var i Mon­te­li­mar for fire år siden. Jeg syk­let da fra Valen­ce til Avig­non, en etap­pe på min tur langs Rho­nen. Rho­nen er kjent for sin Mistral­vind, en kraf­tig og ofte kald vind som blå­ser ned dalen. Da jeg syk­let her, had­de jeg mistral­vin­den i ryg­gen. Men jeg krys­set elven noen gan­ger, og da var side­vin­den ube­ha­ge­lig sterk. Det sis­te styk­ket inn til Mon­te­li­mar, hvor jeg had­de lunsj­pau­se, syk­let jeg mot vin­den. Det var tungt. Ryt­ter­ne i Tour de Fran­ce skul­le syk­le her litt sene­re den­ne som­mer­en, men de skul­le syk­le opp dalen. Jeg tror ikke de had­de like sterk vind da de syk­let, som det jeg hadde.

Det­te er fra Mon­te­li­mar sist Touren var inn­om, i 2016

På strek­nin­gen mel­lom Mon­te­li­mar og Valen­ce, pro­du­se­res det lite vin. Her dyr­kes mye frukt, ikke minst fers­ken. Men ryt­ter­ne skal over i Arde­che, et vin­om­rå­de jeg håper å kun­ne gjø­re meg mer kjent med. Arde­che er ikke et områ­de de fles­te for­bin­der med inter­es­sant vin. Men det er først og fremst for­di det­te nav­net ikke bru­kes noe sær­lig i for­bin­del­se med vin. 

Rhô­ne­da­len er en rift­dal, mel­lom de gam­le fjel­le­ne i Mas­sif Cen­tral i vest, og det langt yng­re Alpe­ne i øst. Mas­sif Cen­tral ute­set­tes for ster­ke kref­ter, der det er under press mel­lom Alpe­ne og Pyre­ne­ene. Når dalen er en rift mel­lom to fjell­mas­si­ver, betyr det at de to dal­si­de­ne geo­lo­gisk er gans­ke uli­ke. Hvis vi had­de for­flyt­tet oss nord­over langs Rho­nen, vil­le vi ha opp­da­get at de inter­es­san­te vin­om­rå­de­ne alle, med et unn­tak, lig­ger vest for elven, eller på høyre­bred­den som fransk­menn sier. (Det er høyre­bred­den når man føl­ger elven med­strøms.) Ser vi litt nær­me­re på geo­gra­fi­en, vil vi se at et vin­om­rå­de­ne som Saint-Joseph, Cor­nas og Saint-Péray alle lig­ger i depar­te­men­tet Arde­che. Så Arde­che har ingen grunn til å skam­me seg over sin vin. 

Men vi kom­mer inn i Arde­che syd for dis­se klas­si­fi­ser­te områ­de­ne. Jeg fikk mitt førs­te møte med vin fra den­ne delen av Arde­che på en res­tau­rant i Paris. Som vi ofte gjør, bestil­te vi deres smaks­meny — man­ge ret­ter — med til­hø­ren­de vin­meny. I den vin­me­ny­en inn­gikk to hvit­vi­ner fra Arde­che. Det var en posi­tiv overrakelse.

I går skrev jeg litt om viner klas­si­fi­sert på IGP-nivå, og at det kan være viner fra inno­va­ti­ve pro­du­sen­ter som pro­du­se­rer kva­li­tets­vin i områ­der som ikke har tra­di­sjon for den­ne type vin. Louis Latour er en slik pro­du­sent. De er mest kjent for sine bur­g­un­der­vi­ner. Men de har begynt å pro­du­se­re vin and­re ste­der. Deres Char­don­nay fra Arde­che var en meget posi­tiv ove­r­as­kel­se. Jeg har ikke sam­men­lig­net den direk­te mot and­re viner, men den er abso­lutt blant de bed­re char­don­nay-viner jeg har druk­ket som er pro­du­sert uten­for Bur­gund. Jeg smak­te deres “Grand Ardèche”, som har fått ca 10 måne­der lag­ring på eike­fat. De har også en som bare heter “Ardèche Char­don­nay” som ikke er fat­lag­ret. Da jeg var inn­om deres nett­si­der, så jeg at de nå også pro­du­se­rer en Vio­g­ni­er, og en som er laget av en blan­ding av vio­g­ni­er og char­don­nay. Vio­g­ni­er er en hvit­vins­drue som det dyr­kes en god del av i Rhô­ne. For den bes­te (og dyres­te) Vio­g­ni­er må man litt len­ger nord i Rhô­ne­da­len, til Cond­rieu og Ch Grillet.

Da jeg så nær­me­re på Louis Latours nett­si­der, så jeg at de også har en pro­duk­sjon av Pinot Noir i Pro­ven­ce, et slags for­søk på å pro­du­se­re “rød burgn­der” uten­for Bur­gund, til en mye lave­re pris enn i Bur­gund. Had­de jeg opp­da­get den litt før, vil­le jeg ha tatt den med til 3. etap­pe, selv om også den lig­ger et styk­ke fra der de syk­let. Den­ne vinen har jeg ikke smakt, og jeg har hel­ler ikke lest annet enn Louis Latours egen omta­le av vinen. Men det er en vin jeg gjer­ne vil smake. 

Det er som sagt vans­ke­lig å få over­sikt over IGP-områ­de­ne. Da jeg let­te etter viner til 3. etap­pe, let­te jeg innen­for AOP-klas­si­fi­ser­te viner i Pro­ven­ce. Da jeg opp­da­get Louis Latour i Pro­ven­ce, opp­da­get jeg også at den er klas­si­fi­sert som IGP Var. Nice lig­ger i depar­te­men­tet Alpes-Mari­ti­mes, mens Var er depar­te­men­tet vest for Alpes-Mari­ti­mes. Jeg bur­de ha opp­da­get IGP Var til tred­je etap­pe, men det gjor­de jeg alt­så ikke. Men jeg fant ikke fle­re viner som abso­lutt bur­de ha vært med.

Louis Latours viner fra Ardéche og Var er eksemp­ler på at IGP-klas­si­fi­ser­te viner kan være meget inter­es­san­te. Hvis deres Pinot Noir fra Pro­ven­ce i det hele tatt vil opp­nå AOP-staus, vil det i alle fall være gans­ke len­ge til. Pinot Noir er en drue som ikke har noen tra­di­sjon i Pro­ven­ce. Det ute­luk­ker ikke at den kan gi gode resul­ta­ter, men det bidrar til å hol­de vinen uten­for “det gode sel­skap”. Men det har hendt før at en pro­du­sent nær­mest ale­ne har løf­tet et vin­om­rå­de opp til AOP-nivå. Vi får se hva som skjer.

Vin­mono­po­let har en god del viner fra Louis Latour, men bare deres viner fra Bur­gund. De er sik­kert utmer­ket, men viner fra Bru­gund, enten det er hvi­te eller røde, er så dyre at det vil kos­te for mye for de fles­te av oss å gjø­re oss godt kjent med den vinen. Jeg har blitt for­talt at Vin­mono­po­let har hatt Louis Latours hvit­vin fra Ardèche, men de har den i alle fall ikke nå. Jeg håper den kom­mer til­ba­ke, og jeg er også nys­gjer­rig på deres Pinot Noir fra Provence.

Fransk­menn har uttryk­ket “ter­roir”, som beteg­ner de loka­le dyri­kings­for­hol­de­ne som pre­ger vinen. Selv om det er avle­det av ter­re, alt­så jord, eller bak­ken man står på, så er det mer enn jord­smonn. Det er en kom­bi­na­sjon av jord­smonn, (mikro)klima, m.m. Jord­smonn leder oss over i geo­lo­gi­en. Rhôn­da­len er geo­lo­gisk inter­es­sant, først og fremst den nord­re delen av Rhô­ne­da­len. Rhô­ne­da­len er en rift-dal, sprek­ken mel­lom to fjell­for­ma­sjo­ner: Alpe­ne i øst og Mas­sif Cen­tral i vest. Den er ikke gravd ut av is og vann, som de fles­te nors­ke og man­ge and­re daler, selv om van­net har gjort sitt til å for­me og end­re den­ne sprekken. 

Det­te gjør at geo­lo­gi­en er gans­ke uli­ke på de to side­ne av Rhô­nen. Igjen lider jeg nå litt under at mine bøker om fransk geo­lo­gi står i Frank­ri­ke, og jeg kan ikke det­te godt nok til å beskri­ve ulik­he­te­ne uten å sjek­ke kil­de­ne. Så jeg nøy­er meg med å si at det er ulikt, og at det får bety­ning for vinen.

Jeg sa at alle inter­es­san­te vin­om­rå­der i den nord­re delen av Rho­ne­da­len, men et unn­tak, lig­ger på høyre­bred­den. Unn­ta­ket er Hermi­ta­ge, hvor vi også tar med Cro­sez Hermi­ta­ge. Her har elven grad seg et løp vest for den høy­den som utgjø­re Hermi­ta­ge. Men selv om det nå lig­ger på elvens venstre­bredd, hører det rent geo­lo­gisk til høyrebredden.

Tour de France 2020

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

 

Print Friendly, PDF & Email

Les vins du Tour de France 2020: 4. etappe: Sisteron > Orcières-Merlette

Så er i alle fall noe til­ba­ke til det nor­ma­le: Peter Sagan syk­ler i grønn trøye. Han har nå satt ny per­son­lig rekord ved å syk­le hele tre etap­per i den van­li­ge lag­trøy­en i et Tour de Fran­ce. Tid­li­ge­re had­de han ikke syk­let­mer enn en etap­pe i van­lig lag­trøye, om vi skal tro nyhets­opp­da­te­rin­ge­ne fra arran­gø­ren — og jeg ser ingen grunn til ikke å sto­le på dem. Før dagens etap­pe had­de Peter Sagan bare syk­let totalt fem etap­per i Touren uten en eller annen sta­tus­trøye: Gul, grønn, hvit ung­doms­trøye, ver­dens­mes­ter­trøye eller slo­va­kisk mes­ter­trøye. Peter Sagan san­ker poeng der det er poeng å hen­te, omtrent som Erik Zabel i sin tid gjorde. 

Dagens etap­pe er en 157 km fjell­e­tap­pe, men avslut­ning på top­pen av en første­ka­te­go­ri­stig­ning. Jeg vil tro at de som vir­ke­lig har ambi­sjo­ner i sam­me­dra­get ikke angri­per så tid­lig i Touren, selv om de må pas­se på ikke å tape for mye tid. Men noen vil nok vise seg fram, og mar­ke­re at de er med opp den sis­te stig­nin­gen. Kam­pen om klatre­trøy­en er abso­lutt i gang. 

Ruten føl­ger Route Napo­le­on et styk­ke vide­re fra Sis­te­ron, men drei­er så mot nord-øst, inn i Alpe­ne. Når etap­pe­ne drei­er inn i fjel­le­ne, svin­ger vi enda len­ger vekk fra vinområdene. 

Her kan det pas­se å si noe om frans­ke vink­las­si­fi­se­ring. Det øvers­te nivå­et er AOP — Appe­la­tion Ori­gi­ne Pro­te­gé. Det var det som tid­li­ger het AOC. AOC er organ­siert etter det Orwells­ke prin­sipp om at alle er like, men noen er like­re enn and­re. For­melt er de uli­ke AOP-klas­si­fi­ser­te områ­de­ne like­stilt. Men det er bare for­melt. Det er et hie­rar­ki av klas­si­fi­se­rin­ger. Vi kan ta Bor­deaux som eksem­pel. De fles­te vin­pro­du­sen­ter rundt Bor­deaux kan sel­ge sine viner som AOP Bor­deaux. Går vi til et områ­de innen­for Bor­deaux, som Medoc kan viner sel­ges som AOP Medoc, som i prak­sis, men ikke for­melt lig­ger over AOP Bor­deaux. Innen­for Medoc har vi kom­mune­ap­pel­la­sjo­ner, som AOP Pau­il­lac, som er på topp­nivå. Kra­ve­ne blir stren­ge­re jo høy­ere opp i hie­rar­ki­et man klat­rer, noe vi ikke går inn på nå. Vel­dig mye av den frans­ke vinen som sel­ges, i alle fall som eks­por­te­res, er klas­si­fi­sert på AOP-nivå.

Nivå­et under er IGP, gjene omtalt som land­vin. Det er Indi­ca­tion Géo­grap­hi­que Proté­gée. En del regio­ner har ingen vin­om­rå­der klas­si­fi­sert på AOP-nivå, men kan ha IGP-klas­si­fi­ser­te vin­om­rå­der. På dagens etap­pe er vi inn­om to depar­te­men­ter som har IGP-klas­si­fi­ser­te vin­om­rå­der: Hau­tes-Alpes og Isé­re. Det lages en del utmer­ket IGP-klas­si­fi­sert vin. Men det er vans­ke­lig å fin­ne infor­ma­sjon om den, og vinen er ofte vans­ke­lig å få tak i uten­for produksjonsområdet. 

Et av mine frans­ke vinat­las har også kart over IGP-områ­de­ne. Pro­ble­met er bare at det atla­set står i vår lei­lig­het i Frank­ri­ke, og dit kom­mer jeg ikke nå. Jeg har ikke klart å fin­ne and­re kart over det­te. Men pro­du­sen­te­ne jeg har klart å iden­ti­fi­se­re som sel­ger vin som er klas­si­fi­sert som IGP Hau­tes-Alpes lig­ger ikke langs dagens etappe. 

Under IGP er Vin de Fran­ce, alt­så fransk vin. Og det er helt uklas­si­fi­sert vin. De er ikke all­tid slik at den høy­es­te for­mel­le klas­si­fi­se­rin­gen nød­veng­vis er den bes­te vinen. Noen ambi­siø­se vin­pro­du­sen­ter etab­le­rer seg uten­for tra­di­sjo­nel­le vin­om­rå­der, og viser at det også der kan pro­du­se­res utmer­ket vin. Det er også noen som f.eks. vel­ger å bru­ke and­re dru­er enn det som er til­latt innen­for en AOP-klassifikasjon. 

Hvis vi beve­ger oss et styk­ke syd for det fjel­let ryt­ter­ne skal klat­re opp som avslut­ning, kan vi fin­ne noen vin­pro­du­sen­ter langs den (kuns­tig) inn­sjø­en, Lac de Ser­re-Ponçon. Noen hus­ker kan­skje fra fysikk­ti­me­ne at vann har stor varme­ka­pa­si­tet, hvil­ket vil si at det kan lag­re mye var­me. Det tar lang tid å var­me opp vann, og det tar til­sva­ren­de lang tid å kjø­le det ned. Der­med vir­ker sli­ke inn­sjø­er tem­pe­ra­tur­sta­bi­li­se­ren­de. De hol­der på var­men og bidrar til å var­me opp omgi­vel­se­ne om høs­ten og vin­te­ren, og vir­ker avkjø­len­de om som­mer­en. Lac de Ser­re-Ponçon, lig­ger ca 800 meter over havet, som er høy­ere enn der man van­lig­vis kan dyr­ke vindruer.

Den førs­te pro­du­sen­ten jeg vil nev­ne, Domai­ne Taver­ni­er, lig­ger i Embrun, i nord­enden av Lac de Ser­re-Ponçon. Jeg vet ikke mer om pro­du­sen­ten eller deres viner enn det som står på nett­si­de­ne, og det er ikke stort. I prak­sis nes­ten ingen ting.

Vi kan fin­ne noen pro­du­sen­ter i dalen ned­over fra den syd-vest­re enden av Lac de Ser­re-Ponçon. Vi hav­ner da i  La val­lée de la Duran­ce, dalen hvor elven Duran­ce ren­ner. Duran­ce kom­mer fra Bri­ançon, ren­ner ut i Lac de Ser­re-Ponçon og vide­re ned mot Rhônen. 

Domai­ne Alle­mand lig­ger nede i den­ne dalen, og dyr­ker vin i syd­vend­te skrå­nin­ger ca 600 meter over havet. De skri­ver at de bru­ker loka­le drue­sor­ter. Jeg vil tro at i alle fall en av dem er Mol­lard. Den­ne dru­en var for meg akku­rat like ukjent som vinen fra områ­det. Jeg kun­net kon­sta­te­re at Oz Clar­ke ikke skri­ver om den. Jan­cis Robin­son skri­ver at den er hjem­me­hø­ren­de i det­te områ­det, og at dru­en gir gans­ke let­te viner med god far­ge. Man fnner en del om den­ne dru­en på den­ne nett­si­den. Egent­lig hører ver­ken dru­en eller vinen ut til å være vel­dig spen­nen­de. Men kom­mer jeg til områ­det vil jeg kjø­pe noen flas­ker for å sma­ke den. Så langt er det en drue og en vin jeg kun kjen­ner av omtale.

De øvri­ge pro­du­sen­te­ne jeg har fun­net er Domai­ne de la Clochè­re, Domai­ne du Petit Août og Domai­ne de Tres­bau­don. De to førs­te synes å pro­du­se­re vin på loka­le dru­er, mens den sis­te dyr­ker Caber­net Sau­vig­non, Syrah, Mer­lot og Vio­g­ni­er, i til­legg til det som synes å være en lokal utga­ve av Mus­cat. Det er også et coope­ra­tiv, Cave des Hau­tes Vig­nes. Da er det slutt. Mer vin har jeg ikke klart å fin­ne i det­te områ­det. Men det vis­te seg å være langt mer enn jeg had­de ven­tet. Den loka­le dru­en Mol­lard gjør at det kan være verdt å lete etter vin herfra.

Etap­pen gjør en liten sving inn­om depar­te­men­tet Isè­re, og det er også et IGP Isè­re. Men dis­se vin­om­rå­de­ne lig­ger enda len­ger fra dagens etap­pe enn de vi har vært innom. 

Om noen nå begyn­ner å bli vel­dig vin­tørs­te, så kan jeg trøs­te med at det blir mer inter­es­sant vin på de to nes­te etappene.

Tour de France 2020

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

 

Print Friendly, PDF & Email

Les vins du Tour de France 2020: 3. etappe: Nice > Sisteron

Jubel i Frank­ri­ke, men etappe­sei­er og gul trøye til Juli­an Alap­hi­lip­pe. Han vil nok behol­de den gule trøy­en len­ger enn hva Alex­an­der Kristoff gjor­de. Han og laget hans kom­mer nok til å kjem­pe for å behol­de den. Alex­an­der Kristoff får kon­sen­tre­re seg om den grøn­ne. Det er i år man skul­le ha vært i Nice, med start og mål­gang på de to førs­te etap­pe­ne og rike­lig tid til å nyte god mat og vin mens ryt­ter­ne er ute og sli­ter, og start på den tred­je etap­pen. I dag for­la­ter Touren Nice. Dagens etap­pe på 198 km går for en stor del opp­over, uten at det er spe­si­elt kre­ven­de stig­nin­ger. Alap­hi­lip­pe og hans lag Dece­unick Quick Stetp bør kun­ne kon­trol­le­re dette. 

Ryt­ter­ne skal nå i stor grad føl­ge Route Napo­lé­on til Sis­te­ron. Det var den­ne ruten Napo­le­on fulg­te etter å ha rømt fra Elba 28. febru­ar. De mar­jer­te til Gre­nob­le, men så langt skal ikke syk­lis­te­ne i dag. Jeg inbil­ler meg at det er den­ne mar­sjen som har gitt opp­ha­vet til san­gen “Napo­le­on med sin hær over Alpe­ne dro”, men jeg har ikke under­søkt det nærmere.

Litt syd for Gre­nob­le møt­te han Frank­ri­kes fem­te regi­ment, som skul­le avkjæ­re ham. Han red ale­ne mot dem, steg av hes­ten og rop­te: “Her er jeg. Drep deres kei­ser om dere vil.” Sol­da­te­ne svar­te med “Vive L’Em­pereur!” (Leve Kei­e­ren) og slut­tet seg til Napo­le­on. De mar­sjer­te mot Paris, med en sta­dig stør­re hær. Vi kan ikke ta hele his­to­ri­en her. Men Napo­le­on angrep nord­over, og det end­te med Napoelons neder­lag i sla­get ved Water­loo i dagens Bel­gia, 18. juni 1815. Etter neder­la­get reis­te Napo­le­on til Paris, men han had­de ikke len­ger støt­te i Frank­ri­ke. Det end­te med at han over­ga seg til bri­te­ne 15. juli 1815. Bri­te­ne had­de vel lært at det var for far­lig å ha en per­son som Napo­le­on på en øy i Mid­del­ha­vet, så den­ne gang ble han plas­sert på øya Saint Hele­na i det sør­li­ge Atlanterhavet.

Con­ti­nue read­ing Les vins du Tour de Fran­ce 2020: 3. etap­pe: Nice > Sis­te­ron

Print Friendly, PDF & Email