Category Archives: Frankrike

Les vins du Tour de France. 12. etappe: Briançon — Alpe d’Huez

Det er visst Dan­marks år i år. Først holdt Mag­nus Cort Nielsen klatre­trøy­en til og med 8. etap­pe, len­ger enn hva jeg had­de ven­tet. Da jeg reg­net med at han had­de gjort sitt, gikk han hen og vant en etap­pe. Og nå vant Jonas Vinge­gaard og tok den gule trøy­en. Det er et mys­te­ri­um hvo­dan Dan­mark kla­rer å fram så gode klat­re­re. Jeg er litt uten­for begi­ven­he­te­nes sen­trum. Da jeg var fer­dig med gårs­da­gens pro­gram, for­søk­te jeg å fin­ne en TV-kanal på hotel­let som sen­te Tour de Fran­ce, slik at jeg kun­ne få med meg slut­ten. Jeg fant fot­ball, fot­ball og wrest­ling, men ikke Tour de Fran­ce. Hel­dig­vis kun­ne jeg i alle fall se noen video­er fra høyd­punk­te­ne på TdFs nettsider. 

I dag er det 14. juli, Frank­ri­kes nasjo­nal­dag. Alle frans­ke syk­lis­ter drøm­mer om å vin­ne på den­ne dagen. Nå ven­ter en ny knall­hard etap­pe, med tre HC-klat­rin­ger, og avslut­ning opp klas­si­ke­ren Alpe d’Huez. I dag bør Poga­car angri­pe, så det­te kan bli interessant.

Jeg får trau­ma­tis­ke min­ner når jeg ser på den­ne etap­pen. Den er ikke vel­dig ulik den etap­pen de syk­let 22. juli 2011, skjønt den etap­pen var kor­te­re og fulg­te en litt annen rute, selv om den også gikk over Col du Gali­bi­er og end­te på Alpe d’Huez. Jeg fulg­te etap­pen på fransk TV, og skul­le se fina­len i Paris. Etap­pen var vel­dig spen­nen­de, helt til mel­din­ge­ne fra Regje­rings­kvar­ta­let og Utøya begyn­te å tik­ke inn. Da ble syk­kel helt uvesentlig. 

Aust­rals­ke Cadel Evans, som vant i 2011, er en syk­list jeg av man­ge grun­ner had­de stor sans for. Han var den førs­te aust­ra­li­er som vant Tour de Fran­ce og en Grand Tour. Det var en av de vir­ke­lig sto­re aust­rals­ke idretts­pre­sta­sjo­ner, og det var gans­ke sik­kert det størs­te idretts­øye­blik­ket for Cadel Evans. Etter å ha vun­net Touren ble han inter­vju­et av den frans­ke sports­avi­sen L’Equi­pe, og fikk blant annet spørs­mål om hva den­ne sei­e­ren betød. Han svar­te omtrent slik: Det­te er ikke vik­tig i det hele tatt. Vi lever i en bob­le. Det som er vik­tig er det som har hendt i Nor­ge. Han nevn­te også Amy Wine­hou­ses død. Hun døde 23. juli 2011. Han sa ikke det til nors­ke jour­na­lis­ter som fisket etter sym­pa­ti, men til en fransk avis som bare skri­ver om sport. Min respekt for Cadel Evans ble ikke mind­re etter det inter­vju­et. Men vi får la de min­ne­ne lig­ge i bak­grun­nen, selv om vi ikke skal glem­me dem. 

Sis­te del av etap­pen er i depar­te­men­tet Isé­re. Med litt vel­vil­je kan vi fin­ne litt vin her­fra, i alle fall om vi skul­le være i områ­det, klas­si­fi­sert som IGP Isé­re. For­flyt­ter vi oss til dalen litt nord-vest for dagens etap­pe fin­ner vi under­om­rå­det IGP Coteaux du Gré­sivau­dan, i skrå­nin­ge­ne i Char­tereuse­mas­si­vet. Her får dru­ene mye sol, og det er et varmt mikro­kli­ma. Det pro­du­se­res mest hvit­vin, men også rødvin og rosévin.

Det dyr­kes noen tra­di­sjo­nel­le dru­er i områ­det, som man i alle fall ikke fin­ner man­ge and­re ste­der. L’Etraire de la Dui  er en rød/svart drue fra Isé­re, som gir en tan­nin­rik, fruk­tig og litt kryd­ret vin. Den skal pas­se godt til vilt, sier mine kilder.

La Verdes­se er en hvit drue som kom­mer fra Isè­re. Den gir en alko­hol­rik vin med lys gul farge,

Le Per­san er en rød/svart drue som opp­rin­ne­lig kom­mer fra Saint-Jean-de-Mau­rien­ne, men dyr­kes nå i les coteaux du Gré­sivau­dan. Den gir en rela­tivt tan­nin­rik vin som sies å gå godt med rødt kjøtt, and og gås.

IGP er en klas­si­fi­se­ring på et lave­re nivå enn AOP. Det kan være utmer­ket vin. Det er man­ge eksemp­ler på at pro­du­sen­ter som eks­pe­ri­men­te­rer for å utvik­le inter­es­san­te viner, vel­ger en IGP-klas­si­fi­se­ring frem­for AOP, hvor kra­ve­ne er stren­ge­re, og der­med rom­met for eks­pe­ri­men­te­ring og pro­duk­tuv­kling tran­ge­re. Men det­te er et feno­men vi først og fremst fin­ner i områ­der hvor det også kan pro­du­se­res og pro­du­se­res AOP-klas­si­fi­ser­te viner. Når det, som i Isè­re kun fin­nes IGP-klas­si­fi­ser­te viner, tyder det på at man ikke pro­du­se­rer vin på det nivå­et som kre­ves for AOP-klas­si­fi­se­ring. Sann­syn­lig­vis er det også her enkelt­pro­du­sen­ter som sat­ser på kva­li­tet. Men viner fra den­ne type områ­der er vans­ke­lig å fin­ne uten­for områ­det. Vi er i kjen­te ski­om­rå­der, og det mes­te av vinen blir druk­ket av lokal­be­folk­nin­gen og turis­ter i området.

Jeg tar med en annen lokal spe­sia­li­tet, fra Saint Jean-de-Mau­rien­ne, hvor ryt­ter­ne svin­ger av fra dalen for å ta fatt på klat­rin­gen opp til Col de la Croix de Fer. Her fin­ner vi kniv­pro­du­sen­ten Opinel,  som har pro­du­sert kni­ver siden 1890, da Joseph Opinel kon­stru­er­te den iko­nis­ke fol­de­kni­ven med treskaft.

Den sel­ges man­ge ste­der. Men jeg vil kjø­pe en slik kniv når jeg en gang kom­mer til det­te stedet.

Tour de France 2022

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykist­for­enin­gens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syk­list­for­enin­gen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Gras­rot­an­de­len må gå til loka­le for­enin­ger, så jeg håper and­re lokal­lag også benyt­ter den mulig­he­ten. Men jeg har ikke noen detal­jer om det­te. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly, PDF & Email

Les vins du Tour de France. 11. etappe: Albertville — Col du Granon Serre Chevalier

Jeg fikk ikke sett gårs­da­gens etap­pe. Da satt jeg på fly­et. 12 timer fly­rei­se er bare fryk­te­lig kje­de­lig. Jeg had­de ikke ven­tet at Mag­nus Cort Nielsen skul­le ta hjem denne. 

I dag er det en etap­pe for de vir­ke­lig klatre­ster­ke, med en 1. kat og to HC. Etap­pen ender på top­pen av en HC

Det­te er en av etap­pe­ne hvor vi i prak­sis kan glem­me vin. Det pro­du­se­res sik­kert noe vin langs den førs­te delen av etap­pen, men ikke noen vin som noen har fun­net grunn til å skri­ve om — i alle fall ikke som jeg har fun­net. Så går det bare opp i fjel­le­ne, for høyt til at man kan dyr­ke vindruer.

Etter å ha fulgt Tour de Fran­ce i man­ge år, på jakt etter vin og annet inter­es­sant drik­ke, har jeg vært inn­om, i alle fall vir­tu­elt, man­ge områ­der hvor jeg ikke viss­te at de pro­du­se­rer vin. Et av de vir­ke­lig hyg­ge­li­ge bekjent­ska­per har vært Savoie. Men Savoie er et områ­de som det er vans­ke­lig å få over­sikt over, og siden dagens etap­pe ikke er inn­om noen av dis­se vin­om­rå­de­ne, går vi ikke inn i detaljer. 

Les gjer­ne Vin­mono­po­lets artik­kel om Savoie, og hør på epi­so­den som Savoie i deres utmer­ke­de podkaste­se­rie, som det er len­ker til i artikkelen.

Tour de France 2022

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykist­for­enin­gens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syk­list­for­enin­gen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Gras­rot­an­de­len må gå til loka­le for­enin­ger, så jeg håper and­re lokal­lag også benyt­ter den mulig­he­ten. Men jeg har ikke noen detal­jer om det­te. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly, PDF & Email

Les vins du Tour de France 2022. 10. etappe: Morzine Châtel les Portes du Soleil — Megève

Så ble det en ryt­ter fra fjellan­det Lux­em­burg som vant den førs­te alpe­etap­pen. Og i alpe­ne holdt det ikke len­ger å være kon­gen av de dans­ke bjer­ge, og klatre­trøy­en gikk til Simon Gesch­ke. Jeg tror nok ikke Mag­nus Cort Nielsen får den til­ba­ke, men han beholdt den lenge. 

Etter en hvile­dag fort­set­ter etap­pen fra der det var mål­gang søn­dag. Her ven­ter nok en fjell­e­tap­pe, men ingen har­de­re stig­ning enn andrekategori.

Når etap­pen syk­les, sit­ter jeg for­hå­pent­lig­vis på et fly til Sin­ga­po­re, så jeg må nøye meg med å lese om det som skjed­de etter at jeg har kom­met fram. Men det ser ut til at SAS-fly­et mitt til Køben­havn ikke går, så jeg er avhen­gig av at reise­by­rå­et fin­ner en rute.

Etap­pen går ned til Lac Léman. Under­veis går etap­pen gjen­nom et at de gans­ke man­ge ste­de­ne i Frank­ri­ke som heter Champag­ne, eller her i fler­talls­for­men Champag­nes. Champag­ne betyr egent­lig noe slikt som åker­land, og er det sam­me ordet vi fin­ner i det ita­li­ens­ke Cam­pa­nia, og i ordet kam­pan­je. Men at ste­det heter Cam­pag­ne betyr ikke at de får lov til å sel­ge den vin de måt­te lage som champagne. 

Etap­pen kom­mer ned til Lac Léman ikke langt fra ste­det Évi­an, eller Évi­an-les-Bains. Évi­an er et av de kjen­te jåle­mer­ke­ne når det gjel­der fransk flaske­vann, og et av man ofte får ser­vert på res­tau­ran­ter. Om jeg skal være ærlig, så synes jeg ikke Évi­an er et spe­si­elt godt vann. Van­net i Frank­ri­ke er helt greit å drik­ke, men er ikke nød­ven­dig­vis godt. Når vi er i Frank­ri­ke, plei­er vi å drik­ke flaske­vann. Men vi drik­ker stort sett stan­dard­van­net til Carre­four, som kom­mer fra Auverg­ne, som i alle fall vi synes sma­ker bed­re enn Évian. 

Etap­pen går høyt, men 384 moh som det laves­te punk­tet. Her er vi høy­ere enn der hvor det van­lig­vis dyr­kes vin­dru­er. Så det er vans­ke­lig å fin­ne vin langs dagens etappe. 

Hvis vi had­de tatt til venst­re like etter mel­lom­sprin­ten, vil­le vi ha kom­met inn i Côte d’Arve. Côte d’Arve er en syd­vendt skrå­ning som får mykje lys og mykje var­me, og som gjør det mulig å dyr­ke vin akku­rat her. Det pro­du­se­res mest mus­se­ren­de vin, bl.a. med den loka­le dru­en Grin­get, sam­men med la mon­deu­se blan­che, la gros­se rous­set­te og le bon blanc. Det bes­te områ­det er Ayze. Den mus­se­ren­de vinen her­fra kal­les ofte champag­ne savoy­ard, men det er selv­føl­ge­lig ikke en beteg­nel­sen pro­du­sen­te­ne får lov til å bru­ke. I områ­det lages også noe van­lig hvit­vin. Men pro­duk­sjo­nen er liten. Hos Vin­mono­po­let fin­ner jeg to Cré­mant de Savoie, som ikke har noen nær­me­re steds­an­gi­vel­se. Pro­duk­sjo­nen er uan­sett liten. Det pro­du­se­res ca 1550 hl eller ca 200 000 flas­ker mus­se­ren­de Cru d’Ayze per år. Jeg antar at det mes­te sel­ges lokalt, gjer­ne til skiturister. 

Tour de France 2022

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykist­for­enin­gens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syk­list­for­enin­gen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Gras­rot­an­de­len må gå til loka­le for­enin­ger, så jeg håper and­re lokal­lag også benyt­ter den mulig­he­ten. Men jeg har ikke noen detal­jer om det­te. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly, PDF & Email

Les vins du Tour de France 2022. 9. etappe: Aigle — Châtel des Portes du Soleil

Det ble en hef­tig etap­pe i går, og en over­be­vi­sen­de avslut­ning fra Woet van Aert. For en gangs skyld traff jeg med min anta­gel­se om hvem som kun­ne vin­ne den­ne etap­pen. Og kon­gen av de dans­ke bjer­ge hol­der fort­satt unna når det gjel­der klatre­trøy­en. Jeg tvi­ler på at han behol­der den etter dagens etap­pe. Tadej Poga­car er nep­pe sær­lig opp­tatt av den kon­kur­ran­sen, men han lig­ger bare et poeng bak Mag­nus Cort Nielsen. Ellers var det dår­li­ge nyhe­ter at Vegard Sta­ke Laen­gen tes­tet posi­ti­vit på covid-19, og måt­te stå av tour­sen. Det er len­ge siden vi har fått posi­ti­ve doping­prø­ver i Tour de Fran­ce, men en annen type posi­ti­ve prø­ver har begynt å set­te sitt preg på rit­te­ne. Men det betyr ikke at touren er fri for doping­mis­tan­ker.

Dagens etap­pe byr på mer reel­le klat­rin­ger, med blant annet to første­ka­te­go­ri-stig­nin­ger. Det­te er en etap­pe for sam­men­lagt­kan­di­da­te­ne, som Tadej Pogacar.

Vi er fort­satt i Sveits, hvor ryt­ter­ne skal syk­le en run­de. Først går etap­pen langs den øst­li­ge delen av Lac Léman. Ryt­ter­ne snur 180 gra­der før de igjen kom­mer til Lau­san­ne, og skal en run­de inn i lan­det og over noen fjell. Etap­pen avslut­tes i fjell i Frank­ri­ke. Da jeg syk­let lang Rhô­nen for noen år siden, syk­let jeg bl.a. strek­nin­gen omtrent fra den reel­le star­ten til Mon­treux. Men det var nok en dag hvor jeg had­de over­vur­dert meg selv noe, og var på det­te tids­punk­tet bare opp­tatt av å kom­me fram til det hotel­let jeg had­de bestilt i Mon­treux, samt å få noe mat. 138,8 km vil­le være en kort etap­pe i Tour de Fran­ce sam­men­heng, sær­lig når den går mer ned enn opp. Men for en tur­syk­list som meg var det mer enn nok.

Vi er i kan­to­nen Valais. Eller Wallis, som det heter på tysk. Hvis vi rei­ser opp­over Rhô­ne­da­len, kom­mer vi til språk­gren­sen i den lil­le byen Sier­re. Jeg har fle­re gan­ger blitt over­ras­ket over hvor skar­pe språk­gren­se­ne kan være i fler­språk­li­ge områ­der. Men vi skal ikke opp til den tysk­ta­len­de delen. 

Etap­pen kom­mer ned til Lac Lemain omtrent der Rhô­nen ren­ner ut i sjø­en. Rhô­nen sta­rer oppe i de sveit­sis­ke alper. Jeg syk­let en gang opp til den bre­en som Rhô­nen ren­ner ut fra. Det var drøyt 1000 høyde­me­ter for­delt på ca 15 km, opp til ca 2.300 meter, med stig­nin­ger på opp til 21% om vi skal tro Stra­va. Det er min har­des­te klat­ring på syk­kel til nå. Og siden jeg ikke blir yng­re med åre­ne, tvi­ler jeg på at kom­mer til å set­te ny per­son­lig rekord når det gjel­der syk­ling i motbakke.

Mon­treux lig­ger vak­kert til, med utsikt over Lac Lemain. Bil­det neden­for er tatt fra Mon­treux, i ret­ning Mont Blanc massivet. 

Sveits er på man­ge måter som Nor­ge: Vak­kert og vel­fun­ge­ren­de, men dyrt — og litt kje­de­lig. Det er litt som man sier om at hel­ve­te og him­me­len ikke er så vel­dig ulike. 

I hel­ve­te er kok­ke­ne engels­ke, poli­ti­et er tys­ke, meka­ni­ker­ne er frans­ke, alt er orga­ni­sert av ita­lie­ne­re, og els­ker­ne er sveit­sis­ke.
I him­me­len er kok­ke­ne frans­ke, poli­ti­et er engels­ke, meka­ni­ker­ne er tys­ke, els­ker­ne er ita­li­ens­ke og alt er orga­ni­sert av sveitsere.

Etap­pen fort­set­ter i ret­ning Lau­san­ne, som også er en vak­ker strek­ning med vin­ran­ker i skrå­nin­ge­ne ned mot sjøen. 

Det pro­du­se­res mye vin i Valais, både hvit og rød. Men den mest inter­es­san­te sveit­sis­ke vinen jeg har smakt, var vi inn­om i går. Det jeg ellers har druk­ket av vin fra dis­se områ­de­ne har vært OK, men over­pri­set. Det er viner jeg drik­ker når jeg er i områ­det, men som jeg ellers ikke anstren­ger meg for å få tak i.

Et styk­ke etter at ryt­ter­ne har pas­sert Mon­treux svin­ger de inn i lan­det og syk­ler en run­de inn i lan­det før de krys­ser sine spor, og svin­ger opp­over dalen. Så drei­er de av og syk­ler opp i fjel­le­ne og inn i Frank­ri­ke. Det er ikke noe vin å hen­te i den frans­ke delen av etappen.

I mor­gen er det hvile­dag, og vi er til­ba­ke på tirsdag. 

Tour de France 2022

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykist­for­enin­gens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syk­list­for­enin­gen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Gras­rot­an­de­len må gå til loka­le for­enin­ger, så jeg håper and­re lokal­lag også benyt­ter den mulig­he­ten. Men jeg har ikke noen detal­jer om det­te. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly, PDF & Email

Les vins du Tour de France 2022. 8. etappe: Dole — Lausanne

Det ble en for­ry­ken­de etap­pe og en makt­de­mon­stra­sjon av Tadej Poga­car. Kon­gen av de dans­ke bjer­ge, Mag­nus Cort Nielsen, had­de sam­let opp nok poeng til å behol­de klatre­trøy­en, selv om han ikke fikk et enes­te poeng i går. Men han leder bare med et poeng på Tadej Poga­car, og tre poeng til dans­ken Jonas Vinge­gaard. Jeg tror ikke Mag­nus Cort Nielsen vil behol­de den trøy­en vel­dig lenge.

Det er ingen sto­re klatre­ut­ford­rin­ger på dagens etap­pe. Det er hel­ler ingen etap­pe for spur­ter­ne. Et brudd kan gå inn, og det kan være en etap­pe som kan pas­se for en ryt­ter som Woet van Aert. 

Vi skal gjen­nom Jura, før etap­pen fort­set­ter i Sveits og avslut­tes i OL-pam­pe­nes by Lau­san­ne. Jura er et av fle­re vin­om­rå­der jeg har opp­da­get gjen­nom å lete etter vin langs etap­pe­ne i Tour de France. 

Vin­om­rå­det Jura strek­ker seg omtrent nord-syd. Det er ca 80km langt og 2–4 km bredt. Det er fire geo­gra­fis­ke AOP-områ­der og to sær­pre­ge­de viner med egen AOP-sta­tus. Côtes-du-Jura strek­ker seg hele vei­en fra sør til nord. 

Man har også her et hie­rar­ki med Côtes-du-Jura som basis-AOP, mens de tre bes­te områ­de­ne har egen AOP-sta­tus. Dis­se tre and­re er Arbois, Cha­teau Cha­lon og L’Etoile. Arbois er den nord­ligs­te delen. Dagens etap­pe krys­ser Jura i Arbois. Arbois var et av de førs­te områ­de­ne som fikk AOC-sta­tus i Frank­ri­ke og er den størs­te av Jura-appel­la­tio­ne­ne. Det pro­du­se­res omtrent 70% rød og 30% hvit vin. En av mine svens­ke ven­ner har for­talt at hvit­vin fra Arbois anbe­fa­les til svensk jule- og påskesild.

En for meg litt mer­ke­lig norsk tra­di­sjon er å drik­ke rødvin, sær­lig rød bor­deaux-vin til torsk. Tan­ni­ner og fisk går dår­lig sam­men. Jeg fore­trek­ker hvit­vin til torsk, gjer­ne en hvit bor­deaux eller en char­don­nay med litt, men ikke mye fat­preg. Rolet Côtes du Jura La dent de Char­net Char­don­nay, eller en annen char­don­nay fra Jura har blitt en av de viner jeg gjer­ne ser­ve­rer til torsk.

Jeg tar med to spe­sia­li­te­ter fra Jura. Det er Vin Jau­ne og Vin-Pail­le.

En “Vin de Pail­le” og en “Vin Jau­ne” inn­kjøpt til Tour de Fran­ce et tid­li­ge­re år.

I Cha­teau-Cha­lon pro­du­se­res bare Vin-Jau­ne (gul vin) som lages av dru­en Sava­g­nin. Den­ne vinen skal lig­ge mer enn seks år på eike­fat, som ikke fyl­les helt opp. De får et  får et flor­lag på top­pen som beskyt­ter mot oksy­de­ring under den­ne lag­rin­gen. Vinen kan min­ne om en fih­no sher­ry. Jeg må inn­røm­me av vin jau­ne ikke er blant mine favo­rit­ter. Men så er jeg hel­ler ikke så vel­dig glad i sher­ry. Vin Jau­ne tap­pes på spe­si­el­le flas­ker som kal­les Clave­lin og rom­mer 62 cl. Flaske­stør­rel­sen er visst­nok valgt for å vise hvor mye vin som har blitt borte under lag­rin­gen, slik at det man van­lig­vis får på en 75cl flas­ke nå bare fyl­ler 62cl. Bres­se-kyl­ling og Vin Jau­ne er en lokal kombinasjon.

Den loka­le osten Com­té, som er en av mine favo­rit­ter, sam­men med en Vin-Jau­ne, sies å være en klas­si­ker. I Frank­ri­ke plei­er jeg å kjø­pe Com­té som er lag­ret 18 måne­der. Nes­te gang jeg måt­te være i Jura vil jeg prø­ve den sam­men med vin-jau­ne. Men da kjø­per jeg et glass, ikke en flas­ke. Jeg må først bli enig meg med selv om at jeg liker vin-jau­ne før jeg kjø­per en flas­ke til.

Foto: Wiki­me­dia Commons

En annen spe­sia­li­tet i Jura er Vin-Pail­le. Det­te betyr “strå-vin”. Dru­ene, som kan være sava­g­nin, char­don­nay og poul­sard, ble tra­di­sjo­nelt tør­ket på strå­mat­ter innen­dørs i 2–3 måne­der. Van­net for­dam­per og dru­ene blir omtrent som rosi­ner, med vel­dig høyt suk­ker­inn­hold. Det­te gir en søt vin. I dag bru­kes gjer­ne and­re mate­ria­ler enn strå for å lage tørke­mat­ter for vinen, men ellers er pro­ses­sen den samme.

Vi skal over til Sveits. Grense­om­rå­det mel­lom Jura og Sveits er et gam­melt smug­ler­om­rå­de. Myn­dig­he­ter har i alle år finan­siert sine kri­ger og and­re akti­vi­te­ter med toll og and­re skat­ter og avgif­ter, de har beskyt­tet hjem­me­pro­duk­sjo­nen og de har vil­let hind­re at stra­te­gis­ke pro­duk­ter har blitt solgt ut av lan­det. Mye som var skatt­lagt i Frank­ri­ke var langt bil­li­ge­re i Sveits, så som tobakk, kryd­der, klok­ke­de­ler, tøy­er og mye annet. Det­te ble smug­let inn i Frank­ri­ke, og det ufrem­kom­me­li­ge grense­om­rå­det i Jurafjel­le­ne var et eldo­ra­do for smug­le­re. Men tra­fik­ken gikk også den and­re vei­en. I Fran­che-Com­té pro­du­se­res salt, som var en stra­te­gisk og etter­trak­tet vare som man ikke øns­ket at skul­le bli solgt ut av lan­det. Det ble smug­let til Sveits.

Sveits har fire offi­si­el­le språk: Tysk, fransk, ita­li­ensk og reto-romansk. Om jeg hus­ker rett, var språ­ket til den sveit­sis­ke tempo­spe­sia­lis­ten Fabi­an Can­cel­la­ra, reto-romansk. Vi skal inn i den fransk­språk­li­ge delen, som heter Roman­die, som syk­kel­in­ter­es­ser­te kjen­ner fra rit­tet Roman­die rundt. 

80% av den sveit­sis­ke vinen dyr­kes visst­nok i Roman­die. I det områ­det vi er i vir­ker Lac Léman eller Geneve­sjø­en som et stort varme­ma­ga­sin som gir et gans­ke mildt kli­ma. Skjønt da jeg var i Gene­ve i begyn­nel­sen av febru­ar i 2012, bidro den­ne sjø­en til å gjø­re det eks­tra surt. Men rundt ‑10 gra­der og vind inn fra sjø­en beve­get man seg ikke uten­dørs mer enn høyst nød­ven­dig. Dis­se bil­de­ne er fra Gene­ve akku­rat på den tiden jeg var der. Men vi skal ikke pla­ge oss selv med kal­de vin­ter­da­ger. Om som­mer­en bidrar sli­ke sjø­er til at det ikke blir for varmt. 

Det er vak­kert når vin­ran­ke­ne går helt ned til sjø­en, og Mont Blanc tro­ner i bakgrunnen.

20160622192406

Vi er i kan­to­nen Vau­de, hvor det pro­du­se­res gans­ke mye vin. Den mest van­li­ge dru­en i det­te områ­det er Chasse­las. Det sies at høs­tings­ut­byt­tet er alt for stort, og at det der­for ikke lages sær­lig inter­es­sant vin. Men enkel­te pro­du­sen­ter lager inter­es­sant vin. Det mes­te av vinen blir druk­ket lokalt.

Det dyr­kes sta­dig mer rødvin i Sveits, først og fremst laget av Pinot Noir. Men det lages også rødvin av Gamay, og av det de kal­ler Dôle, som i føl­ge Jan­cis Robin­son er en blan­ding av Pinot Noir og Gamay. 

Som jeg har sagt noen gan­ger, vil jeg gjer­ne ha lokal vin når jeg er i et vin­pro­du­se­ren­de områ­de. Så når jeg er i Sveits, da drik­ker jeg sveit­sisk vin (eller sveit­sisk øl). Men jeg har ennå ikke fun­net mye sveit­sisk vin som det er verdt å lete etter uten­for lan­det. Det er kank­sje like greit, for det er lite vin, omtrent bare 2% av pro­duk­sjo­nen, som eks­por­te­res. Skjønt Jan­cis Robin­son skri­ver at det fin­nes små pro­du­sen­ter som pro­du­se­rer god kva­li­tet, først og fremst av rødvin, men at lite av den­ne vinen kom­mer ut på det van­li­ge mar­ke­det. Dess­uten: Jeg synes sveit­sisk vin er over­pri­set. Man får mye mer for pen­ge­ne om man kjø­per vin fra and­re land.

Jeg besøk­te nylig den utmer­ke­de og spen­nen­de res­tau­ran­ten Under ved Lin­des­nes. De had­de satt sam­men to vin­pak­ker til sin meny, en litt utra­di­sjo­nell og en med mer klas­sis­ke viner. Vi valg­te den utra­di­sjo­nel­le. En av vine­ne var den sveit­sis­ke Myt­ho­pia Shi­ning 2009. Det var vir­ke­lig en inter­es­sant vin. Den er laget av Pinot Noir, og er lag­ret ti år på fat, hvor den får et flor­lag som sher­ry og vin-jau­ne. Det lages to fat á 400 liter per år, så det er ikke en volum­vin. Far­gen var lyse­re og med mer brun­to­ner enn vi van­lig­vis fin­ner i en pinot noir. Skul­le jeg ha gjet­tet bare basert på far­gen, vil­le jeg nok ha sat­set på en rela­tivt moden neb­bio­lo. Sma­ken had­de ikke det pre­get av røde bær som vi for­bin­der med pinot noir. Men det var en god og spen­nen­de vin, som vi fikk ser­vert til and. Ape­ri­tif har den i sin “pol­lis­te”, men den er mar­kert som utsolgt, og fin­nes ikke len­ger hos Vin­mono­po­let. Iføl­ge Ape­ri­tif kos­tet den 635 kr per flas­ke da den var å få på Vinmonopolet. 

Men når sant skal sies, så er det en så spe­si­ell vin at det ikke er lett å ten­ke seg hva man skal bru­ke den til. Den kan fun­ge­re som en vin man får et rela­tivt lite glass av som del av en vin­pak­ke til en omfat­ten­de meny. Men om jeg had­de hatt en flas­ke av den, kun­ne det ha blitt en utfordring.

Tour de France 2022

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykist­for­enin­gens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syk­list­for­enin­gen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Gras­rot­an­de­len må gå til loka­le for­enin­ger, så jeg håper and­re lokal­lag også benyt­ter den mulig­he­ten. Men jeg har ikke noen detal­jer om det­te. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly, PDF & Email

Les vins du Tour de France 2022. 7. etappe: Tomblaine — La Super Planche des belles filles

Det ble en hef­tig etap­pe, hvor Tadej Poga­car, ikke helt over­ras­ken­de, vis­te seg som den ster­kes­te. Vi så også at Pri­mos Rog­lic fort­satt har en del krutt inne.

Dagens etap­pe er den førs­te med en ordent­lig klatre­av­slut­ning. Det spørs om det hol­der å være kon­gen av de dans­ke bjer­ge når ryt­ter­ne kom­mer hit. 

Ende­lig kan vi fin­ne litt vin, selv om vi fort­satt ikke er i et av de mest inter­es­san­te vin­om­rå­de­ne. Etap­pen går på vest­si­den av Vos­ges-mas­si­vet. Hvis vi kom­mer over top­pen og ned på and­re siden, kom­mer vi til Alsa­ce, som er et spen­nen­de vin­om­rå­de. Om jeg har for­stått det rett, noe jeg ikke garan­te­rer at jeg har, kom­mer til dels kjølg og fuk­tig vind fra Atlan­ter­ha­vet over det som geo­lo­gisk kal­les Paris-bas­sen­get. På øst­si­den, i Alsa­ce, får de en føhn­vind­ef­fekt, alt­så tørr og varm luft.

Alsa­ce og Lor­rai­ne har gjen­nom his­to­ri­en veks­let mel­lom å til­hø­re Tysk­land og Frank­ri­ke. Vi skal ikke gå inn i den his­to­ri­en nå, men det betyr at det som er depar­te­ments­gren­sen mel­lom Vos­ges og Haut-Rhin i tid­li­ge­re tider har vært gren­sen mel­lom Tysk­land og Frankrike. 

Jeg er farge­for­vir­ret i det­te områ­det. Vi kjen­ner hvit­vin og rødvin, og har etter­hvert også blitt kjent med oran­sje­vin. Men rundt, eller egent­lig litt øst for dagens start­by, pro­du­se­rer de det som de kal­ler vin gris, eller grå vin. Vin­ver­den er noen gan­ger svart/hvit. Man snak­ker om sorte og hvi­te dru­er. De “sorte” er egent­lig mørke­blå, eller kan­skje mørke­fio­let­te, mens de “hvi­te” er grøn­ne eller gule. Og i et slik spekt­rum blir det rosa grå. Far­ge, tan­ni­ner og en del annen smak sit­ter i drue­skal­let, kjer­ne­ne og stil­ke­ne. Når man lager rødvin gjæ­rer dru­ene med skall, kjer­ner og ofte stil­ker. Når man lager hvit­vin, siles mos­ten etter pres­sing, slik at skall, kjer­ner og stil­ker siles fra. Man kan lage hvit­vin av sorte dru­er. Den­ne vinen kal­les “blanc de noirs”, eller “hvit av sorte”. Det er gans­ke van­lig for mus­se­ren­de vin, og vi kom­mer til det når vi kom­mer til champag­ne på avslut­nings­etap­pen. Rosé­vin lages gjer­ne som en avbrutt rødvins­pro­sess, hvor skall mm får være med en stund, før de siles fra. En oran­sje­vin er en vin laget av grønne/hvite dru­er i en rødvins­pro­sess, alt­så slik at vinen gjæ­rer med skall mm. Men hvor er den grå vinen?

Jeg had­de vært borte i en type “vin gris” Lan­gue­doc, men det var “gris de gris”, alt­så grå av grå. Det var rosa vin laget av rosa dru­er. Den kun­ne være laget av en drue som gre­nache gris. Men en del av dis­se vine­ne podu­se­res i områ­der hvor dru­ene vokser i sand, en vin som der­for gjer­ne kal­les “vin de sab­le”, sand­vin. Iføl­ge en av pro­du­sen­te­ne får van­lig­vis svar­te dru­er så lite far­ge i slik “jord” at de kan bru­kes til gris de gris. Men hvor pas­ser vin gris fra Lor­rai­ne inn i det­te bildet?

Jeg for­søk­te å lese meg opp på det­te, men ble ikke sær­lig mye klo­ke­re. Jeg fikk et inn­trykk av at man vil pro­du­se­re rødvin, og siler av noe av mos­ten tid­lig i pro­ses­sen, for å la res­ten fort­set­te gjæ­rin­gen til en mer kon­sen­trert rødvin. Men om det­te er rik­tig, er jeg usik­ker på. Uan­sett høres det ut som en rosévinsprosess.

Førs­te gang jeg møt­te en vin gris i “leven­de live” var under bok­mes­sen i Frank­furt i 2017. Nor­ge var hoved­land på bok­mes­sen i 2019. Norsk fag­lit­te­rær for­fat­ter- og over­set­ter­for­ening var en av spon­so­re­ne for Nor­ges del­ta­kel­se, og sty­ret i NFFO besøk­te bok­mes­sen i 2017 og 2018 for å bli kjent med hva det gikk ut på, før vi også del­tok da Nor­ge var hoved­land i 2019. Frank­ri­ke var hoved­land i 2017. På mes­sen er det en avde­ling som kal­les “Gour­met cor­ner”, hvor man pre­sen­te­rer mat og drik­ke, selv­sagt sam­men med koke­bø­ker og and­re bøker om mat og drikke. 

På en stand ser­ver­te de blant annet vin gris fra Lor­rai­ne. Jeg var i alle fall ikke i stand til å skil­le den fra en rosé­vin på førs­te, gans­ke hek­tis­ke sma­king. I 2018 syk­let jeg langs Mosel, fra dens kil­de i Bus­sang i Vos­ges-mas­si­vet, til den ren­ner sam­men med Rhi­nen ved Kob­lenz. Syk­lis­te­ne på dagens etap­pe syk­ler opp­over. Jeg fore­trek­ker å syk­le ned­over langs elver, slik at det går mer ned enn opp. Fra Bus­sang til Remiront er en ned­lagt jern­bane­lin­je gjort om til syk­kel­vei. Sli­ke syk­kel­vei­er er fine å syk­le på, og jeg anbe­fa­ler den turen. Jeg over­nat­tet i Epi­nal, og syk­let dagen etter fra Epi­nal til Toul, litt vest for dagens start­by. Jeg var inn­om en vin­hand­ler i for­søk på å få vite mer om ste­det vin gris, men ble ikke sær­lig mye klokere.

Dagen etter star­tet jeg med å syk­le til vin­pro­du­sen­ten Leliev­re i lands­byen Lucey, for å fin­ne ut litt mer om vin gris. Jeg valg­te den­ne pro­du­sen­ten litt til­fel­dig, da belig­gen­he­ten pas­set med min rute vide­re mot Metz. Det vis­te seg å være den sam­me pro­du­sen­ten som had­de ser­vert vin på bok­mes­sen året før. 

Vin­pro­du­sen­ter som ser­ve­rer smaks­prø­ver gjør det selv­føl­ge­lig i håp om å få solgt litt vin. Når jeg er på syk­kel­tur kan jeg ikke ta med meg fle­re flas­ker vin, og jeg plei­er gjer­ne å for­tel­le at jeg ikke kan kjø­pe med noe. Men hvis man vir­ke­lig er inter­es­sert i vinen deres, pre­sen­te­rer de den gjer­ne og man får smake. 

Jeg kun­ne kon­sta­te­re at det mes­te jeg trod­de jeg viss­te om vinen, var feil, bort­sett fra far­gen. Jeg kun­ne også kon­sta­te­re at vin­hand­le­ren i Toul hel­ler ikke had­de pei­ling, noe han bur­de ha hatt når han hveder at lokal vin er en av hans spe­sia­li­te­ter. Det han beskrev for meg da jeg spur­te, var en rosé­vin­pro­duk­sjon. Når jeg påpek­te det, mum­let han noe om drue­sor­te­ne. Men det er mye rosé­vin laget på Pinot Noir og Gamey. Etter det sa han bare at man måt­te sma­ke, men det sier ikke noe om produksjonsprosessen.

Vin gris fra Lor­rai­ne lages ved at man pres­ser dru­ene på en måte som gjør at man får meg seg noe av far­gen fra skal­let, før gjæ­ring. Skal­let er ikke med i gjæ­rin­gen, men pres­sin­gen gjør at man får en rosa most.

Den­ne gjæ­res så til vin, slik man gjør med en hvit­vin. Vin gris er i rea­li­ten en rosa hvit­vin. Hvor­dan man opp­le­ver en vin, avhen­ger av hva slags for­vent­nin­ger man har. Jeg har all­tid tenkt på vin gris som en litt mer­ke­lig rosé­vin. Nå smak­te jeg den med and­re for­vent­nin­ger. Den har far­ge som en rosé, og den luk­ter i noen grad som rosé, men med mind­re aro­ma av røde bær enn vi ofte fin­ner i en rosé. Men når man sma­ker den, sma­ker den hvit­vin. Iføl­ge vin­pro­du­sen­ten pas­ser en vin gris utmer­ket til røke­laks. Jeg skal tes­te det om jeg får mulig­he­ten, men da må jeg først få tak i noe av vinen. De har den ikke på Vinmonopolet.

Etter å ha fått svar på noen spørs­mål, duk­ker det all­tid opp noen nye. De kver­net rundt i hodet mens jeg syk­let vide­re mot Metz.

Det må åpen­bart være minst to meto­der for pres­sing av dru­er. Når man i Champag­ne lager en blanc de noirs, en hvit vin laget av svar­te dru­er, blir vinen hvit. Den tar ikke far­ge fra skal­let under pres­sin­gen. Nå had­de jeg ikke en champag­ne blanc de noirs for hån­den, som jeg kun­ne sam­men­lig­ne med. Men jeg mener at den har mer karak­ter av røde bær i aro­ma­en og smaks­bil­det, enn vin gris. Så en vin gris har mer far­ge, men mind­re smak fra de svar­te dru­ene enn en blanc de noirs. Det­te blir gans­ke tek­nisk, men jeg skul­le øns­ke jeg had­de kom­met på det mens jeg var der.

Jeg tror det var Fracis Bacon som sa at sann­he­ten kom­mer let­te­re fram gjen­nom feil enn gjen­nom for­vir­ring. Ved å kor­ri­ge­re fle­re feil og sup­ple­re infor­ma­sjo­nen, bidrar jeg kan­skje mer til for­vir­ring enn til å ret­te opp feil. Men vi kom­mer kan­skje et lite steg nær­me­re enn form for sann­het. Jeg besøk­te akku­rat Château de la Croix Chab­riè­res i Tri­cas­tin i Rhô­ne­da­len. De skal ikke syk­le akku­rat der i år, men er man kan besø­ke vin­går­der like­vel. Eie­ren, som vis­te oss rundt, for­klar­te at for tiden er lys rosé­vin på moten, så de pro­du­ser­te en del av den. Han for­klar­te pro­ses­sen akku­rat som jeg har fått for­klart pro­ses­sen for vin gris i Lor­rai­ne. Han kal­te den rosé pres­sé. Den litt mør­ke­re rosé­vi­nen ble pro­du­sert som jeg har beskre­vet rosé­vin­pro­duk­sjon. Jeg spur­te ham om rosé pres­sé var sam­me pro­ses­sen som man bru­ker for vin gris i Lor­rai­ne. Han sa at han var fra Toul, og kjen­te vin gris godt. Han sa at rosé pres­sé og vin gris er det sam­me. Så nå som jeg ende­lig trod­de jeg had­de fått ryd­det litt opp i den­ne grå­so­nen, vis­te det seg at noe av det jeg trod­de jeg viss­te, ikke stem­te likevel.

Under søking etter infor­ma­sjon kom jeg over noe de kal­ler vin bleu, alt­så blå vin. Den lages på dru­ene Ober­lin og Kuhl­mann, som beg­ge er ukjen­te for meg. Man har søkt om beskyt­tel­se for den­ne vinen, men jeg har ikke sett at de har fått det ennå. Pro­duk­sjo­nen er liten, ca 10.000 liter per år. Det er nep­pe lett å fin­ne den uten­for sitt loka­le områ­de. Jeg har ver­ken sett eller smakt den­ne vinen. Ut fra det jeg kla­rer å fin­ne ut, ser det ut som om de har fått vare­merke­be­skyt­tel­se, men ikke opp­rin­nel­ses­be­skyt­tel­se. Nes­te gang jeg måt­te være i områ­det, vil jeg se om jeg kan sma­ke den vinen. 

Arran­gø­re­ne av Tour de Fran­ce har tid­li­ge­re, jeg tror det var i 2012, hev­det at mål­ste­det La Plan­che des Bel­les Fil­les har navn etter at dalens kvin­ner for­søk­te å flyk­te fra vikin­ge­ne som inva­der­te områ­det på 1400-tal­let. Vikin­ge­ne får skyl­den for mye, mye mer enn de har for­tjent. Vikin­ge­ne har for en stor del fått sin his­to­rie skre­vet av sine fien­der. Jeg har ald­ri hørt om at de også gikk opp i fjell­om­rå­de­ne så langt inne i Frank­ri­ke. Det er van­lig å reg­ne at viking­ti­den slut­tet ca 1050. Noen vil tid­fes­te det mer pre­sist og si at viking­ti­den end­te ved sla­get ved Has­tings i 1066. Viking­ti­den var­te i alle fall ikke til ut på 1400-tal­let. I føl­ge fransk Wiki­pe­dia har ste­det navn etter en epi­so­de i 30-års­kri­gen i 1635, der kvin­ne­ne flyk­tet fra svens­ke sol­da­ter. Jeg hol­der meg til at vi kan skyl­de på svens­ke­ne. Sene­re har TdF også for­talt den­ne his­to­ri­en. Rik­tig­nok tid­fes­ter de det til 1636, men et år fra eller til spil­ler ingen rol­le. Det var i alle fall damer som flyk­tet fra svenskene!

Tour de France 2022

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykist­for­enin­gens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syk­list­for­enin­gen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Gras­rot­an­de­len må gå til loka­le for­enin­ger, så jeg håper and­re lokal­lag også benyt­ter den mulig­he­ten. Men jeg har ikke noen detal­jer om det­te. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly, PDF & Email

Les vins du Tour de France 2022. 6. etappe: Binche — Longwy

Så ble det nok en gang bare nes­ten for Edvald Boa­sson Hagen. Jeg unner den sym­pa­tis­ke Edvald en suk­sess. Men man vin­ner ikke på å være sym­pa­tisk. Jeg har litt inn­trykk av at han mang­ler det “kil­ler instinct” som må til for å vinne. 

Dagens etap­pe er en kup­pert etap­pe på 219,9 km. Den sis­te kate­go­ri­ser­te stig­nin­gen kom­mer ca 6 km før mål, den er 800 meter med 12,3% stig­ning. Det ser også ut til at det sti­ger mot mål, uten at det er nær­me­re detal­jer på TdFs nett­si­der. Men det ser ikke ut til å være en etap­pe for spur­ter­ne. Det er mulig å få til sam­men 4 klatre­po­eng på etap­pen, og Mag­nus Cort Nielsen har en ledel­se på ti poeng foran Wout van Aert, så han kom­mer til å star­te med klatre­trøy­en i morgen. 

Vi er fort­satt i nord, og på dagens etap­pe star­ter i Bel­gia. Det betyr at vi i dag star­ter med bel­gisk øl. Det pro­du­se­res også vin i Bel­gia, men det er ikke vin Bel­gia er kjent for. Jeg har ikke smakt bel­gisk vin, men fra sik­re kil­der har jeg fått opp­lyst at den kan være helt OK. Men man får nep­pe tak i den uten­for Belgia.

Bel­gia er anta­ge­lig­vis ver­dens mest inter­es­san­te ølland. De har ikke hatt noen ren­hets­lov, som i Tysk­land, så bel­gis­ke bryg­ge­ri­er har ikke vært bun­det av at øl bare må lages av malt, hum­le og vann. Den tys­ke ren­hets­lo­ven ble fast­satt i 1516. I Nor­ge fikk vi en til­sva­ren­de lov i 1912. EU-dom­sto­len avgjor­de at krav om at alt øl som sel­ges skal føl­ge ren­hets­lo­ven var en han­dels­hind­ring, som hind­ret import fra and­re EU-land. Nor­ge opp­he­vet ren­hets­lo­ven, som det sis­te land i ver­den, med virk­ning fra 1. janu­ar 1994. I Bel­gia har man kun­net eks­pe­ri­men­te­re med ølty­per på en helt annen måte enn hva som var mulig i Tysk­land og and­re land som had­de ren­hets­lo­ven. Man­ge bryg­ge­ri­er, sær­lig tys­ke, skri­ver at deres øl er bryg­get etter ren­hets­lo­ven fra 1516. Det er selv­føl­ge­lig intet til hind­re for at bryg­ge­ri­ene føl­ger dis­se reg­le­ne, men det blir etter min mening feil å påleg­ge alle å gjø­re det. 

Det har vært hev­det om Bel­gia at de gjen­nom his­to­ri­en har vært inva­dert og okku­pert av så man­ge, og noe av deres mot­stand har vært å hol­de fast på sine loka­le tra­di­sjo­ner, her­under loka­le øltradisjoner.

Bel­gia er et delt land. Noen hev­der at det ikke er ett land. Char­les de Gaul­le sa en gang at Bel­gia var fun­net på av Eng­land, for å irri­te­re Frank­ri­ke. De Gaul­le sa også, med refe­ran­se til Frank­ri­ke, at det var umu­lig å regje­re et land med mer enn 400 oster. Bel­gia har vist at det kan være enda vans­ke­li­ge­re å regje­re et land med mer enn 1000 ølsor­ter — eller hvor man­ge det er. Det kom­me an på hvor­dan man tel­ler. Bel­gia består av den flamsk­språk­li­ge delen Flan­dern, og den fransk­språ­ke­li­ge delen Wallo­nia. I tid­li­ge­re tider var Wallo­nia den vel­stå­en­de delen. Det var der man blant annet had­de kull­gru­ver. Men kull er ikke det som gir øko­no­misk akti­vi­tet og vel­stand i dag, så det har langt på vei blitt Bel­gias rust­bel­te. Flan­dern har over­tatt det øko­no­mis­ke leder­ska­pet. Den delen av dagens etap­pe som går i Bel­gia, går i Wallonia.

I dag er det man­ge bryg­ge­ri­er med klos­ter­navn. Øl var, sam­men med ost, en vik­tig inn­tekts­kil­de for bel­gis­ke klos­te­re, i til­legg til at mun­ke­ne selv drakk øl. For man­ge av dem er det i dag en lisen­sie­ring av var­mer­ket, til et bryg­ge­ri som bryg­ger øl i klos­te­rets navn.  Et kjent eksem­pel er Grim­ber­gen. Mun­ker i Nor­ber­ti­ner­klos­te­ret litt nord for Brus­sel, star­tet å bryg­ge øl i 1128. De ble kjent for sin gjest­fri­het og for sitt øl.  Da Frank­ri­ke inva­der­te Bel­gia på slut­ten av 1700-tal­let, steng­te de klost­re­ne. Da stan­set også ølbryg­gin­gen. Sene­re ble klos­te­ret gjen­opp­ret­tet, men de fort­sat­te ikke med ølbryg­ging. Mun­ke­ne kjøp­te sitt øl fra loka­le bryg­ge­ri­er. And­re sli­ke “klos­ter­bryg­ge­ri­er” er Aff­li­gem og Leffe. 

Noen klost­re bryg­ger fort­satt øl, og de mest kjen­te er Trappist-klost­re­ne, som vi kom­mer til­ba­ke til nedenfor.

Det er ikke lett å bli klok på bel­gis­ke ølty­per. En van­lig “pale ale” type er blond. Et lyst, over­gjæ­ret øl. Lef­fe blond er antag­lig­vis det bel­gis­ke ølet som flest har smakt. Men vi møter også litt for­vir­ren­de beteg­nel­ser som dub­bel, trip­le og quadruppel. 

Dub­bel er et mørkt og gans­ke søtt øl. Det ble utvik­let av Trappist-bryg­ge­ri­et Wesmal­le på slut­ten av 1800- og begyn­nel­sen av 1900-tal­let. Wesmal­le er i dag mest kjent for sin Trip­le. Det bru­kes gjer­ne kara­mel­li­sert suk­ker fra suk­ker­roer, som gir den mør­ke far­gen, og litt smak av sjo­ko­la­de, kara­mell og mørk frukt. Det har gjer­ne et sted mel­lom 6 og 9% alkohol. 

Man skul­le tro at Trip­le er et steg opp fra dub­bel, og alt­så et mør­ke­re og tyng­re øl. Men det er det ikke. Trip­le er et gol­den ale, det bru­kes ikke kara­mel­li­sert suk­ker, og det bryg­ges med en annen gjær­type enn dub­bel. Jeg liker godt trip­le fra Trappist-bryg­ge­ri­et West­mal­le. Men det er et høy­ri­siko­øl som bør kom­me med en advar­sel. Det er et gans­ke lett­drik­ke­lig, lyst øl. Men det har 9,5% alko­hol, alt­så omtrant det dob­belte av den pil­sen vi drik­ker i Nor­ge. Man skal ikke drik­ke for mye av det­te, da kan det gå galt.

Quad­rup­pel er igjen et mørkt og kra­fig øl. De har ofte 10–13% alko­hol. Men etter min smak er ikke quad­rup­pel like lett­drik­ke­lig som Trip­le, slik at det ikke er en grunn til å ha like ster­ke advars­ler for det­te ølet. 

Vi gjør her en avstik­ker mot nord, selv om det betyr at vi for et øye­blikk for­la­ter dagens etap­pe. Vi må ta med litt om et par bel­gis­ke spe­sia­li­te­ter, selv om vi får ta detal­je­ne et år touren går gjen­nom områ­de­ne for slikt øl. Lam­bic er beteg­nel­sen på vill­gjæ­ret øl. Det sve­ver man­ge mikro­or­ga­nis­mer i luf­ten. Det er det­te som gjør saft kan begyn­ne å gjæ­re, at gul­ost og syl­te­tøy mug­ner, osv. I moder­ne mat­pro­duk­sjon vil man kon­trol­le­re det­te. Det er ikke en hvil­ken som helst til­fel­dig gjær­sopp som skal bru­kes i pro­duk­sjon av øl. Lam­bic pro­du­se­res stikk i strid med sli­ke prin­sip­per. Her er det slik vill­gjær som set­ter i gang gjæ­rin­gen. Det­te kan gi mer liv­li­ge aro­ma­er enn kul­ti­vert gjær. Nå er det nok slik at det er øns­ke­de typer vill­gjær som domi­ne­rer i de brygg­hu­se­ne hvor man pro­du­se­rer vil­gjæ­ret øl. 

Gueu­ze er en type øl som lages ved at uli­ke typer Lam­bic øl (minst to) blan­des og etter­gjæ­res på flas­ke — omtrent som når man pro­du­se­rer champag­ne. Vi må litt len­ger nord for å fin­ne sli­ke pro­du­sen­ter. Det nær­mes­te vi kom­mer, i alle fall det nær­mes­te jeg har fun­net, er bryg­ge­ri­et Hans­sens Arti­sanaal. At de har et litt norsk­klin­gen­de navn gjør det ikke mind­re inter­es­sant å nev­ne dem. Om jeg har for­stått det rett, bryg­ger ikke Hans­sens len­ger sitt eget øl. I føl­ge 100 Bel­gi­an Beers to Try before You Die opp­da­get kei­ser Wil­helms tys­ke trop­per under førs­te ver­dens­krig at bryg­ge­ri­er var en rik kil­de til kob­ber, som de kon­fis­ker­te og bruk­te i våpen­pro­duk­sjon. Uten pro­duk­sjons­ut­styr kun­ne de ikke len­ger bryg­ge øl, men de fort­sat­te å lage sine Gueu­ze laget med Lam­bic-øl fra and­re bryg­ge­ri­er. I 100 Bel­gi­an Beers to Try before You Die omta­les deres Gueu­ze slik:

A quin­t­es­sen­ti­al gueu­ze from the oldest of the true blen­ders, with com­plex­ity the domi­nant property.”

En annen bel­gisk spe­sia­li­tet er Kriek, som er øl smak­satt med frukt eller bær. Det mest van­li­ge er kirse­bær, som gjæ­rer sam­men med lam­bicø­let i en annen­gangs-gjæing, om jeg har for­stått det rett. Førs­te gang jeg drakk Kriek ble jeg skuf­fet. Men det var nok et utslag av at jeg fikk noe annet enn det jeg had­de ven­tet. Hvis man ven­ter å få et øl, så blir det feil. Men om man ser på de som en øl-basert frukt­drikk, er det et friskt og godt som­mer­drik­ke. Hans­sens lager et øl smak­satt med jord­bær. Du kan lese mer om Lam­bic, Gueu­ze og Kriek i Michael Jackson’s Great Beers of Bel­gi­um. Nett­ste­det Ape­ri­tif had­de nylig en omta­le av slikt øl med kirse­bær og bringe­bær.

Det­te er en Linde­mans Apple, som er en av mine favo­rit­ter. Jeg er egent­lig ikke så begeist­ret for kirse­bær, selv om det er det tra­di­sjo­nel­le. Det er spon­tan­gjæ­ret Lam­bic-øl med eple. Når man skal sma­ke på noe slikt må man null­stil­le for­vent­nin­ge­ne og sma­ke med åpent sinn. Det er ikke lett. Jeg må typisk gi slikt øl en ny sjan­se, etter førs­te gangs skuf­fel­se. For da sma­ker jeg det uten for­vent­nin­ger om at det skal sma­ke som øl. 

Trappi­støl er et vel­kjent begrep for ølen­tu­si­as­ter. Trappi­støl er ikke en type øl. Det er øl bryg­get i et Trappist­klos­ter. Så hva slags øl man bryg­ger, varie­rer fra bryg­ge­ri til bryg­ge­ri. Det fin­nes i dag ti trappist­bryg­ge­ri­er. Av dis­se er fem i Bel­gia, to i Neder­land, et i Øste­rike, et i Spa­nia, et i Stor­bri­tan­nia og et i Frank­ri­ke. De fles­te for­bin­der det nok med bel­gisk øl, og det er i Bel­gia vi fin­ner de mest kjen­te trappistbryggeriene.

Trappist­or­de­nen sprang ut av Cis­ter­ci­enser­or­de­nen, etter at noen men­te at den­ne var blitt for libe­ral. Orde­nen ble stif­tet av abbe­den ved de frans­ke La Trap­pe-klos­te­ret i 1664. Vi kan leg­ge til at Cis­ter­ci­enser­or­de­nen ble etab­lert i 1098 av mun­ker som men­te at Bene­dic­ti­ner­or­de­nen var blitt for libe­ral, og som vil­le være mer tro mot reg­le­ne fra den hel­li­ge St. Bene­dict. Det synes som det all­tid er noen som vil være mer rettro­en­de enn de rettro­en­de.  Men vi skal hol­de oss til øl, ikke til teologi.

Trappi­støl skal være bryg­get i et Trappist­klos­ter, enten av mun­ke­ne selv eller under deres over­opp­syn. Det­te til for­skjell fra man­ge kom­mer­si­el­le “klos­ter­bryg­ge­ri­er”, hvor ølet bryg­ges uten­for klost­re­ne, og klos­ter­nav­net bare er et vare­mer­ke. Men det fin­nes klos­ter­bryg­ge­ri­er hvor ølet bryg­ges i klost­re­ne, uten at det er trappi­støl. Bryg­geri­virk­som­he­ten skal være sekun­dær i for­hold til klos­ter­li­vet. Det heter seg at de skal være “non pro­fit”, og at inn­tek­te­ne skal gå til drift av klos­te­ret og til vel­de­di­ge for­mål. For meg høres det ut som en regel om hvor­dan et even­tu­elt over­skudd skal benyt­tes, og ikke en regel om at man ikke skal dri­ve med sik­te på over­skudd. Man skal også arbei­de for måte­hold og mot­ar­bei­de alko­hol­mis­bruk, slik sett kan det nes­ten høres ut som Vin­mono­po­let. (Og i Nor­ge skal som kjent over­skudd fra alko­hol­om­set­ning enten gå til sta­ten eller til Avinor for å finan­siere fly­plas­ser, samt til det sel­ska­pet som har vun­net anbu­det om å sel­ge på nors­ke flyplasser.)

Det er en lang tra­di­sjon for ølbryg­ging i klos­te­re, og Trappist­klos­te­re har bryg­get øl i fle­re hund­re år. På 1900-tal­let begyn­te man­ge bryg­ge­ri­er, som ikke had­de noen for­bin­del­se med Trappist­or­de­nen, å sel­ge sitt øl som Trappi­støl. Trappist­or­de­nen gjor­de fle­re for­søk på å stop­pe det­te, og om jeg har opp­fat­tet det rett, vant de fram med et søks­mål mot et bryg­ge­ri i Gent i 1962.

Trappistlogo

I 1997 kom åtte trappist­klos­te­re sam­men og dan­net Den inter­na­sjo­na­le trappist­for­enin­gen. Det var seks bel­gis­ke, et neder­landsk og et tysk klos­ter. Det tys­ke, Maria­wald, har ikke bryg­get øl siden 1953, så det bryr ikke vi oss om. De laget en logo, som kan bru­kes på Trappist­pro­duk­ter, pro­du­sert i hen­hold til de fast­sat­te reg­ler. Slik frem­står det på en måte mer som en merke­ord­ning enn et egent­lig vare­mer­ke eller opp­rin­nel­ses­mer­ke. Det omfat­ter ikke bare øl, men også ost og vin. (Jeg har smakt ost fra trappist­klos­te­re, men har ald­ri kom­met over noe vin fra noen av dem. Kan­skje pro­du­se­rer de bare alter­vin til internt bruk?) Det­te kun­ne egent­lig være utgangs­punkt for noen hyg­ge­li­ge vare­merke­stu­di­er, men det får even­tu­elt bli til en annen gang.

Vi kan star­te med det frans­ke Trappist­bryg­ge­ri­et Mont des Cats, som vi egent­lig bur­de ha tatt med tirs­dag eller i går. Det er et lite bryg­ge­ri, som lig­ger i den lil­le byen Godew­aer­svel­de, på gren­sen mel­lom Bel­gia og Frankrike. 

WIMG_5190_DxO

Jeg har sett det omtalt som bel­gisk øl, og jeg har tid­li­ge­re selv nevnt det blant bel­gisk trappist-øl. De bryg­get øl i tid­li­ge­re tider, men had­de ikke bryg­get øl siden 1905. Det var oste­pro­duk­sjon som var klos­te­rets hoved­inn­tekts­kil­de. Men de beslut­tet å ta opp igjen ølbryg­gin­gen. Ølet bryg­ges etter gam­mel opp­skrift. Men de bryg­ger det ikke selv. I litt vans­ke­li­ge øko­no­mis­ke tider, vil­le de ikke fore­ta den inves­te­rin­gen det vil­le være å byg­ge opp et eget bryg­ge­ri. Det bryg­ges av Chi­may. Men de insis­te­rer selv på at det er et ekte trappi­støl. Mont des Cats er et trappist­klos­ter, og ølet bryg­ges i et trappist­klos­ter etter de reg­ler som gjel­der for trappistøl.

Av bel­gis­ke trappist-bryg­ge­ri­er har jeg alle­re­de nevnt West­mal­le. Men de lig­ger nord i Bel­gia, så vi åpner ikke mer av deres øl den­ne gan­gen. Det anta­ge­lig­vis mest kjen­te er Chi­mai. De frem­står som det mest kom­mer­si­el­le trappist-bryg­ge­ri­et, og er det har god dis­tri­bu­sjon. Dess­uten lig­ger det nær dagens etap­pe. De har seks typer øl. Deres Chi­mai 150 ble intro­du­sert til deres 150-års­ju­bi­le­um i 2012. Det er en blond. Jeg har ikke smakt den, men hvis den lig­ner på and­re blond jeg har druk­ket, bør den også kom­me med advar­sel. For den har 10% alko­hol. De har en Trip­le med 8% alko­hol. Gold er 4,8%, alt­så så vidt over butikk­øl i Nor­ge. Chi­mai Red er et av de klas­sis­ke, mør­ke øle­ne fra Chi­mai. Chi­mai blue er en annen klas­si­ker. I til­legg har de en fat­gjæ­ret Gran­de Reser­ve. Og som nevnt bryg­ger de og ølet for Mont des Cats.

Når etap­pen nær­mer seg mål, på fransk side, er vi ikke så langt fra trappist­bryg­ge­ri­et Orval. Litt len­ger mot nord lig­ger Roche­fort. Achel var et trappist­bryg­ge­ri fram til janu­ar 2021. De mun­ke­ne som ga bryg­ge­ri­et slik sta­tus pen­sjo­ner­te seg, slik at deres øl ikke len­ger er trappi­støl. Men jeg tror ølet er det sam­me. Achel lig­ger gans­ke langt nord, langt nord for dagens etap­pe. Westv­le­te­ren er også blant trappist­bryg­ge­ri­ene. Her bryg­ges ølet av mun­ke­ne i klos­te­ret, men svært liten hjelp fra uten­for­stå­en­de som ikke er mun­ker. Deres øl Westv­le­te­ren 12 har fle­re gan­ger blitt kåret til ver­dens bes­te. Pro­duk­sjo­nen er liten, og man får bare kjøpt ølet direk­te fra bryg­ge­ri­et. Man må bestil­le, og møte opp til avtalt tid for å hen­te den kvo­ten man fikk bestil­le. Jeg klar­te en gang å kjø­pe deres øl fra en fransk nett­bu­tikk. Men det var bare til­gjen­ge­lig i en vel­dig kort periode.

Cuvee_des_Jonquilles

Det­te er en grense­etap­pe, som går dels i Bel­gia, dels i Frank­ri­ke. Så da tar vi med et grense­øl. Bras­se­rie su Baron lig­ger i den lil­le byen, Gus­sig­nies, helt på gren­sen mot Bel­gia. Etap­pen pas­se­rer et par kilo­me­ter syd for det­te. Bryg­ge­ri­et lig­ger bare 200m fra gren­sen. Bryg­ge­ri­et er knyt­tet til res­tau­ran­ten med sam­me navn. Det er deres blon­de, La Cuvée des Jon­quil­les som har fått man­ge utmer­kel­ser og mye opp­merk­som­het og som for­fat­ter­ne av 1001 Beers You Must Try before You Die mener man må ha prøvd før man dør.

Mål­gang er nær gren­sen til Lux­em­burg, og da jeg så nær­me­re på kar­tet (ikke TdF-kar­tet), mer­ket jeg meg en Easy Tabac Alcool SA på Lux­em­burg­si­den av gren­sen. Lux­em­burg er et lite land som for en del har basert seg på avgiftsar­bi­tra­sje. Lave avgif­ter gir gode inn­tek­ter så len­ge det er man­ge utled­nin­ger som beta­ler dis­se avgif­te­ne. Hoved­pro­duk­te­ne på ben­sin­sta­sjo­ner i Lux­em­burg, nær gren­se­ne til Frank­ri­ke og Tysk­land, ser ut til å være siga­ret­ter, brenne­vin, par­fy­me. Mot Tysk­land også kaf­fe, som må være sær­lig avgifts­be­lagt der. De har også bil­li­ge­re ben­sin og die­sel enn nabo­lan­de­ne. Så hvis man er på bil­tur med fos­sil­bil, bør man fyl­le opp tan­ken før man for­la­ter Luxemburg.

Tour de France 2022

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykist­for­enin­gens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syk­list­for­enin­gen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Gras­rot­an­de­len må gå til loka­le for­enin­ger, så jeg håper and­re lokal­lag også benyt­ter den mulig­he­ten. Men jeg har ikke noen detal­jer om det­te. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly, PDF & Email

Les vins du Tour de France 2022. 5. etappe: Lille Métropole — Arenberg Porte du Hainaut

Wout van Aert ryk­ket opp fra å være en til nå evig toer, til å vin­ne etap­pen. Og han vant på en meget over­be­vi­sen­de måte, og da beholdt han selv­sagt den gule leder­trøy­en. Mag­nus Cort Nielsen for­syn­te seg med fem av de seks klatre­po­en­ge­ne, og leder nå med 11 poeng, mens Wout van Aert har det sis­te. På dagens etap­pe deles det ikke ut noen klatre­po­eng, så Mag­nus Cort Nielsen star­ter tors­da­gens etap­pe i klatre­trøy­en, så sant han kom­mer til mål. På tors­da­gens etap­pe er det mulig å få fire klatre­po­eng, så Mag­nus Cort Nielsen har en trygg ledel­se. På fre­da­gens etap­pe er det mulig å få 14 poeng, kan­skje fler siden den avslut­tes på top­pen av en stig­ning. Jeg er ikke sik­ker på om det betyr dob­le poeng. 

Men vi får hol­de oss til dagens etap­pe. I dag skal de syk­le noen av de kjen­te strek­nin­ge­ne fra Paris Rou­baix. Let­te, klatres­te­re ryt­te­re har ofte pro­ble­mer på bro­sten. Det er en etap­pe for litt tyng­re klassikerryttere.

Da jeg en gang syk­let fra Paris til Kiel, kom jeg ved en feil­ta­gel­se til å syk­le et par bro­steins­par­ti­er som er kjent fra Paris — Rou­baix. Det var ikke menin­gen. På en vei jeg syk­let tok asfal­ten plut­se­lig slutt, og det for­sat­te som bro­stein, skjønt det under­la­get har lite til fel­les med det som vi kjen­ner som bro­stein fra byer i Norge. 

Med tung ferie­ba­ga­sje på syk­ke­len, var det en sær­de­les blan­det for­nøy­el­se å syk­le på et slikt under­lag. Før jeg viss­te ordet av det, var jeg også hav­net ved inn­gan­gen til Aren­berg­sko­gen, en av de beryk­te­de bro­steins­trek­nin­ge­ne. Men den var ikke så ille som ryk­te­ne vil ha det til. Hvis man hol­der seg på siden, er er det helt greit å syk­le der. Men de gan­ge­ne Paris — Rou­baix går gjen­nom her, er den­ne delen stengt av og full av pub­li­kum. Ryt­ter­ne må hol­de seg der det er bro­stein, det slapp jeg. 

Etap­pen er inn­om Rou­baix kort etter star­ten i Lil­le. Hele det­te områ­det er gam­le kull­gruve­om­rå­der. Når man vil fase ut kull og kull er mind­re etter­spurt, betyr det pro­ble­mer for et områ­de hvor kull­gru­ve­ne har vært det vik­tigs­te nærings­grunn­la­get. Hele områ­det, inklu­dert Rou­baix er pre­get av for­fall og stor­het som en gang var. I Aren­berg har man sat­set på forsk­ning. Hva de fors­ker på vet jeg ikke og jeg vet hel­ler ikke om det­te er en vel­lyk­ket forskningssatsing. 

Men byen eller lands­byen (jeg har ald­ri lært for­skjel­len mel­lom en liten by og en stor lands­by) er ikke pre­get av for­fall i like stor grad som and­re byer i områ­det. Men Aren­berg ser ut som en typisk “com­pany town”, med rek­ker av like hus. Gans­ke sik­kert med kla­re skil­ler mel­lom hvor arbei­der­ne og hvor funk­sjo­næ­rer bod­de. I dag vir­ker hus­e­ne idyl­lis­ke. Men trang­bodd­het i et skit­tent og for­uren­set kull­gruve­om­rå­de var nep­pe sær­lig romantisk. 

Man blir tørst av slikt, og vi har ennå ikke kom­met til noe drik­ke. Vi er fort­satt i fransk Flan­dern, og her er det mer øl enn vin. Jeg har rik­tig­nok lest noen artik­ler om at de har begynt å dyr­ke vin, blant annet i gam­le slagg­hau­ger. Som med så mye annen spe­si­ell og ukjent fransk vin, må man nok lete lokalt for å fin­ne den. Jeg har så langt ikke smakt den. Kan­skje nes­te gang jeg er i det området. 

WIMG_1771_DxO

Noen få kilo­me­ter øst for der ryt­ter­ne møter den førs­te bro­steins­strek­nin­ger, lig­ger den lil­le byen Jenlain, hvor vi fin­ner bryg­ge­ri­et Bras­se­rie-Duyck. Bras­se­rie-Duyck har fått æren for å ha tatt opp tra­di­sjo­nen med Biè­re de Gar­de. Biè­re de Gar­de, lag­ring­søl, ble opp­rin­ne­lig laget på går­de­ne om vin­te­ren og vår­en, for at det skul­le kun­ne lag­res utover som­mer­en. Øl ble gjer­ne bryg­get for gans­ke umid­del­bart kon­sum. Men om som­mer­en var det var for varmt for å bryg­ge øl.  Der­for bryg­get man et øl som skul­le kun­ne lag­res, til det igjen ble en ny ølbryg­gings­se­song. Det er omtrent som det bel­gis­ke Sais­son.

Bras­se­rie-Duyck sel­ger sitt øl under mer­ket Jenlain. Ølet ble solgt på champagne­flas­ker fra omtrent 1950. I 1968 star­tet de å sel­ge det­te ølet som Jenlain Ambrée. Akku­rat da frans­ke bryg­ge­ri­er var i ferd med å kas­te inn hånd­kle­det når det gjaldt tra­di­sjo­nell ølbryg­ging, og gå over til under­gjæ­ret lager, ble Jenlain Ambrée et kult­øl blant stu­den­ter i Lil­le, og sal­get begyn­te å ta seg opp. Ølet er et klas­sisk biè­re de Gar­de, og er blant de 1001 Beers You Must Try before You Die. For­fat­ter­ne mener også at man bør prø­ve Jenlain Blon­de, som er en lyse­re utga­ve av Biè­re de Gar­de. De anbe­fa­ler også deres jule­øl, men da er vi litt uten­for sesongen.

Deres pre­si­sje­øl er Jenlain Or [gull], som også er en blon­de. Vi kan også ta med deres Éclats d’Ambrée, som er et årgangsøl.

Bras­se­rie-Duyck er et av de frans­ke bryg­ge­ri­ene med god dis­tri­bu­sjon, slik at det ikke er så vans­ke­lig å få tak i Jenlain Ambrée — i alle fall ikke i Frank­ri­ke, hvor man får det i man­ge supermarkeder.

Et lite styk­ke len­ger vest, fin­ner vi den lil­le byen Hor­dain, og i den byen fin­ner vi bryg­ge­ri­et Bras­se­rie la Choulet­te. Deres La biè­re des Sans Culot­tes er også en Biè­re de Gar­de blant de 1001 Beers You Must Try before You Die. De har også en del fruktøl, og for­fat­ter­ne av nevn­te bok mener at man også bør ha prøv­de deres Fram­boi­se (bringe­bær) før man dør. Men det­te ølet fra La Choulet­te har jeg ikke smakt.08

Jeg tar også med litt om byen Cam­brai, som ryt­ter­ne svin­ger inn­om før de går løs på det and­re bro­stens­par­ti­et. Men her har jeg ikke noe øl å by på. Byen var kjent for bom­mulls­tof­fer av høy kva­li­tet, kalt cam­be­ric. I san­gen “Scar­bo­roug Fair”, som er en gam­mel bri­tisk, opp­frin­ne­lig skotsk folke­sang og ikke skre­vet av Paul Simon, er man en tur inn­om Cam­brai. Den kan i alle fall spo­res til­ba­ke til 1640-tal­let. Paul Simon lær­te san­gen av Mar­tin Cart­hy. Det heter i et av versene:

Tell her to make me a cam­be­ric shirt,
Par­ley, sage, rose­mary and thy­me.
Wit­hout no seams, nor need­le work.
For she once was a true love of mine. 

Cam­be­ric shirt, det er en skjor­te laget av stoff fra Cam­brai. Hvis en mann ba en kvin­ne sy en skjor­te til ham, var det i prak­sis et frie­ri. Både Mar­tin Cart­hy og Simon & Gar­fun­kel syn­ger bare en del av ver­se­ne i førs­te del, hvor han kom­mer med umu­li­ge øns­ker til hen­ne. Men han får svar på til­ta­le, og hun stil­ler like umu­li­ge krav til­ba­ke, og san­gen avslut­ter med den­ne lin­jen fra henne:

When he has done, and finis­hed his work.
Par­ley, sage, rose­mary and thy­me.
Then come to me for his cam­be­ric shirt.
Then he can be a true love of mine.

Tour de France 2022

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykist­for­enin­gens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syk­list­for­enin­gen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Gras­rot­an­de­len må gå til loka­le for­enin­ger, så jeg håper and­re lokal­lag også benyt­ter den mulig­he­ten. Men jeg har ikke noen detal­jer om det­te. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly, PDF & Email

Les vins du Tour de France 2022. 4. etappe: Dunkerque — Calais

Mag­nus Cort Nielsen er kon­gen av de dans­ke bjer­ge, og har tatt samt­li­ge seks klatre­po­eng som har vært delt ut til nå. Den førs­te etap­pen i Frank­ri­ke er en 171,5 km lang små­kupert etap­pe, med seks fjer­de­ka­tet­go­ri stig­nin­ger, hvi­ket betyr at det skal deles ut seks klatre­po­eng. Det betyr at ingen kan gå for­bi Mag­nus Cort Nielsen, men jeg vet ikke hva som blir resul­ta­tet om to har like man­ge poeng. Hvis Mag­nus Cort Nielsen kla­rer å ta minst et av dagens seks klatre­po­eng, vil han være sik­ret klatre­trøy­en i alle fall fram til tors­dag, for i mor­gen deles det ikke ut noen klatre­po­eng. Fre­dag møter ryt­ter­ne en mer reell klatre­ut­ford­ring, og da kan nok trøy­en kom­me sil å skif­te skuldre. 

Woet van Aert har blitt num­mer to på alle etap­pe­ne til nå, og det hol­der til å lede i sam­men­dra­get. Dagens etap­pen kan se ut som en typisk brudd­e­tap­pe, men jeg tvi­ler på at et brudd får gå såpass tid­lig i rit­tet. Vind kan kom­me til å spil­le en rol­le på dagens etap­pe. Men hvis vin­den ikke lager splitt i fel­tet, går det nok mot et spurt­opp­gjør i dag også. 

Jeg kom ved en tab­be til å syk­le fra Dun­ker­que til Calais i 2018. Men jeg syk­let kor­tes­te vei­en, som var 44 km, ikke sli­ke omvei­er som dagens etap­pe leg­ger opp til. Jeg var på kom­bi­nert inter­rail- og syk­kel­tur. Den­ne dagen var pla­nen å ta toget fra Ant­wer­pen til Calais, med noen avstik­ke­re under­veis. Jeg had­de bestilt hotell i Calais, i alle fall trod­de jeg at jeg had­de gjort det. Men det­te var Frank­ri­ke, og der er det sta­dig vekk noen som strei­ker. Det er man­ge kon­kur­re­ren­de fag­for­enin­ger. En gang strei­ker den ene, en annen gang strei­ker en annen. Den­ne dagen strei­ket loko­mo­tiv­fø­re­re, i alle fall noen av loko­mo­tiv­fø­rer­ne. De strei­ket mot høy­ere pen­sjons­al­der. De har, eller i alle fall had­de den gan­gen en pen­sjons­al­der på 50 år. Jeg antar, men vet ikke, at det er en pen­sjons­al­der fast­satt da loko­mo­ti­ve­ne var åpne damp­lo­ko­mo­ti­ver. Loko­mo­tiv­fø­rer­ne had­de en kull­fyrt damp­kje­le foran seg og kald trekk i ryg­gen. Ikke akku­rat et helse­brin­gen­de arbeids­mil­jø. Order sjå­før kom­mer fore­sten fra det frans­ke chauf­fer, som direk­ter betyr noe slikt som var­mer, eller det vi på norsk vil kal­le fyr­bø­ter. I dag er ikke loko­mo­tiv­fø­rer­yr­ket som det en gang var, men folk vil ikke gi slipp på sine pri­vi­le­gi­er, selv om grunn­la­get for at de i sin tid ble gitt, ikke len­ger er til stede.

Da jeg kom til Lil­le, var det toget jeg had­de plan­lagt å ta til Calais kan­sel­lert. Det skul­le gå et TGV-tog til Dun­ker­que litt sene­re, og enes­te mulig­het var å ta toget dit og syk­le der­fra til Calais. Noen, men langt fra alle TGV-tog tar med syk­ler. Jeg tror ikke det­te egent­lig tok med syk­ler. Men sli­ke tog stop­per ikke ofte. Hvis de had­de kas­tet meg av på førs­te sta­sjon, da vil­le det una­sett ha vært Dun­ker­que. Det gikk greit. Avbe­stil­lings­fris­ten for hotel­let var kl. 18, og den tiden var pas­sert. Da jeg ende­lig kom til hotel­let i Calais, vis­te det seg at de ikke had­de regist­rert noen bestil­ling. Om det var min eller deres feil, er jeg ikke sik­ker på. Sann­syn­lig­vis min. De had­de plass, så jeg fikk rom. Men hvis jeg had­de visst at jeg ikke had­de noen hotell­re­ser­va­sjon i Calais, da had­de jeg fun­net et hotell i Dun­ker­que og blitt der. 

Calais er det kon­ti­nen­ta­le ende­punk­tet for Euro­star-tun­ne­len mel­lom Frank­ri­ke og Eng­land. Vel­dig man­ge migran­ter sam­let seg i pro­vi­so­ris­ke lei­re i Calais, for å for­sø­ke å kom­me seg over til Eng­land. Selve tun­nel­inn­sla­get og den sis­te sta­sjo­nen før tunnelen,så ut som om det skul­le være et strengt avsper­ret, mili­tært område. 

Jeg er ikke opp­da­tert om hvor­dan situa­sjo­nen er i dag. Medie­ne kla­rer stort sett ikke å skri­ve om mer enn en flykt­nings­strøm om gan­gen, og i dag er det flykt­nin­ger fra Ukrai­na som får all oppmerksomhet. 

Men vi må fin­ne noe å drik­ke. Vi er i frans­ke Flan­dern. Det pro­du­se­res ikke vin, i alle fall ikke vin av inter­es­se i det­te områ­det. Klima­end­rin­ge­ne gjør at gren­sen for vin­pro­duk­sjon flyt­tes nord­over, og vi kan sta­dig lese om noen som har star­tet vin­pro­duk­sjon i områ­der hvor det tid­li­ge­re ikke ble pro­du­sert vin. Det er sik­kert noen som pro­du­se­rer vin også langs dagens etap­pe, men enn så len­ge er nok det kurio­si­te­ter som nep­pe sel­ges annet enn lokalt.

Vi er i et områ­de med en inter­es­sant øltra­di­sjon. 18. juli 2013 ved­tok det frans­ke Sena­tet å gi øl sta­tus som “patri­moi­ne cul­tu­rel, gastro­no­mi­que et pay­sa­ger proté­gé de la Fran­ce”, alt­så som en del av den beskyt­te­de kul­tu­rel­le, gastro­no­mis­ke og land­skaps­mes­si­ge kul­tur­arv i Frank­ri­ke. Hva som even­tu­elt er den prak­tis­ke kon­se­kvens av at ølbryg­ging har fått slik sta­tus, det vet jeg ikke.

For 100 år siden var det omtrent 2.000 bryg­ge­ri­er i områ­det. I dag er det 41 bryg­ge­ri­er. Orga­ni­sa­sjo­nen L’Echappée Biè­re orga­ni­se­rer tema­tu­rer om øl og gastro­no­mi i Nord-Frank­ri­ke og Belgia. 

Gren­ser er ikke sta­tis­ke, og i det­te områ­det har de skif­tet mye. Beteg­nel­se­ne Frank­ri­ke og fransk kom­mer fra fran­ker­ne, som var en ger­mansk befolk­nings­grup­pe. Det fran­kis­ke språ­ket var et ger­mansk språk, og det sies at dagens flamsk er det språk som er nær­mest det gam­le fran­kisk. Men her er jeg gan­k­se langt uten­for eget fagfelt.

I musikk­his­to­ri­en tok det tid før jeg opp­fat­tet hvor­for man­ge renes­sanse­kom­po­nis­ter som opp­rin­ne­lig kom fra det­te områ­det, ble beteg­net som bur­gun­dis­ke. For områ­det var len­ge en del av her­tug­døm­met Brugund.

Til tross for en rik øltra­di­sjon i regio­nen, har jeg ikke klart å fin­ne noe kjent bryg­ge­ri langs dagens etap­pe. De mest kjen­te bryg­ge­ri­ene lig­ger len­ger øst, hvor vi kom­mer de nes­te dage­ne. Det enes­te bryg­ge­ri­et jeg har fun­net er DK i Dun­ker­que, et hånd­verks­bryg­ge­ri. Men jeg kjen­ner ikke deres øl. Nav­net DK har ikke noe å gjø­re med at den førs­te etap­pen etter at Touren har vært i Dan­mark, star­ter her. De skri­ver at de valg­te noe som skul­le være lett å hus­ke, og det var de førs­te bok­sta­ve­ne fra inn­vi­el­sen av båte­ne. Men jeg har ikke klart å fin­ne ut noe om dis­se båte­ne. Jeg fun­der­te på om nav­net Dun­ker­que kun­ne være en form for sam­men­trek­ning av D’un Ker­que, og at Ker­que da skul­le være den båten de vis­te til. Men så langt jeg har klart å fin­ne ut noe, så kom­mer nav­net Duner­que fra neder­landsk, og betyr noe slikt som kir­ken i (sand)dynene.

Om noen skul­le føle seg vel tørs­te etter det­te, så kan jeg love mer øl, men fort­satt ikke vin, i morgen. 

Tour de France 2022

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykist­for­enin­gens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syk­list­for­enin­gen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Gras­rot­an­de­len må gå til loka­le for­enin­ger, så jeg håper and­re lokal­lag også benyt­ter den mulig­he­ten. Men jeg har ikke noen detal­jer om det­te. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly, PDF & Email

Les vins du Tour de France 2022. Innledning

Etap­pe­ne i årets Tour de Fran­ce er ikke plan­lagt av vin­en­tu­si­as­ter. De fles­te etap­pe­ne går uten­for områ­der hvor det pro­du­se­res vin, og det er ingen kla­re vin­e­tap­per. Men vi får se hva vi kla­rer å fin­ne. Årets Tour star­ter med tre etap­per i Dan­mark. Det pro­du­se­res noe vin i Dan­mark, men jeg har så langt ikke smakt dansk vin. Dansk øl, der­imot, har jeg druk­ket en del av. Så det vil nok bli mest øl på de tre førs­te etap­pe­ne. Det kom­mer det sann­syn­lig­vis også til å fort­set­te med når Touren flyt­ter seg til Frank­ri­ke, for i Nord-Frank­ri­ke, langs gren­sen mot Bel­gia er det hel­ler ikke mye vin å finne. 

Jeg har også et annet pro­blem, eller utford­ring om man vel­ger den opti­mis­tis­ke kon­su­lent­ver­sjo­nen: Jeg skri­ver det­te mens jeg er i Nor­ge, og det mes­te av min frans­ke vin­lit­te­ra­tur står i vår lei­lig­het i Frank­ri­ke. Så ikke bare vin­til­gan­gen, men også infor­ma­sjons­til­gan­gen er noe begren­set i år. 

Og jeg er sen med å pub­li­se­re den­ne kor­te innledningen. 

Tour de France 2022

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykist­for­enin­gens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syk­list­for­enin­gen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Gras­rot­an­de­len må gå til loka­le for­enin­ger, så jeg håper and­re lokal­lag også benyt­ter den mulig­he­ten. Men jeg har ikke noen detal­jer om det­te. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly, PDF & Email