Så er vi klare for sommerens sykkeleventyr, i alle fall så lenge vi holder oss til de hvor andre sykler, og ikke våre egne sykkeleventyr. Jeg var nær ved å skrive “sommerens vakreste sykkeleventyr”. Men de vakreste sykkeleventyrene er de som vi deltar i selv, ikke de vi ser på.

I morgen starter Tour de France. For første gang deltar et norsk/dansk lag, Uno-X, med seks nordmenn på laget. I tillegg sykler Edvald Boasson Hagen for Total Engergies og Vegard Stake Laengen for UAE. Så det blir et rekordstort antall norske deltakere i årets tour. Men uttellingen kommer nok ikke til å bli som i 2011, da de to norske deltakerne Thor Hushovd og Edvald Boasson Hagen tok to etappeseire hver. Det var da den franske sportavisen L’Equipe begynte å regne på hvor mange franske etappeseiere det ville ha blitt med like god uttelling for de franske rytterne. Det var ikke nok etapper til at de skulle kunne klare det.

Vi skal igjen forsøke å finne god vin langs etappene. De tre første etappene går i Baskerland. Vi starter i Spansk baskerland, hvor det blir spansk vin. Tredje etappe går inn i Frankrike, men vi vil være i Fransk baskerland. De tre første dagene blir det baskisk vin.

Vi følger opp med litt sterke saker når rytterne på fjerde etappe skal gjennom produksjonsområdet for armagnac. Det blir kanskje litt feil rekkefølge når armagnac kommer før dessertvinen. Men startbyen på femte etappe, Pau, er en av de mest besøkte byer i Tour de France. Her produserer de blant annet dessertvinen Jurançon, som vi har vært innom noen ganger før. Så blir det den vanlige vintørken i Pyreneene, før vi på den syvende etappen setter kursen mot Bordeaux. I Bordeaux-området produseres det enorme mengder vin.

Åttende etappe fortsetter gjennom Pomerol og Saint Emillon, som fortsatt er i Bordeaux-regionen. Det blir noen etapper i Massif Central, og det er ikke et område som kan by på mye interessant vin. Men kanskje kan vi ta med oss litt ost herfra.

Vi hopper fram til tolvte etappe, som vil ta oss gjennom alle cru-områdene i Beaujolais.

I Alpene er det som vanlig vanskelig å finne interessant vin, selv om det er god og interessant vin i Savoie. Vi hopper fram til de tre siste etappene før finalen i Paris. På etappe 18 er det maten, mer enn vinen som frister. Vi skal itl Bresse, hvor de produserer Frankrikes beste kylling. 19. etappe går gjennom Jura, også et interessant vinområdet jeg ble kjent med ved å følge sykkeletapper. Vi skal ikke inn i Alsace på den 20. etappen, men etappen går på en måte rundt vinområdene der, og da kan vi godt ta en avstikker til områdene hvor vi kan finne vin.

Avslutningen i Paris er tradisjon, så der blir det også i år champagne.

Tour de France 2023

Alt er i praksis avgjort, bortsett fra hvem som vinner finalen på Champs Élysées. For en Tour for Danmark og for Jumbo Visma. Jumbo Visma har seks etappeseire, og tangerer da så vidt jeg vet Skys rekord. Wout var Aert kan også finne på å vinne i morgen. De tar med seg gul trøye, klatretrøye og poengtrøye. Og Wout van Aert er kåret til tourens mest offensive rytter. Lagkonkurransen ble vunnet av Ineos Grenadier, så Jumbo Visma gjorde ikke helt rent bord. Ungdomstrøyen går til Tadej Pogacar.

Så gjenstår bare finalen. For spurterne er dette den mest prestisjefylte etappen. Hvis jeg skal være norsk og sjåvinistisk, bør jeg si at jeg håper Alexander Kristoff vil vinne. Men hvis jeg skal være helt ærlig, så synes jeg Caleb Ewan har vært forfulgt av så mane uhell under årets Tour, at jeg vil unne ham en triumf i finalen.

For de andre handler det stort sett om å komme i mål og fullføre. Det meldes om fulle fly fra København til Paris. Det blir nok mye rødt og hvitt langs etappen.

Continue reading Les Vins du Tour de France: 21. etappe: Paris La Défense Arena — Paris Champs Élysées →

Så fikk endelig Frankrike en etappeseier. Generelt var det langt mer action på gårsdagens etappe enn hva jeg hadde forestilt meg. Det hadde gitt høye odds om man hadde tippet Christophe Laporte som vinner. Og det ble femte etappeseier til Jumbo Visma. Jumbo Visman ender med gul trøye, klatretrøye og poengtrøye, i tillegg til minst fem etappeseire. Det i et år da deres store stjerne Primoz Roglic brøt Touren. De må i alle fall si seg fornøyd med resultatene i årets Tour. Wout van Aert er en av favorittene på dagens etappe, og han kan også godt finne på å vinne på Champs Elyssées.

Dagens etappe er en 40,7 km tempoetappe. Dette er i praksis sammenlagtkandidatenes siste sjanse til å forbedre eller befeste sin posisjon. Morgendagens avslutningsetappe er i praksis en paradeetappe som gir stor prestisje for spurterne, men som ikke betyr noe i sammendraget — annet enn i kampen om poengtrøyen.

De fleste har ingen ting å kjøre for på en tempetappe på nestsiste dag i en grand tour. Jens Voigt kalte en gang slike etapper for “semi rest-day”. De som konkurrerer om sammenlagtseieren må satse. 40,7 km er langt nok til å gi tidsforskjeller som kan være avgjørende. Men Jonas Vingegaards ledelse bør være betryggende. 3 min og 26 sekunder, det må mer enn et uhell til om han skal tape dette. Men fra 5. til 7. plass er ikke avstanden større enn at dagens etappe kan få betydning. Mellom 9. og 10. plass skiller det bare 8 sekunder. Men fra 10. til 11. plass skiller det så mye, at de som er topp 10 i dag vil være det også til slutt, så sant de kommer til Paris.

Noen tempospesialister sykler for etappeseier. I en tempoetappe er alle alene. Hjelperytterne kan ikke hjelpe sine kapteiner, så for dem handler det stort sett om å gjennomføre med stil innenfor tidsgrensen. Skjønt hvis et lag har ambisjoner om å vinne lagkonkurransen, kan det hende at noen ryttere uten ambisjoner å egne vegne blir sendt ut i krigen. Men Ineos Grenadiers har et så sikkert grep om lagkonkurransen at heller ikke den er noe å kjempe om mot slutten av rittet i år.

Continue reading Les vins du Tour de France. 20. etappe: Lacapelle Marval — Rockamadour →

Det var virkelig en spektakulær etappe i går, men en spennende duell mellom Jonas Vingegaard og Tadej Pogacar, og det ble Danmarks dag, etter en imponerende etappe fra Jonas Vingegaard. Han viste også sportsmanship da han ventet på Pogacar etter at Pogacar falt i utforkjøringen ned fra Col de Spandelles. Nå må det mer enn et uhell til for at Jonas Vingegaard ikke skal vinne det hele. 3 min og 26 sekunder, det kan han ikke tape på en ca 40 km tempoetappe. Jonas Vingegaard tar også klatretrøyen. Han har en ledelse på 8 poeng, og det skal bare deles ut tre klatrepoeng på de gjenværende etappene. Woet var Aert har et helt sikkert grep om poengtrøyen. Og Tadej Pogacar tar ungdomstrøyen. Det ser ut til at alle kom i mål innenfor tidsgrensen. Det som gjenstår av spenning er hvem som vinner de siste etappene, ikke minst finalen i Paris.

Dagens etappe er flat. Om jeg husker rett, det er noen år siden sist jeg var i området, er det mye skog her, slik at etappen heller ikke er særlig vindutsatt. Dette er spurternes siste sjanse før finalen i Paris, og om noen av spurterne og spurtlagene har krefter igjen etter Pyreneene, så vil de nok prøve å kontrollere etappen slik at det blir et spurtoppgjør. Woet van Aert kan finne på å vinne denne etappen, men det er andre utfordrere.

Continue reading Les vins du Tour de France. 19. etappe: Castelnau-Magonac — Cahors →

Fra gårsdagens etappe er det fristende å fremheve tre hjelperyttere: Brandon McNulty, Mikkel Bjerg og ikke minst Andreas Leknessund. Tadej Pogacar vant etappen, men klarte ikke å ta tid på Jonas Vingegaard, annet enn bonussekundene. Han begynner å få dårlig tid. Fabio Jacobsen fikk også dårlig tid, og hadde ikke mange sekunder igjen til tidsgrensen da han kom i mål som sistemann. Dagens etappe er også ganske kort, og kan bli en utfordring for de som sliter i fjellene.

På rittets siste fjelletappe skal mye avgjøres. I morgen er det en flat etappe, hvor det neppe vil bli tidsforskjeller av betydning. Siste endringer i sammendraget vil vi eventuelt få på lørdagens tempoetappe, men de får vi ta når vi kommer dit. Både Jonas Vingegaard og Tadej Pogacar har mistet viktige hjelperyttere, så de må i stor grad stole på egne krefter på dagens etappe. Skjønt to av Pogacars hjelperyttere overgikk seg selv i går. Det er grunn til å sette et spørsmålstegn ved at Jumbo-Visma lot Primoz Roglic få reise hjem før Pyreneetappene, skjønt vi vet ikke hvor alvorlig skaden hans var. Han kunne ha bidratt her. På de gjenværende etapper etter Pyreneene ville han ikke vært veldig viktig for laget.

Continue reading Les vins du Tour de France. 18. etappe: Lourdes — Hautacam →

Som nevnt i går, fikk jeg ikke fulgt gårsdagens etappe. Det så ut til at det skjedde en del som det kunne ha vært interessant å få med seg. Men det førte ikke til endringer av betydning i de ulike sammenlagtkonkurransene.

Dagens etappe er ganske kort, 129,7 km, med en del ganske tøfte klatringer, og avslutning på toppen av Peyragudes. På slike korte klatreetapper er det stor risiko for å havne utenfor tidsgrensen, da etappene er harde og tidsgrensen blir ganske kort.

Pyreneene byr på spektakulær sykling, men rent vinmessig er det ganske kjedelig. Det er vanskeligere å finne interessant vin her enn i Alpene.

Etappen starter ca 400 moh, og går med jevn stigning ca 50km nede i dalen, før den svinger av og opp i fjellene. Dalen langs nordsiden av Pyreneene er ofte preget av kjølig og fuktig vind fra Atlanterhavet, og forholdene ligger ikke til rette for vinproduksjon. I dag må vi bare innse at i dag er det ikke interessant vin å finne langs etappen.

Tour de France 2022

Så ble det spurt, og Jasper Philipsen var den raskeste i finalen.

Nå er alle “mellometappene” unnagjort. Sykllistene skal nå gjennom tre fjelletapper i Pyreneene. Dagens etappe er ikke den hardeste. På en måte er den oppvarming til de to etappene som kommer etter denne. Uansett: Pogacar må angripe om han skal ta tilbake den gule trøyen. Og spørsmålet er hvor svekket Jumbo Visma-laget viser seg å være. For spurterne handler det om å overleve fjellene og komme til Paris

Jeg skrev til 10. etappe at jeg ville sitte på et fly til Singapore når den etappen skulle sykles. Jeg har i mellomtiden forflyttet meg til New Delhi i India, og når dagens etappe sykles er jeg på vei hjem til Oslo. Denne gangen er jeg heldigvis uberørt av SAS-streiken. Jeg flyer Finnair via Helsinki. Russlands invasjon i Ukraina har gjort at Finnair ikke kan utnytte det som lenge var deres konkurransefordel i denne delen av verden: De kunne fly over Russland til land i Asia, det var det ikke mange andre flyselskaper, i alle fall ikke vestlige, som fikk lov til. Når flyr de en ganske lang omvei rundt Ukraina, før de setter kursen mot Helsinki. Så ruten er ikke lenger så gunstig som den var før 24. februar 2022.

Limoux er et av flere områder som hevder å være stedet der man først begynte å lage musserende vin. De er i alle fall et av de som kan dokumentere den eldste produksjonen, fra 1543. Til 18. etappe i årets Giro d’Italia, viste jeg til en artikkel i Wine Folly, hvor det står om den tradisjonelle metoden for produksjon av prosecco, Col Fondo, at det er omtale av prosecco med andregangsgjæring tilbake på 800-tallet. Jeg kan ikke skryte på meg å være noen ekspert på dette. Men den historien jeg har lest, eller kanskje bare hørt om denne tidlige produksjonen, er at man tappet en tilsynelatende ferdiggjæret vin sent på høsten eller om vinteren. Når våren kom og det begynte å bli varmere, våknet noen av gjærsoppene til liv igjen, og vinen begynte å gjære på ny. Dette var egentlig et uønsket problem, for flaskene og korkene tålte ikke dette trykket.

Nå er det et generelt prinsipp at man ikke skal sjekke ihjel en god historie. Men det er kanskje forskerinstinktet mitt som gjør at jeg gjerne vil vite hvordan ting henger sammen. Jeg begynte å få mine mistanker. Hadde de flasker på denne tiden? Ut fra det jeg har funnet ut, begynte man å lage glassflasker på 1600-tallet, og de kom først i vanlig bruk på 1700-tallet. Før dette ble vinen oppbevart på fat eller i leirkurkker, amforaer. Om man “forsegler” den smale åpningen på en amfora med olivenolje, vil det kunne hindre oksydering. Men det er ikke nok til å kunne holde på trykket fra en musserende vin. Jeg tror heller ikke at man klarer å holde på dette trykket med tradisjonelle eikefat. Så det er noe som ikke stemmer her, uten at jeg kan gi noen fasit.

Hvis man vil smake musserende vin fra Limoux slik den opprinnelig ble laget, skal man kjøpe Blanquette de Limoux, methode ancestrale. Den lages av druen mauzac. Hvis jeg skal være ærlig, er det ikke min favoritt blant musserende viner, men det er en type vin vininteresserte bør ha smakt. De lager også en utmerket Crémant de Limoux, på chardonnay, chenin blanc, pinot noir og mauzac. Vinmonopolet har i sin podkast den praksis at de aldri nevner navn på produsent eller noe annet som kan identifisere vinen de omtaler. De nøyer seg med type, distrikt, drue, osv. Ofte har de blindsmakinger. Det typiske er at de får skjenket noe å drikke i svarte glass, slik at det ikke er mulig å se hva som er i glasset. Det kan være vin, øl, sider eller noe annet.

Etter Limoux er det lite vin å hente langs dagens etappe. Og det blir ikke så mye vin i morgen heller, så det er lurt å bunkre i Limoux.

Tour de France 2022

Michael Matthews var den sterkeste, og beste danske ble bare nr 6! Caleb Ewan sliter, og laget klarte å få ham gjennom. Han ser nok fram til hviledagen, men neppe til fjelletappene som følger etter den.

Dagens etappe er også mye opp og ned, men uten de helt store klatreutfordringene. Det er nok mange som vil spare krefter til de fjelletappene som kommer, enten de har ambisjoner om å vinne, eller bare om å komme levende gjennom Pyreneene. Så også i dag kan et brudd gå inn.

Carcassonne er en gammel borgby som jeg anbefaler alle som måtte være på de kanter, å besøke. Jeg henter ofte fram utsnitt av dette satellittbildet fra NASA, som viser denne delen av Frankrike.

Carcassonne ligger omtrent der dalen mellom den sydlige utløperen av Massif Central, Montagne Noir og Pyreneene er på det smaleste. All transport over land mellom Atlanterhavet og Middelhavet måtte gjennom her, og Carcassonne bygget sin rikdom på å kreve toll av denne frakten.

Topografien har også en annen virkning. Området mellom Montagne Noir og Pyreneene danner en trakt, med åpning mot Atlanterhavet. Fuktig og ganske kjølig luft kommer inn fra Atlanterhavet. Når den kommer inn i trakten presses den oppover, slik at den kjøles ned og slipper fuktigheten i form av regn. Så i denne delen av Frankrike er det ofte regn, og tåke. Når luften presses inn i denne trakten, øker farten. Det kan være kraftig vind fra vest i disse områdene, en vind som merkes helt ut til Middelhavet. Denne vinden kan påvirke dagens etappe.

Vi skal innom vinormådet Cabardès. Dette er et av områdene som er påvirket både av Atlanterhavs- og Middelahavsklima, og her dyrkes det druer kjent fra Bordeaux, som Cabernet Sauvignon og Merlot, i tilllegg til de vanlige middelhavsdruene.

Malpère er det vestligste vinområdet i Languedoc. Her møtes “Middelhavet” og “Atlanterhavet”. Det er selvfølgelig ikke havene som møtes — vi er et godt stykke inne i landet. Men her finner man både middelhavsdruer og druer kjent fra atlanterhavsregioner, som Bordeaux. Området fikk AOC status så sent som i mai 2007, etter å ha hatt VDQS status siden 1983. Og som nevnt merkes atlanterhavsvinden godt i området. Rytterne kan også komme til å merke denne vinden når de krysser her.

Mer enn 90% av vinproduksjonen er rødvin, som i hovedsak lages på druene Merlot, Cot (Malbec) og Cinsault. Merlot, som man særlig forbinder med St. Emillon og Pomerol i Bordeaux, utgjør mer enn 50% av produksjonen. Også Cot, som generelt er mer kjent som Malbec , er en drue som særlig forbindes med Bordeaux (og Argentina), mens Cinsault er mer vanlig rundt Middelhavet.

Resten av vinen er rosévin, som i hovedsak lages på druene Cinsault, Grenache og Lladoner pelut. Dette er drues som forbindes med Middelhavet og Rhône. Men så er da også rosévin i utpreget grad en Middelhavsvin. Skjønt rosévinens popularitet gjør at vi nå også kan få rosévin fra Bordeaux. 

Dagens målby, Carcassonne, Dette er en flott og imponerende borgby, som absolutt er verdt et besøk. Den ligger omtrent der passasjen mellom Pyreneene og Montagne Noir er på det smaleste. De kontrollerte handelsruten mellom Atlanterhavet og Middelhavet, og krevde toll på varene som passerte. Frihandel var ganske ukjent på den tiden. 

I morgen er det stiller før stormen. Eller en hviledag før syklistene tar fatt på Pyreneene.

Tour de France 2022

Det er Danmarks år i år. Når Jonas Vingegaard av åpenbare grunner velger å ta en ganske rolig dag på jobben, slår Mads Pedersen til med nok en dansk seier. Det ble som ventet bruddseier, og Mads Pedersen var den smarteste og sterkeste i det bruddet.

Dagens etappe er også en etappe hvor et brudd kan gå inn. Den avsluttes i Mende, opp Côte de la Croix Neuve, som også er kjent som Montée Jalabert, etter at Laurent Jalabert vant den første etappen opp hit i 1995. Det er bratt opp til avslutningen på en flystripe. Dette er en etappe for en som kan vinne en bakkespurt. Om jeg husker rett, var Lauren Jalabert en spurter som etter en stygg kræsj slutet å være med i gladiatorkampene mellom spurterne, og “omskolerte” seg til å bli en mer klatresterk rytter. Da passet nok en avslutning som denne godt.

Hvor lenge var Adam i Paradis? Det ble i alle fall ikke noe langt opphold i vin-paradis denne gangen. Etappen starter i departementet Loire, men det er ikke der vi finner vinområdet Loire. Elven Loire har riktignok sitt utpring ikke så langt herfra. Men Loire er en lang elv, og det er lenger mot nord langs elven vi finner de mange interessante vinområdene som regnes til Loire.

Etappen går gjennom et område hvor det i beste fall er vanskelig å finne god vin. Den avsluttes i departementet Lozere, som er et av de tynnes befolkede departementene i Frankrike. Her er det mange sauer, men ikke så mye folk.

En gang vi var i området, ville jeg gjerne ha en lokal vin. Ifølge turistreklamen laget de mye god vin i omårdet. Men man skal ikke tro turistreklamen når det gjelder slikt. Jeg bestilte en rødvin fra en av de produsenter som fikk rosende omtale i turistreklamen. Kelneren på restauranten hvor vi spiste, anbefalte at vi heller skulle velge en annen vin, uten at jeg husker hvilken. Men den var ikke lokal, og jeg ville smake den lokale vinen. Kelneren hadde rett. Jeg bestiller nok ikke en tilsvarende vin neste gang jeg måtte være i området.

Det ble visstnok produsert god vin i området før vinlusen phylloxera ødela det meste av europeiske vinstokker på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Vinmarkene i dette området ble ikke tilplantet på nytt. Noen forsøker å bygge opp igjen vinproduksjonen. Men det gjenstår å se om de lykkes.

Tour de France 2022