Jeg hadde ventet at det ville bli en kamp om klatretrøyen på gårsdagens etappe. Men at det skulle bli Jonas Abrahamsen som skulle gå seirende ut av den kampen, det hadde jeg ikke ventet. Det var også flott at det endelig ble en fransk seier til Romain Bardet, som sykler sitt siste Tour de France i år. I dag blir det Romain Bardet som sykler i gul trøye, Jonas Abrahamsen i den rødprikkete klatretrøyen og Romain Bardets hjelper Frank Van den Broek i de grønne poengtrøyen. Det er litt overraskende at Frank Van den Broek også vant poengtrøyen, men andreplass og poeng fra mellomspurter gjorde at han kom foran etappevinneren. Jeg hadde allerede skrevet at poengtrøyen blir litt uinteressant etter første etappe, for det blir etappevinneren som får den. Men slik ble det altså ikke. Om jeg har forstått det rett, rangeres poengtrøyen foran ungdomstrøyen, så Frank Van den Broek sykler med poengtrøyen i dag. Da blir det Maxim van Gils som får låne den hvite ungdomstrøyen i dag. Det er mange, også unge ryttere, som har samme tid som ham, blant andre Johannes Kulset.
Det så ganske stygt ut for Mark Cavendish. Men han kom i mål innenfor tidsfristen, så da får man håpe at problemene er forbigående.
Dagens etappe er en 198,7 km lang, kupert etappe. I dag er det seks kategoriserte stigninger, fem tredjekategori og en fjerdekategori. Her blir det et spørsmål om Jonas Abrahamsen kommer seg med i et brudd, så han kan plukke klatrepoeng for å beholde trøyen. Eller om de som ligger bak ham ikke kommer med i noe brudd så de får plukket poeng.
Onsdag 25. oktober ble etappene for Tour de France 2024 offentliggjort. Som alltid når det gjelder Tour de France er det frustrerende at de gir så få detaljer. Vi får vite start og målbyene og hvor lange etappene er. De offentliggjør et oversiktskart (gjengitt nedenfor) som ikke viser mye, og en video som heller ikke sier så mye.
Vi vet hva som vil være start og målbyer, og sånn noenlunde retningen mellom byene. Mer detaljerte kart over etappene kan vi ikke regne med å få før en gang i juni 2024, få uker før Touren starter 29. juni 2024.
Det har lenge vært kjent at Tour de France i 2024 vil starte i Firenze i Italia, og at de tre første etappene vil gå i Italia. Første etappe starter i Toscana og ender i Rimini. Dessverre er ikke denne etappen innom de mer interessante vinområdene i Toscana. Andre etappe går til Bologna, i regionen Emilia-Romagna. Dette er et av Italias mest fruktbare landbruksområder. Det dyrkes mye fersken, nektarin og aprikos. Men fruktbare landbruksområder er ikke interessante vinområder. Vindruer trives best i ganske skrinn jord. I fruktbar jord får man gjerne stort volum, men ganske lav kvalitet. Tredje etappe ender i Torino, som området hvor Giro d’Italia starter i 2024.
Fjerde etappe starter i Pinerolo, som kan vekke gode minner for sykkelinteresserte nordmenn. Det var på etappen til Pinerolo at Edvald Boasson Hagen tok sin andre etappeseier i 2011, året da de to norske deltakerne Thor Hushovd og Edvald Boasson Hagen vant to etapper hver. Men da var Pinerolo målby, nå er det startby. Målet er i Valloire i den franske delen av Alpene. Femte etappe starter inne i Alpene og ender i Saint-Vulbas ved Rhônen, men det er Rhônen nord-øst for Lyon, og ikke den delen vi forbinder med vinproduksjon.
Sjette etappe er langt mer interessant sett i et vinperspektiv. Den starter i Mâcon og ender i Dijon. Mâcon er den sydlige delen av Burgund, og her finner vi gode viner som ikke er så ekstremt dyre som burgunderviner har blitt. Dijon er mer kjent for sennep enn for vin. Vi skal klare å finne edle dråper langs denne etappe. Syvende etappe er en ganske kort tempoetappe, på 25 km. Men det må være årets vinetappe. Den starter i Nuits-Saint-Georges og ender i Gevrey-Chambertin. Det ser ut til at etappen går opp i åsen vest for Burgund, og ikke går mellom vinmarkene. Men her er vi i hjertet av Burgund. Her kan vi finne mye god, men akk så dyr vin.
Det blir vanskelig å følge opp dette. Åttende etappe går fra Semur-en-Auxois til Colombey-les-Deux-Églises. Niende etappe starter i Troyes, går ut på en runde med blant annet noen grusstrekninger, før den vender tilbake til Troyes. I løpet av disse to etappene er vi i nærheten av Chablis, men det ser ikke ut til at vi skal inn i dette området. Men det ser ut til av vi skal inn i Côtes des Bar, som av mange regnes som det mest interessante champagneområdet. Det var da 12. etappe i 2009, fra Tonnerre til Vittel, som gikk gjennom dette området, at jeg begynte å lete etter vin langs etappene i Tour de France. Doyen i fransk sportsjournalistikk, den nå pensjonerte Gerard Holtz, pleide å ha et innslag som de kalte “Avant Tour”, hvor han reiste gjennom dagens etappe og presenterte lokale spesialiteter innen mat, vin, kultur osv. Jeg var da ikke klar over at man produserte champagne så langt syd. Jeg kjente områdene rundt Reims og Epernay, men ikke Côte des Bar. Her var det interessant kunnskap å hente. Året etter statert jeg bloggserien Les vins du Tour de France.
Etter en hviledag skal vi inn i Loire. Vi starter i Orléans og etappen går sydover til Saint-Amand-Montrond. Vi skal så inn i Massif Central med 11. etappe fra Évaux-les-Bains til Le Lioran. Vi setter deretter kursen mot syd-vest og Pyreneene, med 12. etappe fra Aurillac til Villeneuve-sur-Lot. Her må vi ha flere detaljer for å finne vin. 13. etappen synes å kunne bli en Armagnac-etappe fra Agen til Pau, men her trengs også flere detaljer om etappen. 14. etappe starter i Pau, en by vi har vært innom nesten hvert år. Om vi skal ta vinene fra dette området til 13. eller 14. etappe, får vi ta stilling til når vi får flere detaljer. Pyreneene er alltid en utfordring når vi leter etter vin. 15. etappe er en fjelletappe fra Loudenvielle med toppavslutning på Plateau de Beille. Her blir det ikke lett å finne vin.
Etter den andre hviledagen kommer vi til Languedoc, med 16. etappe fra Gruissan til Nîmes. Dette er mitt hjemmeområde i Frankrike, og det er et område hvor det produseres mye interessant vin. Languedoc har fortsatt et rykte som en gang var fortjent som produsent av billig volumvin. Men kvaliteten har blitt langt bedre i løpet av de siste tiårene. Men som Henning Kvitnes synger: Evig eies kun et dårlig rykte. Hvilke viner jeg skal velge, må jeg ta stilling til når jeg ser detaljene.
17. etappe starter i Rhône, i Saint-Paul-Trois-Châteaux og går inn i den sydlige delen av Alpene med målgang i Superdévoluy. Vi vil i alle fall kunne finne vin ved starten. 18. etappe starter i Gap, som er godt kjent i Tour de France, og ender i Barcelonnette, et sted som er ukjent for meg. Vi er i den sydlige delen av Alpene, og det er ikke typiske vinområder. 19. etappe starter i Embrun, ikke så langt fra der 18. etappe går i mål, med målgang på en for meg ukjent topp som heter Isola 2000. Vi er fortsatt i fjellene, så det vil bli vanskelig å finne vin her. 20. etappe starer i Nice og ender på Col de la Couillole. Det produseres en del vin rundt Nice, selv om området ikke først og fremst er kjent for vin.
Finalen er en 34 km lang tempoetappe fra Monaco til Nice. OL i Paris medfører at Tour de France ikke kan avsluttes i Paris dette året. Denne gangen vil vi kunne oppleve at Tour de France avgjøres på siste etappe, og at det ikke bare er en paradeetappe, slik den er når det er målgang i Paris. Det ser ut som om etappen ikke følger den flate veien langs kysten, men skal inn i fjellene litt innenfor kysten. Men igjen mangler vi detaljer om etappen.
Hvordan finne de beste, franske vinene?
Jeg kunne ha lagt til: De beste vinenen innenfor sitt område eller innenfor sin kategori. Når det gjelder fransk vin holder jeg meg i hovedsak til fransk vinlitteratur. Når det gjelder oversikt over vinområdene, er to franske vinatlas mine to hovedkilder.
Hvis man vil studere i detalj franske (klassifiserte) vinområder er Grand Atlas des vignobles de France mitt førstevalg. Det er det klart beste vinatlas jeg har sett. Det har detaljerte kart over alle vinområder, med opplysninger om geologi og jordsmonn, klima, druer og selvfølgelig vinen. Dette atlaset har vært min hovedreferanse til denne og tidligere årganger av Les vins du Tour de Frace. Men det dekker bare Frankrike og er på fransk. Det siste vil sikkert vil være en betydelig ulempe for enkelte. Jeg har sett etter tilsvarende atlas for andre viktige vinland, men har ennå ikke funnet noen.
Et annet vinatlas for Frankrike er L’Atlas des vins de France, utgitt av Le Monde. Som det nyeste atlaset på markdet, antar jeg at dette er det mest oppdaterte, uten at jeg direkte har sammenlignet atlasene. Kartene i Grand Atlas des vignobles de France er mer detaljerte. Men L'Atlas des Vins inkluderer IGP-områder, som gjør at vi finner noen av de ofte interessante områdene som er klassifisert på lavere nivå enn AOP. Men gjenomgangen av disse vinene er, av relativt åpenbare grunner, ikke så veldig detaljert.
Det har kommet noen flere vinatlas, så det stemmer ikke lenger at L’Atlas des vins de France er det nyeste på markedet. Det har også kommet vinatlas for enkelte regioner. Men disse har jeg så langt ikke sett nærmere på.
Når jeg leter etter gode vinprodusenter innefor de ulike områdene, hva enten det er vin langs Tour de France ruten, eller viner jeg selv ønsker å smake og eventuelt kjøpe, orienterer jeg meg i tre bøker. Det er veldig mange vinprodusenter som reklamerer med vinsmaking. Man kan ikke besøke dem helt tilfeldig. Da risikerer man å besøke mange middelmådige produsenter og gå glipp av de gode. Og det er minst et livslangt prosjekt å besøke alle.
Når jeg smaker på vin hos en produsent, føler jeg et visst press for å kjøpe noe, selv om man selvsagt bare kan si takk og gå. Man må gjøre noen forundersøkelser, og velge ut gode produsenter. Det er til dette formålet jeg særlig benytter disse tre bøkene. De kommer i nye utgaver hver år, og det er 2024-utgavene som nå er aktuelle. Jeg har alltid vanskelig for å bestemme meg når valget står mellom tre slike bøker, så jeg pleier å kjøpe alle tre og sammenholde opplysninger fra dem.
Le Guide des Meilleurs vins de France
Denne boken gis ut av vinmagasinet La Revue du Vin de France. I praksis er denne boken min favoritt og den jeg leter i først, uten at jeg dermed har grunnlag for å si at den er bedre enn de andre bøkene. Årets utgave omfatter 1230 produsenter og 7400 viner.
For meg er dette den andre boken jeg slår opp i. Jeg har ikke noen annen forklaring på hvorfor det har blitt slik, annet enn at det var den andre boken jeg gjorde meg kjent med. Den innholder omtale av flere viner enn Le Guide des Meilleurs vins de France, i denne utgaven 35 000 viner.
Jeg begynte å kjøpe denne for å ha alle tre. Den var den tredje som jeg ble kjent med, og er fortsatt den jeg konsulterer som nummer tre. Det er mer et uttrykk for en vane enn for en kvaltetsvurdering.
Det har også kommet en del slike årlige guider for utvalgte vinområder. Så langt har jeg ikke kjøpt noen av dem. Det er grenser for hvor mange slike bøker man kan kjøpe. Kanskje kommer jeg til å kjøpe noen for utvalgte områder som jeg har planer om å besøke.
Guider til rimeligere viner
Det finnes også guidebøker for rimeligere viner. Jeg har kjøpt noen, men har sluttet å kjøpe dem. Det betyr ikke at jeg er snobbete og bare drikker dyr vin. Det meste av den vinen jeg drikker er relativt rimelig. Rimelige viner er ikke ekskludert fra de guidebøkene som er nevnt ovenfor, og virkelig gode, rimelige vinkjøp finner man også i dem. Men hvis jeg virkelig leter etter vin, eventuelt oppsøker produsenter, da gjør jeg ikke det for å finne billig vin. Hvis jeg skal ha en rimelig vin, velger jeg en vin blant de jeg finner i supermarkedene, når jeg er i Frankrike.
Noen vinmagasiner
I tillegg til nevnte bøker, følger jeg med i vinomtaler i aviser m.m., først og fremst Aftenposten, Dagens Næringsliv og nettstedet Aperitif. I tillegg leser jeg de to franske vinmagasinene La Revue du Vin de France og Terre de Vins. Det siste utgis i Languedoc, og har en noe sydfransk profil. Videre leser jeg det engelske Decanter.
Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk, som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.
Grasrotandelen: Er du blant oss som pleier å tape penger på tipping, Lotto eller andre pengespill fra Norsk Tipping? La noe av pengene gå til å støtte arbeidet for de syklendes interesser. Syklistforeningen Oslo er registrert som grasrotmottaker nummer 995213400 (peker til PDF-fil med strekkode du kan ta med deg til kommisjonæren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om grasrotandelen hos Norsk Tipping.
Så fikk Tadej Pogacar sin etappeseier. Også dette ble en ganske heftig etappe, og nok en strålende etappe av Tobias Halland Johannessen. Fire topp-ti plasseringer i hans første Tour de France, det står det virkelig stor respekt av. Og hele laget er i behold til siste etappe i Paris. Dermed er alt avgjort, bortsett fra hvem som vinner spurternes mest prestisjefylte etappe, forutsatt at alle kommer seg gjennom dagens etappe. Jonas Vingegaard vinner i år igjen. Tadej Pogacar ble nr 2, og får med seg den hvite ungdomstrøyen. Adam Yates fikk tredjeplassen og slo tvillingbror Simon på fjerdeplass med 1:27. Jeg vet ikke om det noen gang har hendt at to brødre, og ikke minst tvillingbrødre har vært så nær hverandre i Tour de France. Giulio Ciccone vinner klatretrøyen, og Jasper Philipsen har sikret seg poengtrøyen, uavhengig av hvem som vinner dagnes etappe.
Så har vi kommet til den tradisjonelle finalen på Champs Elysées. Etappen er 115 km lang og flat. Nå er det parade inntil de kommer inn til runden i Paris. Da starter det egentlige rittet, hvor spurterne kjemper om den mest prestisjefylte etappeseieren. Det er meldt regn i Paris. Blir det for glatt på brosteinen hender det at etappen blir nøytralisert ved inngangen til runden i Paris, slik at sluttiden tas der. Så skal det “bare” kjempes om etappeseieren. Vi kan igjen håpe på Alexander Kristoff og/eller Søren Wærenskjold. Men det er flere som vil ha den seieren.
Det ble en intens etappe i går. Det var bare en dekkbredde fra ny dansk jubel. Men danskene har uansett grunn til å være meget godt fornøyd med årets Tour. Jeg må medgi at at Matej Mohoric var et ukjent navn for meg fram til gårsdagens etappe. Slovenia markerer seg som en sterk sykkelnasjon. Det ble nok en dag med solid innsats som bare resulterte i nesten for Uno-X. Jeg ser at TV2-ekspertene undrer seg over hvordan laget kjørte, men den diskusjonen skal jeg ikke blande meg inn i. De fikk i alle fall markert seg godt.
Det er nok en ganske kort fjelletappe, 133,5 km lang denne gangen. Den ser ikke ut til å være like hard som alpeetappene. Det må et uhell til om Jonas Vingegaard skal miste seieren, og vi får håpe det ikke skjer. Jeg venter ikke noe kraftig angrep fra Tadej Pogacar og UAE. Men det kan bli kamp om tredjeplassen og om klatretrøyen. Pogacar kan selvfølgelig ønske seg en ny etappeseier. Han ligger 39 poeng bak i klatrekonkurransen, og det er ikke mulig å få mer enn 37 poeng på dagens etappe. Det er også mange andre som vil kjempe om etappeseieren, selv om alle nå er slitne etter snart tre harde uker. Vi kan igjen håpe på Uno-X.
Det er fortsatt deilig å være dansk i Frankrike, med seier til Kasper Asgreen. Men tredje plass til Jonas Abrahamsen var imponerende. Hvis je ikke har mistet oversikten er det niende topp-ti plassering for Uno-X. De har virkelig klart å markere seg i årets Tour, selv om det i alle fall så langt ikke har blitt noen etappeseier. Ingen kan si at det var feil å invitere det laget, og de bør ligge godt an til å bli invitert igjen neste år.
Nå er de ferdig med fjellene for denne gang. Dagens etappe er 172,8 km lang og kupert, uten noen store klatreutfordringer. Profilen kan tilsi nok en bruddseier. Avslutningen er flat, men det ser ut til å gå litt opp på slutten. Jeg tvler på at spurtlagene lar et brudd få lov til å gå i dag også.
Det ble mer forsvinn enn vinn for Tadej Pogacar i går. Han tapte ytterligere 5 minutter og 45 sekunder Jonas Vingegaard, og er nå 7:35 bak. Adam Yates tok nesten fire minutter på Tadej Pogacar, og ligger nå drøye tre minutter bak Pogacar i sammendraget. Det har vært snakket om hvorvidt UnoX skal kjøre opptrekk for Alexander Kristoff eller Søren Wærenskjold. Kanskje UAE må begynne å tenke på om de skal kjøre for Tadej Pogacar eller Adam Yates på de gjenværende etappene.
Lørdagens etappe er også hard, men ikke så hard som gårsdagens. Jonas Vingegaard må ha et uhell om Tadej Pogacar skal ta igjen forspranget, og jeg håper ikke det blir avgjørende. Det var enda en strålende etappe av Tobias Halland Johannessen. En 3., 5. og 6. plass i hans første Tour de France, det er mer enn godkjent.
I dag er det 184,9 km kupert. Det er ikke noen store klatreutfordringer. Men så langt ute i rittet er dette en typisk etappe hvor et brudd med ufarlige ryttere kan gå inn. Alternativet til en bruddseier er en massespurt, men det forutsetter at et eller flere av spurtlagene tar ansvar for å holde feltet samlet. Det har blitt litt tynnere i rekken av spurtere. Dermed har det også blitt færre spurtlag som virkelig har noen å kjøre for. Etappen burde kunne passe ganske godt for Wout van Aert. Med den solide ledelsen som Jonas Vingegaard har, vil Jumbo Visma la Wout van Aert på en sjanse. Mads Pedersen er kanskje også en kandidat. Blir det en massespurt kan det bli Jasper Philipsen igjen. Og vi kan håpe på Søren Wærenskjold eller Alexander Kristoff.
<edit>Jumbo Visma melder på Twitter at Wout van Aert har forlatt Tour de France for å være sammen med sin kone, som snart ventes å føde deres andre barn. Så da blir det i alle fall ikke han som vinner denne etappen.</edit>
Det var en oppvisning av Jonas Vingegaard. Å slå Tadej Pogacar med 1.38 er nærmest utklassing. Og tre dansker blant topp ti. Det er dejlig å være dansk i Frankrike i år. Hvordan de norske plasserte seg i dag er egentlig ganske uinteressant. Jeg tror ikke at noen av dem hadde noen ambisjoner, og da var det like greit å spare krefter til dagens harde etappe.
Rytterne er fortsatt ikke ferdig med fjellene, og har nok en hard fjelletappe foran seg. Etappen er 165,7 km lang. Jeg vil tro at dette er den hardeste etappen i årets Tour de France. I dag må vi regne med angrep fra UAE og Tadej Pogacar, og jeg vil tro at det angrepet vil starte tidlig. De kan ikke ta sjansen på å vente til det siste fjellet. Det blir på en måte en “vinn eller forsvinn” etappe. De må satse og ta risiko om de skal klare å hente inn i alle fall en vesentlig del av Jonas Vingegaards forsprang. Det blir vanskelig å ta mye tid på de etappene som kommer etter denne.
Et interessant element i årets Tour, i tillegg til duellen om sammenlagtseieren, er hvor tett det er i konkurransen kom klatretrøyen så langt ute i Touren. Tadej Pogacar og Jonas Vingegaard prioriterer selvsagt sammenlagtseieren. Men bare en av dem kan vinne, og begge er ganske godt plassert i konkurransen om klatretrøyen. Vingegaard er no 3 og Pogacar nr 4. Jeg vil ikke bli overrasket om de har en plan B, om at det er bedre å bli nr 2 og vinne klatrekonkurransen, enn bare å bli nr 2 i hovedkonkurransen. Og Wout van Aert er no 5 i klatrekonkurransen og 4 i poengkonkurransen.
Det var mye knall og nesten enda mere fall på søndagens etappe. Det er trist når en klønete tilskuer tar ned ryttere. Og det var en del andre stygge velt. Imponerende av Wout Poels, som vant etappen, selv om han ikke fikk så mye oppmerksomhet da han gikk i mål. Og nesten enda mer imponerende av Wout van Aert, selv om han “bare” ble nummer to. Det er ikke lett å bli klok på Wout van Aert, og enda vanskeligere å bli klok på taktikken til Jumbo Visma. I TourManager er Wout van Aert oppført som spurter, og det er ikke typisk for en spurter å hevde seg på en etappe som søndagens. Men den store duellen mellom Tadej Pogacar og Jonas Vingegaard endte uavgjort.
I dag kan det meste bli avgjort. Dagens etappe er en 22 km lang tempoetappe. Etappen er relativt kort, og som helhet også relativt flat. Men den stiger en del mot slutten. Fra drøyt 16 til ca 19 km er det en stigning på 2,5 km med 9,4% stigning. Derfra stiger det fortsatt mot mål, men ikke like bratt. Det kan bli interessant å se hvordan rytterne takler dette på den første konkurransedagen etter andre hviledag. Det er mange som ser på en tempoetappe ganske langt ute i et treukers ritt som i alle fall delvis en hviledag. De som har ambisjoner i sammendraget kan ikke hvile. De må satse i håp om å vinne tid på, eller i alle fall ikke tape tid til sine konkurrenter. Som sammenlagtleder har Jonas Vingegaard fordelen av å starte sist, og kan bli sekundert etter Tadej Pogacars passeringstider.
Noen tempospesialister har ambisjoner om etappeseier. Men for de fleste gjelder det bare å gjennomføre med en viss stil, innenfor tidsgrensen. Hjelperytterne har stort sett ikke ambisjoner på egne vegne, og kan ikke hjelpe laget og kapteinen på en individuell tempoetappe. På en etappe som denne er profilen mer interessant enn kartet, så jeg tar med profilen først.
Det ble den form for dramatikk som vi ikke ønsker på begynnelsen av gårsdagens etappe, med velt som førte til at i alt syv ryttere brøt Tour de France. Men senere ble det uhyre spennende. Den unge spanjolen Carlos Rodriguez tok seieren. Tadej Pogacar og Jonas Vingegaard følger hverandre. En dag tar den ene et sekund eller to, en annen dag tar den andre litt. I går tok Vingegaard litt. Men etter 14 etapper skiller det bare 10 sekunder mellom de to som kniver om sammenlagtseieren. Her er intet avgjort. Det var ingen stor dag for de norske rytterne. Så vidt jeg kan se ble Jonas Abrahamsen beste norske, på en 69. plass. Men alle kom seg til mål innenfor tidsgrensen. På begynnelsen av etappen hørte på radio, på NRK sport, og der nevnte de at Norge har åtte deltakere i årets Tour, mens en tradisjonsrik sykkelnasjon som Italia bare har syv. Og UnoX har fortsatt alle sine åtte ryttere i rittet.
I dag er det en 179 km lang fjelletappe med toppavslutning. Den beskrives som enda hardere enn gårsdagens etappe. Vi må regne med nok en duell mellom Pogacar og Vingegaard.
Så ble det verken fransk eller norsk seier i går. Polakken Micha? Kwiatkowski holdt unna. Tadej Pogacar tok sekunder på Jonas Vingegaard. Etappe var ingen suksess for noen av de norske rytterne. Så vidt jeg kan se ble danske Anthon Charmig beste “norske” på 29. plass, eller i alle fall beste på UnoX. Vi må til 96.plass for å finne beste nordmann, som denne gangen ble Edvald Boasson Hagen. Jeg legger til at jeg synes det er få bilder fra Tour de France som er så stilige som helikopterbildene av feltet som slanger seg oppover Grand Colombier.
I dag er det nok en fjelletappe, denne gangen 151,8 km lang. Men denne gangen er det ikke toppavslutning. Vi ser at kampen virkelig er i gang mellom Pogacar og Vingegaard, og de kommer nok til å angripe hverandre i dag også.
For meg er dette den andre boken jeg slår opp i. Jeg har ikke noen annen forklaring på hvorfor det har blitt slik, annet enn at det var den andre boken jeg gjorde meg kjent med. Den innholder omtale av flere viner enn Le Guide des Meilleurs vins de France, i denne utgaven 35 000 viner.
Jeg begynte å kjøpe denne for å ha alle tre. Den var den tredje som jeg ble kjent med, og er fortsatt den jeg konsulterer som nummer tre. Det er mer et uttrykk for en vane enn for en kvaltetsvurdering.
