Category Archives: Frankrike

Sykkelveier, merking og skilting

Når jeg skri­ver det­te befin­ner jeg meg langt fra Oslos begre­de­li­ge (man­gel på) syk­kel­vei­er. Jeg er i Syd-Frank­ri­ke, nær­me­re bestemt i La Gran­de Mot­te, like uten­for Montpel­li­er. I et for­søk på å løf­te min fransk opp på et nivå som gjør at jeg fak­tisk kan bru­ke språ­ket, går jeg to uker på inten­siv­kurs i fransk inne i Montpel­li­er (i til­legg til at jeg gjen­nom året går på kurs på Det frans­ke kul­tur­sen­ter i Oslo). Jeg har valgt å syk­le mens jeg går på kurs, hvil­ket gir meg 2x25km på syk­kel hver dag (eller mer, om jeg vel­ger en omvei hjem).

Selv om jeg også her kun­ne ha øns­ket meg fle­re syk­kel­vei­er (de er under utbyg­ging, akku­rat nå arbei­des det f.eks. med den­ne svært så tyde­lig mer­ke­de syk­kel­vei­en ved Car­non), så har jeg kun­net kon­sta­te­re at nes­ten uan­sett hvor jeg har tenkt meg, så er det en syk­kel­vei som tar meg dit. Det­te gjel­der både inne i byen og i områ­det rundt. Jeg har prøvd litt uli­ke ruter inne i Montpel­li­er for å fin­ne den bes­te syk­kel­ru­ten til språk­sko­len. Det har nes­ten all­tid vær en syk­kel­vei langs den ruten jeg har prøvd. Man gjør tyde­lig­vis det helt selv­føl­ge­li­ge: Syk­lis­ter er en like natur­lig del av tra­fik­ken som and­re tra­fi­kan­ter, og det er like selv­føl­ge­lig at det leg­ges til ret­te for syk­lis­ter som for bilis­ter og fot­gjen­ge­re. Syk­lis­ter er ikke pris­gitt “sær­li­ge sat­sin­ger”, som i prak­sis gjer­ne betyr at man hol­des uten­for van­lig tra­fikk­plan­leg­ging og veibudsjetter.

Con­ti­nue read­ing Syk­kel­vei­er, mer­king og skil­ting

Print Friendly, PDF & Email

Bybane i Bergen og Tramway i Montpellier

I dag åpnet byba­nen i Ber­gen med fint besøk, og med litt mind­re fint besøk. La det være sagt som en gene­rell ansvars­fra­skri­vel­se: Jeg har ikke satt meg vel­dig grun­dig inn i pro­sjek­tet Byba­nen i Ber­gen. Jeg har mer­ket meg at det har vært mye dis­ku­sjo­ner. Men mot­stan­den kan ikke ha vært så stor like­vel når man har måt­tet impor­te­re Vidar Klep­pe for å fok nok folk til å kun­ne hol­de i fanen og repre­sen­te­re “fol­ke­lig motstand”.

Jeg kjen­ner byba­nen i Montpel­li­er, le Tramway, langt bed­re enn jeg kjen­ner byba­nen i Ber­gen. Men siden Montpel­li­er er en by omtrent på stør­rel­se med Ber­gen gir det utgangs­punkt for noen refleksjoner.

Den førs­te “byba­nen” i Montpel­li­er åpnet i 2000. Det var sik­kert mye dis­ku­sjon da det­te ble ved­tatt også, uten at jeg kjen­ner den­ne. Jeg begyn­te ikke å føl­ge med på hva som skjer i den­ne regio­nen før vi kjøp­te en lei­lig­het et styk­ke uten­for Montpel­li­er i 2005. Da var lin­je 1 i drift og lin­je 2 under bygging.

Con­ti­nue read­ing Bybane i Ber­gen og Tramway i Montpel­li­er

Print Friendly, PDF & Email

Fra 1. juli kan man i Frankrike sykle mot enveiskjøring

Vi kjen­ner debat­ten fra Nor­ge: Skal syk­lis­ter kun­ne syk­le mot enveis­kjø­ring? I Frank­ri­ke vil det fra 1. juli være til­latt å syk­le mot enveis­kjø­ring i gater med farts­gren­se 30 km/t og lave­re — hvil­ket i prak­sis vil si de fles­te gater inne i byer og i bolig­strøk. Det har i fle­re år vært gjort for­søk med det­te i fle­re byer og i enkel­te gater, alt i føl­ge Midi Libre.

I Stras­bourg har man for­søkt det­te i 300 mind­re gater, og man har for­søkt til­sva­ren­de i Ill­kirch-Graf­fen­sta­den, en kom­mu­ne nær Stras­bourg med 25.000 inn­byg­ge­re. I løpet av fem år har det ikke vært rap­por­tert en enes­te ulyk­ke med syk­lis­ter som syk­ler mot enveis­kjø­ring i dis­se kommunene.

Con­ti­nue read­ing Fra 1. juli kan man i Frank­ri­ke syk­le mot enveis­kjø­ring

Print Friendly, PDF & Email

Opera i Orange — “La Traviata”

Som­mer­ens kul­tu­rel­le høyde­punkt har utvil­somt vært gårs­da­gens fore­stil­ling med Ver­dis ope­ra “La Tra­via­ta” i det gam­le romers­ke tea­te­ret i Oran­ge. Fore­stil­lin­gen inn­går i fes­ti­va­len Choré­gies d’Oran­ge.

Det er vans­ke­lig å ten­ke seg en bed­re set­ting: Et 2000 år gam­melt tea­ter, som er det best bevar­te romers­ke tea­te­ret i den vest­li­ge ver­den. Tea­te­ret lig­ger i et natur­lig amfi, med en bak­vegg på ca 100 x 37 m reflek­te­rer lyden inn i amfi­et. Akkus­tik­ken er utro­lig: På en uten­dørs are­na med plass til 9.000 per­soner kan man gjen­nom­føre en fore­stil­ling helt uten noen form for for­sterk­ning.  Og man hører godt. Det er bare ett ord som kan beskri­ve opp­le­vel­sen: Det­te var magisk!

Con­ti­nue read­ing Ope­ra i Oran­ge — “La Tra­via­ta”

Print Friendly, PDF & Email

Tour de France — med et lite blikk bak kulissene

TdF_LGM_Finish Tour de Fran­ce er så vidt i gang. I dag (ons­dag 8. juli) har de syk­let den fem­te etap­pen, og fore­lø­pig har syk­lis­te­ne ikke møtt noen skik­ke­li­ge fjell. I år har jeg kom­met litt tet­te­re inn­på det­te sir­ku­set enn van­lig. Tred­je etap­pe had­de mål­gang her i La Gran­de Mot­te, slik at vi også kun­ne se litt på for­be­re­del­se­ne til mål­gan­gen. Vi had­de iniv­tert TV2-team­et på mid­dag siden de for en gangs skyld var i “vår” by. De har gitt oss man­ge Tour de Fran­ce-gle­der, og nå var det mulig å gi litt tilbake.

TdF_TV2_Middag Con­ti­nue read­ing Tour de Fran­ce — med et lite blikk bak kulis­se­ne

Print Friendly, PDF & Email

Tour de France — nå er løypekartene på nett

Tour de Fran­ce arran­gø­ren har nå lagt ut kart, løype­be­skri­vel­ser m.m. på nett.

Etap­pe­ne gjen­nom Lan­gue­doc-Roussi­lon er:

3. etap­pe: Mar­seil­le — La Gran­de-Mot­te, man­dag 6. juli.

4. etap­pe: Montpel­li­er (lag­tem­po), tirs­dag 7. juli

5. etap­pe:  Le Cap d’Ag­de — Per­pig­nan, ons­dag 8. juli.

[TdF-his­to­rie]

Print Friendly, PDF & Email

Hvitvin + rødvin blir ikke rosévin

vinroseI føl­ge den syd­frans­ke avi­sen Midi Libre har EU-kom­mi­sjo­nen i dag annon­sert at de trek­ker det omstrid­te for­sla­get om at man skal kun­ne lage “rosé­vin” ved å blan­de hvit­vin og rødvin. Fort­satt skal alt­så rosé­vin lages på røde dru­er hvor skal­let bare får være med en kort tid.

Jeg hør­te en vin­pro­du­sent som smak­te den rosa blan­dings­vi­nen si det slik: Det er en god vin. Men det er en rosa hvit­vin, det er ikke en rosé­vin. Og det er vel hele poenget.

Se også omta­le på nrk.no.

Print Friendly, PDF & Email

Tour de France i Languedoc-Roussillon 2009

Tour de Fran­ce plei­er all­tid å gå gjen­nom Lan­gue­doc-Rous­sil­lon. Van­lig­vis er det­te “hvi­le­etap­per” (alt er rela­tivt) mel­lom fjel­le­ne. Enten har man vært gjen­nom Alpe­ne og er på vei mot Pyre­ne­ene, eller omvendt. Rit­tet har satt seg. Noen har vist seg fram i fjel­le­ne, and­re er blitt hek­tet av. De som har ambi­sjo­ner i sam­men­dra­get lar and­re gjø­re job­ben, og noen som like­vel lig­ger håp­løst langt bak etter fjell­e­tap­pe­ne får lov til å vise seg fram.

I år er det ander­le­des.  Rit­tet star­ter med pro­log i Mona­co lør­dag 4. juli. Den førs­te ordent­li­ge etap­pen går fra Mona­co til Brig­no­les søn­dag 5. juli, og alle­re­de på rit­tets tred­je dag kom­mer man inn i Lan­gue­doc-Rous­sil­lon med etap­pen Mar­seil­le — La Gran­de Mot­te. (Jeg skal selv­føl­ge­lig stå i mål­om­rå­det når Tour de Fran­ce inn­tar La Gran­de Mot­te.)

Con­ti­nue read­ing Tour de Fran­ce i Lan­gue­doc-Rous­sil­lon 2009

Print Friendly, PDF & Email

Visningsproblemer på nettsidene om Languedoc-Roussillon

En del av side­ne i sek­sjo­ne­ne om Lan­gue­doc-Rous­sil­lon vises i øye­blik­ket ikke kor­rekt. Det­te gjel­der de side­ne som skal inne­hol­de Goog­le-kart. Jeg instal­ler­te en ny ver­sjon av kart­mo­du­len, og i den er det tyd­lig­vis noen feil.

Noen sider vises kor­rekt. På and­re sider vises ikke kar­tet, sam­ti­dig som alle våre kjæ­re, nors­ke tegn som æ,ø og å, ikke vises kor­rekt. Sam­me skjeb­ne lider de spe­si­el­le frans­ke teg­ne­ne. På dis­se side­ne er det stort sett en feil­mel­ding der kar­tet skul­le ha blitt presentert.

Jeg kan ikke gjø­re stort annet enn å ven­te på at fei­le­ne i den­ne modu­len skal bli ret­tet, slik at jeg kan instal­le­re en kor­ri­gert versjon.

Print Friendly, PDF & Email

Hvitvin + rødvin = rosévin?

vinroseRødvin lages på røde dru­er. Hvit­vin lages i hoved­sak på hvi­te dru­er. Men far­gen sit­ter i skal­let. Fjer­ner man skal­let fra de røde dru­ene før gjæ­ring får man en hvit (eller egent­lig gul — gul/grønn) most. I champag­ne bru­kes f.eks. den røde dru­en Pinot Noir, også i hvit champag­ne. Tra­di­sjo­nelt lages rosé­vin med i alle fall en del røde dru­er, og skal­let får gjæ­re med den førs­te tiden. Skal­le­ne fjer­nes før vinen har gjæ­ret ut, og der­for trek­kes det ut mind­re far­ge enn i en rødvin.

I føl­ge den syd­frans­ke avi­sen Midi Libre fore­lig­ger det nå et for­slag i EU om at det skal bli til­latt å pro­du­se­re rosé­vin ved at man blan­der hvit­vin og rødvin. Det­te liker fransk­menn dår­lig. En menings­må­ling viser at 87% av fransk­men­ne er mot det­te for­sla­get. 86% sier at de ikke vil kjø­pe den­ne blan­dings­vi­nen selv om den skul­le være bil­li­ge­re enn rosé­vin laget på tra­di­sjo­nelt vis.

De som støt­ter for­sla­get mener at opi­nio­nen har blitt mani­pu­lert. Pre­si­den­ten i Frank­ri­kes nasjo­na­le vin­hand­ler­for­ening, Pier­re Menez, viser til at det alle­re­de er til­latt å pro­du­se­re AOC Cote-de-Pro­ven­ce med en nes­ten utgjæ­ret hvit­vin som til­set­tes 10% rødvin. Når det­te til­la­tes i en klas­si­fi­sert rosé­vin, hvor­for skal det da ikke til­la­tes i en uklas­si­fi­sert bord­vin? For­sla­get gjel­der nem­lig bare uklas­si­fi­sert vin. Kra­ve­ne til klas­si­fi­sert vin i Frank­ri­ke bestem­mes av IANO, og av til­sva­ren­de ser­ti­fi­se­rings­or­ga­ner i and­re land for deres viner.

For meg vir­ker det­te som storm i et vin­glass. At noe ikke len­ger er for­budt betyr ikke at det vil over­svøm­me mar­ke­det. Hvis de 86% som sier at de ikke vil kjø­pe den­ne blan­dings­vi­nen står ved det de sier, da vil det ikke være et mar­ked for den.

Det er til­latt å pro­du­se­re mus­se­ren­de vin ved at man til­set­ter kull­syre i vinen, omtrent som de gjør på en brus­fab­rikk. Slik lager de sekt i Tysk­land, hvor det er tra­di­sjon for at man lager sekt når vin­høs­ten slår feil. Jeg synes den er til­nær­met udrik­ke­lig, men det er ikke noe pro­blem for meg når jeg uan­sett ikke kjø­per den. (Jeg har også en gang for­søkt å lage muse­ren­de vin ut av en flas­ke rødvin ved å til­set­te kull­syre. Det brus­te mas­se, men ble ikke godt!) Uan­sett om det er til­latt eller ikke å lage muse­ren­de vin på den­ne måten, så vil en vin pro­du­sert slik ald­ri kun­ne kal­les champag­ne. Den vil nep­pe hel­ler kun­ne kal­les Cava, Proseco eller bru­ke en betegnesle som er for­be­holdt tra­di­sjo­nel­le muse­ren­de viner. Så kan tys­ker­ne få lage sin sekt som de vil og ha den i fred.

Jeg har nylig fun­net en rosé­vin jeg fak­tisk liker: AOC Tavel. Ellers er jeg ikke så begeist­ret for rosé­vin. Den er stort sett et “ver­ken-eller kom­pro­miss”: Ver­ken rød eller hvit. Uan­sett hva man måt­te fin­ne på i Brus­sel, så vil ikke kra­ve­ne til den­ne vinen bli påvirket.

Vink­las­si­fi­se­ring er et tve­eg­get sverd. Reg­le­ne for hvor­dan en klas­si­fi­sert vin kan pro­du­se­res bidrar til å sik­re kva­li­tet og er slik sett til for­del for oss for­bru­ke­re. Men de kan også bli en tvangs­trøye. I Lan­gue­doc-Rous­sil­lon og Rhô­ne (og sik­kert i de fles­te and­re klas­si­fi­ser­te områ­de­ne) skal vinen lages med dru­er som er tra­di­sjo­nel­le på ste­det. Det er reg­ler for hvil­ke dru­er som er til­latt, at det skal være minst så mye av den dru­en, ikke mer enn så mye av en annen, osv.

Viner som er klas­si­fi­sert som “Vin de Pays” (land­vin) kan i en del til­fel­ler være mer inter­es­san­te enn AOC-klas­si­fi­ser­te viner for­di reg­le­ne er mind­re stren­ge. I Ita­lia har man sett det­te ster­ke­re enn i Frank­ri­ke. En av Ita­lias dyres­te viner, Tiga­nel­lo, sel­ges som “Vino de Tavo­la”, alt­så som en uklas­si­fi­sert bord­vin. Pro­du­sen­ten, Anti­no­ri, har så vidt jeg vet også tatt sin utmer­ke­de Cian­ti Clas­si­co ut av klas­si­fi­se­rin­gen, og sel­ger den som bord­vin. Da kan de eks­pe­ri­men­te­re og dri­ve pro­duk­tu­vik­ling uten å være hem­met av reg­ler for hvor­dan vinen skal produseres.

Hvis det fak­tisk er mulig å lage en rosé­vin som mar­ke­det vil ha ved å blan­de rødvin og hvit­vin, hvor­for ikke? Så kan de som ikke vil ha den kjø­pe noe annet. Jeg vil nok være blant dem. Men at jeg ikke vil ha den vinen er ikke noen grunn til at jeg skal nek­te and­re å kjø­pe den. Å hol­de fast ved et for­bud kan umu­lig være vei­en å gå.

Print Friendly, PDF & Email