Category Archives: Italia

I vini del Giro d’Italia 2022. 15. etappe: Rivarolo Canavese — Cogne

Det var en impo­ne­ren­de avslut­ning fra Simon Yates i går, og det ble bety­de­li­ge end­rin­ger i sam­men­dra­get. Vin­cen­zo Nibali imponerte.

I dag er det mer klat­ring. Etap­pen byr på to første­ka­te­go­ri stig­nin­ger, før den avslut­tes på top­pen av en and­re kategori. 

Etap­pen star­ter et styk­ke nord for Tori­no, og vi er fort­satt i Pie­mon­te. Nok en gang har jeg vis­se pro­ble­mer med å matche etappe­kar­tet med kar­te­ne over vin­om­rå­de­ne. Men etap­pen star­ter i de del­vis over­lap­pen­de DOC Canave­se og DOCG Erba­lu­ce di Caluso. Erba­lu­ce di Caluso er en hvit­vin laget på dru­en Erba­lu­ce i Caluso. Den er gans­ke nøy­tral og uspen­nen­de i stilen.

Det lages også en passi­to, en søt dess­vert­vin laget av tør­ke­de dru­er. Den­ne lages i begren­se­de meng­der av små pro­du­sen­ter. Jeg har ikke smakt den. Er det noe jeg har erfart i min jakt på vin langs syk­kel­e­tap­per, er det at det lages vel­dig man­ge gode des­sert­vi­ner, ikke minst i Ita­lia. Det er nes­ten synd vi spi­ser så lite des­sert. Jeg tar med en len­ke til epi­so­den Des­sert­vin — slik vel­ger du rik­tig fra Vin­mono­po­lets podkast.

Man kan lage hvit­vin også som DOC Canave­se, men de fles­te pro­du­sen­ter fore­trek­ker Erba­lu­ce di Caluso for sin hvit­vin. Det pro­du­se­res rødvin av dru­ene neret­to og barbera. 

Her­fra skal vi inn i Val­le d’Aos­ta. Val­le d’Aos­ta er en dal i et slags grense­om­rå­de mel­lom Ita­lia, Frank­ri­ke og Sveits. De snak­ker et språk som er en slags blan­ding av ita­li­ensk og fransk. Regioi­nen gren­ser også mot Sveits, men i Sveits er både frans­ke og ita­li­ensk offi­si­el­le språk. Fransk er språ­ket i den­ne delen av Sveits. Det er ett klas­si­fi­sert vin­om­rå­de, Val­le d’Aos­ta DOC, som er delt i syv under­om­rå­der. Vin­dru­ene vokser i hoved­sak i syd­vend­te skrå­nin­ger, alt­så på nord­si­den av dalen. Den førs­te av de klas­si­fi­ser­te klat­rin­ge­ne er på syd­si­den av dalen, alt­så opp et nord­vendt områ­de, så der er det nep­pe mye vin å hen­te. Den and­re av dis­se klat­rin­ge­ne er på nord­si­den, og der kan vi nok fin­ne litt vin. Den avslut­ten­de klat­rin­gen opp til Cog­ne er på syd­si­den, så her fin­ner vi nok ikke vin. 

Det er vans­ke­lig å få over­sikt over viner fra Val­le s’Aos­ta. Det er man­ge små drue­pro­du­sen­ter, og selve vin­pro­duk­sjo­nen domi­ne­res av koope­ra­ti­ver. Det dyr­kes man­ge uli­ke drue­ty­per, hvor­av noen loka­le. I det førs­te områ­det ryt­ter­ne kom­mer inn i, Don­nas, pro­du­se­res det sær­lig rødvin på neb­bio­lo. Vine­ne kan i stil min­ne om neb­bio­lo­vi­ne­ne fra de høy­ere dele­ne av Pie­mon­te og Val­tel­lina i Lom­bar­dia. Mye rødvin lages av den loka­le dru­en petit rou­ge og en del loka­le slektninger. 

Jeg inn­røm­mer at jeg er svak for bam­ser, så da jeg fant vinen Morion­do Cuvee de Saint-Ours 2011 i Vin­mono­po­lets lis­te, alt­så noen hel­li­ge bjør­mer, falt jeg for fris­tel­sen til å kjøp den. Vin­mono­po­let had­de bare to flak­ser i spe­sial­ut­sal­get på Aker bryg­ge. Men det var ikke noen fin bam­se på eti­ket­ten, så da nøy­de jeg meg med en flas­ke. Så det fin­nes fort­satt en igjen. Jeg har ikke åpnet den, så jeg kan ikke si så mye om vinen. Det var ikke så lett å fin­ne infor­ma­sjon om den­ne vinen, men jeg fant den del i det­te blogg­inn­leg­get. Det er en sjel­den vin, av dru­er dyr­ket i 650 meters høy­de. Mine svensk­kunn­ska­per er ikke gode nok, så jeg er usik­ker på hva “oym­pa­de stock­ar” betyr, men jeg antar at det betyr upo­de­de stok­ker. I det sam­me blogg­inn­leg­get står det at den er laget på “60 % cor­na­lin och 40 % fumin – cor­na­lin odlas ju även i Valais på andra sidan alp­mas­si­vet under nam­net humag­ne rou­ge.”. Vin­mono­po­let opp­gir at den er laget av 100% cot. Jeg har litt vans­ke­lig for å tro på den­ne opp­lys­nin­gen hos Vin­mono­po­let. Côt er et annet navn på den dru­en som er mer kjent som mal­bec, som vi fin­ner i Bor­deaux, Cahors, Loire og ikke minst har blitt popu­lær i Argen­ti­na. Jeg fin­ner ingen opp­lys­nin­ger om at den­ne dru­en dyr­kes i Val­le d’Aosta. 

Skal jeg være ærlig, så ser det ikke ut som om de som har lagt inn opp­lys­nin­ger om viner fra Val­le d’Aos­ta på Vin­mono­po­lets nett­si­der har gjort en vel­dig god jobb. Da jeg gikk gjen­nom Vin­mono­po­lets viner fra det­te områ­det, mer­ket jeg meg at det om rødvi­nen Morion­do Souches Meres 2011 står det at den er laget av 100% Fur­mint. Det­te fikk jeg hel­ler ikke til å stem­me. Fur­mint er en grønn/gul drue, hoved­dru­en i den ungars­ke hvit­vi­nen Tokaj, som vi var inn­om til etap­pe 2. Det er til­latt med en viss andel grøn­ne dru­er i en del rødvi­ner. Går vi en del tiår til­ba­ke var det til­att med inn­til 30% grøn­ne dru­er i Chi­an­ti Clas­si­co. Det er ikke len­ger til­latt med sli­ke dru­er i Chi­an­ti Clas­si­co. Det er fort­satt til­latt med inn­til 10% i Chi­an­ti som ikke har clas­si­co-sta­tus, for den del år siden var det også obli­ga­to­risk. Men det er ikke mulig å lage en rødvin på 100% grønne/gule dru­er. Det skal nok være 100% Fumin, som er en blå/svart drue som er en vik­tig drue i Val­le d’Aos­ta. Nå er den vinen som omta­les i blogg­inn­leg­get årgang 2012, mens den jeg kjøp­te er 2011. Men jeg tror ikke på en full­sten­dig omleg­ging av pro­duk­sjo­nen fra en årgang til den neste.

Jeg mer­ker meg områ­det Enfer d’Ar­vier, omtrent der etap­pen svin­ger av til den sis­te stig­nin­gen. Jeg kan ikke ita­li­ensk, men på fransk betyr enfer Hel­ve­te, så det må vel bety noe sånt som Hel­ve­te i eller fra Arvier. Jeg vet ikke om det­te er en slags påmin­nel­se om hva som ven­ter ryt­ter­ne på slut­ten av etappen. 

Fort­set­ter vi len­ger opp­over dalen, kom­mer vi til områ­det hvor man pro­du­se­rer hvit­vi­nen Blanc de Mor­gex et de La Sal­le. Vinen lages av den loka­le dru­en prié blanc. I det­te områ­det er dru­en plan­tet på egne røt­ter, og alt­så ikke podet. Man­ge av vin­stok­ke­ne er mer enn 100 år gam­le. Et koo­pertiv er helt domi­ne­ren­de i pro­duk­sjo­nen. Vi er nå på vei opp mot Cha­mo­nix og Mont Blanc, og det­te er noen av de høy­est lig­gen­de vin­mar­ker i Euro­pa. Oven­for nevn­te jeg at vi er i nær­he­ten av Sveits. Krys­ser vi fjell­mas­si­vet, omtrent over fjel­let Mat­ter­horn og fort­set­ter ned­over dalen og opp på øst­si­den, kom­mer vi til områ­det Vispen­ter­mi­nen, som er et av de høy­est lig­gen­de vin­om­rå­der i Euro­pa, hvor det dyr­kes dru­er på opp til 1150 meters høy­de. Jeg besøk­te områ­det da jeg var på syk­kel­tur her for noen år siden. De påstår at det­te er det høy­est lig­gen­de vin­om­rå­det i alle fall i Euro­pa, muli­gens også i Ver­den. Akku­rat det er ikke rik­tig, men det går jeg ikke nær­me­re inn på. Men hvem skul­le ha trodd at noen av de høy­est lig­gen­de vin­mar­ker i Euro­pa lig­ger i de Sveit­sis­ke alper?

Vin­mono­po­let har 16 viner fra Val­le d’Aos­ta, og i til­legg en sider og en type brenne­vin. Av de 16 vine­ne er 6 hvit­vi­ner og 10 rødvi­ner. Det­te er ikke volum­vi­ner, så en del av dis­se vine­ne er bare til­gjen­ge­li­ge i spesialutsalgene.

I mor­gen er det hvile­dag. De som har syk­let giro­en eller vært en del av støtte­ap­pa­ra­tet for­tje­ner den nok bed­re enn oss and­re. Giro­en og vi er til­ba­ke på tirsdag. 

Italiensk vin

Min hoved­kil­de til  kunn­skap om ita­li­ensk vin er  Tho­mas Ilkjær, Paolo  Lol­li, Arne Ronold og Ole Udsen: Ita­li­ensk vin. Boken kom i tred­je utga­ve i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spen­nen­de på vin­fron­ten, er den­ne utga­ven selv­føl­ge­lig utvi­det sam­men­lig­net med tid­li­ge­re utga­ver. I den for­ri­ge utga­ven had­de for­fat­ter­ne valgt en sys­te­ma­tikk basert på syk­kel, ved å dele den inn etter leder­grup­pen, for­føl­ger­ne, hoved­fel­tet og grupetto­en. Jeg syn­tes i utgangs­punk­tet det var en mor­som idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syn­tes jeg ikke at det fun­ger­te. Når man skul­le flyt­te seg fra en region til en annen, måt­te man sjek­ke i inn­holds­for­teg­nel­sen i hvil­ken del av fel­tet for­fat­ter­ne had­de plas­sert nabo­re­gio­nen. I tred­je utga­ve har for­fat­ter­ne valgt en geog­fra­fisk sys­te­ma­tikk, som fun­ge­rer bed­re. Støtt din loka­le bok­hand­ler, og kjøp den der du plei­er å kjø­pe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Den­ne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kun­ne ori­en­te­re seg i ita­li­ensk vin­pro­duk­sjon. Man skal selv­sagt ha sis­te utga­ve, som er 2022-utgaven.

Boken er delt inn etter dis­trik­ter. Innen­for hvert dis­trikt er pro­du­sen­te­ne lis­tet alfa­be­tisk. Årets utga­ve omta­ler 2400 pro­du­sen­ter og mer enn 22.000 viner.

Boken fin­nes både i en paper­back og Kind­le utga­ve. Et år kjøp­te jeg Kind­le utga­ven. Det ang­ret jeg på. Kind­le fun­ge­rer dår­lig for en opp­slags­bok hvor man skal bla mye fram og til­ba­ke. De kun­ne sik­kert laget en bed­re elekt­ro­nisk utga­ve, men jeg var gans­ke mis­for­nøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Ama­zon UK.

Giro d’Italia 2022

I vini del Giro d’Italia

Les Vins du Tour de France

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykist­for­enin­gens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syk­list­for­enin­gen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Gras­rot­an­de­len må gå til loka­le for­enin­ger, så jeg håper and­re lokal­lag også benyt­ter den mulig­he­ten. Men jeg har ikke noen detal­jer om det­te. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly, PDF & Email

I vini del Giro d’Italia 2022. 14. etappe: Santeno — Torino

Det er all­tid litt bit­tert når brud­det kjø­res inn noen få hund­re meter før mål. Jeg har på fle­re av etap­pe­ne blitt over­ras­ket over at lage­ne i hoved­fel­tet lar brud­det få så mye tid, men det holdt akku­rat for Arnaud Dema­re. Det var trist at Romain Bar­det måt­te kas­te inn hånd­kle­det og bry­te giro­en, visst­nok på grunn av mageproblemer. 

Dagens etap­pe er rela­tivt kort, 147 km, som stort sett går øst for Tori­no.. For de fles­te av oss er det mer enn nok, men i Grand Tour-sam­men­heng er det kort. Det er en “sag­tak­ke­te” etap­pe. Det er ingen helt sto­re klatre­ut­ford­rin­ger. Men fire and­re- og en tredje­ka­te­go­ri stig­ning vil nok mør­ne man­ge ryt­te­re. For spur­ter­ne blir det et spørs­mål om å spa­re kref­ter, og kom­me seg gjen­nom til det ende­lig blir litt flatt på etap­pe 18. Noen vil ha lite å hen­te på de gjen­væ­ren­de etap­pe­ne og vil hel­ler ikke være til stor hjelp for sine kap­tei­ner, så de begyn­ner kan­skje å kjen­ne godt etter om ikke de har en gam­mel ska­de som gjør at de ikke bør fort­set­te. Det er tross alt ikke så len­ge til Tour de Fran­ce, og det kan være greit å få ordent­lig restitusjon. 

Vi er i Pie­mon­te. Ita­lias leden­de vin­re­gion. Men vi kom­mer ikke inn­om de mest kjen­te vin­om­rå­de­ne på den­ne etap­pen. Vi star­ter gans­ke nær byen Chie­ri, hvor vi fin­ner områ­det Fre­sia di Cheri. Fre­sia har nav­net for­di den angi­ve­lig har en smak av jord­bær og bringe­bær, og skal ha navn etter det frans­ke ordet for jord­bær: Frai­se. Vi kom­mer også inn­om Fre­sia d’As­ti. Jeg synes ikke dis­se vine­ne gir vel­dig kla­re jord­bæras­so­sia­sjo­ner. Men det er en stund siden sist jeg smak­te sli­ke viner. 

Hvis vi hol­der oss til mat, er start­om­rå­det kjent for aspar­ges. Jeg vil­le nok ikke valgt en av de loka­le rødvi­ne­ne til aspar­ges. Vi er i seson­gen for hvit aspar­ges, og til aspar­ges fore­trek­ker jeg hvit­vin. Her hol­der jeg meg gjer­ne til den tys­ke tra­di­sjo­nen, hvor det er syl­va­ner fra Fran­ken som klas­si­ke­ren. Det er også fris­ten­de å nev­ne at vi i gode mat­bu­tik­ker nå kan kjø­pe norsk aspar­ges. De dyr­kes i alle fall på Hvas­ser i Vest­fold, men jeg vil tro at de også dyr­kes and­re ste­der. Fersk, kort­reist aspar­ges er gans­ke dyrt, men vel­dig godt. Men vi får dra til­ba­ke til Italia.

Vi snei­er kan­skje også inn­om DOC Albug­nano, er et lite klas­si­fi­sert områ­de for neb­bio­lo. Sti­len skal være gans­ke uli­ke sti­len for neb­bio­lo i Langhe. I Ita­li­ensk vin uttryk­ker de en viss for­und­ring over at de har god­kjent en DOC for neb­bio­lo her. Jeg går igjen til Vin­mono­po­lets podkast, og len­ker til epi­so­den Neb­bio­lo — bli kjent med dru­en.

Da jeg til 9. etap­pe skrev litt om vin til 17. mai og vin til jord­bær, hvor jeg fore­slo Bra­chet­to d’Aqui, fikk jeg føl­gen­de twit­ter­kom­men­tar fra min vin­in­ter­es­ser­te og vin­kyn­di­ge syk­kel­venn Jo Brenden:

Apro­pos søt, per­len­de og alko­hol­svak rødvin til jord­bær. “Mal­va­sia di Casor­zo Dolce Stil Novo” fra Bricco Mon­da­li­no er enda bed­re enn bra­chet­to­ene som fins på polet imo. Og vi er fort­satt i Piemonte.”

Kan­skje er vi inn­om områ­det for den­ne vinen på dagens etap­pe. Som så ofte har jeg pro­ble­mer med å sam­men­lig­ne etappe­kart og kart over vin­om­rå­der med til­strek­ke­lig pre­si­sjon. Jeg kjen­ner ikke den vinen, og har så langt ikke smakt den. Men jeg ser ingen grunn til ikke å ha til­lit til Jo Bren­den når det gjel­der vin. Så den­ne må jeg sma­ke. Jeg får kjø­pe en slik vin når vi kom­mer til årets jord­bær­se­song. I Ita­li­ensk vin kan vi lese føl­gen­de om den­ne vinen:

Beg­ge dis­se vine­ne [DOC Mal­va­sia di Casor­zo d’As­ti og DOC Mal­va­sia di Cas­tel­nuo­vo don Bosco.] lages i rela­tivt små meng­der nord for Asti og min­ner om Bra­chet­to d’Aqui litt len­ger syd, det vil si sødem­ful­le, lav­al­ko­ho­lis­ke, fris­ke rødvi­ner i per­len­de eller mus­se­ren­de stil.”

Ryter­ne skal så inn i en run­de øst for Tori­no, som skal syk­les to gan­ger. Den­ne byr på to andre­ka­te­go­ri stig­nin­ger per run­de, så her kan vi reg­ne med hardt kjør. Men det er ikke lett å fin­ne inter­es­sant vin i nær­he­ten av de stør­re byene. 

Italiensk vin

Min hoved­kil­de til  kunn­skap om ita­li­ensk vin er  Tho­mas Ilkjær, Paolo  Lol­li, Arne Ronold og Ole Udsen: Ita­li­ensk vin. Boken kom i tred­je utga­ve i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spen­nen­de på vin­fron­ten, er den­ne utga­ven selv­føl­ge­lig utvi­det sam­men­lig­net med tid­li­ge­re utga­ver. I den for­ri­ge utga­ven had­de for­fat­ter­ne valgt en sys­te­ma­tikk basert på syk­kel, ved å dele den inn etter leder­grup­pen, for­føl­ger­ne, hoved­fel­tet og grupetto­en. Jeg syn­tes i utgangs­punk­tet det var en mor­som idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syn­tes jeg ikke at det fun­ger­te. Når man skul­le flyt­te seg fra en region til en annen, måt­te man sjek­ke i inn­holds­for­teg­nel­sen i hvil­ken del av fel­tet for­fat­ter­ne had­de plas­sert nabo­re­gio­nen. I tred­je utga­ve har for­fat­ter­ne valgt en geog­fra­fisk sys­te­ma­tikk, som fun­ge­rer bed­re. Støtt din loka­le bok­hand­ler, og kjøp den der du plei­er å kjø­pe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Den­ne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kun­ne ori­en­te­re seg i ita­li­ensk vin­pro­duk­sjon. Man skal selv­sagt ha sis­te utga­ve, som er 2022-utgaven.

Boken er delt inn etter dis­trik­ter. Innen­for hvert dis­trikt er pro­du­sen­te­ne lis­tet alfa­be­tisk. Årets utga­ve omta­ler 2400 pro­du­sen­ter og mer enn 22.000 viner.

Boken fin­nes både i en paper­back og Kind­le utga­ve. Et år kjøp­te jeg Kind­le utga­ven. Det ang­ret jeg på. Kind­le fun­ge­rer dår­lig for en opp­slags­bok hvor man skal bla mye fram og til­ba­ke. De kun­ne sik­kert laget en bed­re elekt­ro­nisk utga­ve, men jeg var gans­ke mis­for­nøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Ama­zon UK.

Giro d’Italia 2022

I vini del Giro d’Italia

Les Vins du Tour de France

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykist­for­enin­gens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syk­list­for­enin­gen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Gras­rot­an­de­len må gå til loka­le for­enin­ger, så jeg håper and­re lokal­lag også benyt­ter den mulig­he­ten. Men jeg har ikke noen detal­jer om det­te. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly, PDF & Email

I vini del Giro d’Italia 2022. 13. etappe: Sanremo — Cueno

Det had­de gitt høye odds om man had­de tip­pet Ste­fa­no Olda­ni som vin­ner av gårs­da­gens etap­pe. Det var ikke over­ras­ken­de at et brudd gikk inn. Men at de skul­le få nær åtte minut­ter, det had­de jeg ikke ven­tet, sær­lig med en ryt­ter som Wil­co Kel­der­man i bruddet. 

Nå skal vi for­la­te kys­ten og beve­ge oss inn­over i lan­det. Gans­ke tid­lig på etap­pen er det en tredje­ka­te­go­ri­stig­ning. Her vil nok noen for­sø­ke å skaf­fe seg en luke, før det begyn­ner å gå ned­over igjen. Avslut­nin­gen går opp­over, så det er nep­pe en etap­pe for de mest ren­dyr­ke­de spur­ter­ne. Et brudd kan godt gå inn på den­ne etap­pen også, men et brudd med en ryt­ter med en bruk­bar sam­men­lagt­plas­se­ring, vil nok nep­pe få mye tid. 

Vi for­la­ter Liguria og set­ter kur­sen mot Pie­mon­te. Som nevnt i går, er det vans­ke­lig å fin­ne en typisk Liguria-vin. Da vi for noen år siden var i San­re­mo. Jeg ba om en lokal vin på en OK res­tau­rant. De ser­ver­te en vin fra Pie­mon­te. En helt grei vin, men ikke vel­dig lokal. Jeg tol­ker slikt som tegn på at de ikke er sær­lig stol­te av sin loka­le vin. Dagen etter opp­søk­te jeg en vin­hand­ler, og kjøp­te noen flas­ker vin fra Liguria. Det var nok også vin som er helt OK å drik­ke når man er der, men ikke en vin man anstren­ger seg for å få tak i når man er et helt annet sted.

Strek­nin­gen langs kys­ten fra San­re­mo til Impe­ria går innen­for det IGT-klas­si­fi­ser­te områ­det Ter­raz­ze del­l’­Im­pe­rie­se. Jeg ble nys­gjer­rig på det­te områ­det. Jeg sjek­ket Vin­mono­po­lets utvalg av viner fra Liguria, og opp­da­get at de har fire viner fra Ter­raz­ze del­l’­Im­pe­rie­se, to hvi­te og to røde. Det er ikke så lett å iden­ti­fi­se­re IGT-områ­der, da det i hoved­sak er DOC og DOCG-klas­si­fi­ser­te områ­der som omta­les i vin­lit­te­ra­tu­ren. Alle vine­ne er fra pro­du­sen­ten Ten. Selv­a­dolce. De er gans­ke dyre, fra 360 til 460 kro­ner per flas­ke. Jeg skal være gans­ke sik­ker på at vinen er god før jeg vil beta­le så mye for den. 

I Impe­ra svin­ger etap­pen inn­over i lan­det, og her begyn­ner stig­nin­ge­ne mot Pie­mon­te. Pie­mon­te er Ita­lias kan­skje bes­te vin­om­rå­de. Men etap­pen går ikke inn til vin­om­rå­de­ne i den­ne regio­nen. Det pas­ser der­for å ta med en len­ke til epi­so­den Pie­mon­te mer enn Barolo fra Vin­mono­po­lets podkast.

Vi kom­mer inn i pro­vin­sen Cuneo. Det vin­om­rå­det som lig­ger nær­mest dagens etap­pe er DOCG Dog­li­a­ni. Om vi ser det fra Pie­mon­te, er det her den liguris­ke delen av Appen­ni­ne­ne begyn­ner å rei­se seg. Det er dis­se syk­lis­te­ne har kom­met over, så sett fra deres syns­punkt er det hel­ler her de fla­ter ut. Vin­mar­ke­ne lig­ger stort sett 250 til 700 meter over havet. 

I Dog­li­a­ni har man spe­sia­li­sert seg på dru­en dol­cet­to. Lokalt kal­les dru­en sori. I Ita­lia dyr­kes et vel­dig stort antall drue­sor­ter, og det blir ikke mind­re uover­sikt­lig og for­vir­ren­de ved at man­ge av dem har loka­le navn som bru­kes i uli­ke regio­ner. En utford­ring med et områ­de som Pie­mon­te er at mind­re kjen­te områ­der over­skyg­ges av kjen­te vin­om­rå­der. Av blå/svarte dru­er har dol­cet­to hav­net på en slags tredje­plass etter neb­bio­lo og bar­be­ra. I områ­det Alba har dol­cet­to blitt ansett som en hver­dags­vin, og man dyr­ker dol­cet­to på vin­mar­ker som ikke er egnet for å dyr­ke neb­bio­lo og bar­be­ra. Det har nok pre­get mitt for­hold til dol­cet­to. Jeg har gans­ke ofte valgt viner av dol­cet­to som piz­za­vin, og da har det gjer­ne vært f.eks. en Dol­cet­to d’Alba. I Dog­li­a­ni dyr­kes dol­cet­to på de bes­te vin­mar­ke­ne. Det gir meg litt asso­sia­sjo­ner til vin­om­rå­det Tavel på Rhô­nens høyre­bredd. Innen­for klas­si­fi­ka­sjo­nen AOP Tavel pro­du­se­res bare rosé­vin, en rosé­vin som typisk er litt mør­ke­re og kraf­ti­ge­re enn den vi for­bin­der med f.eks. Pro­ven­ce. Her sier vin­pro­du­sen­te­ne at i and­re områ­der bru­ker de gjer­ne de bes­te dru­ene til rødvin, og de som ikke er like gode til rosé­vin. Vi bru­ker de bes­te dru­ene til rosé­vin. Og i Dog­li­a­ni dyr­ker de dol­cet­to på de bes­te vinmarkene. 

Jeg tar noen svin­ger inn­om Vin­mono­po­lets podkast i år. Jeg tar med epi­so­den om vin til piz­za, selv om den ikke er direk­te knyt­tet til regio­nen. Jeg har gått gjen­nom over­sik­ten over tid­li­ge­re epi­so­der (jeg har hørt på dem tid­li­ge­re), og har opp­da­tert kom­men­ta­re­ne til tid­li­ge­re epi­so­der, bl.a. gjel­der det to epi­so­der om ungarsk vin. Jeg anbe­fa­ler alle som er inter­es­sert i vin å abon­ne­re på Vin­mono­po­lets podkast, og det er mye inter­es­sant i tid­li­ge­re episonder.

Noe av det som gjør det spen­nen­de for meg å lete etter vin langs syk­kel­e­tap­pe­ne, er at det brin­ger meg inn i mind­re kjen­te vin­om­rå­der. Hvis en etap­pe også er inn­om et kjent vin­om­rå­de har jeg en tendens til å stop­pe ved det. Men på etap­per som dagens, hvor vi ikke er inn­om noen kjen­te vin­om­rå­der, da er det nød­ven­dig å lete litt bed­re. Og da hen­der det jeg opp­da­ger vin­om­rå­der som jeg har over­sett, og DOCG Dog­li­a­ni er et slikt områ­de. Nes­te gang jeg kjø­per en dol­cet­to-vin vil jeg prø­ve en fra det­te områ­det. De vine­ne her­fra som de har på Vin­mono­po­let kos­ter fra 192 til 430 kr per flas­ke. Jeg vil nok ikke vel­ge en av de dyres­te som et prøvekjøp.

Italiensk vin

Min hoved­kil­de til  kunn­skap om ita­li­ensk vin er  Tho­mas Ilkjær, Paolo  Lol­li, Arne Ronold og Ole Udsen: Ita­li­ensk vin. Boken kom i tred­je utga­ve i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spen­nen­de på vin­fron­ten, er den­ne utga­ven selv­føl­ge­lig utvi­det sam­men­lig­net med tid­li­ge­re utga­ver. I den for­ri­ge utga­ven had­de for­fat­ter­ne valgt en sys­te­ma­tikk basert på syk­kel, ved å dele den inn etter leder­grup­pen, for­føl­ger­ne, hoved­fel­tet og grupetto­en. Jeg syn­tes i utgangs­punk­tet det var en mor­som idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syn­tes jeg ikke at det fun­ger­te. Når man skul­le flyt­te seg fra en region til en annen, måt­te man sjek­ke i inn­holds­for­teg­nel­sen i hvil­ken del av fel­tet for­fat­ter­ne had­de plas­sert nabo­re­gio­nen. I tred­je utga­ve har for­fat­ter­ne valgt en geog­fra­fisk sys­te­ma­tikk, som fun­ge­rer bed­re. Støtt din loka­le bok­hand­ler, og kjøp den der du plei­er å kjø­pe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Den­ne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kun­ne ori­en­te­re seg i ita­li­ensk vin­pro­duk­sjon. Man skal selv­sagt ha sis­te utga­ve, som er 2022-utgaven.

Boken er delt inn etter dis­trik­ter. Innen­for hvert dis­trikt er pro­du­sen­te­ne lis­tet alfa­be­tisk. Årets utga­ve omta­ler 2400 pro­du­sen­ter og mer enn 22.000 viner.

Boken fin­nes både i en paper­back og Kind­le utga­ve. Et år kjøp­te jeg Kind­le utga­ven. Det ang­ret jeg på. Kind­le fun­ge­rer dår­lig for en opp­slags­bok hvor man skal bla mye fram og til­ba­ke. De kun­ne sik­kert laget en bed­re elekt­ro­nisk utga­ve, men jeg var gans­ke mis­for­nøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Ama­zon UK.

Giro d’Italia 2022

I vini del Giro d’Italia

Les Vins du Tour de France

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykist­for­enin­gens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syk­list­for­enin­gen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Gras­rot­an­de­len må gå til loka­le for­enin­ger, så jeg håper and­re lokal­lag også benyt­ter den mulig­he­ten. Men jeg har ikke noen detal­jer om det­te. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly, PDF & Email

I vini del Giro d’Italia 2022. 12. etappe: Parma — Genova

Så ble det ende­lig en ita­li­ensk etappe­sei­er. Det er impo­ne­ren­de å se hvor­dan noen kla­rer å aksel­le­re­re på de sis­te meter­ne, slik Alber­to Danie­se gjor­de i går. Og trist at 17. mai-hel­ten Biniam Gir­may ikke kun­ne stil­le til start. Vi får bare håpe at det ikke er en alvor­lig ska­de, og at det ikke tar for lang tid før han igjen er til­ba­ke i konkurranse. 

I dag skal ryt­ter­ne over noen fjell, og for­flyt­te seg fra Po-slet­ta til Mid­del­havs­kys­ten. Det er ikke noen stig­nin­ger som vil gi de helt sto­re utford­rin­ge­ne, men nok til at en del ryt­te­re, ikke minst spur­ter­ne, ikke vil hen­ge helt med.

Når etap­pen star­ter i Par­ma, må vi star­te med ste­dets berøm­te skin­ke: Par­ma­skin­ken. Gri­se­ne som blir til par­ma­skin­ke fôres på en bestemt måte: En spe­sial­blan­ding av frø, korn og myse fra par­me­san­ost. Vi vet at de bes­te skin­ke­ne lages av gri­ser som fôres på bestem­te måter. De tørr­sal­tes og hen­ger len­ge. Jeg mener å hus­ke at speke­skin­ke i Nor­ge ble spe­ket med salt­lake, for det gikk for­te­re og var bil­li­ge­re. Og resul­ta­tet ble selv­sagt dår­li­ge­re. Jeg har prøvd nors­ke skin­ker som skal være laget på sam­me måte som noen av de bes­te skin­ke­ne. De er i alle fall like dyre, men kva­li­tets­mes­sig hol­der de ikke mål. Når jeg kjø­per speke­skin­ke blir det som regel ita­li­ensk par­ma- eller spansk serranoskinke. 

Det er sik­kert mulig å pro­du­se­re bed­re kva­li­tet i Nor­ge også. En gang vi had­de et styrese­mi­nar på Bol­le­rud gård i en av konrbyg­de­ne i Aksers­hus fikk vi førs­te kvel­den ser­vert en meget god fleske­sup­pe. Vi spur­te hvor­dan den var laget. Det star­tet med at de valg­te ut noen av de fines­te gri­se­ne, som ble fôret på en bestemt måte — uten at vi fikk for­klart hvor­dan — som så ble til blant annet den fleske­sup­pen. Man må bare ten­ke kva­li­tet hele vei­en. I prak­sis er slikt mulig i Nor­ge for de som leve­rer direk­te til gode res­tau­ran­ter, for dis­tri­bu­sjons­ap­pa­ra­tet er ikke til­rette­lagt for kvalitet. 

Til gårs­da­gens etap­pe skrev jeg at noe av den bed­re vinen i det­te områ­det kom­mer fra skrå­nin­ge­ne opp mot Appen­ni­ne­ne. I dag kan vi star­te med en slik vin. Col­li di Par­ma. Det­te er et områ­de i skrå­nin­gen på syd- og vest­si­den. Det­te er over­gan­gen mel­lom Nord-Ita­lia og Senral-Italia. 

Jeg mer­ker meg at det her pro­du­se­res vin i nord- og øst­vend­te skrå­nin­ger, alt­så områ­der hvor det ikke er vel­dig mye sol­eks­po­ne­ring. Når vi kom­mer opp i fjel­le­ne, er det i de syd­vend­te og sol­eks­po­ner­te skrå­nin­ger det pro­du­se­res vin. I Col­li di Par­ma pro­du­se­res det mest upre­ten­siø­se, bob­len­de viner. Jeg kjen­ner dem ikke, men det høres ut som viner man drik­ker når man er i området. 

Vi kom­mer over i Liguria. Ligui­ra er en av de tet­test befol­ke­de regio­ne­ne i Ita­lia. Det er ikke et av de mest inter­es­san­te vin­om­rå­de­ne i Ita­lia. Vin­pro­duk­sjo­nen er spredt langs hele kys­ten og mange­fa­set­tert. Det er mer enn 100 for­skjel­li­ge drue­sor­ter. Det er et stort antall små pro­du­sen­ter. Det mes­te av vinen drik­kes lokalt av lokal­be­folk­nin­gen og av turis­ter. Det er ingen typisk “leder­vin” fra Liguria, og der­med lite å skri­ve om i en sam­men­heng som dette. 

Vi kom­mer inn i de to geo­gra­fisk sam­men­fal­len­de områ­de­ne DOC Cin­que Ter­re og DOC Cin­que Ter­re Sciacche­trà. Cin­que Ter­re er et vak­kert og det er fris­ten­de å si roman­tisk områ­de som har vært på UNESCOs ver­dens­arv­lis­te siden 1997. Men da måt­te vi ha dreid til venst­re mot syd-øst når vi nær­me­re oss kys­ten, mens etap­pen tar til høy­re mot nord-vest. Jeg er i liten grad opp­tatt av TV-seri­er. Jeg spa­rer mye tid ved ikke å se på dem. Men jeg har mer­ket meg at det for tiden går en serie på NRK som heter Hotel Porto­fino. Jeg har ikke sett en enes­te epi­so­de. Men den roman­tisk belig­gen­de byen Porto­fino er omtrent der etap­pen nes­ten, men bare nes­te kom­mer ned til kys­ten før den drei­er mot Genova.

De fles­te vine­ne fra DOC Cin­que Ter­re er blan­dings­vi­ner laget med ca 60% bosco, 20% albaro­la og 20% er ver­men­ti­no. Bosco bidrar med alko­hol og struk­tur, albaro­la med med syre og ver­men­ti­no med aro­ma. DOC Cin­que Ter­re Sciacche­trà er en søt passi­to-vin, i hove­sak laget av luft­tør­ke­de boscodru­er. Pro­duk­sjo­nen er liten. 

Italiensk vin

Min hoved­kil­de til  kunn­skap om ita­li­ensk vin er  Tho­mas Ilkjær, Paolo  Lol­li, Arne Ronold og Ole Udsen: Ita­li­ensk vin. Boken kom i tred­je utga­ve i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spen­nen­de på vin­fron­ten, er den­ne utga­ven selv­føl­ge­lig utvi­det sam­men­lig­net med tid­li­ge­re utga­ver. I den for­ri­ge utga­ven had­de for­fat­ter­ne valgt en sys­te­ma­tikk basert på syk­kel, ved å dele den inn etter leder­grup­pen, for­føl­ger­ne, hoved­fel­tet og grupetto­en. Jeg syn­tes i utgangs­punk­tet det var en mor­som idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syn­tes jeg ikke at det fun­ger­te. Når man skul­le flyt­te seg fra en region til en annen, måt­te man sjek­ke i inn­holds­for­teg­nel­sen i hvil­ken del av fel­tet for­fat­ter­ne had­de plas­sert nabo­re­gio­nen. I tred­je utga­ve har for­fat­ter­ne valgt en geog­fra­fisk sys­te­ma­tikk, som fun­ge­rer bed­re. Støtt din loka­le bok­hand­ler, og kjøp den der du plei­er å kjø­pe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Den­ne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kun­ne ori­en­te­re seg i ita­li­ensk vin­pro­duk­sjon. Man skal selv­sagt ha sis­te utga­ve, som er 2022-utgaven.

Boken er delt inn etter dis­trik­ter. Innen­for hvert dis­trikt er pro­du­sen­te­ne lis­tet alfa­be­tisk. Årets utga­ve omta­ler 2400 pro­du­sen­ter og mer enn 22.000 viner.

Boken fin­nes både i en paper­back og Kind­le utga­ve. Et år kjøp­te jeg Kind­le utga­ven. Det ang­ret jeg på. Kind­le fun­ge­rer dår­lig for en opp­slags­bok hvor man skal bla mye fram og til­ba­ke. De kun­ne sik­kert laget en bed­re elekt­ro­nisk utga­ve, men jeg var gans­ke mis­for­nøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Ama­zon UK.

Giro d’Italia 2022

I vini del Giro d’Italia

Les Vins du Tour de France

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykist­for­enin­gens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syk­list­for­enin­gen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Gras­rot­an­de­len må gå til loka­le for­enin­ger, så jeg håper and­re lokal­lag også benyt­ter den mulig­he­ten. Men jeg har ikke noen detal­jer om det­te. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly, PDF & Email

I vini del Giro d’Italia 2022. 11. etappe: Santarcangelo di Romagna — Reggio Emilia Parmigiano Reggiano Food Stage

Tobias Foss fikk vist seg litt fram på 17. mai-etap­pen. Men det var vir­ke­lig flott å se Biniam Gir­may vin­ne etap­pen, som den førs­te svar­te afri­ka­ner som vin­ner en grand tour etap­pe. Det var his­to­risk, og kom­mer til å bety mye for syk­kel­spor­ten i Afri­ka gene­relt og i Eri­trea spe­si­elt. Det var også flott å se spurt­ri­val Mathieu van der Poel gi tom­mel opp til Gir­may alle­re­de før de pas­ser­te mål­stre­ken. Alle vil selv­føl­ge­lig gjer­ne vin­ne, men om de unnet noen annen en etappe­sei­er, så var det nok Gir­may. Men Gir­may tren­ger litt opp­læ­ring i hvor­dan man åpner flas­ker med mus­se­ren­de vin. Nå er det meldt at han ble sendt til syke­hus og at det er uvisst om han kan star­te på dagens etap­pe. Jeg håper vir­ke­lig ikke det er noe alvorlig!

Det er egent­lig tra­gisk å se hvor­dan mus­se­ren­de vin behand­les ved sli­ke anled­nin­ger. I Giro d’I­ta­lia bru­ker de ikke edle­re bob­ler enn prosecco. Men når pro­du­sen­te­ne har inves­tert arbeid og pen­ger i å få bob­ler i vinen, er det trist å se at de spru­ter med vinen. Bob­le­ne skal være i vinen når man drik­ker den, det er ikke noe som skal bru­kes for å søle med vinen. 

I sam­men­dra­get ble det ingen end­rin­ger i toppen.

11. etap­pe frem­står nes­ten som en “dagen derpå”-etappe for 18. mai. Den er 203 km lang, og helt flat. I dag deles det ikke ut et enes­te klatre­po­eng. Noen kom­mer til å gå i brudd for å få brudd­po­eng og poeng på de inn­lag­te spur­te­ne, og vise seg selv og laget sitt på TV. Spurt­la­ge­ne vil kon­trol­le­re at de ikke får et for stort for­sprang, for å kjø­re dem inn i pas­se avstand fra mål, og så blir det et spurt­opp­gjør. Mark Caven­dish har mis­tet sin vik­tigs­te opp­trek­ker, Michael Mør­køv, som ble syk og måt­te bry­te. Tid­li­ge­re var Caven­dish vel­dig god til å fin­ne et eller annet hjul i spur­ten. Vi får se om han fort­satt har den egen­ska­pen. Men det er fle­re gode spur­te­re i fel­tet. Caleb Ewan had­de pro­ble­mer med å hen­ge med i går, og jeg vet ikke hva som skjed­de med ham. Det blir ine­r­es­sant å se om han er til­ba­ke i form i dag. 

Dagens etap­pe har fått beteg­nel­sen “Reg­gio Emi­lia Par­mig­ia­no Reg­gia­no Food Sta­ge”. Når sant skal sies, så er nok maten mer inter­es­sant enn vinen i det­te områ­det. Vi er i den ned­re delen av Po-slet­ten. Ita­lias mest frukt­ba­re områ­de. Vinen blir best når den må kjem­pe litt for til­væ­rel­sen. Den bes­te vinen kom­mer fra mar­gi­na­le jord­bruks­om­rå­der. I frukt­ba­re områ­der er det dess­uten mer lønn­somt å dyr­ke annet enn vindruer.

Men også langs den fla­te, førs­te delen av etap­pen har kva­li­te­ten blitt bed­ret de sene­re åre­ne. DOCG Romag­na Albana fikk DOCG-sta­tus i 2011, og det var nok man­ge som men­te at det ikke var sær­lig for­tjent. Men det­te er et områ­de hvor den­ne opp­gra­de­rin­gen inspi­rer­te til inn­sats for å heve kva­li­te­ten til det nivå­et klas­si­fi­sie­rin­gen til­sa at de bur­de ha. Van­lig­vis pro­du­se­res hvit­vin ved at drue­skal­let, kjer­ner og annet siles fra, slik at man får en blank most. Far­gen sit­ter i skal­let. Her har en del pro­du­sen­ter begynt å la skal­let være med førs­te del av pro­ses­sen, litt som man gjør når man lager en ornan­sje­vin. Men her er det fort­satt snakk om hvit­vin, laget av dru­en albana. Skall­kon­tak­ten gir struk­tur i vinen. Det lages tørr, halv­søt og søt vin. Det er sær­lig den søte passitovi­nen som er kjent. Tid­li­ge­re ble dru­ene til den­ne vinen tør­ket innen­dørs. Men de bes­te vine­ne lages nå ved at dru­ene blir hen­gen­de på plan­te­ne og angri­pes av botrytis. 

Gene­relt er det i bak­ken opp mot Appen­ni­ne­ne vi fin­ner de bes­te vine­ne fra det omår­det de syk­ler gjennom.

Går vi til mat, kan vi star­te med den osten som litt mis­vi­sen­de gjer­ne kal­les par­me­san. Par­me­san er den frans­ke beteg­nel­sen på osten fra områ­det, og har vært tatt i bruk nær­mest som en gene­risk beteg­nel­se. Det har vært mye strid om det­te, og i Euro­pa er det ikke len­ger til­latt å bru­ke beteg­nel­sen på ost som ikke er laget i områ­det. Men det skal vi la lig­ge i den­ne sam­men­hen­gen. Egent­lig er det de to oste­ne  Par­mig­ia­no reg­gia­no og Gra­na pada­no som upre­sist beteg­nes som par­me­san. Litt for­enk­let kan man si at Par­mig­ia­no reg­gia­no er hånd­verks­pro­duk­tet og den fines­te osten, mens Gra­na pada­no er mer et indu­stri­pro­dukt. Jeg plei­er å kjø­pe Gra­na pada­no hvis jeg skal ha revet ost på pas­ta, mens jeg kjø­per Par­mig­ia­no reg­gia­no til litt “fine­re” bruk.

Det er vel­dig man­ge små pro­du­sen­ter som lager Par­mig­ia­no reg­gia­no, og kjen­ner­ne vet nok hvil­ke pro­du­sen­ter som leve­rer den bes­te osten. Jeg er ikke blant dis­se kjen­ner­ne. Men det er et av man­ge eksemp­ler på at man har gjort det mot­sat­te av det som har pre­get norsk land­bruk, eller i alle fall land­bruks­sam­vir­ke, hvor tenden­sen har vært sen­tra­li­sert volum­pro­duk­sjon, frem­for å få fram kva­li­tet og egen­art. Vi fin­ner man­ge mid­del­må­di­ge indu­stri­pro­duk­ter også i land som Ita­lia og Frank­ri­ke. Men de har også sat­set på å frem­els­ke kvaliteten. 

Etap­pen skal gjen­nom byen med ver­dens førs­te uni­ver­si­tet: Bolog­na. Hol­der vi oss innen­for gastro­no­mi­en er Bolog­na mest kjent for pas­ta bolognese. som vi fin­ner i kje­de­li­ge vari­an­ter på nes­ten enhver barne­meny. Men en pas­ta bolognese kan være mye mer enn dis­se kje­de­li­ge utgav­re­ne. Her er en opskrift jeg har hen­tet fra Aperitif.no. Jeg fin­ner den ikke igjen på deres nett­si­der, men her er den: 

Ingre­di­en­ser (saus):

150 g skinke­biff eller annet bein­fritt magert svine­kjøtt
150 g flat­biff eller annet bein­fritt okse­kjøtt (alt. kar­bo­nade­deig)
2 ss oli­ven­olje
60 g smør
1 mid­dels stor løk
1 gul­rot
3 stil­ker stang­sel­le­ri
100 g bacon
50 g brat­wurst eller annen kryd­ret grov kjøtt­pøl­se
1½‑2 dl hvit­vin
1 ss tomat­puré [Min anbe­fa­ling: Kjøp tomat­puré (og alle and­re for­mer for her­me­tis­ke toma­ter) fra den ita­li­ens­ke pro­du­sen­ten Mut­ti. Det er ikke den bil­ligs­te du fin­ner i butikk­hyl­le­ne, men den er god.]
1½‑2 dl kraft eller kjøtt­bul­jong
¾ ts mus­kat­nøtt
salt og svart pep­per
5 ss krem­flø­te
fris­kre­vet par­me­san. Jeg vil­le vel valgt Gra­na pada­na til dette. 

Frem­gangs­må­ten er slik:

Mal kjøt­tet sam­men i kjøtt­kvern eller i food proces­sor, eller bruk ferdigmalt.

Fin­hakk baco­net, løken, gul­ro­ten og stang­sel­le­ri­en. Varm oljen sam­men med smør i en stor pan­ne eller gry­te og til­sett baco­net, løken, gul­ro­ten og stang­sel­le­ri­en. La sur­re ved mid­dels var­me i 10 minutter.

Til­sett det mal­te kjøt­tet, hvit­vi­nen, samt pøl­sen som du har tatt skin­net av og skå­ret i små terninger.

Stek vide­re i 10 minut­ter under omrø­ring. Spe ut tomat­puré­en i kraf­ten og ha i gry­ten. Smak til med mus­kat­nøtt, salt og pep­per. Rør godt og la koke i 1 ½ time. Til­sett flø­ten like før ser­ve­ring og rør godt.

Det fin­nes man­ge and­re opp­skrif­ter på pas­ta blognese, som er mer inter­es­san­te enn barnemenyvarianten.

Hvis vi vil ha litt salat ved siden av en pasta­rett, kan vi ha litt bal­sa­mico og en god oli­ven­olje på den.

Her man vi opp­sum­me­re så langt. Vi kan ser­ve­re en pas­ta bolognese. Til den­ne pas­ser det med en salat, med basa­mico og en god oli­ven­olje. Skal vil hol­de oss til Ita­li­ensk vin vil en Lam­brus­co, som vi kom­mer til, pas­se godt til dette.

Vi sving­te uten­om Mode­na. Mode­na er blant annet kjent for sin Bal­sa­mico. Bal­sa­mico lages ved at drue­saft av Tre­b­bia­no, som kokes inn og gjæ­res. Pro­duk­sjon av tra­di­sjo­nell Bal­sa­mico, Ace­to Bal­sa­mico Tra­dizio­na­le er tid­kre­ven­de, og resul­ta­tet blir til­sva­ren­de dyrt. Før man kan tap­pe noe som helst av en slik Bal­sa­mico, skal den ha vært lag­ret på fat i 12 år. Man har da et sole­ra­sys­tem, slik man har for bl.a. sher­ry. Man tap­per litt fra den elds­te og mins­te tøn­nen. Den­ne etter­fyl­les fra den litt stør­re, nest elds­te tøn­nen. Slik fort­set­ter det, til man kom­mer til de nyes­te tøn­ne­ne. Dis­se etter­fyl­les så med inn­kokt drue­saft. Hvor gam­mel den Bal­sa­mico­en som tap­pes og sel­ges er, er det ikke mulig å si. Man kan også få en rime­li­ge­re utga­ve, Ace­to Bal­sa­mico di Mode­na.

Til 9. etap­pe, da jeg skrev om mus­se­ren­de viner til 17. mai, skrev jeg at jeg vil­le gi Lam­brus­co en ny sjan­se nes­te gang Giro­en er inn­om pro­duk­sjons­om­rå­det, og jeg vis­te til Lom­bar­dia. Det var nok et resul­tat av at jeg kom gans­ke sent i gang med å plan­leg­ge årets serie om giro­vi­ner. Jeg har den­ne vår­en kon­sen­trert meg om å skri­ve fer­dig boken “For­mue­ret­ten i infor­ma­sjons­sam­fun­net”, (som ver­ken hand­ler om syk­kel eller vin), og var len­ge i tvil om jeg i det hele tatt vil­le få tid til ita­li­ensk vin. Noe av det som gjor­de utsla­get, var nok at de i år star­tet i Ungarn. Jeg for­be­red­te meg til tre etap­per i Ungarn i 2020. Men da gjor­de pan­de­mi­en at dis­se etap­pe­ne ble drop­pet. I år kun­ne jeg dra nyt­te av de for­be­re­del­se­ne jeg gjor­de for to år siden. Ungarn er et spen­nen­de vin­land, selv om jeg mis­li­ker den poli­tis­ke utvik­lin­gen i lan­det, med en sta­dig mer auto­ri­tær Vik­tor Orban. 

Det har blitt litt mye fra dag til dag skri­ving den­ne gan­gen, uten en vel­dig god plan for hel­he­ten. Det stem­mer at man pro­du­se­rer Lam­brus­co i Lom­bar­dia, men det gjør man også i Emi­lia Romag­na, og dagens etap­pe svin­ger inn­om kjerne­om­rå­de­ne for Lam­brus­co når etap­pen tar en sving uten­om Mode­na. Dagens etap­pe tar en sving på nord­si­den av den byen, hvor vi fin­ner områ­de­ne for Lam­brus­co di Sor­bana, Lam­brus­co Sala­mi­no di San­ta Croce og mål­om­rå­det Reg­gia­no. Vi kun­ne også ha tatt med Lam­brus­co Gras­pa­ros­sa di Cas­telve­tro, som lig­ger syd for Mode­na. Men som en svikt i plan­leg­gin­gen kjøp­te jeg ikke inn noe Lam­brus­co i år, så det får bli til nes­te gang.

Som for så mye annen vin har kva­li­te­ten på Lam­brus­co blitt bed­re i løpet av de sene­re åre­ne, uten at jeg er vel­dig godt oppdatert. 

Lam­brus­co har ikke vært min favo­ritt­vin. Hugh John­son og Jan­cis Robin­son var hel­ler ikke over­be­geist­ret for lam­brus­co. De beskri­ver den slik i den sis­te utga­ven (6. utg) av World Atlas of Wine (Vinens ver­den), som har kom­met på norsk:

Dalen [Poda­len] har bare én berømt — i noens øyne beryk­tet — vin. Det er den mus­se­ren­de røde lam­brus­co fra Mode­nas omland, sær­lig Sor­ba­ra. Det er noe avgjort til­ta­len­de ved den­ne liv­li­ge, drue­pre­ge­de vinen med den røde, skum­men­de “hat­ten”. Den står for øvrig flott til kraf­ti­ge bolognese-ret­ter. Den sva­ke, men umis­kjen­ne­li­ge lik­he­ten med Coca-Cola gjor­de lyk­ke i USA.”

Men lam­brus­co har et sær­preg, og man må gjø­re seg opp sin egen mening om vinen. Vi kan ikke bare leg­ge den til side ut fra and­res beskri­vel­ser. Jeg er ingen cola­drik­ker, og får der­for ingen asso­sia­sjo­ner til Coca-Cola. Men den har et visst suk­ker­tøy­preg. Fra en sma­king av ita­li­ens­ke viner for noen år siden noter­te jeg at en Lam­brus­co di Sor­ba­ra DOC fra Chiar­li-1860 smak­te som “brus uten suk­ker”, mens en Lam­brus­co Gras­pa­ros­sa di Cas­telve­tro DOC fra sam­me pro­du­sent had­de mer smak. Jeg er ikke noe glad i brus, så at det gir meg asso­sia­sjo­ner i den ret­ni­gen er ikke et kompliment.

I 8. utga­ve synes Hugh John­son og Jan­cis Robin­son å ha kom­met på and­re tan­ker. Der skri­ver de:

Only one Po Val­ley wine name is famous –for some, infa­mous — the spark­ling red Lam­brus­co from around Mode­na, abo­ve from Sor­bana. The­re is somet­hing dedi­ded­ly appe­ti­zing about this vivid wine, bur­sting with red-ber­ry fla­vours, and its unusu­al bright-pink foaming head. It cuts the fat­ty rich­ness og Bolognese food admi­rab­ly. Pro­du­cers such as Fran­cesco Bel­le­ni are pushing the boun­da­ries of Lam­brus­co di Sor­bana, pro­du­cing clas­sic wines in various ways, inclu­ding fizzan­te (light­ly spark­ling) and the meto­do ancest­ra­le (bott­le fer­men­ted wines sold with sedi­ment) that was tra­ditio­nal until the more indu­stri­al tank met­hod large­ly took over in the 1970s.”

Mus­se­ren­de vin laget ved flaske­gjæ­ring uten degor­ge­ring (omkor­king) er den vir­ke­li­ge tra­di­sjo­nel­le meto­den. Man tap­per vinen på flas­ke før den er utgjæ­ret, og lar den gjæ­re fer­dig på flas­ken. Da blir det gunn­fal­let man van­lig­vis fjer­ner ved degor­ge­ring lig­gen­de igjen i flas­ken. Det­te kre­ver god kon­troll over pro­ses­sen, slik at det fort­satt er nok ugjæ­ret suk­ker igjen på flas­ken når den tap­pes, men ikke så mye at tryk­ket blir for stort. Den­ne typen vin, som kal­les pet-nat (pétil­lant natu­rel) har blitt mot­vin, sam­men med natur­vin­bøl­gen. I alle fall fra 1950-tal­let har Lam­brus­co blitt pro­du­sert med tank­me­to­den, hvor andre­gangs­gjæ­ring skjer på tank, og hvor vinen fil­tre­res før den tap­pes på flasek. 

Nes­te gang Giro­en skal inn­om det­te områ­det får jeg plan­leg­ge litt bed­re, og kjø­pe inn en slik vin. Men da vil jeg nok lete opp en av de som er flaskegjæret.

Italiensk vin

Min hoved­kil­de til  kunn­skap om ita­li­ensk vin er  Tho­mas Ilkjær, Paolo  Lol­li, Arne Ronold og Ole Udsen: Ita­li­ensk vin. Boken kom i tred­je utga­ve i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spen­nen­de på vin­fron­ten, er den­ne utga­ven selv­føl­ge­lig utvi­det sam­men­lig­net med tid­li­ge­re utga­ver. I den for­ri­ge utga­ven had­de for­fat­ter­ne valgt en sys­te­ma­tikk basert på syk­kel, ved å dele den inn etter leder­grup­pen, for­føl­ger­ne, hoved­fel­tet og grupetto­en. Jeg syn­tes i utgangs­punk­tet det var en mor­som idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syn­tes jeg ikke at det fun­ger­te. Når man skul­le flyt­te seg fra en region til en annen, måt­te man sjek­ke i inn­holds­for­teg­nel­sen i hvil­ken del av fel­tet for­fat­ter­ne had­de plas­sert nabo­re­gio­nen. I tred­je utga­ve har for­fat­ter­ne valgt en geog­fra­fisk sys­te­ma­tikk, som fun­ge­rer bed­re. Støtt din loka­le bok­hand­ler, og kjøp den der du plei­er å kjø­pe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Den­ne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kun­ne ori­en­te­re seg i ita­li­ensk vin­pro­duk­sjon. Man skal selv­sagt ha sis­te utga­ve, som er 2022-utgaven.

Boken er delt inn etter dis­trik­ter. Innen­for hvert dis­trikt er pro­du­sen­te­ne lis­tet alfa­be­tisk. Årets utga­ve omta­ler 2400 pro­du­sen­ter og mer enn 22.000 viner.

Boken fin­nes både i en paper­back og Kind­le utga­ve. Et år kjøp­te jeg Kind­le utga­ven. Det ang­ret jeg på. Kind­le fun­ge­rer dår­lig for en opp­slags­bok hvor man skal bla mye fram og til­ba­ke. De kun­ne sik­kert laget en bed­re elekt­ro­nisk utga­ve, men jeg var gans­ke mis­for­nøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Ama­zon UK.

Giro d’Italia 2022

I vini del Giro d’Italia

Les Vins du Tour de France

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykist­for­enin­gens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syk­list­for­enin­gen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Gras­rot­an­de­len må gå til loka­le for­enin­ger, så jeg håper and­re lokal­lag også benyt­ter den mulig­he­ten. Men jeg har ikke noen detal­jer om det­te. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly, PDF & Email

I vini del Giro d’Italia 2022. 10. etappe: Pescara — Jesi

Det ble en hef­tig avslut­ning søn­dag. Jeg had­de ikke ven­tet et spurt­opp­gjør opp Block­haus og det ble en flott sei­er til Jai Hind­ley. Det gjor­de nok godt med en hvile­dag etter dette. 

Det er en real­tivt myk start etter hvile­da­gen. Det er en etap­pe som star­ter helt flatt, og som er små­kupert på slut­ten. Også det­te er en etap­pe hvor et brudd kan stik­ke av og gå inn. Det kan kan­skje star­te som et rolig 17. mai-tog, før det går over til mer hef­ti­ge 17. mai-leker. Skjønt tren­den har blitt at noen angri­per og for­sø­ker å gå i brudd gans­ke umid­del­bart etter start, og det kan godt skje i dag også. På 17. mai-etap­pen må det være lov å håpe på en god plas­se­ring til årets enes­te nors­ke del­ta­ker: Tobias Foss. 

Vi star­ter i Abruz­zo, og fort­set­ter inn i Mar­che. En stor del av etap­pen går i de sam­me vin­om­rå­de­ne som vi var inn­om på søn­da­gens etap­pe, selv om etap­pen nå går langs kys­ten. Rela­tivt kort tid etter start kom­mer vi inn i områ­det DOCG Col­line Ter­ra­ma­ne Montpel­cia­no d’A­bruz­zo. Det­te er det enes­te DOCG-klas­si­fier­te områ­det i Abruz­zo. Det­te er det bes­te områ­det for Mon­te­pul­cia­no d’A­bruz­zo. Men pro­duk­sjo­nen er i alle fall fore­lø­pig liten. I 2015 utgjor­de pro­duk­sjo­nen av DOCG Col­line Ter­ra­ma­ne Montpel­cia­no d’A­bruz­zo bare 0,4% av den tota­le pro­duk­sjo­nen av Mon­te­pul­cia­no d’A­bruz­zo. Vin­mono­po­let har ikke skilt ut som et eget områ­de i sine lis­ter, slik at alt er lis­tet som Mon­te­pul­cia­no d’Abruzzo. 

Vi krys­ser så over til Mar­che. Vi kan star­te med Mar­ches størs­te klas­si­fi­ser­te områ­de: DOC Ros­so Pice­no. Hele den delen av dagens etap­pe som går i Mar­che, går innen­for områ­det DOC Ros­so Piceno.

Det bes­te områ­det for Ros­so Pice­no, superio­re-områ­det, lig­ger nær gren­sen til Abruz­zo. Ros­so Pice­no kan lages med 35–85% mon­te­pul­cia­no, og 15–50% san­giove­se. San­giove­se mod­ner gans­ke tid­lig i det mil­de kyst­kli­ma­et i Mar­che, og når der­for ikke sitt ful­le kva­li­tets­po­ten­sia­le. Noe jeg har begynt å lære litt om, men for lite til å for­kla­re det for and­re, er at dru­ene har man­ge mod­nings­pro­ses­ser som må skje til sam­me tid for at de skal få best kva­li­tet. I et mildt kli­ma får en del dru­er tid­lig suk­ker­mod­ning, mens de and­re smaks­kom­po­nen­te­ne ikke er ordent­lig utvik­let. Og som alle som liker nors­ke jord­bær vet: Frukt som mod­ner lang­somt blir god, selv­sagt for­ut­satt at det er en type som pas­ser for kli­ma­et. Jeg spi­ser ofte utmer­ke­de jord­bær i Syd-Frank­ri­ke, men det er en annen jord­bær­sort enn den som dyr­kes i Norge. 

Vi får la jord­bær være jord­bær, og gå til­ba­ke til vin. Den bes­te Ros­so Pice­no lages med 70–85% montepulciano. 

Mar­che er mest kjent for sine hvit­vi­ner laget av dru­en ver­dicchio. En del områ­der i Ita­lia had­de tid­li­ge­re sine sær­eg­ne flas­ker. I alle fall de av oss som ikke er helt unge, hus­ker Chi­an­ti som vinen på bast­flas­ker. I Mar­che fikk Stor­pro­du­sen­ten Fazi Bat­tag­lia i 1954 desig­net en spei­sell amfor­aflas­ke, og den ble raskt tatt i bruk av and­re pro­du­sen­ter. Flas­ken ble nær­mest vinens sig­na­tur og kjenne­tegn. Det kan være effek­ti­ve mar­keds­fø­rings­gim­mick. Men det kan også være et tve­eg­get sverd. Vine­ne ble hus­ket for flas­ke­ne, ikke for inn­hol­det i flas­ke­ne. Man øns­ket å kvit­te seg med stem­pel­et som en bil­lig turist­vin på sær­eg­ne flas­ker. Nå tap­pes vinen stort sett på van­li­ge flas­ker. Iføl­ge Ita­li­ensk vin bru­kes nå dru­en pecco­ri­no i øken­de grad, gjer­ne blan­det med and­re druer. 

De bes­te hvit­vins­om­rå­de­ne lig­ger rundt dagens mål­by Jesi. Det er to klas­si­fi­ka­sjo­ner: DOCG Cestel­li di Jesi Ver­dicchio Riser­va og DOC Ver­dicchio del Casel­li di Jesi. Van­lig­vis plei­er en riser­va-klas­si­fi­se­ring å inne­bære krav om fat­lag­ring. Vine­ne DOCG Cestel­li di Jesi Ver­dicchio Riser­va blir gjer­ne lag­ret noe på fat, men jeg har ikke fun­net noen krav om fat­lag­ring. Men de kom­mer fra de bes­te områ­de­ne rundt Jesi. Det er ikke all­tid enkelt å for­stå ita­li­ensk vinklassifisering.

W20130412_223956

Jeg avslut­ter med en vin som pro­du­se­res i et lite områ­de litt nord for dagens mål­by. Det er mulig etap­pen gjør en liten sving inn­om det­te områ­det, før mål­gang. Jeg skal til­ba­ke til en hyg­ge­lig kveld på en utmer­ket res­tau­rant i Oslo for noen år siden, en res­tau­rant som dess­ver­re ikke fin­nes mer. Det var et gans­ke spon­tant påfunn at vi gikk dit for så spi­se den­ne kvel­den, det var vel jeg som ikke gadd å lage mat. Vi kom gans­ke sent. Vin­kel­ne­ren var i det gode lunet. Vi fikk sma­ke en del viner, anta­ge­lig var det åpne­de flas­ker som ikke kun­ne bli stå­en­de åpne til dagen etter. Vi fikk to viner til des­ser­ten. Etter først å ha ser­vert en Recioto di Soave, kom vin­kel­ne­ren med Lacri­ma Di Mor­ro d’Alba Passi­to, som hun sa var fra Mar­che. Jeg så på flas­ken, og pro­te­ster­te: “Alba, det er da i Pie­mon­te, ikke i Mar­che?” Jeg skul­le selv­føl­ge­lig ikke ha pro­te­stert mot det hun sa. Gode vin­keln­de­re kan mer om de vine­ne de ser­ve­rer enn hva jeg gjør. På den annen side: Da had­de vi gått glipp av for­tel­lin­gen om vinen.

Alle som kan litt om ita­li­ensk vin, vet at Alba lig­ger i Pie­mon­te, kjent for bl.a. Bar­be­ra d’Alba. Men det fin­nes også en liten by i Mar­che som heter Alba. Der dyr­ker de dru­en Lacri­ma, og pro­du­se­rer vinen Lacri­ma di Mor­ro d’Alba. Vi kan gi ordet til for­fat­ter­ne av Ita­li­ensk vin, og ta med et lite utdrag av det de skrev i andreutgaven:

En av Mar­ches — ja, hele Ita­lias — mer spe­si­el­le viner har mot alle odds vokst seg stør­re de sene­re åre­ne. … i en vin­ver­den pre­get av sta­dig fle­re ens­ret­te­de “desig­ner­vi­ner” og kjønns­løse bag-in-box­er, er viner som er litt anner­le­des et til­trengt friskt pust. … Resul­ta­tet er meget spe­si­elt, men til vel­valgt mat som for eksem­pel sala­mi eller stekt patte­gris fun­ge­rer den vel­dig bra. Ste­fa­no Man­ci­nel­li er områ­dets selv­be­stal­te­de ambas­sa­dør, og hans viner er også blan de bes­te med en rela­tivt fyl­dig og aro­ma­tisk stil. Han lager også litt av den sjeld­ne passitova­ri­ant, hvor dru­ene hen­ger til tørk i måneds­vis og siden lag­rer i fly­ten­de form på bar­ri­ques og tonneaux.”

Det var den­ne sjel­den­he­ten vi fikk ser­vert den gan­gen. Vi fikk en vin som sto svært godt til den delen av des­ser­ten som var laget av sjo­ko­la­de. Men som hun sa: Den dre­per sor­be­ten (banan og kiwi, om jeg hus­ker rett). Vi fikk et utmer­ket mål­tid, en hyg­ge­lig kveld, fikk sma­ke noen for oss ukjen­te viner, og vi lær­te litt mer om ita­li­ensk vin. I tred­je utgav­re av Ita­li­ensk vin kan vi lese at pro­duk­sjons­om­rå­det for Lacri­ma di Mor­ro d’Alba var 7 ha da de fikk DOC-sta­tus i 1985, det var utvi­det til 61 ha i 1999 og i 2017 var ca 250 ha.

Italiensk vin

Min hoved­kil­de til  kunn­skap om ita­li­ensk vin er  Tho­mas Ilkjær, Paolo  Lol­li, Arne Ronold og Ole Udsen: Ita­li­ensk vin. Boken kom i tred­je utga­ve i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spen­nen­de på vin­fron­ten, er den­ne utga­ven selv­føl­ge­lig utvi­det sam­men­lig­net med tid­li­ge­re utga­ver. I den for­ri­ge utga­ven had­de for­fat­ter­ne valgt en sys­te­ma­tikk basert på syk­kel, ved å dele den inn etter leder­grup­pen, for­føl­ger­ne, hoved­fel­tet og grupetto­en. Jeg syn­tes i utgangs­punk­tet det var en mor­som idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syn­tes jeg ikke at det fun­ger­te. Når man skul­le flyt­te seg fra en region til en annen, måt­te man sjek­ke i inn­holds­for­teg­nel­sen i hvil­ken del av fel­tet for­fat­ter­ne had­de plas­sert nabo­re­gio­nen. I tred­je utga­ve har for­fat­ter­ne valgt en geog­fra­fisk sys­te­ma­tikk, som fun­ge­rer bed­re. Støtt din loka­le bok­hand­ler, og kjøp den der du plei­er å kjø­pe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Den­ne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kun­ne ori­en­te­re seg i ita­li­ensk vin­pro­duk­sjon. Man skal selv­sagt ha sis­te utga­ve, som er 2022-utgaven.

Boken er delt inn etter dis­trik­ter. Innen­for hvert dis­trikt er pro­du­sen­te­ne lis­tet alfa­be­tisk. Årets utga­ve omta­ler 2400 pro­du­sen­ter og mer enn 22.000 viner.

Boken fin­nes både i en paper­back og Kind­le utga­ve. Et år kjøp­te jeg Kind­le utga­ven. Det ang­ret jeg på. Kind­le fun­ge­rer dår­lig for en opp­slags­bok hvor man skal bla mye fram og til­ba­ke. De kun­ne sik­kert laget en bed­re elekt­ro­nisk utga­ve, men jeg var gans­ke mis­for­nøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Ama­zon UK.

Giro d’Italia 2022

I vini del Giro d’Italia

Les Vins du Tour de France

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykist­for­enin­gens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syk­list­for­enin­gen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Gras­rot­an­de­len må gå til loka­le for­enin­ger, så jeg håper and­re lokal­lag også benyt­ter den mulig­he­ten. Men jeg har ikke noen detal­jer om det­te. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly, PDF & Email

I vini del Giro d’Italia 2022. 9. etappe: Isernia — Blockhaus

Som ven­tet ble det brudd­sei­er i går. Det er vans­ke­lig å for­ut­si vin­ne­re på sli­ke etap­per. Alt avhen­ger av om man kom­mer med i det ret­te brud­det. Men er det noe som er gans­ke for­ut­sig­bart, så er det at Tho­mas de Gendt er med i brudd. Men han har ikke hatt for vane å fin­ne. Om min hukom­mel­se er rett, annon­ser­te han etter fjor­årets Tour de Fran­ce to gode syk­kel­ben til salgs, men de var ikke i stand til å vin­ne. Men den­ne gan­gen hol­det det helt inn for brudd­kon­gen. Jeg unner ham en seier. 

Det blir en gans­ke hef­tig avslut­ning på den­ne uken i Giro d’I­ta­lia. Nå er det igjen en etap­pe med en del klat­ring og avslut­ning på top­pen. Jeg tar igjen med pro­fi­len. Nå skal klatre­egen­ska­per avgjø­re, og vi får se om f.eks. Tom Dumou­lin vir­ke­lig har fun­net igjen klatre­bena. Jeg føl­ger ikke godt nok med på det som skjer i syk­kel­spor­ten til å ha noen mening om hvil­ke and­re klat­re­re som kan være favo­rit­ter på den­ne etappen.

Det er på tide at sam­men­lagt­kan­di­da­te­ne begyn­ner å vise seg fram. På en etap­pe som det­te kan man vin­ne tid. Og det er gode mulig­he­ter for å tape tid.

Dagens etap­pe star­ter i regio­nen Moli­se og ende­ri Abruz­zo. Moli­se er en liten region. Den har en kort kyst­stri­pe mot Adria­ter­ha­vet, men består mest av fjell­om­rå­der. Skal man tro turist­re­kla­men lig­ger det snø på top­pe­ne til slut­ten av april. Det­te er ikke ter­reng for omfat­ten­de vin­pro­duk­sjon. Hol­der vi oss fort­satt til turist­re­kla­men, har mei­eri­pro­duk­ter som oste­ne strac­cia­ta di mozza­rel­la, cacio­ca­val­lo, man­teche, pec­o­ri­no og ricot­ta stor betydning. 

Men noe vin pro­du­se­res her også. Star­ten er innen­for de to for en stor del over­lap­pen­de vin­om­rå­de­ne DOC Pen­tro eller Pen­tro di Inse­ri­na, og DOC Tin­til­la del Moli­se. I Pen­tro pro­du­se­res bian­co, ros­so og rosa­to, alt­så hvit­vin, rødvin og rosa­to. Men jeg vet ikke stort om dis­se vine­ne. Inn­til for få år siden ble det ikke pro­du­sert det som beskri­ves som “kom­mer­si­el­le meng­der” av den­ne vinen. 

I DOC Tin­til­la del Moli­se pro­du­se­res rødvin av den loka­le blå/svarte dru­en Tin­til­la. Pro­duk­sjo­nen er ikke sær­lig stor, men beskri­ves som inter­es­sant. Vin­mono­po­let har to rødvi­ner fra Tin­til­la del Moli­se: Clau­dio Cipres­si Set­te Vig­ne Tin­ti­lia del Moli­se 2012 til 160 kr og Teni­men­ti Grieco 200 Metri til 220 kr.

Vi fort­set­ter inn i Abruz­zo, men hol­der oss i de ind­re, høy­ere­lig­gen­de deler av den­ne regio­nen. Som så ofte sli­ter jeg litt når jeg sam­men­lig­ner kar­te­ne over vin­om­rå­de­ne med kar­te­ne over etap­pe­ne. Vi er i alle fall inn­om den sto­re sam­le-DOCen DOC Abruz­zo. Innen­for den­ne klas­si­fi­ka­sjo­nen kan det pro­du­se­res man­ge for­skjel­li­ge viner, men det pro­du­se­res mest hvit­vin. Abruz­zo Pec­o­ri­no er den som har gjort seg mest bemer­ket, alt­så en hvit­vin laget av dru­en pecorino.

Tre and­re klas­si­fi­ka­sjo­ner dek­ker nes­ten det sam­me områ­det, og dis­se er vi også inn­om. Dis­se tre er: Tre­b­bia­no d’A­bruz­zo, Cera­suolo d’A­bruz­zo og Mon­te­pul­cia­no d’A­bruz­zo. I Ita­lia har man­ge viner navn av føl­gen­de type: Drue­type +Områ­de, så Tre­b­bia­no d’A­bruz­zo er vin laget av dru­en Tre­b­bia­no i Abruz­zo. Tre­b­bia­no er en grønn drue, så Tre­b­bia­no d’A­bruz­zo er en hvit­vin. Cera­suolo d’A­bruz­zo bry­ter litt med det­te, skjønt ikke helt. For det­te er jo Ita­lia. Cera­suolo d’A­bruz­zo er en rosé­vin laget av dru­en mon­te­pul­cia­no. Men Cera­suolo kom­mer fra ordet ceras­ca, som er det loka­le nav­net for kirske­bær, og refe­re­rer til vinens kirse­bær­lig­nen­de far­ge. Det er en gans­ke kraf­tig rosé­vin, og vine­ne fra de bes­te pro­du­sen­te­ne reg­nes som en av Ita­lias bes­te rosé­vi­ner. At man har loka­le navn, det er gans­ke typisk italiensk.

Hver gang vi er inn­om Mon­te­pul­cia­no d’A­bruz­zo, noe vi er gans­ke ofte i Giro d’I­ta­lia, plei­er jeg å ta med litt om navne­for­vir­rin­gen. Mon­te­pul­cia­no d’A­bruz­zo er en rødvin laget i Abruz­zo av dru­en mon­te­pul­cia­no. Men Mon­te­pul­cia­no er også en by i Tosca­na, hvor de lager vinen Vino nobi­le di Mon­te­pul­cia­no, alt­så en nobel vin fra Mon­te­pul­cia­no. Den er laget av av san­giove­se. Førs­te gang jeg drakk Mon­te­pul­cia­no d’A­bruz­zo kjen­te jeg Vino nobi­le di Mon­te­pul­cia­no, som er en gans­ke kraf­tig vin, noe Mon­te­pul­cia­no d’A­bruz­zo ikke er. Jeg ble over­ras­ket over at to viner laget av sam­me drue kun­ne være så uli­ke, inn­til jeg fant ut at de slett ikke har noe til fel­les, bort­sett fra nav­net og at beg­ge er røde. Jeg har inn­trykk av at jeg ikke er den enes­te som har gjort den tabben.

Etter dagens etap­pe er det hvile­dag. Had­de man tenkt norsk, vil­le man nok ha ven­tet med hvile­da­gen til tirs­dag, alt­så 17. mai. Men vi kan jo begyn­ne å ten­ke litt på 17. mai alle­re­de i dag. For meg hører det en mus­se­ren­de vin til 17. mai. Med Det juri­dis­ke fakul­tet i Uni­ver­si­tets­byg­nin­ge­ne i sen­trum som arbeids­plass, plei­er jeg å stik­ke inn­om fakul­te­tets arran­ge­ment i Kol­lek­gi­e­væ­rel­set, møte­rom­met på hjør­net Karl Johans gt / Uni­ver­si­tets­plas­sen, det med uret i vin­du­et, hvor jeg kan møte kol­le­ger med fami­li­er, spi­se litt snacks og nyte et glass mus­se­ren­de vin eller noe annet, mens vi ser og hører barne­to­get pas­se­re uten­for. Men når jeg står for ser­ve­rin­gen hjem­me hos meg selv, blir det som regel champag­ne. Med god vær­mel­ding reg­ner jeg med at det blir en blanc de blancs, alt­så en champag­ne laget bare av hvi­te, eller egent­lig grøn­ne dru­er. I prak­sis char­don­nay, som er den enes­te grøn­ne dru­en som er til­latt i champag­ne. Det blir sann­syn­lig­vis en flas­ke Hen­riot Blanc de Blancs som er en utmer­ket blanc de blancs, og jeg har dess­uten noen flas­ker liggende..

Men skal vi hol­de oss til Ita­lia og giro­en bør det bli noe ita­li­ensk, og kan­skje helst rosé. De lager mus­se­ren­de vin (spu­man­te) vel­dig man­ge ste­der i Ita­lia. Hvis man vil ha noe enk­let og lett­drik­ke­lig, kan man vel­ge Prosecco. Prosecco lages på en drue hvis offi­si­el­le navn nå er Glera, men som tid­li­ge­re het Prosecco. Det gjør den nok i stor grad fort­satt. Men i en ope­ra­sjon for å få geo­gra­fisk beskyt­tel­se av prosecco, skif­tet man navn til et av di loka­le drue­nav­ne­ne, nem­lig glera, og bruk­te en liten by som heter Prosecco som et geo­gra­fisk for­ank­rings­punkt. Det fin­nes rosé prosecco. Glera er en hvit/grønn drue, så jeg lur­te litt på hvor­dan man kun­ne lage en rosé­ut­ga­ve med den­ne. Men det er til­latt med noen and­re drue­sor­ter i prosecco. Jeg har ikke under­søkt alle, men sjek­ket en av de som de har på Vin­mono­po­let, Just Prosecco Rosé. Det er en bil­lig prosecco til 120 kr, og det var helt til­fel­dig at det ble den jeg pluk­ket ut. Den er laget med 85% glera og 15% pinot nero, som er det ita­li­ens­ke nav­net på pinot noir. 

Ita­lias nest­bes­te mus­se­ren­de vin lager de i områ­det rundt Tren­to, som vi kom­mer til, eller i alle fall i nær­he­ten av når vi kom­mer til etap­pe 17. Den bes­te er Fran­ciacor­ta som lages i Lom­bar­dia, men ditt kom­mer vi ikke i år. Jeg har noen gan­ger druk­ket Joset­ta Saf­fi­rio Neb­bio­lo d’Alba Brut Rosé fra Pie­mon­te, som også har vært et hyg­ge­lig bekjent­skap. Jeg tar med også to av de mer spe­si­el­le ita­li­ens­ke mus­se­ren­de, eller kan­skje per­len­de ita­li­ens­ke viner, som er mer røde enn rosé. Den førs­te er Lam­brus­co, som ikke er blant mine favo­rit­ter. Jeg hart tenkt å gi den en ny sjan­se nes­te gang giro­en er inn­om områ­det hvor den pro­du­se­res (i Lom­bar­dia), men det blir ikke i år. Jeg tar også med Bra­chet­to d’Acqui. Det er en søt, rød og gans­ke alk­hol­svak mus­se­ren­de vin. Den har en umis­kjen­ne­lig smak av jord­bær. Har du smak­te den en gang, vil du all­tid kjen­ne den igjen. Det er litt tid­lig i seson­gen for jord­bær, men det er min favo­ritt­vin til jord­bær. Vin­mono­po­let har for tiden åtte Bra­chet­to d’Acqui i sine lis­ter. Stort sett plei­er jeg å kjø­pe den de har på mitt loka­le pol­ut­salg. Det har ofte vært Il Fal­chet­to Bra­chet­to d’Acqui.

I mor­gen er det som nevnt hvile­dag, og vi ses igjen 17. mai. Men skal du ha vin til 17. mai, må du benyt­te hviledagen.

Italiensk vin

Min hoved­kil­de til  kunn­skap om ita­li­ensk vin er  Tho­mas Ilkjær, Paolo  Lol­li, Arne Ronold og Ole Udsen: Ita­li­ensk vin. Boken kom i tred­je utga­ve i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spen­nen­de på vin­fron­ten, er den­ne utga­ven selv­føl­ge­lig utvi­det sam­men­lig­net med tid­li­ge­re utga­ver. I den for­ri­ge utga­ven had­de for­fat­ter­ne valgt en sys­te­ma­tikk basert på syk­kel, ved å dele den inn etter leder­grup­pen, for­føl­ger­ne, hoved­fel­tet og grupetto­en. Jeg syn­tes i utgangs­punk­tet det var en mor­som idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syn­tes jeg ikke at det fun­ger­te. Når man skul­le flyt­te seg fra en region til en annen, måt­te man sjek­ke i inn­holds­for­teg­nel­sen i hvil­ken del av fel­tet for­fat­ter­ne had­de plas­sert nabo­re­gio­nen. I tred­je utga­ve har for­fat­ter­ne valgt en geog­fra­fisk sys­te­ma­tikk, som fun­ge­rer bed­re. Støtt din loka­le bok­hand­ler, og kjøp den der du plei­er å kjø­pe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Den­ne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kun­ne ori­en­te­re seg i ita­li­ensk vin­pro­duk­sjon. Man skal selv­sagt ha sis­te utga­ve, som er 2022-utgaven.

Boken er delt inn etter dis­trik­ter. Innen­for hvert dis­trikt er pro­du­sen­te­ne lis­tet alfa­be­tisk. Årets utga­ve omta­ler 2400 pro­du­sen­ter og mer enn 22.000 viner.

Boken fin­nes både i en paper­back og Kind­le utga­ve. Et år kjøp­te jeg Kind­le utga­ven. Det ang­ret jeg på. Kind­le fun­ge­rer dår­lig for en opp­slags­bok hvor man skal bla mye fram og til­ba­ke. De kun­ne sik­kert laget en bed­re elekt­ro­nisk utga­ve, men jeg var gans­ke mis­for­nøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Ama­zon UK.

Giro d’Italia 2022

I vini del Giro d’Italia

Les Vins du Tour de France

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykist­for­enin­gens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syk­list­for­enin­gen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Gras­rot­an­de­len må gå til loka­le for­enin­ger, så jeg håper and­re lokal­lag også benyt­ter den mulig­he­ten. Men jeg har ikke noen detal­jer om det­te. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly, PDF & Email

I vini del Giro d’Italia 2022. 8. etappe: Napoli — Napoli (Procida Capitale Italiana della Cultura)

Så ble det en spen­nen­de etap­pe med et sterkt brudd, og kamp i brud­det helt inn til mål. Kouen Bou­w­man over­be­vis­te på slut­ten, med god hjelp fra Tom Dumou­lin. Det var godt lagarbeid. 

Dagens etap­pe star­ter og slut­ter i Napo­li. Det sies at enhver rei­se er en omvei hjem. Dagens etap­pe er en 153 km “små­knud­re­te” etap­pe fra Napo­li og hjem igjen til Napo­li. Ryt­ter­ne skal fire gan­ger gjen­nom en run­de som tar dem opp til Mon­te de Pro­ci­da. Til tross for nav­net er det ikke noe fjell å snak­ke om, ryt­ter­ne skal opp til 128 meter. Den sis­te pas­se­rin­gen er klas­si­fi­sert som fjer­de­ka­te­go­ri. Men selv om den ikke er sær­lig lang, 2,1 km, har den mak­si­mal stig­ning på 11%. En annen liten “knott”, Lago Lucri­no er bare 46 meter høy, men har brat­tes­te stig­ning på 14%. Jeg vil anta at noen vil for­sø­ke å angri­pe der og på noen av de and­re mind­re stig­nin­ge­ne, og at vi kan­skje vil få et brudd som kan gå inn. 

Vi er i regio­nen Cam­pa­nia, som er en av de mer inter­es­san­te vin­re­gio­ner i Ita­lia. Etap­pen går i det vin­om­rå­det som heter DOC Cam­pi Fle­grei, og ut fra en rent vin­mes­sig vur­de­ring er ikke det­te den mest inter­es­san­te delen av Campania.

Cam­pi Fle­grei betyr “de bren­nen­de mar­ke­ne”. Under hele det­te områ­det bob­ler og koker det i en såkalt super­vul­kan. Vul­ka­nen Vesuv, vul­ka­nen som i sin tid begrav­de Pom­peii og Her­ku­la­num er den enes­te akti­ve vul­ka­nen på det euro­pe­is­ke fast­lan­det, og den mest kjen­te i områ­det. Selv om Cam­pi Fle­grei ikke har hatt utbrudd siden 1538, vir­ker den­ne på man­ge måter mer skum­mel en Vesuv. Om en vul­kan er aktiv eller ikke, skal man ikke helt sto­le på. Vul­ka­nen som i 1973 had­de utbrudd på Hei­ma­ey, Vest­man­na­ey­jar på Island, var ansett som utdødd. Men det var den alt­så ikke. Det har fle­re gan­ger hendt at lan­om­rå­de­ne i Cam­pi Fle­grei har blitt løf­tet opp av pres­set under bak­ken. I peri­oden 1982–1984 løf­tet bak­ken seg ca 3,5 meter. Det er sta­dig mind­re jord­skjelv i områ­det. Det sis­te jeg har lest om skjed­de 29. april i år. Se mer om Cam­pi Fle­grei her.

Noe av det som gjør det­te vin­om­rå­det inter­es­sant er at vin­lu­sen phyl­lox­e­ra ikke liker seg i den type vul­kansk jord som det er i det­te områ­det. Her er det der­for i stor grad gam­le vin­stok­ker fra før vin­lu­sen phyl­lox­e­ra øde­la det mes­te av Euro­pas vin­stok­ker. Noen av vin­stok­ke­ne i det­te områ­det skal være fle­re hund­re år gamle. 

Når det dyr­kes vin­dru­er poder man den aktu­el­le drue­ty­pen på drue­stok­ken. Så roten kan være fra en drue­sort, mens den dru­en som dyr­kes er en helt annen. De fles­te drue­stok­ke­ne i Euro­pa i deg kom­mer fra Nord-Ame­ri­ka. Dis­se er resis­ten­te mot phyl­lox­e­ra. Det var sli­ke drue­stok­ker som tok med seg vin­lu­sen til Euro­pa, og som først bidro til å øde­leg­ge det mes­te av euro­pe­is­ke vin­stok­ker, og der­et­ter ble red­nin­gen. Om jeg har for­stått det rett, noe jeg ikke garan­te­rer at jeg gjør, så er det ikke uten betyd­ning hva slags vin­stokk det er. Vi leser mye om dru­er som f.eks. mer­lot og caber­net sau­vig­non, men det står sjel­den hva slags vin­stokk de er podet på. De snak­ket om det­te i en eller annen epi­so­de av Vin­mono­po­lets podkast. Men jeg har ikke gått til­ba­ke for å sjek­ke hvil­ken epi­so­de det­te var. 

De dru­ene som dyr­kes i områ­det er stort sett den grøn­ne Falang­hi­na. Dru­en gir let­te, slan­ke ‚lett syr­li­ge med mine­rals­ke ele­men­ter i duf­t­en. Vin­mono­po­let har ikke skilt ut Cam­pi Fle­grei som et eget områ­de under Cam­pa­nia, så vine­ne står bare under Cam­pa­nia, Øvri­ge. Jeg har fun­net to hvit­vi­ner fra Cam­pa­nia, Øvri­ge, laget på dru­en falang­hi­na. Det er Casa d’Am­bra Cam­pa­nia Falang­hi­na 2021 til 179 kr, og Ten. del Merig­gio Cam­pa­nia Falang­hi­na til 286 kr. 

Ellers reg­nes Napo­li som piz­za-hoved­sta­den i Ita­lia. Piz­za Mar­ghe­ri­ta med basi­li­kum, tomat og moza­rel­la skal være den klas­sis­ke. Det er fle­re his­to­ri­er om opp­rin­nel­sen. Noen sier at den ble laget til ære for Mar­ghe­ri­ta av Savoie en gang på 1300-tal­let. Men den mest popu­læ­re ver­sjo­nen synes å være at den ble laget da kong Umber­to I and dron­ning Mar­ghe­ri­ta besøk­te Napo­li i 1889. Dron­ning Mar­ghe­ri­ta skal ha vært lei av den frans­ke gour­met­ma­ten, og bestil­te tre piz­za­er fra Napo­lis mest kjen­te pizza­kokk, Raf­fa­ele Espo­si­to. De to førs­te, piz­za mari­na­ra med hvit­løk og piz­za Napo­li med ansjons, falt ikke i smak. Den tred­je, som var inspi­rert av far­ge­ne i det ita­li­ens­ke flag­get, lik­te dron­nin­gen. Raf­fa­ele Espo­si­to ga da piz­za­en navn etter dronningen.

Piz­za er en enkel måte å ta hånd om res­ter. Man baker en tynn brød­bunn, leg­ger på noen res­ter. Toma­ter har man vel stort sett all­tid for hån­den, så leg­ger man på ost. Napo­li var fat­tig, og man­ge uli­ke vari­an­ter av piz­za ble til­budt som bil­lig mat. 

Kaf­fe er også en klas­sisk drikk i Napo­li. Å til­by, eller kan­skje bare å drik­ke en kopp kaf­fe anses som en venn­lig­hets og venn­skaps­gest. Man drik­ker gjer­ne en kaf­fe stå­en­de ved bar­dis­ken. I Ita­lia kos­ter kaf­fen gjer­ne mer hvis man set­ter seg ved et bord. Det er tra­di­sjon for å kjø­pe en “caffè sospe­so”. Man beta­ler for en kaf­fe i til­legg til den man drik­ker selv, og den gis til noen som ber om den. Gjer­ne folk som ikke har pen­ger til å kjø­pe en kaf­fe selv. Den tra­di­sjo­nel­le meto­den for å lage kaf­fe i Napo­li er med en “cuc­cu­ma”. Det kan sies å være en kaffe­kan­ne i fle­re eta­sjer. Den ned­re delen fyl­les med vann. I midt­en er det et fil­ter og kaf­fe. Når van­net koker, snur man cuc­cu­ma­en på hodet, slik at det var­me van­net ren­ner gjen­nom fil­te­ret og ned i det som var den øvers­te delen, som nå har blitt den neders­te. Hvis jeg nå skal være kje­de­lig, så ser det for meg ut som en enkel form for kaffe­trak­ter. Men det er åpen­bart mer sjar­me­ren­de enn en kaffe­trak­ter. Hvis vi skal tro den­ne artik­ke­len om den­ne meto­den for å lage kaf­fe, bru­kes det mye robus­ta-kaf­fe når man lager slik kaf­fe på tra­di­sjo­nelt, napo­li­tansk vis. Det er to hoved­ty­per kaf­fe: Robus­ta og Ara­bi­ca. Ara­bi­ca reg­nes for den fines­te kaf­fen, og det står ofte på kaffe­pak­ke­ne at det er ren Ara­bi­ca. Vi ser ikke så ofte at det står at det er Robus­ta. Robus­ta bru­kes blant annet mye i pulver­kaf­fe. Og alt­så til tra­di­sjo­nell napo­li­tansk kaffe. 

Italiensk vin

Min hoved­kil­de til  kunn­skap om ita­li­ensk vin er  Tho­mas Ilkjær, Paolo  Lol­li, Arne Ronold og Ole Udsen: Ita­li­ensk vin. Boken kom i tred­je utga­ve i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spen­nen­de på vin­fron­ten, er den­ne utga­ven selv­føl­ge­lig utvi­det sam­men­lig­net med tid­li­ge­re utga­ver. I den for­ri­ge utga­ven had­de for­fat­ter­ne valgt en sys­te­ma­tikk basert på syk­kel, ved å dele den inn etter leder­grup­pen, for­føl­ger­ne, hoved­fel­tet og grupetto­en. Jeg syn­tes i utgangs­punk­tet det var en mor­som idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syn­tes jeg ikke at det fun­ger­te. Når man skul­le flyt­te seg fra en region til en annen, måt­te man sjek­ke i inn­holds­for­teg­nel­sen i hvil­ken del av fel­tet for­fat­ter­ne had­de plas­sert nabo­re­gio­nen. I tred­je utga­ve har for­fat­ter­ne valgt en geog­fra­fisk sys­te­ma­tikk, som fun­ge­rer bed­re. Støtt din loka­le bok­hand­ler, og kjøp den der du plei­er å kjø­pe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Den­ne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kun­ne ori­en­te­re seg i ita­li­ensk vin­pro­duk­sjon. Man skal selv­sagt ha sis­te utga­ve, som er 2022-utgaven.

Boken er delt inn etter dis­trik­ter. Innen­for hvert dis­trikt er pro­du­sen­te­ne lis­tet alfa­be­tisk. Årets utga­ve omta­ler 2400 pro­du­sen­ter og mer enn 22.000 viner.

Boken fin­nes både i en paper­back og Kind­le utga­ve. Et år kjøp­te jeg Kind­le utga­ven. Det ang­ret jeg på. Kind­le fun­ge­rer dår­lig for en opp­slags­bok hvor man skal bla mye fram og til­ba­ke. De kun­ne sik­kert laget en bed­re elekt­ro­nisk utga­ve, men jeg var gans­ke mis­for­nøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Ama­zon UK.

Giro d’Italia 2022

I vini del Giro d’Italia

Les Vins du Tour de France

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykist­for­enin­gens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syk­list­for­enin­gen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Gras­rot­an­de­len må gå til loka­le for­enin­ger, så jeg håper and­re lokal­lag også benyt­ter den mulig­he­ten. Men jeg har ikke noen detal­jer om det­te. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly, PDF & Email

I vini del Giro d’Italia 2022. 7. etappe: Diamante — Potenza

Gårs­da­gens etap­pe var akku­rat så kje­de­lig som en lang, flat etap­pe kan være: 190 km rolig lang­tur, så en spurt. Arnaud Dema­re had­de mar­gi­ne­ne på sin side, men noen stor mar­gin var det ikke. 

Nav­net tyder på at det­te kan bli en dia­mant­etap­pe. I dag begyn­ner det å bli såpass mye klat­ring at noen kan ha ambi­sjo­ner om å vin­ne tid og å kjø­re av noen kon­kur­ren­ter. Etap­pen har fire klas­si­fi­ser­te stig­nin­ger. Kan­skje Mathieu van der Poel kan vise seg fram igjen på den­ne etappen. 

Dagens etap­pe star­ter i Cam­pa­nia, og vi er fort­satt i vin­om­rå­e­det DOC Ter­re di Con­sen­za. Fort­satt er det slik at den mest inter­es­san­te vinen pro­du­se­res oppe i høy­den, litt inne i lan­det. Mens dagens etap­pe så langt hol­der seg ved kys­ten. DOC Ter­re di Con­sen­za er et stort og mang­fol­dig vin­om­rå­de, og det er van­se­lig å fin­ne noe fel­les karateristiska.

Vi krys­ser over til regio­nen Basi­li­ca­ta. Basi­li­ca­ta er hel­ler ikke av de mest inter­es­san­te vin­om­rå­de­ne. Jeg site­rer åpnings­set­nin­gen fra kapit­te­let om Basi­li­ca­ta i Ita­li­ensk vin:

Basi­li­ca­ta er via sin beskjed­ne stør­rel­se ikke blant de tone­an­gi­ven­de ita­li­ens­ke vin­re­gio­ne­ne, men er ikke desto mind­re inne i en riven­de utvikling.”

Den­ne riven­de utvik­lin­gen skjer en del len­ger nord enn der dagens etap­pe ender, hvor man pro­du­se­rer det som er regio­nens sto­re, og så langt enes­te DOCG-klas­si­fi­ser­te vin: Agli­a­ni­co del Vul­tu­re. Under­veis er etap­pen inn­om DOC Ter­re del­l’Al­ta val d’Ag­ri. Men lite tyder på at vine­ne her­fra er verdt å lete etter. Det enes­te som står i Ita­li­ensk vin, under sam­le­over­skrif­ten “Øvri­ge DOC-viner fra Basi­li­ka­ta”, er: 

Ter­re del­l’Al­ta Val d’Ag­ri omfat­ter rødvin og rosé­vin på mer­lot og cabar­net sauvignon.”

Mer­lot og caber­net sau­vig­non er “inter­na­sjo­na­le”, hvil­ket i prak­sis vil si frans­ke dru­er, så man kan ikke ven­te noe lokalt sær­preg her. Vin­mono­po­let har fire viner fra Basi­li­ca­ta, de er alle rødvi­ner fra Agli­a­ni­co del Vul­tu­re, alt­så det områ­det vi ikke kom­mer til i dag. 

Italiensk vin

Min hoved­kil­de til  kunn­skap om ita­li­ensk vin er  Tho­mas Ilkjær, Paolo  Lol­li, Arne Ronold og Ole Udsen: Ita­li­ensk vin. Boken kom i tred­je utga­ve i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spen­nen­de på vin­fron­ten, er den­ne utga­ven selv­føl­ge­lig utvi­det sam­men­lig­net med tid­li­ge­re utga­ver. I den for­ri­ge utga­ven had­de for­fat­ter­ne valgt en sys­te­ma­tikk basert på syk­kel, ved å dele den inn etter leder­grup­pen, for­føl­ger­ne, hoved­fel­tet og grupetto­en. Jeg syn­tes i utgangs­punk­tet det var en mor­som idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syn­tes jeg ikke at det fun­ger­te. Når man skul­le flyt­te seg fra en region til en annen, måt­te man sjek­ke i inn­holds­for­teg­nel­sen i hvil­ken del av fel­tet for­fat­ter­ne had­de plas­sert nabo­re­gio­nen. I tred­je utga­ve har for­fat­ter­ne valgt en geog­fra­fisk sys­te­ma­tikk, som fun­ge­rer bed­re. Støtt din loka­le bok­hand­ler, og kjøp den der du plei­er å kjø­pe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Den­ne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kun­ne ori­en­te­re seg i ita­li­ensk vin­pro­duk­sjon. Man skal selv­sagt ha sis­te utga­ve, som er 2022-utgaven.

Boken er delt inn etter dis­trik­ter. Innen­for hvert dis­trikt er pro­du­sen­te­ne lis­tet alfa­be­tisk. Årets utga­ve omta­ler 2400 pro­du­sen­ter og mer enn 22.000 viner.

Boken fin­nes både i en paper­back og Kind­le utga­ve. Et år kjøp­te jeg Kind­le utga­ven. Det ang­ret jeg på. Kind­le fun­ge­rer dår­lig for en opp­slags­bok hvor man skal bla mye fram og til­ba­ke. De kun­ne sik­kert laget en bed­re elekt­ro­nisk utga­ve, men jeg var gans­ke mis­for­nøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Ama­zon UK.

Giro d’Italia 2022

I vini del Giro d’Italia

Les Vins du Tour de France

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykist­for­enin­gens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syk­list­for­enin­gen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Gras­rot­an­de­len må gå til loka­le for­enin­ger, så jeg håper and­re lokal­lag også benyt­ter den mulig­he­ten. Men jeg har ikke noen detal­jer om det­te. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly, PDF & Email

I vini del Giro d’Italia 2022. 6. etappe: Palmi — Scalea (Riviera dei Cedri)

Calb Ewan og Mark Caven­dish klar­te ikke å hen­ge med over stig­nin­gen på gårs­da­gens etap­pe. Jeg had­de ikke ven­tet at den skul­le bli så utslags­gi­ven­de. Arnaud Dema­re grep sjan­sen, og sik­ret seg en etappe­sei­er. Førs­te etap­pe på det ita­li­ens­ke fast­lan­det er en flat etap­pe langs den ita­li­ens­ke vris­ten. Det er en fjer­de­ka­te­go­ri­stig­ning tid­lig å etap­pen, men den bør ikke gi sto­re utslag. Også det­te er en gans­ke flat etap­pe med flat avslut­ning, så det­te er ven­te­lig også en etap­pe for spurterne. 

Vi er i regio­nen Cala­b­ria. Cala­b­ria er en av de fat­tigs­te regio­ne­ne i Ita­lia, og det er et områ­de med lang tra­di­sjon for vin­pro­duk­sjon. Det skal også være et gans­ke mafia­in­fi­sert områ­de. Cala­b­ria er et områ­de hvor kva­li­tet len­ge måt­te vike for kvan­ti­tet. Fort­satt pro­du­se­res det sto­re meng­der uin­ter­es­sant vin. Nå har hel­dig­vis tren­den snudd, og en del pro­du­sen­ter har sat­set på og har bidratt til å heve kvaliteten.

Områ­det er variert, med det Jonis­ke hav i syd og det Tyr­rens­ke hav i nord. Og med fjell i mel­lom. Dagens etap­pe føl­ger stort sett kys­ten mot det Tyr­rens­ke hav i nord, og rent vin­mes­sig er det­te de minst inter­es­san­te områdene. 

Etter den førs­te mel­lom­sprin­ten DOC Lamen­zia, DOC Sca­vig­na og DOC Savuto. Fel­les for dis­se områ­de­ne er at de mer inter­es­san­te vine­ne pro­du­se­res oppe i høy­den, et styk­ke inn i lan­det. Ikke langs kys­ten, der dagens etap­pe går. I DOC Lamen­zia pro­du­se­res hvit­vin basert på Greco bian­co, samt rød- og rosé­vin laget av Gag­li­op­po, Mag­liocco og Greco nero. Om det­te er helt ukjen­te dru­er, så er nett­opp det­te noe av det som gjør ita­li­ensk vin så inter­es­sant. Det fin­nes et stort antall loka­le drue­sor­ter som man ikke fin­ner and­re ste­der. Vin­mono­po­let har en Greco bian­co, men uten mer pre­sis steds­an­gi­vel­se enn Cala­b­ria, øvri­ge”: Cant. Lavo­ra­ta Cala­b­ria Greco Bian­co. Den kos­ter 208 kr. De har også en rødvin, Cant. Lavo­ra­ta Greco Nero Cala­b­ria, fra sam­me pro­du­sent til 251kr. Men som sagt har jeg ikke mer pre­si­se opp­lys­nin­ger om hvor i Cala­b­ria dis­se vine­ne kom­mer fra. De øvri­ge vine­ne fra Cala­b­ria som Vin­mono­po­let har i sine lis­ter, kom­mer fra and­re deler av Calabria. 

Beve­ger vi oss vide­re til DOC Sca­vig­na. Sca­vig­nia bian­co er basert på Tra­mi­ner aro­ma­ti­co. Det­te er en nær slekt­ning av Gewurtz­tra­mi­ner som sær­lig er kjent fra Alsa­ce. Men dru­en kom­mer, etter det jeg har for­stått opp­rin­ne­lig fra Alto Adi­ge. Den dyr­kes også i Fri­uli, om vi hol­der oss til Ita­lia. Rød- rosé­vin er typisk laget av Aglianico. 

I DOC Savuto pro­du­se­res en Mon­to­ni­co bian­co-basert hvit­vin, og rød- og rosé­vi­ner laget av Gag­li­op­po og Aglianico. 

Vi avslut­ter i det størs­te vin­om­rå­det i Cala­b­ria: DOC Ter­re di Con­sen­za. Det er et stort områ­de, og det er stor varia­sjon i vin­pro­duk­sjo­nen. Igjen må vi et styk­ke inn i lan­det for å fin­ne den mest inter­es­san­te vinen, mens etap­pen hol­der seg langs kysten.

Italiensk vin

Min hoved­kil­de til  kunn­skap om ita­li­ensk vin er  Tho­mas Ilkjær, Paolo  Lol­li, Arne Ronold og Ole Udsen: Ita­li­ensk vin. Boken kom i tred­je utga­ve i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spen­nen­de på vin­fron­ten, er den­ne utga­ven selv­føl­ge­lig utvi­det sam­men­lig­net med tid­li­ge­re utga­ver. I den for­ri­ge utga­ven had­de for­fat­ter­ne valgt en sys­te­ma­tikk basert på syk­kel, ved å dele den inn etter leder­grup­pen, for­føl­ger­ne, hoved­fel­tet og grupetto­en. Jeg syn­tes i utgangs­punk­tet det var en mor­som idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syn­tes jeg ikke at det fun­ger­te. Når man skul­le flyt­te seg fra en region til en annen, måt­te man sjek­ke i inn­holds­for­teg­nel­sen i hvil­ken del av fel­tet for­fat­ter­ne had­de plas­sert nabo­re­gio­nen. I tred­je utga­ve har for­fat­ter­ne valgt en geog­fra­fisk sys­te­ma­tikk, som fun­ge­rer bed­re. Støtt din loka­le bok­hand­ler, og kjøp den der du plei­er å kjø­pe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Den­ne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kun­ne ori­en­te­re seg i ita­li­ensk vin­pro­duk­sjon. Man skal selv­sagt ha sis­te utga­ve, som er 2022-utgaven.

Boken er delt inn etter dis­trik­ter. Innen­for hvert dis­trikt er pro­du­sen­te­ne lis­tet alfa­be­tisk. Årets utga­ve omta­ler 2400 pro­du­sen­ter og mer enn 22.000 viner.

Boken fin­nes både i en paper­back og Kind­le utga­ve. Et år kjøp­te jeg Kind­le utga­ven. Det ang­ret jeg på. Kind­le fun­ge­rer dår­lig for en opp­slags­bok hvor man skal bla mye fram og til­ba­ke. De kun­ne sik­kert laget en bed­re elekt­ro­nisk utga­ve, men jeg var gans­ke mis­for­nøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Ama­zon UK.

Giro d’Italia 2022

I vini del Giro d’Italia

Les Vins du Tour de France

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykist­for­enin­gens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syk­list­for­enin­gen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Gras­rot­an­de­len må gå til loka­le for­enin­ger, så jeg håper and­re lokal­lag også benyt­ter den mulig­he­ten. Men jeg har ikke noen detal­jer om det­te. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly, PDF & Email