Category Archives: Italia

Italia, Sykkelsport, Vin

I vini del Giro d’Italia 2026. Etappe 9: Cervia – Corno alle Scale

Leave a comment

Jhonatan Navarez var den sterkeste i går. Men solid av Andreas Leknessund og Martin Tjøtta, som kom inn på andre og tredje plass. Afonso Eulàlio beholdt den rosa ledertrøyen, foran Jonas Vingegaard. Jonas Vingegaard tok klatretrøyen, men det er nok ikke den han er ute etter. Johannes Kulset er nr 21 i sammendraget, 7.14 bak Afonso Eulàlio, og Adreas Leknessund er på 39. plass, 20.32 bak.

17. maietappen er en 184 km lang, kupert etappe. Etappen starter ganske flatt, men den stiger de siste ca syv milene, og avslutter ganske brutalt med toppavslutning. Vi kan håpe på at de norske rytterne byr opp til 17. maifest.

Vi har nå kommet til Emilia-Romagna, eller Po-sletten. Dette er Italias mest fruktbare landbruksområde. Men som vi har vært innom en del ganger: Den beste vinen kommer fra områder hvor druene må kjempe litt for tilværelsen. I fruktbare områder får man gjerne kvantitet, men dårligere kvalitet.

Emilia-Romagna er i realiteten to områder: Emilia og Romagna. Romagna er den syd-østlige delen, og det er der dagens etappe starter. Så lenge vi holder oss nede i lavlandet, er det ikke mye interessant vin å hente. Vi venter derfor til vi nærmer oss Bologna, og etappen dreier mot syd-vest og går inn i fjellene (Appenninene). Det er i disse åsene inn mot grensen til Toscana vi finner de mest interessante vinene.

Man har gjort et prosecco-triks når det gjelder viner laget av Pignoletto. Pignoletto er eller var navnet på en drue, akkurat som Prosecco var. Men man ønsket å avgrense produksjonsområdet. I 2014 etablerte man området DOC Pignoletto. DNA-analyser hadde vist at druen Pignoletto var identisk med Grechetto di Todi, som også dyrkes utenfor regionen. Ved å knytte navnet Pignoletto til produksjoer av vin i området, ville man hindre at andre kunne bruke dette navnet. Produsenter i andre områder motsatte seg dette. Men som nevnt til 8. etappe, er det innført nye regler i EU, og nå er det EU som har siste ord i slike spørsmål. I 2023 bestemte EU at betegnelsen Pignoletto skulle referere til druen, ikke området. Da endret man navnet på det klassifiserte området til DOC Emilia-Romagna. Jeg får ta det forbehold at jeg ikke er sikker på at jeg har fått meg med hele historien her.

Betegnelsen DOC Emilia-Romagna kan i seg selv være forvirrende. Man har i Italia opprettet en del geografisk omfattende DOC-områder som kan omfatte en lang rekke viner. TIl 8. etappe nevnte jeg DOC Abruzzo, som er et eksempel på en slik DOC, og det er flere. Selv om navnet kunne tyde på at DOC Emilia-Romagna omfatter hele Emilia-Romagna, er dette et geografisk område hvor man kun lager vin av Pignoletto/Grechetto di Todi. Pignolettoviner kan være stille, musserende, sent høstet og passito.

Forvirrende nok er området DOC Colli Bolognesi mer omfattende enn DOC Emilia-Romagna, både geografisk og når det gjelder tillatte druer. Også her er vin laget av Pignoletto/Grechetto di Todi ledende. Men det produseres også hvitvin av Pinot Bianco, Riesling Italico (Welschriesling) [en drue som ikke må forveksles med den egentlige Riesling], Sauvignon Blanc og Chardonnay. Det produseres rødvin av Merlot, Barbera og Cabernet Sauvignon.

DOC Colli Bolognesi har syv subsoner, som alle har sine egne regler når det gjelder tillatte druer, produksjon, mm. Vin fra disse kan sette navnet på subsonen på etiketten. Jeg går ikke nærmere inn på disse.

I morgen er det hviledag, noe som sikkert passer godt for mange i Norge. Vi er tilbake på tirsdag.

Italiensk vin

Min hovedkilde til  kunnskap om italiensk vin er  Thomas Ilkjær, Paolo  Lolli, Arne Ronold og Ole Udsen: Italiensk vin. Boken kom i tredje utgave i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spennende på vinfronten, er denne utgaven selvfølgelig utvidet sammenlignet med tidligere utgaver. Nå er det såpass lenge siste utgave kom, så det er nødvendig å oppdatere med andre kilder, først og fremst på nettet. 

I den forrige utgaven hadde forfatterne valgt en systematikk basert på sykkel, ved å dele den inn etter ledergruppen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Jeg syntes i utgangspunktet det var en morsom idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syntes jeg ikke at det fungerte. Når man skulle flytte seg fra en region til en annen, måtte man sjekke i innholdsfortegnelsen i hvilken del av feltet forfatterne hadde plassert naboregionen. I tredje utgave har forfatterne valgt en geogfrafisk systematikk, som fungerer bedre. Støtt din lokale bokhandler, og kjøp den der du pleier å kjøpe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2026-utgaven.

Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2605 produsenter og mer enn 24,315 viner.

Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Amazon UK.

 

I vini del Giro d'Italia 2026

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Los vinos de la Vuelta

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Italia, Sykkelsport, Vin

I vini del Giro d’Italia 2026. Etappe 8: Chieti – Fermo

Leave a comment

Jonas Vingegaard viste, som ventet, at han mener alvor i årets Giro d’Italia, og tok hjem etappeseieren. Alfonso Eulálio beholdt den rosa ledertrøyen, 3.17 foran Jonas Vingegaard, som nå ligger på andre plass. Johannes Kulset kom inn på 25. plass, 4.24 bak Jonas Vingegaard, g har nå falt ned til 20. plass i sammendraget. Giro d’Italia avgjøres først og fremst i fjellene, og de som har ambisjoner i sammedraget må henge med her.

Dagens etappe er en 159 km lang, kupert etappe. Det starter flatt, men blir kupert mot slutten, med ikke veldig lange, men bratte stigninger. Avslutningen har blitt sammenlignet med Ardennerklassikerne. De siste ca 3,5 km mot mål er det brutale stigninger. Dette er en avslutning som passer ganske eksplosive klatrere.

Vi har nå kommet til Adriaterhavet, på Italias østkyst. Appenninnene gjør at være og klimaet er ganske ulikt på øst- og vestkkysten.

For inntil ikke så mange år siden, var Abruzzo noe så atypisk for Italia som et ganske oversiktlig vinområde. I forbindelse med innføring av EU-regler for klassifisering av blant annet vin, fikk mange hastverk med å etablere nye klassifiseringer innenfor de nasjonale reglene, som kunne videreføres, i alle fall som en overgangsordning, etter at EU-reglene trådte i kraft. Detaljene her har jeg ikke satt meg inn i.

Fortsatt er Abruzzo likevel ganske oversiktlig. Det er tre store, geografisk overlappende områder for rødvin, hvitvin og rosévin. Som jeg skrev til gårsdagens etappe, så strekker disse seg inn i det området hvor vi var i går. Innenfor disse er det noen avgrensede områder med egne klassifiseringer. Abruzzo er først og fremst en rødvinsregion.

Jeg starter med rødvinen Montepulciano d’Abruzzo, og jeg tar med det som har forvirret flere enn meg, og som jeg pleier å nevne hver gang vi er i dette området. En ganske vanlig måte å betegne en vin på i Italia er Drue fra sted, som Montepulciano d’Abruzzo. Det er vin laget i Abruzzo av druen Montepulciano. Men Montepulciano er også navnet til en by i Toscana, og i området rundt denne byen lager de vinen Vino Noblie di Montepulciano, altså nobel vin fra Montepulciano. Norsk skrivemåte gjør at vi unngår Donald Trump-feilen å forveksle Nobel med noble, når har kritiserer Norge for ikke å ha gitt ham “The Noble Prize”. Vino Nobile di Montepulciano er laget av Sangiovese, og er en mørkere og kraftigere rødvin enn Montepulciano d’Abruzzo.

Jeg lærte å kjenne Vino Nobile di Montepulciano før jeg smakte Montepulciano d’Abruzzo. Første gangen jeg husker at jeg smakte Montepulciano d’Abruzzo var da vi “helt tilfeldig” besøkte en venn i Danmark, som da bodde i Lemvig, da Giro d’Italia startet i Danmark i 2012. Vi satt den gangen i hennes hage og drakk rosé champagne (jeg fikk ikke tak i rosé Franciacorta), mens de syklet forbi på veien rett utenfor hagen hennes.

En italiensk vinprodusent sponset Giro d’Italia. En Montepulciano d’Abruzzo ble solgt som en “Giro-vin”, og vi drakk den til middag. Jeg ble overrasket over at to utgaver av det jeg trodde var den samme vinen, kunne være så ulike. Den vinen fikk denne gangen var en furktig, lysere og lettere rødvin enn hva jeg hadde ventet å få. Først senere fant jeg ut at dette var to helt ulike viner.

Området for Montepulciano d’Abruzzo omfatter en stor del av Abruzzo. Dagens målby ligger i et eget klassifisert område inennfor Montepulciano d’Abruzzo: DOCG Colline Terramane Montepulciano d’Abruzzo. Kravene innenfor denn klassifiseringen er strengere enn for DOC Montepulciano d’Abruzzo. De fleste av de beste montepulciano-baserte rødvinene fra Abruzzo kommer fra dette området. Av Vinmonopolets i alt 53 Montepulciano d’Abruzzo viner, kommer tre fra DOCG Colline Terramane Montepulciano d’Abruzzo. De koster fra ca 200 til ca 400 kr for en flaske. Jeg merker meg at Vinmonopolet bruker betegnelsen Montepulciano d’Abruzzo Colline Teramane, mens Italiensk vin bruker Colline Terramane Montepulciano d’Abruzzo. Hva som strengt tatt er korrekt, vet jeg ikke — men det er da heller ikke så viktig.

Hvitvinsklassifikasjoner DOC Trebbiano d’Abruzzo er geografisk identisk med DOC Montepulciano d’Abruzzo. Trebbiano er en betegnelse som dekker flere drusorter eller flere varianter. Trebbiano Abbruzzese (også kjent som Trebbiano d’Abruzzo), Trebbiano Toscano og en drue som har blitt skilt ut under navnet Bombino Bianco. Det er en del forvirring når det gjelder disse druene, og produsentene er ikke alltid riktig klar over hvilke av disse druene de dyrker. Trebbiano betegnes som en ganske nøytral drue, uten noe særlig kvalitetspotensial. Det kan være verdt å merke seg at druen som i Frankrike kalles Ugni Blanc, som brukes til produksjon av Cognac og Armagnac, er en variant av Trebbiano. Den brukes i Cognac og Armagnac nettopp fordi den gir en ganske nøytral vin med høy syre, som gjør den egnet til destillasjon for fremstilling av brandy. Trebbiano d’Abruzzo beskrives som en lettdrikkelig hvitvin som er godt egnet som ledsager til regionens fiskeretter.

DOC Cerasuolo d’Abruzzo er en klassifikasjon for rosévin, som også overlapper med Montepulciano d’Abruzzo og Trebbiano d’Abruzzo. Vinen lages av druen Montepulciano. Navnet Cerasuolo kommer av ordet cerasca, som er det lokale navnet på kirskebær. Det refererer til vinens kirksebæraktige farge. Det er en relativt mørk og kraftig vin til rosévin å være.

Av de nyere DOC som har blitt etablert, er det bare samle-DOC DOC Abruzzo som i praksis har fått noen særlig betydning. Geografisk overlapper den i hovedsak med de tre store som er nevnt. Innenfor denne kan man produsere rødvin, hvitvin og musserende vin, samt søt passito vin. Den tillater blant annet endrueviner laget av druer som Cococciiola, Malvasia, Montonico, Passerina og Peccorino. Det er i praksis først og fremst en hvitvinsappelasjon, og det er særlig vin laget av Peccorino som har markert seg.

De andre, nyere DOC-områdene betyr i praksis lite. De ligger dessuten ikke i de områdene som dagens etappe går gjennom. Det er også IGT-områder. En del produsenter foretrekker disse, da de gir større fleksibilitet. Men de går jeg heller ikke inn på.

Italiensk vin

Min hovedkilde til  kunnskap om italiensk vin er  Thomas Ilkjær, Paolo  Lolli, Arne Ronold og Ole Udsen: Italiensk vin. Boken kom i tredje utgave i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spennende på vinfronten, er denne utgaven selvfølgelig utvidet sammenlignet med tidligere utgaver. Nå er det såpass lenge siste utgave kom, så det er nødvendig å oppdatere med andre kilder, først og fremst på nettet. 

I den forrige utgaven hadde forfatterne valgt en systematikk basert på sykkel, ved å dele den inn etter ledergruppen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Jeg syntes i utgangspunktet det var en morsom idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syntes jeg ikke at det fungerte. Når man skulle flytte seg fra en region til en annen, måtte man sjekke i innholdsfortegnelsen i hvilken del av feltet forfatterne hadde plassert naboregionen. I tredje utgave har forfatterne valgt en geogfrafisk systematikk, som fungerer bedre. Støtt din lokale bokhandler, og kjøp den der du pleier å kjøpe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2026-utgaven.

Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2605 produsenter og mer enn 24,315 viner.

Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Amazon UK.

 

I vini del Giro d'Italia 2026

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Los vinos de la Vuelta

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Italia, Sykkelsport, Vin

I vini del Giro d’Italia 2026. Etappe 7: Formia – Blockhaus

Leave a comment

Som ventet ble det et spurtoppgjør på gårsdagens etappe. En kræsj i siste sving tok ned noen av favorittene, blant annet Dylan Groeneweegen. En som slapp unna av Davide Ballerini, som sikret første italienske etappeseier på mange, jeg husker ikke hvor mange år. Det er populært i Italia. Erlend Blikra ble nr. 11. Det tar nok litt tid før man klarer å hevde seg helt i toppen i et spurtfelt som dette. For de som ikke har ambisjoner om å vinne slike etapper, hander det om å unngå uhell og å ikke tape tid. I dag kom 145 ryttere i mål med hovedfeltet, og fikk samme tid som vinneren. Alle de norske var blant disse. Det var også noen som fikk dårligere plassering, men samme tid fordi de havnet i en velt kort tid før mål og fikk samme tide som de som de var sammen med. Alfonso Eluáleo beholdt ledertrøyen, og Johannes Kulset beholdt sin femteplass.

En idiot blant tilskuerne skapte en farlig situasjon ved å hive seg ut i veibanen. Det kunne se ut som en “influenser” som ville tøffe seg, for det sto en og filment opptrinnet. Vi får håpe han blir jekket grundig ned etter dette.

Dagens etappe er 246 km lang, med toppavslutning. Det er den lengste av årets giroetapper. Her er en side om stigningen opp til Blockhaus. Dette blir den forsmaken på hvem som kan hevde seg i fjellene.

Jeg kommer tilbake til Appenninene, og henter igjen fram dette topografiske kartet over Italia. Appenninene deler Italia på langs.

Dette gjør at det er store klimatiske forskjeller mellom øst- og vestkkysten i Italia, noe som er viktig for vinproduksjonen. Når vi først har dette kartet fremme, kan vi også merke oss Po-sletten i nord som er skjermet av fjell på alle sider, unntatt mot Adriaterhavet i øst. Vi kommer til Po på senere etapper.

Etappen starter i Lazio, ganske nær grensen til Campania. Lazio er den regionen hvor Roma ligger, og vi kommer tilbake til Lazio når vi kommer til avslutningsetappen inn til og i Roma. Det kan se ut som om etappen er en liten tur innom både Campania og Molise, før den ender i Abruzzo.

Abruzzo blir ofte kalt den grønneste regionen i Europa. Halvparten av regionens areal er vernet som nasjonalpark eller naturreservat. Det er en nasjonalpark, en regionpark og 38 naturreservater. Her lever mange sjeldne arter som hvithodehavørn (som på engelsk kalles “bald eagle”), ulv, brunbjørn, og en fjellantilope. Abruzzos nasjonal- og regionalparker og naturreservater, er hjem for 75% av Europas dyrearter.

Den appenninske ulven var nær utryddet på 1970-tallet, med bare 70-100 dyr. I 2022 ble antallet anslått til i overkant av 3 300. Ulven er populær. Flere viner i Abruzzo har ulvenavn. Den eneste på Vinmonopolet er Lupi Reali Montepulciano d’Abruzzo 2024, som også fås som 3-liters bag-in-box. Det burde være den ideelle gaven til Senterpartiet.

Ulven har spredd seg til Frankrike, Sveits og helt til Spania. Det er ikke bare i Norge rovdyr er kontroversielt. I Frankrike er det stor uenighet om rovdyr. Giro d’Italia har hatt ulven Lupo som maskott. Mens Lupo var maskott i Giro d’Italia, var det noen etapper i Frankrike. Da var det en del franskmenn som hevdet at Lupo ikke var velkommen der.

Norge ser ut til å ha mye å lære av Italia når det gjelder vern og å ta vare på dyrearter. Hos oss har naturen ingen verdi i seg selv. Det ble tidligere i år gitt tillatelse til å drepe 99 gauper. Det er utryddingspolitikk. “Varig vern” betyr bare at noe er vernet inntil politikerne ombestemmer seg, og mener at f.eks. en motorvei er viktigere.

Vi har vært innom vulkaner og jordskjelv. I denne delen av Italia er jordskjelv ganske vanlig. 6. april 2009 var det et kraftig jordskjelv i l’Aquila, i fjellområdene i Abruzzo, litt nord for dagens målområde. Det var 5,8 til 5,9 på Richter skala. 308 mennesker døde. Det er i alle fall to grunner til at jordskjelv i Italia ofte fører til store skader. Den ene er at det er mange gamle bygninger, som ble bygget før man tenkte på og kunne noe om jordskjelvsikring. Den andre er at mafiaen har kontrollert store deler av byggebransjen, og har jukset med bl.a. sikkerhet for å kunne bygge billig for å ta mer penger selv.

Det er ikke på vestsiden og høyt oppe i Appenninene vi finner de vinene som Abruzzo er kjent for. Vi kan finne noe Montepulciano d’Abruzzo, Trebbiano d’Abruzzo og Cerasuolo d’Abruzzo også her. Men vi kommer til hovedområdene for disse vinene i morgen, så vi venter med dem til da.

Italiensk vin

Min hovedkilde til  kunnskap om italiensk vin er  Thomas Ilkjær, Paolo  Lolli, Arne Ronold og Ole Udsen: Italiensk vin. Boken kom i tredje utgave i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spennende på vinfronten, er denne utgaven selvfølgelig utvidet sammenlignet med tidligere utgaver. Nå er det såpass lenge siste utgave kom, så det er nødvendig å oppdatere med andre kilder, først og fremst på nettet. 

I den forrige utgaven hadde forfatterne valgt en systematikk basert på sykkel, ved å dele den inn etter ledergruppen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Jeg syntes i utgangspunktet det var en morsom idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syntes jeg ikke at det fungerte. Når man skulle flytte seg fra en region til en annen, måtte man sjekke i innholdsfortegnelsen i hvilken del av feltet forfatterne hadde plassert naboregionen. I tredje utgave har forfatterne valgt en geogfrafisk systematikk, som fungerer bedre. Støtt din lokale bokhandler, og kjøp den der du pleier å kjøpe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2026-utgaven.

Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2605 produsenter og mer enn 24,315 viner.

Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Amazon UK.

 

I vini del Giro d'Italia 2026

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Los vinos de la Vuelta

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Italia, Sykkelsport, Vin

I vini del Giro d’Italia 2026. Etappe 6: Paestum – Napoli

Leave a comment

Til tross for plaskregn, ble det ikke noen store og dramatiske velt på gårsdagens etappe, selv om lederne gikk ned etter tur. Igor Arrietas opphenting etter å ha kjørt feil, var bare imponerende. Andremann i mål, Alfonso Euálio sikret seg den rosa ledertrøyen. Johannes Kulset kom på 8. plass, 3.13 etter vinneren, mens Martin Tjøtta og Andreas Leknessund kom i mål med hovedfeltet, blant annet sammen med Jonas Vingegaard, 7.13 etter vinneren. Johannes Kulset ligger nå på femteplass i sammendraget, 5.17 bak lederen.

I dag er det en 161 km lang, flat etappe. I dag må vi regne med et oppgjør blant spurterne.

Nå har vi kommet til Campania, en av de syd-italienske regionene som har markert seg med mest kvalitetsvin. Etappen går stort sett realtivt nær kysten, og de mest interessante vinområdene i Campania ligger lenger inne i landet.

Vi starter nord i området DOC Cliento. Det er et stort område langs kysten, men bare en ganske liten del brukes til vinproduksjon. Mange av produsentene i området velger heller den overlappende klassifiseringen IGT Paestum, et område som har navn etter dagens startby. Likevel: Vinmonopolet har syv viner fra DOC Cliento, en rød og seks hvite i sine lister. Skjønt det er bare en av de hvite som er generelt tilgjengelig og som kan bestilles, de andre kan finnes i noen butikker. Jeg har ikke undersøkt hvilke.

Etappen er en tur innom den vakre Amalfikysten. Amalfi er mer kjent for sitroner enn for vin. Vinområdet er DOC Costa d’Amalfi. Av tre DOC-områder rundt Salerno, er dette, fortsatt ifølge Italiensk vin, det eneste som har markert seg. Flere kvalitetsprodusenter i området foretrekker klassifikasjonenene IGT Paestum, eller IGT Colli di Salerno. Amalfikysten er et populært turistområde, og vinprodusentene har i stor grad solgt vinen lokalt til turistene som besøker området. De har ikke satset veldig mye på å bedre kvaliteten for å nå større markeder. På Vinmonopolets nettsider fant jeg to viner fra Amalfi, men begge oppgis å være utsolgt.

Etappen går øst for vulkanen Vesuv, og omtrent en mil øst for Pompei, som ble begravet under Vesuvs utbrudd i år 79. Vulkanen har hatt en rekke utbrudd siden den gang, det siste større utbruddet hadde Vesuv 18. mars 1944. Det var et lavautbrudd og ikke en eksplosjon. Åpningen ble forseglet etter det utbruddet, og den karakteristiske røykskyen forsvant. Magmakammeret under vulkanen er fylt opp, noe som tilsier et kommende utbrudd. Da åpningen er forseglet, kan det bli et eksplosivt utbrudd. Vesuv regnes som en av verdens farligste vulkaner, dels fordi det er fare for at det neste utbruddet vil være eksplosivt, og at den ligger i et område hvor det bor rundt 3 millioner mennesker. Vi får i alle fall håpe at det ikke skjer når girosyklistene sykler forbi.

Før Pompei ble begravet, var det et viktig vinområde. I dag omfatter DOC Vesuvio områder på den nedre delen av vulkanen. Det lages mest hvitvin, men ifølge Italiensk vin er det de røde som er best, faktisk de beste i hele Napoliprovinsen. De druene som brukes er primært Coda di Volpe, Verdeca og Piedirosso.

Jeg skrev til første etappe at jeg ville inkludere noen franske tegneserier, også til Giro d’Italia. Det er noen som ikke bare handler om fransk vin i serien Vinifera. Den er tiljgengelig på fransk. Jeg har også sett at den har vært tilgjengelig på nederlandsk, eller kanskje helst på belgisk flamsk, men den er ikke lenger tilgjengelig. Om den også finnes på andre språk, vet jeg ikke.

Dette var en av de tegneseriene jeg tenkte på da jeg skulle komme tilbake til noen om Italia. Det er docudrama i tegneserieformat, så her er det de nødvendige ingredienser med rivalisierng, slåssing, kjærlighet og sex som hører til denne sjangeren, i alle fall når utgangspunktet er antikken. Det er også et avsnitt hvor noe av historien fortelles i tekst.

Den franske utgqaven er tilgjengelig i Kindle-format. Jeg har ikke lest tegneserier i dette formatet, og må medgi at jeg er skeptisk.

Herfra gjør etappen en sving nordover, før den kommer inn mot selve Napoli. Ved Napoli, og ikke minst litt vest for Napoli, finner vi området DOC Campi Flegri. Campi Flegri betyr “De brennende markene”, og refererer til den vulkanske aktiviteten under bakken. Området er på toppen av en vulkan, en såkalt supervulkan. Det er litt ulike meninger om risikoen for utbrudd. Jordsmonnet er slik at vinlusen phylloxera ikke kan overleve, så dette er et av ganske få områder hvor den ikke herjet, og vinrankene her er ikke podet på amerikanske vinstokker. Det skal være noen veldig gamle vinstokker her, visstnok noen som er flere hundre år gamle.

Det er en bue med vukalnsk aktivitet, som går herfra og videre til området rundt Vesuv. Jeg nevnte litt om platetektonikk til 4. etappe. Det er i dette området den afrikanske og den eurasiatiske kontinentalplaten kolliderer, slik at den afrikanske skyves under den eurasiatiske. Det gir mye seismisk aktivitet i området. Her er det vulkaner, og det er også ganske ofte krafige jordskjelv.

Italiensk vin

Min hovedkilde til  kunnskap om italiensk vin er  Thomas Ilkjær, Paolo  Lolli, Arne Ronold og Ole Udsen: Italiensk vin. Boken kom i tredje utgave i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spennende på vinfronten, er denne utgaven selvfølgelig utvidet sammenlignet med tidligere utgaver. Nå er det såpass lenge siste utgave kom, så det er nødvendig å oppdatere med andre kilder, først og fremst på nettet. 

I den forrige utgaven hadde forfatterne valgt en systematikk basert på sykkel, ved å dele den inn etter ledergruppen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Jeg syntes i utgangspunktet det var en morsom idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syntes jeg ikke at det fungerte. Når man skulle flytte seg fra en region til en annen, måtte man sjekke i innholdsfortegnelsen i hvilken del av feltet forfatterne hadde plassert naboregionen. I tredje utgave har forfatterne valgt en geogfrafisk systematikk, som fungerer bedre. Støtt din lokale bokhandler, og kjøp den der du pleier å kjøpe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2026-utgaven.

Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2605 produsenter og mer enn 24,315 viner.

Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Amazon UK.

 

I vini del Giro d'Italia 2026

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Los vinos de la Vuelta

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Italia, Sykkelsport, Vin

I vini del Giro d’Italia 2026. Etappe 5: Praia a Mare – Potenza

Leave a comment

Før jeg returnerer til Italia, vil jeg stoppe opp i Norge. I går kjørte en, muligens to bilister på et følge på syv syklister i Enebakk. En syklist ble drept, en er kritisk skadet og fem andre er skadet og kjørt til sykehus. Nå meldes det at en av bilistene er siktet for uaktsomt drap. Hva som skjedde er foreløpig ikke klarlagt, herunder om det var den ene eller begge bilistene som kjørte på syklistene. Jeg kjenner saken bare fra mediene, men det er vanskelig å tenke seg annet enn at bilisten(e) enten meide syklistene ned bakfra, eller at de kjørte forbi og meide dem ned da de skulle svinge inn igjen i sitt kjørefelt. Jeg håper bilistene blir strengt straffet. De som dreper folk med bil slipper gjerne for lett unna. Og politiet identifiserer seg gjerne med bilistene, og ta deres parti. De lar uaktsomme bilister slippe unna med for mye. Men i så grove tilfeller som dette synes å være, har de ikke noe valg og må reagere. Så mye om denne tragedien.

I går kom også medingen av at Den store styrkeprøven Trondheim-Oslo er avlyst. Norske såkalt “ansvarlige” myndigheter gjør hva de kan for å sabotere sykkel.

Så over til Italia.

Stigningen på gårsdagens etappe gjorde at mange ble hektet av. En gruppe spurtet mot mål. Jhonatan Navarez tok seieren i spurten, og Guilio Ciccone sikret seg den rosa ledertrøyen takket være bonussekunder. Dessverre var det ingen norske med i gruppen som kom først mot mål. Andreas Leknessund og Johannes Kulset var andre og tredje mann i den gruppen som ikke var med feltet mot mål, på 44. og 45. plass, 2.55 bak vinneren. Sammenlagt ligger nå Johannes Kulset på 41. plass, 3.05 bak ledende Guilio Ciccone, og Andreas Leknessund på 46. plass, med samme tid. Det betyr nok at de langt på vei er hektet av i sammendraget, før de virkelig harde og avgjørende klatringene starter.

I dag er det en 204 km lang, kupert etappe. De starter med en stigning, så går det nedover og opp og ned, før det går veldig opp. Stigningen opp til Monte Grande di Viggiano er 6,6 km lang, med en gjennomsnittlig stigning på 9,1%, med 15% på det bratteste. Her kommer mange til å bli kjørt av. Det er utforkjøring mot mål, men ikke nok til at de som har blitt kjørt av oppover, vil kunne hente igjen de som leder.

Etappen starter i Calabria, nærmere bestemt i Terre di Cosenza, som vi var innom til forrige etappe. Jeg har ikke noe å legge til det jeg skrev i går.

Etappen fortsetter så inn i Basilicata. Basilicata ligger mellom Calabria, Campania og Puglia. I likhet med Calbaria, grenser også Basilicata mot både Det joniske og Det tyrrenske hav, skjønt kysten mot Det tyrrenske hav er ganske kort. Regionen har kyst og fjell, og er gold og kald. Til tross for den sydlige beliggenheten er Basilicata et av de kjøligste områdene i Italia.

Historisk sett er Basilicata en av Italias fattigste regioner. Det har vært produsert vin her siden 600-700 før vår tidsregning. Det har ikke vært et toneangivende vinområde, men sies å være i en rivende utvikling. Det produseres mest rødvin, og druen Aglianico står for rundt 40% av produksjonen. I 2010 fikk Basilicata sin første DOCG: DOCG Aglianico del Vulture Superiore. Dette kalssifiserte området ligger i den nord-østre delen av Basilicata, og vi kommer ikke dit under denne etappen.

Klassifikasjonen IGT Basilicata omfatter, om jeg har forstått det rett, hele Basilicata. Som så mange steder i Italia, er det en del produsenter som foretrekker denne klassifiseringen fordi den gir større fleksibilitet enn DOC og DOCG-klassifiseringene. Etappen er muligens innom de to DOC-områdene Terre dell’Alta Val d’Agri og Matera. Jeg skriver muligens, for igjen har jeg problemer med manglende presisjon i kartene, slik at det er vanskelig å sammenholde kartene over vinområdene og kartet over dagens etappe. Hvis etappen er innom disse områdene, er den uansett bare en kort tur innom.

Terre dell’Alta Val d’Agri er et lite område. Her produseres det rød- og rosévin av Cabernet Sauvignon og Merlot. Dette er druer som dyrkes veldig mange steder i verden. Viner fra Basilicata laget av disse druene er ikke av de jeg vil bruke mye energi på å lete etter. Igjen blir det noe som må utstå til jeg eventuelt reiser til området.

Matera er en paraply-DOC som omfatter hele Materaområdet. Rødvinene herfra er i hovedsak laget av Aglianico, Sangiovese og Primitivo. Den mest vanlige hvitvinen er laget av Greco Bianco.

Igjen er Vinmonopolets utvalg fra regionen begrenset. De har to rødviner fra Aglianico del Vulture, og en hvitvin som kun er angitt som fra Basilicata.

Italiensk vin

Min hovedkilde til  kunnskap om italiensk vin er  Thomas Ilkjær, Paolo  Lolli, Arne Ronold og Ole Udsen: Italiensk vin. Boken kom i tredje utgave i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spennende på vinfronten, er denne utgaven selvfølgelig utvidet sammenlignet med tidligere utgaver. Nå er det såpass lenge siste utgave kom, så det er nødvendig å oppdatere med andre kilder, først og fremst på nettet. 

I den forrige utgaven hadde forfatterne valgt en systematikk basert på sykkel, ved å dele den inn etter ledergruppen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Jeg syntes i utgangspunktet det var en morsom idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syntes jeg ikke at det fungerte. Når man skulle flytte seg fra en region til en annen, måtte man sjekke i innholdsfortegnelsen i hvilken del av feltet forfatterne hadde plassert naboregionen. I tredje utgave har forfatterne valgt en geogfrafisk systematikk, som fungerer bedre. Støtt din lokale bokhandler, og kjøp den der du pleier å kjøpe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2026-utgaven.

Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2605 produsenter og mer enn 24,315 viner.

Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Amazon UK.

 

I vini del Giro d'Italia 2026

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Los vinos de la Vuelta

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Italia, Sykkelsport, Vin

I vini del Giro d’Italia 2026. Etappe 4: Catanzaro – Cosenza

Leave a comment

Heldigvis var det ikke noen alvorlige velt på den etappen. Paul Magnier tok sin andre etappeseier på tredje etappe. Det ble en massespurt, og det lille bruddet holdt nesten helt til mål. Det hadde jeg ikke ventet. Erlend Blikra var med, selv om det ikke holdt til mer enn tredje plass. Guillermo Silva beholdt den rosa ledertrøyen. Martin Tjøtta og Johannes Kulset ligger på henholdsvis 7. og 8. plass i sammendraget, ti sekunder bak lederen.

Nå har Giroen kommet hjem til Italia. Første etappe på italiensk grunn er 144 km lang. Den starter ganske flatt, men etter å ha gjort unna drøyt 2/3, får de en topp. De skal ned igjen fra denne, men det er en viss, om enn ikke veldig bratt stigning mot mål. Dette er en etappe for spurtere som ikke lar seg skremme av litt motbakke.

Vi starter den italienske delen av Giroen i Calabria. Det er forfoten og den fremre delen av ankelen, om vi holder oss til den italienske støvelmetaforen. Ingvild Tennfjord hadde nylig en oversikt med anbefalinger til italienske viner fra ulike distrikter, som kan være en grei introduksjon når vi nå har kommet til Italia. Kanskje kommer jeg tilbake til noen av de vinene hun anbefaler når vi kommer til de aktuelle områdene. Og jeg tar med Vinmonopolets podkast episode 208 Italia på 30 minutter.

Jeg vil starte med litt geografi og topografi. Italia er mye fjell. I nord er det Alpene, som gjerne deles inn i De liguriske alper i syd-vest, som igjen grenser mot De maritime alper i grensen mot og over til Frankrike. Alpene svinger sørover og østover, hvor fjellene fortsetter som Appeninnene. Alpene og Appenninene hører til den samme fjellkjeden, Den alpine fjellkjedefolding. Dette er en fjellkejde som strekker seg fra Atlasfjellene i Afrika, via Spania og Pyreneene, Alpene osv til Himalaya. Men vi skal ikke bestige de fjellene denne gangen. Vest-Alpene går over i Øst-Alpene, uten at det er noen klar grense. Jeg er usikker på om det som kalles Øst-Alpene er det samme som kalles Dolomittene.

Man regner overgangen mellom De liguriske alper og Appenninene for å være ved Cadibonapasset mellom Genova og grensen mot Frankrike, den laveste fjellovergangen mellom Alpene og Appenninene. Rittet Milan — Sanremo går noen ganger her. Appenninene utgjør lår- og leggbenet, samt beina i foten. De går helt ut i Sicilia.

Fjell kan være vanskelige å passere. Det blir litt som de norske dalene: Man beveget seg gjerne nedover dalen mot sjøen, fremfor over fjellet til nabodalen. Derfor kan norske daler kulturelt og ikke minst språklig være temmelig forskjellige. Italia har ikke så mange og lange daler. Posletten er omringet av fjell på tre sider, men den er så bred at det ikke treffer godt å kalle den en dal. Sjøen var den viktigste transportåren, og man orienterte seg utover mer enn innover i og på tvers av landet.

Appeninnene er en barriere mellom øst og vest. Den kunne være vanskelig å passere, og den gjør at klimaet på øst- og vestsiden kan være ganske ulikt.

Italia har en lang kyst. I tidligere tider var det enklere å frakte varer med skip enn over land. Med den lange kysten og den strategiske beliggenheten i Middelhavet, er det ikke overraskende at italienerne orienterte seg utover mot havet. Andre lands innbyggere orienterte seg mot Italia, og slo seg ned der. Det har gjennom historien vært stor kulturell utveksling mellom Italia og andre land rundt Middelhavet. I tillegg kommer folkegruppene som invandret eller invaderte Italia fra nord, som vi i noen grad kommer tilbake til når vi kommer til den delen av Italia.

Italia ble til Italia først ved samlingen i 1870. De siste grensene i nord ble først endelig fastlagt først da Østerrike ble medlem av EU i 1995. Man kunne ikke ha grensestridigheter internt i EU.

Fram til da var det en rekke småstater. Noen av dem kommer jeg til å kommentere. Men jeg velger å kalle området for Italia, og ikke det mer tungvindte “det området som i dag utgjør Italia”.

Jonerne, en gresk folkegruppe, brakte med seg en mer avansert vinkultur til Syd-Italia i perioden 1550 til 1150 før vår tidsregning (fvt). Det ble produsert vin også før den tid, men så langt tilbake i historien går vi ikke. I perioden 900-700 fvt anla fønikerne kolonier Sicilia og Sardinia, og brakte med seg mer avanserte dyrkings- og produksjonsmetoder.

I perioden 800 til 500 fvt var det dorerne som kom fra Hellas. Det etablerte kolonier i Syd-Italia: Calabria, Puglia og Sicilia. Og dermed har vi kommet til der vi er nå.

Vi må en tur tilbake til geografien og geologien, til det som kalles platetektonikk. Jordens overflate består en mange kontinentalplater, som beveger seg. Noen presses fra hverandre. Jeg pleier ofte å si at det ikke bare er politisk Europa og Nord-Amerika glir fra hverandre. Skjønt Kanada har nærmet seg Europa politisk, etter å ha biltt dårlig behandlet av Trump. Den nord-amerikanske og den eurasiatiske kontinentalplaten presses fra hverandre. Det er vulkansk aktivitet i den Midt-atlantiske ryggen som danner nytt fjell under havet, og presser den eksisterende havbunnen til sides. Denne går under Atlanterhavet omtrent fra nordpolen til Antarktis. I denne sprekken er det stor vulkansk aktiviteter. Island og Azorene ligger på denne midtatlantiske ryggen. Tingstedet Thingvellir ligger i skillet mellom den eurasiatiske og nordamerikanske kontinentalplaten. Sprekken utvider seg med et par centimeter i året. Mellom Keflavik og Grindavik kan man gå over en gangbro mellom Europa og Amerika.

I andre områder kolliderer kontinentalplatene ved at de presses mot hverandre. Det er langsomme bevegelser, men veldig store krefter. Den afrikanske kontinentalplaten presses mot den eurasiatisk, så det er ikke bare når det gjelder migrasjon at Afrika presser å Europa. Der slike kontinentalplater kolliderer, vil gjerne den ene presses under den andre, som løftes opp. Italia ligger i kollisjonssonen. Afrika skyver Italia foran seg, og her pressen den afrikanske kontinentalplaten under den eurasitiske, og der løfter Alpene seg. Alpene løftes fortsatt opp, og Aplene stiger. Men errosjonen er såpass stor at Alpene likevel ikke blir høyere. I kollisjonssonene er det stor seismisk aktivitet, med vulkaner og jordskjelv. Etna er en svært så aktiv vulkan på Sicilia, og vi kjenner til vulkanen Vesuv, som begravet byene Pompeii og Herkulanum — byer som historisk var viktige også når det gjaldt vinproduksjon. Vi kommer tilbake til Vesuv til 6. etappe. Det er også ganske hyppige jordskjelv i Italia. Skadene er ofte alvorlige. Det er mange gamle bygninger som ble bygget lenge før man tenkte på og visste noe om hvordan man bygger jordskjelvsikkert. I nyere tider har det vært et problem at mafiaen har kontrollert en stor del av bygningsindustrien, og de har prioritert å bygge billig og sikre penger til seg selv, fremfor å bygge sikkert.

Calabria var, sammen med de andre regionene i Syd-Italia, en gang de viktigste vinområdene. Etter romertiden var de kjent for en søt og ganske kraftig hvitvin, og mørke og alkoholrike rødviner. Men det er på tide å bevege oss fram til vår egen tid.

Calabria ligger mellom to hav: Det joniske og Det tyrrenske hav. Det er ganske store klimatiske forskjeller på de to sidene av den apeninniske vristen. Mot Det joniske hav er det tørt og varmt. Oppe i fjellene er det nærmest et alpint klima, mens det mot Det Tyrrenske hav i nordvest er mildere og fuktigere. Calabria er et av de fattigste områdene i Italia. Landbruk er viktig. Vinproduksjonen har avtatt, til fordel for planter som kan gi raskere gevinst, som korn, sitrus og oliven. Vindyrking krever langsiktighet (det gjør også oliven). Det går en del år fra man planter vindruer, til man får frukt som kan gi god og interessant vin. Det krever kapital som kan investeres i fremtidig produksjon, noe mange ikke har.

Kvaliteten på vinen fra Calabria har vært varierende, men det er et område med et stort potensial, og kvaliteten er på vei oppover. Italia har et veldig stort antall druesorter, og mange dyrkes ikke andre steder. Dette bidrar til å gjøre Italia interessant og forvirrende. I tillegg til det store antallet klassifiserte druer, finnes det et stort og ukjent antall ennå ikke klassifiserte druer. Man dyrker de druene man alltid har dyrket, og vet kanskje ikke så mye mer enn at de er hvite/grønne eller blå/sorte. I Calabria er det mange stedsegne druesorter. Forvirringen blir ikke mindre av at man i Italia ofte har ulike regionale og lokale navn på de samme druene.

Dagens etappe starter i “fotbuen” mot Det joniske hav. Her er det ikke noen interessante vinområder. Vi må begynne å lete etter vin når vi har kommet ned igjen mot Det tyrrenske hav. Det første vinområdet vi kommer inn i er DOC Lamezia. I Italiensk vin beskrives området slik:

“Lamezia har mest vært kjent for store mengder flat, likegyldig vin fra sletter ned mot Det tyrrenske hav. De siste tiårene har et par produsenter imidlertid satset på fremstilling av viner fra de myke bakkene lenger vekk fra kysten, noe som betinger vesentlig bedre struktur og friskhet.”

Det produseres mest rødvin, laget av de sicilianske druene Nerello Mascalese og Nerello Capuccio, samt lokale røde/sorte/blå druer som Gaglioppo, Greco Nero, Nocera og Calabrese (Nero d’Avola). Ifølge Italiensk vin kan noen av rødvinene oppnå forbausende ekstrakt og et relativt langt liv. Av de tre rødvinene fra Calabria som er tilgjengelig på Vinmonopolet, er to bare angitt som fra Calabria, mens den tredje er fra Cirò, lenger øst — som vi ikke kommer til denne gangen. Hvor i Calabria de to vinene kommer fra, har jeg ikke nærmere opplysninger om. Rosévin lages av de samme druene som rødvin.

Hvitvin lages av druene Greco Bianco, Malvasia Bianca og Ansonica. Vinmonopolet har én hvitvin som kommer fra Calabria, uten nærmere stedsangivelse.

Vinene herfra er lite tilgjengelige i Norge. De som er tilgjengelige er realtivt dyre, mellom 300 og 400 kroner for en flaske. Man kan kjøpe mye god vin til den prisen. Jeg kjøper ikke vin i den prisklassen uten klare indikasjoner på at det er en god vin som forsvarer prisen.

Fra Lamezia fortsetter vi til DOC Scavigna. Vinmarkene ligger på 250 til 800 meters høyde, og består for en stor del av leire med grusavleiringer. DOC Scavigna klassifiseringen ble introdusert i 1994. Kravene er ganske strenge, og mange produsenter foretrekker den mer fleksible IGT-klassifiseringen. DOC Scavigna er derfor lite brukt. Ingen av de Calabria-vinene som er tilgjengelige på Vinmonopolet, er angitt å komme herfra.

Vi fortsetter inn i DOC Savuto, som har navn etter elven Savuto. Her produseres rødvin, hvitvin og rosévin. Rød- og rosévin kan ha inntil 45% Aglianico og inntil 45% Gaglioppo, som lokalt er kjent som Arvino. Noen andre druesorter kan utgjøre resten. Hvitvin kan bestå av inntil 40% Mantonico, 30% Chardonnay, 20% Greco Bianco, og 10% Malvasia Bianca. Andre druesorter kan utgjøre inntil 45% av blandingen. Ingen viner herfra er tilgjengelige på Vinmonopolet.

Vi kommer så inn i DOC Terre di Cosenza. Dette er et omfattende og variert område som består av flere tidligere DOC-områder. Det er en del subsoner, som tidligere var egne DOC eller IGT-områder. Jeg går ikke nærmere inn på disse. Hvis et mindre, klassifisert område klarer å oppnå et visst ry, f.eks. Barolo eller Barbaresco, kan klassifiseringen ha stor verdi. Men når et i utgangspunktet lite kjent område er delt opp i en rekke små, klassifiserte områder, da kan de virker mer forvirrende. En bredere samle-DOC kan da være å foretrekke.

En av hvitvinene som er tilgjengelige på Vinmonopolet, Ferrocinto – Pollino Bianco, kommer herfra, nærmere bestemt fra underområdet Pollino. Noen av de beste vinene fra Calabria sies å komme herfra.

Få viner fra Calabria er tilgjengelige i Norge, og de få som er tilgjengelige er relativt dyre. Jeg har ikke smakt noen av dem. Jeg kommer neppe til å gjøre meg mer kjent med viner fra denne regionen, før jeg eventuelt måtte finne på å reise dit.

Italia er et land som har fått erfare at vinlovgivningen kan være et tveegget sverd. De høyere klassifikasjonene i Italia, DOC og DOCG, har som regel bestemmelser om hvilke druer som er tillatt. Det bidrar til å sikre stil og kvalitet, men kan også hindre innovasjon. Det ble tydelig med de såkalte “supertoscanerne”, toppviner som var laget med druer som ikke var tillatt innenfor klassifiseringene i de aktuelle områdene, slik at vinene ble klassifisert på laveste nivå, som bordvin. Nå har en del produsenter, ikke minst i Calabria, begynt å utvikle viner laget av tradisjonelle lokale og gjerne uregistrerte druer. Det er derfor mange viner klassifisert på IGT-nivå fra dette området, som sies å være veldig interessante. Man må nok til Calabria for å finne dem.

Italiensk vin

Min hovedkilde til  kunnskap om italiensk vin er  Thomas Ilkjær, Paolo  Lolli, Arne Ronold og Ole Udsen: Italiensk vin. Boken kom i tredje utgave i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spennende på vinfronten, er denne utgaven selvfølgelig utvidet sammenlignet med tidligere utgaver. Nå er det såpass lenge siste utgave kom, så det er nødvendig å oppdatere med andre kilder, først og fremst på nettet. 

I den forrige utgaven hadde forfatterne valgt en systematikk basert på sykkel, ved å dele den inn etter ledergruppen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Jeg syntes i utgangspunktet det var en morsom idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syntes jeg ikke at det fungerte. Når man skulle flytte seg fra en region til en annen, måtte man sjekke i innholdsfortegnelsen i hvilken del av feltet forfatterne hadde plassert naboregionen. I tredje utgave har forfatterne valgt en geogfrafisk systematikk, som fungerer bedre. Støtt din lokale bokhandler, og kjøp den der du pleier å kjøpe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2026-utgaven.

Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2605 produsenter og mer enn 24,315 viner.

Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Amazon UK.

 

I vini del Giro d'Italia 2026

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Los vinos de la Vuelta

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Frankrike, Italia, Sykkelsport, Vin

Los vinos de la Vuelta 2025. 4. etappe: Susa — Voiron

Leave a comment

Det ble et oppgjør mellom ryttere som både er klatre- og spurtsterke, og David Gaudu var den raskeste, foran de to danskene Mads Pedersen og Jonas Vingegaard. Jonas Vingegaard beholdt den røde ledertrøyen, men med samme tid som David Gaudu. Vingegaard måtte overlate klatretrøyen til Alessandro Verre, men kunne i stedet overta poengtrøyen.

I dag er det en 192 km lang etappe, som også betegnes som “Medium mountain”. Etappen starter i Italia og ender i Frankrike. Det er en del klatringer på første halvdel. Andre halvdel er relativt flat, men igjen er det motbakke i avslutningen. Det kan bli et oppgjør mellom de samme som i går.

https://www.cyclingstage.com/vuelta-2025-route/stage-4-spain-2025/

Torino var hovedstad i kongeriket Savoya og hovedstad da Italia ble samlet i 1861. Ved hoffet drakk man blant annet vin fra det områdetvi nå skal inn i: Val di Susa (Valsusa).

Vi kommer inn i området Valsusa, som ligger vest for Torino. Vinmarkene ligger helt opp til 1400 meters høyde. Da DOC Valsusa ble opprettet i 1999 var det bare 10 ha vinmark igjen av det som hadde vært flere hundre hektar. Ifølge Italiensk vin finnes det en overflod av lokale druesorter som supplerer de typiske Pemonte druesortene. Avanà, som sies å være av fransk opprinnelse, er den viktigste.

Vi skal over fjellet og inn i Frankrike. På fransk side kommer vi inn i Savoie, som er et interessant vinområde. Men etappen går ikke gjennom noen av de delene av Savoie som særlig er kjent for vin, og vi tar ikke noen franske avstikkere her.

I morgen skal Vueltaen hjem til Spania.

Los vinos det la Vuelta 2025.

Los vinos de la Vuelta

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Italia, Sykkelsport, Vin

Los vinos de la Vuelta 2025. 3. etappe: San Maurizio Canavese — Ceres

Leave a comment

Da ble det spurtseier til Jonas Vingegaard i et ganske samlet felt i motbakken mot mål, og han sikret seg også den røde ledertrøyen og klatretrøyen. Han markerte dermed at han vil noe i årets Vuelta, etter “bare” å ha blitt nr 2 i Tour de France, og ser ut til å ha skumle planer for Vueltaen. Jasper Philipsen beholdt poengtrøyen.

Dagens etappe er 139 km lang, og betegnes som “Medium mountain”. Også her er det motbakkeavslutning. Det kan godt hende at Jonas Vingegaard tar denne også.

https://www.cyclingstage.com/vuelta-2025-route/stage-3-spain-2025/

Når rytterne er omtrent halvveis, kommer de inn i provinsen Cuneo. Det vinområdet som ligger nærmest dagens etappe er DOCG Dogliani. Om vi ser det fra Piemonte, er det her den liguriske delen av Appenninene begynner å reise seg. Vinmarkene ligger stort sett 250 til 700 meter over havet.

I Dogliani har man spesialisert seg på druen dolcetto. Lokalt kalles druen sori. I Italia dyrkes et veldig stort antall druesorter, og det blir ikke mindre uoversiktlig og forvirrende ved at mange av dem har lokale navn som brukes i ulike regioner. En utfordring med et område som Piemonte er at mindre kjente områder overskygges av kjente vinområder. Av blå/svarte druer har dolcetto havnet på en slags tredjeplass etter nebbiolo og barbera. I området Alba har dolcetto blitt ansett som en hverdagsvin, og man dyrker dolcetto på vinmarker som ikke er egnet for å dyrke nebbiolo og barbera. Det har nok preget mitt forhold til dolcetto. Jeg har ganske ofte valgt viner av dolcetto som pizzavin, og da har det gjerne vært f.eks. en Dolcetto d’Alba. I Dogliani dyrkes dolcetto på de beste vinmarkene. Det gir meg litt assosiasjoner til vinområdet Tavel på Rhônens høyrebredd. Innenfor klassifikasjonen AOP Tavel produseres bare rosévin, en rosévin som typisk er litt mørkere og kraftigere enn den vi forbinder med f.eks. Provence. Her sier vinprodusentene at i andre områder bruker de gjerne de beste druene til rødvin, og de som ikke er like gode til rosévin. Vi bruker de beste druene til rosévin. Og i Dogliani dyrker de dolcetto på de beste vinmarkene.

Jeg tar noen svinger innom Vinmonopolets podkast i år. Jeg tar med episoden om vin til pizza, selv om den ikke er direkte knyttet til regionen. Jeg har gått gjennom oversikten over tidligere episoder (jeg har hørt på dem tidligere), og har oppdatert kommentarene til tidligere episoder, bl.a. gjelder det to episoder om ungarsk vin. Jeg anbefaler alle som er interessert i vin å abonnere på Vinmonopolets podkast, og det er mye interessant i tidligere episonder.

Noe av det som gjør det spennende for meg å lete etter vin langs sykkeletappene, er at det bringer meg inn i mindre kjente vinområder. Hvis en etappe også er innom et kjent vinområde har jeg en tendens til å stoppe ved det. Men på etapper som dagens, hvor vi ikke er innom noen kjente vinområder, da er det nødvendig å lete litt bedre. Og da hender det jeg oppdager vinområder som jeg har oversett, og DOCG Dogliani var et slikt område.

Vi fortsetter i Erbaluce di Caluso, et stykke nord for Torino. Det er hvite viner laget av druen Erbaluce i omårdet Caluso. Området fikk DOCG-status i 2010, etter å ha hatt DOC-status i 43 år. Det produseres tre typer vin innenfor Caluso.

Erbaluce di Caluso er en tørr hvitvin. Det er en vin med smak av gul frukt, den er ganske fyldig og har god, men ikke dominerende syre. Den har noe preg av sitrus, og da tenker jeg mest i retning grapefrukt. Aperitif skriver at den tåler å lagres i 4-5 år. Jeg har noen ganger kommet til å oppbevare hvitvin lenger enn anbefalt. Vinen mister noe av sin friskhet, men kan fortsatt ha andre kvaliteter.

Det er ikke en vin jeg har drukket mye av. Jeg har notert meg at jeg har drukket den til ovnsbakt kveite, og det fungerte godt, men generelt synes jeg det er en ganske kjedelig hvitvin. I engelsspråklig omtale har jeg sett at den skal passe til marinert ørret, uten at jeg vet hva slags marinering det da er snakk om. Kanskje kan det være verdt å forsøke den til rakørret.

Det lages også en søt dessertvin, Caluso Passito. Den lages av druer som har fått lang modning på varme høstdager, og druene blir så tørket. Vinen produseres ofte som en blanding av flere årganger. En vanlig Caluso Passito skal være lagret i minst 36 måneder og en reserva i 48 måneder. I min leting etter vin langs etappene i de store sykkelrittene har jeg kommet over mange dessertviner. Jeg liker dessertvin til dessert. Men jeg spiser ikke så ofte dessert, så det er ikke noe jeg drikker ofte. Og det er uansett ikke noe man drikker mye av. Et ganske lite glass er gjerne tilstrekkelig, så det er en vin man fortrinnsvis kjøper på halvflasker. Caluso Passito har jeg ikke smakt, og jeg finner ikke slik vin i Vinmonopolets lister.

Den tredje vintypen er Caluso Spumante, altså en musserende vin. Den lages med tradisjonell metode, altså med andregangs gjæring på flaske. Det lages veldig mange ulike musserende viner i Italia. Caluso Spumante er en av de mange jeg ikke har smakt, og jeg finner den heller ikke i Vinmonopolets lister.

Caluso overlapper for en stor del med området DOC Canavese. De fleste produsenter av hvitvin foretrekker å tappe den som DOCG Erbaluce di Caluso, heller enn som DOC Canavese. Det lages en del Rosso Canavese, stort sett av Neretto, men Barbera er også ganske utbredt. Ifølge Italiensk vin er den mer interessant enn den hvite Erbaluce di Caluso. Jeg har ikke smakt den.

Los vinos det la Vuelta 2025.

Los vinos de la Vuelta

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Italia, Sykkelsport, Vin

Los vinos de la Vuelta 2025. 2. etappe: Alba — Limone Piemonte

Leave a comment

Jasper Philipsen var den raskese på åpningseetappen. Men alle fra først til 179. plass fikk samme tid, så det er ikke noen trygg ledelse han har skaffet seg.

Dagens etappe er 157 km lang, og er betegnet som flat. Men den går jevnt oppover og har toppavslutning. Flat eller ikke flat, det er i alle fall ikke en etappe for spurterne. Jasper Philipsen beholder neppe ledertrøyen etter denne etappen.

https://www.cyclingstage.com/vuelta-2025-route/stage-2-spain-2025/

Etappen starter i Alba, og herfra velger vi vin laget av Barbera. Barbera er den fjerde mest dyrkede røde/sorte druesorten i Italia. Den dyrkes i det meste av Italia, men kommer opprinnelig fra Piemonte, og det er Piemonte som er dens hovedområde. Tradisjonelt har ikke barbera blitt ansett som en veldig fin drue. Nebbiolo var druen for aristokratiet, mens barbera var bondedruen. Barbera kjennetegnes med kraftig farge, mye smak, høy syre og lite tanniner. Noen barberaviner er fatlagret, andre ikke. Jeg synes at barbera er en utmerket vin til å bruke i maten. Jeg har som regel stående en kartong barberavin i kjøleskapet (og en kartong riesling), som stort sett brukes i sauser og noen gryteretter. Skal man lage den franske gryteretten boeuf bourguignon, skal man vel strengt tatt bruke en burgundervin. Men jeg lager den gjerne med en barbera.

Barbera kan også være en utmerket vin til pizza og pasta. Men valget av vin avhenger her selvfølgelig av hva man har på pizzaen, eller hva slags saus mm man har på pastaen. En vin laget av den tredje kjente røde/sorte druen fra Piemonte, Dolcetto, kan også være utmerket til slike retter. Men den er vi ikke innom denne gangen.

Hvis man skal ha rødvin til fisk, kan også en barbera være et godt alternativ. Tanniner og fiskeproteiner går ikke godt sammen. Derfor er det en litt underlig tradisjon vi har i Norge, hvor man gjerne drikker rød bordeauxvin til torsk. Det sies at det skriver seg fra en tid da det var begrenset utvalg av hvitvin, og man skulle ha den beste vinen man kunne få. Selv foretrekker jeg hvitvin til torsk, gjerne en litt fatlagret hvitvin. Jeg velger gjerne en chardonnay fra Jura eller en hvit bordeauxvin.

Det var i Alba at vinpioneren, noen vil kan si rebellen Angelo Gaja begynte å lagre barberavin på barriques, små eikefat på 225 liter. Dette ga en barberavin som man ikke hadde hatt tidligere, og dannet skole. Jeg nevner også Dolcetto d’Alba. Dolcetto dyrkes gjerne på områder hvor det kan være vanskelig å få moden nebbiolo og barbera. Tradisjonelt har dolcetto vært hverdagsvinen, og som nevnt ovenfor velger jeg den gjerne som vin til pasta eller pizza. Vinforum valgte 13. februar i år en Dolcetto fra Alba som ukens vin. Aperitif anbefaler en Pinot Noir fra Piemonte (krever abonnement), en druesort man ikke forbinder med dette området.

Los vinos det la Vuelta 2025.

Los vinos de la Vuelta

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Italia, Sykkelsport, Vin

Los vinos de la Vuelta 2025. 1. etappe: Torino – Reggia di Venaria — Novara

Leave a comment

Dette er en ganske flat etappe på 183 km. Det er noen mindre topper. Avslutningen er flat, så det blir sannsynligvis en massespurt. Som nevnt har arrangøren ikke lagt ut etappekart i år, noe jeg synes er frustrerende. Men jeg fant noen andre kart et annet sted.

https://www.cyclingstage.com/vuelta-2025-route/stage-1-spain-2025/

Årets Vuelta starter i Italia, nærmere bestemt i Piemonte. Torino var hovedstad i kongeriket Savoya og hovedstad da Italia ble samlet i 1861. Ved hoffet drakk man fortrinnsvis vin fra de to områdene vi nå skal inn i: Val di Susa (Valsusa) og Pinerolese.

Vermouth ble funnet opp av destillatøren Antonio Benedetto Carpano. Han var født i kommunen Bioglio i provinsen Biella, ca 90 km nordøst for Torino. Men han flyttet til Torino, og det var der han begynte å produsere vermouth. Vi skal innom Biella mellom den kategoriserte stigningen og mellomsprinten.

Vermouth er basert på hvitvin, men er smaksatt med mange urter, og tilsatt brennevin. Martini Rosso er vel også en vermouth, så den lages også basert på rødvin. Om jeg skal være ærlig, så foretrekker jeg hvitvin som ikke er krydret på denne måten, så vermouth er ikke min favorittdrikk. Det var også Antonio Benedetto Carpano som begynte å servere vermouth som aperitiff, og det sies at det var han som oppfant aperitiffen.

Vermouth ble populært på caféer i Torino, og bartendere begynte å bruke den i ulike drinker. I dag produseres Caprano vermouth i Milano.

Det første vinområdet jeg har merket meg er Erbaluce di Caluso, et stykke nord for Torino. Det er hvite viner laget av druen Erbaluce i omårdet Caluso. Området fikk DOCG-status i 2010, etter å ha hatt DOC-status i 43 år. Det produseres tre typer vin innenfor Caluso.

Erbaluce di Caluso er en tørr hvitvin. Det er en vin med smak av gul frukt, den er ganske fyldig og har god, men ikke dominerende syre. Den har noe preg av sitrus, og da tenker jeg mest i retning grapefrukt. Aperitif skriver at den tåler å lagres i 4-5 år. Jeg har noen ganger kommet til å oppbevare hvitvin lenger enn anbefalt. Vinen mister noe av sin friskhet, men kan fortsatt ha andre kvaliteter. Men jeg har ikke forsøkt dette med denne vinen.

Det er ikke en vin jeg har drukket mye av. Jeg har notert meg at jeg har drukket den til ovnsbakt kveite, og det fungerte godt, men generelt synes jeg det er en ganske kjedelig hvitvin. I engelsspråklig omtale har jeg sett at den skal passe til marinert ørret, uten at jeg vet hva slags marinering det da er snakk om. Kanskje kan det være verdt å forsøke den til rakørret.

Det lages også en søt dessertvin, Caluso Passito. Den lages av druer som har fått lang modning på varme høstdager, og druene blir så tørket. Vinen produseres ofte som en blanding av flere årganger. En vanlig Caluso Passito skal være lagret i minst 36 måneder og en reserva i 48 måneder. I min leting etter vin langs etappene i de store sykkelrittene har jeg kommet over mange dessertviner. Jeg liker dessertvin til dessert. Men jeg spiser ikke så ofte dessert, så det er ikke noe jeg drikker ofte. Og det er uansett ikke noe man drikker mye av. Et ganske lite glass er gjerne tilstrekkelig, så det er en vin man fortrinnsvis kjøper på halvflasker. Caluso Passito har jeg ikke smakt, og jeg finner ikke slik vin i Vinmonopolets lister.

Den tredje vintypen er Caluso Spumante, altså en musserende vin. Den lages med tradisjonell metode, altså med andregangs gjæring på flaske. Det lages veldig mange ulike musserende viner i Italia. Caluso Spumante er en av de mange jeg ikke har smakt, og jeg finner den heller ikke i Vinmonopolets lister.

Caluso overlapper for en stor del med området DOC Canavese. De fleste produsenter av hvitvin foretrekker å tappe den som DOCG Erbaluce di Caluso, heller enn som DOC Canavese. Det lages en del Rosso Canavese, stort sett av Neretto, men Barbera er også ganske utbredt. Ifølge Italiensk vin er den mer interessant enn den hvite Erbaluce di Caluso. Jeg har ikke smakt den.

Vi kommer da til det området som omtales som Alto Piemonte, altså den høyere delen av Piemonte. Her finner vi Nebbiolo-baserte viner som Ghemme og Gattinara.

Går vi et par hundre år tilbake var nebbiolo-baserte viner herfra og fra nabodistriktet på andre siden av elven, DOCG Ghemme og DOCG Gattinara, mer ettertraktet enn de i dag mer berømte nebbiolo-vinene fra Langhe: Barolo og Barbaresco. Gattinara er kupert, Ghemme er flatere, og jordsmonnet er ulikt. Viner fra Ghemme er ofte litt bløtere enn de fra Ghemme og vinene fra Langhe. Viner fra Ghemme og Gattinara kan være gode kjøp om man vil ha en god nebbiolo til litt lavere pris enn Barolo og Barbaresco. Man betaler alltid litt ekstra for navnet hvis man vil ha berømtheter. Men mange har begynt å oppdage kvaliteten i viner fra dette område, noe som begynner å reflekteres i prisene.

Rundt målbyen Novara er det ikke så mye interessant vin.

Los vinos det la Vuelta 2025.

Los vinos de la Vuelta

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.