Category Archives: Italia

I vini del Giro d’Italia 2021. 11. etappe : Perugia — Montalcino (Brunello di Montalcino Wine Stage)

17. mai-etap­pen var på en måte etter lære­bo­ken. Et brudd gikk tid­lig. Etter en stund tok et lag med ambi­sjo­ner for etap­pen, Bora Hans­grohe, ansvar og kjør­te så hardt at en del av spur­ter­ne ble kjørt av og ikke klar­te å ta igjen teten før fina­len. En godt gjen­nom­ført fina­le, og Peter Sagan vant både etap­pen og poeng­trøy­en. Det er åpen­bart at lang­tids­virknin­ge­ne av covid-19 har slått for­skjel­lig ut for Peter Sagan og for Tomasz Mar­czyn­s­ki, som brøt etter 8. etap­pe.

I dag er det en 162 km lang og gans­ke “hak­ke­te” etap­pe. Den har ikke fler enn to kate­go­ri­ser­te stig­nin­ger, beg­ge i kate­go­ri 3. Men det er ca 35 km grus­vei på etap­pen, og det er anta­ge­lig­vis grun­nen til at den har fått fire stjer­ner fra arran­gø­ren. Egan Ber­nal vis­te på 9. etap­pe at han behers­ker grus. 

Det er all­tid inter­es­sant å se hvor­dan de uli­ke ryt­ter­ne kom­mer i gang etter en hvile­dag. Noen frem­står uthvil­te og spre­ke, and­re har litt tun­ge ben som tren­ger litt tid for å kom­me i gang. Men de førs­te drøyt 40 km av etap­pen er gans­ke fla­te, så de får nok tråk­ket seg i gang.

Con­ti­nue read­ing I vini del Giro d’Italia 2021. 11. etap­pe : Peru­gia — Mon­tal­ci­no (Brunel­lo di Mon­tal­ci­no Wine Sta­ge)

Print Friendly, PDF & Email

I vini del Giro d’Italia 2021. 10. etappe: L’Aquila — Foligno

Jeg må med­gi at jeg ikke had­de fått med meg at avslut­nin­gen på gårs­da­gens etap­pe var på grus. Skal man ty til bil­li­ge ord­spill, så gru­set Egan Ber­nal sine kon­kur­ren­ter på den­ne etap­pen, ved å vin­ne etap­pen på en spek­ta­ku­ær måte og å ta ledel­sen sammenlagt. 

Jeg had­de ven­tet at arran­gø­re­ne skul­le gi ryt­ter­ne fri, slik at de kun­ne fei­re 17. mai. Eller for å si det på en litt annen måte: Man­da­ger er ofte hvile­da­ger i grand tours. De har nå syk­let 9 av 21 etap­per, men får ikke hvi­le før de har syk­let ti, eller nes­ten halv­par­ten. Giro­en har valgt å leg­ge hvile­da­ge­ne til tirs­da­ger. Jeg har ikke gått til­ba­ke til tid­li­ge­re år for å sjek­ke om det plei­er å være slik, og at det­te med man­da­ger som hvile­da­ger er en Tour de Fran­ce-tra­di­sjon som jeg har trodd at alle føl­ger. Giro­en plei­er å ha en knall­hard avslut­ning med man­ge hef­ti­ge fjell, og da får ryt­ter­ne kan­skje betalt for at hvilke­da­ge­ne ikke kom­mer tidlig. 

Dagens etap­pe er kort til å være en etap­pe i et slikt ritt, “bare” 139 km. Det går mer ned enn opp, og det er bare en fjer­de­ka­te­go­ri­stig­ning, ca 40 km før mål. Alt det­te til­si­er stor fart. Etap­pen star­ter med en uka­te­go­ri­sert stig­ning, og noen kom­mer sik­kert til å gå i brudd der. Men jeg tvi­ler på at et slikt brudd får gå helt inn, og jeg tror det ender i et spurtoppgjør. 

Con­ti­nue read­ing I vini del Giro d’Italia 2021. 10. etap­pe: L’Aquila — Folig­no

Print Friendly, PDF & Email

I vini del Giro d’Italia 2021. 9. etappe: Castel di Sangro — Campo Felice (Rocca di Cambio)

I går vok­tet sam­men­lagt­kan­di­da­te­ne på hver­and­re, og lot “ufar­li­ge” ryt­te­re i et brudd få lov til å kjem­pe om etappe­sei­e­ren. Caleb Ewans ga seg på den­ne etap­pen, visst­nok på grunn av pro­ble­mer med et kne. Men han har tid­li­ge­re sagt at hans mål for seson­gen er å fin­ne etap­per i samt­li­ge tre grand tours, ikke nød­ven­dig­vis å full­fø­re noen av dem. Da pas­set det ham kan­skje godt å bry­te etter to etappe­sei­ere i Giroen.

Her er det smak av fjell. De tid­li­ge­re etap­pe­ne med fjell har vært kate­go­ri­sert med tre stjer­ner, den­ne har fått fire (av fem). Det er en sag­tak­ket etap­pe som slut­ter på top­pen av en første­ka­te­go­ri stig­ning. Sam­men­lagt­kan­di­da­te­ne har ikke så mye å gå på, så jeg tvi­ler at de lar et brudd få gå i dag.

Arran­gø­ren av årets Giro har valgt å leg­ge en stor del av turen nord­over inne i Appen­nin­ne­ne, hvil­ket stort sett vil si i trygg avstand fra inter­es­sant vin­pro­duk­sjon. Vi er i regio­nen Abruz­zo, Etap­pen er en tur inn­om de omfat­ten­de klas­si­fi­ser­te områ­de­ne DOC Abruz­zo og DOC Mon­te­pul­cia­no d’A­bruz­zo m.fl. som vi var inn­om på 7. etap­pe.

Fra et vin­mes­sig stå­sted har jeg ikke fun­net noe som det er verdt å leg­ge til. Det bryg­ges et lokalt øl i Cas­tel di San­g­ro som kal­les Eva. Men det er også alt jeg vet om det ølet. Vi får la det­te være en hvit etappe. 

Gambero Rosso Italian Wines

Den­ne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kun­ne ori­en­te­re seg i ita­li­ensk vin­pro­duk­sjon. Man skal selv­sagt ha sis­te utga­ve, som er 2021-utgaven.

Boken er delt inn etter dis­trik­ter. Innen­for hvert dis­trikt er pro­du­sen­te­ne lis­tet alfa­be­tisk. Årets utga­ve omta­ler 2400 pro­du­sen­ter og mer enn 22.000 viner.

Boken fin­nes både i en paper­back og Kind­le utga­ve. Et år kjøp­te jeg Kind­le utga­ven. Det ang­ret jeg på. Kind­le fun­ge­rer dår­lig for en opp­slags­bok hvor man skal bla mye fram og til­ba­ke. De kun­ne sik­kert laget en bed­re elekt­ro­nisk utga­ve, men jeg var gans­ke mis­for­nøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Ama­zon UK.

Giro d’Italia 2021

I vini del Giro d’Italia

Les Vins du Tour de France

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykist­for­enin­gens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syk­list­for­enin­gen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly, PDF & Email

I vini del Giro d’Italia 2021. 8. etappe: Foggia — Guardia Sanframondi

Så var Caleb Ewan den ras­kes­te igjen. Det var en ele­gant gjen­nom­først spurt. 

I dag er det nok en etap­pe med det vi får kal­le mode­ra­te fjell, selv om de er mer enn har­de nok for sli­ke som meg. Det er en andre­ka­te­go­ri etter 120 km, og spørs­må­let er om noen kla­rer å dis­tan­se­re for­føl­ge­re så mye at de ikke blir tatt igjen i de omtrent 40 km med utfor­kjø­rin­ger som føl­ger etter den­ne top­pen. Spur­ter­ne, som ofte ikke hen­ger med de bes­te i klat­rin­ge­ne, er ofte gode når det skal syk­les ned­over. Kan­skje er det dris­tig­he­ten og gal­ska­pen som gjør at de våger å sat­se både i utfor­kjø­rin­ger og spur­ter. Men etap­pen avslut­ter opp en fjer­de­ka­te­go­ri stig­ning. De utpre­ge­de spur­ter­ne hen­ger nok ikke helt med her.

Vi ten­ker ofte at spur­ter­ne er dår­li­ge i mot­bak­ke. De hen­ger ikke med de bes­te klat­rer­ne. Men ellers syk­ler de fra de fles­te, også opp­over. Hvert år er det et ama­tør­ritt i Frank­ri­ke, Etape du Tour, hvor ama­tø­rer syk­ler en av etap­pe­ne i Tour de Fran­ce, på vei­er sper­ret for annen tra­fikk. Det plei­er gjer­ne å være en av klatre­etap­pe­ne. Jeg hus­ker et år, men ikke hvil­ket, da noen had­de sam­me­lig­net resul­ta­te­ne, og det ble kom­men­tert at svært få eller ingen av de bes­te ryt­ter­ne i Etape du Tour vil­le ha klart å føl­ge grupetto­en med spur­ter­ne, på den etap­pen. Jeg reg­ner med at de ama­tø­rer som hev­der seg i Etape du Tour er av de bed­re klat­rer­ne blant amatørene. 

Con­ti­nue read­ing I vini del Giro d’Italia 2021. 8. etap­pe: Fog­gia — Guar­dia San­framon­di

Print Friendly, PDF & Email

I vini del Giro d’Italia 2021. 7. etappe: Notaresco — Termoli

Når jeg ser på været, er jeg i grun­nen gans­ke glad for at jeg er hjem­me i Nor­ge, og ikke i Ita­lia. Det var en flott sei­er av Gino Mäder og en fin måte å hyl­le Mikel Lan­da på, som dess­ver­re måt­te bry­te i går. Det begyn­ner også å utkrys­tal­li­se­re seg noen kan­di­da­ter sam­men­lagt. Men det er langt igjen til Mila­no, og mye kan skje før ryt­ter­ne kom­mer dit. 

I dag er det nok en gang en gans­ke flat etap­pe. Topo­gra­fi­en i den­ne delen av Ita­lia er slik at man kan vel­ge å føl­ge kys­ten og få en flat etap­pe, eller leg­ge etap­pen litt len­ger inn i lan­det og inne i fjellene.

Det er noen hum­per mot slut­ten av førs­te halv­del av etap­pen, men bare en kate­go­ri­sert stig­ning, i fjer­de­ka­te­go­ri. Etap­pen går for en stor del langs kys­ten, hvil­ket kan bety side­vind. Men det kom­mer nok uan­sett til å bli et spurt­opp­gjør. Skul­le det bli side­vind og splitt i fel­tet, vil det nep­pe være avgjø­ren­de for om det blir spurt eller ikke, bare for hvem som even­tu­elt vil være med når spur­ten går. 

Con­ti­nue read­ing I vini del Giro d’Italia 2021. 7. etap­pe: Nota­res­co — Ter­mo­li

Print Friendly, PDF & Email

I vini del Giro d’Italia 2021. 6. etappe: Grotte di Frasassi — Ascoli Piceno (San Giacomo)

Det ble som ven­tet et spurt­opp­gjør i går. Jeg synes det er vans­ke­lig å spå vin­ne­re av sli­ke etap­per. Det er så små mar­gi­ner. Men det var ingen over­ras­kel­se at Caleb Ewan skul­le vin­ne. Det var trist at Mikel Lan­da kræ­sjet ut slik han gjorde. 

Vi fort­set­ter syd­over og litt inn i lan­det. Ryt­ter­ne skal nå inn i Appen­ni­ne­ne, fjell­kje­den som er lår­be­net, legg­be­net eller hva man vel­ger å kal­le det i den Ita­li­ens­ke stø­ve­len. Ana­to­mi­en er litt uklar. Uan­sett. I dag er det fjell, om enn ikke like har­de som de man møter mot slut­ten av giro­en. Etap­pen er 160 km lang, og har tre kate­go­ri­ser­te stig­nin­ger: En tred­je- og to andre­ka­te­go­ri. Etap­pen avslut­ter på top­pen av en andre­ka­te­go­ri. Man vin­ner ikke giro­en på en slik etap­pe, men det er fullt mulig å tape rit­tet. Men de hol­der vel nep­pe så stor fart opp den bak­ken at det blir en ordent­lig himmefart.

Vi er i regio­nen Mar­che. Men vi er litt for langt inne i fjel­le­ne for å fin­ne inter­es­sant vin. Start­om­rå­det er mest kjent for vann, Acqua Fras­as­si. Det er et vann som eks­por­te­res til sto­re deler av ver­den. Man bør all­tid ser­ve­re vann når man ser­ve­rer vin. Man drik­ker vann for tørs­ten, vin for sma­ken. Jeg har mer­ket meg at på res­tau­ran­ter i Ita­lia får man typisk to glass. Hvis man fyl­ler vin i de sto­re glas­se­ne og vann i de små, er det gjer­ne nord­menn. Ita­lie­ne­re fyl­ler gjer­ne vin i det lil­le glas­set og vann i det sto­re. Men uan­sett: Det er menings­løst å kjø­pe ita­li­ensk flaske­vann i Nor­ge. De fles­te i Nor­ge har godt nok vann i sprin­gen, og behø­ver ikke kjø­pe flaske­vann. Noen har av hen­syn til bære­kraft og mil­jø tatt til orde for at man ikke skal få lov til å sel­ge vann på flas­ke. Noen gan­ger er man gans­ke enkelt tørst, og må kjø­pe et eller annet å drik­ke. Jeg vil­le pro­te­ste­re vilt og hef­tig om vi da bare skul­le få lov til å kjø­pe søtt kliss, og ikke en flas­ke vann. Er det noen områ­der hvor drikke­van­net er så dår­lig at man vil drik­ke flaske­vann, er det unød­ven­dig å impor­te­re det fra Ita­lia. Vi har godt norsk flaske­vann. Det er ikke bære­kraf­tig å trans­por­te­re vann på glass­flas­ker over lan­ge avstander. 

Con­ti­nue read­ing I vini del Giro d’Italia 2021. 6. etap­pe: Grot­te di Fras­as­si — Asco­li Pice­no (San Gia­como)

Print Friendly, PDF & Email

I vini del Giro d’Italia 2021. 5. etappe: Modena — Cattolica

Det var ingen over­ras­kel­se at det ble litt end­rin­ger i sam­men­dra­get på gårs­da­gens etap­pe. Men det er fort­satt langt igjen. En etap­pe som den i går er nær­mest en hvile­dag for spur­ter­ne. De må gjø­re en jobb for sine kap­tei­ner på de fla­te dele­ne, hvis laget har en kap­tein med sam­men­lag­t­am­bi­sjo­ner eller ambi­sjo­ner om å vin­ne etap­pen. Det kan være hardt nok å føl­ge med i teten opp bak­ker som egent­lig ikke er vel­dig har­de — i alle fall ikke for proff­syk­lis­ter. Men de som ikke er med i tet­kam­pen har ingen pro­ble­mer med å kom­me til mål uten å bru­ke for mye krefter. 

Dagens etap­pe er 177 km lang og helt flat. I dag skal det ikke deles ut et enes­te klatre­po­eng. I dag er det klat­rer­ne og ryt­ter­ne med sam­men­lag­t­am­bi­sjo­ner som kan ta det rolig. Hvis det ikke skjer uhell, eller det blir en splitt i fel­tet f.eks. pga sterk side­vind, vil man ver­ken tje­ne eller tape mye tid på en etap­pe som den­ne. Det er bare å kom­me seg til mål som en del av et sam­let felt, og la spur­ter­ne spur­te om sei­e­ren. Og la spurt­la­ge­ne gjø­re det mes­te av job­ben underveis.

I går tok vi av i Par­ma, og sving­te inn mot fjel­le­ne. Jeg vel­ger i dag å star­te med områ­det mel­lom Par­ma og dagens start­by Mode­na. Det­te er hoved­om­rå­det for en av Emi­lias tra­di­sjo­nel­le viner: Lam­brus­co. Vi fin­ner den­ne vinen også i Lom­bar­dia litt len­ger nord, men også da på Po-slet­ten. Lam­brus­co er en blå drue og en vin laget av den­ne druen. 

Jeg tror ikke jeg har druk­ket Lam­brus­co siden en etap­pe i Giro­en gikk gjen­nom områ­det for 10 år siden. Vinen ble ikke blant mine favo­rit­ter, og jeg har ikke kjøpt den siden. Jeg hen­ter fram noe av det jeg skrev den gangen:

Hugh John­son og Jan­cis Robin­son er hel­ler ikke over­be­geist­ret for lam­brus­co. De beskri­ver den slik:

Dalen [Poda­len] har bare én berømt — i noens øyne beryk­tet — vin. Det er den mus­se­ren­de røde lam­brus­co fra Mode­nas omland, sær­lig Sor­ba­ra. Det er noe avgjort til­ta­len­de ved den­ne liv­li­ge, drue­pre­ge­de vinen med den røde, skum­men­de “hat­ten”. Den står for øvrig flott til kraf­ti­ge bolognese-ret­ter. Den sva­ke, men umis­kjen­ne­li­ge lik­he­ten med Coca-Cola gjor­de lyk­ke i USA.”

Men lam­brus­co har et sær­preg, og man må gjø­re seg opp sin egen mening om vinen. Vi kan ikke bare leg­ge den til side ut fra and­res beskri­vel­ser. Jeg er ingen cola­drik­ker, og får der­for ingen asso­sia­sjo­ner til Coca-Cola. Men den har et visst suk­ker­tøy­preg. Fra en sma­king av ita­li­ens­ke viner har jeg notert meg at en Lam­brus­co di Sor­ba­ra DOC fra Chiar­li-1860 smak­te som “brus uten suk­ker” (og da men­te jeg brus som ikke er søt, ikke med kuns­tig søt­stoff), mens en Lam­brus­co Gras­pa­ros­sa di Cas­telve­tro DOC fra sam­me pro­du­sent had­de mer smak.”

(…)

Det er fire klas­si­fi­ser­te lam­brus­co-viner: Lam­brus­co di Sor­ba­ra DOC, Lam­brus­co Gras­pa­ros­sa di Cas­telve­tro DOC, Lam­brus­co Sala­mi­no di San­ta Croce DOC og Lam­brus­co reg­gia­no. Lam­brus­co di Sor­ba­ra DOC,må lages av Sor­ba­ra- og Sala­mi­no-dru­er. Lam­brus­co Gras­pa­ros­sa di Cas­telve­tro DOC må lages av 85% Gras­pa­ros­sa. Lam­brus­co Sala­mi­no di San­ta Croce DOC må være laget av 90% Sala­mi­no. Om jeg har for­stått det rett er kra­ve­ne til Lam­brus­co reg­gia­no og den reg­nes som den minst inter­es­san­te av disse.”

For­fat­ter­ne av Ita­li­ensk vin skri­ver at det er en per­fekt vin til alt- og fett­hol­dig speke­mat, og at kom­bi­na­sjo­nen kjøtt­ka­ker og Lam­brus­co er en nyklas­si­ker som man ikke bør gå i gra­ven uten å ha prøvd. Jeg får gi den en ny sjan­se innen nes­te gang en giro­e­tap­pe går gjen­nom Lambrusco-området. 

Star­byen Mode­na er kjent som en mat­by. Men hol­der vi oss til det gastro­no­mis­ke er Mode­na først og fremst kjent for bal­sa­mico. Bal­sa­mico lages ved at drue­saft av Tre­b­bia­no, som kokes inn og gjæ­res. Pro­duk­sjon av tra­di­sjo­nell Bal­sa­mico, Ace­to Bal­sa­mico Tra­dizio­na­le er tid­kre­ven­de, og resul­ta­tet blir til­sva­ren­de dyrt. Før man kan tap­pe noe som helst av en slik Bal­sa­mico, skal den ha vært lag­ret på fat i 12 år. Man har da et sole­ra­sys­tem, slik man har for bl.a. sher­ry. Man tap­per litt fra den elds­te og mins­te tøn­nen. Den­ne etter­fyl­les fra den litt stør­re, nest elds­te tøn­nen. Slik fort­set­ter det, til man kom­mer til de nyes­te tøn­ne­ne. Dis­se etter­fyl­les så med inn­kokt drue­saft. Hvor gam­mel den Bal­sa­mico­en som tap­pes og sel­ges er, er det ikke mulig å si. Man kan også få en rime­li­ger utga­ve, Ace­to Bal­sa­mico di Mode­na.

Mode­na er også kjent for en likør laget av val­nøtt, Noci­no. Den drik­kes som en diges­tif, alt­så etter maten. Jeg har ikke smakt den, og den er ikke i salg hos Vin­mono­po­let. Nes­te gang jeg måt­te kom­me til Mode­na får jeg sma­ke på den. 

Nes­te stopp på turen er byen med ver­dens førs­te uni­ver­si­tet, Bolog­na. Hol­der vi oss innen­for gastro­no­mi­en er Bolog­na mest kjent for pas­ta bolognese. som vi fin­ner i kje­de­li­ge vari­an­ter på nes­ten enhver barne­meny: Men en pas­ta bolognese kan være mye mer enn dis­se kje­de­li­ge utgav­re­ne. Her er en opskrift jeg har hen­tet fra Aperitif.no. Jeg fin­ner den ikke igjen på deres nett­si­der, men her er den: 

Ingre­di­en­ser (saus):

150 g skinke­biff eller annet bein­fritt magert svine­kjøtt
150 g flat­biff eller annet bein­fritt okse­kjøtt (alt. kar­bo­nade­deig)
2 ss oli­ven­olje
60 g smør
1 mid­dels stor løk
1 gul­rot
3 stil­ker stang­sel­le­ri
100 g bacon
50 g brat­wurst eller annen kryd­ret grov kjøtt­pøl­se
1½?2 dl hvit­vin
1 ss tomat­puré [Min anbe­fa­ling: Kjøp tomat­puré (og alle and­re for­mer for her­me­tis­ke toma­ter) fra den ita­li­ens­ke pro­du­sen­ten Mut­ti. Det er ikke den bil­ligs­te du fin­ner i butikk­hyl­le­ne, men den er god.]
1½?2 dl kraft eller kjøtt­bul­jong
¾ ts mus­kat­nøtt
salt og svart pep­per
5 ss krem­flø­te
fris­kre­vet parmesan

Frem­gangs­må­ten er slik:

Mal kjøt­tet sam­men i kjøtt­kvern eller i food proces­sor, eller bruk ferdigmalt.

Fin­hakk baco­net, løken, gul­ro­ten og stang­sel­le­ri­en. Varm oljen sam­men med smør i en stor pan­ne eller gry­te og til­sett baco­net, løken, gul­ro­ten og stang­sel­le­ri­en. La sur­re ved mid­dels var­me i 10 minutter.

Til­sett det mal­te kjøt­tet, hvit­vi­nen, samt pøl­sen som du har tatt skin­net av og skå­ret i små terninger.

Stek vide­re i 10 minut­ter under omrø­ring. Spe ut tomat­puré­en i kraf­ten og ha i gry­ten. Smak til med mus­kat­nøtt, salt og pep­per. Rør godt og la koke i 1 ½ time. Til­sett flø­ten like før ser­ve­ring og rør godt.

Hvis vi vil ha litt salat ved siden av en pasta­rett, kan vi ha litt bal­sa­mico og en god oli­ven­olje på den.

Her man vi opp­sum­me­re så langt. Vi kan ser­ve­re en pas­ta bolognese. Til den­ne pas­ser det med en salat, med basa­mico og en god oli­ven­olje. Skal vil hol­de oss til Ita­li­ensk vin vil en Lam­brus­co pas­se godt til det­te. Vi er ikke fer­di­ge med par­me­san­os­ten som vi var inn­om i går. Den hører også med til den­ne ret­ten — og jeg vil­le ikke ha gått høy­ere enn til Gra­na Pada­no til slik bruk. 

Vi skal vide­re mot syd-øst, inn i Romag­na. Etap­pen går langs DOCG Romag­na Albana. Om vi hol­der oss til Ita­li­ensk vin pro­du­se­res det nå hvit­vin av god kva­li­tet gjen­nom hele spek­te­ret fra tør­re, via halv­tør­re til søte viner. 

Emi­lia-Romag­na er på man­ge måter et over­gangs­om­rå­de mel­lom det nod­li­ge og de midt­re Ita­lia. Vin­om­rå­de­ne lig­ger stort sett syd for dagens etap­pe, i skrå­nin­ge­ne opp fra slet­te­ne. Det størs­te områ­det er DOC Romag­na. Vi nær­mer oss Tosca­na, og vi møter en av de dru­ene vi sær­lig for­bin­der med Tosca­na: San­giove­se. Selv om kva­li­te­ten har bed­ret seg også i Romag­na, er det et godt styk­ke igjen til nivå­et i Toscana. 

Italiensk vin

Min hoved­kil­de til  kunn­skap om ita­li­ensk vin er  Tho­mas Ilkjær, Paolo  Lol­li, Arne Ronold og Ole Udsen: Ita­li­ensk vin. Boken kom i tred­je utga­ve i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spen­nen­de på vin­fron­ten, er den­ne utga­ven selv­føl­ge­lig utvi­det sam­men­lig­net med tid­li­ge­re utga­ver. I den for­ri­ge utga­ven had­de for­fat­ter­ne valgt en sys­te­ma­tikk basert på syk­kel, ved å dele den inn etter leder­grup­pen, for­føl­ger­ne, hoved­fel­tet og grupetto­en. Jeg syn­tes i utgangs­punk­tet det var en mor­som idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syn­tes jeg ikke at det fun­ger­te. Når man skul­le flyt­te seg fra en region til en annen, måt­te man sjek­ke i inn­holds­for­teg­nel­sen i hvil­ken del av fel­tet for­fat­ter­ne had­de plas­sert nabo­re­gio­nen. I tred­je utga­ve har for­fat­ter­ne valgt en geog­fra­fisk sys­te­ma­tikk, som fun­ge­rer bed­re. Støtt din loka­le bok­hand­ler, og kjøp den der du plei­er å kjø­pe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Den­ne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kun­ne ori­en­te­re seg i ita­li­ensk vin­pro­duk­sjon. Man skal selv­sagt ha sis­te utga­ve, som er 2021-utgaven.

Boken er delt inn etter dis­trik­ter. Innen­for hvert dis­trikt er pro­du­sen­te­ne lis­tet alfa­be­tisk. Årets utga­ve omta­ler 2400 pro­du­sen­ter og mer enn 22.000 viner.

Boken fin­nes både i en paper­back og Kind­le utga­ve. Et år kjøp­te jeg Kind­le utga­ven. Det ang­ret jeg på. Kind­le fun­ge­rer dår­lig for en opp­slags­bok hvor man skal bla mye fram og til­ba­ke. De kun­ne sik­kert laget en bed­re elekt­ro­nisk utga­ve, men jeg var gans­ke mis­for­nøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Ama­zon UK.

Giro d’Italia 2021

I vini del Giro d’Italia

Les Vins du Tour de France

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykist­for­enin­gens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syk­list­for­enin­gen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly, PDF & Email

I vini del Giro d’Italia 2021. 4. etappe: Piacenza — Sestola

Jeg lik­te måten Taco van der Hoorn vant på i går. Jeg had­de egent­lig ven­tet at et brudd skul­le ha vært kjørt inn tid­li­ge­re, men når det ikke ble slik er det sti­lig å gå solo og vin­ne omtrent når brud­det hentes. 

På dagens etap­pe får ryt­ter­ne en liten smak av fjell, og etap­pen avslut­ter på top­pen av en andre­ka­te­go­ri stig­ning. Det er nok for tid­lig til at sam­men­lagt­kan­di­da­te­ne vil vise seg fram. Men de som jak­ter på den blå klatre­trøy­en vil nok begyn­ne å vise seg fram. Det kan hen­de at den trøy­en skif­ter skuld­re etter dagens etap­pe. Filip­po Gan­na har vel hel­ler ikke nok ledel­se til at han kan føle seg trygg. 

Vi er i regio­nen Emi­lia-Romag­na. Det er en todelt region, med Eimi­la i nord og vest, Romag­ne i sør og øst. I dag er vi stort sett i Emilia.

Con­ti­nue read­ing I vini del Giro d’Italia 2021. 4. etap­pe: Piacen­za — Sesto­la

Print Friendly, PDF & Email

I vini del Giro d’Italia 2021. 3. etappe: Biella – Canale

Som ven­tet ble det et spurt­opp­gjør på gårs­da­gens etap­pe. Det var en fin spurt av Tim Mer­li­er. Laget hans, Alpe­c­in-Fenix had­de som mål å vin­ne en etap­pe i årets Giro. Målet er nådd. Res­ten vil bli bonus. 

Dagens etap­pe er 190 km lang. Førs­te del er gans­ke flat. På de sis­te 70 km er det fire stig­nin­ger, hvor­av tre er klas­si­fi­ser­te. Men det er bare en tred­je og to fjer­de­ka­te­go­ri stig­nin­ger. Det kan hen­de at et brudd kan kla­re å kom­me seg løs i et slikt ter­reng, men jeg tvi­ler på at det vil skje så tid­lig i giro­en, før posi­sjo­ne­ne har satt seg. Jeg tror ikke at dis­se stig­nin­ge­ne er nok til å ris­te av seg kon­kur­ren­ter. De sis­te 20 km går stort sett ned­over, så her kan far­ten bli stor. Det er en svak stig­ning de sis­te par hund­re meter før mål. Kan­skje er det nok til at enkel­te av de mest utpre­ge­de spur­ter­ne ikke kom­mer opp i toppfart. 

Con­ti­nue read­ing I vini del Giro d’Italia 2021. 3. etap­pe: Biel­la – Cana­le

Print Friendly, PDF & Email

I vini del Giro d’Italia 2021. Stage 2: Stupinigi (Nichelino) – Novara

Flott inn­sats av Tobias Foss i går. Det had­de vært stas om han hadd klart å kap­re den rosa leder­trøy­en. Men det var ikke akku­rat over­ras­ken­de at Filip­po Gan­na vant. And­re etap­pe er en 173 km lang flat etap­pe. Det er én liten stig­ning, akku­rat nok til at de kan dele ut et klatre­po­eng og en kom­mer til å få den den blå klatre­trøy­en. I dag blir det sann­syn­lig­vis en spurt som avgjør. 

Niche­li­no beskri­ves som en by som i prak­sis lig­ger innen­for Tori­no, så det er vel hva vi vil kal­le en for­stad. HOl­der vi oss til infor­ma­sjo­nen på Giro d’I­ta­lias nett­si­der, prdu­se­res det en basi­li­kum­li­kør der, som heter “El ciche­tin del Niclin”. Jeg kjen­ner ikke noe til den, og jeg drik­ker gene­relt svært lite likør. 

Det nær­mes­te vin­om­rå­det vi pas­se­rer er Chie­ri, som lig­ger syd-øst for Torino.

I Pie­mon­te har man­ge viner type­navn satt sam­men av drue­type og region. En slik vin er Frei­sa di Chie­ri. Det­te er vin laget på dru­en frei­sa i dis­trik­tet Chie­ri. Frei­sa er en blå drue som tid­li­ge­re var svært popu­lær i Pie­mon­te. Det ble laget stil­le, per­len­de og mus­se­ren­de viner, som kun­ne være tør­re, halv­søte og søte. I dag har dru­en tapt ter­reng, og det er nå nes­ten bare tør­re viner som pro­du­se­res. I dag fin­ner jeg ingen fre­sia fra det­te områ­det hos Vin­mono­po­let. Jeg har kjøpt fre­sia-vin her­fra tid­li­ge­re, og var bare sånn måte­lig begeist­ret for vinen.

Man mener at dru­ens navn kom­mer fra det frans­ke ordet frai­se, som betyr jord­bær. Den har en duft og smak av bringe­bær og jordbær.

Vi pas­se­rer ikke så vel­dig langt fra byen Asti. 

Vi kun­ne vel­ge noe med litt mer smell for åpning av årets Giro d’Italia. Litt len­ger øst kom­mer vi til Asti. Asti Spu­man­te eller bare Asti er en popu­lær, søt mus­se­ren­de vin, laget på dru­en mus­cato (muscat/muskatell). Område­gren­se­ne ble end­ret i 1994, og Asti Spu­man­te mis­tet da sin offi­si­el­le opp­rin­nel­ses­be­teg­nel­se. Det had­de sto­re, neg­a­ti­ve kon­se­kve­ner for kva­li­te­ten på Asti Spu­man­te. I 2004 tok ita­li­ens­ke myn­dig­he­ter grep for å reetab­la­re områ­dets tra­di­sjo­nel­le pro­duk­sjons­me­to­der, men man har ennå ikke klart å kom­me til­ba­ke til tid­li­ge­re kvalitet.

Mos­cato d’Asti er en annen mus­se­ren­de vin laget på den sam­me dru­en, men pro­duk­sjons­me­to­den er en annen. Lokalt fore­trek­ker man den­ne vinen. Det er en alko­hol­svak vin — helt ned mot 5%. Den er en klas­si­ker til jord­bær, så man kan godt leg­ge noen flas­ker til side til jord­bæ­re­ne kom­mer. Jeg synes også Bra­chet­to d’Aqui er inter­es­sant som jord­bær­vin. Det er også en Pie­mon­te­vin, men pro­duk­sjons­om­rå­det lig­ger litt len­ger syd.

Om jeg har for­stått det rett, så pro­du­se­res både Asti Spu­man­te og Mos­cato d’Asti ved at drue­mos­ten kjø­les ned og at gjæ­rin­gen der­med stop­per. Slik behol­der man suk­ker og får en lav alko­hol­pro­sent. Etter­gjæ­ring skjer van­lig­vis på tank, ikke flas­ke. De beskri­vel­se­ne jeg har lest lar det bli åpent om noen pro­du­sen­ter har etter­gjæ­ring på flas­ke, men er ikke tyde­lig om det­te. Så jeg er ikke sik­ker. Jeg har bare klart å fin­ne små brok­ker av infor­ma­sjon om den­ne pro­duk­sjo­nen, og har f.eks. ikke fått tak i hvor­dan man først stan­ser gjæ­rin­gen for å ta vare på suk­ke­ret, for der­et­ter å ha en etter­gjæ­ring uten at det fører til en eks­plo­siv blan­ding av høyt kull­sy­re­nivå og ikke noe rest­suk­ker. Kan­skje noen kan bidra med litt avkla­ring her?

Mos­cato d’Asti gjæ­rer ved lave­re tem­pe­ra­tur og over len­ger tid sam­men­lig­net med Asti Spu­man­te. Det­te har betyd­ning for sma­ken, som blir fris­ke­re og sam­ti­dig mer utvik­let. De bes­te Mos­cato d’Asti vine­ne skal kom­me fra områ­det Loazz­olo.

Den dru­en det dyr­kes mest av i Pie­mon­te er Bar­be­ra. Den utgjør 30% av det som dyr­kes. Siden vi er nær Asti, kan vi nevnt Bar­be­ra d’As­ti, men vi kun­ne også tatt med and­re områ­der, som Bar­be­ra d’Alba. Bar­be­ra er en vin med mye smak, sterk far­ge, høy syre og lite tanniner. 

Jeg har all­tid to kar­tong­vi­ner i kjøle­ska­pet, som er “kjøk­ken­vi­ner”. Det er viner som jeg bru­ker i mat­la­ging — mest til sau­ser, men også i f.eks. gry­ter og sup­per. Det er en rød og en hvit. Når jeg lager saus star­ter jeg ofte med en reduk­sjon av sja­lott­løk og vin. Det­te kokes inn slik at det nær­mest får en mar­me­lade­kon­sis­tens. All alko­ho­len for­dam­per i den pro­ses­sen, så noen vil sik­kert mene at det er alko­hol­mis­bruk. Etter det­te til­set­ter jeg kraft. Hva slags kraft avhen­ger av hva sau­sen skal bru­kes til. Jeg plei­er å ha et utvalg av kraft i fry­se­ren. Og jeg kryd­rer til­sva­ren­de etter hva den skal bru­kes til.

Jeg har for­søkt å spør­re kok­ker om de har noen pre­fe­ran­ser når det gjel­der vin til sau­ser m.m., men har ikke fått noen kla­re svar, annet enn at den skal være tørr, hvil­ket først og fremst har betyd­ning for hvit­vin. Det hen­ger nok sam­men med at på et res­tau­rant­kjøk­ken er det i stor grad slan­te­ne som går med til det­te. Når det gjel­der rødvin, har jeg lan­det på en bar­be­ra. Vi har vin i saus først og fremst for å få smak og syre. Det­te har bar­be­ra mye av. En peri­ode bruk­te jeg en kraf­tig og gans­ke tan­nin­rik por­tu­gi­sisk vin til det­te. Når vinen kokes inn, kon­sen­te­re­res sma­ken. Jeg syn­tes noen gan­ger det ble litt mye kon­sen­trer­te tan­ni­ner med den vinen. Om noen skul­le være inter­es­sert i slikt, så plei­er den hvi­te kjøk­ken­vi­nen å være en tørr tysk ries­ling. Den jeg plei­er å kjø­pe er fra Rheinhessen. 

Bar­be­ra d’As­ti er en egen DOCG-klas­si­fi­se­ring, og vinen kan pro­du­se­res i hele Asti-regionen. 

Jeg er litt frus­tert over hvor­dan de har lagt opp de tre førs­te etap­pe­ne i årets Giro. De går i en av Ita­lias mest inter­es­sa­ne vin­re­gio­ner, men de har på et vis klart å leg­ge etap­pe­ne uten­om de mest inter­es­san­te vinområdene.

Rundt mål­byen Novara er det ikke så mye inter­es­sant vin. Vi fin­ner en del inter­es­sant om vi fort­set­ter litt len­ger nord­over, Vi kom­mer da til det områ­det som omta­les som Alto Pie­mon­te, alt­så den høy­ere delen av Pie­mon­te. Her fin­ner vi Neb­bio­lo-baser­te viner som Ghem­me og Gat­ti­na­ra. En gang var dis­se vine­ne mer aner­kjent enn Barolo og Bar­ba­res­co, som i dag er på top­pen av Neb­bio­lo-pyra­mi­den. Ghem­me og Gat­ti­na­ra begyn­ner å bli gans­ke kjen­te. Men fort­satt kan man gjø­re gode kjøp av dis­se vine­ne, hvis man vil ha en god Nebbiolo.

Rosé­vin er på moten. Ape­ri­tif had­de en begeist­ret omta­le av rose­vi­nen Antoniolo Bricco Lorel­la Rosa­to 2020 (kun for abon­nen­ter). Det er en neb­bio­lo-basert rosé­vin fra Gat­ti­na­ra. Iføl­ge Ape­ri­tif skal 2020 være en meget god årgang for rosé­vin i det­te områ­det. Jeg har fore­lø­pig ikke smakt den, og har der­for ikke noen egen mening om vinen. 

Italiensk vin

Min hoved­kil­de til  kunn­skap om ita­li­ensk vin er  Tho­mas Ilkjær, Paolo  Lol­li, Arne Ronold og Ole Udsen: Ita­li­ensk vin. Boken kom i tred­je utga­ve i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spen­nen­de på vin­fron­ten, er den­ne utga­ven selv­føl­ge­lig utvi­det sam­men­lig­net med tid­li­ge­re utga­ver. I den for­ri­ge utga­ven had­de for­fat­ter­ne valgt en sys­te­ma­tikk basert på syk­kel, ved å dele den inn etter leder­grup­pen, for­føl­ger­ne, hoved­fel­tet og grupetto­en. Jeg syn­tes i utgangs­punk­tet det var en mor­som idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syn­tes jeg ikke at det fun­ger­te. Når man skul­le flyt­te seg fra en region til en annen, måt­te man sjek­ke i inn­holds­for­teg­nel­sen i hvil­ken del av fel­tet for­fat­ter­ne had­de plas­sert nabo­re­gio­nen. I tred­je utga­ve har for­fat­ter­ne valgt en geog­fra­fisk sys­te­ma­tikk, som fun­ge­rer bed­re. Støtt din loka­le bok­hand­ler, og kjøp den der du plei­er å kjø­pe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Den­ne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kun­ne ori­en­te­re seg i ita­li­ensk vin­pro­duk­sjon. Man skal selv­sagt ha sis­te utga­ve, som er 2021-utgaven.

Boken er delt inn etter dis­trik­ter. Innen­for hvert dis­trikt er pro­du­sen­te­ne lis­tet alfa­be­tisk. Årets utga­ve omta­ler 2400 pro­du­sen­ter og mer enn 22.000 viner.

Boken fin­nes både i en paper­back og Kind­le utga­ve. Et år kjøp­te jeg Kind­le utga­ven. Det ang­ret jeg på. Kind­le fun­ge­rer dår­lig for en opp­slags­bok hvor man skal bla mye fram og til­ba­ke. De kun­ne sik­kert laget en bed­re elekt­ro­nisk utga­ve, men jeg var gans­ke mis­for­nøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Ama­zon UK.

Giro d’Italia 2021

I vini del Giro d’Italia

Les Vins du Tour de France

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykist­for­enin­gens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syk­list­for­enin­gen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly, PDF & Email