Det ble en langt mer interessant etappe i går enn hva jeg hadde ventet. Det hadde vært morsomt om det hadde endt med et spurtoppgjør mellom Tadej Pogacar og Geraint Thomas. Men spurtlagene hentet dem inn og det ble et spurtoppgjør som ventet, og Tim Merlier var noen centimeter sterkere enn de andre denne gangen.
Jeg ble forvirret da jeg først så dagens etappe. En etappe til Andorra, i Giro d”Italia, det blir langt. Men det var altså til Andora med én r, ikke Andorra med to. Andora er en liten by i Liguria.
Dette er en 190 km lang etappe som tar oss ut til kysten. Det er en tredjekategor-stigning litt før omtrent halvveis. Deretter går det nedover, og det er flatt inn til mål. Det blir antageligvis et spurtoppgjør i dag også.
Så ble det hva vi kan kalle en oppskritfsmessig seier til Tadej Pogacar. At han skulle etterligne Marco Pantani fra 1999 og ha et uhell i det bakken startet, var neppe en del av oppskriften. Nå har han sikret seg den rosa ledertrøyen, og spørsmålet er om han kommer til å gi den fra seg igjen. Nå er han blant de 108(?) som har vunnet etapper i alle grand tours. Men hans ambisjoner stopper neppe der. Han ønsker nok å bli blant de som har funnet alle tre grand tours. Men det blir ikke i år. Det sies at han har ambisjoner om å vinne også Tour de France i år, og det blir mer enn hardt nok å ta på Giro d’Italia og Tour de France. Han mangler også seier i Vuelta a España, og å ta alle tre på et år, det er nok ikke i nærheten av å være realistisk.
Dagens etappe er en 165 km lang, og temmelig flat. Det er en ikke altfor krevende motbakke opp til 3 km før mål. Derfra inn er det flatt, med en ganske skarp venstresving en drøy kilometer før mål. Hvis feltet kommer samlet opp bakken, bør det ligge an til et spurtoppgjør. Klatrerne og sammenlagtkandidatene og deres lag kan hvile, og overlate jobben til spurtlagene.
Det ble en spennende førsteetappe. Først vil jeg nevne Vegard Stake Laengen, som gjorde en kjempejobb som hjelperytter relativt tidlig på etappen. Det lå i kortene at Tadej Pogacar skulle vinne dagens etappe, men slik gikk det ikke. Jhonatan Narvaez tok en flott seier, og Tadej Pogacar ble “bare” nr. 3.
Etappen er 150 km lang, og allerede på andre etappe er det toppavslutning. Det er virkelig en hard start på årets Giro. Tadej Pogacar har så vidt jeg vet ikke noen etappeseiere i Giro d’Italia. Han vil nok gjene inn i den eksklusive klubben av rytter som har etappeseiere i alle tre grand tours. Kanskje vil han i dag vise hvem som er sjefen.
Da er det klart for vårens vakreste eventyr, eller i alle fall et av dem: Giro d’Italia. Vi starter ved Torino i Piemonte.
Første etappe er 140 km lang kupert etappe. Det er tre klassifiserte stigninger, en fjerde-, en tredje- og en andrekategori. Her blir det kamp om den rosa og den blå trøyen fra dag 1. Avslutningen kan bli spektakulær, kanskje for spektakulær. Det er ca 1 km uklassifisert stigning med 9,8% stigning i gjennomsnitt, men med 16% på det bratteste, fra det gjenstår 4 km til det gjenstår 3 km. Derfra er det utforbakke som ut fra kartet kan virke ganske teknisk, til det er ca 400 meter igjen til mål. Da er det flatt, og det synes å være ganske rett fram i spurten. Det ser ut til å være en etappe for en rytter som kan rykke oppover, og deretter sette stor fart nedover.
Fredag ble etappene til Giro d’Italia 2024 presentert. Som vanlig presenterte de også etappekartene samtidig som de presenterte hele Giroen. Men jeg har så langt ikke hatt tid til å se på detaljene. Det har vært kjent en stund at de tre første etappene går i Piemonte, og den fjerde starter også der. I Piemonte skal det godt gjøre ikke å finne noe interessant vin. Det slår meg at heller ikke denne gangen tar de turen ned til det sydlige Syd-Italia. De skal ikke stort syd for Napoli. De skal en liten sving innom Sveits, men det er så kort at det ikke er noen grunn til å lete etter sveitsisk vin denne gangen.
Så klarte Primoz Roglic å ta de nødvendige sekunder på Geraint Thomas og Joao Almeida, til tross for kjedelige tekniske problemer. Andreas Leknessund sikret sin åttendeplass. Jeg regner ikke med at dagens etappe vil endre noe på dette.
Alle veier fører til Rom, sies det. Men denne gangen starter veien i Roma og kommer tilbake dit. Man har valgt en slags “Tour de France”-avslutning, men en ganske kort etappe som avsluttes med en rundløype inne i byen. Etappen starter i Roma, går ut til kysten hvor den snur og går igjen inn til Roma, hvor det asluttes med en 11,5 km runde som skal sykles ti ganger. Totalt er etappen 135 km. Det er flatt, i alle fall ingen stigninger som man vil regne med i sammenhenger som dette.
Spenningen holder seg i sammenlagtkonkurransen. Dessverre faller Andreas Leknessund litt og litt nedover på listen, og er nå nr. 9.
I dag skal det hele avgjøres, med en 18,6 km lang bakketempo. I alle fall er slutten en ganske heftig stigning. Den som skal vinne en grand tour må særlig være god i to øvelser: Klatring og tempo. De som vinner massespurter vinner poeng, men de vinner ikke tid. De som er kandidater til gode sammenlagtplasseringer får i praksis aldri gå i brudd, så de vinne stort sett ikke på denne måten heller, selv om et brudd kan få ganske stor ledelse på hovedfeltet. Tid vinner man på tempoetapper og harde klatreetapper. I dag får vi en kombinasjon av begge deler. På en etappe som i dag, er hver rytter alene. Det hjelper ikke å ha et sterkt lag, de får ingen nytte av det i dag uansett. På en etappe som dagens kan man vinne mye og tape alt.
Det er en heftig etappe. Jeg ville ikke ha klart å komme opp i det hele tatt, annet enn på elsykkel. De siste 7,3 km har en gjennomsnittlig stigning på 12,1%, med maksimal stigning på 22%. Jeg antar at den del vil velge en landeveissykkel fremfor temposykkel på denne etappen, om de ikke velger å bytte sykkel når de går inn i den avsluttende stigningen. Jeg tar med profilen på etappen, før jeg tar kartet:
Primoz Roglic våknet til liv igjen. Men klarte ikke å riste av seg Geraint Thomas. Andreas Leknessund klarte ikke å henge med helt til slutt, men ligger fortsatt på åttende plass.
I dag er det mer fjell. Det er en 183 km lang etappe. Det går oppover fra start, med noen nedkjøringer fra topper de skal over, før etappen avsluttes på toppen av Passo Tre Croci og Tre Cime di Lavaredo, med stigning på opp til 18%. Det kommer nok til å bli angrep på denne etappen.
Så ble det omtrent som ventet. En kontrollert etappe hvor bruddet aldri fikk noen stor ledelse, og ble kjørt inn da feltet nærmet seg mål, og det hele endte med en massespurt. Alberto Daniese var raskest i spurten, og vant med omtrent en felgbredde. DSM-laget må være godt fornøyd med årets giro, med Andreas Leknessunds fem dager i rosa, og nå Alberto Danieses etappeseier. I alle fall de 75 første fikk samme tid (jeg gadd ikke bla meg lenger nedover listen). I sammendraget ble det ingen endring.
Men mye kan vinnes og enda mer tapes på de tre neste etappene. Så intet er avgjort, i alle fall ikke i sammendraget.
Nå må klatrerne og deres lag på jobb igjen. Dagens etappe er en 161 km lang fjelletappe med toppavslutning. Spurterne kan ikke bidra med stort på dagens etappe. For dem vil det viktigste være å komme gjennom innenfor tidsgrensen.
Så ble det endelig kamp mellom sammenlagtkandidatene. Bruno Armirail mistet ledertrøyen, som var som ventet. Joao Almeida tok sin første etappeseier, og Geraint Thomas tok den rosa ledertrøyen. Håpet om at Andreas Leknessund skulle klare å ta ungdomstrøyen fra Joao Almeida forsvant nok i dag. Han falt ned til 8. plass, 3:30 bak ledende Geraint Thomas. Han har vist en strålende innsats. Men han må avansere et trinn for å sette rekord som den nordmann med best sammenlagtplassering i en grand tour. Primoz Roglic viste svakhetstegn. Vi går noen spennende dager i møte.
I dag kan fjellgeitene hvile. Det er spurterne og deres lag som må ta ansvar på en 195 km lang etappe som stort sett går nedover. Dette er spurternes siste mulighet, før avslutningsetappen i Roma.
Dagene etappe starter litt øst for Trento, og det er ikke så mye å legge til når det gjelder viner herfra, så da viser jeg bare til det jeg skrev til gårsdagens etappe. Etappen fortsetter inn i Veneto. Men igjen styrer vi utenom de mest kjente vinene fra Veneto, bortsett fra prosecco. Vi kommer fra det området hvor de lager Italias nestbeste musserende vin, og da blir prosecco en nedtur. Vi skal tilbake i delvis samme retningen i morgen, og vi tar prosecco da.
Etappen går over fruktbart sletteland, gjennom områder DOC Piave og DOC Venezia. I tillegg har man laget en stor DOC Delle Venezie, som omfatter hele Friuli, Veneto og Trentinoprovinsen. Den siste er primært for vin laget på Pinot Grigio. Den beste vinen kommer fra områder hvor druene må kjempe for tilværelsen. Fruktbare områder gir stor avling, men som regel lav kvalitet. I disse områdene må det arbeides for å holde dyrkingsutbyttet nede. Det dyrkes dessuten i stor grad “internasjonale” druer, som gir lite interessante viner.
Hvis man vil ha gode viner fra Veneto, bør man dra lenger vestover, mot Soave, Valpolicella og Bardolini. Eller man kan dra lenger mot nord-øst, til Friuli. Men dit skal vi ikke i år, så i dag må vi bare nøye oss med noen av de kjedeligere vinene fra Veneto.
Italiensk vin
Min hovedkilde til kunnskap om italiensk vin er Thomas Ilkjær, Paolo Lolli, Arne Ronold og Ole Udsen: Italiensk vin. Boken kom i tredje utgave i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spennende på vinfronten, er denne utgaven selvfølgelig utvidet sammenlignet med tidligere utgaver. I den forrige utgaven hadde forfatterne valgt en systematikk basert på sykkel, ved å dele den inn etter ledergruppen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Jeg syntes i utgangspunktet det var en morsom idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syntes jeg ikke at det fungerte. Når man skulle flytte seg fra en region til en annen, måtte man sjekke i innholdsfortegnelsen i hvilken del av feltet forfatterne hadde plassert naboregionen. I tredje utgave har forfatterne valgt en geogfrafisk systematikk, som fungerer bedre. Støtt din lokale bokhandler, og kjøp den der du pleier å kjøpe bøker.
Gambero Rosso Italian Wines
Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2024-utgaven.
Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2500 produsenter og mer enn 45.000 viner.
Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.
Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk, som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.
Grasrotandelen: Er du blant oss som pleier å tape penger på tipping, Lotto eller andre pengespill fra Norsk Tipping? La noe av pengene gå til å støtte arbeidet for de syklendes interesser. Syklistforeningen Oslo er registrert som grasrotmottaker nummer 995213400 (peker til PDF-fil med strekkode du kan ta med deg til kommisjonæren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om grasrotandelen hos Norsk Tipping.
Blogg om jus og andre spørsmål som jeg måtte være opptatt av.
Min hovedkilde til kunnskap om italiensk vin er Thomas Ilkjær, Paolo Lolli, Arne Ronold og Ole Udsen: Italiensk vin. Boken kom i tredje utgave i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spennende på vinfronten, er denne utgaven selvfølgelig utvidet sammenlignet med tidligere utgaver. I den forrige utgaven hadde forfatterne valgt en systematikk basert på sykkel, ved å dele den inn etter ledergruppen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Jeg syntes i utgangspunktet det var en morsom idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syntes jeg ikke at det fungerte. Når man skulle flytte seg fra en region til en annen, måtte man sjekke i innholdsfortegnelsen i hvilken del av feltet forfatterne hadde plassert naboregionen. I tredje utgave har forfatterne valgt en geogfrafisk systematikk, som fungerer bedre. Støtt din lokale bokhandler, og kjøp den der du pleier å kjøpe bøker.
