Category Archives: Luxembourg

Interrail med Brompton 2019. Hjemreise

Så var det på tide å sette kursen hjemover. Jeg startet med å sykle fra vår leilighet i La Grande Motte til stasjonen i Montpellier, en tur på ca 25 km. Derfra gikk turen videre med tog.

Det har vært en innholdsrik sommer, med tur nedover gjennom Tyskland, Østerrike og Italia. Vi har hatt besøk i Frankrike av vår gode venn Lili, og vi var sammen på et geocaching megaevent Bolléne i Rhône.

Min datter Karen har denne sommeren arbeidet ved ambassaden i Manila. Hvis jeg noen gang skulle komme til Filipinene, måtte det bli nå. Det går ikke noe direkte fly til Manila, i alle fall ikke fra Frankrike. Turen til Manila gikk via Hong Kong, og da gjorde vi det slik at Karen og jeg møttes i Hong Kong og var der i helgen, før vi reiste sammen til Manila. Hjemover gikk turen via Singapore, og vi gjorde tilsvarende: Vi reiste sammen til Singapore, og var en helg der. Karen reiste så tilbake til Manila, mens jeg fortsatte til Frankrike. Så om jeg har spart noe CO2 på å reise med tog og sykkel fra Oslo til La Grande Motte i Frankrike, og tilsvarende hjem, så er alt og mere til ødelagt av min tur til Asia. Om dette gir meg flyskam? Skam er et altfor sterkt uttrykk. Men jeg har et stikk av dårlig samvittighet når jeg flyr så langt bare for egen fornøyelses skyld. Men den turen skal jeg ikke skrive noe mere om.

Continue reading Interrail med Brompton 2019. Hjemreise

Bikerail 2018 del 2, Monpellier — Kiel: Dag 6. Metz til Trier. Det grenseløse Europa og litt Marx

Dette var på mange måter en ganske begivehetsløs dag, og de ble også turens lengste etappe til nå, ca 116 km. Jeg tror ikke det blir noen lenger etapper. Både landskapet og vinen gjennom Moseldalen i Tyskland er langt mer interessant enn det jeg var gjennom i dag, så her er det grunn til å beregne litt bedre tid.

I dag har jeg syklet på god sykkelinfrastruktur nesten hele dagen. Jeg kommer tilbake til den. Google har heller ikke forsøkt å lure meg inn på noen “snarveier”. Den delen av Lorraine som  jeg nå syklet gjennom, er for en stor del gammelt industriområde. Vel er jeg industrinostalgiker, men det er ikke særlig interessant å sykle langs industriområder.

Continue reading Bikerail 2018 del 2, Monpellier — Kiel: Dag 6. Metz til Trier. Det grenseløse Europa og litt Marx

Les vins du Tour de France 2017. 4. etappe: Mondorf-les-Bains — Vittel

Det var ingen overraskelse at Peter Sagan vant gårsdagens etappe, men at han skulle klare å finne etter å ha tråkket ut av pedalen og måtte starte spurten på nytt, det hadde i alle fall ikke  jeg, ventet, selv ikke av Peter Sagan. Det var heller ingen overraskelse at Greg van Avermat skulle bli blant de beste på en etappe som dette. Og dessverre var det heller ingen overraskelse at Edvald Boasson Hagen ikke klarte å være med de beste helt inn.

Fjerde etappe er flat. Men den siste kilometeren går slakt oppover. Det er ikke mer enn 2% stigning, men det er kanskje nok til at noen av de mest typiske spurterne ikke holder helt inn. Kanskje kan vi nordmenn håpe på Alexander Kristoff eller Edvald Boasson Hagen. Men man må også alltid regne med Peter Sagan.

I den delen av Frankrike som syklistene nå skal gjennom, Lorraine, er det ikke veldig mye og særlig interessant vin. I vingeografien befinner vi oss omtrent midtveis mellom Champagne og Alasace, og på omtrent samme breddegrad. Dette er et sted hvor det har blitt produsert vin lenge. Det var romerne som hadde med seg vinstokkene til de områdene de okkuperte i Europa. Så også her. Det ble dyrket vin i store deler av Lorraine, og det var et av de alt for mange stedene hvor kvantitet var viktigere enn kvalitet. Det har også blitt sagt at man mange steder valgte druesorter som passet dårlig for de lokale forholdene.  Men etter at phylloxera-epidemien hadde tatt knekken på det meste av vinstokker i Europa, også i Lorraine, ble nye vinstokker bare plantet på områder som hadde vist seg å gi kvalitetsvin med karakter. Vinområdene ble sterkt redusert

Produksjonen er i dag ganske liten. Moët & Chandon er den største produsenten i Champagne. De produserer alene 26 mill flasker champagne hvert år. Til sammenligning er den samlede produksjonen i Lorraine ca 1,2 mill flasker vin pr år. Det lages ikke vintage champagne hvert år, og Moët & Chandons prestisjechampagne Dom Perignon lages bare som vintage champagne. Men i de årene den lages, produseres det ca 5 mill flasker. Det produseres altså mer enn fire ganger så mye Dom Perignon på et år som den samlede produksjonen i Lorraine.

Vi kommer først inn i en del av vinområdet Moselle straks vi har krysset grensen fra Luxemburg til Frankrike. Men hoveddelen av det området ligger litt vest for Metz. Det produseres rød-, hvit og roseévin. Til hvitvin brukes gewurtztraminer, pinot gris, müller-thurgau og riesling. Til rosévin brukes pinot noir og gamay, og til rødvin pinot noir.

Litt lenger syd, ved byen Toul finner vi Côte de Toul. Til hvitvin brukes aubin og auxerois, til rød: Pinot noir og til grå vin: Gamay og Pinot noir.

Lorraine er kjent for sin “vin gris“, altså “grå vin”.  Vin kommer i flere farger enn de kjente hvit, rosé og rød. Vi har i utganpunktet to produksjonsprosesser for vin: En hvitvinsprosess og en rødvinsprosess. I hvitvinsprosessen siles skal, stilker, kjerner med mer fra før gjæringen. Da får man en ganske fargeløs most, også av røde/svarte druer. Man kan godt lage en hvit vin av røde druer. I en rødvinsprosess gjæres vinen med skall, kjerner og stilker, og man trekker farge og tanniner ut av skallet, samt tanniner ut av kjerner og stilker. Gjør et lite eksperiment. Kjøp noen druer, gjerne blå/svarte. Ta av skallet, og smak på det. Fruktkjøttet inni er om ikke fargeløst, så i alle fall lyst. Smak også på kjerner og stilker, og du forstår noe av smakskomponentene i vinen.

Rosévin lages ved en avbrudt rødvinsprosess. Skall, stilker og kjerner får være med en kort stund, før de siles fra. Hvor lenge de får være med, har betydning for vinens smak og farge.

I mitt hjemmeområde i Frankrike: Languedoc, produseres en del vin gris. Jeg hadde lenge lurt på hva som egentlig var forskjellen mellom en vin gris og en vin rosé. Begge er rosa, i alle fall om vi holder oss til den vin gris som produseres i det området. Under et besøk hos den vinprodusenten som er nærmest vår leilighet i Frankrike, Domaine du Petit Chaumont, spurte jeg om hva som er forskjellen. De produserer både vin gris og vin rosé, og det var åpenbart ikke første gangen de fikk det spørsmålet.

I følgene folkene på Domaine du Petit Chaumont lages en vin gris av rosa druer i en rødvinsprosess, altså slik at skall og kjerner er med i hele gjæringsprosessen. Det var dette jeg ventet å finne i Lorraine. Men så enkelt var det visst ikke. En rosa vin laget på denne måten skal visstnok kalles gris de gris, altså grå vin av grå druer. Skulle noen, som meg, lure på hvorfor man kaller vin som vitterlig er rosa for grå, så er dette den forklaringen jeg har kommet fram til: Man snakker om hvite og svarte druer, og langs en slik svart/hvit fargeskala blir mellomformen grå. Derav grå druer og grå vin. Men det er min selvuttenkte og hjemmesnekrede forklaring, så jeg vet ikke om det faktisk stemmer.

Men vin gris kan åpenbart bety flere ting, og en vin gris i Lorraine er, så vidt jeg har forstått, ikke det samme som en vin gris i Languedoc. Om jeg har forstått det rett, siler man fra en del av mosten i gjæringsprosessen av rødvin, for å konsentrere vinen. Det kalles å “blø” vinen. Om jeg har forstått det rett, er det det som siles vekk i denne prosessen som kalles grå vin.

 

Man skal alltid servere vann ved siden av vin. Vittel er et kjent fransk kildevann, og en av hovedsponsorene av Tour de France. Hvis du er i Frankrike, kan Vittel gjerne være vannet du drikker ved siden av vinen i dag. Når vi er i Franrkrike, drikker vi gjenre flaskevann. Vannet fra springen er greit nok, men flaksevann smaker bedre. Men vi kjøper ikke noe av det jålete vannet med kjente merker. Vi kjøper standardvannet til supermarkedkjeden Carrefour, som kommer fra en kilde i Auvergne. Jeg har aldri sammenlignet prisen på f.eks. Vittel med prisen på Carrefours vann. Men jeg antar at Vittel er dyrere. Uansett: Det er ikke prisen som gjør at vi foretrekker Carrefours standardvann. VI synes ganske enkelt at det smaker bedre.

Hvis du er i Norge, drikk vann fra ditt lokale vannverk. Det er generelt ganske meningsløst å kjøpe flaskevann i Norge. Men er man tørst og ikke har tilgang til andre kilder, er det tross alt bedre å kjøpe en flaske vann enn en flaske sukkervann. Men å importere jålete flaskevann f.eks. fra Frankrike til Norge, det er tull.

World Atlas of Wine

Klas­si­keren, Hugh John­sons “The World Atlas of Wine” foreligger nå i 8. utg, nå i sam­ar­beid med Jac­nis Robin­son. Tid­li­gere utga­ver, i alle fall utga­vene 3 til 6 har kom­met på norsk under tit­te­len “Vinens ver­den”. Da jeg for­hørte meg om også den 7. utg ville komme på norsk, fikk jeg til svar at det ikke var noen pla­ner om det. Det skjer mye i vin­ver­den så man bør ha siste utgave.  Jeg hol­der meg her til den engelske utgaven. Boken dek­ker hele ver­den. Det er den første boken jeg går til når jeg skal gjøre meg kjent med nye vinland. Den gir en god over­sikt, er rikt illust­rert og inn­e­hol­der flotte kart. Hvis du bare skal ha én vin­bok, er det denne du bør ha!

Du kan kjøpe den fra Amazon UK

Hvis man vil stu­dere i detalj franske (klas­si­fi­serte) vin­om­rå­der er Grand Atlas des vig­nob­les de France uten tvil den beste boken. Det er det klart beste vinat­las jeg har sett. Det har detal­jerte kart over alle vin­om­rå­der, med opp­lys­nin­ger om geo­logi og jords­monn, klima, druer og selv­føl­ge­lig vinen. Dette atla­set har vært min hoved­re­fe­ranse til denne og tid­li­gere årgan­ger av Les vins du Tour de Frace. Men det dek­ker bare Frank­rike og er på fransk. Det siste vil sik­kert vil være en bety­de­lig ulempe for enkelte. Jeg har sett etter til­sva­rende atlas for andre vik­tige vin­land, men har ennå ikke fun­net noen.

2916231226Et annet vinat­las for Frank­rike er L’Atlas des vins de France, utgitt av Le Monde. Som det nyeste atlaset på markdet, antar jeg at dette er det mest oppdaterte, uten at jeg direkte har sammenlignet atlasene. Kartene i Grand Atlas des vig­nob­les de France er mer detaljerte. Men L'Atlas des Vins inkluderer IGP-områder, som gjør at vi finner noen av de ofte interessante områdene som er klassifisert på lavere nivå enn AOP. Men gjenomgangen av disse vinene er, av relativt åpenbare grunner, ikke så veldig detaljert.

Kjøo fra

Les vins du Tour de France 2017

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Les vins du Tour de France 2017. 3. etappe: Verviers — Longwy

Det ble en historisk seier til Marcel Kittel. Seieren var historisk fordi det er den første etappeseieren i Tour de France på en sykkel med skivebremser,

Tredje etappe starter like utenfor Liege, før den fortsetter gjennom Luxemburg og ender i Frankrike. Dagens etappe avsluttes med en tredjekatetori stigning. De mest utpregede spurterne vil nok ha problemer med å henge med til mål her, Peter Sagan bør kunne være en person for en slik avsluting. Kanskje kan også Edvald Boasson Hagen og Alexander Kristoff gjøre det bra.

Det er i år 60 år siden Romatraktaten ble undertegnet og EEC ble dannet. Den 25. mars 1957 møttes representanter for de seks opprinnelige landene, Belgia, Tyskland, Frankrike, Italia, Luxemburg og Nederland der Belgia, Tyskland og Luxemburg møtes, i det som heter Ouren på tysk side og Lieler på Luxemburgsk side, for å undertegne traktaten. Det er bare noen få kilometer sydøst for det stedet rytterne krysser grensen fra Belgia inn i Luxemburg.

Luxemburg er et lite land. Det har fått en sentral posisjon i EU, med blant annet EU-domstolen, og har for tiden presidenten i EU-kommisjonen, Jean-Claude Juncker. Men som vinland er det et ganske ubetydelig land. I sitt “The World Atlas of Wine” har Hugh Johnson og Jancis Robinson ikke funnet grunn til å gi Luxemburg en egen overskrift. De har likevel med noen setninger om Luxemburg i omtalen av Mosel i Tyskland. Men Tom Stevenson har tatt med litt om Luxemburg i sin World Encyclopedia of Champagne & Sparkling wine.

Jeg har ett minne om Luxemburgsk vin. For en god del år siden kjørte vi til Luxemburg etter å ha tilbrakt noen dager i Champagne. Av nysgjerrighet og under sterk tvil kjøpte jeg en flaske musserende vin fra Luxemburg til middag. Den var laget med tradisjonell metode, og vedkommende som serverte forsikret oss om at den var god. Etter å ha drukket champagne i noen dager, var det nedtur. Jeg husker ikke lenger hvilken vin vi drakk, men jeg husker skuffelsen. Men når jeg tenker etter, det er snart 30 år siden, så ting kan ha endret seg. Tom Stevenson skriver i :

“Most Luxembourg sparkling wine used to be tank-method and very bland i style. However, the introduction of the Crémant de Luxembourg appellation in 1991 for traditional-method wines has improved standards significantly, and Luxembourg producers now make Crémant of much higher quality than many of their French Crémant colleagues.”

Produksjon av musserende vin i Luxemburg startet ved at champagnehuset Mercier etablerte seg i Luxemburg i 1885. De produserte champagne. Reglene var sikkert ikke like strenge den gangen. De tok inn vin fra Champagne, som så ble laget ferdig med andregangsgjæring m.m. i Luxemburg. Ved å gjøre det på denne måten, kunne de komme inn under en tollavtale mellom Luxemburg og Tyskland, slik at de unngikk Tysklands høye toll på fransk musserende vin på flaske.

Tom Stevenson skriver at den første musserende vinen laget med tradisjonell metode i Luxemburg ble laget av Bernard-Massard i 1921. Jeg kan ikke nok om dette til å si hvilke opplysninger som stemmer. Men Mercier foretok bare andregangsgjæring av en vin produsert i Frankrike, i Luxemburg. Så Bernard-Massard var kanskje den første som produserte slik vin av druer dyrket i Luxemburg. Men om du produserer vin av egne druer, så produseres det fortsatt mye vin i Luxembourg av importerte druer, også av Bernard-Massard.

Bernard-Massard er, fortsatt ifølge Tom Stevenson, den eneste produsenten i Luxembourg med ambisjoner om å skape et internasjonalt ry. Men den produsenten som får høyest score i hans bok, er Desom. Jeg innser at jeg må gi Crémant de Luxembourg en ny sjanse neste gang jeg er i Luxembourg. Jeg regner ikke med at det har noen hensikt å lete etter den andre steder.

Det som produseres av vin i Luxembourg produseres stort sett lenger øst enn dagens etappe, langs elven Mosel, som er grensen mellom Luxembourg og Tyskland. Jeg tar meg ut i en liten, virtuell båt, og lar meg flyte med stømmen neover elven Mosel, og inn i Tyskland. Da kommer vi til interessante vinområder. For å gjenta med selv, jeg hadde håpet at en etappe skulle gå gjennom Mosel.

I unge år drakk jeg ganske mye halvtørr moselvin: Reiler vom Heisenstein, Saar-Rieling og Piesporter er blant de navn som bør være kjente for vindrikkere i min generasjon.

Jeg hadde tenkt å skrive at Mosel er så langt nord som man kan dyrke vin, i alle fall før klimaendringene begynte å gi sine virkninger. Men som jeg har sagt mange ganger før: Ingen lærer mer av dette enn meg. Da jeg samlet materiale til dette, oppdaget jeg at man produserer vin i dalen Ahr, et stykke nord for Mosel. Det var nytt for meg. Overraskenden nok produseres det særlig rødvin, av Pinot Noir, eller Spätburgunder som den gjerne kalles i Tyskland. Men vi holder oss i Mosel, og besøker ikke Ahr denne gangen.

Mosel, eller Moselle som den heter i Frankrike og Musel på Luxembourgisk, starter i Vosgesmassivet i Frankrike, ved Ballon d’Alsace. Den renner gjennom departementet Lorraine. Fra det stedet hvor Frankrike, Luxembourg og Tyskland møtes, er den grenseelv mellom Luxembourg og Tyskland, før den fortsetter inn i Tyskland, før den renner ut i Rhinen ved Koblenz. Elven Mosel slynger seg gjennom Moseldalen i Tyskland. Mosel er et av de vakreste vinområdene, og den som er interessert i slikt, kan se effekten av meandering, hvordan elven graver seg ut i slynger. Men jeg forklarer ikke dette nå. Hvis man vil dra på tur til et område hvor man kan kombinere et vakkert landskap, små romantiske byer, her representert ved Bernkastel, og god vin, da er Mosel et sted å reise til.

Vi kan starte ved Schengen, som er et navn de fleste forbinder med en avtale, og ikke med et sted. Men det er en liten by i Luxemburg, der Luxemburg, Frankrike og Tyskland møtes. Herfra kan vi drive nedover elven. Langs venstrebredden er Luxemburg, og her dyrkes det meste av Luxemburgs vin. På høyrebredden er Tyskland, og det området som kalles Obermosel. På tysk side dyrkes for det meste  en drue som heter Elbling. Jeg må erkjenne at det er en drue som er ukjent for meg. Den sies å gi en vin med mye syre og ganske nøytral karakter. Den brukes for det meste til sekt, merket Mosel sekt. Druen dyrkes også i Luxemburg, ved siden av Müller-Thurgau og Auxerrois. I Luxemburg her chaptalisering, hvilket vil si å tilsette sukker til mosten, vanlig.

Ved Konz i Tyskland, renner elven Saar ut i Mosel, og litt lenger nede, ved Ruwer renner elven Ruwer ut. Både langs Saar og Ruwer produseres det utmerket riesling, men vi tar ikke noen avstikkere inn i de sidedalene. Litt nedenfor Trier, ved den lille byen Sellig, kommer vi inn i Mittelmosel. Det er i Mittelmosel, herfra til Zell, vi finner de store vinene i Mosel. Her skal vi noen steder fortøye vår virtuelle båt.

I Mosel, som i mange andre deler av Tyskland, har lavt sukkerinnhold i druene ført til at det var vanlig å lage halvtørr vin. At lite sukker skal gjøre at man heller lager halvtørr enn tørr vin, kan virke paradoksalt. Men lite sukker gir lav alkoholstyrke. Alkohol har en viss sødme. Den smaker kanskje ikke søtt, men den balanserer i alle fall syren i vinen. I tillegg gir den en viss fylde. Tørre, alkoholsvake viner vil virke spinkle og sure. For å kompensere for manglende alkoholstyrke, avbrøt man gjæringen mens det ennå var restsukker igjen i vinen. Dette sukkeret balanserte syren, og ga en viss fylde til vinen. Smaken endret seg, og markedet ville ha tørre, ikke halvtørre viner. De halvtørre, tyske vinene mistet sin popularitet. Klimaendringene har så langt hatt positiv effekt for vinprodusentene i Mosel. Nå har man også i Mosel lært å lage tørre viner. Når det er sagt: Til asiatisk og krydret mat, samt sushi må man ha en vin med en viss sødme. Her er en halvtørr riesling ofte et godt valg.

Alle de store vinene fra Mosel er laget av riesling. Men riesling modner bare på ideelle steder, sydvendte, bratte skråninger som får mye soleksponering, og hvor solen også reflekteres fra elven inn i vinmarken. Andre steder dyrkes druene Müller-Thurgau og Sylvaner, som ikke gir like gode viner.

Vårt første stopp er Trittenheim. Den beste vinmarken her er Apotheke. Vi fortsetter herfra til Piesport, byen som har gitt navn til denne delen av Mittelmosel. Piesport ligger i en bue med flere sydvendte vinmarker som danner et amfi. Den mest kjente og beste vinmarken er Goldtröpfchen. Andre kjente vinmarker er Domherr, Falkenberg, Gärtchen, Grafenberg, Günterslay, Hofberger, Kreuzwingert, Schubertslay og Treppchen. Videre nedover runder vi en åsrygg mot Minheim, en åsrygg som skjermer Piesportområdet fra kalde vinder fra øst. Når vi har rundet Minheim, kommer vi inn i området med Wintrich og Kesten, hvor vinmarken Ohligsberg er den mest kjente. Piesport har vært brukt som en samlebetegnelse for viner fra dette området, hvor neppe noen av druene har kommet fra de kjente vinmarkene. Slik bruk av navn har visstnok avtatt. Men min ungdoms Piesporter var nok ingen edel vin. Hvis den hadde vært det, hadde jeg nok ikke hatt penger til å kjøpe den. Da vi var unge, var det viktig at vinen var billig.

Vi fortsetter nedover, og neste stopp er Bernkastel. Her finner vi den mest kjente og beste vinmarken i Mosel: Doktor. Jeg synes helsereferansene til gode vinmarker er interessante, med Apotheke i Trittenheim og Doktor i Bernkastel. Noen sier at Bernkastel Doktor er Tysklands beste vinmark. Jeg kjenner ikke disse vinmarkene godt nok til å stille Bernkastel Doktor opp mot Erbach Markobrunn i Rheingau. Fra begge disse vinmarker får vi tysk vin på sitt beste.

Druene dyrkes for en stor del i bratte skråninger, så bratt at det aller meste må gjøres for hånd.  Solen kan virkelig steke i disse skråningene.

Sammenligner man med Rheingau, som vi var innom i går, så er Moselviner gjerne “slankere”. På sitt beste er det en strålende vin. Klassifiseringen er som for Rheingau. Også her må vi kjenne vinmarkene for å finne de aller beste. I et område hvor det ofte er et problem å få modne druer, er de syndvendte skråninger som gir best resultat.

Fortsetter vi litt til nedover elven, kommer vi til Graach og vinmarken Graacher Himmelreich. Herfra kommer vi over til Wehlen, og vinmarken Wehlener Sonnenuhr. Vi kan fortsette til Zeltinger hvor vi finner Zeltinger Sonnenuhr. Jeg tar også med Reil enda lenger nede. Nå har vi passert de mest interessante vinområdene, men jeg tar med dette av nostalgiske grunner. I unge år drakk jeg en god del Reiler vom Heissen Stein. Nostalgien er ikke så sterk at jeg lenger tilbake til den vinen.

Jeg avslutter med Zell, hvor man produserer vinen Zeller Scwarze Katz, en vin som jeg også drakk en del av da jeg var ung — neppe i den beste kvaliteten.

Jeg må innrømme at jeg ikke har drukket særlig mye Moselvin i de senere år, men innser at jeg bør fornye mitt bekjentskap med den vinen. Jeg har merket meg produsenten Markus Molitor, som en produsent som leverer god kvalitet i mange prisklasser.

Sist høst ga Ingvild Tennfjord terningkast 6 til Markus Molitor Tradition Riesling, og skrev:

“Markus Molitor i Mosel vet hva han holder på med. Mestrer til fulle balansen mellom syre og sødme. Vanligvis er vinene hans langt dyrere. Denne er billig, men likevel danker han ut konkurransen i samme prissegment. 11 gram sukker, og en perfekt sushivin. Prøv også til krabbe og kreps. Lav alkohol. Elsker den.”

Fortsetter vi nedover Mosel, kommer vi til Koblenz, hvor Mosel renner sammen med Rhinen ved Deutsches Eck.

Her er sirkelen sluttet, og vi er tilbake der vi var i går. Vi må komme oss tilbake til touren, og komme til mål. De virkelig spreke kan selvsagt sykle, men det er en tur på 225 km, og det er i alle fall lenger enn en dagsetappe for meg. Men toget fra Koblenz til Luxemburg by tar 2 timer og 23 minutter, og da er man ca 36 km fra dagens målby. Man kan komme videre med tog til man i alle fall er veldig nær den franske grensen, kanskje også videre, men der har jeg ikke sjekket rutetidene.

Vi avslutter i et av Frankrikes rustbelter. Her var det gruvedrift og industri, men det er ikke så mye igjen av den. For sykkelinteresserte nevner jeg at områdene rundt Roubaix er tilsvarende. Arenberg er et samfunn bygget rundt gruver, som nå er nedlag. Men det hører til et annet sykkelritt. Jeg var i området hvor dagens etappe ender, for noen år siden, i en litt annen årstid (skjønt det var midten av mars, og overraskende mye snø for årstiden). I Hussigny-Godbrange, den lille byen eller landsbyen hvor syklistene tar til venstre i det de sykler inn i den siste fjerdekategoristigningen, var det nedlagte gruver. Jeg er født på industristedet Herøya, og har vokst opp der og andre steder i Porsgrunn. Jeg er industrinostalgiker, og synes at synet av nedlagt industri er deprimerende.

World Atlas of Wine

Klas­si­keren, Hugh John­sons “The World Atlas of Wine” foreligger nå i 8. utg, nå i sam­ar­beid med Jac­nis Robin­son. Tid­li­gere utga­ver, i alle fall utga­vene 3 til 6 har kom­met på norsk under tit­te­len “Vinens ver­den”. Da jeg for­hørte meg om også den 7. utg ville komme på norsk, fikk jeg til svar at det ikke var noen pla­ner om det. Det skjer mye i vin­ver­den så man bør ha siste utgave.  Jeg hol­der meg her til den engelske utgaven. Boken dek­ker hele ver­den. Det er den første boken jeg går til når jeg skal gjøre meg kjent med nye vinland. Den gir en god over­sikt, er rikt illust­rert og inn­e­hol­der flotte kart. Hvis du bare skal ha én vin­bok, er det denne du bør ha!

Du kan kjøpe den fra Amazon UK

Wine Atlas of Germany

For mer inngående informasjon om tysk vin, er dette den beste boken jeg her funnet. Her er det detaljerte kart over og informasjon om tyske vinområder. Men, og det er et stort MEN her. Dette er en engelsk oversettelse fra 2014 av en tysk utgave fra 2007. Det synes ikke som om den engelske utgaven er oppdatert i forhold til den tyske. Det er dumt. Tysk vinklassifisering ble, så vidt jeg har klart å finne ut, endret i 2012. I atlaset refereres det til at noen vinmarker er klassifisert som Erstes Gewächs. Men i 2012 ble det også inført Grosses Gewächs. Om jeg har forstått det rett er Grosses Gewächs omtrent som grand cru og Erstes Gewächs som permier cru i fransk klassifisering. Kartene er ikke oppdatert i forhold til dette, slik at vi ikke ser hvilke av vinmarkene som er klassifiert på hvilke av disse to nivåene. Kartene over tyske vinområder i Hugh John­son og Jancis Robinson “The World Atlas of Wine” synes å være bedre oppdatert, men er mindre detaljerte. Jeg skulle gjerne ha sett et opdatert atlas. 

Tom Stevenson: World Encyclopedia of Champagne & Sparkling wine

Tom Stevenson: World Encyclopedia of Champagne & Sparkling wine er standardverket om musserende vin. Som tittelen antyder, er det mest champagne. Men her er det gitt mye plass til andre europeiske land (blant dem Sverige og Danmark, men ikke Norge), til musserende viner fra Afrika og Asia.

Kjøp den fra Amazon UK eller Amazon US.

0198609906Jan­cis Robin­sons Jan­cis Robin­sons The Oxford Com­pa­nion to Wine er et vin­lek­si­kon hvor ten­ke­lige og uten­ke­lige temaer er orga­ni­sert alfa­be­tisk. Det er en stor og inn­holds­rik bok som har fått mange priser. The Oxford Com­pa­nion to Wine er en nyt­tig bok å ha i vin­bi­blio­te­ket, men det er ikke den første boken jeg ville ha kjøpt. Den er fin som opp­slags­verk, men ikke en bok man leser så mye i for å få over­sikt over vin­om­rå­der. Den har hel­ler ikke så mange kart og illust­ra­sjo­ner som de to foregående.

Les vins du Tour de France 2017

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.