Det ble en historisk seier til Marcel Kittel. Seieren var historisk fordi det er den første etappeseieren i Tour de France på en sykkel med skivebremser,
Tredje etappe starter like utenfor Liege, før den fortsetter gjennom Luxemburg og ender i Frankrike. Dagens etappe avsluttes med en tredjekatetori stigning. De mest utpregede spurterne vil nok ha problemer med å henge med til mål her, Peter Sagan bør kunne være en person for en slik avsluting. Kanskje kan også Edvald Boasson Hagen og Alexander Kristoff gjøre det bra.
Det er i år 60 år siden Romatraktaten ble undertegnet og EEC ble dannet. Den 25. mars 1957 møttes representanter for de seks opprinnelige landene, Belgia, Tyskland, Frankrike, Italia, Luxemburg og Nederland der Belgia, Tyskland og Luxemburg møtes, i det som heter Ouren på tysk side og Lieler på Luxemburgsk side, for å undertegne traktaten. Det er bare noen få kilometer sydøst for det stedet rytterne krysser grensen fra Belgia inn i Luxemburg.
Luxemburg er et lite land. Det har fått en sentral posisjon i EU, med blant annet EU-domstolen, og har for tiden presidenten i EU-kommisjonen, Jean-Claude Juncker. Men som vinland er det et ganske ubetydelig land. I sitt “The World Atlas of Wine” har Hugh Johnson og Jancis Robinson ikke funnet grunn til å gi Luxemburg en egen overskrift. De har likevel med noen setninger om Luxemburg i omtalen av Mosel i Tyskland. Men Tom Stevenson har tatt med litt om Luxemburg i sin World Encyclopedia of Champagne & Sparkling wine.
Jeg har ett minne om Luxemburgsk vin. For en god del år siden kjørte vi til Luxemburg etter å ha tilbrakt noen dager i Champagne. Av nysgjerrighet og under sterk tvil kjøpte jeg en flaske musserende vin fra Luxemburg til middag. Den var laget med tradisjonell metode, og vedkommende som serverte forsikret oss om at den var god. Etter å ha drukket champagne i noen dager, var det nedtur. Jeg husker ikke lenger hvilken vin vi drakk, men jeg husker skuffelsen. Men når jeg tenker etter, det er snart 30 år siden, så ting kan ha endret seg. Tom Stevenson skriver i :
“Most Luxembourg sparkling wine used to be tank-method and very bland i style. However, the introduction of the Crémant de Luxembourg appellation in 1991 for traditional-method wines has improved standards significantly, and Luxembourg producers now make Crémant of much higher quality than many of their French Crémant colleagues.”
Produksjon av musserende vin i Luxemburg startet ved at champagnehuset Mercier etablerte seg i Luxemburg i 1885. De produserte champagne. Reglene var sikkert ikke like strenge den gangen. De tok inn vin fra Champagne, som så ble laget ferdig med andregangsgjæring m.m. i Luxemburg. Ved å gjøre det på denne måten, kunne de komme inn under en tollavtale mellom Luxemburg og Tyskland, slik at de unngikk Tysklands høye toll på fransk musserende vin på flaske.
Tom Stevenson skriver at den første musserende vinen laget med tradisjonell metode i Luxemburg ble laget av Bernard-Massard i 1921. Jeg kan ikke nok om dette til å si hvilke opplysninger som stemmer. Men Mercier foretok bare andregangsgjæring av en vin produsert i Frankrike, i Luxemburg. Så Bernard-Massard var kanskje den første som produserte slik vin av druer dyrket i Luxemburg. Men om du produserer vin av egne druer, så produseres det fortsatt mye vin i Luxembourg av importerte druer, også av Bernard-Massard.
Bernard-Massard er, fortsatt ifølge Tom Stevenson, den eneste produsenten i Luxembourg med ambisjoner om å skape et internasjonalt ry. Men den produsenten som får høyest score i hans bok, er Desom. Jeg innser at jeg må gi Crémant de Luxembourg en ny sjanse neste gang jeg er i Luxembourg. Jeg regner ikke med at det har noen hensikt å lete etter den andre steder.
Det som produseres av vin i Luxembourg produseres stort sett lenger øst enn dagens etappe, langs elven Mosel, som er grensen mellom Luxembourg og Tyskland. Jeg tar meg ut i en liten, virtuell båt, og lar meg flyte med stømmen neover elven Mosel, og inn i Tyskland. Da kommer vi til interessante vinområder. For å gjenta med selv, jeg hadde håpet at en etappe skulle gå gjennom Mosel.
I unge år drakk jeg ganske mye halvtørr moselvin: Reiler vom Heisenstein, Saar-Rieling og Piesporter er blant de navn som bør være kjente for vindrikkere i min generasjon.
Jeg hadde tenkt å skrive at Mosel er så langt nord som man kan dyrke vin, i alle fall før klimaendringene begynte å gi sine virkninger. Men som jeg har sagt mange ganger før: Ingen lærer mer av dette enn meg. Da jeg samlet materiale til dette, oppdaget jeg at man produserer vin i dalen Ahr, et stykke nord for Mosel. Det var nytt for meg. Overraskenden nok produseres det særlig rødvin, av Pinot Noir, eller Spätburgunder som den gjerne kalles i Tyskland. Men vi holder oss i Mosel, og besøker ikke Ahr denne gangen.
Mosel, eller Moselle som den heter i Frankrike og Musel på Luxembourgisk, starter i Vosgesmassivet i Frankrike, ved Ballon d’Alsace. Den renner gjennom departementet Lorraine. Fra det stedet hvor Frankrike, Luxembourg og Tyskland møtes, er den grenseelv mellom Luxembourg og Tyskland, før den fortsetter inn i Tyskland, før den renner ut i Rhinen ved Koblenz. Elven Mosel slynger seg gjennom Moseldalen i Tyskland. Mosel er et av de vakreste vinområdene, og den som er interessert i slikt, kan se effekten av meandering, hvordan elven graver seg ut i slynger. Men jeg forklarer ikke dette nå. Hvis man vil dra på tur til et område hvor man kan kombinere et vakkert landskap, små romantiske byer, her representert ved Bernkastel, og god vin, da er Mosel et sted å reise til.
Vi kan starte ved Schengen, som er et navn de fleste forbinder med en avtale, og ikke med et sted. Men det er en liten by i Luxemburg, der Luxemburg, Frankrike og Tyskland møtes. Herfra kan vi drive nedover elven. Langs venstrebredden er Luxemburg, og her dyrkes det meste av Luxemburgs vin. På høyrebredden er Tyskland, og det området som kalles Obermosel. På tysk side dyrkes for det meste en drue som heter Elbling. Jeg må erkjenne at det er en drue som er ukjent for meg. Den sies å gi en vin med mye syre og ganske nøytral karakter. Den brukes for det meste til sekt, merket Mosel sekt. Druen dyrkes også i Luxemburg, ved siden av Müller-Thurgau og Auxerrois. I Luxemburg her chaptalisering, hvilket vil si å tilsette sukker til mosten, vanlig.
Ved Konz i Tyskland, renner elven Saar ut i Mosel, og litt lenger nede, ved Ruwer renner elven Ruwer ut. Både langs Saar og Ruwer produseres det utmerket riesling, men vi tar ikke noen avstikkere inn i de sidedalene. Litt nedenfor Trier, ved den lille byen Sellig, kommer vi inn i Mittelmosel. Det er i Mittelmosel, herfra til Zell, vi finner de store vinene i Mosel. Her skal vi noen steder fortøye vår virtuelle båt.
I Mosel, som i mange andre deler av Tyskland, har lavt sukkerinnhold i druene ført til at det var vanlig å lage halvtørr vin. At lite sukker skal gjøre at man heller lager halvtørr enn tørr vin, kan virke paradoksalt. Men lite sukker gir lav alkoholstyrke. Alkohol har en viss sødme. Den smaker kanskje ikke søtt, men den balanserer i alle fall syren i vinen. I tillegg gir den en viss fylde. Tørre, alkoholsvake viner vil virke spinkle og sure. For å kompensere for manglende alkoholstyrke, avbrøt man gjæringen mens det ennå var restsukker igjen i vinen. Dette sukkeret balanserte syren, og ga en viss fylde til vinen. Smaken endret seg, og markedet ville ha tørre, ikke halvtørre viner. De halvtørre, tyske vinene mistet sin popularitet. Klimaendringene har så langt hatt positiv effekt for vinprodusentene i Mosel. Nå har man også i Mosel lært å lage tørre viner. Når det er sagt: Til asiatisk og krydret mat, samt sushi må man ha en vin med en viss sødme. Her er en halvtørr riesling ofte et godt valg.
Alle de store vinene fra Mosel er laget av riesling. Men riesling modner bare på ideelle steder, sydvendte, bratte skråninger som får mye soleksponering, og hvor solen også reflekteres fra elven inn i vinmarken. Andre steder dyrkes druene Müller-Thurgau og Sylvaner, som ikke gir like gode viner.
Vårt første stopp er Trittenheim. Den beste vinmarken her er Apotheke. Vi fortsetter herfra til Piesport, byen som har gitt navn til denne delen av Mittelmosel. Piesport ligger i en bue med flere sydvendte vinmarker som danner et amfi. Den mest kjente og beste vinmarken er Goldtröpfchen. Andre kjente vinmarker er Domherr, Falkenberg, Gärtchen, Grafenberg, Günterslay, Hofberger, Kreuzwingert, Schubertslay og Treppchen. Videre nedover runder vi en åsrygg mot Minheim, en åsrygg som skjermer Piesportområdet fra kalde vinder fra øst. Når vi har rundet Minheim, kommer vi inn i området med Wintrich og Kesten, hvor vinmarken Ohligsberg er den mest kjente. Piesport har vært brukt som en samlebetegnelse for viner fra dette området, hvor neppe noen av druene har kommet fra de kjente vinmarkene. Slik bruk av navn har visstnok avtatt. Men min ungdoms Piesporter var nok ingen edel vin. Hvis den hadde vært det, hadde jeg nok ikke hatt penger til å kjøpe den. Da vi var unge, var det viktig at vinen var billig.
Vi fortsetter nedover, og neste stopp er Bernkastel. Her finner vi den mest kjente og beste vinmarken i Mosel: Doktor. Jeg synes helsereferansene til gode vinmarker er interessante, med Apotheke i Trittenheim og Doktor i Bernkastel. Noen sier at Bernkastel Doktor er Tysklands beste vinmark. Jeg kjenner ikke disse vinmarkene godt nok til å stille Bernkastel Doktor opp mot Erbach Markobrunn i Rheingau. Fra begge disse vinmarker får vi tysk vin på sitt beste.
Druene dyrkes for en stor del i bratte skråninger, så bratt at det aller meste må gjøres for hånd. Solen kan virkelig steke i disse skråningene.
Sammenligner man med Rheingau, som vi var innom i går, så er Moselviner gjerne “slankere”. På sitt beste er det en strålende vin. Klassifiseringen er som for Rheingau. Også her må vi kjenne vinmarkene for å finne de aller beste. I et område hvor det ofte er et problem å få modne druer, er de syndvendte skråninger som gir best resultat.
Fortsetter vi litt til nedover elven, kommer vi til Graach og vinmarken Graacher Himmelreich. Herfra kommer vi over til Wehlen, og vinmarken Wehlener Sonnenuhr. Vi kan fortsette til Zeltinger hvor vi finner Zeltinger Sonnenuhr. Jeg tar også med Reil enda lenger nede. Nå har vi passert de mest interessante vinområdene, men jeg tar med dette av nostalgiske grunner. I unge år drakk jeg en god del Reiler vom Heissen Stein. Nostalgien er ikke så sterk at jeg lenger tilbake til den vinen.
Jeg avslutter med Zell, hvor man produserer vinen Zeller Scwarze Katz, en vin som jeg også drakk en del av da jeg var ung — neppe i den beste kvaliteten.
Jeg må innrømme at jeg ikke har drukket særlig mye Moselvin i de senere år, men innser at jeg bør fornye mitt bekjentskap med den vinen. Jeg har merket meg produsenten Markus Molitor, som en produsent som leverer god kvalitet i mange prisklasser.
Sist høst ga Ingvild Tennfjord terningkast 6 til Markus Molitor Tradition Riesling, og skrev:
“Markus Molitor i Mosel vet hva han holder på med. Mestrer til fulle balansen mellom syre og sødme. Vanligvis er vinene hans langt dyrere. Denne er billig, men likevel danker han ut konkurransen i samme prissegment. 11 gram sukker, og en perfekt sushivin. Prøv også til krabbe og kreps. Lav alkohol. Elsker den.”
Fortsetter vi nedover Mosel, kommer vi til Koblenz, hvor Mosel renner sammen med Rhinen ved Deutsches Eck.
Her er sirkelen sluttet, og vi er tilbake der vi var i går. Vi må komme oss tilbake til touren, og komme til mål. De virkelig spreke kan selvsagt sykle, men det er en tur på 225 km, og det er i alle fall lenger enn en dagsetappe for meg. Men toget fra Koblenz til Luxemburg by tar 2 timer og 23 minutter, og da er man ca 36 km fra dagens målby. Man kan komme videre med tog til man i alle fall er veldig nær den franske grensen, kanskje også videre, men der har jeg ikke sjekket rutetidene.
Vi avslutter i et av Frankrikes rustbelter. Her var det gruvedrift og industri, men det er ikke så mye igjen av den. For sykkelinteresserte nevner jeg at områdene rundt Roubaix er tilsvarende. Arenberg er et samfunn bygget rundt gruver, som nå er nedlag. Men det hører til et annet sykkelritt. Jeg var i området hvor dagens etappe ender, for noen år siden, i en litt annen årstid (skjønt det var midten av mars, og overraskende mye snø for årstiden). I Hussigny-Godbrange, den lille byen eller landsbyen hvor syklistene tar til venstre i det de sykler inn i den siste fjerdekategoristigningen, var det nedlagte gruver. Jeg er født på industristedet Herøya, og har vokst opp der og andre steder i Porsgrunn. Jeg er industrinostalgiker, og synes at synet av nedlagt industri er deprimerende.
Klassikeren, Hugh Johnsons “The World Atlas of Wine” foreligger nå i 8. utg, nå i samarbeid med Jacnis Robinson. Tidligere utgaver, i alle fall utgavene 3 til 6 har kommet på norsk under tittelen “Vinens verden”. Da jeg forhørte meg om også den 7. utg ville komme på norsk, fikk jeg til svar at det ikke var noen planer om det. Det skjer mye i vinverden så man bør ha siste utgave. Jeg holder meg her til den engelske utgaven. Boken dekker hele verden. Det er den første boken jeg går til når jeg skal gjøre meg kjent med nye vinland. Den gir en god oversikt, er rikt illustrert og inneholder flotte kart. Hvis du bare skal ha én vinbok, er det denne du bør ha!
Du kan kjøpe den fra Amazon UK
Wine Atlas of Germany
For mer inngående informasjon om tysk vin, er dette den beste boken jeg her funnet. Her er det detaljerte kart over og informasjon om tyske vinområder. Men, og det er et stort MEN her. Dette er en engelsk oversettelse fra 2014 av en tysk utgave fra 2007. Det synes ikke som om den engelske utgaven er oppdatert i forhold til den tyske. Det er dumt. Tysk vinklassifisering ble, så vidt jeg har klart å finne ut, endret i 2012. I atlaset refereres det til at noen vinmarker er klassifisert som Erstes Gewächs. Men i 2012 ble det også inført Grosses Gewächs. Om jeg har forstått det rett er Grosses Gewächs omtrent som grand cru og Erstes Gewächs som permier cru i fransk klassifisering. Kartene er ikke oppdatert i forhold til dette, slik at vi ikke ser hvilke av vinmarkene som er klassifiert på hvilke av disse to nivåene. Kartene over tyske vinområder i Hugh Johnson og Jancis Robinson “The World Atlas of Wine” synes å være bedre oppdatert, men er mindre detaljerte. Jeg skulle gjerne ha sett et opdatert atlas.
Tom Stevenson: World Encyclopedia of Champagne & Sparkling wine er standardverket om musserende vin. Som tittelen antyder, er det mest champagne. Men her er det gitt mye plass til andre europeiske land (blant dem Sverige og Danmark, men ikke Norge), til musserende viner fra Afrika og Asia.
Kjøp den fra Amazon UK eller Amazon US.
Jancis Robinsons Jancis Robinsons The Oxford Companion to Wine er et vinleksikon hvor tenkelige og utenkelige temaer er organisert alfabetisk. Det er en stor og innholdsrik bok som har fått mange priser.
The Oxford Companion to Wine er en nyttig bok å ha i vinbiblioteket, men det er ikke den første boken jeg ville ha kjøpt. Den er fin som oppslagsverk, men ikke en bok man leser så mye i for å få oversikt over vinområder. Den har heller ikke så mange kart og illustrasjoner som de to foregående.
Les vins du Tour de France 2017
Les Vins du Tour de France
I vini del Giro d'Italia
Mat og vin
Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.
Hvor bratt er det der de sykler?
De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.
Ønsker du bedre forhold for syklende?
Meld deg inn i Syklistforeningen, organisasjonen som arbeider for hverdags– og tursyklister. Syklistene arbeider politisk nasjonalt og lokalt for å bedre forholdene for syklister. Vi trenger en slagkraftig organisasjon om ivaretar de syklendes interesser. Som medlem får du gode medlemstilbud og andre fordeler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokallag i Oslo.
Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk, som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.
Grasrotandelen: Er du blant oss som pleier å tape penger på tipping, Lotto eller andre pengespill fra Norsk Tipping? La noe av pengene gå til å støtte arbeidet for de syklendes interesser. Syklistforeningen Oslo er registrert som grasrotmottaker nummer 995213400 (peker til PDF-fil med strekkode du kan ta med deg til kommisjonæren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om grasrotandelen hos Norsk Tipping.