Category Archives: Nederland

Stockholmssyndrom blant folk som kaller seg syklister? Og litt om Aftenposten

Det­te var en kom­men­tar til Einar Ryvar­dens artik­kel “Det er lett å kla­ge på mang­len­de trygg­het. Men vi syk­lis­ter har deler av skyl­den selv, pub­li­sert i Aften­pos­ten 15. august i år. Han titu­le­rer seg selv “syk­list, Ulle­vål”. Han skri­ver en del som er direk­te usant. Jeg skrev der­for føl­gen­de, som jeg send­te til Aften­pos­ten sam­me dag som hans inn­legg var pub­li­sert. Jeg fikk det auto­ma­tis­ke sva­ret fra Aften­pos­tens debatt­re­dak­sjon at det var mot­tatt, men ikke lest. Man vil­le få svar i løpet av 2–3 dager. Det har gått en uke, og jeg har fort­satt ikke fått noe svar, og inn­leg­get har ikke blitt pub­li­sert. Det er ikke verdt å ven­te len­ger på Aften­pos­ten. Så da kom­mer det her i ste­det. Det­te er er det jeg skrev:

Con­ti­nue read­ing Stock­holms­syn­drom blant folk som kal­ler seg syk­lis­ter? Og litt om Aften­pos­ten

Print Friendly, PDF & Email

Los vinos de la Vuelta 2022. 3. etappe: Breda — Breda

Bil­de på top­pen: Wiki­me­dia Com­mon, foto Gol­do­rak, edi­ted by Petar Miloševi?, licensed under the Crea­ti­ve Com­mons Attri­bu­tion-Share Alike 4.0 Inter­na­tio­nal.

Så ble det Sam Ben­net som trakk det lengs­te strå­et på gårs­da­gens etap­pe. Jeg må inn­røm­me at jeg fort­satt ikke for­står hvor­dan man bestem­mer rekke­føl­gen i sam­men­dra­get når det star­ter med lag­tem­po. I går syk­let Robert Gesink i leder­trøy­en. Nå er det Mike Teunis­sen som står som sam­men­lagt­le­der. Han var først i mål av ryt­ter­ne fra Jum­bo-Vis­ma, og det over­sty­rer visst plas­se­rin­gen etter lag­tem­po. De har uan­sett sam­me tid. Det ble i alle fall feil som jeg skrev i går, at Robert Gesink vil­le behol­de den røde leder­trøy­en til fjer­de etap­pe er unna­gjort. Kan­skje blir det Mike Teunis­sen som kom­mer til å syk­le i den til og med tirsdag.

Tred­je etap­pe er 193,2 km lang, flat etap­pe. Vi er i Neder­land og det er flatt, slik at vind kan kom­me til å spil­le en rol­le på den­ne etap­pen. Hvis ikke vin­den ska­per sær­li­ge utford­rin­ger, er det grunn til å tro at det går mot nok en massespurt. 

Con­ti­nue read­ing Los vinos de la Vuel­ta 2022. 3. etap­pe: Bre­da — Bre­da

Print Friendly, PDF & Email

Los vinos de la Vuelta 2022. 2. etappe: ‘s‑Hertogenbosch — Utrecht

Bil­de på top­pen: Wiki­me­dia Com­mon, foto Gol­do­rak, edi­ted by Petar Miloševi?, licensed under the Crea­ti­ve Com­mons Attri­bu­tion-Share Alike 4.0 Inter­na­tio­nal.

Først må jeg ret­te opp en feil fra i går. Jeg skrev at Carl Fred­rik Hagen er enes­te nors­ke del­ta­ker. Jeg ble gjort opp­merk­som på at det­te var feil (takk for den kor­rek­sjo­nen). Jonas Ivers­by Hvi­de­berg syk­ler for DSM. Over­sik­ten over del­ta­ker­ne ble ikke til­gjen­ge­lig på nett før tors­dag ettermiddag/kveld, etter lag­pre­sen­ta­sjo­ne­ne. Det gikk visst litt for fort da jeg blad­de meg gjen­nom for å se etter nors­ke del­ta­ke­re. Da håper jeg det ikke er fle­re jeg har over­sett. Men er det noen feil, set­ter jeg pris på at noen gjør opp­merk­som på dem. Jeg hen­ter igjen fram et av mine favo­ritt­si­ta­ter fra Fran­cis Bacon: “Sann­he­ten kom­mer let­te­re fram gjen­nom feil enn gjen­nom forvirring”.

Det var ikke noen stor over­ras­kel­se av Jum­bo-Vis­ma gikk sei­ren­de ut av lag­tempo­kon­kur­ran­sen, og at det var lag som Ine­os Gre­na­diers og Quick-Step Alpha Vinyl Team som var nær­mest. Mitt inn­trykk er at det er de sto­re og det er fris­ten­de å si vel­or­ga­ni­ser­te lage­ne som også tre­ner på og behers­ker lag­tem­po. Jeg mer­ket meg også at Jum­bo Vis­ma fikk hele laget sam­let til mål, noe som viser styr­ke i laget. 

Con­ti­nue read­ing Los vinos de la Vuel­ta 2022. 2. etap­pe: ‘s‑Hertogenbosch — Utrecht

Print Friendly, PDF & Email

Los vinos de la Vuelta 2022. 1. etappe: Lagtempo. Utrecht — Utrecht

Bil­de på top­pen: Wiki­me­dia Com­mon, foto Gol­do­rak, edi­ted by Petar Miloševi?, licensed under the Crea­ti­ve Com­mons Attri­bu­tion-Share Alike 4.0 Inter­na­tio­nal.

Årets Vuel­ta star­ter med 23,2 km lag­tem­po i Utrecht. Etap­pen er helt flat. Jeg synes lag­tem­po er en spen­nen­de øvel­se som jeg gjen­re skul­le ha sett mer av. Lagets tid tas på 4. ryt­ter over mål. I alle fall gjor­de man det da det var ni ryt­te­re på et lag. Nå er det åtte, men jeg har ikke sett noe om at tid­ta­gin­ge i lag­tem­po er end­ret av den grunn. Det betyr at hvis man har en vel­dig tempo­sterk ryt­ter i lag­tet, så hjel­per det ikke å sen­de ved­kom­men­de av sted foran alle de and­re. Men han kan selv­sagt ta man­ge og lan­ge førin­ger under­veis. Mot slut­ten kan man kjø­re fra mind­re tempo­ster­ke ryt­te­re, så len­ge fire på laget kla­rer å kom­me sam­let til mål. Jeg tror de som kom­mer sam­let til mål får lagets tid, men hvis noen kjø­res av vil de få den tiden de selv had­de i mål når man skal reg­ne sammedraget. 

Så langt jeg har klart å få over­sikt, er Carl Fred­rik Hagen enes­te nors­ke del­ta­ker i årets Vuelta.

Con­ti­nue read­ing Los vinos de la Vuel­ta 2022. 1. etap­pe: Lag­tem­po. Utrecht — Utrecht

Print Friendly, PDF & Email

Los vinos de la Vuelta 2022. Innledning

Bil­de på top­pen: Wiki­me­dia Com­mon, foto Gol­do­rak, edi­ted by Petar Miloševi?, licensed under the Crea­ti­ve Com­mons Attri­bu­tion-Share Alike 4.0 Inter­na­tio­nal.

Den 16. juli 2009 gikk 12. etap­pe i Tour de Fran­ce fra Ton­ne­re til Vit­tel. Fransk TV had­de sin “avant Tour” repor­ta­sje, hvor doy­en blant frans­ke sports­re­por­te­re, nå pen­sjo­ner­te Ger­hard Holtz, pre­sen­ter­te kul­tu­ren og noen av spe­sia­li­te­te­ne fra områ­de­ne dagens etap­pe skul­le gjen­nom. Den­ne gan­gen var han i Côte du Bar, den syd­ligs­te delen av Champag­ne. Jeg var den gang ikke klar over at det ble pro­du­sert champag­ne i det­te omår­det, og ble nys­gjer­rig. Jeg bestem­te meg for å lete etter viner langs etap­pe­ne i Tour de Fran­ce. Hvis jeg vil­le gjø­re meg bed­re kjent med frans­ke viner, var det­te en like god sys­te­ma­tikk som en hvil­ken som helst annen. 

Året etter, i 2010, skrev jeg den førs­te blogg­se­ri­en i “Les vins du Tour de Fran­ce”. Det ga mer­smak på så man­ge måter. Året etter gikk jeg også løs på Ita­lia, med “I vini del Giro d’I­ta­lia”. Et år, i 2019, måt­te jeg prio­ri­te­re å skri­ve fer­dig boken “Ytrings­fri­het og medi­e­re­gu­le­ring” foran ita­li­ens­ke viner. Så det året ble det ikke noen gjen­nom­gang av viner langs etap­pe­ne i Giro­en. Bort­sett fra det­te ene året, har jeg lett meg fram til drik­ke langs syk­lis­te­nes ruter i Frank­ri­ke og Ita­lia, og noen gan­ger i and­re land hvis rit­te­ne har hatt etap­per der.

Con­ti­nue read­ing Los vinos de la Vuel­ta 2022. Inn­led­ning

Print Friendly, PDF & Email

Bikerail 2018 — med sykkel på Interrail. Oppsummering.

Jeg har kom­met til dag 16, og er nå frem­me i La Gran­de Mot­te. Eller jeg kom til dag 16 i går. Først en kort opp­sum­me­ring av de dage­ne jeg ikke har skre­vet om.

Dag 14 tok jeg toget fra Caen til Tours i Loire. På toget mer­ket jeg meg at over­set­te­ren av den, opp­rinneig tys­ke boken som på norsk heter “Sjar­men med tar­men”, ikke har klart å fin­ne noe til­sva­ren­de tit­tel med rim, på fransk. Den tys­ke ori­gi­nal­titte­en er “Darm mit Char­me”.  Jeg for­står hel­ler ikke hvor­for de på fransk skal gjø­re det til den dis­kre­te sjar­men.

Da jeg kom til Tours, rela­tivt tid­lig til meg å være, rundt kl. 15, tenk­te jeg å syk­le en tur i områ­det. Mens jeg spis­te en, typisk meg, sen lunsj, opp­da­get jeg at det ikke var vel­dig langt til Sau­mur, som er i et annet depar­te­ment og en annen region. Det­te ble for fris­ten­de for geocache­ren. Jeg tok toget til Sau­mur, med en plan om å syk­le til­ba­ke til Tours. Men akku­rat i det jeg gikk av toget i Sau­mur, begyn­te det å plask­reg­ne og tord­ne. Jeg tok på meg regn­tøy, syk­let for å fin­ne den geocachen jeg had­de sett meg ut (og fant den), og syk­let rett til­ba­ke til sta­sjo­nen, og tok førs­te toget til­ba­ke i ret­ning Tours. Toget sto fak­tisk på sta­sjo­nen da jeg kom dit, så det ble en kort visitt. Da vi var kom­met et styk­ke på vei­en til­ba­ke, had­de været klar­net opp, og jeg gikk av toget i Lange­ais, og syk­let for å fin­ne noen slott og noen geocacher. Con­ti­nue read­ing Bike­rail 2018 — med syk­kel på Inter­rail. Opp­sum­me­ring.

Print Friendly, PDF & Email

Bikerail 2018 — med sykkel på Interrail. Dag 8: Bergen op Zoom — Antwerpen

Noen kom­men­ter­te at det var litt vel man­ge skrive­feil i mine blogg­inn­legg. Det er ikke så over­ras­ken­de når de enten er skre­vet sent om kvel­den når øyne­ne begyn­ner å gå i kryss, eller om mor­ge­nen når jeg ennå ikke er rik­tig våken. Jeg er dess­uten en elen­dig kor­rek­tur­le­ser, sær­lig på det jeg har skre­vet selv. Da leser jeg det som skul­le stått der, ikke nød­ven­dig­vis det som fak­tisk står der.

Jeg vil­le instal­le­re en stave­kon­troll, og fant en plug-in til Word­Press.  Da jeg instal­ler­te den, kræ­sjet alt. Jeg kun­ne ikke redi­ge­re, og det gikk hel­ler ikke å lese. Dome­ne­shop kun­ne gi meg en opp­skrift på hvor­dan jeg kun­ne fik­se det, men deres kunde­ser­vice åpnet ikke før kl. 9, og da var det blitt litt vel sent. Men jeg fikk i alle fall blog­gen opp igjen, med alle skrivefeilene.

Jeg inn­s­tal­le­rer i alle fall ikke den stave­kon­trol­len på nytt. Jeg har en stave­kon­troll på min sta­sjo­næ­re PC hjem­me. Men jeg lurer på om ikke det er en FIre­Fox plug in. Jeg får prø­ve å fin­ne ut litt mer om det.

Vi kan slå det fast med en gang: Det er mye bed­re å syk­le når det er sol og fint vær, enn når det reg­ner og blå­ser. I dag var det en fin dag.

Som jeg har sagt noen gan­ger: Mitt geocaching­pro­sjekt for turen har vært å fin­ne cache i alle pro­vin­se­ne i Neder­land. Jeg kun­ne ikke for­la­te Ber­gen op Zoom, eller i alle fall ikke pro­vin­sen Noord Bra­bant, før jeg had­de fun­net minst én cache. De førs­te jeg let­te etter, fant jeg ikke. Det er all­tid en litt vans­ke­lig vur­de­ring: Hvor lang tide skal jeg bru­ke på å lete, før jeg drar vide­re til en annen. Når jeg bare skal ha én cache fra pro­vin­sen, og det ikke spil­ler noen rol­le hvil­ken, bru­ker jeg ikke lang tid på å lete.

Con­ti­nue read­ing Bike­rail 2018 — med syk­kel på Inter­rail. Dag 8: Ber­gen op Zoom — Ant­wer­pen

Print Friendly, PDF & Email

Bikerail 2018 — med sykkel på Interrail. Dag 7: Togdag. Wolvega — Bergen op Zoom

Da jeg hard­de sjek­ket inn på hotel­let i Wolve­ga, og gjort opp sta­tus, opp­da­get jeg at noen av de cacher jeg had­de sett meg ut til turen Gro­enin­gen til Zwol­le, lå i nær­he­ten av hotel­let. Det var en til­fel­dig­het. Da jeg inn­så t jeg ikke vil­le kom­me fram til Zwol­le, la jeg det cache­pro­sjek­tet til side, og var bare opp­tatt av å kom­me fram. Men de ble lagt in i pla­nen for dagen etter.

Da jeg sjek­ket ut i dag, fikk jeg en annen posi­tiv over­ras­kel­se. Jeg had­de visst betalt for halv­pen­sjon, fikk jeg beskjed om. Den tre­ret­ters mid­da­gen jeg had­de spist var inklu­dert, jeg måt­te bare beta­le for ølet og kaffen.

Jeg tenk­te at det­te skul­le bli en tog­dag, omtrent som jeg had­de plan­lagt. Selv on ruten ikke var helt etter pla­nen. Men jeg star­tet dagen med en cache­tur i nær­om­rå­det, og fort­sat­te et styk­ke i rik­tig ret­ning. Jeg sik­tet meg inn på å ta toget fra en eller annen sta­sjon i den ret­nin­gen jeg skul­le. Det ble en cache­tur på ca 30 km i et beda­ge­lig tem­po, før jeg tok toget fra Sten­wijg til Zwolle.

Jeg synes det er opp­munt­ren­de å se neder­lands­ke fami­li­er på tur. Om noen år er det kan­skje slik i Nor­ge også.

Som jeg har anty­det før, er ikke form­ne helt så god som den bur­de være. 160 km på syk­kel de to sis­te dagee, hang igjen og jeg had­de gans­ke tun­ge bein. En hvil­dag på toget kun­ne gjø­re godt. Men som jeg har lært av Johan Kag­ge­stad: Man kan ikke sit­te helt stil­le på en hvile­dag, da vil man lett stiv­ne. Man må ha litt sir­ku­la­sjon i mus­ku­la­tu­ren. De syk­lis­te­ne som syk­ler Tour de Fran­ce plei­er typisk å ta en lett trille­tur på hvile­da­ge­ne. En lett trille­tur for dem, er en full­dags­etap­pe for meg — i et tem­po jeg ikke vll­le hatt sjans til å føl­ge. Men så lever hel­ler  ikke jeg av å sykle.

På tog i Neder­land må man ha en egen bilett for syk­ke­len. En dags­bil­let kos­ter for tiden 6,10€,  Man kjø­per stor sett bill­let­ter på auto­mat. Man må drop­pe van­lig bil­lett og bare kjø­pe til­leggs­bil­let­ten for syk­kel. Man kan vel­ge mel­lom bil­lett for i dag,  eller for en annen dato  Det sis­te har jeg ikke prøvd. Jeg vet hel­ler ikke om man kan kjø­pe bil­lett for f.eks en uke.

Nymo­tens tek­nis­ke grei­er, kan være et uford­ring. På sta­sjo­nen var det auto­matsk bil­lett­kon­troll, med sli­ke sper­rer som man fin­ner på T‑banestsjoner man­ge ste­der i ver­den. Den vil­le ikke aksep­te­re QR-koden på min Inter­rail­bil­lett Jeg tryk­ket på en “hjelp” kna­pp, og damen sa aden skul­le fun­ge­re. Men hun slapp meg uan­sett gjennom.

Dagens Inter­rail­bil­let­ter har en QR-kode på billetten.

Bil­let­ten lig­ger i et oms­alg som også har en QR-kode.

Jeg prøv­de selv­føl­ge­lig å skan­ne QR-koden på bil­let­ten. Da jeg for­klar­te det­te for en dame i en infor­ma­sjons­skran­ke, sa hun at jeg måt­te bru­ke QR-koden på omsla­get, ikke på bil­let­ten. Det er jo “logisk” når det er auto­ma­tisk bil­lett­kon­troll. Men da jeg prøv­de det, vir­ket det.

De eld­re neder­lands­ke tog­set­te­ne har høyt gulv, så man må løf­te syk­ke­len opp i vog­nen. Det kan være en utfrod­ring med full ferie­ba­gaj­sen på syk­ke­len. Det er hel­ler ikke plass til man­ge syk­ler i dem.

De nyere tog­set­ten er bed­re med lavt gulv hvor man kan tril­le syk­ke­len inn og ut, og det er mye bed­re plass til sykler.

Som sagt før et er av mine pro­sjek­ter for turen å sør­ge for at jeg har fun­net minst en cache i hver pro­vins i Neder­land. Jeg mang­let fort­satt Fle­vo­land. Jeg tog et tog fra Zwol­le til Dron­ten, for å fin­ne en cache der. På toget dit lær­te jeg noe jeg egent­lig ikke er inter­es­sert i vite. På toge­ne i Neder­land er det ikke til­latt å ha med syk­ler i rush­ti­den, defi­nert som fra 06.30 til 09.00 og 16.00 til 18.30. Nå var fak­tisk toget 15.45 da jeg gikk på toget, og 15.58 da jeg gikk av, så jeg var innenfor.

Egent­lig er det best å være dum utled­ning som ikke kjen­ner sys­te­met, og som dess­uten ikke for­står neder­landsk, når slikt opp­står. Og hvem leser egent­lig det som står med liten skrift på en tog­bil­lett? Når teks­ten bare er på neder­landsk? Jeg had­de glemt alt det­te da jeg tok toget til­ba­ke til Zwol­le. Vi som begyn­ner å bli gam­le kan kan­skje skyl­de på svik­ten­de korttidsminne.

Jeg har mer­ket meg at Brompton-syk­ler synes å være gans­ke popu­læ­re. Når man slår det sam­men, reg­nes de kan­skje ikke som syk­ler. I alle fall ikke hvis man tar trekk over dem. |Det var en vik­tig grunn til at de ble så pop­læ­re i Lon­don. Det var ikke lov å ta med syk­ler på under­grun­nen, men man kun­ne ha med en sam­men­slått Brompton. Rolls Royce er engelsk. og Brompton er Rolls Royce når det gjel­der sam­men­legg­ba­re sykler.

Jeg har fle­re gan­ger skrytt av pro­gram­met DxO Photo Stu­dio, og jeg min­ner igjen om at jeg ikke får noen form for godt­gjø­rel­se for å skri­ve om det­te, eller and­re pro­duk­ter som er omtalt. Pro­gram­met gjør fle­re ting. Det kor­ri­ge­rer for feil i objek­ti­vet. Alle objek­ti­ver har feil, som gir en viss for­teg­ning av bil­det. Jeg antar at det er det­te som gjør pro­por­sjo­ne­ne litt anner­le­des i det ube­hand­le­de bil­de, sam­men­lig­net med bil­de­ne behand­let i DxO. Bil­det synes ikke beskå­ret, da jeg fin­ner igjen de sam­me detal­je­ne langs kan­ten. Her vil jeg vise hånd­te­ring av mot­lys. Det førs­te bil­det er jpg-filen slik den kom­mer ut av kameraet.

Det and­re bil­det er pro­ses­sert med stan­dard­opp­set­tet i DxO. Jeg bru­ker for det mes­te standardverdiene.

Når jeg ser resul­ta­tet, hen­der det jeg får til­ba­ke for å behand­le bil­det en gang til, med et pre­set for dene type moti­ver eller lys­for­hold, Her har jeg valgt pre­set for motlyskorreksjon.

Jeg kun­ne sik­kert ha fått mer ut av det­te hvis jeg had­de tatt meg tid til å lære bil­led­be­hand­ling og pro­gram­met ordent­lig. Det har man­ge mulig­he­ter jeg ald­ri har for­søkt. Jeg bru­ker bare pre­sets for uli­ke moti­ver og lyssituasjoner.

I alle fall på Inter­CIty-toge­ne er det nå inter­nett. Jeg kun­ne der­for begyn­ne å skri­ve på det­te på toget fra Zwol­le til Rotterdam.

Jeg vil litt til­ba­ke til infra­struk­tur. Jeg nevn­te i går at det man­ge ste­der er toveis syk­kel­vei­er på beg­ge sider av vei­en. Når man skal byg­ge syk­kel­vei­er langs lande­vi­er, er følge­de v8ktig: Man skal slip­pe å måt­te krys­se vei­en sta­dig vekk, og man skal slip­pe å måt­te syk­le en lang omvei for å kom­me til et sik­kert sted å krys­se. Der­for bør det være på beg­ge sider. I Nor­ge opp­le­ver jeg ofte at det er kort strek­ning gang- og syk­kel­vei på den ene siden, så bli den borte, og det duk­ker opp på den and­re siden. Sli­ke plei­er jeg ikke å bru­ke. Jeg anser det for å være mer risi­ka­belt sta­dig å måt­te krys­se kjøre­fel­te­ne for å kom­me til den siden hvor det er litt gang- og syk­kel­vei. Da syk­ler jeg hel­ler i kjørefeltet.

I Nor­ge hører vi sta­dig slikt tøv som at man ikke kan skil­te på syk­kel­vei. Det er tøv, ikke noe annet. Men her i Neder­land skil­ter man også vike­plkt der to syk­kel­vei­er møtes. Jeg har sett til­sva­rend ei Køben­havn og i Fra­ni­ke, så det er også mulig hvis man vil. Men hvis man ikke vil, da kan man få det mes­te til å vir­ke umulig.

Jeg har book­et hotell i en by som heter Ber­ge op Zoom. Jeg har vært i minst en annen by i Neder­land som heter Ber­gen. Det må ha noe å gjø­re med fjell eller berg. I Ber­gen på Vest­lan­det, byen mel­lom de syv fjell, gir det mening. Men her i Neder­land er det padde­fallt, i alle fall ved kys­ten. Det er ikke et berg i sik­te. Så hvor­for man har valgt det­te nav­net her, aner jeg ikke.

Jeg kom fram sent den­ne gan­gen også. Toget var frem­me 21.15. Men det er en vik­tig for­skjell mel­lom å rei­se med tog og å syk­le. Når det er et par tog­byt­ter kan man kjø­pe mat på sta­sjo­ne­ne som man enten spi­ser mens man ven­ter på toget, eller på toget. Det er ikke akku­rat sli­ke mål­ti­der som inspi­re­rer en til å bli mat­blog­ger. Men man slip­per å kom­me sul­ten fram når res­tau­ran­te­ne er i ferd med å steng kjøk­ke­ne­ne. Da jeg rotet ordent­lig i Bel­gia for tre år siden, klar­te jeg med nød og nep­pe å få et sted å sove, og kun­ne bare glem­me å fin­ne mat. “Mid­da­gen” den dagen ble det som fan­tes av snacks og øl i minibaren.

Ber­gen op Zoom lig­ger i Nord Bra­bant, den nest sis­te pro­vin­sen hvor jeg mang­ler cache. Etter den­ne gjen­står Zee­land, og jeg må fin­ne noe der også, for å fulleføre det­te pro­sjek­tet. Pla­nen var å ta toget til Vis­sin­gen, med et stopp for å fin­ne minst en cache i Nord Bra­bant, ta båten til Bres­kens og så syk­le til Brüg­ge i Bel­gia. Brüg­ge er en fin by, og jeg skul­le gjer­ne ha vært en tur inn­om. Men jeg har vært der noen gan­ger før, og det byr seg sik­kert noen mulig­he­ter til å kom­me dit en annen gang.

Nå har jeg kon­klu­dert med at jeg vil syk­le til Ant­wer­pen, som er ca 40 km her­fra. Jeg vel­ger en rute som gjør at jeg kan pluk­ke med minst en cache i Nord Bra­bant, hvor jeg er nå, og minst en i Zee­land. Da er det pro­sjek­tet fer­dig. Jeg reg­ner med å ta toget fra Ant­wer­pen, men har ennå ikke bestemt meg for hvor jeg drar vide­re. Jeg had­de egent­lig ikke and­re pla­ner for å stop­pe i Beliga enn i Brüg­ge, da jeg reg­net med at det vil­le vært et pas­sen­de over­nat­ting­sted. Nå kom­mer jeg anta­ge­lig til å dra vide­re fra Ant­wer­pen til Frankrike.

Jeg har ingen til­sva­ren­de cache­pro­sjek­ter som for Neder­land i de and­re lan­de­ne jeg skal syk­le i. Jeg har alle­re­de fun­net cacher i alle Bel­gis­ke pro­vin­ser. I Frank­ri­ke vil jeg prø­ve å fin­ne cacher i så man­ge regio­ner og depar­te­men­ter som mulig. Men det er så man­ge, så jeg har ingen mulig­het til  dek­ke hele den­ne gan­gen. Jeg har ikke fun­net cacher i noen av depar­te­men­te­ne langs den frans­ke kanal­kys­ten, bort­sett fra det aller nord­ligs­te, Nord. Og fransk­menn kal­ler det selv­føl­ge­lig ikke kana­len “Den engels­ke kanal”.

I dag ser det ut til å bli fint vær, så nå skal jeg tes­te noe av den sol­kre­men jeg kjøp­te på båten til København.

Bikerail 2018 Med sykkel på Interrail — utreise: (Oslo — København — Montpellier.

Sykkelturer

 

Print Friendly, PDF & Email

Bikerail 2018 — med sykkel på Interrail. Dag 5: Groeningen

En søn­dag mor­gen i Gro­enin­gen i en tid med fot­ball­mes­ter­skap, gir flash backs. Jeg har ald­ri vært sær­lig opp­tatt av fot­ball. Men like­vel. Førs­te gan­gen jeg var i Gro­enin­gen, var i 1988. Vi skul­le på ferie med bil i Tysk­land, Neder­land, Bel­gia, Nord-Frank­ri­ke og Lux­em­burg. Vi star­tet med å ta båten til Kiel. Da vi kom til Kiel lør­dag mor­gen, gikk det opp for meg at den dagen var det fina­le i fot­ball-EM, mel­lom Neder­land og det davæ­ren­de Sov­jet. Å sit­te på et hotell­rom i Tysk­land og se den­ne kam­pen, vil­le ikke være sær­lig inter­es­sant for en som egent­lig ikke er sær­lig inter­es­sert i fot­ball. Vi kon­klu­der­te raskt med at vi vil­le kjø­re direk­te til Neder­land. Vi stop­pet i den førs­te lil­le byen vi kom til over gren­sen, Bad Nie­eu­w­shans. Vi fant et hotell, og en café hvor man had­de utstyrt seg med et etter dati­dens stan­dard stort TV. Vi gikk dit for å se kam­pen. Å se EM-fina­le med Neder­land på en café i Neder­land full av gale neder­len­de­re, det er mor­somt selv om man ikke bryr seg så vel­dig mye om det som skjer på banen. At Neder­land vant, jeg tror det var 3–1, gjor­de det bare enda bedre.

Mor­ge­nen eller for­mid­da­gen etter var vi i Gro­enin­gen. Byen bar sterkt preg av at folk had­de fei­ret sei­e­ren dagen før. Det var en by som bok­sta­ve­lig talt stin­ket av øl.

Con­ti­nue read­ing Bike­rail 2018 — med syk­kel på Inter­rail. Dag 5: Gro­enin­gen

Print Friendly, PDF & Email

Bikerail 2018 — med sykkel på Interrail. Dag 4: Togdag. Rødbyhavn — Groningen

Som jeg nevn­te etter tred­je etap­pe, var ikke for­men så god som den bur­de være. Så jeg våk­net med gans­ke tun­ge og stø­le ben.Jeg drakk kan­skje litt lite under­veis i går. Selv om jeg etter­fyl­te med tre øl til mid­da­gen, så føl­te jeg meg fort­satt litt dehydrert da jeg våknet.

Jeg kan se på det som et demens­fore­byg­gen­de til­tak. I det utmer­ke­de pro­gram­met “Ekko” på NRK P2, for­tal­te de nylig om forsk­nings­re­sul­ta­ter som vis­te at melke­syre bidrar til om ikke å hind­re, så i alle fall å utset­te demens. Man bør jevn­lig tre­ne slik at krop­pen pro­du­se­rer melke­syre. Det er godt for hjer­nen. Jeg fikk en del av det på vei fra Køge til Rødby­havn. Jeg har kom­met i en alder hvor slikt er inter­es­sant. Det er sik­kert vik­tig å begyn­ne tid­lig, så det bur­de være av inter­es­se for unge folk også. Men det er ikke slikt som unge er opp­tatt av, og som får dem til å tre­ne. Det er ikke det som moti­ve­rer meg hel­ler, men jeg tar det gjer­ne med som en bonus. Det vik­tigs­te for å hol­de hjer­nen i form, er å hol­de krop­pen i form.

I dag var det tog­dag. Jeg viss­te at jeg had­de lagt opp en krong­le­te rute, men den skul­le vise seg å bli mer krong­le­te enn jeg had­de ventet.

Jeg våk­net tid­lig , rundt kl. 0600. Selv om det hen­der jeg våk­ner på den tiden, så er jeg av natur et B‑menneske. Det føles menings­løst å star­te dagen så tid­lig, hvis det ikke er for å rek­ke et tid­lig fly eller noe slikt. Sså jeg plei­er å ta en run­de med å sjek­ke e‑post, nyhe­ter, Twit­ter og  Face­bo­ok, Og jeg så gien­nom bil­der, log­get noen cacher og skrev fer­dig blogg­ko­men­ta­ren fra dagen før.Jeg nevn­te i går at jeg bru­ker pro­gram­met DxO Photo Stu­dio til å behand­le bil­de­ne. Det er tung bil­led­be­hand­ling. Pro­gram­met skal først ana­ly­se­re bil­led­fi­le­ne, og der­et­ter behand­le dem. Det tar tid. Når det er noen hund­re bil­der, kan det være like greit å set­te PCen til å job­be natt­skift, og se på resul­ta­tet mor­ge­nen etter.

Jjeg var ikke klar til å dra før rundt kl. 08.00. Det var visst ikke egne syk­kel­plas­ser ombord, men jeg ble hen­vist til et sted som i utgangs­punk­tet var satt av for motor­syk­kel. Å strop­pe fast syk­ke­len mot veg­gen fun­ger­te helt greit.

Jeg spis­te fro­kost på fergen.

Det var litt krong­le­te å kom­me seg til sta­sjo­nen. Det går en gang­vei fra båten. Men jeg måt­te rundt alle køene av biler som skul­le ombord. Fjern­to­ge­ne kjø­rer ombord på fer­ge­ne. Så sta­sjo­nen i Putt­gar­den er nok ikke av de mest tra­fik­ker­te. Det er tross alt ikke stort mer enn et ferge­leie. Noen av spo­re­ne har åpen­bart ikke vært benyt­tet på en stund.

Mitt førs­te møte med Deut­sche Bahn, DB, var en skuf­fel­se. For de førs­te kom toget omtrent en halv time for­sin­ket. Når sant skal sies, var det et tog som kom fra Køben­havn, så DB kan nep­pe las­tes for den for­sin­kel­sen. En vogn var tyde­lig mer­ket med sykkel.

Jeg gikk inn der, og sat­te syk­ke­len på plas­ser avsatt til sykkel.

Etter en stund kom kon­duk­tø­ren og lur­te på hvem som eide syk­ke­len, og jeg måt­te erkjen­ne at den var min. Det er ikke til­latt med syk­ler på det­te toget, sa hun. Jeg stil­te meg nok­så ufor­stå­en­de til det, og pek­te på det sto­re syk­kel­mer­ket på vog­nen. Men det hjalp ikke. Jeg syn­tes hun kun­ne vise litt flek­si­bi­li­tet når det var god plass, og toget tross alt ikke skul­le vel­dig lang. Men her ble hun en kari­ka­tur av “Ord­n­ung muss sein!”. Jeg måt­te gå av på førs­te sta­sjon, Olden­burg, og ta et lokal­tog som kom litt sene­re, videre.

Mens jeg ven­tet, mer­ket jeg meg at den­ne for­bin­del­sen mot Skan­di­na­via nok ikke er en av hoved­jern­bane­strek­nin­ge­nen i Tysk­land. Det er enkelt­spor, med gam­le tresvil­ler, sli­ke som er ful­le av kreosot.

Det var mye dår­li­ge­re plass på det­te toget, men reg­le­ne sa vel at det var til­latt med syk­ler her, og da måt­te det bli slik. I går had­de jeg en over­sikt over hva i alle fall jeg har med på en tur som den­ne. Jeg glem­te en vik­tig ting: Ha med noen baga­sje­strikk. Jeg har fle­re av dem, siden jeg bru­ker dem til å fes­te en bag på baga­sje­bret­tet. På mage tog er det noen kro­ker eller øyer som man kan bru­ke for å strop­pe fast syk­ke­len. Man har ikke mye nyt­te av dem hvis man ikke har noen form for stropper.

Jeg tar med et annet bil­de, for å illust­re­re et annet av utstyrs­po­en­ge­ne mine fra i går: Baga­sje­brett som er laget slik at syk­kel­ves­ke­ne hen­ger lavt. I til­legg til at det gir et lave­re tyngde­punkt, er det også nød­ven­dig for å få plass til en bag oppå bag­sje­bæ­re­ren. På den­ne syk­ke­len, hvor syk­kel­ves­ke­ne er fes­tet oppe på baga­sje­bæ­re­ren, er det ikke lett å plas­se­re en bag til på toppen.

Siden Euro­City-toget var så for­sin­ket, tok det ikke lang tid før lokal­to­get kom. Det var mye folk på det­te toget, men hel­dig­vis ikke så man­ge syk­ler. Den størs­te ulem­pen var at EC-toget gikk til Ham­burg, det regio­na­le toget bare til Lûbeck. Der­fra var det nytt tog til Ham­burg, og her var det man­ge sykler.

Man må stort sett opp eller ned et nivå fra spo­ret for å kom­me til et annet spor eller ut av sta­sjo­nen. Det er heis. Kapa­si­te­ten er ikke all­tid så god, så det blir litt kø, som her i Ham­burg. Jeg har en gang for­søkt å ta en ferie­las­tet syk­kel i en rulle­trapp. Det anbe­fa­les ikke.

Man lærer litt hele tiden. Ikke alle tys­ke tog tar med syk­ler. Når man ser på tid­ta­bel­le­ne for tys­ke tog, må man mer­ke seg syk­kel­sym­bo­let. Det med syk­kel­sym­bol tar syk­ler, de uten gjør det ikke.  Jeg opp­da­get etter hvert at hvis jeg had­de tatt en tid­li­ge­re båt, kun­ne jeg kan­skje ha ruk­ket et EC-tog fra Putt­gar­den til Ham­burg som tok syk­ler. Men det var det for sent å ten­ke på.

I Bre­men kon­sta­ter­te jeg at det førs­te toget vide­re til Leer ikke tok syk­ler, og jeg var ikke inter­es­sert i å ende i en dis­ku­sjon med en ny kon­duk­tør. Det var ca en time å ven­te på det nes­te toget, som tok syk­ler. Jeg fikk meg noe å spi­se, og fant et par geocacher i nær­he­ten av sta­sjo­nen, og tok toget som had­de sykkelvogn.

På det­te toget var det god plass, både til syk­ke­len og meg.

Da jeg kom til Leer begyn­te det å bli mer kom­pli­sert. Jeg kom til Leer, og sjek­ket opp­sla­get om tog fra sta­sjo­ne­ne, for å fin­ne ut når det skul­le gå tog vide­re til Gro­nin­gen. Jeg fant ikke noe. Jeg var gans­ke sik­ker på at det skul­le gå tog her. Jeg har syk­let fra Gro­ni­nen til Leer tid­li­ge­re, og har sett tog på vei fra Gro­nin­gen mot den tys­ke gren­sen. Det­te bil­det tok jeg for tre år siden i grense­om­rå­det mel­lom Neder­land og Tysk­land (men på Neder­landsk side av grensen).

Leer er den enes­te byen av noen stør­rel­se på tysk side av gren­sen, så det vir­ket helt ulo­gisk at det­te toget ikke gikk til Leer. Jeg had­de også goog­let, og fun­net ut at det skul­le være for­bin­del­se. Men det var ingen tog fra sta­sjo­nen i Leer. Det vis­te seg at den sta­sjo­nen som “toget” vide­re til Gro­nin­gen skul­le gå fra, ikke var jerne­bane­sta­sjo­nen, men busstasjonen.

Jeg goog­let litt mer, og fkk opp en for­bin­del­se til Gro­nin­gen. Selv om jeg søk­te etter tog, fikk jeg opp en buss­for­bin­del­se. Den sto mer­ket som en DB, alt­så Deutche Bahn for­bin­del­se, og jeg had­de nok ikke grans­ket den nøye nok og had­de over­sett at noen av den var med buss deler av streningen.

Om man kun­ne ta med syk­kel på de bus­se­ne, vet jeg ikke. Etter mer goog­ling fant jeg ut at det ikke gikk noen tog her­fra til Gro­nin­gen. Det er ingen jern­bane­bro over elven Leer så langt nord, og der­for hel­ler ingen tog. Man måt­te kom­me seg til Weener. Om jeg for­sto det rett, er det fort­satt i Leer kom­mu­ne, men på den and­re siden av elven Leer fra Leer sen­trum. Det er ca en mil mel­lom dis­se to. Det går noen bus­ser. Men det var det­te med om de tar med syk­ler. Jeg sjek­ket tog­ti­de­ne fra Weener, og kon­sta­ter­te at jeg med litt flaks og en taxi kan­skje kun­ne rek­ke det. Det var ingen mulig­het til å rek­ke det førs­te med en buss. Hel­dig­vis sto det en gans­ke stor taxi der. Vi fikk lem­pet syk­ke­len og baga­sjen inn, og kjør­te til Weener sta­sjon, men den flak­sen jeg had­de håpet på, ute­ble. Jeg kom akku­rat tids­nok til å se det toget jeg had­de håpet å rek­ke, kjø­re ut av sta­sjo­nen. Det kos­tet med 35€, og vil­le defi­ni­tivt ha vært verdt det om jeg had­de ruk­ket toget. Det var en time til nes­te tog, og svært lite å ta seg til på den stasjonen.

Da toget fra Gro­nin­gen kom inn på sta­sjo­nen, sto det på toget at det skul­le til Leer. Så det er kan­skje ikke så mer­ke­lig at det­te ble litt forvirrende.

<edit>Jeg møt­te en dame fra Gro­enin­gen på en kon­fe­ran­se noen uker etter, og for­tal­te hen­ne om min tog­tur til Gro­enin­gen. Hun for­tal­te at det had­de vært en jern­bane­bro over elven Leer, og grei tog­for­bin­del­se mel­lom Gro­enin­gen og Bre­men, osv. Men for 2–3 år siden var det et skip som kjør­te på den bro­en og ska­det den. Siden har man dis­ku­tert og ikke blitt eni­ge om hvor­dan den skal gjen­opp­byg­ges, hvem som skal beta­le, osv. </edit>

Det var et lite tog­sett med fører­hus, eller i alle fall rom i beg­ge ender. Jeg fikk litt eks­tra kvelds­un­der­hold­ning. Da loko­mitv­fø­re­ren skul­le gå fra den ene enden til den and­re før å kjø­re til­ba­ke til Gro­nin­gen, klar­te han å smek­ke igjen døren til fører­hu­set, og opp­da­get at nøke­le­ne hans lå igjen der inne. Han fikk låne litt verk­tøy av meg, og fikk lir­ket eller dir­ket opp døren. Det er nok ikke noen sik­ker­hets­lås på de døre­ne. Man skal all­tid ha med et multi­verk­tøy på syk­kel­tur. Man vet ald­ri når det kan kom­me til nytte.

Jeg syk­let omtrent sam­me rute, men mot­satt vei, for tre år siden. Da star­tet jeg i Assen og syk­let til Gro­nin­gen og vide­re til Leer. Der­fra syk­let jeg til Bre­men, til Ham­burg, til Tim­mendo­fer Strand (jeg vil­le egent­lig til Lûbeck, men det var ikke ledig hotell­rom der) og til Kiel, for å ta båten hjem. Men den turen tok meg fem dager. Nå har jeg klart meg med en dag, selv om jeg ikke had­de lagt opp den enk­les­te tog­for­bin­del­sen. Om noen vil se hva jeg skrev om dis­se rute­ne for tre år siden, så står det her.

Jeg syn­tes jeg kjen­te meg igjen noen ste­der. Da jeg så på det jeg skrev for tre år siden, kon­sta­ter­te jeg at jeg syk­let på en syk­kel­vei langs jern­ba­nen, så der var det nok rik­tig at jeg kjen­te meg igjen. Men jor­der, vei­er og sykel­vei­er, kan lig­ne en del på hver­and­re. Men jeg hus­ker som sagt at jeg så tog da jeg syk­let her sist, og at syk­let på en gang- og syk­kel­vei langs jern­ba­nen. Jeg mer­ket med også noen vel­trim­me­de trær som sto på geledd. Jeg vet ikke hvor van­lig det er å klip­pe trær på den­ne måten. Jeg har i alle fall ikke sett det­te noen and­re ste­der. Det­te bil­det tok jeg for tre år siden, men jeg så sli­ke trær da vi pas­ser­te den­ne gan­gen også.

Jeg skal kom­me til­ba­ke til Gro­nin­gen. Gro­nin­gen er av pio­neer­by­ene når det gjel­der til­rette­leg­ging for å syk­le. De valg­te tid­lig å gjø­re det som alle byer av noen stør­rel­se bør gjø­re. Byen ble delt inn i soner. Man kan kjø­re bil inn i en sone, skjønt mitt inn­trykk er at det blir sta­dig vans­ke­li­ge­re. Jeg har både kjørt bil og syk­let i Gro­nin­gen tid­li­ge­re. Hvis man kjø­rer inn i en sone, må man ut sam­me vei­en som man kjør­te inn. Skal man fra en sone til en annen, må man kjø­re ut og rundt, og så inn i den and­re sonen. Man kan ikke kjø­re gjen­nom sen­trum. I Oslo gjør man nå et halv­hjer­tet for­søk på noe lig­nen­de. Jeg mener sen­rum bør sten­ges helt for gjen­nom­kjø­ring med alt annet enn rute­gå­en­de kol­lek­tiv­trans­port. Taxi og turis­bus­ser bør ikke kun­ne kjø­re gjen­nom sen­trum. Jeg mener også at Grû­ner­løk­ka bør regu­le­res til en sone som man kan kjø­re inn i, men ikke gjen­nom.

Jeg var i Gro­nin­gen for tre år siden. Jeg mer­ket meg en gate hvor syk­lis­te­ne domi­ner­te, men hvor det var til­latt å kjø­re bil, og over­ras­ken­de mye bil­tra­fikk. Jeg hus­ker den godt, da jeg spis­te lunsj ved et ute­bord mot den­ne gaten. Nå var det ikke len­ger til­latt å kjø­re bil der.  Syk­len­de og gåen­de had­de over­tatt gaten. Og til alle som skal kom­me trek­ken­de med vare­tran­port: Ike noe pro­blem.. Vare­le­ve­ring er til­att innen­for angit­te tids­rom, som i alle bil­frie områ­der. Det­te bil­de tok jeg for tre år siden, og det var ikke den enes­te bilen som pas­ser­te mens jeg satt her. I dag er gaten bilfri.

Den­ne hel­gen er det en slags musikk­fes­ti­val. Det er man­ge små sce­ner rundt i byen, hvor folk spil­ler. Jeg var mest opp­tatt av å få meg noe mat da jeg kom, så jeg hør­te ikke så mye på den­ne musik­ken. Men jeg hør­te en god del blues, og mye av det låt bra.

Som i alle neder­lands­ke byer er de man­ge syk­ler, og man­ge som syk­ler. Når jeg ser meng­den av par­ker­te syk­ler, ten­ker jeg på hvor ille det vil­le ha vært om det var biler. Da vil­le til og med Jar­le Aabø ha ment at det var blitt for man­ge biler i byen. Skjønt de fles­te som kjø­rer bil mener også at det er for man­ge biler i byen. Det er alle de and­re som ikke bur­de vært her, slik at JEG kan kjø­re uhind­ret og par­ke­re der det pas­ser MEG. Noen mener at pro­ble­met løses ved å leg­ge byen under asfalt, og tror at det blir en triv­lig by hvor han­de­len blomst­rer. Som om noen tri­ves på en kjempe­stor parkeringsplass.

Jeg skal bli her to net­ter. Lør­dag er pla­nen å se litt nær­me­re på byen. Men jeg har også lagt opp en run­de i områ­det rundt Gro­nin­gen for å fin­ne noen for meg inter­es­san­te cacher. Så får vi se hva jeg rek­ker. Det blir i alle fall syk­ling uten bagasje.

En opp­sum­me­ring av min førs­te tog­dag, som bare omfat­ter tys­ke tog, er slik:

  • Ikke alle tys­ke tog tar sykler.
  • Man kan søke på DBs nett­si­der slik at man bare får opp tog som tar sykler.
  • Man må se etter syk­kel­sym­bo­let når man ser på opp­sla­ge­ne med rutetabeller.
  • Man kan ikke gene­ra­li­se­re ut fra et til­fel­le. Men så langt har tys­ke kon­duk­tø­rer vist liten flek­si­bi­li­tet når det gjel­der å ta med syk­kel på et tog som i utgangs­punk­tet ikke tar syk­ler, selv om det er god plass.
  • Det er gjer­ne mye folk og man­ge syk­ler på togene.
  • Gir man folk et godt tog­til­bud, vil folk ta det i bruk.

Bikerail 2018 Med sykkel på Interrail — utreise: (Oslo — København — Montpellier.

Sykkelturer
Print Friendly, PDF & Email