Som jeg nevnte etter tredje etappe, var ikke formen så god som den burde være. Så jeg våknet med ganske tunge og støle ben.Jeg drakk kanskje litt lite underveis i går. Selv om jeg etterfylte med tre øl til middagen, så følte jeg meg fortsatt litt dehydrert da jeg våknet.

Jeg kan se på det som et demensforebyggende tiltak. I det utmerkede programmet “Ekko” på NRK P2, fortalte de nylig om forskningsresultater som viste at melkesyre bidrar til om ikke å hindre, så i alle fall å utsette demens. Man bør jevnlig trene slik at kroppen produserer melkesyre. Det er godt for hjernen. Jeg fikk en del av det på vei fra Køge til Rødbyhavn. Jeg har kommet i en alder hvor slikt er interessant. Det er sikkert viktig å begynne tidlig, så det burde være av interesse for unge folk også. Men det er ikke slikt som unge er opptatt av, og som får dem til å trene. Det er ikke det som motiverer meg heller, men jeg tar det gjerne med som en bonus. Det viktigste for å holde hjernen i form, er å holde kroppen i form.

I dag var det togdag. Jeg visste at jeg hadde lagt opp en kronglete rute, men den skulle vise seg å bli mer kronglete enn jeg hadde ventet.

Jeg våknet tidlig , rundt kl. 0600. Selv om det hender jeg våkner på den tiden, så er jeg av natur et B-menneske. Det føles meningsløst å starte dagen så tidlig, hvis det ikke er for å rekke et tidlig fly eller noe slikt. Sså jeg pleier å ta en runde med å sjekke e-post, nyheter, Twitter og  Facebook, Og jeg så giennom bilder, logget noen cacher og skrev ferdig bloggkomentaren fra dagen før.Jeg nevnte i går at jeg bruker programmet DxO Photo Studio til å behandle bildene. Det er tung billedbehandling. Programmet skal først analysere billedfilene, og deretter behandle dem. Det tar tid. Når det er noen hundre bilder, kan det være like greit å sette PCen til å jobbe nattskift, og se på resultatet morgenen etter.

Jjeg var ikke klar til å dra før rundt kl. 08.00. Det var visst ikke egne sykkelplasser ombord, men jeg ble henvist til et sted som i utgangspunktet var satt av for motorsykkel. Å stroppe fast sykkelen mot veggen fungerte helt greit.

Jeg spiste frokost på fergen.

Det var litt kronglete å komme seg til stasjonen. Det går en gangvei fra båten. Men jeg måtte rundt alle køene av biler som skulle ombord. Fjerntogene kjører ombord på fergene. Så stasjonen i Puttgarden er nok ikke av de mest trafikkerte. Det er tross alt ikke stort mer enn et fergeleie. Noen av sporene har åpenbart ikke vært benyttet på en stund.

Mitt første møte med Deutsche Bahn, DB, var en skuffelse. For de første kom toget omtrent en halv time forsinket. Når sant skal sies, var det et tog som kom fra København, så DB kan neppe lastes for den forsinkelsen. En vogn var tydelig merket med sykkel.

Jeg gikk inn der, og satte sykkelen på plasser avsatt til sykkel.

Etter en stund kom konduktøren og lurte på hvem som eide sykkelen, og jeg måtte erkjenne at den var min. Det er ikke tillatt med sykler på dette toget, sa hun. Jeg stilte meg nokså uforstående til det, og pekte på det store sykkelmerket på vognen. Men det hjalp ikke. Jeg syntes hun kunne vise litt fleksibilitet når det var god plass, og toget tross alt ikke skulle veldig lang. Men her ble hun en karikatur av “Ordnung muss sein!”. Jeg måtte gå av på første stasjon, Oldenburg, og ta et lokaltog som kom litt senere, videre.

Mens jeg ventet, merket jeg meg at denne forbindelsen mot Skandinavia nok ikke er en av hovedjernbanestrekningenen i Tyskland. Det er enkeltspor, med gamle tresviller, slike som er fulle av kreosot.

Det var mye dårligere plass på dette toget, men reglene sa vel at det var tillatt med sykler her, og da måtte det bli slik. I går hadde jeg en oversikt over hva i alle fall jeg har med på en tur som denne. Jeg glemte en viktig ting: Ha med noen bagasjestrikk. Jeg har flere av dem, siden jeg bruker dem til å feste en bag på bagasjebrettet. På mage tog er det noen kroker eller øyer som man kan bruke for å stroppe fast sykkelen. Man har ikke mye nytte av dem hvis man ikke har noen form for stropper.

Jeg tar med et annet bilde, for å illustrere et annet av utstyrspoengene mine fra i går: Bagasjebrett som er laget slik at sykkelveskene henger lavt. I tillegg til at det gir et lavere tyngdepunkt, er det også nødvendig for å få plass til en bag oppå bagsjebæreren. På denne sykkelen, hvor sykkelveskene er festet oppe på bagasjebæreren, er det ikke lett å plassere en bag til på toppen.

Siden EuroCity-toget var så forsinket, tok det ikke lang tid før lokaltoget kom. Det var mye folk på dette toget, men heldigvis ikke så mange sykler. Den største ulempen var at EC-toget gikk til Hamburg, det regionale toget bare til Lûbeck. Derfra var det nytt tog til Hamburg, og her var det mange sykler.

Man må stort sett opp eller ned et nivå fra sporet for å komme til et annet spor eller ut av stasjonen. Det er heis. Kapasiteten er ikke alltid så god, så det blir litt kø, som her i Hamburg. Jeg har en gang forsøkt å ta en ferielastet sykkel i en rulletrapp. Det anbefales ikke.

Man lærer litt hele tiden. Ikke alle tyske tog tar med sykler. Når man ser på tidtabellene for tyske tog, må man merke seg sykkelsymbolet. Det med sykkelsymbol tar sykler, de uten gjør det ikke.  Jeg oppdaget etter hvert at hvis jeg hadde tatt en tidligere båt, kunne jeg kanskje ha rukket et EC-tog fra Puttgarden til Hamburg som tok sykler. Men det var det for sent å tenke på.

I Bremen konstaterte jeg at det første toget videre til Leer ikke tok sykler, og jeg var ikke interessert i å ende i en diskusjon med en ny konduktør. Det var ca en time å vente på det neste toget, som tok sykler. Jeg fikk meg noe å spise, og fant et par geocacher i nærheten av stasjonen, og tok toget som hadde sykkelvogn.

På dette toget var det god plass, både til sykkelen og meg.

Da jeg kom til Leer begynte det å bli mer komplisert. Jeg kom til Leer, og sjekket oppslaget om tog fra stasjonene, for å finne ut når det skulle gå tog videre til Groningen. Jeg fant ikke noe. Jeg var ganske sikker på at det skulle gå tog her. Jeg har syklet fra Groninen til Leer tidligere, og har sett tog på vei fra Groningen mot den tyske grensen. Dette bildet tok jeg for tre år siden i grenseområdet mellom Nederland og Tyskland (men på Nederlandsk side av grensen).

Leer er den eneste byen av noen størrelse på tysk side av grensen, så det virket helt ulogisk at dette toget ikke gikk til Leer. Jeg hadde også googlet, og funnet ut at det skulle være forbindelse. Men det var ingen tog fra stasjonen i Leer. Det viste seg at den stasjonen som “toget” videre til Groningen skulle gå fra, ikke var jernebanestasjonen, men busstasjonen.

Jeg googlet litt mer, og fkk opp en forbindelse til Groningen. Selv om jeg søkte etter tog, fikk jeg opp en bussforbindelse. Den sto merket som en DB, altså Deutche Bahn forbindelse, og jeg hadde nok ikke gransket den nøye nok og hadde oversett at noen av den var med buss deler av streningen.

Om man kunne ta med sykkel på de bussene, vet jeg ikke. Etter mer googling fant jeg ut at det ikke gikk noen tog herfra til Groningen. Det er ingen jernbanebro over elven Leer så langt nord, og derfor heller ingen tog. Man måtte komme seg til Weener. Om jeg forsto det rett, er det fortsatt i Leer kommune, men på den andre siden av elven Leer fra Leer sentrum. Det er ca en mil mellom disse to. Det går noen busser. Men det var dette med om de tar med sykler. Jeg sjekket togtidene fra Weener, og konstaterte at jeg med litt flaks og en taxi kanskje kunne rekke det. Det var ingen mulighet til å rekke det første med en buss. Heldigvis sto det en ganske stor taxi der. Vi fikk lempet sykkelen og bagasjen inn, og kjørte til Weener stasjon, men den flaksen jeg hadde håpet på, uteble. Jeg kom akkurat tidsnok til å se det toget jeg hadde håpet å rekke, kjøre ut av stasjonen. Det kostet med 35€, og ville definitivt ha vært verdt det om jeg hadde rukket toget. Det var en time til neste tog, og svært lite å ta seg til på den stasjonen.

Da toget fra Groningen kom inn på stasjonen, sto det på toget at det skulle til Leer. Så det er kanskje ikke så merkelig at dette ble litt forvirrende.

<edit>Jeg møtte en dame fra Groeningen på en konferanse noen uker etter, og fortalte henne om min togtur til Groeningen. Hun fortalte at det hadde vært en jernbanebro over elven Leer, og grei togforbindelse mellom Groeningen og Bremen, osv. Men for 2-3 år siden var det et skip som kjørte på den broen og skadet den. Siden har man diskutert og ikke blitt enige om hvordan den skal gjenoppbygges, hvem som skal betale, osv. </edit>

Det var et lite togsett med førerhus, eller i alle fall rom i begge ender. Jeg fikk litt ekstra kveldsunderholdning. Da lokomitvføreren skulle gå fra den ene enden til den andre før å kjøre tilbake til Groningen, klarte han å smekke igjen døren til førerhuset, og oppdaget at nøkelene hans lå igjen der inne. Han fikk låne litt verktøy av meg, og fikk lirket eller dirket opp døren. Det er nok ikke noen sikkerhetslås på de dørene. Man skal alltid ha med et multiverktøy på sykkeltur. Man vet aldri når det kan komme til nytte.

Jeg syklet omtrent samme rute, men motsatt vei, for tre år siden. Da startet jeg i Assen og syklet til Groningen og videre til Leer. Derfra syklet jeg til Bremen, til Hamburg, til Timmendofer Strand (jeg ville egentlig til Lûbeck, men det var ikke ledig hotellrom der) og til Kiel, for å ta båten hjem. Men den turen tok meg fem dager. Nå har jeg klart meg med en dag, selv om jeg ikke hadde lagt opp den enkleste togforbindelsen. Om noen vil se hva jeg skrev om disse rutene for tre år siden, så står det her.

Jeg syntes jeg kjente meg igjen noen steder. Da jeg så på det jeg skrev for tre år siden, konstaterte jeg at jeg syklet på en sykkelvei langs jernbanen, så der var det nok riktig at jeg kjente meg igjen. Men jorder, veier og sykelveier, kan ligne en del på hverandre. Men jeg husker som sagt at jeg så tog da jeg syklet her sist, og at syklet på en gang- og sykkelvei langs jernbanen. Jeg merket med også noen veltrimmede trær som sto på geledd. Jeg vet ikke hvor vanlig det er å klippe trær på denne måten. Jeg har i alle fall ikke sett dette noen andre steder. Dette bildet tok jeg for tre år siden, men jeg så slike trær da vi passerte denne gangen også.

Jeg skal komme tilbake til Groningen. Groningen er av pioneerbyene når det gjelder tilrettelegging for å sykle. De valgte tidlig å gjøre det som alle byer av noen størrelse bør gjøre. Byen ble delt inn i soner. Man kan kjøre bil inn i en sone, skjønt mitt inntrykk er at det blir stadig vanskeligere. Jeg har både kjørt bil og syklet i Groningen tidligere. Hvis man kjører inn i en sone, må man ut samme veien som man kjørte inn. Skal man fra en sone til en annen, må man kjøre ut og rundt, og så inn i den andre sonen. Man kan ikke kjøre gjennom sentrum. I Oslo gjør man nå et halvhjertet forsøk på noe lignende. Jeg mener senrum bør stenges helt for gjennomkjøring med alt annet enn rutegående kollektivtransport. Taxi og turisbusser bør ikke kunne kjøre gjennom sentrum. Jeg mener også at Grûnerløkka bør reguleres til en sone som man kan kjøre inn i, men ikke gjennom.

Jeg var i Groningen for tre år siden. Jeg merket meg en gate hvor syklistene dominerte, men hvor det var tillatt å kjøre bil, og overraskende mye biltrafikk. Jeg husker den godt, da jeg spiste lunsj ved et utebord mot denne gaten. Nå var det ikke lenger tillatt å kjøre bil der.  Syklende og gående hadde overtatt gaten. Og til alle som skal komme trekkende med varetranport: Ike noe problem.. Varelevering er tilatt innenfor angitte tidsrom, som i alle bilfrie områder. Dette bilde tok jeg for tre år siden, og det var ikke den eneste bilen som passerte mens jeg satt her. I dag er gaten bilfri.

Denne helgen er det en slags musikkfestival. Det er mange små scener rundt i byen, hvor folk spiller. Jeg var mest opptatt av å få meg noe mat da jeg kom, så jeg hørte ikke så mye på denne musikken. Men jeg hørte en god del blues, og mye av det låt bra.

Som i alle nederlandske byer er de mange sykler, og mange som sykler. Når jeg ser mengden av parkerte sykler, tenker jeg på hvor ille det ville ha vært om det var biler. Da ville til og med Jarle Aabø ha ment at det var blitt for mange biler i byen. Skjønt de fleste som kjører bil mener også at det er for mange biler i byen. Det er alle de andre som ikke burde vært her, slik at JEG kan kjøre uhindret og parkere der det passer MEG. Noen mener at problemet løses ved å legge byen under asfalt, og tror at det blir en trivlig by hvor handelen blomstrer. Som om noen trives på en kjempestor parkeringsplass.

Jeg skal bli her to netter. Lørdag er planen å se litt nærmere på byen. Men jeg har også lagt opp en runde i området rundt Groningen for å finne noen for meg interessante cacher. Så får vi se hva jeg rekker. Det blir i alle fall sykling uten bagasje.

En oppsummering av min første togdag, som bare omfatter tyske tog, er slik:

• Ikke alle tyske tog tar sykler.
• Man kan søke på DBs nettsider slik at man bare får opp tog som tar sykler.
• Man må se etter sykkelsymbolet når man ser på oppslagene med rutetabeller.
• Man kan ikke generalisere ut fra et tilfelle. Men så langt har tyske konduktører vist liten fleksibilitet når det gjelder å ta med sykkel på et tog som i utgangspunktet ikke tar sykler, selv om det er god plass.
• Det er gjerne mye folk og mange sykler på togene.
• Gir man folk et godt togtilbud, vil folk ta det i bruk.

Bikerail 2018 Med sykkel på Interrail - utreise: (Oslo - København -- Montpellier.

• Dag 1: Båt til København
• Dag 2: København til Køge
• Dag 3: Køge — Rødbyhavn
• Dag 4: Togdag. Rødbyhavn — Groningen
•  Dag 5: Groeningen
•  Dag 6: Groeningen — Heerenveen
• Dag 7: Togdag. Wolvega — Bergen op Zoom
• Dag 8: Bergen op Zoom — Antwerpen
• Dag 9: Streikerammet togdag med komplikasjoner. Antwerpen — Calais
• Dag 10: Mer tog og mer streik. Calais — Amiens
• Dag 11: Amiens — Rouen
• Dag 12: Rouen — Honfleur
• Dag 13: Rotetur, Honfleur — Caen
• Oppsummering.

Sykkelturer

• Interrail med Brompton 2019. Hjemreise
• 2019 Interrail med Brompton, en oppsummering
• 2019. På interrail med en Brompton. Del I
• Bikerail 2018 II: Hjemreise, Montpellier -- Kiel (Oslo)
• Bikerail 2018 I. Med sykkel på interrail. Utreise: Oslo -- La Grande Motte (Montpellier)
• Rhinruten 2016
• ViaRhona 2016
• ReTour de France: Paris -- Kiel 2015