Category Archives: Norge

Hvorfor håndhever ikke Bymlijøetaten at det er “all stans forbudt” i sykkelfelt?

Alle som vil se, vet at Bymiljø­eta­ten ikke hånd­he­ver at det er “all stans for­budt” i syk­kel­felt, og at de ald­ri har gjort det — bort­sett fra noen tids­be­gren­se­de stunt når klage­stor­men har blitt for sterk. 

Avi­sa Oslo inn­hen­tet føl­gen­de over­sikt over utskrev­ne par­ke­rings­ge­byr for uli­ke over­tre­del­ser i 2021.

Gebyr for ulov­lig parkering/stans i syk­kel­felt er ikke en gang med på lis­ten. Alle som fer­des i byen kan se at stans/parkeirng av bil i syk­kel­felt er meget utbredt. 

Den såkal­te “syk­kel­sat­sin­gen” i Oslo får liten eller begren­set ver­di når Bymiljø­eta­ten ikke hånd­he­ver “all stans for­budt” i syk­kel­felt. Når det ikke skri­ves ut fle­re geby­rer for det­te, viser det at Oslos bybe­tjen­ter ikke gjør job­ben sin.

Fle­re syk­kel­felt har gjort pro­ble­met enda større.

Jeg fin­ner bare to mulig for­kla­rin­ger på at det har blitt slik.

  • Den ene muli­ge for­kla­rin­gen er at nær alle bybe­tjen­ter har en hjerne­ska­de som gjør dem ute av stand til å se at det stå biler i syk­kel­felt. Det fin­nes en form for men­tal blind­het som gjør at det er vis­se ting man er ute av stand til å “se”, selv om det ikke er noen galt med synet. Den som vil vite mer om det­te feno­me­net kan f.eks. lese Oli­ver Sacks: “The Man Who Mis­to­ok His Wife for a Hat”. Men i det jeg har lest om det­te feno­me­net har jeg ald­ri sett noen refe­ran­ser til til­stan­der hvor noen er ute av stand til å se par­ker­te biler, eller syk­kel­felt, eller en kom­bi­na­sjon av det­te. Hvis en slik hjerne­ska­de skul­le være så utbredt blant byens bybe­tjen­ter, vil­le det være en medi­sinsk sensasjon. 
  • Den and­re muli­ge for­kla­rin­gen er at de aksep­te­rer at bilis­ter tar seg til ret­te og okku­pe­rer syk­kel­felt for hen­set­ting av sine biler. Jeg hol­der det­te for mest sann­syn­lig, og det­te bur­de det også være gans­ke enkelt å gjø­re noe med.

Ver­ken tid­li­ge­re byråd for bymil­jø, Lan Marie Berg eller nåvæ­ren­de byråd Sirin Stav har vist noen vil­je til å ta tak i problemet. 

Vara­ord­fø­rer Abdul­lah Alsabe­ehg (Ap) sa til Avi­sa Oslo at Oslo ikke tren­ger moral­po­li­ti på syk­kel. Det er ikke så vans­ke­lig å være enig i det. Det Oslo tren­ger er en bymiljø­etat og et poli­ti som gjør job­ben sin. Så len­ge de ikke gjør det, må de reg­ne med at and­re for­sø­ker å ta tak i pro­ble­met som best de kan. Det er en dår­lig løs­ning, men så mye annet kan man ikke gjø­re når Oslo kom­mu­ne og poli­ti­et svikter.

I Aften­pos­ten kun­ne vi lese føl­gen­de over­skrift: “Rekord­man­ge bøter for par­ke­ring i syk­kel­felt. Det­te er reg­le­ne”. I artik­ke­len kan vi lese:

Bare i janu­ar og febru­ar i år ble det gitt 658 geby­rer for par­ke­ring i syk­kel­felt i hoved­sta­den, viser tall fra Bymiljø­eta­ten i Oslo kom­mu­ne. Det er mer enn en tredje­del av antal­let geby­rer som ble skre­vet ut i hele fjor.”

En sterk pro­sent­vis økning fra nes­ten ingen ting er fort­satt nes­ten ingen ting. Hvis det­te er en tre­del av antal­let geby­rer som ble skre­vet ut i fjor, til­si­er det at det mak­si­malt ble skre­vet ut ca 1800 sli­ke geby­rer i fjor, eller litt under fem geby­rer per dag. Det er litt over 1/40 av antal­let geby­rer som skri­ves ut til det som Bymiljø­eta­ten åpen­bart prio­ri­te­rer på topp: Bilis­ter som har par­kert på områ­der regu­lert til par­ke­ring, men som har betalt for kor­te­re tid enn de er par­kert, eller even­tu­elt ikke har betalt i det hele tatt. Sagt på en litt annen måte: Bymiljø­eta­ten prio­ri­te­rer å gebyr­leg­ge bilis­ter som har betalt for lite, men ikke hind­rer tra­fikk, frem­for langt mer alvor­li­ge brudd hvor de hind­rer tra­fik­ken og ska­per far­li­ge situa­sjo­ner.

Twit­ter har det vært hev­det føl­gen­de:

I føl­ge Bymiljø­eta­ten selv vil de i sli­ke til­fel­ler opp­ly­se sjå­før om at de står ulov­lig, men ikke skri­ve ut gebyr. Det betyr at selv om du har maks uflaks og en bybe­tjent kom­mer for­bi akku­rat mens du står der, så får det ingen konsekvenser.”

Det er ikke gitt noen kil­de for det­te, så jeg kan ikke gå god for påstan­den. Vi kan også lese at bybe­tjen­te­ne gir bilis­te­ne val­get mel­lom å flyt­te bilen eller få gebyr. Bilis­te­ne som står i syk­kel­felt har alle­re­de stan­set et sted hvor det er “all stans for­budt”. Da bør det bli gebyr, uten nåde. 

Noen har tatt bil­de av den­ne venn­li­ge hil­se­nen fra Bymiljø­eta­ten til en bilist som had­de par­kert i et sykkelfelt. 

Bilis­ter liker gjer­ne å for­tel­le folk som syk­ler at de som bilis­ter har fører­kort og har hatt opp­læ­ring, og at de, i mot­set­ning til oss som gjer­ne fore­trek­ker syk­kel, kan tra­fikk­reg­le­ne. De for­tren­ger at man­ge av oss som syk­ler også har fører­kort. Det som fin­nes av under­sø­kel­ser om slikt viser at folk som syk­ler er flin­ke­re til å føl­ge tra­fikk­reg­le­ne enn bilis­ter. Uan­sett: Bilis­ter bør vite at det er “all stans for­budt” i syk­kel­felt. Hvis de har så dår­lig syn at de ikke er i stand til å se at det er syk­kel­felt, da bør de umid­del­bart lukes ut av trafikken. 

Noen har for­talt at folk fra Bym­lijø­eta­ten har sagt noe om at det er vans­ke­lig å skri­ve gebyr, for de vet jo ikke hvor­for bilis­te­ne har stan­set eller par­kert i syk­kel­fel­tet. Hvis det­te stem­mer, da viser det bare at fol­ke­ne hos Bym­lijø­eta­ten ikke kan det regel­ver­ket de skal prak­ti­se­re. Så her trengs det åpe­bart litt etter- eller videre­ut­dan­ning. Jeg går til tra­fikk­reg­le­ne § 17 nr 1 bok­stav f:

§ 17.Stans og parkering

Det er for­budt å stan­se
(…)
g. i kol­lek­tiv­felt, i sam­bruks­felt eller i syk­kel­felt, unn­tatt for buss eller spor­vogn på holdeplass.”

Det er alt­så for­bud å stan­se i syk­kel­felt. Sagt på en annen måte, det rev­nen­de like­gyl­dig hvor­for man stan­ser der. All stans for­budt er ALL stans for­budt. Det inklu­de­rer også “skal bare stopp”, enten man skal set­te av eller pluk­ke opp folk, sjek­ke en mel­ding på tele­fo­nen, kjø­pe en kaf­fe eller en hum­mer, hand­le på polet eller noe annet. Hvis en bilist har stan­set i syk­kel­felt så har ved­kom­men­de stan­set ulov­lig. Det er bare å skri­ve ut gebyr — uten å bry seg om hva slags unn­skyld­ning de måt­te kom­me med. 

Bare for å ryd­de det unna vei­en. Etter tra­fikk­reg­le­ne § 2 nr 4, boktav a. Fører av utryk­ning­s­kjøre­tøy kan bry­te tra­fikk­reg­le­ne når det er nød­ven­dig eller til vesent­lig let­te i tje­nes­ten. Så en brann­bil eller en ambu­lan­se under utryk­ning kan godt stan­se eller par­ke­re i syk­kel­felt så len­ge det er nød­ven­dig å stå der. Men det inn­bæ­rer selv­sagt ikke at poli­ti­et har lov til å stan­se i syk­kel­felt for å kjø­pe en bol­le, kaf­fe, pøl­se eller noe annet, selv om det er et utryk­ning­s­kjøre­tøy de par­ke­rer. Å kjø­pe bol­ler eller kaf­fe er ikke nød­ven­dig eller til vesent­lig let­te i tjenesten. 

Bymiljø­eta­ten sprer des­in­for­ma­sjon som det­te, som bekref­ter eta­tens bil­fe­ti­sjis­me. Det er ikke noe krav om rød asfalt for det skal være stans for­budt. Reg­le­ne er, som så ofte når det gjel­der reg­ler som skal beskyt­te syk­len­de, uak­sep­ta­belt ukla­re. Et syk­kel­felt skal være skil­tet og mer­ket. Når det går både vin­ter og vår før rød asfalt er på plass, så får Bymiljø­eta­ten hen­te fram malin­gen og mer­ke opp mid­ler­ti­dig. Man kan ikke la eta­tens som­mel ska­de folk som syk­ler, slik situa­sjo­nen er i dag. 

Det er ikke slik at vi må grans­ke sig­na­tu­ren på mer­kin­gen for å avgjø­re om det er syk­kel­felt eller ikke. Mer­king er merking. 

Det er dess­uten et alvor­lig pro­blem at mer­kin­gen ikke ved­li­ke­hol­des. Bilis­ter som ikke respek­te­rer mer­kin­gen, sli­ter den bort. Her har også poli­ti­ker­ne og Bymiljø­eta­ten noe å ta tak i. Hvis det tar for langt tid å få på plass rød asfalt, så får de male mid­ler­ti­dig merking. 

Bilis­ter som står i syk­kel­felt hind­rer tra­fikk og ska­per far­li­ge situa­sjo­ner. De bur­de vært tau­et bort. Her er len­ke til en video som illust­re­rer pro­ble­met.

Det­te bør kun­ne gjø­res effek­tivt. Bybe­tjen­te­ne kan bare syk­le for­bi og ta bil­de av bile­ne, og så sen­de gebyr i pos­ten. Nors­ke tra­fikk­reg­ler er utfor­met av bilis­ter for bilis­ter, og det inklu­de­rer også par­ke­rings­reg­le­ne. Bilis­te­ne skal skjer­mes. Par­ke­rings­for­skrif­ten § 5 annet ledd lyder:

Blan­ket­ten for gebyr skal nor­malt fes­tes på kjøre­tøy­et sam­men med inn­be­ta­lings­kort, eller leve­res føre­ren. I sær­li­ge til­fel­ler kan den like­vel sen­des fører eller eier i pos­ten. Blan­ket­ten for gebyr for over­tre­del­ser som nevnt i § 2, førs­te ledd, sis­te punkt­um, kan like­vel all­tid sen­des eier eller utlei­er i pos­ten, der­som fører ikke er kjent.”

Her hen­ger man til og med fast i den gam­le papir­ver­den, som om folk i dag bru­ker inn­be­ta­lings­kort. Men at noen stik­ker av for at det ikke skal være mulig å skri­ve ut gebyr og fes­te det på bilen, da må det være et sær­lig til­fel­le hvor gebyr kan sen­des fører eller eier i pos­ten. Men dagens reg­ler er til hin­der for en effek­tiv hånd­he­ving. Det må nok en regel­end­ring til for at man skal kun­ne la det å ta bil­de og sen­de geby­ret i pos­ten være hoved­re­ge­len. Uan­sett: Oslo kom­mu­ne kan og bør gjø­re vel­dig mye innen­for det hand­lings­rom­met de har. Tar vi en tur til bil­lan­det USA, kan vi lese at man i Phi­ladel­phia anset­ter åtte nye bybe­tjen­ter med hoved­opp­ga­ve å hånd­heve for­bud mot par­ke­ring og stans i syk­kel­felt. De sier om det­te initiativet:

“Block­ing a bike lane with a par­ked car is dan­gerous, and the PPA will issue tick­ets to vehic­les that ille­gal­ly park in bike lanes. We hope to have all eight bike lane enfor­ce­ment offi­cers on the stre­et by the fall,” she said.”

Å anset­te noen bybe­tjen­ter med til­sva­ren­de opp­ga­ve i Oslo vil være en lønn­som inves­te­ring. En tra­fikk­be­tjent skal ikke skri­ve man­ge geby­rer for å tje­ne inn sin lønn man­ge gan­ger. Noen ste­der er pro­ble­met så stort at de nær­mest kan over­vå­kes kon­stant. Hen­rik Ibsens gt inn­går i min dag­li­ge syk­kel­rute. Det hører til unn­ta­ke­ne at syk­kel­fel­tet her ikke er blok­kert av biler.

Løren er ikke et områ­de hvor jeg er ofte. Men går vi en stund til­ba­ke, had­de en del tatt i bruk syk­kel­fel­te­ne til lang­tids­par­ke­ring. Til og med avskil­te­de biler var hen­satt i syk­kel­fel­tet, uten at Bymiljø­eta­ten rea­ger­te. Stopp i et syk­kel­felt bør kva­li­fi­se­re til gebyr umid­del­bart. Par­ke­ring i syk­kel­felt bør kva­li­fi­se­re til umid­del­bar borttauing. 

Vara­ord­fø­rer Abdul­lah Alsabe­ehg gir seg ikke. I Oslo­de­bat­ten skri­ver han blant annet:

Vi må la Bymiljø­eta­ten og poli­ti hånd­te­re ulov­lig­he­ter i tra­fik­ken. Direk­te kon­fron­ta­sjon vil øke kon­flikt­ni­vå­et i tra­fik­ken og der­med hele Oslo.

Han demon­stre­rer at han ikke har for­stått noen ting. Det er for­di Bymiljø­eta­ten og poli­ti­et ikke hånd­he­ver ulov­lig­he­ter i tra­fik­ken at folk rea­ge­rer. Dess­ver­re kan poli­ker­ne i Oslo gjø­re lite med det syk­kel­fiendt­li­ge poli­ti­et. Men de kan ryd­de opp i Bymiljø­eta­ten og sør­ge for at de hånd­he­ver. Så len­ge poli­ti­ker­ne ikke gjør det, da må de reg­ne med at de som lider under poli­ti­ker­nes svik, gjør hva de kan med de mid­ler man har til rådighet. 

Vi kan også lese om and­re ini­tia­ti­ver for å hånd­heve tra­fikk­reg­ler for å gjø­re det tryg­ge­re for folk å syk­le. Men ved må ut av Nor­ge for å fin­ne slikt. I Nor­ge, der snak­ker man gjer­ne om å frem­me syk­ling. Men i prak­sis prio­ri­te­rer man bil. Man er i alle fall i prin­sip­pet for å leg­ge til ret­te for syk­kel, kan­skje mer­ker man også syk­kel­felt. Men det må for all del ikke hånd­he­ves, for det vil være til ska­de for de hel­li­ge bilistene. 

En som jeg får vel­ge å kal­le en tid­li­ge­re sam­ferd­sels­po­li­ti­ker i Oslo sa for en del år siden at det­te var en sek­tor som er vel­dig etat­styrt. Poli­tis­ke sig­na­ler når vans­ke­lig gjen­nom. Det ser ut til å være slik fort­satt. Ingen av byrå­de­ne med ansvar for det­te har tatt tak i pro­ble­met for å ryd­de opp i det. De har i alle fall ikke klart det. Bil­fe­ti­sjis­men synes å være like rot­fes­tet i Bymiljø­eta­ten som den er i Sta­tens vegvesen.

Når det lages syk­kel­felt eller skil­tes stengt for motor­kjøre­tøy­er, osv, da bør det­te hånd­he­ves fra dag én. I Nor­ge lar man pro­ble­me­ne få set­te seg, og begyn­ner ikke å hånd­heve før pro­ble­met vir­ke­lig har blitt alvor­lig — og da er det egent­lig for sent. 

Når det gjel­der hånd­he­ving av tra­fikk­re­gu­le­ring i Oslo, har vi den gans­ke absur­de situa­sjon at hvis noen kjø­rer bil på en syk­kel­vei, da hører hånd­he­vin­gen under politiet. 

Poli­ti­et er en bil­et­at som bryr seg lite om gåen­de og enda mind­re om folk som syk­ler. Prøv å vars­le poli­ti­et om ulov­lig kjø­ring på en syk­kel­vei, f.eks. på Nor­ges mest tra­fik­ker­te syk­kel­vei, den såkal­te “Tour de Finance”-ruten, og de vil ha seg fra­bedt sli­ke for­styr­rel­ser. Men skul­le en per­son på syk­kel beve­ge seg ut på bilis­te­nes hel­li­ge grunn, da ryk­ker poli­tet ut umid­del­part. Men skul­le bilis­ten stop­pe, for å par­ke­re på syk­kel­vei­en, da kan kom­mu­nens bybe­tjen­ter skri­ve ut gebyr. Jeg har man­ge gan­ger tenkt at bybe­tjen­te­nes kom­pe­tan­se bur­de utvi­des, slik at de kan skri­ve ut bøter/gebyrer også for ulov­lig kjø­ring, ikke bare ulov­lig par­ke­ring. Men så len­ge Bymiljø­eta­ten og bybe­tjen­te­ne ikke hånd­he­ver det de fak­tisk har kom­pe­tan­se til å hånd­heve, da har det ingen hen­sikt å argu­men­te­re for å utvi­de deres kompetanse. 

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykist­for­enin­gens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syk­list­for­enin­gen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Gras­rot­an­de­len må gå til loka­le for­enin­ger, så jeg håper and­re lokal­lag også benyt­ter den mulig­he­ten. Men jeg har ikke noen detal­jer om det­te. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly, PDF & Email

Norgesferie med elbil

De pla­ner vi had­de både for vår­en og som­mer­en ble, som for så man­ge and­re, kull­kas­tet av korona­pan­de­mi­en. Det ble Nor­ges­fe­rie. Nær­me­re bestemt en tur rundt Sør- og Vest­lan­det med elbil. Vi had­de en Jagu­ar i‑Pace fra Bil­kol­lek­ti­vet.

Vi kjør­te rundt Sør­lan­det til Stav­an­ger, der­fra via Ryfyl­ke til Hauge­sund, og via Har­dan­ger til Bergen. 

Ved Låte­foss kun­ne man få dusjet bilen
På Fløy­en var det lagt til ret­te for sykling

Fra Ber­gen gikk turen nord­over, og vi kjør­te på kryss og tvers i ind­re og ytre Sogn, hvor vi blant annet stop­pet på Torvund.

Min olde­far far født på en av Tor­vund-går­de­ne, men flyt­tet derfra

Turen fort­sat­te via Geir­an­ger, til­ba­ke til Sogn og Nord­fjord­eid, Stad, og der­et­ter over øyene til Ålesund. 

Vi kun­ne nyte utsik­ten til Geir­an­ger­fjor­den uten et enes­te cruisskip.

Her­fra kjør­te vi til Åndals­nes hvor vi over­nat­tet, og gjor­de en avstik­ker opp Troll­sti­gen, opp Roms­da­len til Dom­bås med sis­te over­nat­ting på Otta, og der­fra E6 hjem.

Et mål var å fin­ne geocacher i dis­se områ­de­ne, men det går jeg ikke nær­me­re inn på. Det betyr at etap­pe­ne blir gans­ke kor­te, med man­ge stopp langs vei­en. En strek­ning som iføl­ge Goog­le maps skul­le ta ca 1,5–2 timer, kun­ne i prak­sis ta 6–8 timer inklu­si­ve stopp for å lete etter geocacher, spi­se mat osv. Med så man­ge stopp på litt mer­ke­li­ge ste­der, er indi­vi­du­ell trans­port det enes­te som fun­ge­rer. Hvis jeg had­de hatt 2,5 måne­der i ste­det for 2,5 uker, kun­ne jeg kan­skje ha syk­let. Men da had­de det blitt solo­tur for meg, uten fami­li­en. Dess­uten er man­ge av stig­nin­ge­ne på den­ne ruten hef­ti­ge­re enn hva jeg er i form til å syk­le opp.

Jeg synes lan­ge trans­port­etap­per med bil er kje­de­lig. Da fore­trek­ker jeg å rei­se til et sted som kan være utgangs­punkt for turen, og leie bil og/eller syk­kel der. Helst skul­le jeg ha reist mer med tog. Men Nor­ge er et uland når det gjel­der jern­bane, så det er ofte ikke et alte­ra­tiv ver­ken internt i Nor­ge eller til og fra and­re land. Der­for blir det fly ofte­re enn jeg liker. Men den­ne gan­gen skul­le vi kys­ten rundt i kor­te etapper.

Mens vi var på ferie, les­te vi den­ne saken om lade­køer på nrk.no. Vi er debu­tan­ter når det gjel­der å ferie med elbil, men vi ble litt over­ras­ket over at det­te skul­le være så vans­ke­lig. Vi had­de ingen sto­re pro­ble­mer med å få ladet bilen, hvil­ket er utgangs­punk­tet for den­ne kommentaren.

Et utgangs­punkt er å ikke leg­ge opp til len­ger dagsetap­per enn man kan rek­ke med fulla­det bil. Det­te kan sik­kert snus rundt til at man må ha en bil som har til­strek­ke­lig rekke­vid­de for en ikke alt­for ambi­siøs dagsetap­pe. “Vår” bil anga at den had­de strøm til 370–375 km når den var fulla­det. Jeg har ikke vel­dig god over­sikt over hvil­ke elbi­ler som fin­nes på mar­ke­det, men jeg har inn­trykk av at man­ge har en god del kor­te­re rekke­vid­de enn “vår” bil.

Noen gan­ger var vi ste­der hvor bilen kun­ne stå til lading over nat­ten, i par­ke­rings­hus, på hotel­ler mm. Det var greit, ved at vi had­de fulla­det bil nes­te mor­gen. Man­ge ste­der var det­te ikke en mulig­het. Vi sjek­ket da om det var hur­tig­la­de­re i næhe­ten av der vi skul­le over­nat­te. Jeg dro så ut for å set­te bilen til lading før fro­kost. Det var ikke så stor kon­kur­ran­se om dis­se lader­ne tid­lig på mor­ge­nen. Så kun­ne bilen lades mens vi spis­te fro­kost, pak­ket og sjek­ket ut. Og vi had­de en fulla­det eller i alle fall nes­ten fulla­det bil til dagens etappe. 

Det enes­te ste­det hvor det­te med hur­tig­la­ding så ut til å kun­ne bli en utford­ring, var i Geir­an­ger. Der fin­nes, eller i alle fall fan­tes i juli 2020, bare én hur­tig­la­der. I alle fall klar­te ikke vi å fin­ne fle­re enn den­ne ene. Det vis­te seg å være man­ge van­li­ge lade­re på det ste­det hvor den­ne hur­tig­la­de­ren var. Jeg så i over­sik­ten i en av lade­ap­pe­ne at det skul­le være man­ge lade­plas­ser, så jeg dro dit rundt kl 06.00, slik at bilen skul­le rek­ke å bli bruk­bart ladet før vi skul­le vide­re, om hur­tig­la­de­ren ikke had­de vært ledig. Men det var den.

Om vi had­de sett det i tide, kun­ne bilen ha stått der over nat­ten. Men da måt­te vi ha kjørt bilen dit før vi spis­te mid­dag. Etter å ha spist mid­dag og druk­ket vin, var det helt uak­tu­elt å flyt­te bilen til en lade­sta­sjon. Åle­sund var også et sted vi ikke klar­te å fin­ne hur­tig­la­de­re, men der sat­te vi bilen i et par­ke­rings­hus med lade­mu­lig­he­ter over nat­ten. Så bilen var fulla­det da vi star­tet nes­te etappe. 

Hvis mulig­he­ten bød seg, lot vi for sik­ker­hets skyld bilen stå til lading mens vi spis­te lunsj, eller had­de pau­se i nær­he­ten av en lade­sta­sjon av and­re grunner. 

Våre til nå begren­se­de erfa­rin­ger med elbil, fikk meg til å reflek­te­re litt rundt plas­se­ring av lade­re. Man­ge er plas­sert ved ben­sin­sta­sjo­ner. Det er kan­skje en slags logikk i det­te, ved at ben­sin­sta­sjo­ner har vært og fort­satt i stor grad er kult­ste­der for bilis­ter. Men kjø­rer man elbil, er ben­sin­sta­sjo­ner gans­ke uinteressante. 

Hotel­ler, cam­ping­plas­ser og and­re over­nat­tings­ste­der bør kun­ne til­by lade­plas­ser, som de selv­føl­ge­lig kan og bør ta betalt for. Den sam­me mulig­he­ten bør man ha i par­ke­rings­hus hvor man kan stå over nat­ten. Det­te behø­ver ikke være hurtigladere.

De som bør sør­ge for å få instal­lert hur­tig­la­de­re er kjøpe­sent­re, vei­kro­er og and­re ste­der som gjer­ne vil at folk skal kom­me inn­om og bru­ke litt tid (og pen­ger) hos dem. Muse­er og and­re sever­dig­he­ter som vil at folk skal til­brin­ge tid hos dem, bør også sør­ge for ha hur­tig­la­der. Uten­for Bre­mu­se­et i Fjær­land var det hurtiglader. 

En av de mest menings­løst plas­ser­te lade­sta­sjo­ner vi var inn­om, var på en Circle‑K sta­sjon et sted som heter San­de, litt syd for Før­de. Vi had­de sett på en av appe­ne med over­sikt over lade­sa­sjo­ner at her skul­le det være hur­tig­la­der. Vi had­de litt lite strøm, uten at det var kri­tisk. Beho­vet for et toa­lett var nok mer kri­tisk enn beho­vet for lading av bil. Vi viss­te bare at det var en Circle‑K sta­sjon, og kjør­te inn­om for å gå på toa­let­tet, kan­skje kjø­pe litt “nød­pro­vi­ant”, og få litt eks­tra strøm til bilen sam­ti­dig. Det vis­te seg å vær en selv­be­tjent sta­sjon. Her var det ingen ting, annet enn selv­be­tjen­te ben­sin- og die­sel­pum­per, og lade­sta­sjon (med hur­tig­la­der). Det var ikke et toa­lett, ikke en kafe eller kiosk. Den var ikke en gang plas­sert slik at det var noen bus­ker som man kun­ne gå bak for å gjø­re sitt for­nød­ne. Ingen øns­ker å til­brin­ge tid et slikt sted. Så vi kob­let fra bilen etter at vi had­de kun­net kon­sta­te­re at her var det ikke noe av inter­es­se, og kjør­te vide­re til Før­de, som var slut­ten på den dagens etappe.

Sis­te etap­pe på søn­dag, fra Otta og hjem, var slik at det kun­ne være greit å få ladet bilen en gang under­veis, uten at det var kri­tisk. Men det var åpen­bart man­ge som had­de behov for å lade bilen på hjem­tu­ren, så da var det kø ved alle hur­tig­la­de­re. Vi fant et sted på Ringe­bu med langsom­la­der. Der kun­ne bilen stå, mens vi spis­te lunsj. Det ble ikke mye strøm på bilen, men det var nok til at vi kun­ne kom­me oss hjem uten rekke­vidde­angst, og få levert til­ba­ke bilen (og satt den til lading der bilen er stasjonert).

Det mel­des om økning i farts­bø­ter til nors­ke som­mer­bi­lis­ter. Hvis man kjø­rer den sam­me bilen ofte, får man en viss følel­se av hvor fort man kjø­rer. Siden jeg bru­ker gans­ke mye leie­bil og kol­lek­tiv­bil, kjø­rer jeg man­ge uli­ke biler. Når jeg får en kom­for­ta­bel Jagu­ar med vel­dig man­ge heste­kref­ter — jeg vet ikke hvor man­ge, kan det lett kom­me til å gå alt­for fort. For ikke ufor­va­ren­de å risi­ke­re farts­bø­ter og fører­kort­be­slag, plei­er jeg å set­te cruise­kon­trol­len omtrent på farts­gren­sen. Jeg sat­ser på at GPSen og farts­må­le­re som viser has­tig­he­ten langs vei­en, er mer pre­si­se enn bilens speedo­me­ter. Jeg kor­ri­ge­rer for mis­vis­ning, og stil­ler inn cruise­kon­trol­len deretter. 

Regn­bue mel­lom Åle­sund og Åndals­nes. Regn og sol om hver­and­re, det er vestlandsvær.

Jeg har fle­re gan­ger kri­ti­sert Nor­ges elbil­po­li­tikk. Folk som mang­ler evne og/eller vil­je til å opp­fat­te nyan­ser, har ofte tol­ket det­te som om jeg er mot­stan­der av elbil. Det er jeg ikke. 

Kon­sep­tet at man skal frak­te man­ge blikk­bok­ser på et par tonn hver, for å trans­por­te­re én og én per­son i kø av biler er ikke bære­kraf­tig, uan­sett hva slags motor bilen har og hva slags energi­bæ­rer man bru­ker. Gjen­nom sin elbil­po­li­tikk bru­ker Nor­ge vel­dig mye pen­ger på til­tak med i bes­te fall begren­set kli­ma- og miljø­ef­fekt. Dagens elbil­po­li­tikk hind­rer det som fak­tisk er miljø­venn­lig: Kol­lek­tiv­trans­port, ved at kol­lek­tiv­fel­te­ne fyl­les opp av elbi­ler. Elbil­po­li­tik­ken er grønn­vas­king av privatbilismen.

Man­ge, dess­ver­re også man­ge poli­ti­ke­re og miljø­or­ga­ni­sa­sjo­ner, synes å tro at elbil er selve løs­nin­gen med stor L. Man snak­ker gjer­ne ikke om elbi­ler, men om null­ut­slipps­bi­ler, som er et mis­vi­sen­de mar­keds­fø­rings­ut­trykk. Det fin­nes ingen null­ut­slipps­bi­ler. Skal man vur­de­re utslipp, må man ta med hele kje­den fra råvare­ut­vin­ning til trans­port av fer­dig bil til mar­ke­de­ne, og selv­føl­ge­lig alle sider ved bruk av bilen. Elbi­ler bidrar til sveve­støv. De brå­ker like mye som fos­si­bi­ler, i alle fall om vi hol­der “penis­for­len­ge­re” som skal brå­ke uten­for. Og ikke minst: Elbil tar like mye plass som fos­si­bi­ler. Pri­vat­bil er et sær­de­les area­lin­ef­fek­ti­vit trans­port­mid­del, uav­hen­gig av motor og energi­bæ­rer. I byer er pri­vat­bi­ler først og fremst et plass­pro­blem, som ikke løses ved å byt­te motor.

I Nor­ge føres det en poli­tikk for å øke bil­tra­fik­ken. Det synes å være et mål om flest mulig elbi­ler på vei­ene. Jo fler elbi­ler det er på vei­ene, desto mer miljø­venn­li­ge tror man at man er. Det har len­ge vært byg­get motor­vei­er paral­lelt med jern­bane­lin­jer, som det ikke inves­te­res i. Da jeg på Twit­ter kri­ti­ser­te mang­len­de jern­bane­sat­sing, ble jeg møtt med at Nor­ge ald­ri har brukt mer, 26,8 mrd. Det hol­der til ca 7 km av den nye E18 som regje­rin­gen vil byg­ge vest for Oslo. Uan­sett var nok sat­sin­gen langt stør­re da f.eks. Ber­gens­ba­nen ble byg­get. Til sam­men­lig­ning har Avinor fått 5 mrd i “koro­na­s­tøt­te”, slik at den såkal­te jern­bane­sat­sin­gen er omtrent 5x koro­na­s­tøt­ten til flyplassoperatøren.

Det­te betyr ikke at man helt skal slut­te å kjø­re bil. Men poli­tik­ken bør ret­tes inn mot at det skal bli mind­re bil­kjø­ring, ikke mer. I Hel­sin­ki har man satt som mål at det skal bli unød­ven­dig å eie bil. I Oslo for­sø­ker byrå­det å føre en poli­tikk for å begren­se bil­bruk, men regje­rin­gen fører en poli­tikk for mer bil­kjø­ring. Vi tren­ger mas­siv sat­sing på kol­lek­tiv­tra­fikk, sær­lig jern­bane. Og vi tren­ger en stor­sa­ting på å leg­ge til ret­te for syk­ling, som kos­ter lite og gir gode resultater.

Når man kri­ti­se­rer nye motor­vei­pro­sjek­ter, er sva­ret gjer­ne at det skal jo bare være “null­ut­slipps­bi­ler” som kjø­rer på dem. Slik blir det ikke. Selv om det ikke skul­le bli solgt en enes­te fos­si­bil etter 2025, vil det fort­satt kjø­re man­ge fos­sil­bi­ler på vei­ene i alle fall til etter 2040. Dess­uten er poli­ti­ker­ne for fei­ge til å gjø­re det som må til om man ikke vil ha salg av fos­sil­bi­ler etter 2025: Da må man ved­ta at etter det­te tids­punk­tet vil det ikke være til­latt å sel­ge nye fossilbiler. 

Hva som er utslip­pe­ne fra alle motor­vei­pro­sjek­te­ne i anleggs­pe­rioden, har ikke jeg sett noen tall på. Utslipp fra anlegg er visst noe man bare trek­ker fram når man skal tor­pe­de­re høy­has­tig­hets­tog og annen jern­bane­sat­sing. Man bryr seg ikke om slikt når det gjel­der motor­vei og bil.

Elbil er anta­ge­lig­vis mind­re ille enn fos­si­bi­ler. Vi har i dag en liten, gam­mel besin­dre­vet Peuge­ot. Den er 13–14 år gam­mel, men er ikke kjørt mer enn ca 50 000 km. Når den blir moden for utskif­ting, kjø­per vi anta­ge­lig­vis en rela­tivt liten elbil, som vil dek­ke fami­li­ens nor­ma­le bil­be­hov. Det har ingen hen­sikt å beta­le 400 000 eks­tra for en Jagu­ar eller en annen bil i til­sva­ren­de klas­se. Om vi igjen skul­le dra på bil­fe­rie i Nor­ge og øns­ke en litt stør­re bil, er det en bed­re og vel­dig mye bil­li­ge­re løs­ning å bru­ke en bil fra Bil­kol­lek­ti­vet eller en leie­bil. Man må bare pas­se på å bestil­le før alle and­re kom­mer på at de skal gjø­re det samme.

Print Friendly, PDF & Email