Hvorfor skal kirkene rige med klokkene tidlig om morgenen? Mange kirker ringer timeslag med klokkene. Om de gjør det hele natten, vet jeg ikke, for de våkner jeg vanligvis ikke av — heller ikke her hvor tre kirker slår timeslag. Men at en av kirkene skal sette i gang med kraftig og langvarig ringing klokken 6 en torsdag morgen, det er det vanskeligere å akseptere.

En liten avsporing om timeslag. Universitetet i Uppsala, som er et gammelt universitet, gjør krav på å være opphavet til det akademiske kvarteret. (Det kan godt hende at andre også gjør krav på det samme, jeg bare refererer hva folk ved Uiversitetet i Uppsala har fortalt) Studentne hadde ikke praktiske armbåndsur, smarttelefoner eller smartklokker. De bodde på studenthjem, eller nasjoner som det heter i Uppsala, ganske nær universitetet. Når kirkene slo timeslag, visste de at nå hadde de et kvarter til forelesningne begynte.

Tradisjonen var at skrev man klokken 12, visste alle at man egentlig mente 12.15. Jeg har blitt fortalt at for en del år tilbake mente man at dette var en ganske meningsløs tradisjon. Men universitetene i Stockholm og Uppsala skilte lag da skulle kvitte seg med det akademiske kvarteret, utan at jeg husker hvem som gikk hvilken vei. Det ene begynte å angi tiden til 12.15 (slik man vanligvis gjør ved universitetene i Norge), det andre beholdt tidsangivelsen, men gikk over til at man faktisk startet på annonsert tidspunkt, atlså f.eks. 12.00.

Hvis poenget med å ta toget bare hadde vært å spare motbakker, kunne jeg ha nøyd meg med å ta toget til Gais, hvor jeg måtte bytte tog. Opp til Gais var det bratt.Jeg oppdaget at jeg hadde glemt å stoppe min GPS da jeg gikk på toget (den er korrigert nå). Men den viste at togets stigning var gjennomsnittlig 10% den første kilometeren.

Men fra Gais til Appenzell var det dels flatt, dels gikk det nedover. Så jeg kunne ha trillet lett nedover fra Gais til Appenzell. Men det  visste jeg ikke da jeg kjøpte togbillett. Dessuten, som jeg sa i går, jeg synes slike tog er morsomme.

En utfordring med Webcamcacher er at webkameraet må virke når man er der. Noe av problemet med slike cacher, og en grunn til at man ikke lenger tillater at de opprettes, er dårlig oppføling fra cacheeiere. Når kameraet ikke virker, noe cacheier vanligvis ikke har herredømme over, logget folk med bilde av seg selv på stedet. Slike logger skulle ha vært slettet. Skal man logge en webcamcahe som funnet, må man ha lagret bilde av seg selv fra webkameraet. Det holder ikke å ta en selfie der kameraet der. når det ikke virker.

Da jeg kom til Appenzell, måtte jeg til min store skuffelse konstatere at kameraet ikke virket. Da jeg gikk inn på nettsiden for kameraet, stod det en beskjed om det at det ville være ute av drift i minst en dag. Og da var det utgjort at denne dagen var akkurat den dagen jeg var der. Men helt resultatløs var turen ikke. Jeg fikk en tur med et morsomt tog og jeg fikk se Appenzell,  Og jeg kunne ikke dra derfra uten å ha funnet minst én annen cache, Jeg hadde også funnet og loggen en cache ved togbytte i Gais, og det ga meg cacher i to kantoner hvor jeg ikke hadde noen cache fra før.

Appenzell er en fin, liten by. Det er ikke noe skiområde, i alle fall ikke et skiområde som kan konkurrere med de mer kjente skiområdene i de sveitsiske alper. Det betyr at byen ikke har blitt ødelagt av store, stygge hoteller og leilighetskomplekser.

Det gamle sentrum er som en klisje av en sveitisk alpeby, med sveitsik gjøkurarkitektur. Det er nesten som man venter på det skal komme en gjøk ut av et vindu og si Ko-Ko.

Hvis man vil ha hagegnomer, har de et stort utvalg her. Jeg har inntrykk av at sveitsere er glade i hagegnomer. Jeg har sett ganske mange i ulike hager i Sveits.

Jeg konstaterte at de også har et lokalt bryggeri. Men når jeg sykler, drikker jeg ikke øl, i alle fall ikke annet enn alkoholfritt øl, før jeg er ferdig med dagens etappe. Så det ølet fikk bli usmakt.

Det gikk med en del tid til utflukten til Appenzell, så jeg kom egentlig ganske sent i gang med dagens sykkeltur. Den endte på litt i underkant av 80 km.

Ned valgte jeg en rute som var skiltet til Altstätten. Det var en helt annen rute enn den jeg hadde planlagt, men det var helt greit.  Noe av det man har gjort mange steder i Sveits, er at når det har blitt bygget ny vei, da er den gamle lagt til rette for sykling. Det betyr ikke nødvendigvis at det er forbudt å kjøre bil der. Man må bare iverksette tiltak som begrenser bilkjøring, så som lav fartsgrense, kanskje andre fartsbegrensende tiltak (det er vanligvis ikke tilstrekkelig å bare sette opp skilt, de bryr ikke bilistene seg om.

Continue reading Rhinruten, dag 4, 28. juli. Til Bodensee →