Category Archives: Spania

Les vins du Tour de France 2026. Etappe 3: Granollers — Les Angles

2026-07-06 Olav Torvund Leave a comment

Da var den mexikanske oksen Isaac del Toro den raskeste, med litt hjelp fra Tadej Pogacar. Jonas Vingegaard beholdt den gule ledertrøyen, men bare seks sekunder foran Tadej Pogacar. Det var godt kjørt av UnoX, med Tobias Halland Johannessen på 6. plass og er nr 12 i sammendraget. Tobias Foss, som sykler for INEOS, ble nr. 20 og ligger på 14. plass. Han er nå den best plasserte på INEOS-laget, eller Netcompany INEOS som de heter nå. Men det blir for langt, så jeg fortsetter å holde meg til INEOS.

I dag er det en fjelletappe på 195 km, hvor de skal opp 3850 meter. Det er en førstekategoristigning, men det er ikke noen virkelig harde stignnger. Likevel: Det går oppover hele tiden, så dette er en etappe for seige klatrere. Kanskje Tobias Halland Johannessen og resten av UnoX kan la seg inspirere av fotballgutta, og slå til? Europa, også Catalonia, herjes av skogbranner. Nå er det bestemt at dagens etappe blir uten publikum mot slutten av etappen. At Tour de France blir forstyrret kan være irriterende, men langt fra den mest alvorlige konsekvensen av disse skogbrannene. Noen av oss husker bildene fra Vueltaen i fjor, da de syklet i utbrente spøkelsesandskap. Norge skal som kjent bidra til å utvikle, ikke avvikle den globale oppvarmingen og disse skogbrannene.

Jeg har flere ganger uttrykt frustrasjon over at Tour de France offentliggjør etappekartene veldig sent, slik at det blir vanskelig å få mer presis informasjon om hvor man kan lete etter vin. Noen ganger offentliggjør de profilen tidligere, noe de også gjorde med denne etappen. Basert på opplysningene der om hvilke steder de skulle gjennom, forsøkte jeg å lage et kart over en mulig sykkeletappe med Google maps. Jeg traff ikke helt, for jeg fikk en etappe på 210 km, mens dagens etappe er 195 km. Uansett: Google oppga at det ville ta 15 timer og 2 minutter å sykle den etappen, mens tiden for dagens etappe er beregnet å bli mellom ca 4:20 og 5:10. Google baserer nok sine tidsestimater mer på syklister som meg, enn på proffsyklister. (Jeg ville nok uansett ikke ha kunnet sykle hele den etappen på én dag. Min lengste dagsetappe på sykkel er 168 km. Nå har jeg blitt for gammel til å prøve å sette personlige rekorder.)

Etappen starter i Spania, litt nord for Barcelona, og ender i Frankrike. Det meste av etappen går i Spania, nærmere bestemt i Catalonia. Det er i Spania vi må lete etter vin, ikke inne i de spanske fjellene. De mest kjente vinområdene i Catalonia ligger ganske nær kysten, og nå skal vi innover i landet og opp i fjellene. Ca 50 km nordvest for Barcelona finner vi de DO-klassifiserte området Pla de Bages. Området har vært mest kjent for hvitvin, men etter at de fikk DO-status i 1995, produseres det stadig mer rødvin. Vinmonoplet har for tiden tre røde og bare en hvit vin fra Pla de Bages.

Like etter at rytterne har kommet inn i Frankrike passerer de den spanske eksklaven/enklaven Llivia. Ser man det fra hjemlandet er det en eksklave, ser man det fra vertslandet er det en enklave. Jeg har alltid vært fascinert av disse enklavene, og for så vidt også lilleputstater som Andorra osv. Hvorfor har det blitt igjen et stykke Spania inne i Frankrike, Sveits inne i Tyskland, Belgia inne i Nederland og Tyskland, osv? I et Europa som nesten var i konstant krig i mange hundre år og hvor stormakter spiste småstater til frokost, hvordan har noen småstater klart å bevare sin selvsendighet uten å bli slukt av en mektig nabo, og hvorfor har det blitt igjen små “øyer” som tilhører et land inne i et annet land?

Livia ble uteglemt i en fredstraktat. I Pyreneene-traktaten fra 1659, etter den fransk-spanske krigen (1635-1659). Spania skulle avstå blant annet 33 landsbyer i dette området. Men man overså at Llivia hadde fått bystatus av den tysk-romerske keiseren Karl V, og traktaten sa ikke noe om avtåelse av byer. Dermed ble Llivia værende spansk. Jeg har vært innom Llivia noen ganger, og stedet er i seg selv ikke spesielt spennende, selv om det har en fascinerende historie. Det sies at innbyggerne tidligere var veldig bevisste på at de var spanske, ikke franske. De ville heller snakke engelsk enn fransk, men aller helst spansk. Og man betalte med spanske pesetas, ikke franske franc. Det går en vei mellom Llivia og selve Spania, som jeg har inntrykk av var en korridor som gjorde det mulig å reise mellom Spania og Llivia, uten å måtte gjennom franske grensekontroller. Etter Schengenavtalen er det ikke lenger noen grensekontroll, og både i Spania og Frankrike bruker man Euro. Så Llivias spesielle stilling har ikke lenger noen praktisk betydning, i alle fall ikke for folk som besøker stedet. Om og eventuelt hva slags betydning det har for folk som bor der, vet jeg ikke.

Hvordan finne de beste blant de franske vinene?

Jeg kunne ha lagt til: De beste vinenen innenfor sitt område eller innenfor sin kategori. Når det gjelder fransk vin holder jeg meg i hovedsak til fransk vinlitteratur. Når det gjelder oversikt over vinområdene, er to franske vinatlas mine to hovedkilder.

Grand Atlas des vignobles de France

Hvis man vil studere i detalj franske (klassifiserte) vinområder er Grand Atlas des vignobles de France mitt førstevalg. Det er det klart beste vinatlas jeg har sett. Det har detaljerte kart over alle vinområder, med opplysninger om geologi og jordsmonn, klima, druer og selvfølgelig vinen. Dette atlaset er mitt førstevalg når jeg orienterer meg for Les vins du Tour de Frace. Men det dekker bare Frankrike og er på fransk. Det siste vil sikkert vil være en betydelig ulempe for enkelte. Jeg har sett etter tilsvarende atlas for andre viktige vinland, men har ennå ikke funnet noen.

Kjøp fra

L’Atlas des vins de France

Et annet vinatlas for Frankrike er L’Atlas des vins de France, utgitt av Le Monde. Som det nyeste atlaset på markdet, antar jeg at dette er det mest oppdaterte, uten at jeg direkte har sammenlignet atlasene. Kartene i Grand Atlas des vignobles de France er mer detaljerte. Men L'Atlas des Vins inkluderer IGP-områder, som gjør at vi finner noen av de ofte interessante områdene som er klassifisert på lavere nivå enn AOP. Men gjenomgangen av disse vinene er, av relativt åpenbare grunner, ikke så veldig detaljert.

Kjøp fra

Det har kommet noen flere vinatlas, så det stemmer ikke lenger at L’Atlas des vins de France er det nyeste på markedet. Det har også kommet vinatlas for enkelte regioner. Men disse har jeg så langt ikke sett nærmere på.

Når jeg leter etter gode vinprodusenter innefor de ulike områdene, hva enten det er vin langs Tour de France ruten, eller viner jeg selv ønsker å smake og eventuelt kjøpe, orienterer jeg meg i tre bøker. Det er veldig mange vinprodusenter som reklamerer med vinsmaking. Man kan ikke besøke dem helt tilfeldig. Da risikerer man å besøke mange middelmådige produsenter og gå glipp av de gode. Og det er minst et livslangt prosjekt å besøke alle.

Når jeg smaker på vin hos en produsent, føler jeg et visst press for å kjøpe noe, selv om man selvsagt bare kan si takk og gå. Man bør gjøre noen forundersøkelser, og velge ut gode produsenter. Det er til dette formålet jeg særlig benytter disse tre bøkene. De kommer i nye utgaver hvert år, og det er 2026-utgavene som nå er aktuelle. Jeg har alltid vanskelig for å bestemme meg når valget står mellom tre slike bøker, så jeg pleier å kjøpe alle tre og sammenholde opplysninger fra dem.

Le Guide des Meilleurs vins de France

Denne boken gis ut av vinmagasinet La Revue du Vin de France. I praksis er denne boken min favoritt og den jeg leter i først, uten at jeg dermed har grunnlag for å si at den er bedre enn de andre bøkene. Medarbeiderne i La Revue du Vin de France smaker rundt 50 000 viner i løpet av et år, og til denne boken velger de ut de beste innen sine kategorier. Årets utgave omfatter 1285 produsenter og 7800 viner.

Kjøp den fra

Le Guide Hachette des vins

For meg er dette den andre boken jeg slår opp i. Jeg har ikke noen annen forklaring på hvorfor det har blitt slik, annet enn at det var den andre boken jeg gjorde meg kjent med. De har smakt ca 35 000 viner, og har valgt ut 7 000 av disse.

Kjøp den fra

Guides des vins. Bettane + Desseauve

Jeg begynte å kjøpe denne for å ha alle tre. Den var den tredje som jeg ble kjent med, og er fortsatt den jeg konsulterer som nummer tre. Det er mer et uttrykk for en vane enn for en kvaltetsvurdering.

Kjøp den fra

Det har også kommet en del slike årlige guider for utvalgte vinområder. Så langt har jeg ikke kjøpt noen av dem. Det er grenser for hvor mange slike bøker man kan kjøpe. Det er forresten ikke helt sant. Jeg har kjøpt en del bøker om mitt hjemmeområde, Languedoc, men jeg har ikke sett noen grunn til å ta dem med i denne oversikten.

Kanskje kommer jeg til å kjøpe noen for utvalgte områder som jeg har planer om å besøke. Da vil jeg nok også se på noen av bøkene om å være vinturist. Det er ikke nødvendigvis slik at de som produserer den beste vinen også er de som det er mest interessant å besøke. Noen av de beste vinprodusentene tar ikke imot turister, eller gjør det bare i begrenset grad. Jeg har forresten gjort et unntak til: Champagne.

Le livre des champagnes 2026

Jeg skrev om bøkene om de beste franske vinene at jeg ikke tok med bøker om de enkeltevinområder. Men jeg tar med denne guiden for champagne. De store champagnehusene bruker store ressurser på markedsføring. Man skal bare ha en ganske overfladisk interesse for vin, for å få med seg champagnehus som Möet & Chandon, Veuve Cliquout, osv. Men mindre champagnehus kan ofte ha vel så god champagne til en mindre avskrekkende pris enn de man får fra de store champagnehusene.

Kjøp den fra

Guider til rimeligere viner

Det finnes også guidebøker for rimeligere viner. Jeg har kjøpt noen, men har sluttet å kjøpe dem. Det betyr ikke at jeg er snobbete og bare drikker dyr vin. Det meste av den vinen jeg drikker er relativt rimelig. Rimelige viner er ikke ekskludert fra de guidebøkene som er nevnt ovenfor, og virkelig gode, rimelige vinkjøp finner man også i dem. For eksempel har Le Guide des Meilleurs vins de France omtale av 600 viner som koster under 15 Euro. Hvis jeg virkelig leter etter vin, eventuelt oppsøker produsenter, da gjør jeg ikke det for å finne billig vin. Hvis jeg skal ha en rimelig vin, velger jeg en vin blant de jeg finner i supermarkedene, når jeg er i Frankrike.

Noen vinmagasiner

I tillegg til nevnte bøker, følger jeg med i vinomtaler i aviser m.m., først og fremst Aftenposten, Dagens Næringsliv og nettstedet Aperitif. I tillegg leser jeg de to franske vinmagasinene La Revue du Vin de France og Terre de Vins. Det siste utgis i Languedoc, og har en noe sydfransk profil. Videre leser jeg det engelske Decanter.

Les vins du Tour det France 2026

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Los vinos de la Vuelta

Ønsker du bedre forhold for syklende?

Meld deg inn i Syklistforeningen, organisasjonen som arbeider for hverdags– og tursyklister. Syklistene arbeider politisk nasjonalt og lokalt for å bedre forholdene for syklister. Vi trenger en slagkraftig organisasjon om ivaretar de syklendes interesser. Som medlem får du gode medlemstilbud og andre fordeler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokallag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk, som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Grasrotandelen: Er du blant oss som pleier å tape penger på tipping, Lotto eller andre pengespill fra Norsk Tipping? La noe av pengene gå til å støtte arbeidet for de syklendes interesser. Syklistforeningen Oslo er registrert som grasrotmottaker nummer 995213400 (peker til PDF-fil med strekkode du kan ta med deg til kommisjonæren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om grasrotandelen hos Norsk Tipping.

Spania, Sykkelsport, Vin

Les vins du Tour de France 2026: Etappe 2: Tarragone — Barcelona

2026-07-05 Olav Torvund Leave a comment

Så tok Jonas Vingegaard det første stikket. Filippo Ganne ble nr 2, 8 sekunder bak og Tadej Pogacar 12 sekunder bak. Tobias Foss INEOS, ble beste norske på 9. plass, 38 sekunder bak Vingegaard. Tobias Halland Johanssen, den beste fra UnoX kom inn på 20. plass, et minutt bak Jonas Vingegard.

Dagens etappe er en 182 km lang, kupert etappe. Den starter ganske flatt, men andre halvdel er kupert. Det kan se ut som en typisk bruddetappe, men jeg tviler på at et brudd får gå inn så tidlig i rittet. De skal opp Monjuic, hvor målgangen var i går, tre ganger. Men de skal ikke opp helt samme veien som i går, om jeg har forstått det rett.

Det er skogbranner i Catalonia. Men de ser ut til å være litt lenger nord enn der de skal sykle i dag. Det er mulig at morgendagens etappe kan bli mer påvirket av dette.

Etappen vil være avsluttet i god tid før det som noen synes å mene er den viktigste begivenheten i Norges historie: At Norge skal spille en fotballkamp mot Brasil. Skjønt NRK vil sende hele kampen fra 1998 i reprise, og den blir sendt før syklistene er i mål.

Vi kan starte i dagens startby, med vinområdet Tarragona. Tarragona fikk DO-status i 1947, og er et av Spanias eldre, klassifiserte vinområder. I 2001 ble Montsant skilt ut fra det opprinnelige Tarragona-området, som et eget DO. Men vi er i det som fortsatt er Tarragona, og går ikke nærmere inn på Montsant. Tarragona har lang tradisjon for vinproduksjon, men det er uklart hvor langt tilbake i historien dette går. Noen mener vi må tilbake til de gamle grekerne, og det er i alle fall klart at romerne produserte vin i dette området.

Etappen går gjennom vinområdet Penedés, som var det andre spanske vinområdet jeg oppdaget, etter Rioja. Jeg kjente nok til Sherry, men for meg var det en type vin og ikke et område. I Penedès har det vært produsert vin i ca 2700 år. Det var fønikerne som introduserte vin og vinproduksjon i området, i det syvende århundret før vår tidsregning.

Jeg forbinder Penedés først og fremst med en produsent: Miguel Torres, og først og fremst deres ulike Coronas rødviner. Jeg oppdaget med tiden at Torres produserer en lang rekke andre viner, blant annet hvitviner. Men det er rødviner jeg husker dem for. Og Penedés er langt mer enn Torres. Penedés er også et viktig område for Cava, men det går jeg ikke nærmere inn på nå. Det er uansett Miguel Torres som er gitt æren for å ha modernisert vinproduksjonen i Penedés, med bruk av temperaturkontrollerte ståltanker i produksjonen, osv.

Siden jeg først og fremst forbinder dette med rødvin og Torres, velger jeg å starte med disse vinene. Coronas kommer i tre utgaver. Den enkleste, som bare heter Coronas, er klassifisert som DO Catalonia, og altså ikke Penedés. Den er laget av 86% Tempranillo, som de her kaller Ull de Llebre, og 14% Caberet Sauvignon. Vinmonopolet bruker betegnelsen Tinto del Pais, ved siden av Tempranillo. Kjær drue har mange navn. Så vidt jeg har klart å finne ut brukes Tinto del Pais i Ribera del Duero, ikke i Catalonia. Det er lenge siden jeg har drukket Coronas. Men om min hukommelse stemmer sånn noenlunde, må den være et godt kjøp til 140 kroner.

Går vi et sted opp i Coronashierarkiet, kommer vi til Gran Coronas. For tiden har Vinmonopolet denne bare i en Bag-in-Box utgave på 2,25 liter. Også den er klassifisert som DO Catalonia. Over denne har vi Gran Coroans Reserva. Vinmonopolet har den i en 2016-utgave, på magnumflaske, som er klassifisert som DO Penedés, og en 2021-utgave som er klassifisert som DO Catalonia. Igjen må jeg ta det forbehold at det er lenge siden jeg har drukket den, men den må være et godt kjøp til 170 kroner. Alle Gran Coronas vinene er laget av den samme drueblandingen: 85% Cabernet Sauvignon og 15% Tempranillo.

På toppen troner Torres Mas La Plana, som var den vinen som plasserte Torres blant verdens topprodusenter. Vinmonopolet har den i 2019-årgang og 2018 på magnumflaseke. Den er laget av 100% Cabernet Sauvignon. Det er lenge siden jeg smakte den vinen. Men om min hukommelse ikke har sviktet helt, så er det en utmerket vin, som bør være verdt sine 670 kroner for en helflakse og 1399 kroner for en magnum.

Som nevnt har Torres for meg vært selve representanten for Penedés. Men når jeg har begynt å lese meg mer opp på Penedés, slår det meg at Torres kanskje ikke er så typisk for området. De tradisjonelle druene i rødvin er Garnacha (Grenache), Carinena (Carignan), Monastrell (Mourvedre) og Tempranillo. I den senere tid har flere begynt å bruke Merlot og Cabernet Sauvignon. Med den økende andelen av Cabernet Sauvignon på veien oppover i Coronashierarkiet, beveger vi oss kanskje mer i retning Frankrike enn Spania og Catalonia. På 1970-tallet var det ofte slik at vinprodusenter som ville satse på kvalitet, plantet Cabernet Sauvignon, og det var vel det Torres også gjorde.

Det har vært sagt at mange vinprodusenter så til Frankrike, ikke minst Bordeaux, og så at franske produsenter fikk bedre kvalitet, og ikke minst fikk bedre priser for sin vin. Mange tenkte at de dyrket feil type druer, og skiftet til “internasjonale”, i parksis franske druesorter. Trenden har senere snudd. Man så at problemet ikke nødvendigvis var druene, men måten de dyrket druer og produserte vin på. En del forsøkte derfor heller å utvikle kvaliteten i vin basert på druesorter som var tradisjonelle i området. Det produseres mye utmerket vin rundt i verden, basert på “internasjonale” druer. Torres er et eksempel på det, og en del av de såkalte “Supertoscanerne” fra Italia er andre. Det finnes flere.

Cabernet Sauvignon er en av verdens mest dyrkede rødvinsdruer, og det lages god vin av den druen i omtrent hele den vinproduserende verden. Den dyrkes mye i “den nye verden”, som i vinsammenheng er land utenfor Europa og Middelhavsområdet. Men hvis vi leter etter interessant vin i land med en lang historie med vinproduksjon, er ikke vin laget av de “internasjonale” druene de mest interessante.

Jeg synes vin fra druer som er tradisjonelle i et område, produsert av kvalitetsbevisste produsenter, er mer interessante enn “bordeauxetterligninger”. Men vinprodusenter er ikke bare opptatt av å lage god vin, men også av å få en god pris for den vinen de produserer. Hva som er mest lønnsomt, vet jeg ikke. Kanskje er det som i en del andre markeder, hvor noen prestisjeutgaver som folk drømmer om, men ikke har råd til, bidrar til å selge de rimeligere “volummodellene”.

En del produsenter har nå begynt å lage vin på den gamle, lokale druen Paradella. Det er en drue som var ukjent for meg, inntil jeg begynte å lese med opp på Penedès. Jeg har ikke smakt vin laget på den druen.

Når vi har kommet til rødvin, og særlig rødvin som i stor grad er laget av Cabernet Sauvignon, tar jeg med litt mer om det å smake vin. Tanin, eller garvestoff finnes særlig i rødvin. Tanin kunne utvinnes av bark, og ble brukt ved garving av skinn. Ordet tanin kommer fra det latinske ordet for eikebark: tannum. Det er det samme ordet vi finner i tan og tanning, f.eks. i oransjemonsteret Donald Trumps spary-tan. Det er også det samme ordet har blitt til det tyske Tannenbaum. På engelsk heter garving tanning. Sol-garving er kanskje ikke det man liker best å tenke på når man med stor tålmodighet forsøker å ødelegge huden ved å utsette den for for mye sol. Betegnelsen garving kommer av tysk gar machen som betyr å gjøre myk eller bearbeide.

Tanin finnes i drueskallet, i stilker og i kjerner. Det finnes i barken på mange trær, i te, kaffe, osv. Hvis man ikke tar ut teen av det varme vannet i tidet, får man et taninuttrekk i teen. Hvis man gjærer druene i hele klaser, får man med mer av stilkene og dermed mer tanin. Dette gjøres bl.a. i Beaujolais.

Tanin binder seg til collagenprotiner, og jeg har sett det beskrevet slik at det binder seg til proteiner mer generelt. Men det er ikke helt godt samsvar mellom beskrivelser i vinlitteraturen og i kjemifremstillinger. Dette bidrar i alle fall til at den har en uttørrende virkning i munnen. Tanin har betyning for munnfølelsen. Tanin virker konserverende. Viner med mye tanin vil ofte kunne lagres lenge. Taninene vil bli mykere med tiden. Det er en myte at taninen i rødvin kan gi hodepine. Etter hva jeg kan se, er det en myte. Det finnes ikke forskning som underbygger dette — i alle fall har ikke jeg lest om slik forskning (men det er uansett ikke mitt fag).

For mer om tanin, hør Vinmonopolets podkast episode 240 Tannin – venn eller fiende? Du kan også lese artiklene “Tannin – venn eller fiende?” og “Hva er egentlig tannin?” hos Vinmonopolet.

Jeg skal ikke gå gjennom hele garvingsprosessen, som jeg uansett bare kjenner gjennom å ha lest om den. Det var en ganske stinkende aktivitet som gjerne ble henvist til byenes østkant, der fattigfolk ofte bodde. Den dominerende vindretnigen på den nordlige halvkule er fra vest til øst, slik at røyk og stank blåste østover. Det er grunnen til at vestkanten ofte er den “fine” delen av byer, og at østkanten er der fattigfolk bodde.