Det mest spennende på gårsdagens etappe så ut til å bli hvem som skulle vinne den innlagte spurten. Det er kjedelig når en velt skal avgjøre hvem som vinner, eller i alle fall hvem som ikke vinner etappen, særlig når det kan vise seg å få betydning for hvem som til slutt kan ikle seg den grønne poengtrøyen. Det ble ikke delt ut noen klatrepoeng, og det ble som ventet ingen endringer i sammendraget.
I dag er det en kupert etappe på 208,4 km. Det er den lengste etappen i årets Vuelta. Man sier ofte at noen etapper er sagtakkede. Det er ikke ofte man ser en så sagtakket etappe som dagens, med intet mindre enn ti tredjekategoristigninger. Skjønt om man skal være pirkete, så der det “bare” syv slike stigninger, men tre av dem skal sykles to ganger slik at de skal over ti ganger. Etappen kan i profil minne litt om en VM-løype som ikke har veldig krevende stigninger, men hvor man skal over dem mange ganger — noe som suger krefter. Skjønt i VM-løyper er gjerne stigningene kortere og brattere.
Den ser ut som en typisk bruddetappe. Men dette er den siste muligheten rytterne og lagene har til å forbedre sin posisjon i sammendraget. Og det vil være siste mulighet for de lagene som ikke har noen topp spurter til å få en etappeseier. Så det vil i alle fall ikke bli en normal bruddetappe. Jeg blir ikke overrasket om Remco Evenepoel går for og får sin fjerde etappeseier her, mens Jumbo Visma kontrollerer og holder ledertrioen samlet. Selv om det er mange stigninger, kan man maksimalt oppnå 30 klatrepoeng på dagens etappe. Der har Remco Evenepoel så solid ledelse at ingen kan ta ham igjen. Han må bare fullføre rittet.
Om jeg har forstått det rett, skal det deles ut 40 i konkurransen om poengtrøyen i dag. Den innlagte spurten kommer først litt opp i den siste stigningen, og mange spurtere vil antageligvis være kjørt av innen den tid. Kaden Groves leder med 53 poeng til Remco Evenepoel, så Groves vil beholde poengtrøyen etter dagens etappe, også om Evenepoel skulle komme alene til denne bakken og til mål. Det er vel mer sannsynlig at Kaden Groves tar poeng på avslutningsetappen enn at Remco Evenepoel gjør det. Men denne konkurransen er ikke avgjort.
Nok en gang viste Remco Evenepoel at han fortsatt har mye å sykle for og med. Den tredje etappeseieren og han har sikret seg klatretrøyen. Om jeg ikke har mistet oversikten helt, så er det ikke nok klatrepoeng igjen i åretes Vuelta til at Jonas Vingeaard kan ta ham igjen i den konkurransen. Han må bare komme seg til mål. Jumbo Visma hadde full kontroll, og i dag var det tydelig at de kjørte for Sepp Kuss. Det liker jeg.
I dag er det en flat etappe, 177,5 km. Dette er spurternes siste mulighet før avslutningen i Madrid. Her blir det en kamp mellom spurtlagene og spurterne. Kaden Groves må sikre seg poeng for å holde Remco Evenepoel unna i konkurransen om poengtrøyen. Remco Evenepoel har sagt og vist at denne ikke er noe han prioriterer. Men går han i brudd og vinner etapper, så tar han med seg en del slike poeng også. For de som konkurrerer om sammenlagtplasseringer er det viktigste å holde seg unne problemer og sitte godt plassert i hovedfeltet når de passerer 3 km før mål, så kan noen andre kjempe om spurten.
Så ble det en ny maktdemonstrasjon fra Jumbo-Visma, med topp-tre på etappen og topp-tre i sammendraget. Det ville ha vært interessant å være til stede i lagbussen og under middagen, for å se om stemningen i laget er like god som de gir inntrykk av utad. Jeg heier på Sepp Kuss. Den sterke og alltid lojale hjelperytteren hjalp Primoz Roglic til seier i årets Giro d’Italia, og Jonas Vingegaard til seier til Tour de France. Slik stillingen er nå, bør det være “pay back time”, hvor de hjelper Sepp Kuss til å vinne i det som mest sannsynlig blir hans eneste mulighet til å vinne en grand tour. Remco Evenepoel prioriterer åpenbart klatretrøyen, og festet grepet om den.
Nok en fjelletappe, 179 km. Det er tre første-, en andre og en tredjekategoristining. Etappen avsluttes på toppen av en førstekategori. Alt tyder på at dette blir nok en spennende etappe.
Så ble det nok en maktdemonstrasjon fra Jumbo-Visma og en ny etappeseier for Jonas Vingegaard. De er fortsatt topp tre i sammendraget, med Sepp Kuss i den røde ledertrøyen. Det ble ikke noe å hente for Remco Evenepoel, som kom i mål drøyt 14 minutter etter Jonas Vingegaard.
Nå er det mer fjell, denne gangen en etappe på 124,5 km. Det er to førstekategoristigninger, før etappen avsluttes på en spesialkategori, eller hva det heter i Vueltaen. Den avsluttende stigningen opp til Altu de L’Angliru er brutal. 12,4 km med gjennomstnittlig stigning på 9,8% og 24% på det bratteste.
Vi fortsetter vestover, nå inn i Asturias. Asturias er heller ikke kjent for vinproduksjon. Også her er det cider som dominerer.
Asturias fikk sitt første DO-klassifiserte område i 2009, Cangas DO, og det stimulerte til vinproduksjon og satsing på kvalitet. De viktigste røde/sorte druene er Albarín Negro, Carrasquín, Verdejo Negro og Mencia. Her er det igjen druer som jeg ikke hadde hørt om tidligere. Albarin Negro er en portugisik drue, som i Portugal er kjent som Alfrocheiro Preto. Den dyrkes mye i Dao-området i Portugal. Denne nordvestlige delen av Spania har en del til felles med Portugal, og vi finner en del av de samme druene i begge landene. Carrasquin er en lokal drue som bare dyrkes i Asturias, og som dyrkes bare i små kvanta på noen få vingårder. Verdejo Negro fikk meg først til å tenke i retning en rød/sort utgave av den italienske Verdicchio, som særlig dyrkes i Marche-regionen. Men slike intutive assosiasjoner kan man ikke basere seg på. Det er den druen som i Frankrike kalles Trousseau, og som særlig dyrkes i Jura. Men den dyrkes også i Spania og Portugal. I Portugal kalles den Bastardo, og i Spania kalles den Merenzao i tillegg til Verdejo Negro. Druen Mencia stiftet vi bekjentskap med på 11. etappe. Også dette er en drue vi finner i Portugal, hvor den kalles Jean.
Unge rødviner sies å ha en lett, floral og litt krydret karakter. Her kan det være tid for å ta inn noen av de spanske vinbetegnelsene, som vi ikke har vært innom så langt i år.
Vino joven er ung vin. Den kan ha vært lagret noe på fat, men er som regel ikke det. Den må være tappet på flaske året etter at druene ble høstet.
Crianza må være minst to år gammel, hvorav minst 12 måneder på fat.
Reserva må være minst tre år gammel, hvorav minst 12 måneder på små fat.
Gran reservaomfatter spsielt utvalgte viner, og produseres bare i gode årganger. De må være lagret minst to år på fat og tre år på flaske, før de selges.
Rødviner laget som Crianza, Reserva og Gran reserva fra Asturias sies å utvikle seg fint. I Spania har man vært glad i viner som har vært lagret lenge på fat, som Reserva og Gran reserva. Jeg synes de noen ganger kan bli litt for mye av det gode. Det er nå en tendens til å lage viner som er ment å skulle drikkes unge. Her henter jeg igjen fram en av Vinmonopolets podkaster, denne gang episode 74 Bli med til det nye Spania.
Den viktigste hvitvinsdruen er Albarín Blanco. Det er også en drue som også, så vidt jeg vet, bare dyrkes i den nordvestlige delen av Spania. Den forveksles ofte med hvitvinsdruen Albarino som også dyrkes i den nordvestlige delen av Spania, i tillegg til i Portugal, hvor den kalles Alvarinho. Men det er ikke noe nært slektskap mellom disse druene. Albarín Blanco sies smaksmessig å ligge et sted mellom Albarino og Gewurztraminer. Sekundære hvitvinsdruer er Albillo, Moscatel de Grano Menudo (aka Muscat Blanc à Petits Grains) og Godello.
Jeg kjenner ikke vinene fra dette området særlig. Men det at man bruker andre druer enn de vi stort sett finnes i resten av Spania, gjør at det er et område jeg får lyst til å gjøre meg bedre kjent med. Og da må jeg nok også ta med portugisisk vin, som jeg heller ikke kjenner veldig godt.
En avsporing om Portugal. Jeg besøkte Portugal da jeg var på Interrail i 1975. Det var året etter den såkalte “Nellikrevolusjonen”, hvor Caetano-diktaturet ble styrtet. Franco regjerte fortsatt i Spania. Stemningen i Spania var veldig nervøs. Vi ble fortalt skrekkhistorier om hvor farlig det var å reise til Portugal. Men vi lot oss ikke skremme av det, og satte oss på toget fra Madrid til Lisboa. Mitt første møte med porutgisere var en toller som gikk gjennom toget. Han pekte på min fotobag og tittet på den. Så gikk han videre. Etter en kort stund kom han tilbake og satte seg ned. Han fortalte om hvor mye bedre alt var blitt i Portugal etter at de hadde kastet ditktaturet. Han fortalte en god stund, inntil han så på klokken og oppdaget at vi snart ville være i Lisboa, og han måtte gjøre ferdig jobben sin. Det var ikke mange turister i Portugal den sommeren. Alle portugiserne vi møtte var ivrige etter å fortelle hvor mye bedre det hadde blitt i Portugal. Jeg har ikke vært der siden. Jeg vil gjerne reise dit igjen, men er redd for at stemningen ikke lenger vil være slik jeg husker den fra den gangen.
Jeg leste et sted at det forhandles om at Vueltaen i 2024 skal starte i Lisboa. Det kan bli en anledning til å gå mer inn på portugisisk vin.
Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk, som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.
Grasrotandelen: Er du blant oss som pleier å tape penger på tipping, Lotto eller andre pengespill fra Norsk Tipping? La noe av pengene gå til å støtte arbeidet for de syklendes interesser. Syklistforeningen Oslo er registrert som grasrotmottaker nummer 995213400 (peker til PDF-fil med strekkode du kan ta med deg til kommisjonæren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om grasrotandelen hos Norsk Tipping.
Det grenser for hva en gjenoppstått Remco Evenepoel kan klare å få til. Det ble en spennende avslutning, hvor Rui Costa var smartest i spurten. La Vuelta sa det slik på XTwitter:
“The difference between winning and not winning in cycling is minimal. You have to know how to finish and Rui Costa knows that.”
Nå blir det et spørsmål om hvordan rytterne har klart å hente seg inn etter hviledagen.
I dag er det en kort, flat etappe på 119,7 km, med motbakkeavslutning. Den er kort i en sammenheng som dette, men den er mer enn lang nok for slike som meg. Slik det har vært kjørt i det siste må vi regne med stor fart fra start. Etappen starter flatt. De som måtte være litt stive etter den andre hviledagen bør kunne få kjørt seg i gang. Selv om etappen stort sett er flat, er avslutningen brutal. Den er “bare” klassifisert som andrekategori. Den er 4,8 km lang, med en gjennomsnittsstigning på 8,8%, med store deler med 14-15%. Remco Evenepoel jakter etappeseiere og poeng til klatretrøyen. På dagens etappe har han mulighet til begge deler. Men han må ikke kjøre seg så langt opp i sammendraget at de andre lagene ikke lenger vil tillate at et brudd med Evenepoel får lov til å gå. Selv om Jumbo-Visma synes å ha rimelig kontoll, kan andre lag med ryttere innenfor topp-ti begynne å se ham som en trussel.
Remco Evenepoel må være sykkelsportens Lazarus, men den gjenoppstandelsen han hadde i går. Han trengte den, og fikk vist at han fortsatt er å regne med, selv om han er ute av konkurransen om sammenlagtseieren. Der har trioen fra Jumbo-Visma full kontroll. Remco Evenepoel tapte så mye på fredag at Jumbo-Visma og de andre lagene med sammenlagtambisjoner kunne la ham gå i et brudd og få ganske mye tid.
I dag er det en 158,5 km lang, kupert etappe. Det er mange slitne ryttere etter to uker og ikke minst to knallharde fjelletapper. Jeg ser for meg at dette blir en bruddetappe hvor noen ryttere som ikke utgjør en trussel i sammendraget, får lov til å gå.
Det ble litt av en maktdemonstrasjon fra Jumbo Visma. Tredobbel Jumbo Visma på etappen og tredobbel i sammendraget. Dessuten første og andre i klatrekonkurransen. Det største spenningsmomentet nå er hvem av de tre Jumbo Visma-rytterne som kommer til å vinne sammenlagt. Jeg synes det hadde vært moro om det blir hjelperytteren Sepp Kuss. Men det var også virkelig imponerende av ungguttene Juan Ayuso og Cian Uijtdebroeks. Ayuso fyller 21 år på Vueltaen nestsiste dag, Uijtdebroeks er omtrent et halvt år yngre. Vi kommer nok til å se mye til de to i årene som kommer. Dagens store taper ble Remco Evenepoel, som kom i mål som nr 60, mer enn 20 minutter etter Jonas Vingegaard. Det vil bli interessant å høre hva som rammet ham denne dagen. Han har falt ut av topp 10 i sammendraget, og ligger nå som nr 19 og er nr 7 i konkurransen om ungdomstrøyen.
Igjen er jeg frustrert over dårlig informasjon fra Vueltaen. Før alle var kommet i mål, sto det tider både på etapperesultatet og sammenlagtlisten. Men nå er de borte, og vi får bare rekkefølgen. Så jeg finner ikke ut hvor lang tide Remco Evenepoel var etter Jonas Vingegaard i mål og hvor langt han er etter Sepp Kuss i sammedraget. Skjønt jeg har lest et sted at Evenepoel var 27 minutter etter Vingegaard og hadde bare 10 minutters margin til tidsgrensen. Og jeg finner ikke informasjon om hvorvidt noen kom utenfor tidsgrensen. Remco Evenepoel skal ha sagt at han nå satser på etappeseiere. Men jeg har vanskelig for å tro at kan klarer å riste av seg gårsdagen tidsnok til å vinne dagens etappe.
I dag er det nok en fjelletappe, 156,5 km lang. Etappen har tre klatringer, to av dem er spesialkategori og det er bonussekunder på den siste om jeg tolker kartene rett, før det hele avsluttes på toppen av en førstekategori stigning. Her må vi regne med angrep. Men det er ikke lett å se hvem som skal kunne utfordre trioen fra Jumbo Visma. Noen spurtere kan få problemer med tidsgrensen på en etappe som denne.
Det ble et nærmest oppskriftsmessig spurtoppgjør i går. UAE-rytteren Juan Sebastian Molano kom som en rakett på slutten, og to seieren. Kaden Groves så ut til å ha et perfekt opptrekk, men så var det noe som stoppet et lite øyeblikk. TV2s kommenatorer antydet at han kanskje hadde problemer med giret, men andre skriver etterpå at han fikk foten ut av pedalen. Uansett, slikt har man ikke tid til når det drar seg til i spurten. Med andreplass beholdt han den grønne poengtrøyen, og han har allerede to etappeseiere, så jeg synes ikke så veldig synd på ham.
I dag er det en 134,7 km lang fjelletappe, med målgang på Tourmalet. Etappen starter i Spania, og krysser grensen til Frankrike. Dette bør bli en kamp mellom sammenlagtkandidatene. Jeg velger å ta med profilen på denne etappen. Den starter litt oppover, før det går kraftig ned til Laruns, så opp til Col Aubisque, så ned før det igjen går opp til Col de Spandelles, ned igjen og så til slutt opp til Tourmalet. På en såpass kort etappe med så mange heftige klatringer, får en del spurtere problemer med tidsgrensen. Det er ikke noen flate transportstrekninger mellom klatringene, hvor de kan kjøre inn noe av det de har tapt oppover.
Mange av spurterne er gode utforkjørere. Man må våge å gå på med en viss dødsforakt for å hevde seg i en massespurt, og den samme egenskapen får dem til å satse hardt nedover. Kanskje vil noen av spurterne satse på å opparbeide et visst forsprang på vei ned fra Puerto de Portalet, for å ha litt å gå på når klatringene begynner for alvor.
Så ble det bruddvarianten i går. Jesus Herrada tok etappeseieren. Det var nok flere som hadde ventet at Geraint Thomas skulle gjøre det bedre, særlig etter Flippo Gannas innsats for å hjelpe ham. Sammenlagtrytterne virket lite interessert å angripe.
I dag er det nok en flat etappe, 165,4 km lang. Det er ikke mange etapper for spurterne i årets Vuelta, men dette er en av dem. Så har må spurtlagene ta ansvar og legge opp til et spurtoppgjør.
Det var ingen overraskelse at tempospesialisten Filippo Ganna vant gårsdagens etappe. Men det er egentlig mer interessant hvordan stillingen i sammendraget er etter denne etappen. Noen sier at det er nå Vueltaen virkelig begynner. Sepp Kuss beholdt ledelsen, og han har sagt at han gjerne vil vinne Vuletaen. Marc Soler beholdt andreplassen. Remco Evenepoel tok tid på sine viktigste konkurrenter. Primoz Roglic gjennomførte en god tempo. Jonas Vigegaard viste at han ikke er i like god form som han var i Tour de France, og det var vel heller ikke å vente. Jumbo-Visma må foreta noen vanskelige prioriteringer for resten av Vultaen.
I dag er det en 163,2 km lang flat etappe, med motbakkeavslutning. Jeg ser for meg to mulige scenarier. Det ene er at et brudd med ufarlige ryttere får gå, mens sammenlagtkandidatene vokter på hverandre. Eduardo Sepulveda, som leder klatrekonkurransen, ligger så langt bak i sammendraget at han kan forsøke å få klatrepoeng i avslutningen, uten at han er en trussel for sammenlagtkandidatene. Det andre scenariet er at et eller flere av de store lagene setter stor fart på den flate delen av etappene, for å mørne konkurrentene før den avsluttende bakken.
