Category Archives: Sveits

I vini del Giro d’Italia 2023 — etappene er presentert

I går, 17. okto­ber 2022, ble etap­pe­ne for Giro d’I­ta­lia 2023 pre­sen­tert. Som van­lig ser jeg på etap­pe­ne først og fremst ut fra en vin­in­ter­es­serts per­spek­tiv. Det er sik­kert nok av and­re som vil skri­ve om etap­pe­ne ut fra et sykelperspektiv.

Giro d’I­ta­lia 2023 star­ter 6. mai, med en 18,4 km lang tempo­etap­pe i Abruz­zo, med start i Fos­sa­ce­sia Mari­na og mål­gang i Orto­na. Etap­pen går stort sett nord­over langs kys­ten og er flat, til det gjen­står ca 1,5 km. Da går det opp­over mot mål. Det er ikke en vel­dig hard stig­ning, men nok til at de som har åpnet for opti­mis­tisk vil straf­fes her. 

Con­ti­nue read­ing I vini del Giro d’Italia 2023 — etap­pe­ne er pre­sen­tert

Print Friendly, PDF & Email

Les vins du Tour de France 2022. 9. etappe: Aigle — Châtel des Portes du Soleil

Det ble en hef­tig etap­pe i går, og en over­be­vi­sen­de avslut­ning fra Woet van Aert. For en gangs skyld traff jeg med min anta­gel­se om hvem som kun­ne vin­ne den­ne etap­pen. Og kon­gen av de dans­ke bjer­ge hol­der fort­satt unna når det gjel­der klatre­trøy­en. Jeg tvi­ler på at han behol­der den etter dagens etap­pe. Tadej Poga­car er nep­pe sær­lig opp­tatt av den kon­kur­ran­sen, men han lig­ger bare et poeng bak Mag­nus Cort Nielsen. Ellers var det dår­li­ge nyhe­ter at Vegard Sta­ke Laen­gen tes­tet posi­ti­vit på covid-19, og måt­te stå av tour­sen. Det er len­ge siden vi har fått posi­ti­ve doping­prø­ver i Tour de Fran­ce, men en annen type posi­ti­ve prø­ver har begynt å set­te sitt preg på rit­te­ne. Men det betyr ikke at touren er fri for doping­mis­tan­ker.

Dagens etap­pe byr på mer reel­le klat­rin­ger, med blant annet to første­ka­te­go­ri-stig­nin­ger. Det­te er en etap­pe for sam­men­lagt­kan­di­da­te­ne, som Tadej Pogacar.

Vi er fort­satt i Sveits, hvor ryt­ter­ne skal syk­le en run­de. Først går etap­pen langs den øst­li­ge delen av Lac Léman. Ryt­ter­ne snur 180 gra­der før de igjen kom­mer til Lau­san­ne, og skal en run­de inn i lan­det og over noen fjell. Etap­pen avslut­tes i fjell i Frank­ri­ke. Da jeg syk­let lang Rhô­nen for noen år siden, syk­let jeg bl.a. strek­nin­gen omtrent fra den reel­le star­ten til Mon­treux. Men det var nok en dag hvor jeg had­de over­vur­dert meg selv noe, og var på det­te tids­punk­tet bare opp­tatt av å kom­me fram til det hotel­let jeg had­de bestilt i Mon­treux, samt å få noe mat. 138,8 km vil­le være en kort etap­pe i Tour de Fran­ce sam­men­heng, sær­lig når den går mer ned enn opp. Men for en tur­syk­list som meg var det mer enn nok.

Vi er i kan­to­nen Valais. Eller Wallis, som det heter på tysk. Hvis vi rei­ser opp­over Rhô­ne­da­len, kom­mer vi til språk­gren­sen i den lil­le byen Sier­re. Jeg har fle­re gan­ger blitt over­ras­ket over hvor skar­pe språk­gren­se­ne kan være i fler­språk­li­ge områ­der. Men vi skal ikke opp til den tysk­ta­len­de delen. 

Etap­pen kom­mer ned til Lac Lemain omtrent der Rhô­nen ren­ner ut i sjø­en. Rhô­nen sta­rer oppe i de sveit­sis­ke alper. Jeg syk­let en gang opp til den bre­en som Rhô­nen ren­ner ut fra. Det var drøyt 1000 høyde­me­ter for­delt på ca 15 km, opp til ca 2.300 meter, med stig­nin­ger på opp til 21% om vi skal tro Stra­va. Det er min har­des­te klat­ring på syk­kel til nå. Og siden jeg ikke blir yng­re med åre­ne, tvi­ler jeg på at kom­mer til å set­te ny per­son­lig rekord når det gjel­der syk­ling i motbakke.

Mon­treux lig­ger vak­kert til, med utsikt over Lac Lemain. Bil­det neden­for er tatt fra Mon­treux, i ret­ning Mont Blanc massivet. 

Sveits er på man­ge måter som Nor­ge: Vak­kert og vel­fun­ge­ren­de, men dyrt — og litt kje­de­lig. Det er litt som man sier om at hel­ve­te og him­me­len ikke er så vel­dig ulike. 

I hel­ve­te er kok­ke­ne engels­ke, poli­ti­et er tys­ke, meka­ni­ker­ne er frans­ke, alt er orga­ni­sert av ita­lie­ne­re, og els­ker­ne er sveit­sis­ke.
I him­me­len er kok­ke­ne frans­ke, poli­ti­et er engels­ke, meka­ni­ker­ne er tys­ke, els­ker­ne er ita­li­ens­ke og alt er orga­ni­sert av sveitsere.

Etap­pen fort­set­ter i ret­ning Lau­san­ne, som også er en vak­ker strek­ning med vin­ran­ker i skrå­nin­ge­ne ned mot sjøen. 

Det pro­du­se­res mye vin i Valais, både hvit og rød. Men den mest inter­es­san­te sveit­sis­ke vinen jeg har smakt, var vi inn­om i går. Det jeg ellers har druk­ket av vin fra dis­se områ­de­ne har vært OK, men over­pri­set. Det er viner jeg drik­ker når jeg er i områ­det, men som jeg ellers ikke anstren­ger meg for å få tak i.

Et styk­ke etter at ryt­ter­ne har pas­sert Mon­treux svin­ger de inn i lan­det og syk­ler en run­de inn i lan­det før de krys­ser sine spor, og svin­ger opp­over dalen. Så drei­er de av og syk­ler opp i fjel­le­ne og inn i Frank­ri­ke. Det er ikke noe vin å hen­te i den frans­ke delen av etappen.

I mor­gen er det hvile­dag, og vi er til­ba­ke på tirsdag. 

Tour de France 2022

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykist­for­enin­gens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syk­list­for­enin­gen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Gras­rot­an­de­len må gå til loka­le for­enin­ger, så jeg håper and­re lokal­lag også benyt­ter den mulig­he­ten. Men jeg har ikke noen detal­jer om det­te. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly, PDF & Email

Les vins du Tour de France 2022. 8. etappe: Dole — Lausanne

Det ble en for­ry­ken­de etap­pe og en makt­de­mon­stra­sjon av Tadej Poga­car. Kon­gen av de dans­ke bjer­ge, Mag­nus Cort Nielsen, had­de sam­let opp nok poeng til å behol­de klatre­trøy­en, selv om han ikke fikk et enes­te poeng i går. Men han leder bare med et poeng på Tadej Poga­car, og tre poeng til dans­ken Jonas Vinge­gaard. Jeg tror ikke Mag­nus Cort Nielsen vil behol­de den trøy­en vel­dig lenge.

Det er ingen sto­re klatre­ut­ford­rin­ger på dagens etap­pe. Det er hel­ler ingen etap­pe for spur­ter­ne. Et brudd kan gå inn, og det kan være en etap­pe som kan pas­se for en ryt­ter som Woet van Aert. 

Vi skal gjen­nom Jura, før etap­pen fort­set­ter i Sveits og avslut­tes i OL-pam­pe­nes by Lau­san­ne. Jura er et av fle­re vin­om­rå­der jeg har opp­da­get gjen­nom å lete etter vin langs etap­pe­ne i Tour de France. 

Vin­om­rå­det Jura strek­ker seg omtrent nord-syd. Det er ca 80km langt og 2–4 km bredt. Det er fire geo­gra­fis­ke AOP-områ­der og to sær­pre­ge­de viner med egen AOP-sta­tus. Côtes-du-Jura strek­ker seg hele vei­en fra sør til nord. 

Man har også her et hie­rar­ki med Côtes-du-Jura som basis-AOP, mens de tre bes­te områ­de­ne har egen AOP-sta­tus. Dis­se tre and­re er Arbois, Cha­teau Cha­lon og L’Etoile. Arbois er den nord­ligs­te delen. Dagens etap­pe krys­ser Jura i Arbois. Arbois var et av de førs­te områ­de­ne som fikk AOC-sta­tus i Frank­ri­ke og er den størs­te av Jura-appel­la­tio­ne­ne. Det pro­du­se­res omtrent 70% rød og 30% hvit vin. En av mine svens­ke ven­ner har for­talt at hvit­vin fra Arbois anbe­fa­les til svensk jule- og påskesild.

En for meg litt mer­ke­lig norsk tra­di­sjon er å drik­ke rødvin, sær­lig rød bor­deaux-vin til torsk. Tan­ni­ner og fisk går dår­lig sam­men. Jeg fore­trek­ker hvit­vin til torsk, gjer­ne en hvit bor­deaux eller en char­don­nay med litt, men ikke mye fat­preg. Rolet Côtes du Jura La dent de Char­net Char­don­nay, eller en annen char­don­nay fra Jura har blitt en av de viner jeg gjer­ne ser­ve­rer til torsk.

Jeg tar med to spe­sia­li­te­ter fra Jura. Det er Vin Jau­ne og Vin-Pail­le.

En “Vin de Pail­le” og en “Vin Jau­ne” inn­kjøpt til Tour de Fran­ce et tid­li­ge­re år.

I Cha­teau-Cha­lon pro­du­se­res bare Vin-Jau­ne (gul vin) som lages av dru­en Sava­g­nin. Den­ne vinen skal lig­ge mer enn seks år på eike­fat, som ikke fyl­les helt opp. De får et  får et flor­lag på top­pen som beskyt­ter mot oksy­de­ring under den­ne lag­rin­gen. Vinen kan min­ne om en fih­no sher­ry. Jeg må inn­røm­me av vin jau­ne ikke er blant mine favo­rit­ter. Men så er jeg hel­ler ikke så vel­dig glad i sher­ry. Vin Jau­ne tap­pes på spe­si­el­le flas­ker som kal­les Clave­lin og rom­mer 62 cl. Flaske­stør­rel­sen er visst­nok valgt for å vise hvor mye vin som har blitt borte under lag­rin­gen, slik at det man van­lig­vis får på en 75cl flas­ke nå bare fyl­ler 62cl. Bres­se-kyl­ling og Vin Jau­ne er en lokal kombinasjon.

Den loka­le osten Com­té, som er en av mine favo­rit­ter, sam­men med en Vin-Jau­ne, sies å være en klas­si­ker. I Frank­ri­ke plei­er jeg å kjø­pe Com­té som er lag­ret 18 måne­der. Nes­te gang jeg måt­te være i Jura vil jeg prø­ve den sam­men med vin-jau­ne. Men da kjø­per jeg et glass, ikke en flas­ke. Jeg må først bli enig meg med selv om at jeg liker vin-jau­ne før jeg kjø­per en flas­ke til.

Foto: Wiki­me­dia Commons

En annen spe­sia­li­tet i Jura er Vin-Pail­le. Det­te betyr “strå-vin”. Dru­ene, som kan være sava­g­nin, char­don­nay og poul­sard, ble tra­di­sjo­nelt tør­ket på strå­mat­ter innen­dørs i 2–3 måne­der. Van­net for­dam­per og dru­ene blir omtrent som rosi­ner, med vel­dig høyt suk­ker­inn­hold. Det­te gir en søt vin. I dag bru­kes gjer­ne and­re mate­ria­ler enn strå for å lage tørke­mat­ter for vinen, men ellers er pro­ses­sen den samme.

Vi skal over til Sveits. Grense­om­rå­det mel­lom Jura og Sveits er et gam­melt smug­ler­om­rå­de. Myn­dig­he­ter har i alle år finan­siert sine kri­ger og and­re akti­vi­te­ter med toll og and­re skat­ter og avgif­ter, de har beskyt­tet hjem­me­pro­duk­sjo­nen og de har vil­let hind­re at stra­te­gis­ke pro­duk­ter har blitt solgt ut av lan­det. Mye som var skatt­lagt i Frank­ri­ke var langt bil­li­ge­re i Sveits, så som tobakk, kryd­der, klok­ke­de­ler, tøy­er og mye annet. Det­te ble smug­let inn i Frank­ri­ke, og det ufrem­kom­me­li­ge grense­om­rå­det i Jurafjel­le­ne var et eldo­ra­do for smug­le­re. Men tra­fik­ken gikk også den and­re vei­en. I Fran­che-Com­té pro­du­se­res salt, som var en stra­te­gisk og etter­trak­tet vare som man ikke øns­ket at skul­le bli solgt ut av lan­det. Det ble smug­let til Sveits.

Sveits har fire offi­si­el­le språk: Tysk, fransk, ita­li­ensk og reto-romansk. Om jeg hus­ker rett, var språ­ket til den sveit­sis­ke tempo­spe­sia­lis­ten Fabi­an Can­cel­la­ra, reto-romansk. Vi skal inn i den fransk­språk­li­ge delen, som heter Roman­die, som syk­kel­in­ter­es­ser­te kjen­ner fra rit­tet Roman­die rundt. 

80% av den sveit­sis­ke vinen dyr­kes visst­nok i Roman­die. I det områ­det vi er i vir­ker Lac Léman eller Geneve­sjø­en som et stort varme­ma­ga­sin som gir et gans­ke mildt kli­ma. Skjønt da jeg var i Gene­ve i begyn­nel­sen av febru­ar i 2012, bidro den­ne sjø­en til å gjø­re det eks­tra surt. Men rundt ‑10 gra­der og vind inn fra sjø­en beve­get man seg ikke uten­dørs mer enn høyst nød­ven­dig. Dis­se bil­de­ne er fra Gene­ve akku­rat på den tiden jeg var der. Men vi skal ikke pla­ge oss selv med kal­de vin­ter­da­ger. Om som­mer­en bidrar sli­ke sjø­er til at det ikke blir for varmt. 

Det er vak­kert når vin­ran­ke­ne går helt ned til sjø­en, og Mont Blanc tro­ner i bakgrunnen.

20160622192406

Vi er i kan­to­nen Vau­de, hvor det pro­du­se­res gans­ke mye vin. Den mest van­li­ge dru­en i det­te områ­det er Chasse­las. Det sies at høs­tings­ut­byt­tet er alt for stort, og at det der­for ikke lages sær­lig inter­es­sant vin. Men enkel­te pro­du­sen­ter lager inter­es­sant vin. Det mes­te av vinen blir druk­ket lokalt.

Det dyr­kes sta­dig mer rødvin i Sveits, først og fremst laget av Pinot Noir. Men det lages også rødvin av Gamay, og av det de kal­ler Dôle, som i føl­ge Jan­cis Robin­son er en blan­ding av Pinot Noir og Gamay. 

Som jeg har sagt noen gan­ger, vil jeg gjer­ne ha lokal vin når jeg er i et vin­pro­du­se­ren­de områ­de. Så når jeg er i Sveits, da drik­ker jeg sveit­sisk vin (eller sveit­sisk øl). Men jeg har ennå ikke fun­net mye sveit­sisk vin som det er verdt å lete etter uten­for lan­det. Det er kank­sje like greit, for det er lite vin, omtrent bare 2% av pro­duk­sjo­nen, som eks­por­te­res. Skjønt Jan­cis Robin­son skri­ver at det fin­nes små pro­du­sen­ter som pro­du­se­rer god kva­li­tet, først og fremst av rødvin, men at lite av den­ne vinen kom­mer ut på det van­li­ge mar­ke­det. Dess­uten: Jeg synes sveit­sisk vin er over­pri­set. Man får mye mer for pen­ge­ne om man kjø­per vin fra and­re land.

Jeg besøk­te nylig den utmer­ke­de og spen­nen­de res­tau­ran­ten Under ved Lin­des­nes. De had­de satt sam­men to vin­pak­ker til sin meny, en litt utra­di­sjo­nell og en med mer klas­sis­ke viner. Vi valg­te den utra­di­sjo­nel­le. En av vine­ne var den sveit­sis­ke Myt­ho­pia Shi­ning 2009. Det var vir­ke­lig en inter­es­sant vin. Den er laget av Pinot Noir, og er lag­ret ti år på fat, hvor den får et flor­lag som sher­ry og vin-jau­ne. Det lages to fat á 400 liter per år, så det er ikke en volum­vin. Far­gen var lyse­re og med mer brun­to­ner enn vi van­lig­vis fin­ner i en pinot noir. Skul­le jeg ha gjet­tet bare basert på far­gen, vil­le jeg nok ha sat­set på en rela­tivt moden neb­bio­lo. Sma­ken had­de ikke det pre­get av røde bær som vi for­bin­der med pinot noir. Men det var en god og spen­nen­de vin, som vi fikk ser­vert til and. Ape­ri­tif har den i sin “pol­lis­te”, men den er mar­kert som utsolgt, og fin­nes ikke len­ger hos Vin­mono­po­let. Iføl­ge Ape­ri­tif kos­tet den 635 kr per flas­ke da den var å få på Vinmonopolet. 

Men når sant skal sies, så er det en så spe­si­ell vin at det ikke er lett å ten­ke seg hva man skal bru­ke den til. Den kan fun­ge­re som en vin man får et rela­tivt lite glass av som del av en vin­pak­ke til en omfat­ten­de meny. Men om jeg had­de hatt en flas­ke av den, kun­ne det ha blitt en utfordring.

Tour de France 2022

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykist­for­enin­gens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syk­list­for­enin­gen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Gras­rot­an­de­len må gå til loka­le for­enin­ger, så jeg håper and­re lokal­lag også benyt­ter den mulig­he­ten. Men jeg har ikke noen detal­jer om det­te. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly, PDF & Email

Kan 2minus1-vei være en (sykkel)løsning i Norge?

I Øst­fold øns­ker man å prø­ve ut såkal­te “2 minus 1” vei­er.  En “2 minus 1” vei er en vei med bred­de omtrent som en van­lig tofelts­vei, men hvor man har ett kjøre­felt i midt­en, og  et gans­ke bredt syk­kel­felt på hver side. Bil­tra­fikk i beg­ge ret­nin­ger bru­ker kjøre­fel­tet i midt­en, men må nød­ven­dig­vis svin­ge ut i syk­kel­fel­tet når det er møten­de bil­tra­fikk. Sys­te­met, som pre­sen­te­res som en dansk løs­ning, er illust­rert slik av det dans­ke Vejdirektoratet:

Selv møt­te jeg en slik løs­ning førs­te gang i Neder­land som­mer­en 2015. Der syn­tes jeg den fun­ger­te gans­ke godt.

Con­ti­nue read­ing Kan 2mi­nus1-vei være en (sykkel)løsning i Nor­ge?

Print Friendly, PDF & Email

Rhinruten dag 6. 31. juli: Fra Rhinrute til vinrute

Den­ne kom­mer sent. Inter­net på mitt hotell i Col­mar fun­ger­te så dår­lig at jeg til slutt ga opp. Jeg fikk gans­ke enkelt ikke las­tet opp bil­der. Uten bil­der blir det­te for tørt.

Etter fro­kost gikk jeg ut for å fin­ne en geocache i Basel by. Basel by og land­om­rå­det rundt, er to uli­ke kan­to­ner. Jeg fant en rett ved hotel­let, så det var greit. Men så var det det­te med land­kan­to­net. Noen cacher er av uli­ke grun­ner mer attrak­ti­ve enn and­re. Hva som er attrak­tivt kan variere etter per­son­li­ge pre­fe­ran­ser. Noen els­ker å løse vans­ke­li­ge mys­te­ri­er. And­re liker cacher som det er vans­ke­lig å få tak i, f.eks. ved at man må klat­re høyt opp i et tre, i en fjell­vegg, en en bro, osv. Men gam­le cacher er attraktive.

Con­ti­nue read­ing Rhin­ru­ten dag 6. 31. juli: Fra Rhin­rute til vin­rute

Print Friendly, PDF & Email

Rhinruten dag 6. 30. juli: Siste dagen i Sveits

Jeg våk­net alt­for tid­lig, slik jeg har en tendens til å gjø­re. Men jeg snud­de meg rundt, og sov­net anta­ge­lig igjen. I alle fall var klok­ken blitt vel­dig mye mer da jeg så på den igjen, og da var det på tide å stå opp og få en solid fro­kost. Det ble litt sent for jeg kom av går­de, langt sene­re enn når ambi­siø­se syk­lis­ter star­ter dagen. Men jeg er ikke så ambi­siøs på det­te områ­det. Det pas­ser meg gans­ke greit å ha en rolig start på dagen.

Også i Schaff­hau­sen fant jeg det som bør fin­nes ved env­her jern­bane­sta­sjon av noen stør­rel­se: En velo­sta­tion, med sik­ker syk­kel­par­ke­ring, syk­kel­ut­leie og sykkelservide.

20160730113047

Og et kart med fore­slåt­te sykkle­tu­rer i byen.

20160730113203

I dag var det ingen tog eller fer­ger. Jeg end­te til slutt, litt sene­re enn jeg had­de tenkt, i Basel. Dagens etap­pe end­te på ca 128 km, som var litt len­ger enn jeg had­de tenkt at den skul­le bli. Jeg opp­da­get at min GPS-klok­ke had­de stop­pet å logge,så det er et hull mel­lom de to kartene.

Con­ti­nue read­ing Rhin­ru­ten dag 6. 30. juli: Sis­te dagen i Sveits

Print Friendly, PDF & Email

Rhinruten dag 5. 29. juli: Tilbake til Sveits

Boden­see og Lange­ar­gen er turist­ste­der. Det mer­kes blant annet på fro­kost­ti­de­ne på hotel­let. Her star­tet ikke fro­kost­ser­ve­rin­gen før 07.30. Det er tid­lig nok for meg, så det er ikke noe pro­blem. Men der man har for­ret­ninge­gjes­ter m.m., star­ter den gjer­ne tid­li­ge­re. På et av mine tid­li­ge­re hotel­ler ble jeg advart om at det var en grup­pe som had­de bestilt fro­kost mel­lom 06.00 og 06.30, og at det kun­ne bli gans­ke fullt i fro­kost­ro­memt på det tids­punk­tet. Jeg spur­te om det var en grup­pe japans­ke turis­ter, som plei­er å være svært så effek­ti­ve med å pres­se mye inn på hver dag. Men det var det ikke. Det var en grup­pe syk­lis­ter. Noen syk­lis­ter liker å star­te tid­lig. Jeg kan godt for­stå dem, men jeg fore­trek­ker en litt mer for­sik­tig start på dagen.

I dag er det Olsok, og alt­så min navne­dag. Den fei­res langs Boden­see, med en fer­ge over og til­ba­ke til Sveits.

Con­ti­nue read­ing Rhin­ru­ten dag 5. 29. juli: Til­ba­ke til Sveits

Print Friendly, PDF & Email

Rhinruten, dag 4, 28. juli. Til Bodensee

Hvor­for skal kir­ke­ne rige med klok­ke­ne tid­lig om mor­ge­nen? Man­ge kir­ker rin­ger time­slag med klok­ke­ne. Om de gjør det hele nat­ten, vet jeg ikke, for de våk­ner jeg van­lig­vis ikke av — hel­ler ikke her hvor tre kir­ker slår time­slag. Men at en av kir­ke­ne skal set­te i gang med kraf­tig og lang­va­rig rin­ging klok­ken 6 en tors­dag mor­gen, det er det vans­ke­li­ge­re å akseptere.

20160727195641

En liten avspo­ring om time­slag. Uni­ver­si­te­tet i Upp­sa­la, som er et gam­melt uni­ver­si­tet, gjør krav på å være opp­ha­vet til det aka­de­mis­ke kvar­te­ret. (Det kan godt hen­de at and­re også gjør krav på det sam­me, jeg bare refe­re­rer hva folk ved Uiver­si­te­tet i Upp­sa­la har for­talt) Stu­dent­ne had­de ikke prak­tis­ke arm­bånds­ur, smart­te­le­fo­ner eller smart­klok­ker. De bod­de på stu­dent­hjem, eller nasjo­ner som det heter i Upp­sa­la, gans­ke nær uni­ver­si­te­tet. Når kir­ke­ne slo time­slag, viss­te de at nå had­de de et kvar­ter til fore­les­ning­ne begynte.

Tra­di­sjo­nen var at skrev man klok­ken 12, viss­te alle at man egent­lig men­te 12.15. Jeg har blitt for­talt at for en del år til­ba­ke men­te man at det­te var en gans­ke menings­løs tra­di­sjon. Men uni­ver­si­te­te­ne i Stock­holm og Upp­sa­la skil­te lag da skul­le kvit­te seg med det aka­de­mis­ke kvar­te­ret, utan at jeg hus­ker hvem som gikk hvil­ken vei. Det ene begyn­te å angi tiden til 12.15 (slik man van­lig­vis gjør ved uni­ver­si­te­te­ne i Nor­ge), det and­re beholdt tids­an­gi­vel­sen, men gikk over til at man fak­tisk star­tet på annon­sert tids­punkt, atlså f.eks. 12.00.

Hvis poen­get med å ta toget bare had­de vært å spa­re mot­bak­ker, kun­ne jeg ha nøyd meg med å ta toget til Gais, hvor jeg måt­te byt­te tog. Opp til Gais var det bratt.Jeg opp­da­get at jeg had­de glemt å stop­pe min GPS da jeg gikk på toget (den er kor­ri­gert nå). Men den vis­te at togets stig­ning var gjen­nom­snitt­lig 10% den førs­te kilometeren.

Men fra Gais til Appen­zell var det dels flatt, dels gikk det ned­over. Så jeg kun­ne ha tril­let lett ned­over fra Gais til Appen­zell. Men det  viss­te jeg ikke da jeg kjøp­te tog­bil­lett. Dess­uten, som jeg sa i går, jeg synes sli­ke tog er morsomme.

20160728122118

En utford­ring med Webcam­cacher er at webka­me­ra­et må vir­ke når man er der. Noe av pro­ble­met med sli­ke cacher, og en grunn til at man ikke len­ger til­la­ter at de opp­ret­tes, er dår­lig opp­fø­ling fra cache­ei­ere. Når kame­ra­et ikke vir­ker, noe cachei­er van­lig­vis ikke har herre­døm­me over, log­get folk med bil­de av seg selv på ste­det. Sli­ke log­ger skul­le ha vært slet­tet. Skal man log­ge en webcam­cahe som fun­net, må man ha lag­ret bil­de av seg selv fra webka­me­ra­et. Det hol­der ikke å ta en sel­fie der kame­ra­et der. når det ikke virker.

Da jeg kom til Appen­zell, måt­te jeg til min sto­re skuf­fel­se kon­sta­te­re at kame­ra­et ikke vir­ket. Da jeg gikk inn på nett­si­den for kame­ra­et, stod det en beskjed om det at det vil­le være ute av drift i minst en dag. Og da var det utgjort at den­ne dagen var akku­rat den dagen jeg var der. Men helt resul­tat­løs var turen ikke. Jeg fikk en tur med et mor­somt tog og jeg fikk se Appen­zell,  Og jeg kun­ne ikke dra der­fra uten å ha fun­net minst én annen cache, Jeg had­de også fun­net og log­gen en cache ved tog­byt­te i Gais, og det ga meg cacher i to kan­to­ner hvor jeg ikke had­de noen cache fra før.

Appen­zell er en fin, liten by. Det er ikke noe ski­om­rå­de, i alle fall ikke et ski­om­rå­de som kan kon­kur­re­re med de mer kjen­te ski­om­rå­de­ne i de sveit­sis­ke alper. Det betyr at byen ikke har blitt øde­lagt av sto­re, styg­ge hotel­ler og leilighetskomplekser.

Det gam­le sen­trum er som en kli­sje av en svei­tisk alpe­by, med sveit­sik gjøku­r­ar­ki­tek­tur. Det er nes­ten som man ven­ter på det skal kom­me en gjøk ut av et vin­du og si Ko-Ko.

20160728111134

Hvis man vil ha hag­egno­mer, har de et stort utvalg her. Jeg har inn­trykk av at sveit­se­re er gla­de i hag­egno­mer. Jeg har sett gans­ke man­ge i uli­ke hager i Sveits.

20160728111454

Jeg kon­sta­ter­te at de også har et lokalt bryg­ge­ri. Men når jeg syk­ler, drik­ker jeg ikke øl, i alle fall ikke annet enn alko­hol­fritt øl, før jeg er fer­dig med dagens etap­pe. Så det ølet fikk bli usmakt.

20160728121836

Det gikk med en del tid til utfluk­ten til Appen­zell, så jeg kom egent­lig gans­ke sent i gang med dagens syk­kel­tur. Den end­te på litt i under­kant av 80 km.

_20160728_233342

Ned valg­te jeg en rute som var skil­tet til Alt­stät­ten. Det var en helt annen rute enn den jeg had­de plan­lagt, men det var helt greit.  Noe av det man har gjort man­ge ste­der i Sveits, er at når det har blitt byg­get ny vei, da er den gam­le lagt til ret­te for syk­ling. Det betyr ikke nød­ven­dig­vis at det er for­budt å kjø­re bil der. Man må bare iverk­set­te til­tak som begren­ser bil­kjø­ring, så som lav farts­gren­se, kan­skje and­re farts­be­gren­sen­de til­tak (det er van­lig­vis ikke til­strek­ke­lig å bare set­te opp skilt, de bryr ikke bilis­te­ne seg om.

20160728123055

Con­ti­nue read­ing Rhin­ru­ten, dag 4, 28. juli. Til Boden­see

Print Friendly, PDF & Email

Rhinruten. Dag 3, 27. juli: Tilbaketog gir mer tog

Jeg tok mun­nen for full da jeg i går skrev at nå var det slutt på tog for en stund.

Det ble en gans­ke sen start på dagen. Det var en lang dag i går, og det ble sent før jeg var i seng. Selv om jeg våk­net tid­lig, unød­ven­dig tid­lig om jeg skal være ærlig, så føl­te jeg ingen trang til å stå opp. Jeg ble lig­gen­de en stund i håp om å sove litt til, men jeg tror ikke jeg sov­net. Una­sett ble det en sen frokost.

Det var ikke til­fel­dig at jeg had­de valgt Chur, og der­for var det litt synd at jeg had­de sett så lite av den. Hotel­let mitt var uten­for sen­trum, og det var greit nok. Jeg måt­te gå inn til sen­trum i går for å fin­ne en res­tau­rant som fort­satt ser­ver­te mat da jeg had­de fått dusjet og var klar for en sen mid­dag. Men mye var det ikke jeg fikk sett av sen­trum. Jeg etter­lot baga­sjen på hotel­let, og dro ut på lokal sykkeltur.

Con­ti­nue read­ing Rhin­ru­ten. Dag 3, 27. juli: Til­bake­tog gir mer tog

Print Friendly, PDF & Email

Rhinruten. 26. juli. En sykkelturist krysser sitt spor

I dag var i alle fall fore­lø­pig sis­te trans­port­strek­ning med tog. Rik­tig­nok var førs­te halv­del av dagen på tog, men så ble det sykkel.

_20160727_095526

I Sveits skal man reser­ver plass for syk­kel på Inter­City tog. Da jeg opp­da­get at førs­te strek­ning, Bern — Brig var et Inter­City tog, for­søk­te jeg å reser­ve­re. Men på nett­si­de­ne sto det at man ikke kun­ne reser­ve­re plass for syk­kel på det toget. Det var en uklar og tve­ty­dig mel­ding. Det kun­ne bety at man på det­te kun­ne ta med syk­ke­len, og håpe at man fant plass til den der det var satt av plass til syk­ler. Eller det kun­ne bety at alle syk­kel­plas­se­ne var bort­be­stilt. Jeg tok sjan­sen på det førs­te, syk­let til sta­sjo­nen og sat­te syk­ke­len på toget. Det var i alle fall ingen som spur­te om jeg had­de reser­vert og tru­et med å kas­te meg av. Jeg kom til Brig med syk­ke­len. Men jeg had­de sjek­ket at det var mulig å rei­se en annen vei en snau time sene­re, på tog som ikke var Inter­City tog.

Con­ti­nue read­ing Rhin­ru­ten. 26. juli. En syk­kel­tu­rist krys­ser sitt spor

Print Friendly, PDF & Email