Category Archives: Sveits

ViaRhona dag 6: 23 juni — La France

Nå har jeg kom­met dit hvor jeg plan­la å star­te i fjor. Her star­ter den ruten som heter ViaR­ho­na. Så langt har jeg mer eller mind­re fulgt sveit­sisk nasjo­nal syk­kel­rute nr. 1. Etter det jeg bereg­net den gan­gen, gjen­står det nå 475 km. I prak­sis blir det all­tid litt len­ger, for det er ikke til å unn­gå at det blir noen avstik­ke­re og omvei­er under­veis.  Så langt på turen har jeg syk­let 333,7 km, om jeg tar med alt fra jeg lan­det i Zürich. 475 km, det bør kun­ne gå fem dager, slik at jeg er frem­me en gang i løpet av man­dag 27. juni. Vi får se hvor­dan det går.

Gene­ve er en by som man min­ne om Zürich, i den for­stand at beg­ge lig­ger der elven ren­ner ut fra sjoø­en. Men det er den ikke helt uve­sent­li­ge for­skjel­len at mens Zürich er tysk­språk­ling, er Gene­ve fransk­språk­lig.

20160623084634

Følel­sen da jeg våk­net i dag, var langt bed­re enn da jeg våk­net i går. Bei­na føles fort­satt tun­ge og ryg­gen litt stiv, men langt bed­re enn i går. Con­ti­nue read­ing ViaR­ho­na dag 6: 23 juni — La Fran­ce

Print Friendly, PDF & Email

ViaRhona dag 5, 22. juni: Dagen derpå

Det var ingen god mor­gen. Ikke noen god natt hel­ler, for den saks skyld. Både bei­na og ryg­gen ga klar beskjed om hva de men­te om gårs­da­gens etap­pe. Det­te syn­tes de ikke noe sær­lig om. Bare det å kom­me ut av sen­gen, var en utford­ring. Hel­dig­vis plei­er slikt å bed­re seg når man kom­mer i gang. Men det måt­te bli en kor­te­re etap­pe i dag, selv om jeg hel­ler ikke i dag vil­le set­te noe mål for etap­pen.

Skal man ut på en lang tur, bør man star­te dagen med en solid, pro­tein­rik fro­kost. Jeg har sav­net bl.a. egg og bacon, i form av egge­røre og bacon på de hotel­le­ne jeg har bodd på til nå. Men her var det egge­røre, bacon, pøl­ser, skin­ke og et variert utvalg av sveiti­sis­ke oster, samt frukt osv. I det hele tatt en skik­ke­lig fro­kost, og en god start på en syk­kel­dag.

Her var det en over­då­dig fro­kost­sal med en rik­hol­dig buf­fet. Her tok jeg for meg av egge­røre og bacon, skin­ke, svei­sis­ke oster, frukt og yog­hurt.

20160622092123

Og utsik­ten var upå­kla­ge­lig.

20160622084454

Jeg star­tet dagen med å gå en tur i Mon­treux, for å få litt sir­ku­la­sjon i bei­na med and­re beve­g­le­ser enn syk­ling, og å få struk­ket ryg­gen.

Mon­treux er kjent for blant annet ste­dets jazz­fes­ti­val. I 1982 had­de fes­ti­va­len book­et den den gang gans­ke så ukjen­te Ste­vie Ray Vaug­han. Det falt ikke i smak hos et puris­tisk jazz­pub­li­kum, så det ble stor pipe­kon­sert. Ste­vie Ray Vaug­han rakk ikke å bli vir­ke­lig stor blant pub­li­kum, før han døde i en heli­kop­ter­ulyk­ke i 1990. Jeg had­de fak­tisk gle­den av å høre den fort­satt gans­ke ukjen­te Ste­vie Ray Vaug­han i kjel­le­ren på Château Neuf i Oslo, men jeg hus­ker ikke hvil­ket år.

Jazz­fes­ti­va­len pre­ge en del av usmyk­kin­gen i byen.

20160621205051

20160622095254

I min opp­havs­retts­un­der­vis­nimg bru­ker jeg gjer­ne en kran­gel om utsmyk­king i en rund­kjø­ring på Not­odden som eksem­pel.  En som had­de sendt inn er for­slag om en skulp­tur med den klas­sis­ke Shu­re mik­ro­fo­nen SH55. Det ble en skulp­tur med den­ne mik­ro­fo­nen, men laget av en annen kunst­ner. Og det ble opp­lag om at noen had­de stjå­let hans idé. Ide­er er ikke ver­net, og den­ne ide­en var hel­ler ikke sær­lig ori­gi­nal. Når utgangs­punk­tet var å lage noe som kun­ne knyt­tes til blues­fes­ti­va­len, var mulig­he­te­ne gans­ke begren­set, Og den­ne mik­ro­fo­nen var et gans­ke åpen­bart valg., Jeg tar med den­ne fra Mon­treux, som jeg liker bed­re enn det som står i rund­kjø­rin­gen på Not­odden i dag, og som viser at det­te ikke er en spe­si­elt ori­gi­nal idé.

20160621212314_1

En annen mulig­het kun­ne vært en blues­ak­tig musi­ker, som den­ne, også fra Mon­treux, Eller man kun­ne ha laget en gitar. Så vel­dig man­ge fle­re mulig­he­ter ser ikke jeg.
20160622113702

Da gikk en tur, fikk jeg litt sir­ku­la­sjon i bei­na ved å akti­ve­re noe annet enn syk­kel­musk­ler, og jeg fikk struk­ket ut ryg­gen. Det hjalp, men det gjor­de at det ble en gans­ke sen start.

Jeg syk­let langs strand­por­me­na­den, som er gang­vei, men til­latt for syk­lis­ter.

20160622115453

I fle­re land i Euro­pa er det ikke til­latt å syk­le på gang­vei­er og gåga­ter. Det synes jeg er helt OK. Ulyk­ken i Nor­ge er at man skjøv pro­ble­met med dår­lig til­rette­leg­ging for syk­lis­ter over på fot­gjen­ger­ne. Skal man for­by syk­ling på gang­vei­er, må det være et godt alter­na­tiv hvor man kan syk­le. Det mang­ler stort sett i Nor­ge.

På en smal gang­vei som det­te, syk­ler man selv­sagt for­sik­tig, vel viten­de om at det er gang­vei, ikke syk­kel­vei. Det­te var også en grei påmin­nel­se.

20160622124857

Jeg syk­let i rolig tem­po, i hoved­sak langs sjø­en.  Det var fint vær og beha­ge­lig tem­pe­ra­tur. Et ter­mo­me­ter da jeg nær­met meg Gene­ve vis­te 27 gra­der, og da had­de det fak­tisk blitt litt kjø­li­ge­re enn det var midt på dagen. Når man syk­ler blir man ned­kjølt av vin­den, slik at det ikke vir­ker så varmt som det er. Min erfa­ring er at det er helt OK å syk­le i 30 gra­der, en tem­pe­ra­tur hvor jeg van­lig­vis ikke vil dri­ve med stort av fysis­ke akti­vi­te­ter.

Jeg end­te opp med å syk­le len­ger enn jeg had­de sett for meg. Det ble 88,5 km fra Mon­treux til Gene­ve.
_20160622_235727
Når man er stiv og støl etter en hard etap­pe, må man gjer­ne syk­le en halv til en time, før krop­pen begyn­ner å fun­ge­re igjen. Når man har blitt skik­ke­lig varm, etter er par timer, går det vel­dig greit. Jeg mer­ket at det var litt mind­re kraft i bei­na, så jeg had­de ikke mye å trå til med i det som var av mot­bak­ker. Når mot­bak­ke­ne var rela­tivt lan­ge, men ikke spe­si­elt har­de, ble bei­na gans­ke sure. Men det gikk greit. Far­ten må avpas­ses etter for­hol­de­ne. Så får vi se hvor­dan det kjen­nes ut i mor­gen.

Jeg pas­ser­te man­ge fine ste­der langs sjø­en, og jeg skjøn­ner godt at det­te er attrak­ti­ve ste­der for de som har råd til å bo der. Og jeg syn­tes at det­te var en artig skulp­tur. Den må vel være for å spi­se sjø­mat.

20160622123740

Det­te var nok en gang et vel­dig fasjo­na­belt hotell, før det ble enkelt å set­te seg på et fly til ste­der med mer var­me og mer sta­bilt kli­ma. Når had­de dess­uten kom­met en gans­ke stor vei mel­lom hotel­let og sjø­en. Sli­ke ste­der har stort sett frem­ti­den bak seg, om ikke de kla­rer å kom­me opp med noen attrak­ti­ve kon­sep­ter som gjør at folk kom­mer like­vel.

20160622125306

Jeg stop­pet for en litt sen lunsj i OL-pam­pe­nes by, Lau­san­ne. (Men det også der hoved­kon­to­ret til Røde Kors lig­ger.) Jeg er ikke så opp­tatt av OL at jeg så noen grunn til å bru­ke tid på det. Men jeg tjuvs­mak­te på noen mark­jord­bær ved inn­kjør­se­len til OL-muse­et. Sma­ken var omtrent like utvan­net som den olym­pis­ke ide­en. Vil man ha mark­jord­bær får man gå et annet sted.

20160622144316

Jeg spis­te lunsj på et cre­pe­rie, Først en Galet­te, som er en usuk­ret panne­kake i bre­tonsk tra­di­sjon. Den er laget på bok­hve­te, som bota­nisk sett er en nøtt og ikke et korn. En vokser godt i dår­lig jord og vil ha mye regn. Som de sier i Bre­tag­ne: Er det noe vi har nok av, så er det dår­lig jord og regn. Jeg spis­te en med Gruy­ereo­st, skin­ke, sopp og egg.

20160622154624

20160622161044

Det ble full pak­ke til lunsj i dag, ikke bare en enkel sand­wich (som i går). Som des­sert spis­te jeg en cre­pe med jord­bær og sjo­ko­la­de, og van­li­je­is. Mens jeg spis­te lunsj, book­et jeg et hotell­rom i Gene­ve, slik at jeg had­de et mål for etap­pen. Så nå er jeg her hvor jeg etter pla­nen skul­le ha star­tet på min tur langs Rhô­nen i fjor.

Fra Lau­san­ne til Gene­ve syk­let jeg stort sett langs sjø­en,  med noen avstik­ke­re gjen­nom noen vin­mar­ker. Det pro­du­se­res mye vin i områ­de­ne rundt Lac Léman, bort­sett fra i  fjell­mas­si­ve­ne i  øst.

20160622130503

Jeg kan ikke la være å si noe om syk­kel­in­fra­struk­tur i dag hel­ler. I Nor­ge er så godt som samt­li­ge rund­kjø­rin­ger der det er syk­kel­vei eller gang — og syk­kel­vei. De som har desig­net dem, har bare tenkt på bilis­ter og fot­gjen­ge­re. Man man mis­ten­ke dem for å vil­le hind­re at folk syk­ler. Skal man inn på en gang- og syk­kel­vei, må man leke fot­gjen­ger å krys­se i gang­felt. Hvis man gjør som man skal gjø­re, og syk­ler i rund­kjø­rin­gen, da er det ingen mulig­het for å kom­me inn på gang- og syk­kel­vei­en. Man blir stengt ute av beplant­ning, grøf­ter osv. Jeg tror at fle­re av de his­to­rie­ne som medi­er liker å slå opp om syk­lis­ter som ikke bru­ker sli­ke vei­er, skyl­des at syk­lis­ten kom ut av rund­kjø­rin­gen, og kom ikke inn på gang- og syk­kel­vei­en, selv om han gjer­ne vil­le ha vært der. De fles­te rund­kjø­rin­ger er i Sveits har ingen til­rette­leg­ging for syk­lis­ter i rund­kjø­rin­gen. Men de har en vei inn i rund­kjø­rin­ge, som er løst på litt uli­ke vis;

20160622172208

Og de har vei inn på gang- og syk­kel­vei­en ved utgan­gen eller rett etter rund­kjø­rin­gen, slik at man enkelt kom­mer inn på gang- og syk­kel­vei vide­re. Og de blir blir brukt.

20160622172300

Samt­li­ge rund­kjø­rin­ger med syk­kel­vei eller gang- og syk­kel­vei i Nor­ge bør gjen­nom­gås, og fei­le­ne ret­tes opp. Det­te er bare et spørs­mål og vil­je og litt pen­ger. Det er nok vil­jen som sær­lig er mange­vare hos oss.

Jeg har tid­li­ge­re skre­vet at Sveits er vak­kert, man at de ikke helt kan måle seg med båt­tu­ren med Hur­tig­ruta gjen­nom Ves­ter­ålen. Jeg skal ikke gjø­re det­te til noen kon­kur­ran­se om hvor det er vak­rest. Men like­vel: Når vin­mar­ken går helt ned til sjø­en, og man ser Mont Blanc på den and­re siden, det er det i alle fall ikke man­ge ste­der som match­er.

20160622192406

Hotel­ler ord­ner det med å fin­ne plass til syk­ke­len på uli­ke vis. Her ble det å ta med syk­ke­len inn på rom­met, som er helt greit så len­ge man har rom­met ale­ne. 20160622233840

Etter å ha sjek­ket inn på hotel­let, gikk jeg til Café de Paris for å spi­se. Det er en klas­si­ker i Gene­ve. De har én rett: Entre­co­te, ser­vert med en grønn salat som for­rett, og pom­mes fri­tes. Og en hem­me­lig saus.

DSC_0138 Jeg synets de var litt arro­gan­te, og at ser­vi­cen ikke var som den bur­de være. Jeg har vært her før, men det er len­ge siden. Så jeg kjen­te kon­sep­tet og viss­te hva jeg gikk til. Men det kun­ne ikke de vite. Det er så len­ge siden jeg har vært her at de jen­te­ne som ser­ver­te kna­pt var født den gan­gen. De for­klar­te ingen ting om kon­sep­tet og ret­te­ne, bare ser­ver­te deres van­li­ge rett. Det enes­te spørs­må­let var hvor­dan jeg vil­le ha kjøt­tet stekt og hva jeg vil­le drik­ke. Jeg drakk selv­sagt vin fra Gene­ve. Og det skul­le ikke være nød­ven­dig å gjen­ta tre gan­ger at jeg vil­le ha vann, før de ende­lig kom med det. Når jeg vil­le ha et glass vin til, bur­de hun som ser­ver­te ha hen­tet det, og ikke bli stå­en­de og snak­ke med sin kol­le­ga. Jeg vel­ger nok noe annet nes­te gang jeg spi­ser mid­dag i Gene­ve.

Sykkelturer
Print Friendly, PDF & Email

ViaRhôna dag 4: 21. juni, til Montreux

Dagen star­tet gans­ke grått. Men innen jeg fikk tatt et par bil­der, var sky­ene begynt å bry­tes opp, og litt blå him­mel brøt gjen­nom. Men vær­nel­din­gen sa grått vær iføl­ge hotell­da­men. Som­mer­en kom­mer i mor­gen, la hun til. Jeg måt­te gjø­re litt kon­tor­ar­beid den­ne mor­ge­nen og i lunsj­pau­sen i dag også. Men det var ikke så mye, og nå bør i alle fall den saken hol­de seg i ro fram til hel­gen — det er and­re enn meg som må arbei­de i de kom­men­de dage­ne.

20160621080833

I trap­pen på hotel­let så jeg en klovn som vir­ket litt kjent. Har Mari­an­ne Aulie klart å sel­ge noen av klo­ve­nen sine her? Men sig­na­tu­ren var en helt annen, uten at jeg fes­tet meg ved nav­net. Dis­se klo­ve­ne­ne er visst ikke så vel­dig ori­gi­na­le.

20160621093318

Jeg fikk en slags fly­ing start, ved at jeg skul­le ned drøyt 800 meter fra det hotel­let jeg bod­de på. Men jeg liker ikke sli­ke bak­ker som er brat­te, sma­le, har skar­pe svin­ger og det går langt og bratt nede på siden av vei­en. Som jeg har skre­vet før, så er jeg gans­ke pyse­te i sli­ke bak­ker. Det ble gans­ke kraf­tig brem­sing hele vei­en, så mye at jeg fak­tisk var sli­ten i arme­ne da jeg kom ned til Visp.

En kom­men­tar om syk­kel­in­fra­struk­tur. Nor­ge er, ved siden av Island det enes­te lan­de i Euro­pa hvor det er til­latt å syk­le på for­tau­et. Jeg liker ikke det. Det var poli­ti­ker­nes “løs­ning”: Man skjøv pro­ble­met med dår­lig til­rette­leg­ging over på fot­gjen­ger­ne. Men at det­te ikke er til­latt and­re ste­der, er en sann­het med modi­fi­ka­sjo­ner når man ser skil­ting sm det­te, en type skil­ting jeg også har sett en del av i Tysk­land.

20160621110209

Det var grå­vær, og det var i grun­nen gans­ke OK. For jeg var blitt litt sol­brendt på arme­ne dagen før, og de had­de sik­kert ikke vondt av å bli spart for sol den­ne dagen. Men det var gans­ke unød­ven­dig at det også skul­le begyn­ne å reg­ne, selv om det var gans­ke kort­va­ri­ge og ikke sær­lig kraf­ti­ge byger.

20160621113335

Litt til­ba­ke til infra­struk­tur: Til­rette­leg­gin­gen er ofte syk­kel­felt, som også her gjer­ne er for sma­le. Egent­lig er det nes­ten bed­re at det ikke er syk­kel­felt, enn at det er et som er for smalt. Man­ge bilis­ter har tro på den mal­te stre­kens magis­ke beskyt­ten­de virk­ning, og pas­se­rer gans­ke tett bare de hol­der seg borte fra syk­kel­fel­tet. Der det ikke er syk­kel­felt og de må svin­ge ut, hol­der de gjer­ne stør­re avstand når de kjø­rer for­bi.
20160621111353

Jeg fant en  bed­re ryt­me og fikk en bed­re flyt i dag. Dess­uten var det ikke inter­es­san­te, avsi­des­lig­gen­de vin­mar­ker som bidro til å spo­re meg av. Så i dag ble det en gans­ke lang etap­pe, 138,8 km. Det er nok litt i over­kant, men det balan­se­rer går­da­gens kor­te etap­pe.

_20160622_075529

Leuk er et sted som ikke vir­ket spe­si­elt spen­nen­de. De dyr­ker vin, og en av ste­dets attrak­sjo­ner er et gam­melt slott.

20160621125016

Og et litt mer moder­nis­tisk, men det er vel ikke en attrak­sjon på sam­me måte.

20160621125025

I Sier­re krys­set jeg språk­gren­sen. Her­fra er de fransk som gjel­der. Ikke bare snak­ker folk fransk, i alle fall som sitt første­språk. Alle skil­te­ne er også på fransk. Nå er min fransk bed­re enn min tysk, eller kan­skje man skal si at den er mind­re dår­lig. Så over­gan­gen var ikke noe pro­blem for meg.

20160621142538

Skal man ha en form for “shared space” må det gjø­res ordet­lig. Far­ten må ned til et nivå som gjør at også fot­gjen­ge­re og syk­lis­ter kan fer­des gans­ke trygt der. Og vi vet at det ikke nyt­ter å bare set­te opp et skilt med en farts­gren­se, den respek­te­res ikke like­vel. Man må møb­le­re gaten slik at bilis­te­ne tvin­ges til å set­te ned far­ten. Det man kal­ler “shared space” i Oslo, som Chris­ta­nia torg St. Olav plass, er bare menings­løst tøv, med gjen­nom­kjø­ring av biler.

20160621132918Vi er i en del av Sveits hvor det pro­du­se­res mye vin. Men vinen skal jeg kom­ne til­ba­ke til når Tour de Fran­ce er i Sveits om noen uker.

20160621132045

Sion. Jeg vet det er et bibelsk sted, Sions berg. Og alt­så en by i Sveits.

20160621151343

Men jeg må inn­røm­me at det som først duk­ker opp i mitt hode når Sion nevens, er et par lin­jer fra Jacob San­des “Etter ein ran­gel”.

Eg skal ald­ri skrå­la visur meir i ladde­vins­rus,
men syn­ge ånde­le­ge son­gar på Sion bede­hus.
Trur eg.

Sveit­sis­ke fot­ball­sup­por­te­re vir­ker litt shitzo­fre­ne i hvem de søt­ter i EM. Man­ge hus, og man­ge biler har to flagg, et sveit­sik og et fra et annet land. Kank­sje er det i Sveits som i Nor­ge, at man er vant med at lan­det ikke kva­li­fi­se­rer seg til sli­ke mes­ter­skap, og de har et annet land som sin favo­ritt. Kan­skje er det inn­vand­re­re fra det lan­det de hei­er på.

20160621154146

20160621152849

Som van­lig had­de jeg ikke noe klart mål for etap­pen. Jeg ser det hele an, og bestem­mer meg en gang på etter­mid­da­gen. Når jeg ser hvor langt jeg har kom­met, og kjen­ner på hvor­dan det går, bestem­mer jeg meg for hvor langt jeg skal syk­le, og bestil­le hotell på det jeg da set­ter opp som mål. Jeg bestem­te meg for å fort­set­te til Mon­treux, som da var ca 3 timers syk­ling unna. Jeg pluk­ket fram nett­bret­tet og bestil­te, slik at jeg viss­te at jeg had­de et sted å dra til.

Ved Martig­ny drei­er Rhô­nen 90 gra­der, og ren­ner nord­over mot Lac Leman. På 17. etap­pe i Tour de Fran­ce kom­mer ryt­ter­ne opp dalen til hit, for så å ta av og syk­le opp i fjel­let. På det­te tids­punk­tet var jeg mest inter­es­sert i å kom­me meg til Mon­treux, og gjor­de ikke noe for­søk på å fin­ne ut akku­rat hvor de skal syk­le.

20160621173415

Da jeg begyn­te å nær­me meg Lac Leman, klar­net det opp og solen tit­tet fram.

20160621203643

Mon­treux lig­ger vak­kert til ved sjø­en, og hel­di­vis har man laget en pro­me­na­de langs sjø­en hvor man kan gå og syk­le, men hvor man syk­ler på fot­gjen­ger­nes pre­mis­ser.

20160621210201Jeg kom gans­ke sent. Det var en lang etap­pe, og på slut­ten rotet jeg litt. Det e man­ge syk­kel­vei­er, og stort sett er de bare skil­tet med et num­mer eller en bostav som angir hvil­ken rute det er, ikke hvor den går. På slut­ten, med lav sol var det også fint foto­lys. Det kom­mer ikke til­a­bek, i alle fall ikke mens jeg er her. Så det ble man­ge foto­stopp mot slut­ten.

Da jeg ende­lig had­de kom­met på hte­ol­let, var det satn­dard ruting: En dusj, en øl og å skif­te til “sivi­le” klær, og så mat. Når Gar­min påstod at jeg had­de brukt 5.500 kalo­ri­er i løpet av dagen var jeg klar for en solid mid­dag. Det var ikke enkelt. Klok­ken var pas­sert 22 da jeg gikk ut, nydu­sjet og klar for mat. Man­nen i resep­sjo­nen sa at det var en ita­li­ensk res­tau­rant som var åpen­til 23. Men det vis­te seg at den steng­te kl, 22. Ned­tur. Noe sær­lig annet var det hel­ler ikke som var åpent. Det var en asia­tisk rstau­rant som var åpen til 22.30. Jeg er gene­relt ikke vel­dig glad i uspe­si­fi­sert asia­tisk mat. Meny­en var sær­de­les uspen­nen­de, bare dagens rett, tre uli­ke ret­ter per uke­dag. Ingen for­ret­ter, ingen des­ser­ter. Jeg valg­te noe med kyl­ling, og posjo­nen var ikke sær­lig stor. Jeg end­te med å stik­ke inn­om McDo­nald (som var åpen), og sup­le­re med en ham­bur­ger, samt is og kaf­fe.

Nå jeg rei­ser på den­ne måten, blir det stort sett gans­ke kor­te one night stands på de like ste­de­ne. Jeg kom­mer om ettermiddagen/kvelden, og drar vide­re nes­te dag. Jeg skul­le gjer­ne ha sett mer av Mon­treux, men det blir ikke stort tid til det den­ne gan­gen.

Sykkelturer
Print Friendly, PDF & Email

ViaRhona dag 3: 20. juni. En route!

Nå er jeg ende­lig i gang med det som egent­lig var plan­lagt, men gårs­da­gens klat­ring opp til Blevede­re og Rhoneg­let­s­cher gjor­de at jeg nå vir­ke­lig få med meg hele Rhô­nen.

I dag våk­net jeg til sol og fint vær, og var gans­ke klar ti å ta fatt på turen. Men jeg had­de noe jeg måt­te ord­ne, blant annet å få skre­vet reise­rap­por­ten fra dag 2, og noe annet. Så jeg kom meg ikke av går­de før rundt kl. 10.

Jeg har notert meg at laf­te­de tøm­er­hus ikke er noe som bare er typisk for Nor­ge eller Skan­di­na­via. Her er de gans­ke van­li­ge.20160620103403

?Når det er sol, beha­ge­lig tem­pe­ra­tur og mer ned­over enn opp­over, da kan man vans­ke­lig gjø­re noe bed­re enn å syk­le. Til tross for det­te ble det ikke en vel­dig lang etap­pe i dag.  Det ble bare 56,5 km. Det tar litt tid å fin­ne ryt­men, å ven­ne seg til å syk­le med mye baga­sje — som gjør syk­ke­len mind­re sta­bil og vans­ke­li­ge­re å manøv­re­re. Og gårs­da­gens klat­ring satt nok litt i fort­satt. Og jeg kom til et sted hvor jeg had­de lyst til å stop­pe.

_20160621_073139

Dagens kom­mu­ni­ka­sjons­tek­no­lo­gi gjør at man ald­ri kom­mer helt unna. På den annen side gjør den det mulig å stik­ke av selv om man ikke er helt fri. I dag ble det en tele­fon­kon­fe­ran­se mens jeg spis­te lunsj på en cafe langs vei­en, og jeg had­de alle doku­en­ter på mitt nett­brett. Og det har vært litt annet kvelds- og tid­lig mor­gen­ar­beid også. Men jeg er glad for at det­te gjør det muilg å gjø­re det jeg gjør nå, og ikke må være på kon­to­ret hele tiden. Her var mitt kon­tor for i alle fall en del av dagen.

DSC_0104

Her gjør jeg meg klar til å for­la­te “kon­to­ret”.

20160620130455_1

Ellers kun­ne jeg ha gjen­tatt man­ge gan­ger hvor vak­kert det er i en fro­dig dal, med høye og til dels snø­dek­te fjell ved siden av. Nor­ge er vak­kert, men det er Sveits også.

20160620112539

Skjønt om jeg skal være ærlig: Lite over­går den turen jeg had­de med Hur­tig­ruta fra Har­stad til Svol­vær for to år siden, for snø­en man­ge ste­der gikk helt ned til sjø­en. Snø og hav, det kla­rer ikke Sveits å matche.

Rhô­nen voks­te seg sta­dig stør­re etter­som den fikk til­før­sel av vann flra fle­re side­ele­ver.

20160620141347

Da jeg nær­met meg ste­det Brig, fikk jeg en liten ned­tur. Plut­se­lig duk­ket det opp et skilt med for­budt for syk­lis­ter.

20160620143301

Her­fra var det tyde­lig motor­vei. Og i det ellers så vel­ord­ne­de lan­det var det ikke skil­tet en sykk­le­rute. Men det var ikke så vans­ke­lig å fin­ne en rute vide­re like­vel, så det var en kort­va­rig frust­ra­sjon.

Da jeg kom til Visp måt­te jeg ta en liten tenke­pau­se. Et styk­ke opp fra Visp liger Vis­perte­mi­nen. Der har de Euro­pas høy­est belig­gen­de vin­mar­ker. Her dyr­kes det vin opp­til 1150 meters høy­de. Dru­ene dyr­kes i ter­es­sa­er­te, syd­vend­te skrå­nin­ger.

20160620185437

Jeg var litt over­ras­ket at de høy­est­lig­gen­de vin­mar­ke­ne er i Sveits, og ikke et er mer syd­lig og var­me­re land, som f.eks. Spa­nia. Som noe vil ha opp­da­get, er jeg inter­es­sert i vin. Det var fris­ten­de å besø­ke ste­det. Men fra Visp og opp til Vispen­ter­mi­nen er det ca 9,3 km og 790 meter stig­ning. Det vil­le ha vært en noe kor­te­re, men brat­te­re tur enn gårs­dag­nes klat­ring opp til Rhoneg­let­s­cher. Jeg had­de ikke lyst på en slik klat­ring i dag også. Dess­uten: Nå had­de jeg ennå ikke tatt inn på et hotell, så jeg had­de ikke noe sted å set­te fra meg baga­sjen. Å syk­le opp med baga­sje, det kom ikke på tale.

Hle­dig­vis er Sveits et land med vel­ut­bygd kol­lek­tiv­trans­port også uten­for tett befol­ke­de områ­der. Litt goog­ling vis­te at det gikk en buss om ikke så alt­for len­ge. I Sveits er det Pos­ten som står for buss­tra­fik­ken, i alle fall uten­om byene. Og de tar med syk­ler på dis­se bus­se­ne.

20160620164336

Så jeg tok bus­sen, og had­de ikke helt bestemt meg for om jeg skul­le bli der, eller syk­le ned igjen gans­ke snart. Jeg var der oppe ca 17.15, og da ble det fris­ten­de å si at det fikk være nok for i dag. Ny goog­ling for å fin­ne hotell. Jeg gjør gjer­ne det når jeg er på eller nær­mer meg et sted jeg ikke kjen­ner og det er tid for å fin­ne over­nat­ting. Da ender man med book­ing­tje­nes­ter som Booking.com eller Hotels.com. Når man har bestilt gjen­nom sli­ke tje­nes­ter, sier av og til fol­ket på hotel­let at det had­de vært bed­re å bestil­le direk­te hos dem. For hotel­let er det slik, for dis­se book­ing­tje­nes­te­ne tar nok pro­vi­sjon, uten at jeg aner noe om hvor høy den er. På den annen side, er de ikke med i sli­ke tjenster vil­le folk som meg ikke ha opp­da­get at de fin­nes.

20160620185631

Jeg fikk et stort rom, med en roms­lig bal­kong med flott utsikt.

_20160620_230434

Og jeg fikk rom­met billg, en for­del man kan få når man bestil­ler sent. På den annen side kan man da risi­ke­re at man ikke fin­ner noe rom. Jeg opp­lev­de det i Lübeck i fjor som­mer, og det var gans­ke frust­re­ren­de. Jeg par­ker­te syk­ke­len i syk­kel­rom­met, hvor det sto et par syk­ler fra før, og vand­ret rundt i den­ne lil­le byen, eller sna­re­re lands­byen.

20160620182726

Jeg er fort­satt i den tysk­språk­li­ge delen av Sveits.Jeg kom­mer til å pas­se­re språk­gren­sen i mor­gen. Den går i byen Sier­re. Der­fra er det bare fransk. Jeg spur­te den hyg­ge­li­ge damen på hotel­let om blant annet det­te. Som det så ofte er på små hotel­ler, var det den sam­me per­sonen som betjen­te resep­sjo­ne, baren og ser­ver­te i res­tau­ran­ten, uten at hun vir­ket vel­dig over­ar­bei­det.

Jeg star­tet med å snak­ke tysk da jeg kom. Hvis jeg noen gang skal få min tysk opp på et noen­lun­de bruk­bart nivå, må man prak­ti­se­re det når mulig­he­ten er der. Hun påsto at jeg snak­ket godt tysk, men det tror jeg ikke så vel­dig mye på — skjønt det var ikke akku­rat noen kre­ven­de sam­ta­ler vi før­te på tysk. Sene­re end­te vi like­vel med å snak­ke engelsk, og jeg spur­te blant annet om Sveist som et multi­lin­gualt land. Sveits har fire offi­si­el­le språk: Tysk, fransk, ita­li­ensk go reto-romansk.

Jeg har noen gna­ger vært over­ras­ket over hvor skar­pe språk­skil­ler det kan være i flerspåk­li­ge områ­der. Det­te slo meg vir­ke­lig førs­te gang eg var i Mon­treal, som er en tospråk­lig by. Omtrent halv­par­ten har engelsk som sitt første­språk, og halv­par­ten har fransk. Jeg var over­ras­ket over hvor dår­li­ge de franko­fo­ne var til å snak­ke engelsk, og over hvor språk­lig delt byen var. Sveit­se­re opp­le­ver jeg ofte som språk­meg­ti­ge, og hotell­da­men kun­ne for­tel­le at de lærer de offi­si­el­le språ­ke­ne på sko­len. Men språk er ofte et kul­tu­relt skil­le. De som snak­ker tysk (som det er flest av), lig­ner på tys­ke­re. De som snak­ker fransk lig­ner på fransk­menn. Og de som snak­ker ita­li­ensk lig­ner på ita­lie­ne­re. Så det er lite kon­takt på tvers av språk­grup­pe­ne. Hotell­da­men for­tal­te at hun egent­lig var fransk­språk­ling, Men hun vil­le lære tysk, og had­de flyt­tet til et tysk­språk­lig områ­de, noe som i føl­ge hen­ne var gans­ke uvan­lig. Så vi bur­den nok egent­lig ha snak­ket <fransk, men det var jeg ikke men­talt for­be­redt på så len­ge vi er de den tysk­sprækli­ge delen av Frank­ri­ke.

Sveits har også sin egen stan­dard for stikkon­tak­ter. Og som all­tid er det for få stikkon­tak­ter på hotell­rom. Jeg har ikke kjøpt adap­ter, så min med­brak­te for­gre­nings­kon­takt kan ikke bru­kes.

DSC_0114

Hel­dig­vis kan man bru­ke de små kon­tak­te­ne for dob­belt­iso­ler­te appa­ra­ter bru­kes, sli­ke som de fles­te lade­re har. Her har man fått til en form for snik­stan­dar­di­se­ring. Gans­ke nylig kjøp­te jeg den­ne USB-lade­ren med fire kon­tak­ter. Den er meget prak­tisk. Jeg har kjøpt en USB-lader med fire kon­tek­ter tid­li­ge­re, men den ga rett og slett for lite strøm. Pluk­ket man inn fire enhe­ter som skul­le lades, gikk det svært tregt, og noe ble ikke ladet i det hele tatt. Den­ne gir nok strøm, i alle fall til alt jeg har plug­get inn i den. Jeg nev­ner, uten at de er noen form for betalt tekst­re­kla­me, at jeg kjøp­te den­ne i en Expert-butikk.

DSC_0116

DSC_0120Jeg måt­te selv­sagt sma­ke på den loka­le vinen, en hvit­vin de kal­ler Hei­da. Det var toss alt på grunn av den­ne at jeg tok avstik­ke­ren opp til Vispen­ter­mi­nen.

Årets utga­ve av Tour de Fran­ce har to etap­per i Sveits. Den 17. etap­pen går et styk­ke opp Valais­da­len litt len­ger nede, før de skal ava­lutt opp i fjel­le­ne. Valais er det frans­ke nav­net, på tysk er det Wallis.Det er den dalen jeg er i ferd med å syk­le ned. Jeg skal kom­me til­ba­ke til vine­ne her­fra når vi kom­mer til den etap­pen i årets Tour.

I mor­gen (eller strengt tatt i dag) er det bratt, smalt og svin­ge­te ned. Det er en blan­det for­nøy­el­se å syk­le ned sli­ke bak­ker med tungt las­tet syk­kel. Så det blir nok en for­sik­tig ned­fart.

Sykkelturer
Print Friendly, PDF & Email

ViaRhona dag 2: 19. juni. Togdag

I dag skul­le jeg for­flyt­te meg til dit hvor turen egent­lig star­ter, der Rhô­nen star­ter. I utgangs­punk­tet var min plan å ta en buss over Fur­ka­pas­set, og star­te der­fra og tril­le ned­over (sveit­sis­ke post­bus­ser tar også med syk­ler). Men nær­me­re under­sø­kel­ser vis­te at den buss­ru­ten ennå ikke had­de star­tet for seson­gen. Kan­skje nes­te helg, kan­skje hel­gen etter det. Når man skal over fjel­let, er det ikke så lett å plan­leg­ge lang tid i for­vei­en når vei­en er klar. Jeg vur­der­te noen and­re alter­na­ti­ver, men end­te med tog til Ober­wald, der man kan sie at Valais­da­len star­ter. Men da fikk jeg ikke med Rhô­nens begyn­nel­se. Det kom­mer jeg til­ba­ke til.

Jeg had­de bestilt tog fra Zürich 11.09. Førs­te etap­pe var med et Inter­City-tog som skul­le til Luga­no. Jeg skul­le bare være med i ca en halv­time til Arth Gol­dau, hvor det var tog­byt­te.

Det var fin plass til syk­ke­len på toget. Her har NSB mye å lære.

På Inter­City tog må man reser­ve­re plass til syk­kel. Det kos­ter 5 CHF. I til­legg må man på alle tog ha bil­lett for syk­ke­len. Et dags­pass for syk­kel, som gjel­der alle tog­strek­nin­ger, kos­ter 12 CHF, og jeg kjøp­te det. For en som liker både syk­kel og tog, og ikke minst kom­bi­na­sjo­nen av dis­se to, er Sveits et utmer­ket land. På Inter­City-toget var det til og med res­tau­rant­vogn med hvi­te duker. Men siden jeg bare skul­le rei­se en drøy halv­time med det­te todet, benyt­tet jeg meg ikke av det­te til­bu­det.

20160619112210

I Arth Gol­dau gikk jeg av Inter­CIty-toget, og så det for­svin­ne ut av sta­sjo­nen.

20160619115208

Toget vide­re var et Inter Region-tog. Det var bare å se etter vog­nen med syk­kel­sym­bol.

20160619115058

Hel­ler ikke her var det noe pro­blem å få med syk­kel. Plass til syk­ke­len kan ikke reser­ve­res, med det var i alle fall plass nok på det­te toget.

20160619115225

Det var nytt tog­byt­te i Gösche­nen. Det ble en del tobyt­ter. Men når det er god korr­spon­dan­se og kort vente­tid, er ikke det noe pro­blem. Den­ne gan­gen var det region­tog. Igjen var det helt greit å ta med syk­kel.

20160619125628

En hjelp­som mann som kom med sam­me tog som meg, hjalp meg med baga­sjen, slik at jeg kun­ne ta meg av syk­ke­len. Han spur­te om jeg skul­le med toget vide­re, og vi gikk beg­ge inn på det­te. Jeg var over­ras­ket da toget begyn­te å gå nes­ten med en gang, for etter den ruten jeg had­de fått opp­gitt skul­le mitt tog først gå nes­ten en halv time sene­re. Det vis­te seg da også at det­te ikke var rik­tig tog, uten at det var noe stort pro­blem. Men det­te toget skul­le bare til Ander­matt, så det ble nok et tog­byt­te. Her kom jeg nok på det toget jeg egent­lig skul­le ha tatt.

Hvis jeg had­de vært vir­ke­lig tøff, da had­de jeg gått av og syk­let over Fur­ka­pas­set til Ober­wald. Men så tøff had­de jeg ikke plan­lagt å være. Jeg var ikke klar for å syk­le over der med baga­sje. Det er ca 30 km, men med har­de stig­nin­ger før det begyn­ner å gå ned på and­re siden. Ander­matt er åpen­bart et vik­tig knute­punkt for man­ge tog.

På slut­ten av som­mer­en har jeg pla­ner om å syk­le hjem­over langs Rhi­nen, for så å fly hjem fra Amster­dam. Den­ne star­ter også i De sveit­sis­ke alper, fak­tisk bare drøyt 30 km fra der Rhô­nen star­ter. Men den ren­ner i en annen ret­ning. For å gjø­re det lett, er pla­nen å star­te fra top­pen, i Obe­ral­pen­pass. Jeg har kon­sta­tert at det går tog dit, men har så langt ikke under­søkt nær­me­re hvor­dan det er mest hen­sikts­mes­sig å rei­se dit. Men mens jeg ven­tet på mitt tog vide­re fra Ander­matt, så jeg toget til bl.a. Obe­ral­pen­pass. Det gikk omtrent 10 minut­ter før mitt tog. Det betyr at jeg sann­syn­lig­vis kom­mer til å sat­se på å rei­se via Zûrich også når jeg skal til Obe­ral­pen­pass, og jeg håper at jeg fin­ner en god tog­for­bin­del­se til Zürich så jeg slip­per fly. Jeg liker å rei­se med tog.

20160619131219

Det­te toget gikk inn i en bratt stig­ning rett ut fra sta­sjo­nen, så det kan bli en inter­es­sant tog­tur.

20160619132952_1

På sta­sjo­nen i Ander­matt så jeg også det enes­te ordi­næ­re sveit­si­ke toget som dess­ver­re ikke tar med syk­ler: Glacier Express, som sies å være ver­dens lang­soms­te eks­press­tog.

20160619130817Fra Ander­matt var det en kort tog­tur, ca en halv time, til Ober­wald. Fra Ober­wld går det et muse­ums­tog over Fur­ka­pas­set til Realp. Men det har så vidt jeg vet hel­ler ikke star­tet for seson­gen ennå. Det er tøf­fe for­hold i fjel­let. De må blant annet demon­te­re en del bro­er om høs­ten, slik at dis­se ikke skal bli tatt av ras og øde­lagt i løpet av vin­te­ren. På vår­en og for­som­mer­en må bro­ene mon­te­res igjen. Det er ikke over­ras­ken­de at man har laget en tun­nel, hvor det ordi­næ­re toget går. Muse­ums­to­get tar hel­ler ikke syk­ler, og det var der­for jeg under­stre­ket at Glacier Exs­press er det enes­te ordi­næ­re toget som ikke tar syk­ler.

Jeg øns­ket å kom­me meg dit hvor Rhô­nen star­ter, men jeg had­de ikke noe sterkt øns­ke om å syk­le alle bak­ke­ne opp dit. Det går et tog fra Ober­wald til Gletch, et styk­ke len­ger oppe. Jeg ten­ke å kor­te ned klat­rin­gen på syk­kel ved å ta toget dit. Men da jeg had­de kom­met til hotel­let og spur­te i resep­sjo­nen om når toget opp ditt gikk, kun­ne de for­tel­le at sis­te tog for dagen vil­le gå om to minut­ter. Det had­de jeg ingen mulig­he­ter til å rek­ke. Så ble det: Skal, skal ikke …

Når jeg var her, og fort­satt had­de noen timer igjen av dagen, vil­le det være for dumt å bare rei­se vide­re dagen etter uten en gang å ha for­søkt. Så jeg tenk­te at jeg i det mins­te fikk prø­ve, og se hvor langt opp jeg kom. For­de­len når det bare går opp­over hele tiden, er at hvis det blir for hardt, da kan man bare snu og tril­le ned igjen.

Jeg var litt bekym­ret over at jeg ikke had­de spist siden fro­kost. Kjøk­ke­net på hotel­let var ikke åpent på den tiden, så der kun­ne jeg ikke få noe.  Å gi seg i kast med den turen på tom mage, er nep­pe å anbe­fa­le. Jeg kun­ne ikke bru­ke mye tid på det­te, om jeg skul­le ha noe tid igjen til turen opp­over. Jeg sat­set på at det vil­le by seg noen mulig­he­ter til å spi­se et eller annet under­veis. Hel­dig­vis had­de jeg ikke syk­let langt før det duk­ket opp en res­tau­rant som had­de mat­ser­ve­ring hele dagen. Så her ble det det som jeg vil kal­le en sen lunsj, men som and­re hel­ler vil kal­le en tid­lig mid­dag.

20160619171447

Etter å ha spist, fort­sat­te jeg opp­over. Da det­te synet møt­te meg, tenk­te jeg: Skal jeg opp der?

20160619173044

Det skul­le jeg ikke, uten at det var så mye mer enn en gans­ke kort­va­rig trøst. Ved Gletsch fla­tet det litt ut. Det var hit jeg had­de tenkt å taget toget, for å kor­te ned turen opp. På den annen side er det bare 6 km fra Ober­wald, så det had­de ikke betydd så vel­dig mye.

20160619175419_1

Her ren­ner Rhô­nen, som for­tatt ikke har blitt til den sto­re elven den er kjent som.

20160619175412

Det var også i  Gletsch at jeg fikk se vei­en vide­re, og inn­så at det ikke var så vel­dig stor grunn ti å jub­le over at jeg unn­gikk den førs­te hår­nål­vei­en jeg had­de sett litt len­ger nede.

20160619180624

Rett etter Gletsch var det bare å gi seg i kast med stig­nin­ge­ne igjen. Jeg begyn­te å nær­me meg 2.000 meters høy­de, og som­mer­en had­de ikke fått helt over­ta­ket ennå.

20160619182851

Her­fra kun­ne jeg se de små fos­se­ne med vann ned fra bre­en Rhoneg­let­ch­er, som sam­ler seg og blir til Rhô­nen.

20160619183355

I den grad noen synes det kan være noen trøst, så er de fak­tisk ikke fullt så ille som de kan se ut til. Men det er mer enn hardt nok for sli­ke som meg. På vei­en opp­over mer­ket jeg at det ikke var så van­vit­tig som det kun­ne høres ut, da Dag Otto Laurot­zen en gang sam­men­lig­net å syk­le Mont Ventoux med å syk­le bak­ker rmed man­ge hår­nåls­vin­ger. Opp Mont Ventoux går det bare omtrent rett fram og opp­over. Når det er hår­nåls­vin­ger kan kan hvi­le litt i svin­ge­ne. Man skal ikke være spe­si­elt kre­sen når det gjel­der hvil­ke for å kun­ne si noe slikt, og Dag Otto er i en helt annen liga enn meg. Men det er fak­tisk sant. Sær­lig når man har ytter­sving. Det fla­ter gjer­ne litt ut, slik at selv jeg kun­ne få igjen litt av pus­ten.

20160619184603

I utgangs­punk­tet tenk­te jeg å syk­le opp til top­pen på Fur­ka­pas­set. Det er en strek­ning på 16,8 km fra Ober­wald, og det sti­ger drøyt 1.000 meter, fra litt under 1.400 meter til litt over 2.400 meter. Bare som en sam­men­lig­ning: Gald­hø­pig­gen er 2.469 meter høy.

20160619192130

Da jeg var kom­met til Bel­ve­de­re, et hotell med flott usikt som sik­kert var flott og eks­klu­sivt en gang, men som nå lig­ger som et min­ne om for­dumst stor­het, var jeg kom­met ditt hvor man har best utsikt til bre­en som Rhô­nen kom­mer fra.

20160619192657

Her er det selv­sagt laget en kom­mers “til­rette­leg­ging”. Nord­kapp er på ingen måte ene­stå­en­de i så måte. Man må beta­le for å få god utsikt m.m

20160619192509

Den var stengt da jeg kom, hvi­ket betød at jeg ikke kom fram til det bes­te utsikts­punk­tet. Det­te lig­ger på 2.300 meter om man skal tro skil­tet på ste­det, 2.225 om man skal tro Stra­va.

_20160620_084404

Let the jour­ney begin. Nå er jeg der Rhô­nen star­ter.

Her valg­te jeg å snu. Det begyn­te å bli sent, og jeg vil­le være sik­ker på at jeg kom ned igjen før det ble mørkt. Det had­de igjen begynt å reg­ne. Vei­en vide­re mot Fur­ka­pas­set er 3–4 km, og har et par hund­re eks­tra høyde­me­te­re. Den­ne dag­ne kun­ne den by på regn, mot­vind og tåke. Dess­uten had­de jeg hatt tenden­ser til kram­pe i det ene låret i de sis­te bak­ke­ne, så jeg tok det som et tegn på at det var på tide å gi seg. Jeg blir ald­ri noen stor klat­rer. Til det er grunn­for­men for dår­lig, og jeg bur­de ha vært 20–30 kg let­te­re for å ta meg rela­tivt lett opp sli­ke bak­ker.

Men jeg kom meg i alle fall opp hit, og det ble ny per­son­lig rekord for meg. En bak­ke med 800 meter stig­ning, og gans­ke brat­te par­ti­er, jeg har ikke syk­let noe i nær­he­ten av det. Skal man tro Stra­va er det 21% på det brat­tes­te. Det tror jeg fak­tisk ikke noe på. Rik­tig­nok gikk jeg av syk­ke­len og gikk et styk­ke da jeg kjen­te kram­pe­tenden­ser i låret. Så bratt er det ikke., hel­ler ikke den strek­nin­gen hvor jeg gikk og tril­let syk­ke­len. Men 10, 12 og 17% stig­ning,  det hol­der for meg.

Jeg had­de gjort som jeg plei­er å gjø­re når jeg syk­ler opp til en topp, for så å syk­le ned igjen, og had­de tatt med meg et eks­tra lag klær til ned­tu­ren. Det reg­net på hele vei­en ned, og det var peri­ode­vis gans­ke sur vind.

Jeg er gans­ke pyse­te når jeg skal ned brat­te bak­ker med skar­pe svin­ger og hvor det er vel­dig bratt og langt ned ved siden av vei­en. At vei­en var våt, dels som føl­ge av reg­net, dels som føl­ge av snø­smel­ting, gjor­de det ikk emer fris­ten­de å slip­pe brem­se­ne. Så det gikk ikke så vel­dig fort ned­over hel­ler. Men jeg kom meg ned, tok en dusj og spis­te mid­dag på hotel­let. Hel­dig­vis var det ikke TV i res­tau­ran­ten, så jeg slapp å bli for­styr­ret av fot­ball­kam­pen mel­lom Frank­ri­ke og Sveits.

Om noen skul­le mene å dra kjen­sel på noen av bil­de­ne fra vei­en opp mot Bel­ve­d­re og Fur­ka­pas­set, så er det kan­skje for­di en av bil­jak­te­ne i James Bond “Gold­fin­ger” går opp her. Jeg vel­ger å ta med litt fra den bil­jak­ten, hvor James Bond kjø­rer det som er den ordent­lig James Bond-bilen: En Aston Mar­tin DB4, med man­ge spsial­in­stal­la­sjo­ner.

Etter pla­nen er det nå slutt på tog­tu­rer. Her­fra er det syk­kel. Det blir bare tog der­som det skul­le opp­stå noe ufor­ut­sett som gjør at jeg må ta inn tapt tid. Jeg er nå på ca 1.400 meters høy­de, og skal ned til havet. Det blir nok noen mot­bak­ker i fort­set­tel­sen også, men det vil i alle fall gå mer ned enn opp.

Sykkelturer
Print Friendly, PDF & Email

ViaRhona — dag 1: 18. juni — til Zürich

ViaR­ho­na er en syk­kel­rute som går langs Rhô­nen fra Gene­ve til Mid­del­ha­vet. Egent­lig var det min plan å syk­le der i fjor, men det ble det av ulik grun­ner ikke nos av. Så da gjør jeg et nytt for­søk i år. I fjor valg­te jeg i ste­det å syk­le fra Paris til Kiel på etter­som­mer­en, etter å ha sett fina­len i Tour de Fran­ce i Paris. Det ble min ReTour de Fran­ce.

I år gjør jeg et nytt for­søk på ViaR­hô­na. Men basert på at det gikk helt greit å syk­le 1345 km sist som­mer, med en snitt på ca 100 km pr dag, har jeg for­len­get turen i år. Nå star­ter jeg der Rhô­nen star­ter, i De sveit­sis­ke alper, og føl­ger Rhô­nen der­fra ned til Lac Leman (Geneve­sj­jø­en), og syk­ler rundt den­ne via Mon­treux og Lau­san­ne til Gene­ve, og fort­set­ter der­fra som jeg had­de plan­lagt i i fjor. Det blir en tur på i alt ca 800 km. Så til dagen i går, som var den førs­te dagen.

Det var en gry­tid­lig start. I alle fall føtes det slik. Det var i alle fall tid­lig sett i for­hold til når jeg gikk og la meg. Egent­lig kan man ikke kla­ge på at et fly 09.45 er vel­dig tid­lig, selv ikke på en lør­dag. Men det er det med alt det­te man skul­le fått unna før man drar. Da blir det lett sent, og avstan­den mel­lom når man leg­ger seg og når man står opp blir kort.

Con­ti­nue read­ing ViaR­ho­na — dag 1: 18. juni — til Zürich

Print Friendly, PDF & Email