Category Archives: Ungarn

I vini del Giro d’Italia 2022. 3. etappe: Kaposvár — Balatonfüred

Simon Yates vis­te at han er til­ba­ke i slag, med en flott tempo­etap­pe. At Mathieu van der Poel skul­le gjø­re det godt på den­ne etap­pen var hel­ler ingen over­ras­kel­se. Og vi må ikke gleme en fin­fin 6. plass til Tobias Foss, som har gitt ham en 7. plass i sammendraget. 

Tred­je etap­pe er en flat etap­pe, og her har jeg sjek­ket pro­fi­len bed­re enn jeg gjor­de til førs­te etap­pe. Her er det ingen mot­bak­ke mot slut­ten, det går fak­tisk litt ned­over. Jeg antar at den­ne etap­pen vil bli avgjort i en masse­spurt og far­ten kom­mer til å bli høy. Vi får bare håpe det ikke skjer noen uhell i den­ne avslutningen. 

Det­te er tred­je og sis­te dag i Ungarn. Dagens etap­pe star­ter i Kaposvár og ender i Bala­ton­füred, på nord­si­den av Balatonsjøen. 

Kaposvár lig­ger syd for Bala­ton­sjø­en. Vi er nær vin­re­gio­nen Pan­no­nia. Det­te reg­nes som det frems­te rødvins­om­rå­det i Ungarn. Jeg tar med områ­det Szekszárd. De bes­te vine­ne fra områ­det har i stor grad vært laget på “inter­na­sjo­na­le”, som i prak­sis vil si frans­ke dru­er, typisk dru­er fra Bor­deaux. Men det blir sta­dig mer Kék­frankos blant de bes­te vine­ne. Til and­re etap­pe nevn­te jeg Egri Bikavér. Det er en viss uenig­het om det var Eger eller Szekszárd som var opp­ha­vet til Bikavér. Det er ingen tvil om at de som sel­ges som Egri Bikavér kom­mer fra Eger. I Szekszárd bru­kes en del av dru­en Kadar­ka i Bikavér-blan­din­gen. Den er en drue som er vans­ke­lig å dyr­ke, noe som gjor­de den lite popu­lær i kom­mu­nist­ti­den. Nå er for­hol­de­ne end­ret seg, og man har begynt å bru­ke Kadar­ka også i Eger.

I det­te områ­det pro­du­se­res det også rosé­vin som får god omta­le. Vin­mono­po­let her ikke noen ungarsk rosé i sine lis­ter, så det er ikke lett å sma­ke den i Nor­ge. Det pro­du­se­res en rosé og en mør­ke­re vin som kal­les Sil­ler. Den beskri­ves som en mel­lom­ting mel­lom en rosé- og en rødvin. En god pro­su­sent skal være Tamas Dúz­si. Vin­pro­du­sen­te­ne i Szekszárd har gått sam­men om å mar­keds­føre Stil­ler under nav­net Fux­li. Dis­se rosé­vi­ne­ne kan være laget av en blan­ding av Kék­frankos og Kadar­ka, eller det kan være end­rue­vi­ner laget på en av dis­se to.

Vi kom­mer så til den vest­li­ge enden av Bala­ton­sjø­en og føl­ger sjø­en øst­over til Bala­ton­füred. Vi var inn­om Bala­ton­sjø­en til førs­te etap­pe. Men det begren­set seg til en form for nos­tal­gisk mim­ring om bil­lig hvit­vin som nep­pe var ries­ling, til tross for nav­net. Som så ofte lig­ger noen av de bes­te vin­mar­ke­ne på nord­si­den av sjø­er eller elver. Skrå­nin­ge­ne er syd­vend­te, og får mye direk­te sol­eks­po­ne­ring. I til­legg reflek­te­res solen fra van­net, noe som for­ster­ker effek­ten av den direk­te sol­eks­po­ne­rin­gen. Sjø­er vir­ker dess­uten sta­bi­li­se­ren­de på tem­pe­ra­tu­ren. Det blir ikke alt­for kaldt om vin­te­ren, og de vir­ker avkjø­len­de om sommeren. 

Vin­mono­po­let har to hvit­vi­ner fra Bala­ton som er laget av 100% Olasz­ries­ling. En, Bala­ton­füre­di Riz­ling 2019, er en bil­lig­vin til 130 kr. Jeg vil anta at den er på nivå med den Bala­ton “ries­ling” jeg drakk som ung. Den and­re, Figula Gel­la Olasz­ries­ling 2017, er gans­ke dyr — 397 kro­ner. Jeg ten­ker på sam­me måte i for­hold til den som til de dyre Egri Bikavér viner jeg nevn­te i går: Jeg beta­ler ikke så mye for en vin bare for å sjek­ke hvor mye bed­re den er enn den vinen jeg drakk da jeg var ung. Vin­mono­po­let har også en Figula Köves 2016 til 1485 kr. Det står ikke noe om hvil­ke dru­er den er laget av. Hvis jeg unn­taks­vis skal beta­le så mye for en flas­ke vin, da skal jeg vir­ke­lig være sik­ker på at den er vel­dig god.

Det lages også en del hvit­vin av Szürke­barát, som er det ungars­ke nav­net på Pinot Gris eller vi bør kan­skje hol­de oss til det ita­li­ens­ke Pinot Gri­gio, siden det er Giro d’I­ta­lia. Ingen av hvit­vi­ne­ne fra Bala­ton i Vin­mono­po­lets lis­ter er laget på den­ne druen.

Det pro­du­se­res også en del rødvin i Balato­n­om­rå­det, for­trinns­vis på Kék­frankos. Vin­mono­po­let har to sli­ke viner fra Bala­ton: Bökö János Kék­frankos 2018 til 211 kr, som er i det pris­om­rå­det hvor jeg plei­er å kjø­pe vin. Den and­re er St. Donat Mag­ma Kék­frankos 2018 til 250 kr.

På den­ne sis­te dag i Ungarn må vi ta med litt om musikk. En av fransk­menns hobby­er på 1800-tal­let var å lage revo­lu­sjon. I febru­ar 1848 fikk vi februar­re­vo­lu­sjo­nen i Frank­ri­ke. Det har blitt sagt at når man nyser i Paris blir Euro­pa for­kjø­let. Revo­lu­sjo­nen spred­te seg til sto­re deler av Euro­pa. Selv om den ble slått ned, fikk den virk­ning man­ge ste­der. I Dan­mark før­te den til avskaf­fel­se av ene­vel­det. Også i Ungarn før­te revo­lu­sjo­nen til poli­tis­ke end­rin­ger, som jeg ikke går inn på her. Men man­ge revo­lu­sjo­næ­re flyk­tet fra Ungarn, og man­ge ungars­ke flykt­nin­ger kom til Ham­burg. De had­de med seg en urba­ni­sert utga­ve av den ungars­ke sigøy­ner­mu­sik­ken. Jeg vet det er poli­tisk ukor­rekt å si sigøy­ner, men rom­mu­sikk klin­ger ikke sær­lig godt. En av de som ble begeist­ret for den­ne musik­ken var den unge Johan­nes Brahms. En av dis­se musi­ker­ne var den jødis­ke fio­li­nis­ten Eduard Hoff­man. Som ungarsk patriot skif­tet han navn til Eduard Rime­nyi. En gang i 1850 var Rime­ny­is akkom­pag­na­tør blitt syk. Den da 16 år gam­le Johan­nes Brahms ble enga­sjert til å akkom­pag­ne­re Eduard Rime­nyi under en kon­sert. De fort­sat­te sam­ar­bei­det senere. 

I 1853 fant den da 23 år gam­le Eduard Rime­nyi og 19 år gam­le Johan­nes Brahms ut at de vil­le dra på en kon­sert­tur­né sam­men. De var et mer­ke­lig par. Johan­nes Brahms var beskje­den, nær­mest sky. Han så mye yng­re ut enn han var, og had­de et pent, jente­ak­tig utse­en­de. Det skjeg­get han sene­re ble så kjent for, var en slags kom­pen­sa­sjon for at han var så sent fysisk utvik­let. Han begyn­te ikke å få ordent­lig skjegg­vekst før han var i midt­en av 30-åre­ne. Eduard Rime­nyi var muli­gens ikke høy, men i alle fall mørk. Utad­vent, arro­gant og han opp­før­te seg som om han var en stor fio­lin­vir­tuous. Etter seks uker reis­te de til Han­no­ver, hvor de besøk­te en av Eduard Rime­ny­is stu­die­ka­me­ra­ter fra musikkon­ser­va­to­ri­et i Wien, fio­li­nis­ten Joseph Joachim. 

Joseph Joa­chim var bare 22 år gam­mel, men var alle­re­de berømt som fio­li­nist. Han had­de hatt sitt gjen­nom­brudd da han 12 år gam­mel frem­før­te Beet­ho­vens fio­lin­kon­sert, diri­gert av Felix Men­dels­sohn. Beet­ho­vens fio­lin­kon­sert had­de da ikke vært frem­ført på 35 år. Joseph Joa­chim var, som Eduard Rime­nyi, ungarsk­født jøde. Joseph Joa­chim ble begeist­ret for Johan­nes Brahms musikk og de ble gode ven­ner. Brahms og Reme­ny­is opp­hold i Han­no­ver ble kort, av grun­ner jeg ikke går nær­me­re inn på. Da de reis­te ga Joseph Joa­chim dem et intro­duk­sjons­brev til Franz Liszt. Den ungarsk­fød­te piano­vir­tuo­sen Franz Liszt var den sto­re musikk­stjer­nen i Euro­pa. Kan­skje så Joseph Joa­chim at det var noe i for­hol­det mel­lom Johan­nes Brahms og Eduard Rime­nyi som ikke stem­te. Han sa til Johan­nes Brahms at hvis det skul­le bli noen pro­ble­mer, var han all­tid vel­kom­men hos ham. 

Franz Liszt holdt hoff i Wie­mar, omgitt av ja-menn og kvin­ne­li­ge fans, det er fris­ten­de å kal­le dem grou­pies. Hans posi­sjon var slik at han kun­ne “make or break” en musi­kalsk kar­rie­re. Reme­nyi og Brahms kom til Franz Liszt 12. juni 1853. Liszt ba Brahms spil­le. Brahms var star­struck og lam­slått, og sa nei. Liszt tok da note­ne til en av Brahms kom­po­si­sjo­ner, og spil­te den rett fra bladet, sam­ti­dig som han kom­men­ter­te musik­ken. Liszt lik­te Brahms’ musikk og han lik­te Brahms. Men Brahms lik­te ikke Liszt. Han lik­te ikke Liszts nær­mest fyrs­te­li­ge opp­frø­sel og dyr­kel­sen av ham i Wei­mar, og hel­ler ikke hvor­dan Liszt snak­ket om “den nye musik­ken”, alt­så sin egen musikk. Brahms synes Liszt var over­fla­disk med omtren­te­lig for­hold til form og kom­po­si­sjons­tek­nikk. Det skar seg mel­lom Brahms og Liszt. Eduard Rime­nyi vil­le ikke risi­ke­re at han akkom­pag­na­tør skul­le øde­leg­ge hans kar­rie­re, og det ble slut­ten på sam­ar­bei­det medllom Brahms og Rimenyi. 

Johan­nes Brahms reis­te til­ba­ke til Joseph Joa­chim. Hva Joseph Joa­chim men­te om Franz Liszt vet jeg ikke. Men Joseph Joa­chims spille­stil beskri­ves som “anti-vir­tuous”, noe han had­de til fel­les med Johan­nes Brahms, og som var vel­dig ulikt show­man­nen og vir­tuou­sen Franz Liszt. Johan­nes Brahms var vir­tuous, men det var ald­ri vir­tuou­si­tet for vir­tuou­si­te­tens skyld. Brahms var hos Joa­chim i to måne­der, mens han øvde, kom­po­ner­te og holdt kon­ser­ter med Joseph Joa­chim. Joseph Joa­chim ga Brahms et intro­duk­sjons­brev til sine gode ven­ner Robert og Cla­ra Schu­mann. De ble også begeist­ret for Brahms og hans musikk. Robert Schu­mann skrev en artik­kel om Johan­nes Brahms, hvor Brahms ble beskre­vet som den nye Beet­ho­ven og frem­ti­den for tysk musikk, nes­ten en slags Mes­sias-skik­kel­se. Artik­ke­len ga John­nes Brahms umid­del­bar berøm­mel­se, men var også en for­ban­nel­se. Han fikk et enormt for­venings­press, og fikk ikke mulig­he­ten til å byg­ge opp sin kar­rie­re mer “orga­nisk”. Det­te pres­set bidro til at Brahms bruk­te 20 år på å kom­po­ne­re sin førs­te symfoni. 

Vi har kom­met langt bort fra Ungarn. Vi må til­ba­ke til Brahms begeist­ring for den ungars­ke musik­ken han hør­te i Ham­burg. Blant Brahms mest kjen­te musikk er hans “ungars­ke dan­ser”. Når han bru­ker et annet lands musikk på den måten, er det det som gjer­ne kal­les ekso­tis­me. Tysk­fød­te Brahms er den som best har klart å fan­ge den ungars­ke sigøy­ner­mu­sik­ken i “klas­sisk” musikk, selv om vi ikke skal for­le­des til å tro at det­te vir­ke­lig er ungarsk sigøy­ner­mu­sikk. Uan­sett, her er hans Ungarsk dans no 5, frem­ført av Ungarns sym­foni­or­kes­ter Buda­pest, i Musik­ve­ri­en i Wien. 

Etter dis­se tre dage­ne i Ungarn skal Giro-sir­ku­set flyt­te seg til Ita­lia, og det tar litt tid. Så i mor­gen er det “flytte­dag”, eller hvile­dag som det gjer­ne kal­les. Vi ses på tirsdag.

World Atlas of Wine

Klas­si­keren, Hugh John­sons “The World Atlas of Wine” fore­lig­ger nå i 8. utg, nå i sam­ar­beid med Jac­nis Robin­son. Tid­li­gere utga­ver, i alle fall utga­vene 3 til 6 har kom­met på norsk under tit­te­len “Vinens ver­den”. Da jeg for­hørte meg om også den 7. utg vil­le kom­me på norsk, fikk jeg til svar at det ikke var noen pla­ner om det. Det skjer mye i vin­ver­den så man bør ha sis­te utga­ve.  Jeg hol­der meg her til den engels­ke utga­ven. Boken dek­ker hele ver­den. Det er den førs­te boken jeg går til når jeg skal gjø­re meg kjent med nye vin­land. Den gir en god over­sikt, er rikt illust­rert og inn­e­hol­der flot­te kart. Hvis du bare skal ha én vin­bok, er det den­ne du bør ha!

Du kan kjø­pe den fra Ama­zon UK

Hungarian Wine

Jeg kjøp­te den­ne boken da jeg for­be­red­te meg til Giro d’I­ta­lia i 2020, for å lære mer om ungarsk vin. Den er skre­vet som en reise­guide for folk som vil rei­se i Ungarn for å gjø­re seg kjent med lan­dets vin.

Jeg kjøp­te den i papir­ut­ga­ve. Det ser ut til at den er utsolgt, men den er til­gjen­ge­lig som e‑bok i Kind­le-utga­ve, fra Ama­zon UK.

Gambero Rosso Italian Wines

Den­ne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kun­ne ori­en­te­re seg i ita­li­ensk vin­pro­duk­sjon. Man skal selv­sagt ha sis­te utga­ve, som er 2022-utgaven.

Boken er delt inn etter dis­trik­ter. Innen­for hvert dis­trikt er pro­du­sen­te­ne lis­tet alfa­be­tisk. Årets utga­ve omta­ler 2400 pro­du­sen­ter og mer enn 22.000 viner.

Boken fin­nes både i en paper­back og Kind­le utga­ve. Et år kjøp­te jeg Kind­le utga­ven. Det ang­ret jeg på. Kind­le fun­ge­rer dår­lig for en opp­slags­bok hvor man skal bla mye fram og til­ba­ke. De kun­ne sik­kert laget en bed­re elekt­ro­nisk utga­ve, men jeg var gans­ke mis­for­nøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Ama­zon UK.

Giro d’Italia 2022

I vini del Giro d’Italia

Les Vins du Tour de France

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykist­for­enin­gens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syk­list­for­enin­gen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Gras­rot­an­de­len må gå til loka­le for­enin­ger, så jeg håper and­re lokal­lag også benyt­ter den mulig­he­ten. Men jeg har ikke noen detal­jer om det­te. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly, PDF & Email

I vini del Giro d’Italia 2022. 2. etappe: Budapest — Budapest TISSOT ITT

Jeg var nok litt for opp­tatt av vin, og så ikke godt nok på etap­pen før gårs­da­gens førs­te etap­pe. Jeg had­de mer­ket meg at etap­pen var flat, men had­de over­sett den avslut­ten­de stig­nin­gen. Med den avslut­nin­gen var det ingen over­ras­kel­se at Mathieu Van Der Poel den etap­pen. Han kan også godt vin­ne dagens etap­pe, som også avslut­ter opp en bak­ke. Den som over­ras­ket og impo­ner­te mest var Caleb Ewan, helt til han falt kort tid før mål. Jeg vil­le ikke ha tip­pet at han skul­le kla­re å hen­ge med så godt på en etap­pe med en slik avslut­ning. Det så ut til at det ikke var noen and­re som kan las­tes for den vel­ten. Vi får bare håpe at han ikke ska­det seg på en slik måte at han ikke kan fortsette. 

And­re etap­pe er en 9,2 km lang tempo­etap­pe i Buda­pest. Egent­lig er det en typisk åpnings­pro­log, men de har vel valgt ikke å ha en pro­log da de star­tet på en fre­dag. 9,2 km er ikke langt nok til å gi tids­for­skjel­ler av betyd­ning. Mathieu Van Der Poel har en ledel­se på fra 4 til 14 sekun­der om vi hol­der oss til de 25 bes­te. Jeg vil ikke bli over­ras­ket om han vin­ner dagens etap­pe, og i alle fall behol­der ledel­sen i sammendraget.

Vi hol­der oss innen­for byen. Jeg skrev i går at det pro­du­se­res noe mus­se­ren­de vin innen­for det som er gren­se­ne til Buda­pest, men det er en vin som ikke vir­ker vel­dig inter­es­sant. Dess­uten har jeg ikke fun­net ut sær­lig mye om den, og jeg har ikke smakt den. Den er ikke i salg i Nor­ge. Der­for har jeg tenkt å benyt­te den­ne dagen til å ta turen i mot­satt ret­ning av der etap­pe­ne i Ungarn går, til de områ­de­ne man åpen­bart vil­le ha valgt der­som man had­de prio­ri­tert vin. 

Vi tar førs­te stopp i Eger­re­gio­nen, som er det førs­te vin­om­rå­det vi kom­mer til om vi rei­ser mot nord-øst, eller sna­re­re øst-nord-øst fra Buda­pest. Eger­re­gio­nen (som også omfat­ter Matrá og Bükk) er i are­al den nest­størs­te vin­re­gio­nen i Ungarn. Vi går til det områ­det som heter Eger. Den mest kjen­te vinen fra det­te områ­det er Egri Bikavér, eller okse­blod. Legen­den vil ha de til at den otto­mans­ke inva­sjons­hæ­ren men­te at de som for­svar­te seg var ful­le av okse­blod, men det var nok helst den loka­le rødvi­nen. I alle fall skal det være fra det­te beteg­nel­sen Bikavér eller okse­blod kommer. 

Bikavér er en blan­dings­vin, som gjer­ne har en litt kryd­ret fruk­tig­het og ikke sær­lig mar­ker­te tan­ni­ner. Stan­dard Bikavér skal være laget av minst tre typer dru­er. Ingen av dem kan utgjø­re mer enn 50%. Den størs­te delen skal være Kék­frankos. Den skal lag­res seks måne­der på fat og minst et år på flas­ke før den sel­ges. Bikavér Superior skal være laget av minst fem drue­ty­per, og Kék­frankos skal utgjø­re 30–50%. Kék­frankos er i sam­me fami­lie som den øste­riks­te Blau­frän­kisch. Det står ikke noe om hvor mye okse­blod det skal være i vinen.

Kva­li­te­ten har nok vært gans­ke blan­det, eller om vi vil utblan­det eller utvan­net. Det til­la­tes høyt dyr­kings­ut­byt­te, som gir en van­dig og lite kon­sen­trert most. Robert Smyth skri­ver om den­ne vinen i Hun­ga­ri­an Wine:

The repu­ta­tion of this once-potent wine was sever­ly dim­med by the wate­ry, mass­pro­du­ced plonk that was exported by the Com­mu­nist wine co-ope­ra­ti­ve to undis­cer­ning col­le­ge stu­dents in the UK and US, and alt­hough Bikavér is now get­ting increas­ing­ly serious, it is strugg­ling to make suffi­cent­ly over­all qua­li­ty leap to take past the bott­om shelves.”

Plonk” er et engelsk ord jeg liker, selv om jeg ikke liker plonk. Det er mer selv­for­la­ren­de enn det nors­ke “skvip”.

Nå var det ikke bare stu­den­ter som kjøp­te den­ne vinen. Som jeg nevn­te i inn­led­nin­gen til årets Giro-serie, var det den­ne vinen min far plei­de å kjø­pe. Jeg har muli­gens også kjøpt den selv i unge år, men jeg har først og fremst druk­ket den hjem­me hos mine for­eld­re når det ble ser­vert rødvin til maten. Det var den gan­gen Vin­mono­po­let had­de et stort tap­pe­ri, og kjøp­te vin i bulk som de tap­pet på flas­ker selv. 

Den­ne virk­som­he­ten ble avvik­let da Vin­mono­po­let ble delt som føl­ge av EØS-avta­len, slik at Vin­mono­po­let beholdt detalj­sal­get, mens det ble åpnet opp for fri kon­kur­ran­se når det gjel­der import, som også inklu­de­rer salg til res­tau­ran­ter. Den­ne ord­nin­gen har være vel­lyk­ket, og har bidratt til å gjø­re Vin­mono­po­let til kan­skje ver­dens bes­te vin­hand­ler — dog med noen modi­fi­ka­sjo­ner som føl­ger av norsk alko­hol­po­li­tikk når det gjel­der mar­keds­fø­ring, slik at de f.eks. ikke kan by på smaks­prø­ver. Før årtu­sen­skif­tet had­de Vin­mono­po­let rundt 800 artik­ler i sitt sort­i­ment, nå er det mer enn 30 000. Ingen butik­ker har så mye på lager, men det fin­nes i bestil­lings­ut­val­get og blir van­lig­vis levert i løpet av et par dager. Man tren­ger ikke bestil­le sto­re kvan­ta, det går utmer­ket å bestil­le en flas­ke hvis det er en vin man har lyst til å smake.

Det er man­ge år siden jeg drakk Egri Bikavér, og jeg hus­ker nok eti­ket­ten bed­re enn jeg hus­ker vinen. Vin­mono­po­let har tre Egri Bikavér. Den ene, Gál Lajos Egri Bikavér 2019 er en bil­lig­vin til 131 kr per flas­ke. Jeg antar at den­ne lig­ner mest på den Egri Bikavér som jeg har druk­ket. De har også to dyre­re viner. St. Andrea Egri Bikavèr Hangács 2016 kos­ter 363 kro­ner, og den dyres­te er St. Andrea Igazán Egri Bika­ver 2016 til 529 kro­ner. Jeg ven­der igjen til­ba­ke til Robert Smyth og hans bok Hun­ga­ri­an Wine. Han beskri­ver St. Andrea som en av de bes­te pro­du­sen­te­ne i områ­det, som er i stand til å få fram den ele­gan­se i vinen som man tror er mulig, men som svært få kla­rer å opp­nå. Han omta­ler ikke noen av de to vine­ne som er å få hos Vin­mono­po­let, men det er i alle fall en god pro­du­sent. Men med pri­ser på 363 og 529 kro­ner per flas­ke, kon­kur­re­rer de med vel­dig mye god vin. Jeg kjø­per nok ikke en så dyr vin bare for å sma­ke om ste­det har mer å by på enn den vinen jeg fikk ser­vert hjemme.

Vi fort­set­ter mot øst-nord-øst, og vi begyn­ner å nær­me oss gren­sen til Ukrai­na. Her kom­mer vi til juve­len i kro­nen: Tokaj. I unge år drakk jeg en del hvit­vin som het Tokay­er. Det var en halv­tørr hvit­vin som vi gjer­ne drakk den gan­gen. Ikke spe­si­elt god, men bil­lig. Tokay med y var len­ge den van­li­ge engels­ke skrive­må­ten på viner her­fra, og det var tyde­lig­vis den som var valgt av Vin­mono­po­let for deres hjem­me­tap­pe­de hvit­vin. Tokaj er nav­net på en liten by som har gitt navn til regio­nen. Offi­si­elt heter den Tokaj-Heg­yal­ja, men den er kjent som Tokaj. På vineti­ket­te­ne står det ofte Tokaji. Det­te er en ungarsk adjek­tiv­form av Tokaj som betyr fra Tokaj. Tokaj har vært på UNESCOS World Her­ita­ge List siden 2002. Vinen Tokaji Aszú er først omtalt i 1571. Jord­smon­net er vul­kansk, og kom­mer fra ca 400 vul­ka­ner i områ­det. Jeg tror ikke noen av dem er akti­ve nå. Tokaj lig­ger der elve­ne Tisza og Bod­rog møtes, som gir et gans­ke fuk­tig kli­ma med en del tåke, hvor mugg­sop­pen botry­tis trives.

I dag for­bin­der vi Tokaji først og fremst med den søte des­sert­vi­nen Tokaji Aszú. Men det fin­nes også tør­re viner fra områ­det. Hoved­dru­en i Tokaji Aszú er Fur­mint. Det er en aro­ma­tisk grønn, eller kan­skje hel­ler gul drue med tynt skall. Den angri­pes lett av botry­tis, som noe mis­vi­sen­de ofte kal­les edel­råte. Det er ikke råte, men en mugg­sopp som per­fo­re­rer skal­let. Van­net i dru­en for­dam­per, og man sit­ter igjen med en drue, nær­mest en rosin, med vel­dig kon­sen­trert smak og suk­ker. I Tokaj begyn­te man å pro­du­se­re vin av sli­ke dru­er omtrent 100 år før de begyn­te å pro­du­se­re slik vin av Ries­ling i Tysk­land, og omtrent 200 år før de begyn­te å pro­du­se­re den søte vinen i Sau­ter­nes på den sam­me måten.

Vin­mono­po­let har i øye­blik­ket 57 hvit­vi­ner fra­To­kaj i sitt vare­ut­valg. Om jeg har for­stått det rett, er det de som beteg­nes Tokaji Aszú som er de søte botry­tis vine­ne. Fle­re viner beteg­nes som “Late har­verst”. Det er dru­er som har blitt høs­tet sent, hvor også mye av van­net i dru­ene har for­dam­pet. Kan­skje har de ven­tet på at dru­ene skul­le bli angre­pet av botry­tis, noe som ikke skjer hvert år. Kra­ve­ne til lag­ring av “late harvest“vinerer ikke like stren­ge som for Tokaji Aszú. <edit>Vinmonopolet har en utmer­ket podkast om tokaj.</edit>

All botry­tis­vin er kost­bar vin. De inn­tør­ke­de dru­ene er små med lite væs­ke, og det trengs vel­dig man­ge dru­er for å lage en flas­ke vin. Dru­ene må pluk­kes for hånd, en for en. Dess­ver­re er sli­ke søte des­sert­vi­ner ikke på moten, så pro­du­sen­te­ne sli­ter med å få solgt vinen til pri­ser som for­sva­rer pro­duk­sjons­kost­na­de­ne. Jeg kjen­ner ikke situa­sjo­nen i Tokaj vel­dig godt. Men i Sau­ter­nes i Frank­ri­ke har man­ge pro­du­sen­ter begynt å lage tør­re viner, i til­legg til de søte des­sert­vi­ne­ne. Gene­relt har mar­ke­det utvik­let seg slik at folk vil ha tør­re viner. Da jeg var ung, som begyn­ner å bli en del år siden, drakk vi gjer­ne halv­tør­re hvit­vi­ner. Hvis vi vir­ke­lig skul­le flot­te oss og kjø­pe champag­ne, kjøp­te vi en halv­tørr utga­ve. De er ikke sær­lig popu­læ­re i dag. Går man enda len­ger til­ba­ke, vil­le man gjer­ne ha søte viner, om enn ikke så søte som botry­tis­vi­ne­ne gjer­ne er. Jeg liker søt des­sert­vin, men da bare et lite glass sam­men med des­sert. Vi spi­ser ikke des­sert sær­lig ofte, og om vi gjør det åpner vi van­lig­vis ikke en flas­ke des­sert­vin. Når jeg kjø­per des­sert­vin, kjø­per jeg all­tid halvflasker. 

Søt des­sert­vin inne­hol­der mye suk­ker. Men den må også inne­hol­de nok syre for å få en balan­sert smak, ellers blir det bare søtt kliss. Og den må inne­hol­de and­re smaks- og aromastoffer.

På Tokaji Aszú opp­gis ofte søt­hets­gra­den i puttonyos. Van­lig­vis er det 5 eller 6. Puttony er en slags bøt­te som man bruk­te når man høs­tet botry­ti­san­grep­ne dru­er, og som rom­mer ca 25 kg med sli­ke dru­er. Tokaji Aszú lages van­lig­vis i fat som rom­mer 136 liter. Vinen må lag­res i to år på dis­se fate­ne, og ytter­li­ge­re et år på flas­ke før den kan sel­ges. Antall puttonyos angir hvor mye botry­tis­dru­er det er i blan­din­gen. 5 puttonyos angir at det er botry­tis­dru­er til­sva­ren­de 5 sli­ke bøt­ter i et 136 liters fat. Jeg vet ikke hvor mye 25kg er i volum, Men 6 bøt­ter blir 150 kg, og da kan det ikke være mye annet i et fat som rom­mer 136 liter. Jeg vet ikke noe om pres­sing osv av sli­ke druer. 

Om du har sans for det søte, så prøv gjer­ne en (halv)flaske Tokaji Aszú.

World Atlas of Wine

Klas­si­keren, Hugh John­sons “The World Atlas of Wine” fore­lig­ger nå i 8. utg, nå i sam­ar­beid med Jac­nis Robin­son. Tid­li­gere utga­ver, i alle fall utga­vene 3 til 6 har kom­met på norsk under tit­te­len “Vinens ver­den”. Da jeg for­hørte meg om også den 7. utg vil­le kom­me på norsk, fikk jeg til svar at det ikke var noen pla­ner om det. Det skjer mye i vin­ver­den så man bør ha sis­te utga­ve.  Jeg hol­der meg her til den engels­ke utga­ven. Boken dek­ker hele ver­den. Det er den førs­te boken jeg går til når jeg skal gjø­re meg kjent med nye vin­land. Den gir en god over­sikt, er rikt illust­rert og inn­e­hol­der flot­te kart. Hvis du bare skal ha én vin­bok, er det den­ne du bør ha!

Du kan kjø­pe den fra Ama­zon UK

Hungarian Wine

Jeg kjøp­te den­ne boken da jeg for­be­red­te meg til Giro d’I­ta­lia i 2020, for å lære mer om ungarsk vin. Den er skre­vet som en reise­guide for folk som vil rei­se i Ungarn for å gjø­re seg kjent med lan­dets vin.

Jeg kjøp­te den i papir­ut­ga­ve. Det ser ut til at den er utsolgt, men den er til­gjen­ge­lig som e‑bok i Kind­le-utga­ve, fra Ama­zon UK.

Gambero Rosso Italian Wines

Den­ne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kun­ne ori­en­te­re seg i ita­li­ensk vin­pro­duk­sjon. Man skal selv­sagt ha sis­te utga­ve, som er 2022-utgaven.

Boken er delt inn etter dis­trik­ter. Innen­for hvert dis­trikt er pro­du­sen­te­ne lis­tet alfa­be­tisk. Årets utga­ve omta­ler 2400 pro­du­sen­ter og mer enn 22.000 viner.

Boken fin­nes både i en paper­back og Kind­le utga­ve. Et år kjøp­te jeg Kind­le utga­ven. Det ang­ret jeg på. Kind­le fun­ge­rer dår­lig for en opp­slags­bok hvor man skal bla mye fram og til­ba­ke. De kun­ne sik­kert laget en bed­re elekt­ro­nisk utga­ve, men jeg var gans­ke mis­for­nøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Ama­zon UK.

Giro d’Italia 2022

I vini del Giro d’Italia

Les Vins du Tour de France

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykist­for­enin­gens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syk­list­for­enin­gen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Gras­rot­an­de­len må gå til loka­le for­enin­ger, så jeg håper and­re lokal­lag også benyt­ter den mulig­he­ten. Men jeg har ikke noen detal­jer om det­te. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly, PDF & Email

I vini del Giro d’Italia 2022. 1. etappe: Budapest — Visegrád

Så er vi i gang med førs­te etap­pe. Det er en 195 km lang, flat etap­pe som star­ter i Buda­pest. Jeg antar at det vil bli en ner­vøs etap­pe som ender med et spurt­opp­gjør. Fel­tet har ikke fått satt seg og man vet ikke helt i hva slags form kon­kur­ren­te­ne er. Alle er red­de for å tape, og noen vil gjer­ne vin­ne dagens etap­pe, slik at de kan star­te med den rosa leder­trøy­en i morgen. 

Det pro­du­se­res noe mus­se­ren­de vin i områ­det rundt Buda­pest, hvor dagens etap­pe star­ter. Jeg har pro­ble­mer med å fin­ne annet enn gans­ke reklame­pre­get infor­ma­sjon om den­ne vinen, hvor de skry­ter av hvor god den er, at noen mener den er like god som champag­ne, osv. To av de mest kjen­te synes å være Tör­ley og Hun­ga­ria. Men jeg har pro­ble­mer med å fin­ne ut noe om hva slags dru­er som benyt­tes, pro­duk­sjons­me­to­de, osv. Det er kan­skje ikke så mye grunn til å bekym­re seg om det. Vin­mono­po­let har en mus­se­ren­de vin fra Ungarn, Chapel Hill Char­don­nay Brut. Som nav­net sier er den i alle fall i hoved­sak laget av char­don­nay, men den synes å være fra en annen del av Ungarn. Det er en bil­lig mus­se­ren­de vin, som kos­ter 130 kro­ner på Vin­mono­po­let. En vin til den pri­sen er i alle fall ikke laget med tra­di­sjo­nell meto­de. Kall meg gjer­ne snob­be­te, men jeg er skep­tisk til en vin som bare kos­ter 130 kr for en flas­ke. Det nors­ke avgifts­sys­te­met, hvor alko­hol­av­gif­ten er den sam­me per enhet alko­hol uav­hen­gig av vinens kva­li­tet, gjør at man får lite vin for pen­ge­ne hvis man kjø­per en bil­lig vin. Skjønt man får vel kvan­ti­ta­tivt like mye vin, men kva­li­te­ten plei­er ikke være god.

Etap­pen går ned til den øst­li­ge enden av Bala­ton­sjø­en, og drei­er der nord­over. Jeg nevn­te i inn­led­nin­gen i går at en av de vine­ne jeg kjen­te fra Ungarn, var Bala­ton Ries­ling. Skjønt kjen­te og kjen­te. Det må være rundt 45 år siden sist jeg drakk den vinen, og den gang var det vik­ti­ge­re at vinen var bil­lig enn at den var god. Den har ikke gitt noen uut­slet­te­li­ge min­ner, selv om jeg hus­ker nav­net. Når jeg har lest meg litt opp på det­te, tvi­ler jeg på at den fak­tisk var laget av den dru­en vi kjen­ner som Ries­ling. De dyr­ker en drue som kal­les Olasz­riz­ling. I Vin­mono­po­lets artik­kel om ungarsk vin, står det at det­te er Ungarns mest plan­te­de grøn­ne drue, og den dyr­kes i sto­re deler av Sen­tral-Euro­pa. I Øster­rike kal­les den Wel­schries­ling (uten­landsk Ries­ling), og i Ita­lia kal­les den “Ita­li­ensk rie­se­ling” (Ries­ling Ita­li­co). Men den har ingen ting med dru­en Ries­ling å gjø­re og den er hel­ler ikke ita­li­ensk. På 1970-tal­let var man nep­pe så nøye med slikt i Ungarn, og ikke i Nor­ge hel­ler. Så det jeg inn­til nylig trod­de var ries­ling, har nok vært en helt annen drue — en drue som ikke gir en vel­dig inter­es­sant vin.

Etap­pen går mot nord-vest, og i den­ne ret­nin­gen kom­mer vi til de områ­de­ne hvor det pro­du­se­res en del rødvin laget av den dru­en som i Øster­rike kal­les Blau­frän­kisch. I Ungarn kal­les den Kék­frankos. Det er en rela­tivt tan­nin­rik drue. Det sies kva­li­te­ten i Ungarn ikke når opp mot den kva­li­te­ten som pro­du­se­res i Øster­rike. I det­te områ­det dyr­kes det også en del Pinot Noir, men det sies også å være en pro­duk­sjon som er i en start­fase, og det er uvisst om de vil kla­re å få god kva­li­tet. Etap­pen drei­er mot nord og nord-øst før vi kom­mer inn i dis­se rødvins­om­rå­de­ne. Vin­mono­po­let har en artik­kel om Blau­frän­kisch.

<edit>Jeg har lagt til en len­ke til Vin­mono­po­lets podkast om ungarsk vin.</edit>

World Atlas of Wine

Klas­si­keren, Hugh John­sons “The World Atlas of Wine” fore­lig­ger nå i 8. utg, nå i sam­ar­beid med Jac­nis Robin­son. Tid­li­gere utga­ver, i alle fall utga­vene 3 til 6 har kom­met på norsk under tit­te­len “Vinens ver­den”. Da jeg for­hørte meg om også den 7. utg vil­le kom­me på norsk, fikk jeg til svar at det ikke var noen pla­ner om det. Det skjer mye i vin­ver­den så man bør ha sis­te utga­ve.  Jeg hol­der meg her til den engels­ke utga­ven. Boken dek­ker hele ver­den. Det er den førs­te boken jeg går til når jeg skal gjø­re meg kjent med nye vin­land. Den gir en god over­sikt, er rikt illust­rert og inn­e­hol­der flot­te kart. Hvis du bare skal ha én vin­bok, er det den­ne du bør ha!

Du kan kjø­pe den fra Ama­zon UK

Hungarian Wine

Jeg kjøp­te den­ne boken da jeg for­be­red­te meg til Giro d’I­ta­lia i 2020, for å lære mer om ungarsk vin. Den er skre­vet som en reise­guide for folk som vil rei­se i Ungarn for å gjø­re seg kjent med lan­dets vin.

Jeg kjøp­te den i papir­ut­ga­ve. Det ser ut til at den er utsolgt, men den er til­gjen­ge­lig som e‑bok i Kind­le-utga­ve, fra Ama­zon UK.

Gambero Rosso Italian Wines

Den­ne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kun­ne ori­en­te­re seg i ita­li­ensk vin­pro­duk­sjon. Man skal selv­sagt ha sis­te utga­ve, som er 2022-utgaven.

Boken er delt inn etter dis­trik­ter. Innen­for hvert dis­trikt er pro­du­sen­te­ne lis­tet alfa­be­tisk. Årets utga­ve omta­ler 2400 pro­du­sen­ter og mer enn 22.000 viner.

Boken fin­nes både i en paper­back og Kind­le utga­ve. Et år kjøp­te jeg Kind­le utga­ven. Det ang­ret jeg på. Kind­le fun­ge­rer dår­lig for en opp­slags­bok hvor man skal bla mye fram og til­ba­ke. De kun­ne sik­kert laget en bed­re elekt­ro­nisk utga­ve, men jeg var gans­ke mis­for­nøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Ama­zon UK.

Giro d’Italia 2022

I vini del Giro d’Italia

Les Vins du Tour de France

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykist­for­enin­gens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syk­list­for­enin­gen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Gras­rot­an­de­len må gå til loka­le for­enin­ger, så jeg håper and­re lokal­lag også benyt­ter den mulig­he­ten. Men jeg har ikke noen detal­jer om det­te. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly, PDF & Email

I vini del Giro d’Italia 2022. Innledning

Så er det igjen klart for Giro d’I­ta­lia. I 2020 var pla­nen å star­te Giro d’I­ta­lia i Ungarn. Pan­de­mi­en sat­te en stop­per for det­te. Giro­en ble utsatt til høs­ten, og ruten ble end­ret slik at det ikke ble noen grense­krys­sin­ger. Giro­en det året gikk innen­for Ita­lia. I år står igjen Ungarn på pla­nen. Årets Giro star­ter alle­re­de på fre­da­gen, alstå i mor­gen. Jeg reg­ner med at star­ten er for­skjø­vet slik for å gi plass til en eks­tra hvile­dag når sir­ku­set skal flyt­te fra Ungarn til Italia.

Om jeg skal være helt ærlig, ble jeg betenkt da Ungarn igjen “valg­te” Vik­tor Orban. Val­get ble ikke gjen­nom­ført slik et demo­kra­tisk valg skal gjen­nom­fø­res. Ungarn er på man­ge måter et inter­es­sant land. Men så len­ge Vik­tor Orban regje­rer, står det ikke på lis­ten over land jeg har pla­ner om å besø­ke. Lys­ten til å besø­ke Ungarn har ikke blitt stør­re av at Ungarn sabo­te­rer EUs sank­sjo­ner mot Russ­land eller Russ­lands inva­sjon av og krig mot Ukraina.

Før jeg begyn­te å plan­leg­ge for åpnings­etap­pe­ne i Giro d’I­ta­lia 2020, kjen­te jeg til tre ungars­ke viner: Bala­ton Ries­ling, som vi drakk en del av i en bil­lig­ut­ga­ve da jeg var ung — som begyn­ner å bli gans­ke len­ge siden. Vide­re rødvi­nen Egri Bika­ver (okse­blod). Det var den rødvi­nen min far plei­de å kjø­pe, så jeg har druk­ket den vinen en del gan­ger, selv om den ald­ri har vært blant mine favo­rit­ter. Ende­lig er det Tokaij, som er mest kjent som en søt des­sert­vin. Jeg tenk­te å leg­ge det opp som en pas­sen­de vin­meny gjen­nom et mål­tid, ved å star­te med hvit­vin fra Bala­ton-regio­nen, der­et­ter rødvin (Egri Bika­ver), for så å avslut­te med en des­sert­vin. Det vis­te seg imid­ler­tid ikke å stem­me med geo­gra­fi­en. Jeg rakk ikke å bestem­me meg for om jeg skul­le prio­ri­te­re geo­gra­fi­en eller vinen før det ble klart at Giro­en ikke vil­le bli gjen­nom­ført etter den planen. 

Etter tre etap­per i Ungarn, fort­set­ter giro­en på Sici­lia, som har blitt et av Ita­lias mest inter­es­san­te vin­om­rå­der. Der­fra går det nord­over med den tra­di­sjo­nel­le “hel­ve­tes­uken” i fjel­le­ne den sis­te uken, før det hele avslut­tes med en tempo­etap­pe i Romeo og Julies by “Vero­na”.

World Atlas of Wine

Klas­si­keren, Hugh John­sons “The World Atlas of Wine” fore­lig­ger nå i 8. utg, nå i sam­ar­beid med Jac­nis Robin­son. Tid­li­gere utga­ver, i alle fall utga­vene 3 til 6 har kom­met på norsk under tit­te­len “Vinens ver­den”. Da jeg for­hørte meg om også den 7. utg vil­le kom­me på norsk, fikk jeg til svar at det ikke var noen pla­ner om det. Det skjer mye i vin­ver­den så man bør ha sis­te utga­ve.  Jeg hol­der meg her til den engels­ke utga­ven. Boken dek­ker hele ver­den. Det er den førs­te boken jeg går til når jeg skal gjø­re meg kjent med nye vin­land. Den gir en god over­sikt, er rikt illust­rert og inn­e­hol­der flot­te kart. Hvis du bare skal ha én vin­bok, er det den­ne du bør ha!

Du kan kjø­pe den fra Ama­zon UK

Hungarian Wine

Jeg kjøp­te den­ne boken da jeg for­be­red­te meg til Giro d’I­ta­lia i 2020, for å lære mer om ungarsk vin. Den er skre­vet som en reise­guide for folk som vil rei­se i Ungarn for å gjø­re seg kjent med lan­dets vin.

Jeg kjøp­te den i papir­ut­ga­ve. Det ser ut til at den er utsolgt, men den er til­gjen­ge­lig som e‑bok i Kind­le-utga­ve, fra Ama­zon UK.

Gambero Rosso Italian Wines

Den­ne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kun­ne ori­en­te­re seg i ita­li­ensk vin­pro­duk­sjon. Man skal selv­sagt ha sis­te utga­ve, som er 2022-utgaven.

Boken er delt inn etter dis­trik­ter. Innen­for hvert dis­trikt er pro­du­sen­te­ne lis­tet alfa­be­tisk. Årets utga­ve omta­ler 2400 pro­du­sen­ter og mer enn 22.000 viner.

Boken fin­nes både i en paper­back og Kind­le utga­ve. Et år kjøp­te jeg Kind­le utga­ven. Det ang­ret jeg på. Kind­le fun­ge­rer dår­lig for en opp­slags­bok hvor man skal bla mye fram og til­ba­ke. De kun­ne sik­kert laget en bed­re elekt­ro­nisk utga­ve, men jeg var gans­ke mis­for­nøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Ama­zon UK.

Giro d’Italia 2022

I vini del Giro d’Italia

Les Vins du Tour de France

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykist­for­enin­gens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syk­list­for­enin­gen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Gras­rot­an­de­len må gå til loka­le for­enin­ger, så jeg håper and­re lokal­lag også benyt­ter den mulig­he­ten. Men jeg har ikke noen detal­jer om det­te. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly, PDF & Email