Category Archives: Øl

Les vins du Tour de France 2019. 2. etappe. Lagtempo i Brussel

Jeg håper ikke fal­le­ne på førs­te etap­pe viser seg å bli avgjø­ren­de. Velt hører med, men så tid­li­ge velt bør ikke være avgjø­ren­de, ver­ken for gul eller grønn trøye. Peter Sagan fikk vist seg fram, men var ikke rask nok på de sis­te meter­ne den­ne gan­gen. Det ble som ven­tet ingen tids­for­skjel­ler av betyd­ning. De tre bes­te fikk sine bonus­se­kun­der, ellers er det sam­me tid på alle til og med 162. plass. Dylan Gro­enewe­gen lig­ger nær­me­re fem minut­ter bak. Men det er uten betyd­ning for kon­kur­ran­sen om den grøn­ne poeng­trøy­en.

And­re etap­pe er 27,6 km lag­tem­po i Brus­sel. Det er del­te menin­ger om lag­tem­po. Jeg liker dem. Da det var lag­tem­po rundt Montpel­li­er for ti år siden, så jeg etap­pen i TV2s “stu­dio” i mål­om­rå­det, men Dag Otto Lau­rit­zen som per­son­lig eks­pert­kom­men­ta­tor. Jeg lær­te mye om lag­tem­po den gan­gen. Her vil det bli tids­for­skjel­ler, slik at den som er best plas­sert og som syk­ler på det ster­kes­te laget, vil kun­ne ikle seg den gule leder­trøy­en. Etap­pen star­ter inne i Brus­sel, og ender ved Atomi­um, uten­for selve byen.

Drik­ke blir også i dag bel­gisk øl. Men siden vi stort sett hol­der oss i og rundt Brus­sel, vil jeg vel­ge en insti­tu­sjon i Brus­sel. Puben, baren eller hva man kal­ler det, A La Mort Subite (Til den plut­se­li­ge død), gans­ke nær Grand Place. De har sitt eget øl, i til­legg til mye mer. Skjønt eget? Det kom­mer vi til­ba­ke til.

Puben lig­ger omtrent der en del bank­folk plei­de å møtes ved lunsj­tid for å spil­le et spill som de kal­te “Mort Subite”, alt­så plut­se­lig død. Om jeg har for­stått det rett, var “Mort Subite” da det var på tide å avslut­te spil­let, bry­te opp og gå til­ba­ke på jobb. Da puben ble etab­lert, valg­te de å bru­ke det nav­net.

Jeg skrev at de blant annet har sitt eget øl, men sat­te et spørs­måls­tegn etter. Noen gan­ger bør man helst la være å under­sø­ke slikt for grun­dig. Jeg fin­ner ingen direk­te for­bin­del­ser mel­lom bryg­ge­ri­et og puben. Bryg­ge­ri­et hev­der å ha bryg­get øl siden 1686, len­ge før puben åpnet. Men de viser til puben når de skal for­kla­re nav­net, uten at de klar­gjør sam­men­hen­gen. Det er kan­skje nok et eksem­pel på at man ikke skal sjek­ke ihjel en god his­to­rie.

Bryg­ge­ri­et Mort Subite har gjen­nom diver­se opp­kjøp, endt opp som en del av Carls­berg & Heine­ken grup­pen, ikke akku­rat det man for­bin­der med en pub i Brus­sel.

Mort Subite er øl av typen oude geu­ze og oude kriek lam­bic. Det­te er vill­gjæ­ret øl. De til­set­ter ikke gjær i brygge­pro­ses­sen, Bryg­ge­ri­et er i Sen­ne­da­len, eller Zen­ne, (Sen­ne er fransk, Zen­ne flamsk) nær Brus­sel, hvor det er vill­gjær i luf­ten. Det­te gjæ­ret får ølet til å gjæ­re. Geu­ze er et surøl, og kriek lam­bic er surøl smak­satt med kirse­bær. Mort Subite bru­ker bare kirse­bær fra Bel­gia. Selv er jeg ikke så vel­dig begeist­ret for kirse­bær, og fore­trek­ker lam­bic øl smak­satt med annen frukt, som bringe­bær, eple eller fers­ken. Men akku­rat et er en smak­sak.

Jeg kjøp­te en flas­ke Mort Subite lam­bic kriek her i Frank­ri­ke, hvor jeg er nå, og tenk­te at det måt­te pas­se fint til den­ne Brus­sel­e­tap­pen. Jeg må med­gi at jeg ble litt skuf­fet da jeg begyn­te å gra­ve litt i his­to­ri­en, og opp­da­get at det­te var et øl som nå pro­du­se­res av en av de sto­re bryg­ge­ri­gi­gan­te­ne Carls­berg & Heine­ken, og ikke på et pubbryg­ge­ri i Brus­sel. På den annen side er det en type øl som bare kan bryg­ges i et områ­de om ikke i, så i alle fall i nær­he­ten av Brus­sel, og om jeg har for­stått det rett, er det fort­satt det gam­le bryg­ge­ri­et, selv om det har fått et gigant­kon­sern som eier. Så det er fak­tisk et øl som er steds­bun­det.

Surøl, alt­så Geu­ze, er ikke mitt favo­ritt­øl. Førs­te gang jeg smak­te lam­bic fruktøl, ble jeg hel­ler ikke begeist­ret. For det smak­te ikke øl. Men her må man null­stil­le seg. Det inn­frid­de ikke de for­vent­nin­ge­ne jeg had­de, for jeg ven­tet noe som smak­te øl. Men det er en frisk, ølba­sert drikk med frukt­smak. Jeg synes det er en utmer­ket som­mer­drikk.

Tour de France 2019

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Print Friendly, PDF & Email

Les vins du Tour de France 2019. 1. etappe. En rundtur syd for Brussel

Årets Tour de Fran­ce åpner med en 195,5 km lang etap­pe som star­ter og ender i Brus­sel. Etap­pen går stort sett syd for Brus­sel.

Bel­gia var, og jeg vil si fort­satt er ver­dens mest spen­nen­de ølland. Når jeg er litt for­be­hol­den, så er det for­di øl ha bli mote, og man bryg­ger uli­ke typer øl på så man­ge ste­der. Men Bel­gia har en øltra­di­sjon som ingen and­re land har. Sam­men­lig­ner man øl og vin, er øl i liten grad pre­get av ste­det hvor det er pro­du­sert, i mot­set­ning til vin. Det er ikke uten grunn at Vin­mono­po­let har begynt å grup­pe­re øl etter type, ikke etter land.

Spo­ler vi tiden noen hund­re år til­ba­ke, var øl dag­lig­drik­ken i land hvor det var for kaldt til å pro­du­se­re vin. Van­net var ofte for­uren­set, og kun­ne være en alvor­lig smitte­kil­de. Drikke­vanns­kan­da­len på Ask­øy var var nok liten, sam­men­lig­net med de epi­de­mi­er som i gam­le dager kun­ne spres ved for­uren­set drikke­vann. Det var bed­re å drik­ke øl eller vin.

Noe man kan kon­sta­te­re med dagens øltrend, er at smått ikke all­tid betyr godt. Vide­re er det slik, det er i alle fall min vur­de­ring, at det er gren­ser for hvor inter­es­sant IPA fra vel­dig man­ge små bryg­ge­ri­er er. De fles­te er gans­ke like, og det er ikke uten grunn at noen har blitt mer kjen­te enn and­re.

Det har vært hev­det om Bel­gia at de gjen­nom his­to­ri­en har vært inva­dert og okku­pert av så man­ge, og noe av deres mot­stand har vært å hol­de fast på sine loka­le tra­di­sjo­ner, her­under loka­le øltra­di­sjo­ner.

Bel­gia er et delt land. Noen hev­der at det ikke er ett land. Char­les de Gaul­le sa en gang at Bel­gia var fun­net på av Eng­land, for å irri­te­re Frank­ri­ke. De Gaul­le sa også at det var umu­lig å regje­re et land med mer enn 400 oster. Bel­gia har vist at det kan være enda vans­ke­li­ge­re å regje­re et land med mer enn 1000 ølsor­ter — eller hvor man­ge det er. Det kom­me an på hvor­dan man tel­ler. Bel­gia består av den flamsk­språk­li­ge delen Flan­dern, og den fransk­språ­ke­li­ge delen Wallo­nia. I tid­li­ge­re tider var Wallo­nia den vel­stå­en­de delen. Det var der man blant annet had­de kull­gru­ver. Men kull er ikke det som gir øko­no­misk akti­vi­tet og vel­stand i dag, så det har langt på vei blitt Bel­gias rust­bel­te. Flan­dern har over­tatt det øko­no­mis­ke leder­ska­pet.

I dag er det man­ge bryg­ge­ri­er med klos­ter­navn. For man­ge av dem er det en lisen­sie­ring av var­mer­ket, til et bryg­ge­ri som bryg­ger øl i klos­te­rets navn.  Et kjent eksem­pel er Grim­ber­gen. Mun­ker i Nor­ber­ti­ner­klos­te­ret litt nord for Brus­sel, star­tet å bryg­ge øl i 1128. De ble kjent for sin gjest­fri­het og for sitt øl.  Da Frank­ri­ke inva­der­te Bel­gia på slut­ten av 1700-tal­let, steng­te de klost­re­ne. Da stan­set også ølbryg­gin­gen. Sene­re ble klos­te­ret gjen­opp­ret­tet, men de fort­sat­te ikke med ølbryg­ging. Mun­ke­ne kjøp­te sitt øl fra loka­le bryg­ge­ri­er.

I 1958 kon­tak­tet Brou­we­rij Maes klos­te­ret, og spur­te om de kun­ne mar­keds­føre et mørkt øl de had­de utvik­let under nav­net “Grim­ber­gen”. Fram til 1978 ble ølet bryg­get i Water­loo. Sene­re ble pro­duk­sjo­nen flyt­tet til Brou­we­rij van Alken i Alken. Maes ble over­tatt av Heine­ken i 2008, og vare­mer­ket “Grim­ber­gen” ble solgt til Carls­berg. Men Heine­ken fikk en lang­va­rig lisens til å sel­ge øl under nav­net Grim­ber­gen i Bel­gia. Øl som sel­ges under nav­net Grim­ber­gen uten­for Bel­gia er bryg­get hos Kro­nen­bourg i Stras­bourg, gans­ke fjer­net fra noe bel­gisk klos­ter. Når de kal­ler det klos­terøl, “Bié­re d’Abbaye”, med års­tal­let 1128, er det en “sann­het” med bety­de­li­ge modi­fi­ka­sjo­ner. På det Grim­ber­gen-ølet jeg fra tid til annen kjø­per i Frank­ri­ke, som er bryg­get i Stas­bourg, står det: “Brassée dans la tra­dition de l’Abbaye”, alt­så “bryg­get i klos­te­rets tra­di­sjon”. Hel­ler ikke det kan sies å være helt sant. Men skal man ha øl fra et av de sto­re indu­stri­bryg­ge­ri­en, som de ofte sel­ger fra fat i puber og barer, da synes jeg at Grim­ber­gen er blant de bed­re. På frans­ke fly­plas­ser får man ofte val­get mel­lom Heine­ken og Grim­ber­gen, og da fore­trek­ker jeg uten tvil Grim­ber­gen.

AffligemBlond

Aff­li­gem er et annet “klos­terøl” som ikke bryg­ges i et klos­ter. Klos­te­ret Aff­li­gem ble etab­lert i 1074, og lig­ger i dagens Bel­gia. Det er doku­men­tert at det ble bryg­get øl i 1129, og ølbryg­gin­gen ved­var­te i noen hund­re år. Uhel­dig­vis had­de klos­te­ret en meget stra­te­gisk belig­gen­het på en høy­de, som gjor­de at det fle­re gan­ger ble øde­lagt i kri­ger.  Etter den frans­ke revo­lu­sjon, vil­le de frans­ke myn­dig­he­ter avskaf­fe den katols­ke kir­kens makt. De steng­te klost­re og beslag­la deres eien­dom. Når man ser på hvil­ke eien­dom­mer den katols­ke kir­ke og klost­re had­de, ser man at det nok ikke bare var reli­giø­se grun­ner til at verds­li­ge hers­ke­re tok opp kam­pen med den katols­ke kir­ken og dens insti­tu­sjo­ner. Klos­te­ret ble stengt i 1796. I 1868 ble det som var igjen av klos­te­ret kjøpt av noen mun­ker, som gjen­opp­byg­get det. I 1885 had­de de star­tet ølbryg­ging, og klos­te­ret var gjen­opp­byg­get i 1887. Bryg­gin­gen fort­sat­te til 1940, da bryg­ge­ri­et led sam­me skjeb­ne som en del and­re bryg­ge­ri­er: Etter Bel­gias kapi­tu­la­sjon, ble de tvun­get til å gi fra seg kob­ber­kje­le­ne til den tys­ke okku­pa­sjons­mak­ten, som treng­te kob­be­ret til sin våpen­in­du­stri.

I 1956 star­tet de å sam­ar­bei­de med det lil­le, loka­le bryg­ge­ri­et De Smedt. I dag bryg­ges Aff­li­gem av De Smedt, i nært sam­ar­beid med mun­ke­ne i klos­te­ret. Klos­te­ret eier vare­mer­ket Aff­li­gem, og må god­kjen­ne alle end­rin­ger, nye ølty­per m.m. Men bryg­ge­ri­et De Smedt eies nå av Heine­ken, som står for mar­keds­fø­ring og dis­tri­bu­sjon av Aff­li­gem.

Leffe_blond

Et av de mest kjen­te bel­gis­ke “klos­terøl” er Lef­fe. Klos­te­ret ble etab­lert i 1152, i nær­he­ten av Namur i Val­lo­nia (den fransk­språk­li­ge delen av Bel­gia). Som i så man­ge and­re klost­re, bryg­get man øl, for en stor del basert på ingre­di­en­ser som voks­te vilt i nær­he­ten av klos­te­ret. Som så man­ge and­re klost­re har det blitt øde­lagt og gjen­opp­byg­get man­ge gan­ger i his­to­ri­en. Etter den frans­ke revo­lu­sjo­nen ble klos­te­ret øde­lagt og for­latt. I 1902 kom mun­ker til­ba­ke til klos­te­ret. I 1952 ble ølbryg­gin­gen gjen­opp­tatt i sam­ar­beid med det flams­ke bryg­ge­ri­et Loot­vo­et. Bryg­ge­ri­et ble sene­re kjøpt av Inter­brew, som er en del av ver­dens størs­te bryggeri­kon­sern, Anheu­ser-Busch InBev, som er basert i Bel­gia. I dag bryg­ges alt Lef­fe øl av Stel­la Artois i Leu­ven. Men Leffe­klos­te­ret får fort­satt royal­ty av sal­get.

Når vi er inn­om Bel­gia og øl, må vi inn­om Trappi­støl. Det er et vel­kjent begrep for ølen­tu­si­as­ter. Det er øl bryg­get i et Trappist­klos­ter. Trappist­or­de­nen sprang ut av Cis­ter­ci­enser­or­de­nen, etter at noen men­te at den­ne var blitt for libe­ral. Orde­nen ble stif­tet av abbe­den ved de frans­ke La Trap­pe-klos­te­ret i 1664. Vi kan leg­ge til at Cis­ter­ci­enser­or­de­nen ble etab­lert i 1098 av mun­ker som men­te at Bene­dic­ti­ner­or­de­nen var blitt for libe­ral, og som vil­le være mer tro mot reg­le­ne fra den hel­li­ge St. Bene­dict. Det synes som det all­tid er noen som vil være mer rettro­en­de enn de rettro­en­de.  Men vi skal hol­de oss til øl, ikke til teo­lo­gi.

Trappi­støl skal være bryg­get i et Trappist­klos­ter, enten av mun­ke­ne selv eller under deres over­opp­syn. Bryg­geri­virk­som­he­ten skal være sekun­dær i for­hold til klos­ter­li­vet. Det heter seg at de skal være “non pro­fit”, og at inn­tek­te­ne skal gå til drift av klos­te­ret og til vel­de­di­ge for­mål. For meg høres det ut som en regel om hvor­dan et even­tu­elt over­skudd skal benyt­tes, og ikke en regel om at man ikke skal dri­ve med sik­te på over­skudd. Man skal også arbei­de for måte­hold og mot­ar­bei­de alko­hol­mis­bruk, slik sett kan det nes­ten høres ut som Vin­mono­po­let. (Og i Nor­ge skal som kjent over­skudd fra alko­hol­om­set­ning enten gå til sta­ten eller til Avinor for å finan­siere fly­plas­ser, samt til det sel­ska­pet som har vun­net anbu­det om å sel­ge på nors­ke fly­plas­ser.)

Det er en lang tra­di­sjon for ølbryg­ging i klos­te­re, og Trappist­klos­te­re har bryg­get øl i fle­re hund­re år. På 1900-tal­let begyn­te man­ge bryg­ge­ri­er, som ikke had­de noen for­bin­del­se med Trappist­or­de­nen, å sel­ge sitt øl som Trappi­støl. Trappist­or­de­nen gjor­de fle­re for­søk på å stop­pe det­te, og om jeg har opp­fat­tet det rett, vant de fram med et søks­mål mot et bryg­ge­ri i Gent i 1962.

Trappistlogo

I 1997 kom åtte trappist­klos­te­re sam­men og dan­net Den inter­na­sjo­na­le trappist­for­enin­gen. Det var seks bel­gis­ke, et neder­landsk og et tysk klos­ter. Det tys­ke, Maria­wald, har ikke bryg­get øl siden 1953, så det bryr ikke vi oss om. De laget en logo, som kan bru­kes på Trappist­pro­duk­ter, pro­du­sert i hen­hold til de fast­sat­te reg­ler. Slik frem­står det på en måte mer som en merke­ord­ning enn et egent­lig vare­mer­ke eller opp­rin­nel­ses­mer­ke. Det omfat­ter ikke bare øl, men også ost og vin. (Jeg har smakt ost fra trappist­klos­te­re, men har ald­ri kom­met over noe vin fra noen av dem. Kan­skje pro­du­se­rer de bare alter­vin til internt bruk?) Det­te kun­ne egent­lig være utgangs­punkt for noen hyg­ge­li­ge vare­merke­stu­di­er, men det får even­tu­elt bli til en annen gang.

Trappi­støl er ikke en type øl. Så hva slags øl man bryg­ger, varie­rer fra bryg­ge­ri til bryg­ge­ri. Det fin­nes i dag ti trappist­bryg­ge­ri­er. Av dis­se er seks i Bel­gia, to i Neder­land, et i Øste­rike og et i USA. De fles­te for­bin­der det nok med bel­gisk øl, og det er i Bel­gia vi fin­ner de mest kjen­te trappist­bryg­ge­ri­ene.

Av Bel­gias seks Trappist­bryg­ge­ri­er, lig­ger tre i Wallo­nia. Etap­pen går ikke inn­om noen av ste­de­ne hvor dis­se lig­ger, men vi tar dem med like­vel. Trappist­bryg­ge­ri­ene er først og fremst klost­re som bryg­ger øl. Går man på deres nett­si­der, vil man gjer­ne fin­ne mer opp­lys­nin­ger om klos­ter­ak­ti­vi­te­ter som mes­ser osv, og lite om ølbryg­gin­gen. Stort sett er besø­ken­de vel­kom­men til å del­ta i mes­ser, men de tar ikke imot inter­es­ser­te ølhun­der i bryg­ge­ri­ene.

Det mest kjen­te, og mest kom­mer­si­el­le Trappist­bryg­ge­ri­et er Chi­may. Noen har hev­det at deres ølpro­duk­sjon er så stor og kom­mer­sia­li­sert at de ikke len­ger lever opp til Trappist­reg­le­ne, blant annet om over­skudd m.m. Men vi som er mest opp­tatt av ølet, bryr oss ikke så mye om slikt. Det and­re Trappist­bryg­ge­ri­et i Wallo­nia er Orval. Det tred­je er Roch­fort. Det ver vel verdt å prø­ve ølet fra alle dis­se bryg­ge­ri­ene, i til­legg til annet bel­gisk øl.

Tour de France 2019

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Print Friendly, PDF & Email

Les vins du Tour de France 2019: En interessant vintour

Nå kan vi glem­me spe­ku­la­sjo­ne­ne og ryk­te­ne. Ruten for Tour de Fran­ce 2019 er pre­sen­tert. Det var alle­re­de anon­sert at “Grand depart” skul­le være i Brus­sel. Men det var tid­li­ge­re annon­sert at star­ten skul­le være 1. juli, som vil­le brin­ge star­ten til­ba­ke til det nor­ma­le, etter at den ble utsatt en uke pga fot­ball-VM i 2018. Men da ruten ble pre­sen­tert, pre­sen­ter­te man start i Brus­sel lør­dag 6. juli, og touren varer helt til 28. juli.

Con­ti­nue read­ing Les vins du Tour de Fran­ce 2019: En inter­es­sant vintour

Print Friendly, PDF & Email

Bikerail 2018 del 2, Monpellier — Kiel: Dag 6. Metz til Trier. Det grenseløse Europa og litt Marx

Det­te var på man­ge måter en gans­ke begive­hets­løs dag, og de ble også turens lengs­te etap­pe til nå, ca 116 km. Jeg tror ikke det blir noen len­ger etap­per. Både land­ska­pet og vinen gjen­nom Mosel­da­len i Tysk­land er langt mer inter­es­sant enn det jeg var gjen­nom i dag, så her er det grunn til å bereg­ne litt bed­re tid.

I dag har jeg syk­let på god syk­kel­in­fra­struk­tur nes­ten hele dagen. Jeg kom­mer til­ba­ke til den. Goog­le har hel­ler ikke for­søkt å lure meg inn på noen “snar­vei­er”. Den delen av Lor­rai­ne som  jeg nå syk­let gjen­nom, er for en stor del gam­melt indu­s­tri­om­rå­de. Vel er jeg indu­stri­nos­tal­gi­ker, men det er ikke sær­lig inter­es­sant å syk­le langs indu­s­tri­om­rå­der.

Con­ti­nue read­ing Bike­rail 2018 del 2, Mon­pel­li­er — Kiel: Dag 6. Metz til Tri­er. Det grense­løse Euro­pa og litt Marx

Print Friendly, PDF & Email

Les vins du Tour de France 2018. 6. etappe: Brest — Mûr de Bretagne Guerlédan

Før gårs­da­gens etap­pe tok jeg Fer­nan­do Gavi­ria ut av mitt Tour Mana­ger lag, og sat­te inn Greg van Aver­ma­et i ste­det. Det var ikke noe dumt byt­te. Jeg byt­tet også ut en mer ren­dyr­ket klat­rer, og sat­te inn Vin­cen­zo Nibali, som jeg tror vil kun­ne gjø­re det bra på dagens etap­pe. Peter Sagan vis­te at vi ald­ri kan avskri­ve ham. Jeg hol­der ham ikke som favo­ritt i dag, og jeg holdt ham for­så­vidt hel­ler ikke som favo­ritt i går. Men han er all­tid i stand til å san­ke poeng.

Sjet­te etap­pe er nok en kup­pert etap­pe, som ender med den kjen­te bak­ken Mûr de Bre­tag­ne, som ryt­ter­ne skal opp to gan­ger. Jeg vil tro at fel­tet vil kom­me gans­ke sam­let fram til man skal opp Mûr de Bre­tag­ne førs­te gang. Der vil noen angri­pe, og det vil være angrep når de skal opp til mål.Jeg tror Greg van Aver­ma­et og Vin­cen­zo Nibali kan være ster­ke kan­di­da­ter her. Etap­pen er anta­ge­lig­vis litt for hard for Peter Sagan. Men man vet ald­ri hva han kan stel­le i stand.

En gang jeg for­søk­te å fin­ne noe å sam­men­lig­ne med, kom jeg til at Mûr det Bre­tag­ne er omtrent som bak­ken opp til Gref­sen­kol­len. Når den skal syk­les to gan­ger etter at man først har syk­let ca 160 km, kan det blir hardt nok.

Jeg vel­ger å ta med pro­fi­len, også for den­ne etap­pen.

Con­ti­nue read­ing Les vins du Tour de Fran­ce 2018. 6. etap­pe: Brest — Mûr de Bre­tag­ne Guer­lé­dan

Print Friendly, PDF & Email

Les vins du Tour de France 2018.

Så er vi i gang igjen. I mor­gen kan vi la fot­ball være fot­ball, og føl­ge med på Tour de Fran­ce. Jeg er i Frank­ri­ke som jeg plei­er å være på den­ne tiden. Ikke for å føl­ge Tour de Fran­ce sir­ku­set. Jeg plei­er selv­sagt å se det live når det er i vårt områ­de, men det er de ikke i år. Det betyr at jeg ikke får opp­le­ve hvor­dan det for­ster­ke­de TV2-team­et vil fun­ge­re. Men det må bare bli enda bed­re når det nå er for­ster­ket med Thor Hus­hovd. Men fransk TV er ikke dår­lig i sin dek­ning de hel­ler.

Slik er årets Tour:

Alle etap­pe­ne går i Frank­ri­ke i år. Sett i et vin­per­spek­tiv, er det ikke en vel­dig inter­es­sant Tour. Touren star­ter rundt utlø­pet av Loire. Der kan vi fin­ne noe vin, men ikke nok til tre etap­per. Så vi må nok sni­ke oss et styk­ke opp­over Loire og ta med vin fra områ­de­ne der.

Der­fra går det nord­over mot Bre­tag­ne, som ikke er kjent for noen vin­pro­duk­sjon. Det fort­set­ter vide­re nord­over i ret­ning Rou­baix. Her kan det bli inter­es­sant syk­ling, men ikke noe inter­es­sant vin.

Her­fra for­flyt­ter sir­ku­set seg sør­over mot Alpe­ne. I fjel­le­ne er det ikke noe vin å fin­ne, men kan­skje kan vi fin­ne no vin i dale­ne her. Når ryt­ter­ne krys­ser Rhô­nen på etap­pe­ne 13 og 14, skal vi kla­re å fin­ne noe vin. Vi skal også fin­ne noe før de igjen går inn i fjel­le­ne i Pyre­ne­ene.  Vi kom­mer til å føl­ge tra­di­sjo­nen og avslut­te med champag­ne i Paris. I til­legg til å være en ver­dig vin til å fei­re sli­ke avslut­nin­ger, er champag­ne fak­tisk Paris­om­rå­dets vin.

Tour de Fran­ce byr på bed­re kart i år enn hva de har gjort tid­li­ge­re i år. Jeg synes fort­satt det er dumt at kar­te­ne pub­li­se­res så sent, men i år kan vi i alle fall si at de kom sent, men godt. De har laget ett stort kart hvor alle etap­pe­ne er lagt inn, hvor vi kan zoo­me inn og ut, og zoo­me inn på detalj­nivå. De kar­te­ne jeg har gjen­gitt er ikke like detal­jer­te. Men ved å klik­ke på dem, kom­mer du til TfFs kart.

Tour de France 2018

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Print Friendly, PDF & Email

Les vins du Tour de France 2018: Ingen store vinetapper i 2018.

Så kan vi leg­ge alle ryk­ten til side. Nå er Tour de Fran­ce 2018 pre­sen­tert. I 2018 vil hele Touren gå i Frank­ri­ke.

Star­ten i år er for­skjø­vet til 7. juli, noe som har vært kjent len­ge. Man vil unn­gå kol­li­sjon med fot­ball-VM. Det kom­mer til å bli et spen­nen­de syk­kel­ritt med man­ge spek­ta­ku­læ­re etap­per. Men akku­rat det over­la­ter vi til syk­kel­pres­sen. Som van­lig får vi bare en over­sikt, som jeg synes er frust­re­ren­de. Jeg for­står ikke hvor­for Tour de Fran­ce ikke pub­li­se­rer mer detal­jer­te kart for etap­pe­ne, men hol­der de til­ba­ke til en gang i juni 2018.

Sett i et vin­per­spek­tiv, blir Tour de Fran­ce 2018 ikke vel­dig spen­nen­de. Touren star­ter i Ven­dée, ved utlø­pet av Loire. De tre førs­te etap­pe­ne går i Loire. Der skal vi fin­ne noe vin, selv om vi anta­ge­lig må juk­se litt og hen­te litt vin et styk­ke fra etap­pe­ne. Loire er et spen­nen­de vin­om­rå­de som ikke får den opp­merk­som­he­ten det for­tje­ner.

Her­fra drar Touren mot nord­vest, til Bre­tag­ne. Her pro­du­se­res det ikke vin, så vi må hol­de oss til øl og even­tu­elt cider. Det blir nok mest øl for meg. Jeg er ikke sær­lig begeist­ret for cider.

Touren fort­set­ter litt øst­over til Char­tres, og der­et­ter nord­over mot Rou­baix. Her i fransk Flan­dern er det tra­di­sjon for ølbryg­ging, men vi er for langt nord for vin­pro­du­sk­sjon. Selv om klima­end­rin­ge­ne har flyt­tet ving­ren­sen nord­over, og det nå også pro­du­se­res vin i Bel­gia, er det ikke noen sær­lig inter­es­sant vin­pro­duk­sjon her.

Fra Rou­baix for­flyt­ter Touren seg til Alpe­ne, hvor det som all­tid vil være van­se­lig å fin­ne et inter­es­sant utvalg av vin. Touren krys­ser Rhô­ne­da­len, men ikke der vi fin­ner den mest inter­es­san­te vinen fra Rhô­ne. Den fort­set­ter gjen­nom Arde­che, hvor det er en del inter­es­sant vin. Vi får se hva vi fin­ner når vi får detal­je­ne. Den­ne etap­pen ender i Men­de i Loze­re. Det er en etap­pe med en spek­ta­ku­lær avslut­ning. Men jeg har til nå ikke klart å fin­ne noen inter­es­sant vin i depar­te­men­tet Loze­re.

Kan­skje kan vi fin­ne noe inters­sant vin langs etap­pen fra Mil­lau til Car­cas­son­ne. Her tren­ger  i mer detal­jer. Etap­pen dagen etter går gjen­nom Ariè­ge, et depar­te­ment hvor det all­tid er vans­ke­lig å fin­ne inters­sant vin. Kan­skje kan vi fin­ne noe langs star­ten på etap­pen — igjen må vi ven­te til vi får mer detal­jer.

Der­et­ter kom­mer det mer fjell, og vi vil nok fort­satt ikke kun­ne fin­ne noe vin inne i Pyre­ne­ene. Vi kan anta­ge­lig­vis fin­ne noe langs etap­pen til Pau.

Tra­di­sjo­nen tro avslut­tes det hele i Paris, og da blir det som van­lig champag­ne.

Tour de France 2018

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Print Friendly, PDF & Email

Les vins du Tour de France 2017. 1. etappe: Prolog i Düsseldorf

Årets tour star­ter med en 14 km tem­po i Düs­sel­dorf. Her hvi­ler det et stort press på den tys­ke tempo­spe­sia­lis­ten Tony Mar­tins skuld­re. Hjem­me­pub­li­kum ven­ter at han skal vin­ne, og at han star­ter mor­gen­da­gens etap­pe i gul leder­trøye. Den som vin­ner dagens etap­pe vil sann­syn­lig­vis behol­de den­ne i alle fall til de star­ter på tred­je etap­pe. Mor­gen­da­gens etap­pe vil sann­syn­lig­vis ende med en masse­spurt, og da vil vin­ne­ren ikke få til­strek­ke­lig tids­dif­fe­ren­se til at leder­trøy­en skif­ter skuld­re. Tred­je etap­pe slut­ter i mot­bak­ke, om enn ikke av de aller brat­tes­te. Men bratt nok til at de mest typis­ke spur­ter­ne nep­pe hen­ger med, på den annen side nep­pe bratt og lang nok til at det blir sto­re tids­for­skjel­ler.

Con­ti­nue read­ing Les vins du Tour de Fran­ce 2017. 1. etap­pe: Pro­log i Düs­sel­dorf

Print Friendly, PDF & Email

Variert drikkemeny i Tour de France 2017

tdf2017map_routeRuten for Tour de Fran­ce ble pre­sen­tert i går. Av kom­men­ta­rer som har flim­ret for­bi, var en at TdF-arran­gø­ren har tatt inn over seg Brexit, og har lagt ruten så langt vekk fra Stor­bri­tan­nia som mulig. Man hol­der seg langt mot øst.

Medi­er opp­tatt av syk­kel har dek­ket det rime­lig godt, så de som er inter­es­sert har sik­kert fått med seg det vik­tigs­te, sett fra et syk­kel­syns­punkt. Jeg er selv­sagt opp­tatt av det sports­li­ge når det gjel­der syk­kel og Tour de Fran­ce. Men akku­rat nå over­la­ter jeg det til and­re. Jeg foku­se­rer mest på hva slags drik­ke vi kan fin­ne langs ruten.

Det har vært kjent len­ge at Tour de Fran­ce 2017 star­ter med en tempo­etap­pe i Düs­sel­dorf.  Vi er for langt nord til å fin­ne lokal vin, så vi får ut etter øl. Noe må vi kun­ne fin­ne.

Con­ti­nue read­ing Variert drikke­meny i Tour de Fran­ce 2017

Print Friendly, PDF & Email

Les Vins du Tour de France 2016 — 2. etappe. Saint-Lô — Cherbourg-en-Cotentin

Vi er fort­satt på vest­kys­ten i Nor­man­die, depar­te­men­tet Man­che. I Frank­ri­ke kal­les det vi kal­ler “Den engels­ke kanal” for La Man­che. Det vil­le være helt uten­ke­lig at fransk­menn skul­le kal­le et sjø­om­rå­de rett uten­for Frank­ri­kes kyst for noe slikt som “Den engels­ke kanal”.

Mark Caven­dish er i rute, og star­ter i gult. Men jeg tror ikke han får behol­de den etter dagens etap­pe. I dag er et avslut­ning i mot­bak­ke. Ikke en vik­re­lig klat­ring, men for hard for de fles­te typis­ke spirn­te­re. Jeg vil også tro at det kan bli noen tids­dif­fe­ren­ser i dag.

TdF_2016_02

Vi star­ter med en øl, også i dag. Bras­se­rie Eldo­ra­do lig­ger i Cher­bourg. Det ser ut til å være en bryg­geri­pub. Men jeg har ikke mye infor­ma­sjon om det­te.

Con­ti­nue read­ing Les Vins du Tour de Fran­ce 2016 — 2. etap­pe. Saint-Lô — Cher­bourg-en-Cotent­in

Print Friendly, PDF & Email