Category Archives: Øl

Les vins du Tour de France 2018: Ingen store vinetapper i 2018.

Så kan vi leg­ge alle ryk­ten til side. Nå er Tour de Fran­ce 2018 pre­sen­tert. I 2018 vil hele Touren gå i Frank­ri­ke.

Star­ten i år er for­skjø­vet til 7. juli, noe som har vært kjent len­ge. Man vil unn­gå kol­li­sjon med fot­ball-VM. Det kom­mer til å bli et spen­nen­de syk­kel­ritt med man­ge spek­ta­ku­læ­re etap­per. Men akku­rat det over­la­ter vi til syk­kel­pres­sen. Som van­lig får vi bare en over­sikt, som jeg synes er frust­re­ren­de. Jeg for­står ikke hvor­for Tour de Fran­ce ikke pub­li­se­rer mer detal­jer­te kart for etap­pe­ne, men hol­der de til­ba­ke til en gang i juni 2018.

Sett i et vin­per­spek­tiv, blir Tour de Fran­ce 2018 ikke vel­dig spen­nen­de. Touren star­ter i Ven­dée, ved utlø­pet av Loire. De tre førs­te etap­pe­ne går i Loire. Der skal vi fin­ne noe vin, selv om vi anta­ge­lig må juk­se litt og hen­te litt vin et styk­ke fra etap­pe­ne. Loire er et spen­nen­de vin­om­rå­de som ikke får den opp­merk­som­he­ten det for­tje­ner.

Her­fra drar Touren mot nord­vest, til Bre­tag­ne. Her pro­du­se­res det ikke vin, så vi må hol­de oss til øl og even­tu­elt cider. Det blir nok mest øl for meg. Jeg er ikke sær­lig begeist­ret for cider.

Touren fort­set­ter litt øst­over til Char­tres, og der­et­ter nord­over mot Rou­baix. Her i fransk Flan­dern er det tra­di­sjon for ølbryg­ging, men vi er for langt nord for vin­pro­du­sk­sjon. Selv om klima­end­rin­ge­ne har flyt­tet ving­ren­sen nord­over, og det nå også pro­du­se­res vin i Bel­gia, er det ikke noen sær­lig inter­es­sant vin­pro­duk­sjon her.

Fra Rou­baix for­flyt­ter Touren seg til Alpe­ne, hvor det som all­tid vil være van­se­lig å fin­ne et inter­es­sant utvalg av vin. Touren krys­ser Rhô­ne­da­len, men ikke der vi fin­ner den mest inter­es­san­te vinen fra Rhô­ne. Den fort­set­ter gjen­nom Arde­che, hvor det er en del inter­es­sant vin. Vi får se hva vi fin­ner når vi får detal­je­ne. Den­ne etap­pen ender i Men­de i Loze­re. Det er en etap­pe med en spek­ta­ku­lær avslut­ning. Men jeg har til nå ikke klart å fin­ne noen inter­es­sant vin i depar­te­men­tet Loze­re.

Kan­skje kan vi fin­ne noe inters­sant vin langs etap­pen fra Mil­lau til Car­cas­son­ne. Her tren­ger  i mer detal­jer. Etap­pen dagen etter går gjen­nom Ariè­ge, et depar­te­ment hvor det all­tid er vans­ke­lig å fin­ne inters­sant vin. Kan­skje kan vi fin­ne noe langs star­ten på etap­pen — igjen må vi ven­te til vi får mer detal­jer.

Der­et­ter kom­mer det mer fjell, og vi vil nok fort­satt ikke kun­ne fin­ne noe vin inne i Pyre­ne­ene. Vi kan anta­ge­lig­vis fin­ne noe langs etap­pen til Pau.

Tra­di­sjo­nen tro avslut­tes det hele i Paris, og da blir det som van­lig champag­ne.

Tour de France 2018

 

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Print Friendly, PDF & Email

Les vins du Tour de France 2017. 1. etappe: Prolog i Düsseldorf

Årets tour star­ter med en 14 km tem­po i Düs­sel­dorf. Her hvi­ler det et stort press på den tys­ke tempo­spe­sia­lis­ten Tony Mar­tins skuld­re. Hjem­me­pub­li­kum ven­ter at han skal vin­ne, og at han star­ter mor­gen­da­gens etap­pe i gul leder­trøye. Den som vin­ner dagens etap­pe vil sann­syn­lig­vis behol­de den­ne i alle fall til de star­ter på tred­je etap­pe. Mor­gen­da­gens etap­pe vil sann­syn­lig­vis ende med en masse­spurt, og da vil vin­ne­ren ikke få til­strek­ke­lig tids­dif­fe­ren­se til at leder­trøy­en skif­ter skuld­re. Tred­je etap­pe slut­ter i mot­bak­ke, om enn ikke av de aller brat­tes­te. Men bratt nok til at de mest typis­ke spur­ter­ne nep­pe hen­ger med, på den annen side nep­pe bratt og lang nok til at det blir sto­re tids­for­skjel­ler.

Con­ti­nue read­ing Les vins du Tour de Fran­ce 2017. 1. etap­pe: Pro­log i Düs­sel­dorf

Print Friendly, PDF & Email

Variert drikkemeny i Tour de France 2017

tdf2017map_routeRuten for Tour de Fran­ce ble pre­sen­tert i går. Av kom­men­ta­rer som har flim­ret for­bi, var en at TdF-arran­gø­ren har tatt inn over seg Brexit, og har lagt ruten så langt vekk fra Stor­bri­tan­nia som mulig. Man hol­der seg langt mot øst.

Medi­er opp­tatt av syk­kel har dek­ket det rime­lig godt, så de som er inter­es­sert har sik­kert fått med seg det vik­tigs­te, sett fra et syk­kel­syns­punkt. Jeg er selv­sagt opp­tatt av det sports­li­ge når det gjel­der syk­kel og Tour de Fran­ce. Men akku­rat nå over­la­ter jeg det til and­re. Jeg foku­se­rer mest på hva slags drik­ke vi kan fin­ne langs ruten.

Det har vært kjent len­ge at Tour de Fran­ce 2017 star­ter med en tempo­etap­pe i Düs­sel­dorf.  Vi er for langt nord til å fin­ne lokal vin, så vi får ut etter øl. Noe må vi kun­ne fin­ne.

Con­ti­nue read­ing Variert drikke­meny i Tour de Fran­ce 2017

Print Friendly, PDF & Email

Les Vins du Tour de France 2016 — 2. etappe. Saint-Lô — Cherbourg-en-Cotentin

Vi er fort­satt på vest­kys­ten i Nor­man­die, depar­te­men­tet Man­che. I Frank­ri­ke kal­les det vi kal­ler “Den engels­ke kanal” for La Man­che. Det vil­le være helt uten­ke­lig at fransk­menn skul­le kal­le et sjø­om­rå­de rett uten­for Frank­ri­kes kyst for noe slikt som “Den engels­ke kanal”.

Mark Caven­dish er i rute, og star­ter i gult. Men jeg tror ikke han får behol­de den etter dagens etap­pe. I dag er et avslut­ning i mot­bak­ke. Ikke en vik­re­lig klat­ring, men for hard for de fles­te typis­ke spirn­te­re. Jeg vil også tro at det kan bli noen tids­dif­fe­ren­ser i dag.

TdF_2016_02

Vi star­ter med en øl, også i dag. Bras­se­rie Eldo­ra­do lig­ger i Cher­bourg. Det ser ut til å være en bryg­geri­pub. Men jeg har ikke mye infor­ma­sjon om det­te.

Con­ti­nue read­ing Les Vins du Tour de Fran­ce 2016 — 2. etap­pe. Saint-Lô — Cher­bourg-en-Cotent­in

Print Friendly, PDF & Email

Les Vins du Tour de France 2016 — 1. etappe Mont Saint Michel — Utah Beach

Førs­te etap­pe star­ter ved spek­ta­ku­læ­re Mont Saint Michel, og går nord­over gjen­nom Nor­man­die til Utah Beach.

TdF_2016_01Vi er omtrent så på gren­sen mel­lom Bre­tag­ne og Nor­man­die som vi kan kom­me. Mont Saint-Michel er i Nor­man­die. Men elven Couesnon som ren­ner ut i havet ved Mont Saint-Michel utgjør gren­sen mel­lom de to regio­ne­ne.

Con­ti­nue read­ing Les Vins du Tour de Fran­ce 2016 — 1. etap­pe Mont Saint Michel — Utah Beach

Print Friendly, PDF & Email

I vini del Giro d’Italia 2016: 3. etappe. Nijmegen — Arnhem

Det var ingen over­ras­kel­se at Mar­cel Kit­tel skul­le vin­ne gårs­da­gens etap­pe, men Tom Dumou­lin fort­set­ter i rosa. Med bare et sekunds ledel­se kan den ryke etter den­ne etap­pen. Men Dumou­lin syk­ler i alle fall i rosa til giro­en skal for­la­te Neder­land.

Att og fram er like langt, i alle fall nes­ten. Nå skal man til­ba­ke fra for­ri­ge etap­pes mål­by til dens start­by. Men den­ne gan­gen går ruten i en sløy­fe øst­over.

Giro_2016_03Det er ikke lett å fin­ne øl som er helt på høy­de med det vi had­de i går.

Con­ti­nue read­ing I vini del Giro d’Italia 2016: 3. etap­pe. Nij­me­gen — Arn­hem

Print Friendly, PDF & Email

I vini del Giro d’Italia 2016: 2. etappe, Arnhem — Nijmegen

Det var en popu­lær hjem­me­sei­er for Tom Dumou­lin. Nå får han sann­syn­lig­vis syk­le i rosa til Giro­en for­la­ter Neder­land.

2. etap­pe er en flat etap­pe på 190 km. Det­te blir et opp­gjør mel­lom sprin­ter­ne. Sann­syn­lig­vis kom­mer fel­tet sam­let til mål, slik at alle får sam­me tid. Det deles ut bonus­se­kun­der: 10 sekun­der til vin­ne­ren. Men de bes­te sprin­ter­ne lig­ger mer enn 10 sekun­der bak Tom Demou­lin, og tar ham ikke igjen på den­ne etap­pen.

Giro_2016_02Det blir fort­satt øl, men i dag hol­der vi oss unna indu­stri­ø­let. Trappi­støl er et vel­kjent begrep for ølen­tu­si­as­ter. Det er øl bryg­get i et Trappist­klos­ter. Trappist­or­de­nen sprang ut av Cis­ter­ci­enser­or­de­nen, etter at noen men­te at den­ne var blitt for libe­ral. Orde­nen ble stif­tet av abbe­den ved de frans­ke La Trap­pe-klos­te­ret i 1664. Vi kan leg­ge til at Cis­ter­ci­enser­or­de­nen ble etab­lert i 1098 av mun­ker som men­te at Bene­dic­ti­ner­or­de­nen var blitt for libe­ral, og som vil­le være mer tro mot reg­le­ne fra den hel­li­ge St. Bene­dict. Det synes som det all­tid er noen som vil være mer rettro­en­de enn de rettro­en­de.  Men vi skal hol­de oss til øl, ikke til teo­lo­gi.

Con­ti­nue read­ing I vini del Giro d’Italia 2016: 2. etap­pe, Arn­hem — Nij­me­gen

Print Friendly, PDF & Email

I vini del Giro d’Italia 2016: Innledning

Så er det på’an igjen. I mor­gen star­ter Giro d’Italia. Årets giro star­ter med tre dager i Neder­land, før sir­ku­set for­flyt­ter seg til Ita­lia.

Kunn­skap gir stør­re utbyt­te. De som kan noe om kunst har stør­re utbyt­te av å se på kunst, enn de som ikke kan noe. De som kan noe om musikk har stør­re utbyt­te av å høre musikk enn de som ikke kan noe. Og de som kan noe om syk­kel har stør­re utbyt­te av å se på et syk­kel­ritt enn de som bare synes det er man­ge timer med inge­ting, før det hele avgjø­res i en kort slutt­spurt. Og de som kan noe om vin (og øl) av stør­re utbyt­te av det­te enn de som ikke kan noe. Jeg liker å vite. Jeg er ingen eks­pert på det­te, men jeg vil lære mer og jeg invi­te­rer dere med i den­ne lærings­pro­ses­sen. Skal man lære noe om ita­li­ensk vin, er det å føl­ge Giro d’Italia like greit som en hvil­ken som helst annen til­nær­ming.

Giro_2016_00Timin­gen har all­tid vært en utford­ring med dis­se kom­men­ta­re­ne. Jeg star­tet med å pub­li­se­re dem to dager før de aktu­el­le etap­pe­ne. Tan­ken var at de som øns­ket å anskaf­fe litt drik­ke til etap­pen, skul­le ha litt tid til å hand­le. Men det ble for­vir­ren­de, også for meg, hvor jeg i rea­li­te­ten end­te med å kom­men­te­re fle­re etap­per sam­ti­dig. I 2015 pub­li­ser­te dem sam­me dag. I dag har jeg valgt å pub­li­se­re dem sam­me dag som etap­pen syk­les.

Con­ti­nue read­ing I vini del Giro d’Italia 2016: Inn­led­ning

Print Friendly, PDF & Email

Les Vins du Tour de France 2015 — 15. etappe Mende — Valence

Velo Vin RougeTeg­ning av Mark Fai­r­hurst, brukt med til­la­tel­se. Du kan se fle­re av hans teg­nin­ger og kjø­pe pla­ka­ter på http://www.zeitgeistimages.co.uk/. Følg ham på Twit­ter https://twitter.com/MrMarkFairhurst.  

Det var stor skuf­fel­se hos de frans­ke kom­men­ta­to­re­ne da Ste­ve Cum­mings kom som en kule, til­syne­la­ten­de fra intet, og snøt dem for det de trod­de skul­le bli en fransk dob­bels­ei­er, og det på en etap­pe hvor den frans­ke pre­si­den­ten var til ste­de, og det hele. På den annen side. 18. juli, Nel­son Man­delas fød­sels­dag, er en vik­tig dag i Sør-Afri­ka. For å hyl­le Nel­son Man­dela syk­let det Sør-Afri­kans­ke laget MTN-Qhu­be­ka med oran­sje hjel­mer. Og hva kun­ne vel være bed­re enn å ta lagets førs­te grand tour-sei­er på akku­rat den­ne dagen?

Det var litt mor­somt å se pre­si­dent François Hol­lan­des besøk hos fransk TV. Han var selv­sagt også skuf­fet over at det som så ut til å skul­le bli fransk sier, glapp. Etter at Gerard Holtz had­de gjort unna det avtal­te inter­vju­et, hvor han for­tal­te om sin syk­kel­in­ter­es­se, vil­le Hol­lan­de også gjer­ne snak­ke med Lau­rent Jala­bert. Han var også åpen­bart en Jala­bert-fan. Sam­men mim­ret de litt om Lau­rent Jala­berts sei­er her i 1995, mens man nok en gang kjør­te en repri­se på Jala­berts avslut­ning av den etap­pen.

Peter Sagan, som sat­set frisk og svært gjer­ne vil ha en etappe­sei­er, end­te på fem­te plass, og sik­ret for­spran­get i kam­pen om den grøn­ne trøy­en. Jeg var over­ras­ket over at and­re lag med spur­te­re lot et brudd med Peter Sagan få gå. Men de var kan­skje ikke ster­ke nok til å kjø­re det inn, og Etixx Quick­Step var kan­skje ikke inter­es­sert, så len­ge Rigo­ber­to Uran også satt i brud­det.

Fre­dag så vi at Sky ikke gadd å sva­re da Vin­cen­zo Nibali angrep opp Plateu de Beil­le, en klar demon­stra­sjon av at man ikke anså Nibali som noen trus­sel. I går lot lage­ne med sam­men­lagt­kan­di­da­ter et brudd med Rigo­ber­to Uran få gå — også en klar demon­stra­sjon av at de ikke anser ham som noen trus­sel.

15. etap­pe star­ter, om ikke på sam­me sted, så i alle fall i sam­me by som gårs­da­gens mål­gang. Det­te er André Grei­pels sis­te sjan­se til å hen­te inn noe av Peter Sagans for­sprang før Paris. Nå skal ryt­ter­ne inn i fjel­le­ne, og mel­lom­sprin­te­ne kom­mer også stort sett etter at man har pas­sert noen fjell, så her vil ikke de mest upre­ge­de spur­ter­ne kla­re å hen­te mye. Dagens etap­pe går mer ned enn opp, så det er en etap­pe som favo­ri­se­rer gode utfor­kjø­re­re. Noen som ikke taper for mye opp den sis­te stig­nin­gen, vil kun­ne kla­re å kjø­re inn en del ned bak­ke­ne. Og de som kom­mer først over den sis­te top­pen vil kun­ne få pro­ble­mer med å hol­de unna når utfor­spe­sia­lis­te­ne set­ter opp far­ten ned­over — med mind­re det er en god utfor­kjø­rer som kom­mer først over top­pen. Edvald Boa­sson Hagen har tid­li­ge­re vist at han både kan klat­re, og hol­de unna ned­over. Så kan­skje er det en etap­pe som kan pas­se ham?

Ellers har jeg opp­da­get en mor­som, ny tje­nes­te: Det engels­ke sel­ska­pet Dimension data leve­rer bl.a GPS-data fra syk­lis­te­ne i Tour de Fran­ce. Går man inn på http://letour-livetracking.dimensiondata.com/ kan man vel­ge hvil­ke ryt­te­re man vil føl­ge, og få data for dem. Hvis noen øns­ker å føl­ge med på hvor­dan Alex­an­der Kristoff og Edvald Boa­sson Hagen lig­ger an, kan man mar­ke­re dem som favo­rit­ter og få live opp­da­te­rin­ger. De under­stre­ker at det­te er en beta­ver­sjon, som av og til kan gjø­re mer­ke­li­ge ting. Og man får ikke helt kon­ti­nu­er­li­ge opp­da­te­rin­ger.

TdF_2015_15Vi star­ter i depar­te­men­tet Loze­re, og sis­te del er i Arde­che. Ingen av dem er sær­lig godt kjent som vin­om­rå­der. Loze­re kom­men­ter­te jeg til for­ri­ge etap­pe, og det er ingen grunn til å gjen­ta det.

Vi kom­mer så over i Ardèche. Jeg nev­ner at jeg har et gans­ke sært for­hold til byen Aubenas, hvor det er mel­lom­sprint og lan­ging. Jeg har bare vært der på et svært kort besøk. Da vi kjøp­te lei­lig­het i Frank­ri­ke, og jeg begyn­te et arbeid for å res­tau­re­re det lil­le jeg en gang had­de kun­net av fransk, og kan­skje løf­te mine fer­dig­he­ter opp på et nivå hvor jeg fak­tisk kun­ne bru­ke fransk, hen­tet jeg fram et gam­melt språk­kurs som opp­rin­ne­lig var pro­du­sert av NRK (egent­lig var det vel et svensk kurs som var bear­bei­det til norsk av NRK). Det var en serie med seks bøker og til­hø­ren­de kas­set­ter (som jeg spil­te over til mp3-for­mat), som het “Par Ici”. Hoved­per­sone­ne i de bøke­ne bor i Aubenas, så der­for les­te jeg en del om Aubenas og Arde­che, uten at jeg aner om det ga et noen­lun­de kor­rekt bil­de av byen og områ­det. Noen av dem flyt­tet til Lyon på grunn av arbeids­løs­he­ten i Aubenas, men leng­tet hele tiden til­ba­ke. Men jeg skal ikke gå nær­me­re inn på det.

Da 12. etap­pe i Tour de Fran­ce 2010 fulg­te omtrent sam­me rute, dog i mot­satt ret­ning, skrev jeg bl.a. det­te:

Ser man på turist­in­for­ma­sjon fra Arde­che frem­he­ver de sin vin. Det har de grunn til. Men det­te er Rhô­ne-vin fra høyre­bred­den, alt­så vest-siden av elven. For­uten den tid­li­gere nevn­te Saint-Joseph omfat­ter det Cor­nas, Saint-Péray og Côtes-du-Viva­rais, samt noe vin klas­si­fi­sert som Côtes-du-Rhô­ne. Når man klat­rer opp på fjell­pla­tået og inn i det som land­skaps­mes­sig kan kal­les det egent­lige Arde­che, for­la­ter man de inter­es­sante vin­mar­ke­ne.”

Noen gan­ger må man bare erkjen­ne at man har lært litt siden sist. Som en slags unn­skyld­ning, får jeg si det­te: Det er ikke så vans­ke­lig å få en viss over­sikt over fransk vin på det øvers­te klas­si­fi­ka­sjons­ni­vå­et, det som før het AOC, og som nå heter AOP. Men på nivå­et under, IGP, der er det vans­ke­lig å få over­sikt. Det mes­te av vin­lit­te­ra­tu­ren nøy­er seg gjer­ne med AOP-nivå­et, som kan være mer enn omfat­ten­de nok. Men IGP-klas­si­fi­sert vin behø­ver ikke på noen måte å stå til­ba­ke for AOP-vin.

I mitt “hjem­me­om­rå­de”, Lan­gue­doc Rous­sil­lon, er noe av den bes­te vinen klas­si­fi­sert på det­te nivå­et. Her kan man for­hol­de seg gans­ke fritt til tra­di­sjo­ne­ne, og det er gjer­ne her nyska­pin­gen skjer. Noen for­sø­ker å dyr­ke kva­li­tets­vin i områ­der som tid­li­ge­re ikke har hatt slik pro­duk­sjon, for­sø­ker seg med dru­er som tra­di­sjo­nelt ikke har vært dyr­ket i områ­det, osv. Først når man har opp­nådd suk­sess og kva­li­tets­ni­vå­et er etab­lert, da kan man begyn­ne å håpe på en AOP-klas­si­fi­se­ring.

Det er på IGP-nivå­et man må lete etter inter­es­sant vin fra Ardèche, om vi ikke går til de tid­li­ge­re nevn­te Rhô­ne-klas­si­fi­se­rin­ge­ne langs Rhô­nens høyre­bredd. Det var litt til­fel­dig at jeg opp­da­get noen per­ler her­fra. Like før påske var jeg i Paris, som jeg plei­er å være på den tiden. Vi spis­te på en liten res­tau­rant som heter Qui Plu­me la Lune, en res­tau­rant jeg varmt anbe­fa­ler. Vi bestil­te en av ste­dets mange­ret­ters meny­er (man har ikke noe valg, de har ikke à la carte), med til­hø­ren­de vin­mey. Ste­det had­de ikke bare utsøkt mat, men også meget gode og inter­es­san­te viner. Jeg har sagt det før, men det tåler å gjen­tas: Jeg har opp­da­get man­ge gode viner og lært mye om vin ved å føl­ge vin­kel­ner­nes anbe­fa­lin­ger på gode res­tau­ran­ter, gjer­ne i form av den vin­me­ny­en de har satt sam­men, samt å stil­le noen spørs­mål om noen av dis­se vine­ne.

De to førs­te vine­ne vi fikk var hvit­vi­ner fra Ardèche. Den førs­te var en Char­don­nay pro­du­sert av Louis Latour. Gran­de Ardèche 2009. Louis Latour er en meget aner­kjent Bur­gund-pro­du­sent. Men de begyn­te å se seg om etter and­re ste­der hvor de kun­ne pro­du­se­re en rime­li­ge­re Char­don­nay av god kva­li­tet, uten­for Bur­gund. I 1979  lan­det de på Ardèche, hvor de har byg­get opp en pro­duk­sjon. Den­ne vinen var en av de bes­te Char­don­nay-viner jeg har smakt som er pro­du­sert uten­for Bur­gund, kan­skje den bes­te. Sti­len er som hvit bur­gun­der, med blant annet et preg av mode­rat fat­lag­ring. Had­de jeg ikke visst hva det var, vil­le jeg gans­ke sik­kert ha plas­sert den­ne vinen i Bur­gund og gitt den gans­ke god sco­re blant hvi­te bur­gun­de­re. Men en utsalgs­pris på 12,90€ (for 2012-årgang) gir det­te svært god vin for pen­ge­ne. Og det er langt unna hva man må beta­le for en god, hvit bur­gun­der.

Den and­re vinen var pro­du­sert av Syl­vain Bock, som sat­ser på natur­vin. Ingen bruk av svo­vel i kla­rin­gen av vinen, eller and­re kje­mi­ka­li­er i noen del av pro­duk­sjons­pro­ses­sen. Det var en vin med det noen kryp­tis­ke nav­net Ne fais pas sans blanc”. Den er laget med 2/3 char­don­nay og 1/3 gre­nache blanc. Den er ikke fat­lag­ret. Den har en meget frisk og ren smak. Det er ingen dyr vin. Jeg har sett den til salgs for 11,60€.

Beg­ge dis­se pro­du­sen­te­ne hol­der til i Alba la Romai­ne, som er en gam­mel romersk by. Det pro­du­se­res 60% rødvin og 40% hvit­vin i områ­det.

Ingen av dis­se vine­ne er i salg i Nor­ge. Sist jeg sjek­ket, had­de Vin­mono­po­let sju viner fra Ardèche i sine lis­ter: En rosé, fire røde og to hvi­te (hvor­av en er utsolgt). Områ­det er angitt somFrank­ri­ke, Rhô­ne Sør, Ardèche”, som jeg ikke får til å stem­me helt.  Selv om noen av de klas­si­fi­ser­te Rhô­ne-områ­de­ne lig­ger i Ardèche, er det ikke noe områ­de i Rhône­klas­si­fi­se­rin­gen som heter Ardèche. De to hvit­vi­ne­ne er laget med and­re dru­er enn de to som jeg har smakt.

Jeg må bare kon­sta­te­re at jeg må bite i meg det jeg skrev for fem år siden, og inn­se at jeg ikke had­de gjort godt nok for­ar­beid den gan­gen. Så vel­dig mye vet jeg fort­satt ikke om viner fra Ardèche, men det føy­er seg til den sta­dig leng­re lis­ten over vin­om­rå­der som bør utfors­kes nær­me­re. Den som har lever får se (og kan­skje sma­ke).

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Noe til­fle­dig har jeg kom­met over bryg­ge­ri­et Bour­ga­nel i Val les bains, som lig­ger litt nord for Aubenas. De har de van­li­ge type­ne, som Blon­de, Ambré, Brun og Blanch. I til­legg har de noen smak­sat­te ølty­per. Jeg smak­te først deres Biere aux Myr­til­les de l’Ardeche, som er øl med blå­bær fra Arde­che. Jeg synes øl med blå­bær er gans­ke godt, så den­ne lik­te jeg.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Arde­che er også kjent for sin kas­tanje­pro­duk­sjon. Så det er ikke over­ras­ken­de at de også har øl smak­satt med kas­taj­ne. Det har jeg vært borte i før, bl.a. i øl fra Kor­si­ka. Kas­tan­je har ikke en vel­dig gjen­nom­tren­gen­de smak, så det er OK. Men jeg synes ikke at kasan­jen hever kva­li­te­ten på ølet.

Biere au NougatUnder sterk tvil kjøp­te jeg også en flas­ke Biere au Nou­gat. Nou­gat har en gans­ke karak­te­ris­tisk smak, og er gans­ke søtt. Det blir ikke et øl etter min smak, så jeg kom­mer nok ikke til å kjø­pe det igjen.

De har også et øl med kas­tanje­hon­ning. Der sat­te jeg gren­sen. En ting er at jeg gene­relt ikke er noe glad i hon­ning. Dess­uten liker jeg ikke vel­dig søte til­set­nin­ger i øl. Så tvi­len kom den­ne gan­gen ikke til­tal­te til gode, så jeg kjøp­te ikke det ølet.

Jeg har to gans­ke uli­ke min­ner fra mål­byen Valen­ce. Da jeg var på Inter­rail i 1975, had­de vi gans­ke til­fel­dig valgt ut Valen­ce som en by hvor vi gjor­de en stopp. Som det gjer­ne var for oss unge inter­rai­le­re, så var vi dår­lig for­be­redt og viss­te ikke noe om ste­det på for­hånd. Vi var jo ikke som alle de van­li­ge turis­te­ne, som gikk rundt og dras­set på guide­bø­ker, må vite! Vi skul­le opp­da­ge, om ikke ver­den, så i alle fall Euro­pa, på egen­hånd. Vi tok inn på et bil­lig hotell, og spis­te på en gans­ke enkel res­tau­rant. Her kom vi i snakk med en gans­ke ned­trykt bel­gi­er, som had­de vært i en bil­ulyk­ke. Hans kone lå fort­satt på syke­hu­set. Ellers til­brak­te vi mye av dagen i byens sto­re park, uten å vite om det var noe annet inter­es­sant å fin­ne på i byen. Vi skul­le rei­se vide­re med nattog til Bar­ce­lo­na. Toget had­de anta­ge­lig­vis star­tet i Paris, og var i Valen­ce ca 03.30. Å ven­te på toget midt på nat­ten i en helt stengt by, er ikke sær­lig spen­nen­de.

Noe jeg lær­te på mine inter­rail­tu­rer var at man ikke opp­da­ger så mye når man ikke vet hva man skal se etter. Alt­så at man bør for­be­re­de seg når man skal rei­se.

35 år sene­re var jeg der igjen. Den gang had­de jeg valgt ut byen som et pas­sen­de sted for å mar­ke­re vår 30-års bryl­lups­dag. Nå had­de jeg gjort for­un­der­sø­kel­ser, og had­de bed­re råd enn da jeg var ung inter­rai­ler. Jeg had­de bestilt en suite på Mai­son Pic, som enten er et lite hotell med en tre­stjer­ners res­tau­rant, eller en tre­sjer­ners res­tau­rant med et utmer­ket hotell, alt etter hvor­dan man ser det. Jeg har beskre­vet Mai­son Pic nær­me­re her, og skal ikke gjen­ta det. Det er et besøk som tåler å gjen­tas, når anled­nin­gen måt­te by seg.

Les vins du Tour de France 2015

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra and­re.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.
Print Friendly, PDF & Email

Les Vins du Tour de France 2015 — 8. etappe Rennes — Mûr de Bretagne

Velo Vin RougeTeg­ning av Mark Fai­r­hurst, brukt med til­la­tel­se. Du kan se fle­re av hans teg­nin­ger og kjø­pe pla­ka­ter på http://www.zeitgeistimages.co.uk/. Følg ham på Twit­ter https://twitter.com/MrMarkFairhurst.  

Det var hel­dig­vis ikke fle­re alvor­li­ge velt i går. Alex­an­der Kristoff var med, men mang­let det sis­te som skul­le til. Skjønt timin­gen svik­tet vel også den­ne gan­gen. Og døm­me­kraf­ten har åpen­bart svik­tet hos hans lag­ka­me­rat Luca Poli­ni, som tes­tet posi­vit for kokain. At det går an å gjø­re noe så dumt!

8. etap­pe går i Bre­tag­ne. Det er igjen en små­kupert etap­pe, som i utgangs­punk­tet ser ut som en typisk brudd­e­tap­pe. Men vi er fort­satt i den førs­te uken, så det spør om noe brudd får lov til å gå inn. Etap­pen avslut­tes opp Mûr-de-Bre­tag­ne, en bak­ke på ca 2 km med en gjen­nom­snitt­lig stig­ning på 6,9%. Skal man ha noe å sam­men­lig­ne med, så er det omtrent som å syk­le Gref­sen­koll­vei­en opp til Gref­sen­kol­len. Og vi kan kank­sje min­ne om at de ikke bare skal syk­le opp. De skal spur­te opp, etter først å ha syk­let ca 180 km.

Det er ikke en etap­pe for de typis­ke spur­ter­ne. Sist den­ne ble syk­let i Tour de Fran­ce, vant Cadel Evans, om vi skal tro fransk TV. Så det­te er en avslut­ning for folk som kan klat­re.

TdF_2015_08Alle kul­ti­ver­te men­nes­ker vet at det var en liten lands­by i Gal­lia som romer­ne ald­ri klar­te å okku­pe­re, til tross for utal­li­ge og iher­di­ge for­søk. Lands­byen har ald­ri blit fun­net, så vi vet ikke eksakt hvor den var. Men den var nok et sted i Bre­tag­ne, om enn litt len­ger vest enn dagens etap­pe tar oss. Aste­rix er over­satt til man­ge språk, også bre­tonsk. Det er bra, for det er anta­ge­lig nær­mere det språk Aste­rix, Obe­lix og de and­re fak­tisk snak­ket, enn dagens fransk. Skjønt hvem vet. Bre­tonsk kom vest­fra i tid­lig mid­del­al­der. Hvil­ket språk man snak­ket i Bre­tagne før det­te, alt­så på Aste­rix’ tid, vet jeg ikke. Kan­skje var det en vari­ant av fran­kisk, som var et ger­mansk språk. Neder­landsk reg­nes i dag som en språk­lig etter­kom­mer etter fran­kisk.

Bre­tag­ne er en av fle­re ufrans­ke deler av Frank­ri­ke. Man snak­ket tra­di­sjo­nelt bre­tonsk, et språk som ikke er beslek­tet med fransk. Det er et kel­tisk språk, som kan min­ne om wali­sisk og gae­lisk (som man snak­ker i deler av Irland og Skot­land). Så vidt jeg vet må man len­ger vest i Bre­tag­ne for å kom­me til de områ­de­ne hvor folk fort­satt snak­ker bre­tonsk. Det sier en del om fransk­menns arro­gan­te hold­ning over­for språk­li­ge mino­ri­te­ter, at de gans­ke kon­se­kvent omta­ler det som en dia­lekt, og ikke som et eget språk. Len­ge ble sli­ke mino­ri­tets­språk under­trykt i Frank­ri­ke. Det kan ofte være vans­ke­lig å trek­ke skil­le mel­lom en dia­lekt og et språk. Man sier gjer­ne at et språk er en dia­lekt med en hær og en mari­ne, alt­så at det er mer et spørs­mål om poli­tikk enn om ling­vis­tikk. Men når det gjel­der fransk og bre­tonsk, er det ingen tvil om at det er uli­ke språk.

Bre­tag­ne er hel­ler ikke noe vin­dis­trikt. Om jeg har for­stått det rett, er det slik at frans­ke reg­ler gjr det vans­ke­lig å pro­du­se­re og kom­mer­sia­li­se­re vin fra et depar­te­ment som ikke reg­nes som vin­pro­du­se­ren­de. (Skjønt noen kla­rer det like­vel, så det er nok noen detal­jer her jeg ikke har fått med meg.) Men det skjer visst­nok en libe­ra­li­se­ring i EU med virk­ning fra 2016, som også skal gjø­re det let­te­re å pro­du­se­re vin i Bre­tag­ne. Men mine infor­ma­sjo­ner om det­te er spar­som­me, så ta det med en kly­pe godt salt.

Det er først og fremst øl og cider som er tra­di­sjo­nelt drik­ke i Bre­tag­ne. Tid­li­ge­re var det en bre­tonsk butikk i Paris som solg­te bre­tonsk mat og bre­tonsk drik­ke. Jeg plei­de å ta en tur inn­om der for opp­da­te­ring og nye for­sy­nin­ger når Tour de Fran­ce skul­le inn­om Bre­tag­ne. Men sist jeg var der, var det stengt dør og hvit­kalke­de vin­du­er. Så den var borte. Nett­si­de­ne deres har også for­svun­net. Kan­skje fin­nes det and­re sli­ke butik­ker i Paris, men jeg har i alle fall ikke fun­net dem.

Cider­pro­du­sen­te­ne i Bre­tag­ne styr­ker sin orga­ni­se­ring. Pro­du­sent­for­enin­gen er i ferd med å skif­te navn til Mai­son Cidri­co­le de Bre­tag­ne. Når jeg skri­ver det­te, har end­rin­gen ikke skjedd. End­rin­gen skal etter pla­nen ved­tas på et møte i Nan­tes 27. juni, slik at det bør være ved­tatt når det­te pub­li­se­res.

Det depar­te­men­tet som i dag heter Loire Atlan­ti­que, som er en del av regio­nen Pays-de-la-Loire, var his­to­risk en del av Bre­tag­ne. Så selv om Nan­tes, hvor møtet hol­des, i dag er i Pays-de-la-Loire, så er det alt­så his­to­risk en del av Bre­tag­ne. Når vi er inn­om Nan­tes, får vi ta med at den sto­re syk­kel­kon­fe­ran­sen Velo City 2015 ble arran­gert tid­li­ge­re i år. Det er skuf­fen­de at ingen nors­ke medi­er dek­ker sli­ke arran­ge­men­ter, men det er en annen sak.

Det er fem klas­si­fi­ser­te områ­der i det his­to­ris­ke Bre­tag­ne. IGP Cid­re de Bre­tag­ne, Label rou­ge “Royal Guil­le­vic”, AOP Cornouail­le. De to sis­te omfat­ter mer avgren­se­de geo­gra­fis­ke områ­der.  AOC Pom­meau de Bre­tag­ne er bre­tonsk eple­brenn­vin, omtrent til­sva­ren­de Cal­va­dos fra Nor­man­die. AOC Fine Bre­tag­ne  eller AOC Lam­big, på bre­tonsk, er også eple­brenne­vin fra Bre­tag­ne. Hva som er for­skjel­len mel­lom de to, vet jeg ikke. Så her må det mer forsk­ning til.

Logo_Label_RougeLabel Rou­ge” er et offi­si­elt fransk kva­li­tets­mer­ke for mat, også sjø­mat, samt and­re land­bruks­pro­duk­ter som f.eks. bloms­ter. Man fin­ner det på kyl­ling, på kjøtt, osv. Jeg kjen­ner ikke detal­jer om det­te mer­ket, og vet ikke hvor­dan det plas­se­res i for­hold opp­rin­nel­ses­mer­ker som AOP, IGP osv.

Jeg må bare inn­røm­me at cider ikke er blant mine favo­ritt­drik­ker. Da Touren var inn­om Bre­tag­ne i 2011, kjøp­te jeg et variert utvalg av bre­tonsk cider, etter anbe­fa­ling fra butik­ken Che­mins de Bre­tagne i Paris, som dess­ver­re ikke fin­nes len­ger. Nå skal man gjer­ne la mat og drik­ke som kan­skje over­ras­ker noe i smak, få en ny sjan­se — slik at man and­re gang kan sma­ke med mer rik­ti­ge for­vent­nin­ger. Men jeg har ikke gjort det den­ne gan­gen, så jeg tar inn det jeg skrev om cider i 2011:

Cider er kan­skje den mest typis­ke bre­tonske drik­ken. Det begyn­ner å bli en del år siden sist jeg var i Bre­tagne. Men spi­ser jeg på bre­tonske res­tau­ran­ter i and­re deler av Frank­rike, er gjer­ne cider den drikk som er inklu­dert i stan­dard­me­nyen. Cider ser­ve­res gjer­ne i kera­mikk­bol­ler som min­ner om tekop­per uten hank.

Cider er gjæ­ret eple­saft. Den lages som søt (Cid­re Doux), halv­tørr (Demi-Sec) og tørr (Cid­re Brut). Den er rela­tivt alko­hol­svak, i områ­det 3–5%.

Min førs­te cider er en Blanc de Pom­mes fra Val­lée de la Seiche. Det er en lys cider laget på én eple­sort. Den er fruk­tig og lett syr­lig og har 4% alko­hol. Pro­du­sen­ten anbe­fa­ler den­ne til Kir Bre­tonne.

Min nes­te cider er en Fer­mier Cid­re de Bre­tagne, laget av Ber­trand Abra­ham. Når noe er mer­ket fer­mier betyr at det er laget på går­den. Det­te er en liten pro­du­sent, og etter det jeg kan se har de ikke egen nett­side.

Den tred­je cider kjøpt inn for den­ne anled­nin­gen er Cid­re de Fouesnant fra Manoir de Kin­kiz. Det­te er den mest tra­di­sjo­nelle av de tre, og damen hos Che­mins-de-Bre­tag­ne advar­te om at ikke alle liker den. Der­for måt­te jeg selv­føl­ge­lig ha en flas­ke. Den mest male­riske beskri­vel­sen av den­ne fant jeg på ratebeer.com:

Aro­ma of old 1950’s lino­leum tile, fresh apples, dir­ty socks; like I just walked into an old farmer’s home to sit at the tab­le and hear his story. I can smell his flan­nel shirt, the duck in the oven, the fresh vege­tab­les. Tas­te is very eart­hy — fer­men­ted apple, che­ese, sour apple skins. Wet finish. This is an excep­tio­nal cider, way out­side the norm, but fasci­na­ting to tas­te. There’s somet­hing new in eve­ry sip.”

Det lages også cider av pære, skjønt pro­du­sen­ten Val­lée de la Seiche (som også pro­du­se­rer det­te), skri­ver på sine nett­si­der at det er et mis­bruk av språ­ket å kal­le det­te « cid­re de poires ». De kal­le sin drikk gans­ke enkelt La Poire. Den sies å pas­se godt i en Kir, og damer skal like den­ne godt — fort­satt i føl­ge pro­du­sen­ten. Jeg har den­ne gang holdt meg til epler. Men det jeg tid­li­gere har smakt av pære­ci­der, eller hva man måt­te vel­ge å kal­le det, har vært litt for søtt etter min smak. Den mang­ler den syr­lig­het og der­med den frisk­het som vi fin­ner i epler.

På bre­tonske res­tau­ran­ter ser­ve­res gjer­ne cider til galet­tes, som er usuk­rede panne­ka­ker laget av bok­hvete, eller blé noir, som det heter på fransk. Bok­hvete er ikke et korn­slag, men egent­lig en nøtt, har jeg lest meg til. Den vokser best i sur og skrinn jord og tren­ger mye vann. Der­for mener folk i Bre­tagne at den pas­ser så godt hos dem. For er det noe de har nok av i Ber­tagne, er det dår­lig jord og regn.

Galet­te ser­ve­res med skin­ke, sopp, ost eller noe annet. Der­etter kan man avslut­te med en søte panne­kake (crê­pe) til des­sert.”

For en som er glad i øl, men ikke i cider, er øl det bre­tons­ke drik­ke som jeg fore­trek­ker.

Når vi er de det­te områ­det får vi hol­de oss til kel­tisk drik­ke, først og fremst øl. Min vik­tigste kil­de til kunn­skap om øl fra Bre­tagne er boken Deux sièc­les de biè­res en Bre­tagne, i til­legg til infor­ma­sjon jeg har fun­net på net­tet og noen smaks­prø­ver.

Ordet biè­re ser ut til å ha hatt en litt krong­lete vei inn i det frans­ke språ­ket. Min frans­ke Larous­se Dic­tionn­aire Étymo­lo­gi­que sier at det kom­mer fra det neder­landske bier, som man­ge av oss gjen­kjen­ner som det tys­ke ordet Bier. Men når det sam­me ordet fin­nes på engelsk er Oxford Dic­tio­nary ofte bed­re på ety­mo­logi. I føl­ge den­ne har ordet også i engelsk kom­met inn fra vest-ger­mansk, alt­så tysk og neder­landsk. Men det ger­manske ordet er basert på det latins­ke biber, som betyr en drink. Det kom­mer igjen fra det latins­ke bibe­re, som betyr å drik­ke. Så det latins­ke ordet har kom­met inn i fransk via ger­manske språk.

Ordet erstat­tet det gam­le la cer­voise, som beteg­net et øl bryg­get uten hum­le. Jeg nev­ner det­te for­di man­ge i Bre­tagne synes å fore­trekke cer­voise, som har mer til fel­les med det bre­tonske korev og det wali­siske cwrw (som utta­les cou­rou, så det er mulig å utta­le wali­sisk, om man bare glem­mer hvor­dan vi van­lig­vis utta­ler kon­so­nan­ter). Noen vil se at det er det sam­me ordet som det spans­ke cer­veza og por­tu­gi­siske cerve­ja. Når vi er inne på det­te kan vi også ta med at det heter cerve­sa på kata­lansk og occi­tansk. Skul­le du nå lure på hvor­for øl heter øl i de nor­diske lan­dene, så kan du lese om det her. Men bort fra tørr­prat og over til det man kan fyl­le i glas­set.

Det er uklart hvor len­ge man har bryg­get øl i Bre­tagne. Man har holdt på i noen hund­re år, men man vet ikke rik­tig hvor man­ge. På begyn­nel­sen av 1800-tal­let voks­te det fram man­ge bryg­ge­rier. Men som i så man­ge and­re land ble bryg­ge­ri­ene indu­stria­li­sert og ølet stan­dar­di­sert fra slut­ten av 1800-tal­let. På slut­ten av 1900-tal­let fikk mer tra­di­sjo­nelt øl sin renes­sanse. I Bre­tagne har utvik­lin­gen av ølbryg­ging falt sam­men med bre­tonsk nasjo­na­lisme og revi­ta­li­se­ring av bre­tonsk kul­tur gene­relt. Pio­ne­rene blant ølbryg­gerne fikk dra­hjelp av den gry­ende bre­tonske nasjo­na­lis­men, og folk kjøp­te gjer­ne bre­tonsk øl — selv om bryg­gerne ennå ikke had­de lært hånd­ver­ket ordent­lig.

Bras­se­rie Lance­lot had­de fer­dig sitt førs­te øl 12. juli 1989.

Førs­te gang jeg fikk ser­vert øl fra Lance­lot på en bre­tonsk res­tu­r­ant (i Aigues Mor­tes i Lan­gue­doc-Rous­sil­lon, gans­ke langt fra Bre­tagne) tenk­te jeg at Lance­lot var et fint navn for et pro­dukt med kel­tisk refe­ranse. Det kun­ne jeg også ha valgt. Men har som star­tet bryg­ge­riet heter fak­tisk Ber­nard Lance­lot. Han had­de arbei­det i atom­in­du­strien, men vil­le over til noe annet. Han star­tet først med birøkt, men bie­ne ble angre­pet av en para­sitt. Da sat­set han på øl i ste­det. Kan­skje kan man si at han gikk fra bier til hum­le.

Lance­lot, fra bryg­ge­riet Lance­lot, er et gyl­lent øl. Det er et over­gjæ­ret, ufi­l­trert øl som er etter­gjæ­ret på flas­ke. Pro­du­sen­ten sam­men­lig­ner det med bel­gisk Trappist-øl. Om de bel­giske Trappist-bryg­ge­ri­ene er enig i sam­men­lig­nin­gen, vet jeg ikke. Og når vi vet at Trappist ikke sier annet enn at ølet er bryg­get i et Trappist­klos­ter etter reg­le­ne for bryg­ging av trappi­støl, og ikke noe om øltype, vil en slik sam­men­lig­ning måt­te hal­te.

Under en jakt opp­da­get den legen­da­riske bre­tonske kon­gen Conan Méria­dec en røys­katt ved kan­ten av en søl­de­dam. Hel­ler enn å skit­ne til sin kritt­hvite pels, valg­te røys­kat­ten å gå rett mot jeger­ne. Hen­del­sen skal ha gitt opp­ha­vet til det bre­tonske ord­ta­ket hel­ler dø enn å skit­ne seg til, og nav­net til ølet Blan­che Her­mine fra bryg­ge­riet Lance­lot. Her­mine er røys­katt, det dyr som sym­bo­li­se­rer Bre­tagne. Ølet er et lyst hvete­øl med gans­ke lav alko­hol­styrke. Det er et utmer­ket, friskt som­mer­øl.

Bon­nets Rou­ges (rødhet­tene) er et øl laget med hylle­bær, som gir ølet dets rød­lige far­ge og fruk­tige smak. I 1675 gjor­de bre­to­nerne opp­rør mot den frans­ke konge­mak­ten, som inn­førte nye skat­ter uten sam­tykke fra det bre­tonske par­la­men­tet. Opp­rø­rerne valg­te den røde het­ten som sitt kjenne­merke, sym­bo­let på fri­het. Det­te røde ølet har navn etter dis­se opp­rø­rer­ne.

Ølet TeLenn Du, også det fra Lance­lot, mar­ke­rer det kel­tiske. Det har bre­tonsk navn, som betyr Svart har­pe. Ølet er bryg­get på bok­hvete. Det er et brunt øl, lett og litt søt­lig.

La Bras­se­rie Arti­sanale Tou­ken er et lite bryg­ger som ble åpnet 12. mai 2007 og som pro­du­se­rer øl med nav­net Philo­menn. Jeg er ærlig talt ikke helt sik­ker på om det sis­te også er nav­net på bryg­ge­riet. Kan­skje er bryg­ge­riet så lite at det må klas­si­fi­se­res som et mikro­bryg­geri. De har kapa­si­tet til å bryg­ge 900 liter pr uke, og det er vel i den­ne sam­men­hen­gen på mikro­nivå.

Philo­menn er også inspi­rert av Trappist-ølet. Blon­de er et gyl­lent øl, som annet blond. Stout er et mørkt øl, igjen en vel­kjent engelsk øltype. Jeg tar også med  Philo­menn Tour­bée. Tour­bée betyr torv. Det had­de en røyk­smak, fra tør­kin­gen av mal­tet. Det ga meg asso­sia­sjo­ner til malt-whis­ky fra Islay, så som Laph­roig, Talis­ker og Ard­beg. Den­ne whisky­en får røyk­smak etter hvor mye røyk fra torv­bren­ning det er når mal­tet tør­kes.

Bras­se­rie de Pen­hors er et lite bryg­geri. Bryg­ge­riet ble star­tet i 1999. Ølet er over­gjæ­ret og ufi­l­trert. Jeg har smakt en “blon­de” og en “amb­re”. Det­te ølet ble ikke min favo­ritt. Det var uklart, had­de litt tam smak og gans­ke lite kull­syre. Men det er noen år siden jeg smak­te det­te. Det kan hen­de at de har utvik­let sitt øl siden den gang.

Britt Bras­se­rie de Bre­tagne er også et bryg­geri man ofte stø­ter på om man leter etter bre­tonsk øl. Etter det jeg har for­stått, er det­te det bre­tonske ølet som har fått en gans­ke god dis­tri­bu­sjon uten­for Bre­tagne.

Jeg had­de all­tid tenkt på Lunde­fug­len som noe typisk norsk og islandsk, inn­til jeg førs­te gang besøk­te Bre­tagne. Men den fin­nes også i et stort antall på fugle­fjel­lene i Bre­tagne og er et sym­bol for regio­nen. Så det er ikke til­fel­dig eller et utslag av en eller annen nor­disk til­knyt­ning som gjør at det­te bryg­ge­riet har fug­len i sin logo.

I Bre­tagne gjør man også som sine kel­tiske brød­re litt len­ger vest, man lager whis­ky. Jeg har lurt litt på om det­te kun­ne være Mira­cu­lix hem­me­lige styrke­drå­per som gjør gal­lerne uover­vin­ne­lige. Men jeg kan ikke hus­ke å ha sett at han noen gang har brukt et destil­la­sjons­ap­pa­rat, så da er det nok noe annet de må ha druk­ket.

Det er tre whis­ky-destil­le­ri­er i Bre­tagne (av i alt syv i Frank­rike). Det er Des Men­hirs, Glann Ar Mor og Waren­ham. Om fransk whis­ky var en ukjent ver­den for deg, så må jeg erkjen­ne at det var det for meg også. Jeg viss­te ikke noe om det­te før jeg begyn­te å lete etter bre­tonsk drik­ke til den­ne seri­en. Du kan lese mer om fransk whis­ky gene­relt på www.frenchwhisky.com.

Jeg kjøp­te en flas­ke Eddu Sil­ver fra Des Men­hirs hos Che­mins de Bre­tagne i Paris. I føl­ge damen i butik­ken var det den­ne som er refe­ran­sen når det gjel­der bre­tonsk whis­ky, og jeg valg­te å sto­le på hen­ne. Den er laget på bok­hvete, som heter eddu på bre­tonsk, der­av nav­net. Pro­duk­sjo­nen er beskre­vet nær­mere her.

Ved førs­te sma­king ble jeg ikke spe­si­elt begeist­ret for den­ne whisky­en. Jeg har gjen­nom åre­ne smakt gans­ke man­ge typer whis­ky. Men det har først og fremst vært skotsk malt­whisky, litt irsk whis­ky og noe japansk malt­whisky. Den­ne whisky­en er laget på bygg, og sær­lig den skots­ke kan ofte ha en utpre­get røyk­smak etter at mal­ten har blitt tør­ket med var­me fra torv. Den bre­tonske whisky­en er mer fruk­tig og har ingen røyk­smak, i alle fall har ikke Eddu det. Den sma­ker i alle fall gans­ke for­skjel­lig fra skotsk malt­whis­ky.

Jeg kom til at Eddu måt­te få en sjan­se til. Ved and­re gangs sma­king, noen dager etter den førs­te, had­de jeg ikke len­ger for­vent­ning om å få noe som min­net om skotsk malt­whisky. Da jeg smak­te Eddu uten forut­inn­tatte refe­ran­ser, ble den et inter­es­sant og hyg­ge­lig bekjent­skap. Men jeg tror nok at jeg også i frem­ti­den vil vel­ge en skotsk malt­whisky når jeg måt­te få lyst på et glass whis­ky.

Når vi er inn­om Bre­tag­ne, kom­mer vi, eller i alle fall ikke jeg, uten­om Alan Sti­vell. Alan Sti­vell har betydd mye for den for­ny­e­de inter­es­sen i bre­tonsk kul­tur gene­relt, og bre­tonsk musikk spe­si­elt. Her frem­fø­rer han Tri Mar­to­lodFes­ti­val des Vie­il­les Char­rues i år 2000. Om noen synes det kan min­ne om irsk musikk, så er ikke det så mer­ke­lig. Beg­ge deler er kel­tisk kul­tur.

Da min dat­ter var gans­ke så ung, var det to CDer fra min CD-sam­ling som hun sær­lig ilk­te å høre på. En var en instru­men­tal­pla­te med  Alan Sti­vell, hvor han spil­te kel­tisk har­pe. Den and­re var “Beyond the Missou­ri Sky” med Pat Met­heny og Char­lie Haden. Jeg synes hun vis­te en god musikk­smak i tid­lig alder.

Les vins du Tour de France 2015

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra and­re.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.
Print Friendly, PDF & Email