Category Archives: Øl

Les vins du Tour de France 2021. 3. etappe: Lorient — Pontivy

I går var det hel­dig­vis bare selve syk­lin­gen som spek­ta­ku­lør, ikke sto­re velt. Mathieu Van der Poels sei­er på gårs­da­gens etap­pe var vir­ke­lig spektakulær. 

Ende­lig kom­mer det en gans­ke flat etap­pe på 182,9 km, hvor spur­ter­ne får sin førs­te mulig­het i årets Tour. Etap­pen er litt små­kupert, selv om den beteg­nes som flat. Men den avslut­ter ned­over og der­et­ter flatt, så her går det anta­ge­lig­vis mot et spurtoppgjør. 

Vi er fort­satt i Bre­tag­ne. Jeg fort­set­ter med øl fra Lance­l­ot, bre­tonsk kul­tur og litt til. Jeg star­ter med ølet Telenn Du. Det betyr svart har­pe. Jeg kan ikke bre­tonsk, men har for­stått det slik at Telenn er har­pe, og da må du være svart. 

Opp­rin­ne­lig var det en svart har­pe på eti­ket­ten til det­te ølet. Men de fikk pro­ble­mer med Guin­ness, som har en har­pe i sin logo. Der­for drop­pet de har­pen i logo­en, men ikke i navnet.

Det er et brunt øl, laget på bok­hve­te. Bok­hve­te er, til tross for nav­net, bota­nisk sett ikke et korn men en nøtt. På fransk kal­les det sar­ra­sin eller blé noir (svart­hve­te). På bre­tonsk heter det gwi­nizh-du.

Bok­hve­te vokser gjer­ne ste­der hvor det er dår­lig jord og mye regn. Det har vært sagt fra bre­tonsk hold at det­te pas­ser godt i Bre­tag­ne, for er det noe de har mer enn nok av, så er det dår­lig jord og regnvær.

Bok­hve­te bru­kes i en mat­rett jeg for­bin­der med Bre­tag­ne: Galet­te. Det er en panne­kake som van­lig­vis lages uten suk­ker, og som fyl­les med f.eks. ost og skin­ke — gjer­ne med et speil­egg, sopp, osv. Emmentah­ler, det vi kal­ler sveit­ser­ost synes å være den mest popu­læ­re osten til det­te. På bre­tonsk heter den Krampouezhenn gwi­nizh du. Jeg plei­er å spi­se det­te på et crê­pe­rie, alt­så en panne­kake­res­tau­rant på Place de la Come­die i Montpel­li­er. Vi spi­ser gjer­ne lunsj her når vi er på en bytur. Det er ikke en bre­tonsk res­tau­rant, i alle fal­le kal­ler den seg ikke det, men galet­te på bre­tonsk vis utgjør en stor del av meny­en. Og man kan spi­se en søt panne­kake, crê­pe, med bær, sjo­ko­la­de, is osv til dessert.

Da jeg søk­te etter mer infor­ma­sjon om bre­tonsk galet­te, fikk jeg inn­trykk av at det også kun­ne omfat­te søte panne­ka­ker og en del and­re kaker. Men jeg for­bin­der det med den ikke-søte panne­ka­ken. Bre­tonsk galet­te ser­ve­res ofte med et annet typisk drik­ke fra Bre­tag­ne: Cider, som jeg skal kom­me til­ba­ke til.

Jeg kom­mer ikke unna Alan Sti­vel når jeg er i Bre­tag­ne. Han har en stor del av æren for å ha brakt tra­di­sjo­nell bre­tonsk musikk og ikke minst den bretonske/keltiske har­pen fram i lyset. Jeg fant ikke noe musikk med ham som heter Telenn Du, alt­så svart har­pe. Jeg fant en som heter Telenn Gvad, som også må være en slags har­pe. Men jeg vel­ger her en instru­men­tal med kel­tisk harpe.

Frank­ri­ke har hatt en vel­dig sen­tra­lis­tisk språk­po­li­tikk, hvor pari­ser­fransk len­ge var den enes­te aksep­ter­te språk­for­men. Det var len­ge for­budt å snak­ke bre­tonsk i man­ge sam­men­hen­ger. Jeg mener å hus­ke fra et radio­pro­gram om Bre­tag­ne for vel­dig man­ge år siden, at man kun­ne fin­ne føl­gen­de opp­slag på sko­ler i Bre­tag­ne: “For­budt å spyt­te på gul­vet og å snak­ke bre­tonsk”. Det er ikke man­ge som snak­ker bre­tonsk i dag, men Alan Sti­vell er en av dem som har arbei­det for å revi­ta­li­se­re det bre­tons­ke språ­ket. I dag er dia­lek­ter og uli­ke mino­ri­tets­språk som bre­tonsk, bas­kisk, cata­lan, occi­tansk m.m. aksep­tert i mye stør­re grad enn tid­li­ge­re. Men man bru­ker fort­satt “riks­fransk” når man opp­trer offent­lig , som i radio og TV, i par­la­men­tet osv. 

Den førs­te pla­ten jeg hør­te med Alan Sti­vell var live­pla­ten “À l’Olym­pia” som kom i 1972. Når jeg i uli­ke sam­men­hen­ger ser til­ba­ke på pla­ter jeg hus­ker sær­lig godt fra min ung­doms­tid, blir jeg for­und­ret over hvor tid­lig de ble utgitt og hvor ung jeg var. Jeg var 17 år da Alan Sti­vell À l’Olym­pia ble utgitt, og det er ikke det jeg ten­ker på som typisk ung­doms­mu­sikk. Men nok om det. Jeg hør­te på det­te og gans­ke mye annen musikk som ikke var den mest populære.

På den pla­ten syn­ger Alan Sti­vell på bre­tonsk og engelsk, men ikke på fransk. Et eksem­pel er Telenn Gvad, som han kom­bi­ne­rer med en kjent sang fra det irs­ke opp­rø­ret mot Eng­land: Fog­gy Dew. Jeg antar at Alan Sti­vell som bre­to­ner i oppo­si­sjon til den frans­ke domi­nan­sen, kjen­te seg igjen i de kel­tis­ke ire­nes opp­rør mot det engels­ke herre­fol­ket. Jeg lar meg fal­le for fris­tel­sen til å ta med den også.

På 1970-tal­let var fransk­menns uvil­je mot engelsk mye ster­ke­re enn den er nå. Jeg har tol­ket Alan Sti­vells språk­valg på den­ne pla­ten som en pro­test mot frans­ke språk­po­li­tikk — uten at jeg har noe vel­dig solid grunn­lag for den­ne anta­gel­sen. Jeg får leg­ge til at fransk­menns engelsk­kunn­ska­per også var mye dår­li­ge­re på 1970-tal­let enn den er i dag. I dag opp­le­ver jeg at man­ge er nes­ten frust­re­ren­de opp­tatt av å snak­ke engelsk. Når jeg snak­ker min ikke helt gode fransk, hører de straks at jeg ikke er fransk, og sva­rer ofte på engelsk — selv om deres engelsk er dår­li­ge­re enn min fransk. Jeg had­de en gang en mer­ke­lig sam­ta­le med en per­son i sik­ker­hets­kon­trol­len på fly­plas­sen i Mar­seil­le. Jeg snak­ket fransk, og man­nen i sik­ker­hets­kon­trol­len sa at jeg godt kun­ne snak­ke engelsk. “Je dois prac­ti­quer mon Fran­cais”, sa jeg. “But I have to prac­ti­se my Eng­lish”, svar­te han. Så jeg snak­ket fransk til ham, og han snak­ket engelsk til meg. 

Jeg vil også trek­ke fram et annet min­ne som Alan Sti­vell er den del av. Da min dat­ter var liten var det to pla­ter hun lik­te å høre som “god natt musikk” når hun skul­le sove. Den ene var en instru­men­tal­pla­te med Alan Sti­vell hvor han spil­te har­pe. Den and­re var Char­lie Haden & Pat Met­henys Beyond the Missou­ri Sky. Jeg tok det som en tid­lig utvik­let, god musikk­smak. Selv om det ikke har noe med Bre­tag­ne å gjø­re, tar jeg med “Our Spa­nish Love Song” fra den platen.

Tour de France 2021

Inn­led­ning — da er Tour det Fran­ce 2021 presentert

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykist­for­enin­gens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syk­list­for­enin­gen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly, PDF & Email

Les vins du Tour de France 2021. 2. etappe: Perros-Guirec — Mûr-de-Bretagne

Så er vi i gang. Velt og dra­ma­tikk er en del av syk­kel­spor­ten. Førs­te etap­pen i en grand tour er all­tid ner­vøs. Men vi tren­ger ikke klø­ne­te til­skue­re som vil hil­se hjem til gans­ke sik­kert ikke sær­lig stol­te beste­for­eld­re. Slikt bør ikke få øde­leg­ge rit­tet. Den and­re var nok en mer nor­mal velt. Syk­kel­ryt­te­re er noen gale tøf­fin­ger. Marc Soler fikk brudd i beg­ge albu­er i den førs­te vel­ten, og star­ter av gans­ke åpen­ba­re grun­ner ikke i dag. Men han syk­let til mål. Amund Grøn­dahl Jan­sen er ikke alvor­lig ska­det, i alle fall ikke det som syk­lis­ter reg­ner for alvor­lig ska­det, og fortsetter. 

Touren fort­set­ter med nok en kupert etap­pe i Bre­tag­ne, også den­ne med avslut­ning på top­pen av en tredje­ka­te­go­ri stig­ning. Dagens etap­pe er gans­ke lik gårs­da­gens, og de som hev­det seg i går vil nok kun­ne hev­de seg også i dag. 

Førs­te gang jeg var i Bre­tag­ne var i 1994. Jeg skul­le på en kon­fe­ran­se i Paris i juli, som på utmer­ket vis lot seg kom­bi­ne­re med en tre ukers ferie i Frank­ri­ke. Den førs­te uken lei­de vi en lei­lig­het i dagens start­by, Per­ros-Gui­rec. Det var mens det var fot­ball-VM i USA. Jeg er ikke vel­dig opp­tatt av fot­ball. Men jeg had­de fått med meg at Nor­ge skul­le spil­le en vik­tig kamp mot Irland. Jeg så ikke kam­pen. Men ikke langt fra vår lei­lig­het bod­de det en gjeng irer i telt. De fulg­te åpen­bart med på kam­pen, og vi for­sto at jo mer jubel det kom fra det tel­tet, desto dår­li­ge­re gikk det for Nor­ge. Nor­ge tap­te den kampen. 

En av mine kil­der til kunn­skap om uli­ke ste­der i Frank­ri­ke, er maga­si­net Detours en Fran­ce. her er en artik­kel om lands­byen Ploumanac’h i kom­mu­nen Per­ros-Gui­rec: Ploumanac’h, un des plus beaux vil­la­ges de Bre­tag­ne. Hvis du ikke leser fransk, kan du i alle fall se noen fine bil­der fra stedet.

Per­ros-Gui­rec er et områ­de med mye lunde­fugl. Eller det var i alle fall det. Det er ikke usann­syn­lig at bestan­den av lunde­fugl har gått kraf­tig til­ba­ke her også, slik den har gjort i Nor­ge. Jeg er ikke opp­da­tert om dette.

Jeg vel­ger å for­tel­le litt bre­tonsk his­to­rie og noen bre­tons­ke myter gjen­nom Lance­l­ots øl.

Røys­kat­ten er et sym­bol for Bre­tag­ne. Conan Méria­dec var en bre­tonsk leder og skal iføl­ge myte­ne ha vært han som grunn­la Bre­tag­ne. Tid­fes­tin­gen vir­ker usik­ker, slik det så ofte er med myter. Han er omtalt i skrif­ter fra 1000- og 1100-tal­let. Skjønt date­rin­gen for noen av dis­se skrif­te­ne er omdiskutert.

Under en jakt opp­da­get Conan Méria­dec en hvit røys­katt ved bred­den av en bekk. Den fant ikke en vei for å kom­me unna gjør­men. Den gikk da rett mot jege­ren, for ikke å skit­ne til den fine, hvi­te pel­sen. Det­te har gitt opp­ha­vet til den bre­tons­ke devisen:

Hel­ler døden enn å skit­ne seg til.

Bryg­ge­ri­et Lance­l­ot, som vi vil kom­me inn­om fle­re gan­ger, har laget et øl som hed­rer røys­kat­ten. Det er selv­føl­ge­lig et hvit­øl: Blan­che Her­mine.

De har også lan­sert en Blan­che Her­mine IPA. Det­te ølet har jeg ikke smakt, så jeg mener ikke noe om det­te ølet. Det er fle­re som har lan­sert det som må være en hybrid mel­lom hvitt hevete­øl og IPA, og jeg her ikke sik­ker på om jeg til nå har smakt noen slike.

Tour de France 2021

Inn­led­ning — da er Tour det Fran­ce 2021 presentert

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykist­for­enin­gens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syk­list­for­enin­gen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly, PDF & Email

Les vins du Tour de France 2021. 1 etappe Brest — Landerneau

Så er vi igjen klar for årets Tour de Fran­ce. Rit­tet gjen­nom­fø­res nå til nor­mal tid, om sommeren. 

Åpnings­etap­pen er en 197,8 km kupert etap­pe. Det er seks kate­go­ri­ser­te stig­nin­ger. Fire fjer­de­ka­te­go­ri og to tredje­ka­te­go­ri. Og det er kan­skje et par til som kun­ne ha vært kate­go­ri­sert på de sam­me nivå­ene. Etap­pen avslut­ter opp en tredje­ka­te­go­ri. Det er ikke de sto­re kla­tere­ut­ford­rin­ge­ne. Had­de etap­pen kom­met sene­re i rit­tet, vil­le jeg ha tenkt at det er en typisk brudd­e­tap­pe. Men et brudd får nep­pe går på førs­te etap­pe. Det er ikke en etap­pe for spur­ter­ne. Jeg vil tro at det er en etap­pe som kan pas­se for typis­ke klas­si­ker­ryt­te­re. Kan­skje er det en etap­pe som kan pas­se f.eks. Juli­an Alap­hi­lip­pe og Pri­moz Roglic. 

Da jeg var i Brest for to år siden, had­de hotel­let jeg bod­de på valgt en syk­kel som bord for sine turistbrosjyrer.

This image has an empty alt attribute; its file name is S2019-08-0043-Brest-1024x733.jpg

Bre­tag­ne er et fjell­om­rå­de, i den for­stand at det er områ­de på fjell, men det er ikke noe høye fjell. Det er mer kanu­ser og åsryg­ger, som utgjør Mas­sif Armo­ri­can. Vi kan se på det­te geo­lo­gis­ke kartet.

This image has an empty alt attribute; its file name is Massif_Armorican-1-1024x775.png

Her er det man­ge for­kast­nin­ger som går i øst-vest ret­ning. Her kan man syk­le uten å møte sær­lig sto­re utford­rin­ger. Men Tour de Fran­ce hand­ler ikke om å fin­ne ruter uten sær­li­ge utford­rin­ger — det er mer for 3/4‑gamle turl­syk­lis­ter som meg. I nord-syd ret­ning går det mer opp og ned. Topo­gra­fisk kan Bre­tag­ne min­ne litt om Øst­mar­ka i Oslo, hvor det er gans­ke flatt om man hol­der seg langs for­kast­nin­ge­ne, men gans­ke kupert om man beve­ger seg på tvers av dem. Det er nok ingen til­fel­dig­het at etap­per i Bre­tag­ne plei­er å gå på tvers av dis­se forkastningene.

Jeg avslut­tet fjor­årets omta­le av Tour de Fran­ce med det som nær­mest har blitt Bre­tag­nes uof­fi­si­el­le nasjo­nal­sang, Tri Mar­to­lod, her frem­ført av Alan Sti­vell. San­gen hand­ler om tre sjø­menn som møter en ung, vak­ker dame, og om at de møter hen­ne igjen i en annen havn. Jeg base­rer meg her på en over­set­tel­se fra bre­tonsk til fransk, og jeg vil ikke være vel­dig detal­jert om teksten. 

Men vi må fin­ne drik­ke. Jeg tar sjan­sen på å gjen­ta det jeg skrev da etap­pe­ne ble pre­sen­tert i okto­ber 2020. 

This image has an empty alt attribute; its file name is Miraculix.jpg

En av de mest kjen­te drik­ke­ne fra Bre­tag­ne, som ingen helt har klart å loka­li­se­re geo­gra­fisk, er anta­ge­lig­vis Mira­cu­lix’ styrke­drå­per. Obe­lix falt som kjent oppi gry­ten som liten, og har livs­va­rig virk­ning. Det er den­ne drik­ken som gjør at romer­ne ald­ri kla­rer å over­vin­ne Aste­rix og Obe­lix. Men om noen av syk­lis­te­ne skul­le få tak i den, vil det være doping. Det­te kun­ne vi lese om i Aste­rix og de olym­pis­ke leker. Det årets olym­pis­ke leker må ha vært det førs­te sto­re idretts­ar­ran­ge­men­tet hvor det ble gjen­nom­ført dopingkontroll.

Om jeg har for­stått kel­tisk his­to­rie rett, noe jeg ikke garan­te­rer at jeg har, domi­ner­te kel­tis­ke folk det mes­te av Det euro­pe­is­ke kon­ti­nen­tet før ca år 200 før vår tids­reg­ning. Rundt år 200 inva­der­te de De bri­tis­ke øyer og Irland. Nye folke­grup­per, ang­ler­ne og saxer­ne inva­der­te øyene, og det kel­tis­ke fol­ket ble for­trengt til det som nå er Skot­land og Irland. Det var en del av dis­se som igjen krys­set kana­len til Bre­tag­ne, og noen reis­te Gali­cia i Nord­vest-Spa­nia. Det er mye uklar­he­ter rundt kel­t­er­nes his­to­rie, og jeg skal ikke gå ned i detal­jer. Men det ser ut til at den bre­tons­ke befolk­nin­gen kom fra De bri­tis­ke øyer til dagens Bretagne.

I dag er det fris­ten­de å star­te med des­ser­ten: Kaken Paris-Brest. Det er en vann­bak­kels med med en sjokolade/nøttekrem (pra­line). Den er for­met som et (sykkel)hjul, og ble laget førs­te gang i 1910 av kon­di­to­ren Louis Durand, som arbei­det på slot­tet Mai­sons-Laf­fit­te, nord for Paris. Kaken ble laget på bestil­ling fra Pier­re Gif­fard, for å fei­re syk­kel­rit­tet Paris-Brest, som han had­de tatt ini­tia­tiv til i 1891. Det var et syk­kel­ritt som gikk fra Paris til Brest og til­ba­ke til Paris, opp­rin­ne­lig på 1200 km. Det ble sis­te gang arran­gert i 1951. Men kaken får man fort­satt tak i.

Når vi er i det­te områ­det får vi hol­de oss til kel­tisk drik­ke, først og fremst cider og øl. Det bryg­ges en del inter­es­sant og godt øl i Bre­tag­ne. Nå har det blitt slik at det bryg­ges øl så man­ge ste­der. Vi har en del nasjo­na­le og regio­na­le øltra­di­sjo­ner. Men geo­gra­fi betyr ikke like mye ved ølbryg­ging som ved vin­pro­duk­sjon. Hoved­in­gre­di­en­se­ne i øl er korn, som oftetst bygg og hum­le. Beg­ge deler dyr­kes i dag ofte and­re ste­der enn der ølet bryg­ges. Man­ge bryg­ge­ri­er kjø­per fer­dig malt fra and­re. Blan­dings­forohl­det mel­lom dis­se, alt­så opp­skrif­ten, betyr en del. Noen bru­ker uli­ke urter og and­re smaks­til­set­nin­ger Uli­ke gjær­ty­per betyr også mye for hvor hvor­dan ølet blir. Men lite av det­te gjør ølet steds­bun­det. Det som gjer­ne gir geo­gra­fisk bestem­te varia­sjo­ner, er vannkvaliteten. 

Om jeg skal være ærlig, så blir det gans­ke mye av det sam­me fra uli­ke mikro­bryg­ge­ri­er. Det er ikke uten grunn at Vin­mono­po­let har begynt å sor­te­re øl i sine hyl­ler etter øltype, ikke etter opp­rin­nel­ses­land. De fes­te bryg­ge­ri­ene bryg­ger vari­an­ter av IPA (som opp­rin­ne­lig er en engelsk øltype), og and­re typer som går igjen hos man­ge. Det er hel­ler ikke slik at smått all­tid er godt. Det er ikke uten grunn at de mikro­bryg­ge­ri­ene som har vokst seg såpass sto­re at de ikke len­ger kan kal­les mikro­bryg­ge­ri­er, er de som har blitt sto­re. Noe har å gjø­re med at de star­tet tid­lig, noe med mar­keds­fø­ring og selv­sagt mye med kvalitet.

Den and­re kjen­te drik­ken fra Bre­tag­ne er cider, som er gjæ­ret eple­saft. Den fin­nes som tørr (Cid­re Brut), halv­tørr (Demi-Sec) og søt (Cid­re Doux). Cider er van­lig­vis gans­ke alko­hol­svak, typisk 3–5%. Jeg må erkjen­ne at jeg så langt ikke har lært meg å like cider. Jeg har kjøpt inn og prøve­smakt en del bre­tonsk cider når Tour de Fran­ce tid­li­ge­re har vært i Bre­tag­ne, fra vel­dig rus­tikk til gans­ke kom­mer­si­ell i sti­len. Fort­satt er ikke cider blant mine favo­ritt­drik­ker, og jeg har ikke noe godt grunn­lag for å utta­le meg om uli­ke typer. Jeg har tenkt å gi cider en ny sjan­se. Når det lar seg gjø­re å rei­se til Frank­ri­ke igjen, skal jeg se om jeg får tak i bre­tonsk cider. Men det har ikke blitt noe tur før årets Tour de Fran­ce star­ter. Jeg har ikke vært i Frank­ri­ke siden febru­ar 2020. 

Det blir mest om øl så len­ge vi er i Bre­tag­ne. Hvis man skal lete etter fransk øl, må man lære seg ordet bras­se­rie. Det bru­kes i dag ofte som beteg­nel­se på en type res­tau­rant. Men det er det frans­ke ordet for bryg­ge­ri. Hvis jeg har for­stått det rett, var det folk som reis­te fra Alsa­ce til Paris som åpnet bras­se­ri­er, som var det vi i dag vil kal­le en bryg­geri­pu­ber, eller til­sva­ren­de. De bryg­get øl og ser­ver­te mat. Det elds­te bras­se­ri­et i Paris er den alsacis­ke res­tau­ran­ten Bras­se­rie Bofin­ger, et sted det er verdt å besø­ke av man­ge grun­ner. Det lig­ger i nær­he­ten av Bastille.

This image has an empty alt attribute; its file name is S2016-03-0892-1024x768.jpg
Bras­se­rie Bofinger

En av mine kil­der til fransk øl er en fransk nett­bu­tikk, Saveur Biè­re, som ikke leve­rer til Nor­ge, men som leve­rer til vår adres­se i Frank­ri­ke, en lokal ølbu­tikk i nær­he­ten av der vi har lei­lig­het og i noen grad et fransk super­mar­ked med gans­ke godt utvalg av øl. Noe fin­ner jeg på res­tau­ran­ter. I til­legg leter jeg opp infor­ma­sjon i lit­te­ra­tu­ren og på nett. Det var en butikk i Paris som solg­te bre­tons­ke mat­va­rer og bre­tonsk drik­ke. Jeg var ofte inn­om her hvis jeg var i Paris, noe jeg van­lig­vis er minst en gang i året. De åre­ne Tour de Fran­ce var inn­om Bre­tag­ne plei­de jeg å ta en tur inn­om den­ne butik­ken for å kjø­pe bre­tonsk drik­ke. Dess­ver­re har den butik­ken for­svun­net, så en kil­de til bre­tonsk drik­ke har tør­ket inn.

Først på 1980-tal­let begyn­te det å kom­me nye bryg­ge­ri­er i Bre­tag­ne. Også her har det kom­met man­ge mikro­bryg­ge­ri­et. Mikro­bryg­ge­ri­er har stort sett ikke dis­tri­bu­sjon uten­for sitt loka­l­om­rå­de, hvil­ket gjør dem vans­ke­li­ge å få tak i. Jeg har fun­net fire bryg­ge­ri­er i eller i gans­ke umid­del­bar nær­het av start­byen Brest. Men jeg har ikke hatt mulig­het til å sma­ke deres øl.

This image has an empty alt attribute; its file name is 2035837103.jpg

Ordet biè­re ser ut til å ha hatt en litt krong­le­te vei inn i det frans­ke språ­ket. Min frans­ke Larous­se Dic­tionn­ai­re Éty­mo­lo­gi­que sier at det kom­mer fra det neder­lands­ke bier, som man­ge av oss gjen­kjen­ner som det tys­ke ordet Bier. Men når det sam­me ordet fin­nes på engelsk er Oxford Dic­tio­na­ry ofte bed­re på ety­mo­lo­gi. I føl­ge den­ne har ordet også i engelsk kom­met inn fra vest-ger­mansk, alt­så tysk og neder­landsk. Men det ger­mans­ke ordet er basert på det latins­ke biber, som betyr en drink. Det kom­mer igjen fra det latins­ke bibe­re, som betyr å drik­ke. Så det latins­ke ordet har kom­met inn i fransk via ger­mans­ke språk.

This image has an empty alt attribute; its file name is 2916579087.jpg

Men til­ba­ke til Bre­tag­ne og øl. Min vik­tigs­te kil­de til kunn­skap om øl fra Bre­tag­ne er boken Deux sièc­les de biè­res en Bre­tag­ne, i til­legg til infor­ma­sjon jeg har fun­net på net­tet og noen smaks­prø­ver. Boken ser fort­satt ut til å være til­gjen­ge­lig hos fransk Ama­zon. Men det ser bare ut til å være bruk­te eksemp­la­rer som sel­ges gans­ke dyrt, ca 25€. Boken er fra 2007, og det har sik­kert skjedd en del siden den gan­gen. Jeg synes ikke den er verdt 25€ — og den kos­tet ikke så mye den gang jeg kjøp­te den.

Det sies at det førs­te bryg­ge­ri­et ble etab­lert i Bre­tag­ne i 1624. Det var en ire som star­tet det­te bryg­ge­ri­et. Det­te gjør at brygge­tra­di­sjo­nen ble en annen enn i Alsa­ce og Lyon, hvor de førs­te bryg­ge­ri­ene ble star­tet av folk fra Tysk­land. Leg­ger vi til fransk Flan­dern hvor det er en flamsk brygge­tra­di­sjon, har vi røt­te­ne til uli­ke frans­ke øltradisjoner. 

På begyn­nel­sen av 1800-tal­let voks­te det fram man­ge bryg­ge­ri­er. Men som i så man­ge and­re land ble bryg­ge­ri­ene indu­stria­li­sert og ølet stan­dar­di­sert fra slut­ten av 1800-tal­let. Man­ge av bryg­ge­ri­ene steng­te under førs­te ver­dens­krig og åpnet ikke igjen etter freden.

På slut­ten av 1900-tal­let fikk mer tra­di­sjo­nelt øl sin renes­san­se. I Bre­tag­ne har utvik­lin­gen av ølbryg­ging falt sam­men med bre­tonsk nasjo­na­lis­me og revi­ta­li­se­ring av bre­tonsk kul­tur gene­relt. Pio­ne­re­ne blant ølbryg­ger­ne fikk dra­hjelp av den gry­en­de bre­tons­ke nasjo­na­lis­men, og folk kjøp­te gjer­ne bre­tonsk øl — selv om bryg­ger­ne ennå ikke had­de lært hånd­ver­ket ordent­lig. Det førs­te nye bryg­ge­ri­et, Coreff, star­tet i 1985 i byen Mor­laix. Når jeg blar meg til­ba­ke i mine nota­ter, ser det ut til at jeg ikke har smakt noe øl fra det bryg­ge­ri­et. Det må jeg få gjort noe med når mulig­he­ten byr seg.

Det har vært vans­ke­lig å utfors­ke fransk, her­under bre­tonsk øl i den tiden vi har bak oss. Jeg har ikke fun­net bre­tonsk øl i Nor­ge, og mulig­he­te­ne til å rei­se til Frank­ri­ke har vært mildt sagt begren­set. Jeg har der­for valgt å hol­de meg til det bryg­ge­ri­et som bryg­get det førs­te bre­tons­ke ølet jeg smak­te: Lance­l­ot. Jeg fikk det førs­te gang ser­vert på en bre­tonsk res­tau­rant i byen Aigues Mor­tes, ikke langt fra vår lei­lig­het i Frank­ri­ke. Jeg tenk­te at om man skul­le etab­le­re et bryg­ge­ri i kel­tisk tra­di­sjon, måt­te Lance­l­ot være et av de bes­te nav­ne­ne man kun­ne fin­ne på. Lace­lot du Lac var den mest kjen­te av rid­der­ne rundt det run­de bord. Men det vis­te seg at han som etab­ler­te bryg­ge­ri­et het Ber­nard Lance­l­ot, og han valg­te bare å gi sitt eget navn til bryg­ge­ri­et. Men det klin­ger uan­sett flott.

This image has an empty alt attribute; its file name is Lancelot.png

Ber­nard Lance­l­ot var atom­in­ge­ni­ør. På fransk beteg­nes det som ingé­nieur nuclé­ai­re. Om han arbei­det med kjerne­kraft eller atom­bom­ber (som Frank­ri­ke også har noen av), vet jeg ikke. I 1989 for­lot han atom­tek­no­lo­gi­en og gikk over til å bli birøk­ter. Han var opp­tatt av bre­tonsk og kel­tisk kul­tur og myter, og begyn­te å bryg­ge øl på tra­di­sjo­nelt vis.

I 2001 laget to av med­ar­bei­der­ne ved bryg­ge­ri­et Éric Olli­ve og Stép­hane Kerd­odé Breizh Cola. Jeg er ingen cola-drik­ker, så jeg kom­mer ikke til å omta­le den­ne eller and­re cola-typer nærmere.

Breizh er det bre­tons­ke nav­net på Bre­tag­ne. Vi kan mer­ke oss at blant and­re Lance­l­ot, men også and­re bryg­ge­ri­er bru­ker topp­do­me­net .bzh, som er Breizh, alt­så Bre­tag­ne, frem­for .fr.

Også i bryg­geri­ver­den er det slik at opp­start­sel­ska­per med suk­sess blir kjøpt opp. Ber­nard Lance­l­ot pen­sjo­ner­te seg i 2004, og bryg­ge­ri­et ble kjøpt av de som skap­te Breizh Cola: Éric Olli­ve og Stép­hane Kerd­odé og deres sel­skap Phare Ouest. Her svik­ter mine fransk­kunn­ska­per. Lance­l­ot inn­gikk i 2006 en avta­le med Fran­ce Bois­sons. Det er et sel­skap eid av Heine­ken, som dis­tri­bu­erer drik­ke til barer, kafe­er og res­tau­ran­ter. Men om de har kjøpt seg inn, blitt kjøpt eller hva slags avta­le det er — det har jeg ikke klart å få tak i. Men så len­ge de vil at Lance­l­ot skal være Lance­l­ot, og ikke bli til Heine­ken, så er det greit for meg. Det er omtrent som da Hansa/Borg kjøp­te opp Nøg­ne Ø. Så len­ge Nøg­ne Ø får være Nøg­ne Ø, er det ikke et vel­dig stort pro­blem at de får mer kapi­tal i ryg­gen og bed­re distribusjon.

This image has an empty alt attribute; its file name is Lancelot-cervoise-lancelot-verre-2.png

Lance­l­ots førs­te øl, Cer­voi­se Lance­l­ot kom på mar­ke­det i 1990. Det er inspi­rert av gallisk/bretonsk tra­di­sjon. Det er et gyl­lent, over­gjæ­ret øl som er etter­gjæ­ret på flas­ke. Det er ufi­l­trert og upas­teu­ri­sert. Cer­voi­se Lance­l­ot er smak­satt med seks uli­ke urter, uten at jeg vet hvil­ke urter det­te er. Det er også smak­satt med hon­ning — Ber­nard Lance­l­ot var tross alt birøk­ter før han star­tet med ølbrygging.

Fle­re bre­tons­ke bryg­ge­ri­er fore­trek­ker beteg­nel­sen cer­voi­se, frem­for biè­re. Cer­voi­se beteg­net et øl bryg­get uten hum­le. Jeg antar at cer­voi­se har den sam­me språk­li­ge rot som det bre­tons­ke korev og det wali­sis­ke cwrw (som utta­les cou­rou, så det er mulig å utta­le wali­sisk, om man bare glem­mer hvor­dan vi van­lig­vis utta­ler kon­so­nan­ter). Noen vil se at det er det sam­me ordet som det spans­ke cer­veza og por­tu­gi­sis­ke cerve­ja. Når vi er inne på det­te kan vi også ta med at det heter cerve­sa på kata­lansk og occi­tansk. Skul­le du nå lure på hvor­for øl heter øl i de nor­dis­ke lan­de­ne, så kan du lese om det her.

This image has an empty alt attribute; its file name is Lancelot.jpg

Et øl, jeg tror det var det and­re ølet de begyn­te å bryg­ge, heter gans­ke enkelt Lance­l­ot. Det er en Blon­de, alt­så en lys, bel­gisk øltype. Man kan kan­skje si at Blon­de er Bel­gias pale ale. De anbe­fa­ler å drik­ke den­ne av et stort glass, slik at aro­ma­ene kan få utfol­de seg og ska­pe bil­der av rid­der­ne ved det run­de bord.

Lance­l­ot hev­der at ølet er bryg­gert etter de gam­le trappist-tek­nik­ke­ne, som iføl­ge deres nett­side er over­gjæ­ret øl som bryg­ges etter vis­se kri­te­ri­er, uten at kri­te­ri­ene er angitt. Jeg til­la­ter meg å tvi­le litt på akku­rat det­te. Trappi­støl er ikke en bestemt øltype. Trappist­bryg­ge­ri­ene laget sitt eget vare­mer­ke og sym­bol som en reak­sjon på at man­ge bry­ge­ri­er som ikke var Trappist­bryg­ge­ri­er kal­te sitt øl for Trappi­støl. Man­ge bryg­ge­ri­er, sær­lig i Bel­gia, star­tet som klos­ter­bryg­ge­ri­er, men har sene­re inn­gått avta­ler med indu­stri­el­le bryg­ge­ri­er som nå står for bryg­geri­virk­som­he­ten. Vi går ikke nær­me­re inn på de his­to­rie­ne den­ne gangen.

Det vik­tigs­te kri­te­ri­et for at noe skal være et trappi­støl, er at det er bryg­get i et trappist­klos­ter, noe Lance­l­ot defi­ni­tivt ikke er. Det skal hel­ler ikke bryg­ges for å tje­ne pen­ger, i betyd­nin­gen å gene­re­re over­skudd. Ølbryg­ging er en vik­tig inn­tekts­kil­de for man­ge klos­te­re, ikke minst i nord­li­ge områ­der hvor kli­ma­et er for kaldt for vin­pro­duk­sjon, som i Nord-Frank­ri­ke, Bel­gia og Neder­land. Et even­tu­elt over­skudd skal gå til vel­de­di­ge for­mål. Jeg tror Lance­l­ot for­ret­nings­mes­sig dri­ves som de fles­te and­re kom­mer­si­el­le bryg­ge­ri­er, uten at ølet blir noe dår­li­ge­re av den grunn.

Tour de France 2021

Inn­led­ning — da er Tour det Fran­ce 2021 presentert

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykist­for­enin­gens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syk­list­for­enin­gen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly, PDF & Email

Les vins du Tour de France 2019. 2. etappe. Lagtempo i Brussel

Jeg håper ikke fal­le­ne på førs­te etap­pe viser seg å bli avgjø­ren­de. Velt hører med, men så tid­li­ge velt bør ikke være avgjø­ren­de, ver­ken for gul eller grønn trøye. Peter Sagan fikk vist seg fram, men var ikke rask nok på de sis­te meter­ne den­ne gan­gen. Det ble som ven­tet ingen tids­for­skjel­ler av betyd­ning. De tre bes­te fikk sine bonus­se­kun­der, ellers er det sam­me tid på alle til og med 162. plass. Dylan Gro­enewe­gen lig­ger nær­me­re fem minut­ter bak. Men det er uten betyd­ning for kon­kur­ran­sen om den grøn­ne poengtrøyen.

And­re etap­pe er 27,6 km lag­tem­po i Brus­sel. Det er del­te menin­ger om lag­tem­po. Jeg liker dem. Da det var lag­tem­po rundt Montpel­li­er for ti år siden, så jeg etap­pen i TV2s “stu­dio” i mål­om­rå­det, men Dag Otto Lau­rit­zen som per­son­lig eks­pert­kom­men­ta­tor. Jeg lær­te mye om lag­tem­po den gan­gen. Her vil det bli tids­for­skjel­ler, slik at den som er best plas­sert og som syk­ler på det ster­kes­te laget, vil kun­ne ikle seg den gule leder­trøy­en. Etap­pen star­ter inne i Brus­sel, og ender ved Atomi­um, uten­for selve byen.

Drik­ke blir også i dag bel­gisk øl. Men siden vi stort sett hol­der oss i og rundt Brus­sel, vil jeg vel­ge en insti­tu­sjon i Brus­sel. Puben, baren eller hva man kal­ler det, A La Mort Subite (Til den plut­se­li­ge død), gans­ke nær Grand Place. De har sitt eget øl, i til­legg til mye mer. Skjønt eget? Det kom­mer vi til­ba­ke til.

Puben lig­ger omtrent der en del bank­folk plei­de å møtes ved lunsj­tid for å spil­le et spill som de kal­te “Mort Subite”, alt­så plut­se­lig død. Om jeg har for­stått det rett, var “Mort Subite” da det var på tide å avslut­te spil­let, bry­te opp og gå til­ba­ke på jobb. Da puben ble etab­lert, valg­te de å bru­ke det navnet.

Jeg skrev at de blant annet har sitt eget øl, men sat­te et spørs­måls­tegn etter. Noen gan­ger bør man helst la være å under­sø­ke slikt for grun­dig. Jeg fin­ner ingen direk­te for­bin­del­ser mel­lom bryg­ge­ri­et og puben. Bryg­ge­ri­et hev­der å ha bryg­get øl siden 1686, len­ge før puben åpnet. Men de viser til puben når de skal for­kla­re nav­net, uten at de klar­gjør sam­men­hen­gen. Det er kan­skje nok et eksem­pel på at man ikke skal sjek­ke ihjel en god historie.

Bryg­ge­ri­et Mort Subite har gjen­nom diver­se opp­kjøp, endt opp som en del av Carls­berg & Heine­ken grup­pen, ikke akku­rat det man for­bin­der med en pub i Brussel. 

Mort Subite er øl av typen oude geu­ze og oude kriek lam­bic. Det­te er vill­gjæ­ret øl. De til­set­ter ikke gjær i brygge­pro­ses­sen, Bryg­ge­ri­et er i Sen­ne­da­len, eller Zen­ne, (Sen­ne er fransk, Zen­ne flamsk) nær Brus­sel, hvor det er vill­gjær i luf­ten. Det­te gjæ­ret får ølet til å gjæ­re. Geu­ze er et surøl, og kriek lam­bic er surøl smak­satt med kirse­bær. Mort Subite bru­ker bare kirse­bær fra Bel­gia. Selv er jeg ikke så vel­dig begeist­ret for kirse­bær, og fore­trek­ker lam­bic øl smak­satt med annen frukt, som bringe­bær, eple eller fers­ken. Men akku­rat et er en smaksak. 

Jeg kjøp­te en flas­ke Mort Subite lam­bic kriek her i Frank­ri­ke, hvor jeg er nå, og tenk­te at det måt­te pas­se fint til den­ne Brus­sel­e­tap­pen. Jeg må med­gi at jeg ble litt skuf­fet da jeg begyn­te å gra­ve litt i his­to­ri­en, og opp­da­get at det­te var et øl som nå pro­du­se­res av en av de sto­re bryg­ge­ri­gi­gan­te­ne Carls­berg & Heine­ken, og ikke på et pubbryg­ge­ri i Brus­sel. På den annen side er det en type øl som bare kan bryg­ges i et områ­de om ikke i, så i alle fall i nær­he­ten av Brus­sel, og om jeg har for­stått det rett, er det fort­satt det gam­le bryg­ge­ri­et, selv om det har fått et gigant­kon­sern som eier. Så det er fak­tisk et øl som er stedsbundet.

Surøl, alt­så Geu­ze, er ikke mitt favo­ritt­øl. Førs­te gang jeg smak­te lam­bic fruktøl, ble jeg hel­ler ikke begeist­ret. For det smak­te ikke øl. Men her må man null­stil­le seg. Det inn­frid­de ikke de for­vent­nin­ge­ne jeg had­de, for jeg ven­tet noe som smak­te øl. Men det er en frisk, ølba­sert drikk med frukt­smak. Jeg synes det er en utmer­ket sommerdrikk.

Tour de France 2019

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Print Friendly, PDF & Email

Les vins du Tour de France 2019. 1. etappe. En rundtur syd for Brussel

Årets Tour de Fran­ce åpner med en 195,5 km lang etap­pe som star­ter og ender i Brus­sel. Etap­pen går stort sett syd for Brussel.

Bel­gia var, og jeg vil si fort­satt er ver­dens mest spen­nen­de ølland. Når jeg er litt for­be­hol­den, så er det for­di øl ha bli mote, og man bryg­ger uli­ke typer øl på så man­ge ste­der. Men Bel­gia har en øltra­di­sjon som ingen and­re land har. Sam­men­lig­ner man øl og vin, er øl i liten grad pre­get av ste­det hvor det er pro­du­sert, i mot­set­ning til vin. Det er ikke uten grunn at Vin­mono­po­let har begynt å grup­pe­re øl etter type, ikke etter land. 

Spo­ler vi tiden noen hund­re år til­ba­ke, var øl dag­lig­drik­ken i land hvor det var for kaldt til å pro­du­se­re vin. Van­net var ofte for­uren­set, og kun­ne være en alvor­lig smitte­kil­de. Drikke­vanns­kan­da­len på Ask­øy var var nok liten, sam­men­lig­net med de epi­de­mi­er som i gam­le dager kun­ne spres ved for­uren­set drikke­vann. Det var bed­re å drik­ke øl eller vin. 

Noe man kan kon­sta­te­re med dagens øltrend, er at smått ikke all­tid betyr godt. Vide­re er det slik, det er i alle fall min vur­de­ring, at det er gren­ser for hvor inter­es­sant IPA fra vel­dig man­ge små bryg­ge­ri­er er. De fles­te er gans­ke like, og det er ikke uten grunn at noen har blitt mer kjen­te enn andre.

Det har vært hev­det om Bel­gia at de gjen­nom his­to­ri­en har vært inva­dert og okku­pert av så man­ge, og noe av deres mot­stand har vært å hol­de fast på sine loka­le tra­di­sjo­ner, her­under loka­le øltradisjoner.

Bel­gia er et delt land. Noen hev­der at det ikke er ett land. Char­les de Gaul­le sa en gang at Bel­gia var fun­net på av Eng­land, for å irri­te­re Frank­ri­ke. De Gaul­le sa også at det var umu­lig å regje­re et land med mer enn 400 oster. Bel­gia har vist at det kan være enda vans­ke­li­ge­re å regje­re et land med mer enn 1000 ølsor­ter — eller hvor man­ge det er. Det kom­me an på hvor­dan man tel­ler. Bel­gia består av den flamsk­språk­li­ge delen Flan­dern, og den fransk­språ­ke­li­ge delen Wallo­nia. I tid­li­ge­re tider var Wallo­nia den vel­stå­en­de delen. Det var der man blant annet had­de kull­gru­ver. Men kull er ikke det som gir øko­no­misk akti­vi­tet og vel­stand i dag, så det har langt på vei blitt Bel­gias rust­bel­te. Flan­dern har over­tatt det øko­no­mis­ke lederskapet. 

I dag er det man­ge bryg­ge­ri­er med klos­ter­navn. For man­ge av dem er det en lisen­sie­ring av var­mer­ket, til et bryg­ge­ri som bryg­ger øl i klos­te­rets navn.  Et kjent eksem­pel er Grim­ber­gen. Mun­ker i Nor­ber­ti­ner­klos­te­ret litt nord for Brus­sel, star­tet å bryg­ge øl i 1128. De ble kjent for sin gjest­fri­het og for sitt øl.  Da Frank­ri­ke inva­der­te Bel­gia på slut­ten av 1700-tal­let, steng­te de klost­re­ne. Da stan­set også ølbryg­gin­gen. Sene­re ble klos­te­ret gjen­opp­ret­tet, men de fort­sat­te ikke med ølbryg­ging. Mun­ke­ne kjøp­te sitt øl fra loka­le bryggerier.

I 1958 kon­tak­tet Brou­we­rij Maes klos­te­ret, og spur­te om de kun­ne mar­keds­føre et mørkt øl de had­de utvik­let under nav­net “Grim­ber­gen”. Fram til 1978 ble ølet bryg­get i Water­loo. Sene­re ble pro­duk­sjo­nen flyt­tet til Brou­we­rij van Alken i Alken. Maes ble over­tatt av Heine­ken i 2008, og vare­mer­ket “Grim­ber­gen” ble solgt til Carls­berg. Men Heine­ken fikk en lang­va­rig lisens til å sel­ge øl under nav­net Grim­ber­gen i Bel­gia. Øl som sel­ges under nav­net Grim­ber­gen uten­for Bel­gia er bryg­get hos Kro­nen­bourg i Stras­bourg, gans­ke fjer­net fra noe bel­gisk klos­ter. Når de kal­ler det klos­terøl, “Bié­re d’Abbaye”, med års­tal­let 1128, er det en “sann­het” med bety­de­li­ge modi­fi­ka­sjo­ner. På det Grim­ber­gen-ølet jeg fra tid til annen kjø­per i Frank­ri­ke, som er bryg­get i Stas­bourg, står det: “Brassée dans la tra­dition de l’Abbaye”, alt­så “bryg­get i klos­te­rets tra­di­sjon”. Hel­ler ikke det kan sies å være helt sant. Men skal man ha øl fra et av de sto­re indu­stri­bryg­ge­ri­en, som de ofte sel­ger fra fat i puber og barer, da synes jeg at Grim­ber­gen er blant de bed­re. På frans­ke fly­plas­ser får man ofte val­get mel­lom Heine­ken og Grim­ber­gen, og da fore­trek­ker jeg uten tvil Grimbergen.

AffligemBlond

Aff­li­gem er et annet “klos­terøl” som ikke bryg­ges i et klos­ter. Klos­te­ret Aff­li­gem ble etab­lert i 1074, og lig­ger i dagens Bel­gia. Det er doku­men­tert at det ble bryg­get øl i 1129, og ølbryg­gin­gen ved­var­te i noen hund­re år. Uhel­dig­vis had­de klos­te­ret en meget stra­te­gisk belig­gen­het på en høy­de, som gjor­de at det fle­re gan­ger ble øde­lagt i kri­ger.  Etter den frans­ke revo­lu­sjon, vil­le de frans­ke myn­dig­he­ter avskaf­fe den katols­ke kir­kens makt. De steng­te klost­re og beslag­la deres eien­dom. Når man ser på hvil­ke eien­dom­mer den katols­ke kir­ke og klost­re had­de, ser man at det nok ikke bare var reli­giø­se grun­ner til at verds­li­ge hers­ke­re tok opp kam­pen med den katols­ke kir­ken og dens insti­tu­sjo­ner. Klos­te­ret ble stengt i 1796. I 1868 ble det som var igjen av klos­te­ret kjøpt av noen mun­ker, som gjen­opp­byg­get det. I 1885 had­de de star­tet ølbryg­ging, og klos­te­ret var gjen­opp­byg­get i 1887. Bryg­gin­gen fort­sat­te til 1940, da bryg­ge­ri­et led sam­me skjeb­ne som en del and­re bryg­ge­ri­er: Etter Bel­gias kapi­tu­la­sjon, ble de tvun­get til å gi fra seg kob­ber­kje­le­ne til den tys­ke okku­pa­sjons­mak­ten, som treng­te kob­be­ret til sin våpenindustri.

I 1956 star­tet de å sam­ar­bei­de med det lil­le, loka­le bryg­ge­ri­et De Smedt. I dag bryg­ges Aff­li­gem av De Smedt, i nært sam­ar­beid med mun­ke­ne i klos­te­ret. Klos­te­ret eier vare­mer­ket Aff­li­gem, og må god­kjen­ne alle end­rin­ger, nye ølty­per m.m. Men bryg­ge­ri­et De Smedt eies nå av Heine­ken, som står for mar­keds­fø­ring og dis­tri­bu­sjon av Affligem.

Leffe_blond

Et av de mest kjen­te bel­gis­ke “klos­terøl” er Lef­fe. Klos­te­ret ble etab­lert i 1152, i nær­he­ten av Namur i Val­lo­nia (den fransk­språk­li­ge delen av Bel­gia). Som i så man­ge and­re klost­re, bryg­get man øl, for en stor del basert på ingre­di­en­ser som voks­te vilt i nær­he­ten av klos­te­ret. Som så man­ge and­re klost­re har det blitt øde­lagt og gjen­opp­byg­get man­ge gan­ger i his­to­ri­en. Etter den frans­ke revo­lu­sjo­nen ble klos­te­ret øde­lagt og for­latt. I 1902 kom mun­ker til­ba­ke til klos­te­ret. I 1952 ble ølbryg­gin­gen gjen­opp­tatt i sam­ar­beid med det flams­ke bryg­ge­ri­et Loot­vo­et. Bryg­ge­ri­et ble sene­re kjøpt av Inter­brew, som er en del av ver­dens størs­te bryggeri­kon­sern, Anheu­ser-Busch InBev, som er basert i Bel­gia. I dag bryg­ges alt Lef­fe øl av Stel­la Artois i Leu­ven. Men Leffe­klos­te­ret får fort­satt royal­ty av salget.

Når vi er inn­om Bel­gia og øl, må vi inn­om Trappi­støl. Det er et vel­kjent begrep for ølen­tu­si­as­ter. Det er øl bryg­get i et Trappist­klos­ter. Trappist­or­de­nen sprang ut av Cis­ter­ci­enser­or­de­nen, etter at noen men­te at den­ne var blitt for libe­ral. Orde­nen ble stif­tet av abbe­den ved de frans­ke La Trap­pe-klos­te­ret i 1664. Vi kan leg­ge til at Cis­ter­ci­enser­or­de­nen ble etab­lert i 1098 av mun­ker som men­te at Bene­dic­ti­ner­or­de­nen var blitt for libe­ral, og som vil­le være mer tro mot reg­le­ne fra den hel­li­ge St. Bene­dict. Det synes som det all­tid er noen som vil være mer rettro­en­de enn de rettro­en­de.  Men vi skal hol­de oss til øl, ikke til teologi.

Trappi­støl skal være bryg­get i et Trappist­klos­ter, enten av mun­ke­ne selv eller under deres over­opp­syn. Bryg­geri­virk­som­he­ten skal være sekun­dær i for­hold til klos­ter­li­vet. Det heter seg at de skal være “non pro­fit”, og at inn­tek­te­ne skal gå til drift av klos­te­ret og til vel­de­di­ge for­mål. For meg høres det ut som en regel om hvor­dan et even­tu­elt over­skudd skal benyt­tes, og ikke en regel om at man ikke skal dri­ve med sik­te på over­skudd. Man skal også arbei­de for måte­hold og mot­ar­bei­de alko­hol­mis­bruk, slik sett kan det nes­ten høres ut som Vin­mono­po­let. (Og i Nor­ge skal som kjent over­skudd fra alko­hol­om­set­ning enten gå til sta­ten eller til Avinor for å finan­siere fly­plas­ser, samt til det sel­ska­pet som har vun­net anbu­det om å sel­ge på nors­ke flyplasser.)

Det er en lang tra­di­sjon for ølbryg­ging i klos­te­re, og Trappist­klos­te­re har bryg­get øl i fle­re hund­re år. På 1900-tal­let begyn­te man­ge bryg­ge­ri­er, som ikke had­de noen for­bin­del­se med Trappist­or­de­nen, å sel­ge sitt øl som Trappi­støl. Trappist­or­de­nen gjor­de fle­re for­søk på å stop­pe det­te, og om jeg har opp­fat­tet det rett, vant de fram med et søks­mål mot et bryg­ge­ri i Gent i 1962.

Trappistlogo

I 1997 kom åtte trappist­klos­te­re sam­men og dan­net Den inter­na­sjo­na­le trappist­for­enin­gen. Det var seks bel­gis­ke, et neder­landsk og et tysk klos­ter. Det tys­ke, Maria­wald, har ikke bryg­get øl siden 1953, så det bryr ikke vi oss om. De laget en logo, som kan bru­kes på Trappist­pro­duk­ter, pro­du­sert i hen­hold til de fast­sat­te reg­ler. Slik frem­står det på en måte mer som en merke­ord­ning enn et egent­lig vare­mer­ke eller opp­rin­nel­ses­mer­ke. Det omfat­ter ikke bare øl, men også ost og vin. (Jeg har smakt ost fra trappist­klos­te­re, men har ald­ri kom­met over noe vin fra noen av dem. Kan­skje pro­du­se­rer de bare alter­vin til internt bruk?) Det­te kun­ne egent­lig være utgangs­punkt for noen hyg­ge­li­ge vare­merke­stu­di­er, men det får even­tu­elt bli til en annen gang.

Trappi­støl er ikke en type øl. Så hva slags øl man bryg­ger, varie­rer fra bryg­ge­ri til bryg­ge­ri. Det fin­nes i dag ti trappist­bryg­ge­ri­er. Av dis­se er seks i Bel­gia, to i Neder­land, et i Øste­rike og et i USA. De fles­te for­bin­der det nok med bel­gisk øl, og det er i Bel­gia vi fin­ner de mest kjen­te trappistbryggeriene. 

Av Bel­gias seks Trappist­bryg­ge­ri­er, lig­ger tre i Wallo­nia. Etap­pen går ikke inn­om noen av ste­de­ne hvor dis­se lig­ger, men vi tar dem med like­vel. Trappist­bryg­ge­ri­ene er først og fremst klost­re som bryg­ger øl. Går man på deres nett­si­der, vil man gjer­ne fin­ne mer opp­lys­nin­ger om klos­ter­ak­ti­vi­te­ter som mes­ser osv, og lite om ølbryg­gin­gen. Stort sett er besø­ken­de vel­kom­men til å del­ta i mes­ser, men de tar ikke imot inter­es­ser­te ølhun­der i bryggeriene. 

Det mest kjen­te, og mest kom­mer­si­el­le Trappist­bryg­ge­ri­et er Chi­may. Noen har hev­det at deres ølpro­duk­sjon er så stor og kom­mer­sia­li­sert at de ikke len­ger lever opp til Trappist­reg­le­ne, blant annet om over­skudd m.m. Men vi som er mest opp­tatt av ølet, bryr oss ikke så mye om slikt. Det and­re Trappist­bryg­ge­ri­et i Wallo­nia er Orval. Det tred­je er Roch­fort. Det ver vel verdt å prø­ve ølet fra alle dis­se bryg­ge­ri­ene, i til­legg til annet bel­gisk øl.

Tour de France 2019

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Print Friendly, PDF & Email

Les vins du Tour de France 2019: En interessant vintour

Nå kan vi glem­me spe­ku­la­sjo­ne­ne og ryk­te­ne. Ruten for Tour de Fran­ce 2019 er pre­sen­tert. Det var alle­re­de anon­sert at “Grand depart” skul­le være i Brus­sel. Men det var tid­li­ge­re annon­sert at star­ten skul­le være 1. juli, som vil­le brin­ge star­ten til­ba­ke til det nor­ma­le, etter at den ble utsatt en uke pga fot­ball-VM i 2018. Men da ruten ble pre­sen­tert, pre­sen­ter­te man start i Brus­sel lør­dag 6. juli, og touren varer helt til 28. juli.

Con­ti­nue read­ing Les vins du Tour de Fran­ce 2019: En inter­es­sant vintour

Print Friendly, PDF & Email

Bikerail 2018 del 2, Monpellier — Kiel: Dag 6. Metz til Trier. Det grenseløse Europa og litt Marx

Det­te var på man­ge måter en gans­ke begive­hets­løs dag, og de ble også turens lengs­te etap­pe til nå, ca 116 km. Jeg tror ikke det blir noen len­ger etap­per. Både land­ska­pet og vinen gjen­nom Mosel­da­len i Tysk­land er langt mer inter­es­sant enn det jeg var gjen­nom i dag, så her er det grunn til å bereg­ne litt bed­re tid.

I dag har jeg syk­let på god syk­kel­in­fra­struk­tur nes­ten hele dagen. Jeg kom­mer til­ba­ke til den. Goog­le har hel­ler ikke for­søkt å lure meg inn på noen “snar­vei­er”. Den delen av Lor­rai­ne som  jeg nå syk­let gjen­nom, er for en stor del gam­melt indu­s­tri­om­rå­de. Vel er jeg indu­stri­nos­tal­gi­ker, men det er ikke sær­lig inter­es­sant å syk­le langs industriområder.

Con­ti­nue read­ing Bike­rail 2018 del 2, Mon­pel­li­er — Kiel: Dag 6. Metz til Tri­er. Det grense­løse Euro­pa og litt Marx

Print Friendly, PDF & Email

Les vins du Tour de France 2018. 6. etappe: Brest — Mûr de Bretagne Guerlédan

Før gårs­da­gens etap­pe tok jeg Fer­nan­do Gavi­ria ut av mitt Tour Mana­ger lag, og sat­te inn Greg van Aver­ma­et i ste­det. Det var ikke noe dumt byt­te. Jeg byt­tet også ut en mer ren­dyr­ket klat­rer, og sat­te inn Vin­cen­zo Nibali, som jeg tror vil kun­ne gjø­re det bra på dagens etap­pe. Peter Sagan vis­te at vi ald­ri kan avskri­ve ham. Jeg hol­der ham ikke som favo­ritt i dag, og jeg holdt ham for­så­vidt hel­ler ikke som favo­ritt i går. Men han er all­tid i stand til å san­ke poeng.

Sjet­te etap­pe er nok en kup­pert etap­pe, som ender med den kjen­te bak­ken Mûr de Bre­tag­ne, som ryt­ter­ne skal opp to gan­ger. Jeg vil tro at fel­tet vil kom­me gans­ke sam­let fram til man skal opp Mûr de Bre­tag­ne førs­te gang. Der vil noen angri­pe, og det vil være angrep når de skal opp til mål.Jeg tror Greg van Aver­ma­et og Vin­cen­zo Nibali kan være ster­ke kan­di­da­ter her. Etap­pen er anta­ge­lig­vis litt for hard for Peter Sagan. Men man vet ald­ri hva han kan stel­le i stand.

En gang jeg for­søk­te å fin­ne noe å sam­men­lig­ne med, kom jeg til at Mûr det Bre­tag­ne er omtrent som bak­ken opp til Gref­sen­kol­len. Når den skal syk­les to gan­ger etter at man først har syk­let ca 160 km, kan det blir hardt nok.

Jeg vel­ger å ta med pro­fi­len, også for den­ne etappen.

Con­ti­nue read­ing Les vins du Tour de Fran­ce 2018. 6. etap­pe: Brest — Mûr de Bre­tag­ne Guer­lé­dan

Print Friendly, PDF & Email

Les vins du Tour de France 2018.

Så er vi i gang igjen. I mor­gen kan vi la fot­ball være fot­ball, og føl­ge med på Tour de Fran­ce. Jeg er i Frank­ri­ke som jeg plei­er å være på den­ne tiden. Ikke for å føl­ge Tour de Fran­ce sir­ku­set. Jeg plei­er selv­sagt å se det live når det er i vårt områ­de, men det er de ikke i år. Det betyr at jeg ikke får opp­le­ve hvor­dan det for­ster­ke­de TV2-team­et vil fun­ge­re. Men det må bare bli enda bed­re når det nå er for­ster­ket med Thor Hus­hovd. Men fransk TV er ikke dår­lig i sin dek­ning de heller.

Slik er årets Tour:

Alle etap­pe­ne går i Frank­ri­ke i år. Sett i et vin­per­spek­tiv, er det ikke en vel­dig inter­es­sant Tour. Touren star­ter rundt utlø­pet av Loire. Der kan vi fin­ne noe vin, men ikke nok til tre etap­per. Så vi må nok sni­ke oss et styk­ke opp­over Loire og ta med vin fra områ­de­ne der.

Der­fra går det nord­over mot Bre­tag­ne, som ikke er kjent for noen vin­pro­duk­sjon. Det fort­set­ter vide­re nord­over i ret­ning Rou­baix. Her kan det bli inter­es­sant syk­ling, men ikke noe inter­es­sant vin.

Her­fra for­flyt­ter sir­ku­set seg sør­over mot Alpe­ne. I fjel­le­ne er det ikke noe vin å fin­ne, men kan­skje kan vi fin­ne no vin i dale­ne her. Når ryt­ter­ne krys­ser Rhô­nen på etap­pe­ne 13 og 14, skal vi kla­re å fin­ne noe vin. Vi skal også fin­ne noe før de igjen går inn i fjel­le­ne i Pyre­ne­ene.  Vi kom­mer til å føl­ge tra­di­sjo­nen og avslut­te med champag­ne i Paris. I til­legg til å være en ver­dig vin til å fei­re sli­ke avslut­nin­ger, er champag­ne fak­tisk Paris­om­rå­dets vin.

Tour de Fran­ce byr på bed­re kart i år enn hva de har gjort tid­li­ge­re i år. Jeg synes fort­satt det er dumt at kar­te­ne pub­li­se­res så sent, men i år kan vi i alle fall si at de kom sent, men godt. De har laget ett stort kart hvor alle etap­pe­ne er lagt inn, hvor vi kan zoo­me inn og ut, og zoo­me inn på detalj­nivå. De kar­te­ne jeg har gjen­gitt er ikke like detal­jer­te. Men ved å klik­ke på dem, kom­mer du til TfFs kart.

Tour de France 2018

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Print Friendly, PDF & Email

Les vins du Tour de France 2018: Ingen store vinetapper i 2018.

Så kan vi leg­ge alle ryk­ten til side. Nå er Tour de Fran­ce 2018 pre­sen­tert. I 2018 vil hele Touren gå i Frankrike.

Star­ten i år er for­skjø­vet til 7. juli, noe som har vært kjent len­ge. Man vil unn­gå kol­li­sjon med fot­ball-VM. Det kom­mer til å bli et spen­nen­de syk­kel­ritt med man­ge spek­ta­ku­læ­re etap­per. Men akku­rat det over­la­ter vi til syk­kel­pres­sen. Som van­lig får vi bare en over­sikt, som jeg synes er frust­re­ren­de. Jeg for­står ikke hvor­for Tour de Fran­ce ikke pub­li­se­rer mer detal­jer­te kart for etap­pe­ne, men hol­der de til­ba­ke til en gang i juni 2018.

Sett i et vin­per­spek­tiv, blir Tour de Fran­ce 2018 ikke vel­dig spen­nen­de. Touren star­ter i Ven­dée, ved utlø­pet av Loire. De tre førs­te etap­pe­ne går i Loire. Der skal vi fin­ne noe vin, selv om vi anta­ge­lig må juk­se litt og hen­te litt vin et styk­ke fra etap­pe­ne. Loire er et spen­nen­de vin­om­rå­de som ikke får den opp­merk­som­he­ten det fortjener.

Her­fra drar Touren mot nord­vest, til Bre­tag­ne. Her pro­du­se­res det ikke vin, så vi må hol­de oss til øl og even­tu­elt cider. Det blir nok mest øl for meg. Jeg er ikke sær­lig begeist­ret for cider.

Touren fort­set­ter litt øst­over til Char­tres, og der­et­ter nord­over mot Rou­baix. Her i fransk Flan­dern er det tra­di­sjon for ølbryg­ging, men vi er for langt nord for vin­pro­du­sk­sjon. Selv om klima­end­rin­ge­ne har flyt­tet ving­ren­sen nord­over, og det nå også pro­du­se­res vin i Bel­gia, er det ikke noen sær­lig inter­es­sant vin­pro­duk­sjon her.

Fra Rou­baix for­flyt­ter Touren seg til Alpe­ne, hvor det som all­tid vil være van­se­lig å fin­ne et inter­es­sant utvalg av vin. Touren krys­ser Rhô­ne­da­len, men ikke der vi fin­ner den mest inter­es­san­te vinen fra Rhô­ne. Den fort­set­ter gjen­nom Arde­che, hvor det er en del inter­es­sant vin. Vi får se hva vi fin­ner når vi får detal­je­ne. Den­ne etap­pen ender i Men­de i Loze­re. Det er en etap­pe med en spek­ta­ku­lær avslut­ning. Men jeg har til nå ikke klart å fin­ne noen inter­es­sant vin i depar­te­men­tet Lozere.

Kan­skje kan vi fin­ne noe inters­sant vin langs etap­pen fra Mil­lau til Car­cas­son­ne. Her tren­ger  i mer detal­jer. Etap­pen dagen etter går gjen­nom Ariè­ge, et depar­te­ment hvor det all­tid er vans­ke­lig å fin­ne inters­sant vin. Kan­skje kan vi fin­ne noe langs star­ten på etap­pen — igjen må vi ven­te til vi får mer detaljer.

Der­et­ter kom­mer det mer fjell, og vi vil nok fort­satt ikke kun­ne fin­ne noe vin inne i Pyre­ne­ene. Vi kan anta­ge­lig­vis fin­ne noe langs etap­pen til Pau.

Tra­di­sjo­nen tro avslut­tes det hele i Paris, og da blir det som van­lig champagne.

Tour de France 2018

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Print Friendly, PDF & Email