Category Archives: Øl

Les vins du Tour de France 2022. 4. etappe: Dunkerque — Calais

Mag­nus Cort Nielsen er kon­gen av de dans­ke bjer­ge, og har tatt samt­li­ge seks klatre­po­eng som har vært delt ut til nå. Den førs­te etap­pen i Frank­ri­ke er en 171,5 km lang små­kupert etap­pe, med seks fjer­de­ka­tet­go­ri stig­nin­ger, hvi­ket betyr at det skal deles ut seks klatre­po­eng. Det betyr at ingen kan gå for­bi Mag­nus Cort Nielsen, men jeg vet ikke hva som blir resul­ta­tet om to har like man­ge poeng. Hvis Mag­nus Cort Nielsen kla­rer å ta minst et av dagens seks klatre­po­eng, vil han være sik­ret klatre­trøy­en i alle fall fram til tors­dag, for i mor­gen deles det ikke ut noen klatre­po­eng. Fre­dag møter ryt­ter­ne en mer reell klatre­ut­ford­ring, og da kan nok trøy­en kom­me sil å skif­te skuldre. 

Woet van Aert har blitt num­mer to på alle etap­pe­ne til nå, og det hol­der til å lede i sam­men­dra­get. Dagens etap­pen kan se ut som en typisk brudd­e­tap­pe, men jeg tvi­ler på at et brudd får gå såpass tid­lig i rit­tet. Vind kan kom­me til å spil­le en rol­le på dagens etap­pe. Men hvis vin­den ikke lager splitt i fel­tet, går det nok mot et spurt­opp­gjør i dag også. 

Jeg kom ved en tab­be til å syk­le fra Dun­ker­que til Calais i 2018. Men jeg syk­let kor­tes­te vei­en, som var 44 km, ikke sli­ke omvei­er som dagens etap­pe leg­ger opp til. Jeg var på kom­bi­nert inter­rail- og syk­kel­tur. Den­ne dagen var pla­nen å ta toget fra Ant­wer­pen til Calais, med noen avstik­ke­re under­veis. Jeg had­de bestilt hotell i Calais, i alle fall trod­de jeg at jeg had­de gjort det. Men det­te var Frank­ri­ke, og der er det sta­dig vekk noen som strei­ker. Det er man­ge kon­kur­re­ren­de fag­for­enin­ger. En gang strei­ker den ene, en annen gang strei­ker en annen. Den­ne dagen strei­ket loko­mo­tiv­fø­re­re, i alle fall noen av loko­mo­tiv­fø­rer­ne. De strei­ket mot høy­ere pen­sjons­al­der. De har, eller i alle fall had­de den gan­gen en pen­sjons­al­der på 50 år. Jeg antar, men vet ikke, at det er en pen­sjons­al­der fast­satt da loko­mo­ti­ve­ne var åpne damp­lo­ko­mo­ti­ver. Loko­mo­tiv­fø­rer­ne had­de en kull­fyrt damp­kje­le foran seg og kald trekk i ryg­gen. Ikke akku­rat et helse­brin­gen­de arbeids­mil­jø. Order sjå­før kom­mer fore­sten fra det frans­ke chauf­fer, som direk­ter betyr noe slikt som var­mer, eller det vi på norsk vil kal­le fyr­bø­ter. I dag er ikke loko­mo­tiv­fø­rer­yr­ket som det en gang var, men folk vil ikke gi slipp på sine pri­vi­le­gi­er, selv om grunn­la­get for at de i sin tid ble gitt, ikke len­ger er til stede.

Da jeg kom til Lil­le, var det toget jeg had­de plan­lagt å ta til Calais kan­sel­lert. Det skul­le gå et TGV-tog til Dun­ker­que litt sene­re, og enes­te mulig­het var å ta toget dit og syk­le der­fra til Calais. Noen, men langt fra alle TGV-tog tar med syk­ler. Jeg tror ikke det­te egent­lig tok med syk­ler. Men sli­ke tog stop­per ikke ofte. Hvis de had­de kas­tet meg av på førs­te sta­sjon, da vil­le det una­sett ha vært Dun­ker­que. Det gikk greit. Avbe­stil­lings­fris­ten for hotel­let var kl. 18, og den tiden var pas­sert. Da jeg ende­lig kom til hotel­let i Calais, vis­te det seg at de ikke had­de regist­rert noen bestil­ling. Om det var min eller deres feil, er jeg ikke sik­ker på. Sann­syn­lig­vis min. De had­de plass, så jeg fikk rom. Men hvis jeg had­de visst at jeg ikke had­de noen hotell­re­ser­va­sjon i Calais, da had­de jeg fun­net et hotell i Dun­ker­que og blitt der. 

Calais er det kon­ti­nen­ta­le ende­punk­tet for Euro­star-tun­ne­len mel­lom Frank­ri­ke og Eng­land. Vel­dig man­ge migran­ter sam­let seg i pro­vi­so­ris­ke lei­re i Calais, for å for­sø­ke å kom­me seg over til Eng­land. Selve tun­nel­inn­sla­get og den sis­te sta­sjo­nen før tunnelen,så ut som om det skul­le være et strengt avsper­ret, mili­tært område. 

Jeg er ikke opp­da­tert om hvor­dan situa­sjo­nen er i dag. Medie­ne kla­rer stort sett ikke å skri­ve om mer enn en flykt­nings­strøm om gan­gen, og i dag er det flykt­nin­ger fra Ukrai­na som får all oppmerksomhet. 

Men vi må fin­ne noe å drik­ke. Vi er i frans­ke Flan­dern. Det pro­du­se­res ikke vin, i alle fall ikke vin av inter­es­se i det­te områ­det. Klima­end­rin­ge­ne gjør at gren­sen for vin­pro­duk­sjon flyt­tes nord­over, og vi kan sta­dig lese om noen som har star­tet vin­pro­duk­sjon i områ­der hvor det tid­li­ge­re ikke ble pro­du­sert vin. Det er sik­kert noen som pro­du­se­rer vin også langs dagens etap­pe, men enn så len­ge er nok det kurio­si­te­ter som nep­pe sel­ges annet enn lokalt.

Vi er i et områ­de med en inter­es­sant øltra­di­sjon. 18. juli 2013 ved­tok det frans­ke Sena­tet å gi øl sta­tus som “patri­moi­ne cul­tu­rel, gastro­no­mi­que et pay­sa­ger proté­gé de la Fran­ce”, alt­så som en del av den beskyt­te­de kul­tu­rel­le, gastro­no­mis­ke og land­skaps­mes­si­ge kul­tur­arv i Frank­ri­ke. Hva som even­tu­elt er den prak­tis­ke kon­se­kvens av at ølbryg­ging har fått slik sta­tus, det vet jeg ikke.

For 100 år siden var det omtrent 2.000 bryg­ge­ri­er i områ­det. I dag er det 41 bryg­ge­ri­er. Orga­ni­sa­sjo­nen L’Echappée Biè­re orga­ni­se­rer tema­tu­rer om øl og gastro­no­mi i Nord-Frank­ri­ke og Belgia. 

Gren­ser er ikke sta­tis­ke, og i det­te områ­det har de skif­tet mye. Beteg­nel­se­ne Frank­ri­ke og fransk kom­mer fra fran­ker­ne, som var en ger­mansk befolk­nings­grup­pe. Det fran­kis­ke språ­ket var et ger­mansk språk, og det sies at dagens flamsk er det språk som er nær­mest det gam­le fran­kisk. Men her er jeg gan­k­se langt uten­for eget fagfelt.

I musikk­his­to­ri­en tok det tid før jeg opp­fat­tet hvor­for man­ge renes­sanse­kom­po­nis­ter som opp­rin­ne­lig kom fra det­te områ­det, ble beteg­net som bur­gun­dis­ke. For områ­det var len­ge en del av her­tug­døm­met Brugund.

Til tross for en rik øltra­di­sjon i regio­nen, har jeg ikke klart å fin­ne noe kjent bryg­ge­ri langs dagens etap­pe. De mest kjen­te bryg­ge­ri­ene lig­ger len­ger øst, hvor vi kom­mer de nes­te dage­ne. Det enes­te bryg­ge­ri­et jeg har fun­net er DK i Dun­ker­que, et hånd­verks­bryg­ge­ri. Men jeg kjen­ner ikke deres øl. Nav­net DK har ikke noe å gjø­re med at den førs­te etap­pen etter at Touren har vært i Dan­mark, star­ter her. De skri­ver at de valg­te noe som skul­le være lett å hus­ke, og det var de førs­te bok­sta­ve­ne fra inn­vi­el­sen av båte­ne. Men jeg har ikke klart å fin­ne ut noe om dis­se båte­ne. Jeg fun­der­te på om nav­net Dun­ker­que kun­ne være en form for sam­men­trek­ning av D’un Ker­que, og at Ker­que da skul­le være den båten de vis­te til. Men så langt jeg har klart å fin­ne ut noe, så kom­mer nav­net Duner­que fra neder­landsk, og betyr noe slikt som kir­ken i (sand)dynene.

Om noen skul­le føle seg vel tørs­te etter det­te, så kan jeg love mer øl, men fort­satt ikke vin, i morgen. 

Tour de France 2022

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykist­for­enin­gens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syk­list­for­enin­gen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Gras­rot­an­de­len må gå til loka­le for­enin­ger, så jeg håper and­re lokal­lag også benyt­ter den mulig­he­ten. Men jeg har ikke noen detal­jer om det­te. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly, PDF & Email

Les vins du Tour de France 2022. 3.etappe: Vejle — Sønderborg

Fabio Jakob­sen er til­ba­ke blant de bes­te spur­ter­ne. Mag­nus Cort Nielsen har åpen­bart trent i de dans­ke fjel­le­ne, og tok samt­li­ge av dagens klatre­po­eng. Sven Erik Bystrøm impo­ner­te med offen­siv syk­ling, og ble beløn­net med den mest offen­si­ve syk­lis­ten. Side­vin­den kom ikke til å spil­le en avgjø­ren­de rol­le. Noen velt fikk betyd­ning for rekke­føl­gen i mål, men så len­ge de skjed­de innen­for 3 km fra mål, fikk de hel­dig­vis ingen betyd­ning for tiden.

Så er det klart for sis­te eap­pe i Dan­mark. Det er også en flat etap­pe, men også i dag skal det deles ut tre klatre­po­eng, så vi får se om Mag­nus Cort Nielsen har beholdt klatre­for­men. Vind kan også få betyd­ning på den­ne etap­pen, men det kan bli et nytt spurtoppgjør. 

Con­ti­nue read­ing Les vins du Tour de Fran­ce 2022. 3.etappe: Vej­le — Søn­der­borg

Print Friendly, PDF & Email

Les vins du Tour de France 2022. 2. etappe: Roskilde — Nyborg

Det var regn i Køben­havn. Noen av ryt­ter­ne ble lurt av vær­mel­din­gen. Yves Lam­part var hel­dig med været. Han syk­let etter at vi had­de truk­ket oss til­ba­ke fra reg­net. Noen, f.eks. Geraint Tho­mas tap­te sekun­der som det kan bli vans­ke­lig å ta igjen.

Dagens etap­pe er 202,2 km lang og flat. Man har klart å fin­ne hele tre stig­nin­ger som er klas­si­fi­sert som fjer­de­ka­te­go­ri. Jeg har et inn­trykk av at dis­se er klas­si­fi­sert for at det skal bli mulig å dele ut en klatre­trøye etter den­ne etap­pen. På den sis­te, Kårup Strand­bak­ke, som man for anled­nin­gen har gitt det frans­ke nav­net Côte de Kårup Strand­bak­ke, skal syk­lis­te­ne over et fjell som er hele 83 meter over havet. De skal over Store­bælt­bro­en til Nyborg på Fyn. Det er selv­føl­ge­lig all­tid en mulig­het for side­vind over en slik bro som er nes­ten 20 km, noe som kan gi splitt i fel­tet. Dan­mark er ikke kjent for mot­bak­ker, men er kjent for mot­vind. Og det kan like godt være side­vind, mer eller mind­re hele vei­en. Blir det ikke side­vind og splitt, må vi reg­ne med et sam­let felt og masse­spurt i Nyborg.

Con­ti­nue read­ing Les vins du Tour de Fran­ce 2022. 2. etap­pe: Ros­kil­de — Nyborg

Print Friendly, PDF & Email

Les vins du Tour de France 2022. 1. etappe: København — tempo

Årets førs­te Tour-etap­pe er en 13 km tempo­etap­pe i Køben­havn. Jeg har ald­ri blitt helt klok på når en tempo­etap­pe skal reg­nes for pro­log, og når den blir for lang til det­te. Det er selv­føl­ge­lig “helt til­fel­dig” at jeg besø­ker en dansk venn den­ne hel­gen, og at jeg tar turen inn til Køben­havn på den­ne fre­da­gen. Sli­ke tempo­etap­per, sær­lig åpnings­etap­per, er mor­som­me å se live, men ofte gans­ke kje­de­li­ge å se på TV. Noen syk­ler for å vin­ne etap­pen og sik­re seg den gule trøy­en. Men etap­pen betyr lite i sam­men­dra­get, og det er ikke slik at det blir noen form for avgjø­rel­se til slutt. Jeg så åpnings­etap­pen da Giro d’I­ta­lia star­tet i Dan­mark i 2012. Det går så sykt fort, og det ser rik­tig skum­melt ut om man ser dem i en litt skarp sving. På TV får man ikke den sam­me opp­le­vel­sen av fart. Når det­te skri­ves har jeg ikke sett start­lis­ten. Jeg vil gjer­ne se de nors­ke, og noen av favo­rit­te­ne. Men jeg kom­mer ikke til å bli til slutt. Vi skal til Jyl­land etter etap­pen, og kan ikke ven­te til de sis­te er i mål.

Vær­mel­din­gen sier regn på slut­ten av dagen, og det kan bli “inter­esse­ant” for de som star­ter sist.

Con­ti­nue read­ing Les vins du Tour de Fran­ce 2022. 1. etap­pe: Køben­havn — tem­po

Print Friendly, PDF & Email

Les vins du Tour de France 2022. Innledning

Etap­pe­ne i årets Tour de Fran­ce er ikke plan­lagt av vin­en­tu­si­as­ter. De fles­te etap­pe­ne går uten­for områ­der hvor det pro­du­se­res vin, og det er ingen kla­re vin­e­tap­per. Men vi får se hva vi kla­rer å fin­ne. Årets Tour star­ter med tre etap­per i Dan­mark. Det pro­du­se­res noe vin i Dan­mark, men jeg har så langt ikke smakt dansk vin. Dansk øl, der­imot, har jeg druk­ket en del av. Så det vil nok bli mest øl på de tre førs­te etap­pe­ne. Det kom­mer det sann­syn­lig­vis også til å fort­set­te med når Touren flyt­ter seg til Frank­ri­ke, for i Nord-Frank­ri­ke, langs gren­sen mot Bel­gia er det hel­ler ikke mye vin å finne. 

Jeg har også et annet pro­blem, eller utford­ring om man vel­ger den opti­mis­tis­ke kon­su­lent­ver­sjo­nen: Jeg skri­ver det­te mens jeg er i Nor­ge, og det mes­te av min frans­ke vin­lit­te­ra­tur står i vår lei­lig­het i Frank­ri­ke. Så ikke bare vin­til­gan­gen, men også infor­ma­sjons­til­gan­gen er noe begren­set i år. 

Og jeg er sen med å pub­li­se­re den­ne kor­te innledningen. 

Tour de France 2022

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykist­for­enin­gens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syk­list­for­enin­gen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Gras­rot­an­de­len må gå til loka­le for­enin­ger, så jeg håper and­re lokal­lag også benyt­ter den mulig­he­ten. Men jeg har ikke noen detal­jer om det­te. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly, PDF & Email

Les vins du Tour de France 2021. 3. etappe: Lorient — Pontivy

I går var det hel­dig­vis bare selve syk­lin­gen som spek­ta­ku­lør, ikke sto­re velt. Mathieu Van der Poels sei­er på gårs­da­gens etap­pe var vir­ke­lig spektakulær. 

Ende­lig kom­mer det en gans­ke flat etap­pe på 182,9 km, hvor spur­ter­ne får sin førs­te mulig­het i årets Tour. Etap­pen er litt små­kupert, selv om den beteg­nes som flat. Men den avslut­ter ned­over og der­et­ter flatt, så her går det anta­ge­lig­vis mot et spurtoppgjør. 

Con­ti­nue read­ing Les vins du Tour de Fran­ce 2021. 3. etap­pe: Lori­ent — Pon­ti­vy

Print Friendly, PDF & Email

Les vins du Tour de France 2021. 2. etappe: Perros-Guirec — Mûr-de-Bretagne

Så er vi i gang. Velt og dra­ma­tikk er en del av syk­kel­spor­ten. Førs­te etap­pen i en grand tour er all­tid ner­vøs. Men vi tren­ger ikke klø­ne­te til­skue­re som vil hil­se hjem til gans­ke sik­kert ikke sær­lig stol­te beste­for­eld­re. Slikt bør ikke få øde­leg­ge rit­tet. Den and­re var nok en mer nor­mal velt. Syk­kel­ryt­te­re er noen gale tøf­fin­ger. Marc Soler fikk brudd i beg­ge albu­er i den førs­te vel­ten, og star­ter av gans­ke åpen­ba­re grun­ner ikke i dag. Men han syk­let til mål. Amund Grøn­dahl Jan­sen er ikke alvor­lig ska­det, i alle fall ikke det som syk­lis­ter reg­ner for alvor­lig ska­det, og fortsetter. 

Touren fort­set­ter med nok en kupert etap­pe i Bre­tag­ne, også den­ne med avslut­ning på top­pen av en tredje­ka­te­go­ri stig­ning. Dagens etap­pe er gans­ke lik gårs­da­gens, og de som hev­det seg i går vil nok kun­ne hev­de seg også i dag. 

Førs­te gang jeg var i Bre­tag­ne var i 1994. Jeg skul­le på en kon­fe­ran­se i Paris i juli, som på utmer­ket vis lot seg kom­bi­ne­re med en tre ukers ferie i Frank­ri­ke. Den førs­te uken lei­de vi en lei­lig­het i dagens start­by, Per­ros-Gui­rec. Det var mens det var fot­ball-VM i USA. Jeg er ikke vel­dig opp­tatt av fot­ball. Men jeg had­de fått med meg at Nor­ge skul­le spil­le en vik­tig kamp mot Irland. Jeg så ikke kam­pen. Men ikke langt fra vår lei­lig­het bod­de det en gjeng irer i telt. De fulg­te åpen­bart med på kam­pen, og vi for­sto at jo mer jubel det kom fra det tel­tet, desto dår­li­ge­re gikk det for Nor­ge. Nor­ge tap­te den kampen. 

En av mine kil­der til kunn­skap om uli­ke ste­der i Frank­ri­ke, er maga­si­net Detours en Fran­ce. her er en artik­kel om lands­byen Ploumanac’h i kom­mu­nen Per­ros-Gui­rec: Ploumanac’h, un des plus beaux vil­la­ges de Bre­tag­ne. Hvis du ikke leser fransk, kan du i alle fall se noen fine bil­der fra stedet.

Per­ros-Gui­rec er et områ­de med mye lunde­fugl. Eller det var i alle fall det. Det er ikke usann­syn­lig at bestan­den av lunde­fugl har gått kraf­tig til­ba­ke her også, slik den har gjort i Nor­ge. Jeg er ikke opp­da­tert om dette.

Jeg vel­ger å for­tel­le litt bre­tonsk his­to­rie og noen bre­tons­ke myter gjen­nom Lance­l­ots øl.

Røys­kat­ten er et sym­bol for Bre­tag­ne. Conan Méria­dec var en bre­tonsk leder og skal iføl­ge myte­ne ha vært han som grunn­la Bre­tag­ne. Tid­fes­tin­gen vir­ker usik­ker, slik det så ofte er med myter. Han er omtalt i skrif­ter fra 1000- og 1100-tal­let. Skjønt date­rin­gen for noen av dis­se skrif­te­ne er omdiskutert.

Under en jakt opp­da­get Conan Méria­dec en hvit røys­katt ved bred­den av en bekk. Den fant ikke en vei for å kom­me unna gjør­men. Den gikk da rett mot jege­ren, for ikke å skit­ne til den fine, hvi­te pel­sen. Det­te har gitt opp­ha­vet til den bre­tons­ke devisen:

Hel­ler døden enn å skit­ne seg til.

Bryg­ge­ri­et Lance­l­ot, som vi vil kom­me inn­om fle­re gan­ger, har laget et øl som hed­rer røys­kat­ten. Det er selv­føl­ge­lig et hvit­øl: Blan­che Her­mine.

De har også lan­sert en Blan­che Her­mine IPA. Det­te ølet har jeg ikke smakt, så jeg mener ikke noe om det­te ølet. Det er fle­re som har lan­sert det som må være en hybrid mel­lom hvitt hevete­øl og IPA, og jeg her ikke sik­ker på om jeg til nå har smakt noen slike.

Tour de France 2021

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykist­for­enin­gens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syk­list­for­enin­gen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Gras­rot­an­de­len må gå til loka­le for­enin­ger, så jeg håper and­re lokal­lag også benyt­ter den mulig­he­ten. Men jeg har ikke noen detal­jer om det­te. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly, PDF & Email

Les vins du Tour de France 2021. 1 etappe Brest — Landerneau

Så er vi igjen klar for årets Tour de Fran­ce. Rit­tet gjen­nom­fø­res nå til nor­mal tid, om sommeren. 

Åpnings­etap­pen er en 197,8 km kupert etap­pe. Det er seks kate­go­ri­ser­te stig­nin­ger. Fire fjer­de­ka­te­go­ri og to tredje­ka­te­go­ri. Og det er kan­skje et par til som kun­ne ha vært kate­go­ri­sert på de sam­me nivå­ene. Etap­pen avslut­ter opp en tredje­ka­te­go­ri. Det er ikke de sto­re kla­tere­ut­ford­rin­ge­ne. Had­de etap­pen kom­met sene­re i rit­tet, vil­le jeg ha tenkt at det er en typisk brudd­e­tap­pe. Men et brudd får nep­pe går på førs­te etap­pe. Det er ikke en etap­pe for spur­ter­ne. Jeg vil tro at det er en etap­pe som kan pas­se for typis­ke klas­si­ker­ryt­te­re. Kan­skje er det en etap­pe som kan pas­se f.eks. Juli­an Alap­hi­lip­pe og Pri­moz Roglic. 

Con­ti­nue read­ing Les vins du Tour de Fran­ce 2021. 1 etap­pe Brest — Lan­der­ne­au

Print Friendly, PDF & Email

Les vins du Tour de France 2019. 2. etappe. Lagtempo i Brussel

Jeg håper ikke fal­le­ne på førs­te etap­pe viser seg å bli avgjø­ren­de. Velt hører med, men så tid­li­ge velt bør ikke være avgjø­ren­de, ver­ken for gul eller grønn trøye. Peter Sagan fikk vist seg fram, men var ikke rask nok på de sis­te meter­ne den­ne gan­gen. Det ble som ven­tet ingen tids­for­skjel­ler av betyd­ning. De tre bes­te fikk sine bonus­se­kun­der, ellers er det sam­me tid på alle til og med 162. plass. Dylan Gro­enewe­gen lig­ger nær­me­re fem minut­ter bak. Men det er uten betyd­ning for kon­kur­ran­sen om den grøn­ne poengtrøyen.

And­re etap­pe er 27,6 km lag­tem­po i Brus­sel. Det er del­te menin­ger om lag­tem­po. Jeg liker dem. Da det var lag­tem­po rundt Montpel­li­er for ti år siden, så jeg etap­pen i TV2s “stu­dio” i mål­om­rå­det, men Dag Otto Lau­rit­zen som per­son­lig eks­pert­kom­men­ta­tor. Jeg lær­te mye om lag­tem­po den gan­gen. Her vil det bli tids­for­skjel­ler, slik at den som er best plas­sert og som syk­ler på det ster­kes­te laget, vil kun­ne ikle seg den gule leder­trøy­en. Etap­pen star­ter inne i Brus­sel, og ender ved Atomi­um, uten­for selve byen.

Drik­ke blir også i dag bel­gisk øl. Men siden vi stort sett hol­der oss i og rundt Brus­sel, vil jeg vel­ge en insti­tu­sjon i Brus­sel. Puben, baren eller hva man kal­ler det, A La Mort Subite (Til den plut­se­li­ge død), gans­ke nær Grand Place. De har sitt eget øl, i til­legg til mye mer. Skjønt eget? Det kom­mer vi til­ba­ke til.

Puben lig­ger omtrent der en del bank­folk plei­de å møtes ved lunsj­tid for å spil­le et spill som de kal­te “Mort Subite”, alt­så plut­se­lig død. Om jeg har for­stått det rett, var “Mort Subite” da det var på tide å avslut­te spil­let, bry­te opp og gå til­ba­ke på jobb. Da puben ble etab­lert, valg­te de å bru­ke det navnet.

Jeg skrev at de blant annet har sitt eget øl, men sat­te et spørs­måls­tegn etter. Noen gan­ger bør man helst la være å under­sø­ke slikt for grun­dig. Jeg fin­ner ingen direk­te for­bin­del­ser mel­lom bryg­ge­ri­et og puben. Bryg­ge­ri­et hev­der å ha bryg­get øl siden 1686, len­ge før puben åpnet. Men de viser til puben når de skal for­kla­re nav­net, uten at de klar­gjør sam­men­hen­gen. Det er kan­skje nok et eksem­pel på at man ikke skal sjek­ke ihjel en god historie.

Bryg­ge­ri­et Mort Subite har gjen­nom diver­se opp­kjøp, endt opp som en del av Carls­berg & Heine­ken grup­pen, ikke akku­rat det man for­bin­der med en pub i Brussel. 

Mort Subite er øl av typen oude geu­ze og oude kriek lam­bic. Det­te er vill­gjæ­ret øl. De til­set­ter ikke gjær i brygge­pro­ses­sen, Bryg­ge­ri­et er i Sen­ne­da­len, eller Zen­ne, (Sen­ne er fransk, Zen­ne flamsk) nær Brus­sel, hvor det er vill­gjær i luf­ten. Det­te gjæ­ret får ølet til å gjæ­re. Geu­ze er et surøl, og kriek lam­bic er surøl smak­satt med kirse­bær. Mort Subite bru­ker bare kirse­bær fra Bel­gia. Selv er jeg ikke så vel­dig begeist­ret for kirse­bær, og fore­trek­ker lam­bic øl smak­satt med annen frukt, som bringe­bær, eple eller fers­ken. Men akku­rat et er en smaksak. 

Jeg kjøp­te en flas­ke Mort Subite lam­bic kriek her i Frank­ri­ke, hvor jeg er nå, og tenk­te at det måt­te pas­se fint til den­ne Brus­sel­e­tap­pen. Jeg må med­gi at jeg ble litt skuf­fet da jeg begyn­te å gra­ve litt i his­to­ri­en, og opp­da­get at det­te var et øl som nå pro­du­se­res av en av de sto­re bryg­ge­ri­gi­gan­te­ne Carls­berg & Heine­ken, og ikke på et pubbryg­ge­ri i Brus­sel. På den annen side er det en type øl som bare kan bryg­ges i et områ­de om ikke i, så i alle fall i nær­he­ten av Brus­sel, og om jeg har for­stått det rett, er det fort­satt det gam­le bryg­ge­ri­et, selv om det har fått et gigant­kon­sern som eier. Så det er fak­tisk et øl som er stedsbundet.

Surøl, alt­så Geu­ze, er ikke mitt favo­ritt­øl. Førs­te gang jeg smak­te lam­bic fruktøl, ble jeg hel­ler ikke begeist­ret. For det smak­te ikke øl. Men her må man null­stil­le seg. Det inn­frid­de ikke de for­vent­nin­ge­ne jeg had­de, for jeg ven­tet noe som smak­te øl. Men det er en frisk, ølba­sert drikk med frukt­smak. Jeg synes det er en utmer­ket sommerdrikk.

Tour de France 2019

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Print Friendly, PDF & Email

Les vins du Tour de France 2019. 1. etappe. En rundtur syd for Brussel

Årets Tour de Fran­ce åpner med en 195,5 km lang etap­pe som star­ter og ender i Brus­sel. Etap­pen går stort sett syd for Brussel.

Bel­gia var, og jeg vil si fort­satt er ver­dens mest spen­nen­de ølland. Når jeg er litt for­be­hol­den, så er det for­di øl ha bli mote, og man bryg­ger uli­ke typer øl på så man­ge ste­der. Men Bel­gia har en øltra­di­sjon som ingen and­re land har. Sam­men­lig­ner man øl og vin, er øl i liten grad pre­get av ste­det hvor det er pro­du­sert, i mot­set­ning til vin. Det er ikke uten grunn at Vin­mono­po­let har begynt å grup­pe­re øl etter type, ikke etter land. 

Spo­ler vi tiden noen hund­re år til­ba­ke, var øl dag­lig­drik­ken i land hvor det var for kaldt til å pro­du­se­re vin. Van­net var ofte for­uren­set, og kun­ne være en alvor­lig smitte­kil­de. Drikke­vanns­kan­da­len på Ask­øy var var nok liten, sam­men­lig­net med de epi­de­mi­er som i gam­le dager kun­ne spres ved for­uren­set drikke­vann. Det var bed­re å drik­ke øl eller vin. 

Noe man kan kon­sta­te­re med dagens øltrend, er at smått ikke all­tid betyr godt. Vide­re er det slik, det er i alle fall min vur­de­ring, at det er gren­ser for hvor inter­es­sant IPA fra vel­dig man­ge små bryg­ge­ri­er er. De fles­te er gans­ke like, og det er ikke uten grunn at noen har blitt mer kjen­te enn andre.

Det har vært hev­det om Bel­gia at de gjen­nom his­to­ri­en har vært inva­dert og okku­pert av så man­ge, og noe av deres mot­stand har vært å hol­de fast på sine loka­le tra­di­sjo­ner, her­under loka­le øltradisjoner.

Bel­gia er et delt land. Noen hev­der at det ikke er ett land. Char­les de Gaul­le sa en gang at Bel­gia var fun­net på av Eng­land, for å irri­te­re Frank­ri­ke. De Gaul­le sa også at det var umu­lig å regje­re et land med mer enn 400 oster. Bel­gia har vist at det kan være enda vans­ke­li­ge­re å regje­re et land med mer enn 1000 ølsor­ter — eller hvor man­ge det er. Det kom­me an på hvor­dan man tel­ler. Bel­gia består av den flamsk­språk­li­ge delen Flan­dern, og den fransk­språ­ke­li­ge delen Wallo­nia. I tid­li­ge­re tider var Wallo­nia den vel­stå­en­de delen. Det var der man blant annet had­de kull­gru­ver. Men kull er ikke det som gir øko­no­misk akti­vi­tet og vel­stand i dag, så det har langt på vei blitt Bel­gias rust­bel­te. Flan­dern har over­tatt det øko­no­mis­ke lederskapet. 

I dag er det man­ge bryg­ge­ri­er med klos­ter­navn. For man­ge av dem er det en lisen­sie­ring av var­mer­ket, til et bryg­ge­ri som bryg­ger øl i klos­te­rets navn.  Et kjent eksem­pel er Grim­ber­gen. Mun­ker i Nor­ber­ti­ner­klos­te­ret litt nord for Brus­sel, star­tet å bryg­ge øl i 1128. De ble kjent for sin gjest­fri­het og for sitt øl.  Da Frank­ri­ke inva­der­te Bel­gia på slut­ten av 1700-tal­let, steng­te de klost­re­ne. Da stan­set også ølbryg­gin­gen. Sene­re ble klos­te­ret gjen­opp­ret­tet, men de fort­sat­te ikke med ølbryg­ging. Mun­ke­ne kjøp­te sitt øl fra loka­le bryggerier.

I 1958 kon­tak­tet Brou­we­rij Maes klos­te­ret, og spur­te om de kun­ne mar­keds­føre et mørkt øl de had­de utvik­let under nav­net “Grim­ber­gen”. Fram til 1978 ble ølet bryg­get i Water­loo. Sene­re ble pro­duk­sjo­nen flyt­tet til Brou­we­rij van Alken i Alken. Maes ble over­tatt av Heine­ken i 2008, og vare­mer­ket “Grim­ber­gen” ble solgt til Carls­berg. Men Heine­ken fikk en lang­va­rig lisens til å sel­ge øl under nav­net Grim­ber­gen i Bel­gia. Øl som sel­ges under nav­net Grim­ber­gen uten­for Bel­gia er bryg­get hos Kro­nen­bourg i Stras­bourg, gans­ke fjer­net fra noe bel­gisk klos­ter. Når de kal­ler det klos­terøl, “Bié­re d’Abbaye”, med års­tal­let 1128, er det en “sann­het” med bety­de­li­ge modi­fi­ka­sjo­ner. På det Grim­ber­gen-ølet jeg fra tid til annen kjø­per i Frank­ri­ke, som er bryg­get i Stas­bourg, står det: “Brassée dans la tra­dition de l’Abbaye”, alt­så “bryg­get i klos­te­rets tra­di­sjon”. Hel­ler ikke det kan sies å være helt sant. Men skal man ha øl fra et av de sto­re indu­stri­bryg­ge­ri­en, som de ofte sel­ger fra fat i puber og barer, da synes jeg at Grim­ber­gen er blant de bed­re. På frans­ke fly­plas­ser får man ofte val­get mel­lom Heine­ken og Grim­ber­gen, og da fore­trek­ker jeg uten tvil Grimbergen.

AffligemBlond

Aff­li­gem er et annet “klos­terøl” som ikke bryg­ges i et klos­ter. Klos­te­ret Aff­li­gem ble etab­lert i 1074, og lig­ger i dagens Bel­gia. Det er doku­men­tert at det ble bryg­get øl i 1129, og ølbryg­gin­gen ved­var­te i noen hund­re år. Uhel­dig­vis had­de klos­te­ret en meget stra­te­gisk belig­gen­het på en høy­de, som gjor­de at det fle­re gan­ger ble øde­lagt i kri­ger.  Etter den frans­ke revo­lu­sjon, vil­le de frans­ke myn­dig­he­ter avskaf­fe den katols­ke kir­kens makt. De steng­te klost­re og beslag­la deres eien­dom. Når man ser på hvil­ke eien­dom­mer den katols­ke kir­ke og klost­re had­de, ser man at det nok ikke bare var reli­giø­se grun­ner til at verds­li­ge hers­ke­re tok opp kam­pen med den katols­ke kir­ken og dens insti­tu­sjo­ner. Klos­te­ret ble stengt i 1796. I 1868 ble det som var igjen av klos­te­ret kjøpt av noen mun­ker, som gjen­opp­byg­get det. I 1885 had­de de star­tet ølbryg­ging, og klos­te­ret var gjen­opp­byg­get i 1887. Bryg­gin­gen fort­sat­te til 1940, da bryg­ge­ri­et led sam­me skjeb­ne som en del and­re bryg­ge­ri­er: Etter Bel­gias kapi­tu­la­sjon, ble de tvun­get til å gi fra seg kob­ber­kje­le­ne til den tys­ke okku­pa­sjons­mak­ten, som treng­te kob­be­ret til sin våpenindustri.

I 1956 star­tet de å sam­ar­bei­de med det lil­le, loka­le bryg­ge­ri­et De Smedt. I dag bryg­ges Aff­li­gem av De Smedt, i nært sam­ar­beid med mun­ke­ne i klos­te­ret. Klos­te­ret eier vare­mer­ket Aff­li­gem, og må god­kjen­ne alle end­rin­ger, nye ølty­per m.m. Men bryg­ge­ri­et De Smedt eies nå av Heine­ken, som står for mar­keds­fø­ring og dis­tri­bu­sjon av Affligem.

Leffe_blond

Et av de mest kjen­te bel­gis­ke “klos­terøl” er Lef­fe. Klos­te­ret ble etab­lert i 1152, i nær­he­ten av Namur i Val­lo­nia (den fransk­språk­li­ge delen av Bel­gia). Som i så man­ge and­re klost­re, bryg­get man øl, for en stor del basert på ingre­di­en­ser som voks­te vilt i nær­he­ten av klos­te­ret. Som så man­ge and­re klost­re har det blitt øde­lagt og gjen­opp­byg­get man­ge gan­ger i his­to­ri­en. Etter den frans­ke revo­lu­sjo­nen ble klos­te­ret øde­lagt og for­latt. I 1902 kom mun­ker til­ba­ke til klos­te­ret. I 1952 ble ølbryg­gin­gen gjen­opp­tatt i sam­ar­beid med det flams­ke bryg­ge­ri­et Loot­vo­et. Bryg­ge­ri­et ble sene­re kjøpt av Inter­brew, som er en del av ver­dens størs­te bryggeri­kon­sern, Anheu­ser-Busch InBev, som er basert i Bel­gia. I dag bryg­ges alt Lef­fe øl av Stel­la Artois i Leu­ven. Men Leffe­klos­te­ret får fort­satt royal­ty av salget.

Når vi er inn­om Bel­gia og øl, må vi inn­om Trappi­støl. Det er et vel­kjent begrep for ølen­tu­si­as­ter. Det er øl bryg­get i et Trappist­klos­ter. Trappist­or­de­nen sprang ut av Cis­ter­ci­enser­or­de­nen, etter at noen men­te at den­ne var blitt for libe­ral. Orde­nen ble stif­tet av abbe­den ved de frans­ke La Trap­pe-klos­te­ret i 1664. Vi kan leg­ge til at Cis­ter­ci­enser­or­de­nen ble etab­lert i 1098 av mun­ker som men­te at Bene­dic­ti­ner­or­de­nen var blitt for libe­ral, og som vil­le være mer tro mot reg­le­ne fra den hel­li­ge St. Bene­dict. Det synes som det all­tid er noen som vil være mer rettro­en­de enn de rettro­en­de.  Men vi skal hol­de oss til øl, ikke til teologi.

Trappi­støl skal være bryg­get i et Trappist­klos­ter, enten av mun­ke­ne selv eller under deres over­opp­syn. Bryg­geri­virk­som­he­ten skal være sekun­dær i for­hold til klos­ter­li­vet. Det heter seg at de skal være “non pro­fit”, og at inn­tek­te­ne skal gå til drift av klos­te­ret og til vel­de­di­ge for­mål. For meg høres det ut som en regel om hvor­dan et even­tu­elt over­skudd skal benyt­tes, og ikke en regel om at man ikke skal dri­ve med sik­te på over­skudd. Man skal også arbei­de for måte­hold og mot­ar­bei­de alko­hol­mis­bruk, slik sett kan det nes­ten høres ut som Vin­mono­po­let. (Og i Nor­ge skal som kjent over­skudd fra alko­hol­om­set­ning enten gå til sta­ten eller til Avinor for å finan­siere fly­plas­ser, samt til det sel­ska­pet som har vun­net anbu­det om å sel­ge på nors­ke flyplasser.)

Det er en lang tra­di­sjon for ølbryg­ging i klos­te­re, og Trappist­klos­te­re har bryg­get øl i fle­re hund­re år. På 1900-tal­let begyn­te man­ge bryg­ge­ri­er, som ikke had­de noen for­bin­del­se med Trappist­or­de­nen, å sel­ge sitt øl som Trappi­støl. Trappist­or­de­nen gjor­de fle­re for­søk på å stop­pe det­te, og om jeg har opp­fat­tet det rett, vant de fram med et søks­mål mot et bryg­ge­ri i Gent i 1962.

Trappistlogo

I 1997 kom åtte trappist­klos­te­re sam­men og dan­net Den inter­na­sjo­na­le trappist­for­enin­gen. Det var seks bel­gis­ke, et neder­landsk og et tysk klos­ter. Det tys­ke, Maria­wald, har ikke bryg­get øl siden 1953, så det bryr ikke vi oss om. De laget en logo, som kan bru­kes på Trappist­pro­duk­ter, pro­du­sert i hen­hold til de fast­sat­te reg­ler. Slik frem­står det på en måte mer som en merke­ord­ning enn et egent­lig vare­mer­ke eller opp­rin­nel­ses­mer­ke. Det omfat­ter ikke bare øl, men også ost og vin. (Jeg har smakt ost fra trappist­klos­te­re, men har ald­ri kom­met over noe vin fra noen av dem. Kan­skje pro­du­se­rer de bare alter­vin til internt bruk?) Det­te kun­ne egent­lig være utgangs­punkt for noen hyg­ge­li­ge vare­merke­stu­di­er, men det får even­tu­elt bli til en annen gang.

Trappi­støl er ikke en type øl. Så hva slags øl man bryg­ger, varie­rer fra bryg­ge­ri til bryg­ge­ri. Det fin­nes i dag ti trappist­bryg­ge­ri­er. Av dis­se er seks i Bel­gia, to i Neder­land, et i Øste­rike og et i USA. De fles­te for­bin­der det nok med bel­gisk øl, og det er i Bel­gia vi fin­ner de mest kjen­te trappistbryggeriene. 

Av Bel­gias seks Trappist­bryg­ge­ri­er, lig­ger tre i Wallo­nia. Etap­pen går ikke inn­om noen av ste­de­ne hvor dis­se lig­ger, men vi tar dem med like­vel. Trappist­bryg­ge­ri­ene er først og fremst klost­re som bryg­ger øl. Går man på deres nett­si­der, vil man gjer­ne fin­ne mer opp­lys­nin­ger om klos­ter­ak­ti­vi­te­ter som mes­ser osv, og lite om ølbryg­gin­gen. Stort sett er besø­ken­de vel­kom­men til å del­ta i mes­ser, men de tar ikke imot inter­es­ser­te ølhun­der i bryggeriene. 

Det mest kjen­te, og mest kom­mer­si­el­le Trappist­bryg­ge­ri­et er Chi­may. Noen har hev­det at deres ølpro­duk­sjon er så stor og kom­mer­sia­li­sert at de ikke len­ger lever opp til Trappist­reg­le­ne, blant annet om over­skudd m.m. Men vi som er mest opp­tatt av ølet, bryr oss ikke så mye om slikt. Det and­re Trappist­bryg­ge­ri­et i Wallo­nia er Orval. Det tred­je er Roch­fort. Det ver vel verdt å prø­ve ølet fra alle dis­se bryg­ge­ri­ene, i til­legg til annet bel­gisk øl.

Tour de France 2019

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Print Friendly, PDF & Email