Category Archives: Mat & drikke

I vini del Giro d’Italia 2014 — 2. etappe: There’s Whiskey in the Jar

2. etappe starter i Belfast, tar en runde nordover, for å vende tilbake til  Belfast. Igjen starter de i Titanic Quarter. Etappen er ganske flat. Det er to fjerdekategoristigninger. Men de kommer neppe til å skape noen avstander, så her blir det nok en massespurt.

G12_Template_plan_soprJeg har ikke klart å finne mange interessante bryggerier i den delen av Nord-Irland som de skal gjennom i dag. Men etappen snur tilbake mot Belfast i byen Bushmills, Her finner vi Old Bushmills Distillery, en kjent produsent av irsk whiskey. Old Bushmills Distillery som hevder å være verdens eldste lisensierte destilleri. De ble lisensiert i 1608, og jeg kjenner ikke til at noen har utfordret deres status som det eldste av sitt slag. Men det var destilleri her før det ble lisensiert. Det er dokumentert at det fantes destilleri her i alle fall på slutten av 1400-tallet.

Det er langing, altså matforsyning til rytterne omtrent i Bushmills. Men jeg tviler på at det er noe av den lokale whiskeyen i de posene rytterne får.

Continue reading I vini del Giro d’Italia 2014 — 2. etappe: There’s Whiskey in the Jar

I vini del Giro d’Italia 2014 – 1. etappe: Rytterne flykter fra det synkende skipet

Giro d’Italia har i år lagt starten til Belfast i Nord-Irland. 1. etappe er en 21,7 km lang lagtempo som går inne i byen.

Jeg synes lagtempo er morsomt. Når lagtempo er første etappe, blir det kamp mellom lagene ikke bare om å vinne etappen, men også for å få de gjeve trøyene dagen etter. Beste rytter på beste lag starter andre etappe med den rosa ledertrøyen. Jeg husker ikke rangordning mellom klatretrøye og poengtrøye, men det vil nok være noen fra vinnerlaget i lagtempo som bærer disse også. Den kan fort bli betydelige tidsdifferanser på lagtempo, og det er ikke sikkert at noen klarer å tette lukene fram til de med statustrøyer før man kommer inn i etapper som skiller mer mellom rytterne.

G12_Template_plan_sopr Continue reading I vini del Giro d’Italia 2014 – 1. etappe: Rytterne flykter fra det synkende skipet

I vini del Giro d’Italia 2014 — Innledning

Så er vi igjen klare for Giro d’Italia. Starten er denne gangen i Belfast i Nord-Irland. Rytterne skal være to dager i Nord-Irland, før de krysser grensen til republikken Irland og ender i Dublin. Det er laget et eget nettsted for de tre første etappene i Irland.

Det er nesten pinlig å innrømme, men jeg har aldri vært i Irland, verken i Nord-Irland eller i republikken Irland. Jeg har lenge håpet på at det skulle dukke opp en passende konferanse i Irland som jeg kunne reise til, eller et annet godt påskudd for å dra. Men det blir vel til at jeg må dra fordi jeg har lyst til å dra dit (også for å høre irsk musikk), og reise som turist. Heldigvis blir en god del av det de produserer av drikkevarer eksportert, så jeg har smakt en del av det likevel. Først på fjerde etappe, etter en hviledag, forflytter giroen seg til Italia.

Continue reading I vini del Giro d’Italia 2014 — Innledning

Ingvild Tennfjord: Skål!

9788248913405Ingvild Tennfjord har skrevet en vinbok som skiller seg fra det meste jeg har lest innen denne sjangeren. Dette er boken hun lette etter da hun bestemte seg for å lære om vin, en bok hun ikke fant. Å skrive den boken man gjerne ville ha lest den gang man startet, er ofte et godt utgangspunkt for en god bok.

Hun forteller om hvordan hun søkte stipend for å bli “verdens beste vinjournalist”, og om hva slags reaksjoner dette skapte blant de etablerte i et norsk vinmiljø. At hun er kvinne som yppet seg i et sikkert ganske mannsdominert miljø, gjorde det sikkert ikke lettere for henne.

Dette er ikke en bok av typen “en vinekspert forteller det alt du bør vite om vin”. Ingvild Tennfjord tar oss med på en reise. Det er hennes reise på veien mot å bli en vinkjenner. Vi får være med på opp- og nedturer. Den er ujålete og veldig lite belærende. Å beskrive en læringsprosess er ofte et godt pedagogisk grep, i alle fall så lenge det ikke bare blir en selvskrytende historie om egen suksess — noe vi heldigvis ikke får denne gangen.

Continue reading Ingvild Tennfjord: Skål!

Les Vins du Tour de France 2014 — nå er ruten presentert

TdF_2014_00I dag ble ruten for Tour de France 2014 presentert. Starten har vært kjent lenge. Den er i England. De to første etappene går i Yorkshire. Her er det en egen nettside for Tour de France in Yorkshire. Tredje etappe går fra Cambridge til London. Man har nok også kunne gå ut fra at det også denne gang ender i Paris. Men hva som skjer mellom London og Paris, har ikke vært kjent. Det har riktignok vært rykter og spekulasjoner. Men jeg har ikke sett noen grunn til å kommentere dette.

England er ikke noe vinland, selv om det også produseres litt vin der — som vi også får ta med. Her blir det først og fremst øl. Kanskje kan vi ta med litt gin også.

Continue reading Les Vins du Tour de France 2014 — nå er ruten presentert

Vinmonopolet

WIMG_0210_DxOVinmonopolet selger mindre enn før, skriver Aftenposten. Men det er ikke lenge siden samme avis kunne melde at folk er fornøyd med Vinmonopolet. 74 prosent mente ordningen bør være som i dag, 22 prosent svarte nei, mens 4 prosent ikke tok stilling.
Vi får vel her legge til at det ikke er Vinmonopolet som bestemmer avgiftene og dermed det generelle prisnivået i Norge.

Jeg pleier å si at jeg har omtrent det samme forholdet til Vinmonopolet som jeg har til monarkiet: Prinsipielt er jeg mot, men det haster ikke med å gjøre endringer så lenge det fungerer så godt som det gjør. Men jeg er kanskje også blant dem som kjøper mindre på polet nå enn jeg gjorde før. Jeg drar ikke på Harryturer til Sverige. Men jeg er så ofte utenlands at mitt standardutvalg av vin hjemme gjerne er de jeg kan kjøpe i tax-free butikken på Gardermoen. Tax-free systemet er et meningsløst system som favoriserer slike som meg: Folk med høy inntekt som reiser mye, ofte på andres regning. Men Norge har basert seg på at de alt for mange små flyplassene i Norge skal holdes i live ved salg av tobakk, alkohol og kosmetikk på Gardermoen. Så da blir nok ordningen opprettholdt.

Vinmonopolet er kanskje verdens beste vinhandler. Vinmonopolet har listeført ca 13.000 artikler. Systembolaget har ca 11.700. Jeg sitter med den årlige oversikten fra La Revue du Vins de France (LRVF) over franske vinhandlere foran meg. Den typiske vinhandleren har et utvalg på mellom 100 og 500 viner. Meget velassorterte vinhandlere har kanskje 1.500 viner, og de beste kanskje opp mot 3.000. I oversikten fra LRVF fremheves tre vinhandlere med tusenvis av varer. Det er en i Lyon med 4.800 og to i Paris som begge har ca 5.000 viner.

Nå er det vel neppe noe vinmonopolutsalg som har alle 13.000 varene. Men de kan skaffes i løpet av ganske kort tid. Vanlige vinhandlere i Frankrike og andre land uten monopolordninger har ikke noe “bestillingsutvalg”. Det er mulig at noen av kjedene har et slags bestillingsutvalg, men ikke noe som er i nærheten av det som Vinmonopolet kan by på.

I Frankrike, hvor jeg i øyeblikket befinner meg, har de vin i alle matbutikker. Man kan også kjøpe vin på bensinstasjoner og en rekke andre steder. Vinutvalget i supermarkedene er begrenset, selv om de største kan ha en ganske stor “Cave”. Vinhandlerne er for de spesielt interesserte.

En av grunnene til at jeg ikke ønsker at Vinmonoplet skal bli borte, er at det vil føre til et kjedelig RIMI/REMA-utvalg av viner solgt av personer som ikke har peiling på vin. Hos en god vinhandler, også på Vinmonopolet, kan man spørre en kunnskapsrik betjening om råd og be de foreslå viner. Det nytter selvsagt ikke i norske matvarekjeder.

Jeg bor på Frogner i Oslo. Det er ingen grunn til å frykte at tilbudet av vin vil bli så veldig mye dårligere her om Vinmonopolet skulle bli avviklet. Men i mindre sentrale strøk med en litt mindre kjøpesterk kundekrets vil nok tilbudet bli mer begrenset.

De senere årene har det dukket opp mange mikrobryggerier som produserer spennende øl. Den kanskje største utfordringen for matvareprodusenter, inkludert bryggerier, er å komme inn hos kjedene. Men de kommer inn hos Vinmonopolet. Dermed får disse bryggeriene en landsomfattende distribusjon som det ville ha vært vanskelig å få uten Vinmnopolet. Det kan godt hende at en del av disse bryggeriene ikke ville ha klart seg uten denne distribusjonen.

På den annen side. Vinmonopolet har 13.000 varer. Men de har bare disse 13.000 varene, uansett hvilket utsalg man går i. Det var en gang en hyggelig liten vinhandler i Århus (om den finnes lenger, vet jeg ikke). Den ble drevet av en portugiser, og han hadde spesialisert seg på portugisisk vin. Et slikt mangfold er ikke mulig i Norge. Det hadde vært hyggelig med delikatessebutikker som var spesialisert på f.eks. italiensk mat og vin. Det får vi ikke med Vinmonopolet.

Men uansett hva man måtte mene om Vinmonopolet rent prinsipielt og mer pragmatisk, så blir det neppe lett å avvikle monopolet. Vi har i Norge et forbud mot å reklamere for alkoholholdige drikker. Det blir ikke lett å etablere seg som vinhandler hvis man ikke får lov til å markedsføre sin virksomhet og sine varer. Jeg tror det vil være større motstand mot å oppheve reklameforbudet enn selve monopolet.

Oppheves monopolet uten at reklameforbudet forsvinner, vil vi være garantert et mye kjedeligere utvalg gjennom matvarekjeder som med tabloidenes hjelp har et evig mas om pris, og glemmer at noen faktisk også er opptatt av kvalitet. Og det er ikke Vinmonopolet som bestemmer avgiftene. Så prisene vil ikke nødvendigvis endres om monopolet forsvinner.

Skål for Vinmonopolet!

I vini del Giro d’Italia 2014

Giro7. oktober ble traseen for Giro d’Italia 2014 presentert. Det blir mange spennende etapper. Men vi skal i denne omgang holde oss til vinen, og ikke til selve syklingen. Og da må vi erkjenne at 2014 ikke blir den mest spennende utgaven av Giro d’Italia vurdert fra et vinmessig ståsted.

Giroen starter i Nord-Irland og Irland. Her blir det nok mest øl og whisky, og ikke særlig mye vin.

Først på 4. etappe forflytter giroen seg til Italia, og da til Bari i Puglia. Vi var innom Pugulia i 2103, så det blir en gjenvisitt. Men det er et område med veldig stor vinproduksjon, så her er det mye nytt å finne. Derfra fortsetter vi langs “fotbuen” i Basilicata og Calabria. Deretter blir det Canpania. Etter dette blir det Lazio og Umbria.

Vi har nå kommet til 8. etappe. Den starter i Umbria og sneier innom Marche og muligens ender i Emilia-Romagna. Jeg har ikke helt klart å plassere målbyen, Montecopiolo, i noe vindistrikt. Jeg måtte granske denne og den neste etappen nøye. For her har man klart å legge etappene rundt Toscana, uten å komme innom dette vinområdet. Så det blir ingen Toscana-viner i 2014. Akkurat det var nok en skuffelse.

Giro_2014_00

9. og 10. etappe er i Emilia-Romagna. Det er ikke det mest spennende vinområdet. Men her er det mye annet godt å hente.

11. etappe starter i Emilia-Romagna, og ender i Liguria. Liguria er en fantastisk del av Italia, som det anbefales å besøke. Men det er landskapet, ikke vinen som dette området er kjent for.

12. etappe blir årets vinetappe. Det er en tempoetappe som går fra Barbaresco til Barolo. Her blir det mye spennende og god vin! 13. og 14. etappe går også i Piemonte, men ikke i de mest kjente vinområdene. 15. etappe starter i Piemonte og ender i Lombardia.  16. etappe går i Lombardia, men så langt oppe i fjellene at vi må lete godt for å finne interessant vin.

Både 17. og 18. etappe starter i Trentino – Alto-Adige, og den ender i Veneto. Her bør vi kunne finne god vin.

19. etappe er en knallhard bakketempo. Ved slike korte etapper (26,8 km) i fjellene er det vanskelig å finne vin. Men den går fra Bassano del Grappa og ender på Cima Grappa. Så navnene tilsier at vi bør kunne ta en grappa til denne etappen.

De to siste etappene er i Friuli – Venezia Giulia. Dette området har vi vært innom tidligere. Men vi har aldri vært så langt mot syd-øst som når giroen nå avsluttes i Trieste. Jeg har da sagt at den mest interessante vinen i dette området er mot øst, og at den får vi smake på når vi kommer dit. Nå kommer vi dit.

Vi mister Toscana. Men vi skal nok finne god italiensk vin i 2014 også.

[Giro-historie]

 

 

Les vins du Tour de France 2013: 21. etappe. Versailles — Paris Champs-Élysées

TdF_100_logo Uten mat og drikke… I går gikk Chris Froome tom for næring på slutten. Han måtte sende Richie Porte til lagbilen for å hente noen raske karbohydrater. Det er ikke lov å få forsyninger fra lagbilen de siste 20 km, og de ble belønnet med 20 sekunder tidsstraff. Denne episoden viser at Chris Froomes ledelse ikke er trygg. Han tapte et minutt av den ledelsen han hadde opparbeidet til Alberto Contador på de siste 2-3 kilometerne. Mange som vanligvis er gode klatrere havnet mye mer enn fem minutter bak vinneren i mål. Det gjenstår ytterligere to harde fjelletapper, og mye kan skje.

Vi kommet til 21. og siste etappe. Når rytterne har kommet hit, er det eneste spenningsmomentet hvem som vinner etappen. Sammenlagtseiren vil være avgjort. Sannsynligvis blir det Chris Froome som kan sykle inn til Paris i gul trøye. Men sikkert er det ikke. Klatretrøyen kan også skifte skuldre før rytterne er i Paris. Men Peter Sagan behøver bare å fullføre for å sikre seg den grønne poengtrøyen. Det er også lite sannsynlig at Nairo Quintana gir slipp på den hvite ungdsomstrøyen.

Den siste etappen starter i Versailles, faktisk inne på slottsområdet, og finalen er som vanlig på Champs-Élysées i Paris. Men denne gangen sykles etappen på kveldstid, i flomlys. Når de sykler fra Versailles til Champs-Élysées er det i grunnen at de ikke kommer inn til Paris via Place Etoile og ned Champs Élysées, for Champs Élysées ble opprinnelig bygget som en forbindelse fra Tuilerie-hagen til Versaille.

TdF_2013_21

Vi har innom vinmarken i Versailles-hagen i fjor. Men da kunne vi jo ikke vite at de skulle starte der i år. Det må bli en reprise. Vi starter med vin dyr­ket i Ver­sail­les hager. Om jeg har for­stått det rett, så er vin­stok­kene plan­tet i det som var Marie Antoi­net­tes hager. Det dyr­kes Mer­lot. Den første vinen her­fra, i alle fall i moderne tid, ble tap­pet i 2006. Men det er bare to mål vin­mark. I 2006 ble det pro­du­sert ca 200 flas­ker á 50 cl. Jeg tror dette er en vin som det er vans­ke­lig å få tak i, og jeg vil anta kurio­si­tets­fak­to­ren gjør at den er vel­dig over­pri­set i for­hold til vinkvaliteten.

Continue reading Les vins du Tour de France 2013: 21. etappe. Versailles — Paris Champs-Élysées

Les vins du Tour de France 2013: 20. etappe. Annecy — Annecy – Semnoz

TdF_100_logo Marginene er små. Etter å ha syklet i drøyt 51 minutter var Chris Froome ni små sekunder foran Alberto Contador. Men det gjelder å ha marginene på sin side, og det har Chris Froome hatt til nå. Men det er nå det skal avgjøres. Det er mulig å tape langt mer enn fire minutter på tre knallharde fjelletapper.

I dag skal syklistene opp Alpe d’Huez ikke en, men to ganger. Det blir knallhardt. Det blir ikke bedre av at værmeldingen for dagens etappe ikke er den beste. Dette er en dag jeg ikke har tenkt å bevege meg langt bort fra TV-apparatet.

Vi nærmer oss slutten. Vi har kommet til 20. og nest siste etappe Dette er en kort, men knallhard fjelletappe med avslutning på toppen av et høykategorifjell. Det er er sammenlagtlisten vil bli avgjort. Rytterne skal opp ca 1.000 høydemetere i løpet av de siste 15 kilometerne. Det er mulig å tape mye opp denne bakken om man virkelig møter veggen, så intet er avgjort før favorittene er på toppen.

TdF_2013_20

Vi måtte gjøre et valg. Det er en del interessant vin i dette området. Men når man legger to etapper i omtrent samme område, er det ikke nok vin til begge etappene. Derfor ble det øl i går, og vin i dag.

Continue reading Les vins du Tour de France 2013: 20. etappe. Annecy — Annecy – Semnoz

Les vins du Tour de France 2013: 19. etappe — Le Grand-Bornand

TdF_100_logoDet var vel ingen stor overrasklese at et brudd fikk gå i går, og at Chris Froome ble angrepet gang på gang. Det var litt “stille før stormen”.

Ellers opplevde jeg å bli oppringt av en journalist i NRK Sporten i går, etter at jeg hadde skrevet en kommentar om doping. Jeg er ganske vant til å bli kontaktet av journalister. Men dette er første gangen noen har villet ha mine kommentarer til sport!

Jeg forstår at Chris Froome er lei slike spørsmål, og for så vidt også at journalister stiller dem. Men én må lede. Etter å ha syklet i 65 timer har han klart å opparbeide en ledelse på drøyt fire minutter. Han har vist at han er den sterkeste når det gjelder å rykke på slutten når etappen slutter på toppen, og at han er sterkere enn de andre sammenlagtkandidatene på tempo. Og han har ellers klart å stå i mot de fleste angrep så langt. Men han har ikke på noen måte kontroll over rittet.

Det er når det går mot slutten at jeg begynner å angre på at jeg har lagt meg to dager før feltet. For nå drar det seg virkelig til. I dag skal rytterne ut på en tempoetappe som kan bli avgjørende. Etter dette gjenstår tre knallharde fjelletapper før finalen i Paris. Får man det på en av disse etappene, kan man fort tape minutter, langt mer enn den ledelsen Chris Froome har i dag. Så her er intet avgjort.

Vi har kommet til den andre av disse tre fjelletappene. 19. etappe går fra Bourg-d’Oisans til Le Grand-Bornand.

TdF_2013_19

 

Continue reading Les vins du Tour de France 2013: 19. etappe — Le Grand-Bornand