Category Archives: Vin

Les vins du Tour de France 2019. 21. etappe. Rambouillet — Paris Champs-Élysées

Det er selv­føl­ge­lig dumt når været får så stor betyd­ning. Men resul­ta­tet ble anta­ge­lig­vis gans­ke rik­tig like­vel. Egan Ber­nal frem­sto som den ster­kes­te mot slut­ten, noe som vir­ke­lig er impo­ne­ren­de av en som bare er 22 år. Jeg noter­te meg at Ste­ven Kru­ij­swijk had­de noen kom­men­ta­rer om at deres tak­tikk var å slå til i det sis­te fjel­let på fre­dag, som ikke blir syk­let. Jeg tror ærlig talt ikke at de var ale­ne om å ten­ke slik: Vi må mør­ne Juli­an Alap­hi­lip­pe opp det førs­te fjel­let, og knek­ke ham i det sis­te. Jeg tror Alap­hi­lip­pe vil­le ha tapt mer om de had­de syk­let er etap­pe­ne som var plan­lagt. En skade­fri Thi­baut Pinot had­de sann­syn­lig­vis hatt bed­re mulig­he­ter til å red­de Frank­ri­kes ære. Skjønt, de fikk da i det mins­te en klatre­trøye med Romain Bar­det.

Nå gjen­står bare fina­len. For de fles­te gjel­der det bare å full­fø­re Det er para­de inn til Paris. Sann­syn­lig­he­ten for jord­ras skul­le være gans­ke liten. Vær­mel­din­gen ser bra ut Muli­gens litt regn før de star­ter, men ikke mye. Og tem­pe­ra­tu­rer litt over 20 gra­der. Det bør bli omtrent ide­el­le syk­kel­for­hold. Jeg synes det er greit at de har gjort etap­pen kor­te­re enn den var for noen år siden, slik at det ikke tar alt­for lang tid før det blir action inne i Paris. Det­te er den vir­ke­li­ge pre­sti­sje­etap­pen for sprin­ter­ne. Så vidt jeg kan se, var det ingen som kom uten­for noen tids­gren­se på de avbrut­te og for­kor­te­de etap­pe­ne, så alle bur­de være på plass i dag.

Det pro­du­se­res noe vin innen­for Paris’ bygren­se. Det pro­du­se­res vin på Mon­tmar­tre, i Bel­le­vil­le og i enkel­te and­re byde­ler. Det­te er mest kurio­si­te­ter. Pro­duk­sjo­nen er liten, og vinen er gans­ke sik­kert over­pri­set. Jeg har én gang sett vin fra Paris på en res­tau­rant i Paris. Men akku­rat da pas­set ikke den til det vi spis­te. Enten var det hvti­vin og vi spis­te mat det pas­set med rødvin til, eller det var rødvin og vi spis­te mat hvor hvit­vin pas­set best, jeg hus­ker ærlig talt ikke. Så fore­lø­pig har jeg ikke smakt noen av vine­ne som er pro­du­sert inne i selve Paris.

Con­ti­nue read­ing Les vins du Tour de Fran­ce 2019. 21. etap­pe. Ram­bouil­let — Paris Champs-Élysé­es

Print Friendly, PDF & Email

Les vins du Tour de France 2019. 20. etappe. Albertville — Val Thorens

Natur­kref­te­ne må man bare bøye seg for. Det vil­le vært livs­far­lig med en utfor­kjø­ring med hagl og snø. Om jeg had­de for­stått det rett, had­de det hel­ler ikke vært mulig å syk­le ned på grunn av jord­ras. (Jeg har ikke pre­sis infor­ma­sjon om hvor rase­ne gikk.) Først hagl og snø, og så eks­trem ter­reng­syk­ling i ter­reng med akutt ras­fare, det had­de ikke kun­net gå. Man­ge blir selv­sagt frust­rer­te når slikt skjer. Under nor­ma­le for­hold kun­ne Juli­an Alap­hi­lip­pe ha tatt igjen en del i utfor­kjø­rin­gen, man han vil­le sann­syn­lig­vis ha tapt enda mer opp det nes­te fjel­let. Det er anta­ge­lig­vis rett mann, Egan Ber­nal som nå syk­ler i den gule trøy­en. I Frank­ri­ke er det anta­ge­lig­vis lande­sorg, etter at Thi­baut Pinot måt­te bry­te, og Juli­an Alap­hi­lip­pe mis­tet den gule trøy­en.

I dag skal det hele avgjø­res, på nok en for­kor­tet utga­ve av det som skul­le ha vært en “kort” og hef­tig etap­pe. Etap­pen er kor­tet ned fra de opp­rin­ne­li­ge 130 km til ca 60 km. Nå star­ter etap­pen med det som kan se ut som det man vil kal­le “falsk fla­te”, til­syne­la­ten­de flatt, men som går jevnt opp­over. Så går det rett inn i en klat­ring. Her er det ingen utfor­kjø­rin­ger hvor noen kan hen­te inn det de måt­te tape opp­over.

Hvis man bereg­ner tids­gren­sen slik man van­lig­vis gjør, vil dagens etap­pe kun­ne bli en kjempe­ut­ford­ring for spur­ter­ne. Tids­gren­sen er en pro­sent av vin­ner­ti­den, og pro­sen­ten varie­rer etter hvor fort man har syk­let. På en etap­pe på ca 60 km, hvor de sis­te ca 35 km er hard klat­ring, kan de tape mye tid til de bes­te klat­rer­ne. Jeg håper de også her gjør til­pas­nin­ger ut fra den eks­tra­ord­ni­næ­re situa­sjo­ne­ne, slik at vi ikke ender i Paris uten noen av spur­ter­ne.

Det­te kar­tet stem­mer ikke len­ger med den etap­pen de fak­tisk skal syk­le. For å se opp­da­tert kart, må man gå til Tour de Fran­ces nett­si­der. Jeg leg­ger der­for inn etappe­pro­fi­len, som er den de fak­tisk skal syk­le, for­ut­satt at det ikke blir fle­re kata­stro­fer.

<edit> Nå har de kom­met med opp­da­tert kart over etap­pen, så da leg­ger jeg inn det også.</edit>

Skal vi ikke få no’ mer å drik­ke,
eller skal de tørs­te oss ihjel?

Det er et par stro­fer jeg hus­ker av en sang fra stu­die­ti­den. Jeg kun­ne ha skre­vet: Sor­ry, det er ikke noe vin å fin­ne langs dagens etap­pe hel­ler. Ingen av vin­mar­ke­ne i Savoie lig­ger høy­ere enn 500 meter, og laves­te punkt på dagens etap­pe er 539 meter.

Con­ti­nue read­ing Les vins du Tour de Fran­ce 2019. 20. etap­pe. Albert­vil­le — Val Tho­rens

Print Friendly, PDF & Email

Les vins du Tour de France 2019. 19. etappe. Saint-Jean-de-Maurienne — Tignes

I går var dagen da Nai­ro Quin­ta­na våk­net og kom til­ba­ke med en fan­tas­tisk avslut­ning opp til Gali­bi­er. Jeg had­de ven­tet at Juli­an Alap­hi­lip­pe skul­le tape tid til sine nær­mes­te utford­re­re i dag. Om det var Alap­hi­lip­pe som vis­te styr­ke, eller Geraint Tho­mas som vis­te svak­het, er ikke lett å si. Geraint Tho­mas kan ha vært kald nok til å ven­te til de to nes­te etap­pe­ne. Da er det mål­gang på top­pen, hvor Alap­hi­lip­pe ikke har en utfor­kjø­ring til å ta igjen det han taper opp­over. Ine­os, tid­li­ge­re Sky har hav­net i den situa­sjo­nen det laget har vært i noen gan­ger før: Den som skul­le hjel­pe kap­tei­nen i fjel­le­ne frem­står som den bes­te når det vir­ke­lig drar seg til. Kan­skje blir det Geraint Tho­mas som må hjel­pe Egan Ber­nal de nes­te to dage­ne.

Det blir to meget spen­nen­de dager, i dag og i mor­gen.

I dag skal sprin­ter­ne kjem­pe for å over­le­ve. Etap­pen er kort etter TdF-stan­dard, “bare” 126,5 km. Fra start går det bare opp­over og opp­over, med tre kate­go­ri­ser­te stig­nin­ger, før det bok­sta­ve­lig talt top­per seg med med Col de l’I­se­ran, en høy­ka­te­go­ri­topp som er 2 770 meter over havet. Så går det ned­over, før det hele avslut­tes på top­pen av en første­ka­te­go­ri i Tig­nes.

Det­te skri­ves en drøy uke før de fak­tisk skal syk­le etap­pen, og jeg vet ikke hvor­dan stil­lin­gen er ved start. (Jeg er i Asia når etap­pen syk­les, og vet ikke hvor godt jeg vil kla­re å føl­ge med). Men jeg antar at det vil bli syk­let hardt, og at tid­gren­sen vil være gans­ke kna­pp. Så her kan noen sprin­te­re kom­me uten­for tids­gren­sen.

Etap­pen star­ter på 585 moh, og siden bare sti­ger det. Her blir vi hel­ler ikke red­det av noen kuns­tig inn­sjø som er et varme­ma­ga­sin som gjør det mulig å dyr­ke vin­dru­er. Vel er det en inn­sjø nær Tig­nes. Men, om jeg har for­stått det rett, lig­ger den på ca 2 100 meter, og er dess­uten for liten til å kun­ne ha en slik effekt.

Con­ti­nue read­ing Les vins du Tour de Fran­ce 2019. 19. etap­pe. Saint-Jean-de-Mau­rien­ne — Tig­nes

Print Friendly, PDF & Email

Les vins du Tour de France 2019. 18. etappe. Embrun — Valloire

Som sik­kert vel­dig man­ge and­re nord­menn, håpet jeg på at i alle fall én av de tre i brud­det skul­le være med å kjem­pe helt inn. Men slik gikk det alt­så ikke. Matteo Tren­tin vant på den måten jeg liker best: Han ryk­ket, og ingen klar­te å føl­ge.

Nå drar det seg vir­ke­lig til, men en første­ka­te­go­ri og to høy­ka­te­gori­fjell. Det er de nes­te dage­ne Touren skal avgjø­res. Gårs­da­gens etap­pe før­te ikke til noen end­rin­ger for sam­men­lagt­kan­di­da­te­ne. Det er fort­satt seks ryt­te­re innen­for 2 minut­ter og 14 sekun­der. På de gjen­væ­ren­de etap­pe­ne må det angri­pes. Alle de seks kan vin­ne til slutt.

For sprin­ter­ne blir det først og fremst et spørs­mål om å over­le­ve fram til avslut­nin­gen i Paris.

Inne i fjel­le­ne plei­er det være vans­ke­lig å fin­ne vin. Alpe­ne er van­lig­vis ikke like vans­ke­lig som Pyre­ne­ene, for i Alpe­ne er det en del daler hvor det pro­du­se­res god vin. Men de som har lagt opp etap­pe­ne i årets Tour har ikke tenkt noe sær­lig på vin, så vi får det tørt i Alpe­ne i år.

Con­ti­nue read­ing Les vins du Tour de Fran­ce 2019. 18. etap­pe. Embrun — Val­loire

Print Friendly, PDF & Email

Les vins du Tour de France 2019. 17. etappe. Pont du Gard — Gap

Så ble det Caleb Ewan som tok nest sis­te stikk blant spur­ter­ne. Nå må de bare over­le­ve Alpe­ne. Peter Sagan er som van­lig der oppe og ta poeng. Jeg har ikke reg­net på om det er noen teo­re­tis­ke mulig­he­ter for at noen and­re skal kun­ne fra­ta ham den grøn­ne trøy­en. I prak­sis er den kon­kur­ran­sen avgjort, om Peter Sagan bare kom­mer til Paris.

Det var trist at Jacob Fulg­sang måt­te bry­te. Jeg unner ham suk­sess.

I dag set­ter ryt­ter­ne kur­sen mot Alpe­ne, hvor de sis­te sla­ge­ne skal stå før vin­ne­ren av årets Tour de Fran­ce skal kåres. Det er en etap­pe hvor det går gans­ke jevnt opp­over, uten de i seg selv alt­for kre­ven­de bak­ke­ne. Men man kan bli gans­ke mør av å syk­le jev­ne, om ikke så brat­te mot­bak­ker.

Som nevnt i går, star­ter etap­pen fra Pont du Gard, og går bort fra det områ­det. Der­for valg­te jeg å gjø­re meg fer­dig med Pont du Gard i går. Før vi går vide­re, tar jeg med litt om klas­si­fi­se­ring av Rhô­ne­vi­ner. For det førs­te deler man Rhô­ne i en nord­lig og en syd­lig del. Vi skal hol­de oss i den syd­li­ge. Men det er i nord vi fin­ner de vir­ke­lig edle Rhô­ne­vi­ne­ne, som Hermi­ta­ge, Côte Rôtie m.fl. Nes­ten alle vine­ne over mini­mums­nivå i Rhô­ne kan sel­ges som Côte du Rhô­ne. Jeg skri­ver nes­ten alle. I går ga jeg uttrykk for en viss tvil om hvor­vidt Cos­ti­eres de Nîmes hører til Rhô­ne eller Lan­gue­doc. Sist jeg sjek­ket, kun­ne den i alle fall ikke sel­ges som Côte du Rhô­ne.

Jeg synes Côte du Rhone er en utmer­ket all round rødvin, og plei­er all­tid å ha litt av den. Gui­gal, som man får på de fles­te fly­plas­ser i Nor­ge, er en helt grei Côte du Rhô­ne. Men de som kan sel­ge sin vin som f.eks. Cor­nas, vil ikke ned­klas­si­fi­se­re den til Côte du Rhô­ne. Nivå­et over Côte du Rhô­ne er Côte du Rhô­ne Vil­la­ge. Over det­te igjen er Côte du Rhô­ne Vil­la­ge med angi­vel­se av kom­mune­navn. På top­pen er de som har egen klas­si­fi­se­ring, som Tavel, Lirac, Châte­auneuf-du-Pape, Gigon­das, osv.

Vi star­ter med to vin­områ­ser vest for Rhô­nen, eller på høyre­bred­den, som fransk­menn sier. De sier det­te med utgangs­punkt i hvil­ken reting elven fly­ter. Høyre­bred­den er høyre­bred­den med­strøms.

Det førs­te områ­det er Tavel. Tavel er et områ­de hvor de kun pro­du­se­rer rosé­vin. Det er en rosé­vin som gjer­ne er litt mør­ke­re enn den som er på moten nå. Vin­bøn­de­ne i Tavel plei­er å si at for de fles­te vin­pro­du­sen­ter er rødvin hoved­pro­duk­tet, og de bes­te dru­ene går til rødvin. De nest­bes­te eller kan­skje litt lave­re, går til rosé. Men vi pro­du­se­rer bare rosé, sier de. Så våre bes­te dru­er går til rosé­vin. Om som­mer­en drik­ker jeg mye rosé­vin. Jeg vel­ger ofte den litt kraf­ti­ge Tavel til ret­ter som jeg i en kjø­li­ge­re års­tid vil­le ha valgt rødvin til.

Etter å ha gjort litt rese­arch og smakt en del Tavel­vi­ner, har vi lan­det på Chäteau d’A­que­ra som vår favo­ritt. Vi stik­ker gjer­ne inn­om og kjø­per en kar­tong (6 fl) eller to, hvis vi er på de kan­ter.

Nabo­om­rå­det til Tavel er Lirac. Det lig­ger omtrent tvers over Rhô­nen for Châte­auneuf du Pape. Jor­den har noe av den sam­me karak­te­ris­tik­ken, med gans­ke sto­re rulle­stei­ner. Stei­ne­ne bidrar til at jor­den ikke blir for varm når solen ste­ker, sam­ti­dig som den også hol­der på var­men når det blir litt kjø­li­ge­re om kvel­den og nat­ten. Her pro­du­se­res rød, rosé og hvit­vin, av de sam­me dru­ene man ellers fin­ner i Rhô­ne.

Ryt­ter­ne krys­ser Rhô­nen litt nord for Châte­auneuf-du-Pape. Men det er nord for byen, ikke nord for vin­mar­ke­ne, så vi tar med det områ­det også. Det er det klas­sis­ke vin­om­rå­det fra den sør­li­ge delen av Rhô­ne, som “alle” kjen­ner.

Vi pas­se­rer så en annen by med en flott sever­di­get: Oran­ge. Der er det et gam­melt romersk tea­ter. Det er byg­get i et natur­lig amfi, med en bak­vegg som reflek­te­rer lyden ut i amfi­et. Det er en klas­sisk musikk­fes­ti­val der om som­mer­en. Jeg har sett en del ope­ra­er i det tea­te­ret. Det er gans­ke fan­tas­tisk når man sit­ter uten­dørs, det er plass til ca 9 500 pub­li­kum­me­re, og det er ikke en mik­ro­fon eller høy­ta­ler på sce­nen. Og man hører helt greit.

Vide­re fra Oran­ge går etap­pen gjen­nom en del Côte du Rhô­ne Vil­la­ge områ­der, men jeg går ikke gjen­nom dem. Etter ca 70 km er det slutt på vinen. Da bør man ha bunk­ret litt. For nå skal vi inn i fjel­le­ne, og der kan det være vans­ke­lig å fin­ne vin.

Tour de France 2019

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Print Friendly, PDF & Email

Les vins du Tour de France 2019. 16. etappe. Nîmes — Nîmes

Juli­an Alap­hi­lip­pe vis­te litt svak­he­ter på søn­dag. Men sam­ti­dig var det ingen av sam­men­lagt­kan­di­ta­te­ne som vis­te nok styr­ke til å frem­stå som kla­re favo­rit­ter. Med seks ryt­te­re innen­for 2 min 14 sek har Alap­hi­lip­pe ingen trygg ledel­se.
av res­ten av ditt liv.

Hver dag er førs­te dagen av res­ten av ditt liv.

Det er en lin­je Ole Paus har brukt i minst én sang. Jeg tror han har brukt den fle­re gan­ger. Det er fris­te­ne å skri­ve den om til at hver etap­pe er førs­te etap­pe i res­ten av Tour de Fran­ce. Det er rik­tig­nok den gans­ke vesent­li­ge for­skjell at i Tour de Fran­ce vet vi at det er 21 etap­per, og vi vet hvor­dan de res­te­ren­de etap­pe­ne ser ut. Vi vet ikke hvor man­ge etap­per livet har, og hvor­dan de gjen­væ­ren­de etap­pe­ne vil bli. På en måte star­ter Tour de Fran­ce på nytt den sis­te uken, med de har­des­te fjell­e­tap­pe­ne. Nå set­ter ryt­ter­ne kur­sen mot Alpe­ne. Men dagens etap­pe må nær­mest reg­nes som opp­var­ming etter hvile­da­gen for de med sam­men­lag­t­am­bi­sjo­ner.

I dag er det en 177 km lang, flat etap­pe som star­ter og slut­ter i Nîmes. Det er sprin­ter­nes sis­te sjan­se før avslut­nin­gen i Paris.

Noen få ord om ter­mi­no­lo­gi. På hen­holds­vis engelsk og fransk omta­les sku­te­ne som hen­holds­vis sprin­ter og sprinte­ur. Jeg vak­ler litt i ord­bru­ken. I lande­veis­syk­ling er det ikke spør­mål om å syk­le for­test mulig 100, 500 eller 1000 meter. Lande­veis­syk­lin­gens sprin­te­re ellet spur­te­re vin­ner en spurt etter å ha syk­let kan­skje 200 km. Det er noe annet enn hva jeg for­bin­der med sprint. På den annen side synes jeg sprin­ter klin­ger bed­re enn spur­ter.

Det­te er en etap­pe hvor vi må star­te med sever­dig­he­te­ne, før vi går over til vinen. Nîmes er en gam­mel, romersk by. Noe av det jeg all­tid viser fram til besø­ken­de om vi er i Nîmes, er den gam­le are­na­en.

Con­ti­nue read­ing Les vins du Tour de Fran­ce 2019. 16. etap­pe. Nîmes — Nîmes

Print Friendly, PDF & Email

Les vins du Tour de France 2019. 15. etappe. Limoux — Foix Prat d’Albis

Et poeng jeg bur­de ha tenkt på til i går, på 50-års­da­gen for den førs­te måne­lan­din­gen, er at det er et ast­ro­no­misk obser­va­to­ri­um på Tour­malet. Men vi får over­late det til and­re og hol­de oss til syk­kel­stier­ner.

Genuint Tho­mas kan ikke tape tid til Juli­an Alap­hi­lip­pe på etap­per som den i går, om han skal ha håp om å vin­ne. Men det kan nok være bra for Tour de Fran­ce om en fransk­mann vin­ner. Det er len­ge siden sist,

I dag er det sis­te fjell­e­tap­pe i Pyre­ne­ene, med avslut­ning på en første­ka­te­go­ri­stig­ning.

Vi star­ter i Limoux, før vi igjen fort­set­ter inn i Ariè­ge. Limoux er et inter­es­sant vin­om­rå­de. Til xxx etap­pe fra Albi, skrev jeg at Gail­lac er et av fle­re områ­der som gjør krav på å være det førs­te ste­det som laget mus­se­ren­de vin. Man­ge gjør krav på å være det førs­te ste­det, og vi vet ikke hvem som var først. Men dagens start­by Limoux, eller sna­re­re områ­det hvor byen lig­ger, er de som har den elds­te doku­men­ter­te pro­duk­sjo­nen, fra 1531. I Limoux hev­der de at DOM Per­rig­non lær­te tek­nik­ken i Limoux før han reis­te til Champag­ne.

Sann­syn­lig­vis var de førs­te mus­se­ren­de vine­ne resul­tat av uhell, og slett ikke noe man trak­tet etter. Vinen ble pro­du­sert om høs­ten, og tap­pet på flas­ker. Når vår­en kom og det ble var­me­re i været, kun­ne det begyn­ne å gjæ­re på nytt i flas­ker hvor vinen ikke var helt utgjæ­res. Kor­ker spratt ut og flas­ker eks­plo­der­te på grunn av tryk­ket i flas­ke­ne. Bare pro­ble­mer.

I Limoux lager de tre for­skjel­li­ge typer mus­se­ren­de vin. Den helt tra­di­sjo­nel­le er Blan­quet­te de Limoux laget med det de kal­ler Met­hode Ancest­ra­le. Pro­duk­sjons­me­to­den og dru­ene, Mauzac, er de sam­me som de bru­ker til den tra­di­sjo­nel­le mus­se­ren­de vinen i Gail­lac, som de kal­ler Met­hode Gail­lac. Vinen tap­pes på flas­ker før den er utgjæ­ret, og gjæ­rer fer­dig på flas­ken.

Det man kan kal­le den van­li­ge Blan­quet­te de Limoux inne­hol­der minst 90% mauzac, og res­ten char­don­nay og che­nin blanc. Den pro­du­se­res med tra­di­sjo­nell meto­de, med etter­gjæ­ring på flas­ke.

Cré­mant de Limoux er en mer moder­ne mus­se­ren­de vin, laget med tra­di­sjo­nell meto­de, som all cré­mant. Den­ne lages i hoved­sak på char­don­nay og che­nin blanc. Det kan være 40–70% char­don­nay og 20–40% che­nin blanc, men de kan til sam­men ikke utgjø­re mer enn 90%. Det kan være 10–20% mauzac og inn­til 10% pinot noir. Vinen skal lag­res, sur lie (på gjær­res­te­ne) i mini­mum et år før andre­gangs­gjæ­ring.

Det pro­du­se­res også hvit­vin i Limoux, og noe rødvin, i hoved­sak av mer­lot. Men det er den mus­se­ren­de vinen som er mest inter­es­sant. Og uan­sett er en god mus­se­ren­de vin den bes­te ape­ri­tiff til dagens etap­pe.

Her­fra går etap­pen igjen inn i Ariè­ge, og det har ikke kom­met noe mer inter­es­sant. En måte å fin­ne gode, loka­le viner er å spør­re etter dem på res­tau­ran­ter. Man­ge res­tau­ran­ter vil gjer­ne kun­ne ser­ve­re gode, loka­le viner, og ambi­siø­se pro­du­sen­ter vil gjer­ne sel­ge sin vin til sli­ke res­tau­ran­ter — slik at folk som meg kan gjø­re seg kjent med vinen. Sist jeg var i Foix spis­te vi på det som var en bra res­tau­rant. Som van­lig spur­te jeg etter lokal hvit­vin. Vi spis­te lokal ørret, så vi vil­le ha hvit­vin. Det mest loka­le de kun­ne anbe­fa­le var juran­con og gail­lac. Det var åpen­bart noe som ikke had­de en lokal vin de var stol­te av.

Den­ne gan­gen slut­ter ikke etap­pen i selve Foix, men på en høy­de over byen som jeg ikke kjen­ner.

Etter den­ne etap­pen er det hvile­dag, og hele sir­ku­set skal flyt­tes til Nîmes. De slip­per å syk­le selv over Lan­gue­doc den­ne gan­gen.

Tour de France 2019

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Print Friendly, PDF & Email

Les vins du Tour de France 2019. 14. etappe. Tarbes — Tourmalet Barèges

Så styr­ket Juli­an Alap­hi­lip­pe sin posi­sjon ytter­li­ge­re ved å vin­ne tempo­etap­pen. Ledel­sen er langt fra betryg­gen­de. Men skul­le han vin­ne Touren vil det bli stor jubel i Frank­ri­ke,

I dag bør det bli angrep fra alle som har sam­men­lag­t­am­bi­sjo­ner. En første­ka­te­go­ri­stig­ning, og der­et­ter avslut­ning på Tour­malet. Etap­pen er i den­ne sam­men­heng kort, 117,5 km. Vi har sett fle­re sli­ke kor­te og brat­te etap­per i de sene­re år. De plei­er å gi mye action, men de plei­er også å gi sprin­ter­ne pro­ble­mer. Mak­si­mal­ti­den reg­nes ut som en pro­sent av beste­ti­den, etter en gans­ke kom­pli­sert for­mel, som gjør at til­leg­get blir gans­ke lite på en kort etap­pe. Sprin­ter­ne plei­er å tape mye i mot­bak­ke­ne, men hen­ter inn en god del i utfor­kjø­rin­ge­ne. Sprin­ter­ne er gjer­ne bed­re enn de typis­ke kla­ter­ne når det går fort ned­over. På fla­te­ne mel­lom top­pe­ne kan de også hen­te inn mye, hvis de har lag som vil kjø­re. Men på etap­per som dagens er det ikke lan­ge fla­te­ne hvor man kan hen­te inn det tap­te.

Inn i fjel­le­ne, sær­lig i Pyre­ne­ene, er det vans­ke­lig å fin­ne inter­es­sant drik­ke. Start­byen Tar­bes skal visst­nok være kjent for hvi­te bøn­ner og svar­te gri­ser, men jeg stop­per ikke ved dem.

I dag blir det i prak­sis mest vann. Det er ofte tåke og/eller regn på den frans­ke siden av Pyre­ne­ene. Hvis vi ser på topo­gra­fi­en, for­står vi hvor­for. Det­te satte­litt­bil­det fra NASA viser det på en god måte.

con­verted PNM file

Pyre­ne­ene er som en vegg mot syd. De syd­li­ge utlø­pe­ren av Mas­sif Cen­tral, Mon­tag­ne Noir dan­ner sam­men med Pyre­ne­ene en trakt med vid åpning mot Atlan­ter­ha­vet i vest, og er på det tranges­te omtrent der vi fin­ner Car­cas­son­ne. Kjø­lig og fuk­tig luft kom­mer inn i trak­ten fra Atlan­ter­ha­vet. Den pres­ses opp, og vi får den sam­me effek­ten som jeg beskrev om Vos­ges. Når luf­ten pres­ses opp­over, kjø­les den ned og kjø­lig luft kan hol­de på mind­re fuk­tig­het enn varm luft. Så fuk­tig­he­ten kon­den­se­res til tåke, eller til regn. I den sma­les­te delen av trak­ten kan vin­den få stor fart. Så her kan det blå­se kraf­tig, og det kan være kra­fig vind fra vest ut mot Mid­del­ha­vet.

Det­te var den ene kil­den til vann: Regn og tåke.

Den førs­te ordent­li­ge stig­nin­gen på dagens etap­pe, i alle fall ordent­li­ge for proff­syk­lis­ter, er til Col du Sou­lor. For de fles­te av oss and­re kan en fjer­de­ka­te­go­ri være mer enn har nok. Da jeg så på stig­nin­ger i Oslo­om­rå­det, kom jeg til at Kongs­vei­en fra Gam­le­byen til Hol­tet bør være en fjer­de­ka­te­go­ri om vi sam­men­lig­ner med bak­ke­ne i Tour de Fran­ce. Man­ge vil synes at Kongs­vei­en er mer enn hard nok.

Col du Sou­lor gjort klar til å ta imot Tour de Fran­ce i 2010.

Fra Col du Sou­lor er det en gans­ke hef­tig utfor­kjø­ring ned til Arge­lès-Gazost. Noen av oss hus­ker godt 13. etap­pe i 2011, hvor Tor Hus­hovd sjok­ker­te ved nes­ten å føl­ge teten opp til Col Aubis­que, som lig­gen høy­ere opp en Col du Sou­lor om kan kom­mer en annen rute enn i år. På vei­en ned fra Col Aubis­que til Col du Sou­lor ga Thor Hus­hovd David Mon­cou­ti­er et inten­siv­kurs i hvor­dan man kjø­rer utfor på syk­kel. Thor Hus­hovd for­tal­te etter­på at han had­de vært oppe i 110 km/t ned­over de bak­ke­ne, og vide­re fra Arge­lès-Gazost til Lour­des, hvor de ikke skal syk­le i dag. Jeg hus­ker også ansikts­ut­tryk­ket til Jere­my Roy, som ledet, da han hør­te at det kom en bak­fra. Han snud­de seg og så hvem det var, og viss­te at han vil­le være sjanse­løs mot Thor Hus­hovd i en spurt. Det var en av Thor Hus­hovds mest spek­ta­ku­læ­re etappe­sei­ere, den som fikk Chris­ti­an Paasche til å bry­te ut: “Lour­des har Jom­fru Maria, vi har Thor Hus­hovd”.

Avstik­ke­ren til Lour­des er i alle fall den and­re vann­kil­den jeg had­de i tan­ke­ne. Hvis man er over­tro­isk kato­likk, kan man ha tro på at hel­lig vann fra kil­den i Loureds kan hjel­pe en opp bak­ke­ne til Tour­malet. Den reli­giø­se, over­tro­is­ke og sær­de­les kvinne­kjæ­re, ita­li­ens­ke syk­lis­ten Ange­lo Lamoros­se, også kalt Gigi, i tegne­se­ri­en Le Tour de Fran­ce, laget av bl.a. av syk­kel­le­gen­den og nå TV-kom­men­ta­tor  Lau­rent Jala­bert, sik­ret seg en flas­ke med vann fra Lour­des for å beskyt­te seg mot den kjen­te Tour de Frace-til­skue­ren El Diab­lo. Dess­ver­re kom det ikke så man­ge utga­ver av den­ne tegne­se­ri­en. Det fin­nes en annen Tour de Fran­ce tegne­se­rie, Vel­o­ma­niacs, men jeg liker Le Tour de Fran­ce bed­re.

Lour­des er et mer­ke­lig feno­men, og slikt sett et inter­esse­ant sted å beøs­ke. Men det er et sted som kan krys­ses av på lis­ten “Been the­re, done that”, når man først har vært der.

Opp bak­ke­ne til de klas­sis­ke top­pe­ne, maler man­ge nav­net til sine hel­ter på asfal­ten.

Man hei­er på sine hel­ter. Den­ne er fra Mont Ventoux

Mål­gan­gen er på Col du Tour­malet, en bru­tal avslut­ning.

Tour de France 2019

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Print Friendly, PDF & Email

Les vins du Tour de France 2019. 13. etappe. Pau — Pau. Tempo

Det jeg var mest spent på før går­da­gens etap­pe, var om Juli­an Alap­hi­lip­pe vil­le være sterk nok i bak­ke­ne. Om han vis­te seg sterk nok, eller de and­re ikke var ster­ke nok, har jeg ikke grunn­lag for å mene noe om. Jeg had­de ven­tet angrep fra noen av de mer utpre­ge­de klat­rer­ne blant sam­men­lagt­kan­di­da­te­ne, som Geraint Tho­mas, Thi­baut Pinot og Nai­ro Quin­ta­na, om ikke annet for å tes­te Juli­an Alap­hi­lip­pe. Men det skjed­de ikke. De kom alle sam­men i hoved­fel­tet.

I dag er det en 27 km lang, indi­vi­du­ell tempo­etap­pe som star­ter og ender i Pau. Jens Voigt beskrev en gang sli­ke tempo­etap­per et godt styk­ke ut i rit­tet som “semi rest day” for alle hjelpe­ryt­ter­ne. I dag må kap­tei­ne­ne kla­re seg selv, uten hjelp. De som har ambi­sjo­ner sam­men­lagt kan vin­ne eller tape en del tid på en tempo­etap­pe, selv om 27 km ikke vil gi de helt sto­re tids­for­skjel­le­ne. Jeg tror ikke at 27 km er nok til å føre til end­rin­ger av betyd­ning i top­pen. Noen tempo­spe­sia­lis­ter sat­ser på etappe­sei­er. De and­re skal bare gjen­nom­føre med en viss stil, innen­for tids­gren­sen.

Pau er en av byene Touren oftest er inn­om. Det er ikke så man­ge byer man kan ha som base ved Pyre­ne­etap­pe­ne, så det er ofte start eller mål­gang i Pau.

Con­ti­nue read­ing Les vins du Tour de Fran­ce 2019. 13. etap­pe. Pau — Pau. Tem­po

Print Friendly, PDF & Email

Les vins du Tour de France 2019. 12. etappe. Toulouse — Bagnères-de-Bigorre

Så ble det ende­lig sei­er til Caleb Ewans. Og som van­lig var Peter Sagan der oppe og sik­ret seg poeng. Men nå er det slutt for spur­ter­ne. Nå vil de gå inn i sur­vi­val mode, og håpe på å kom­me gjen­nom etap­pe­ne i Pyre­ne­ene, og over­le­ve helt til Paris.

Nå begyn­ner alvo­ret. Nå skal ryt­ter­ne inn i Pyre­ne­ene. Det er rik­tig­nok ikke den aller har­des­te fjell­e­tap­pen. Men man­ge kom­mer til å sli­te med to første­ka­te­go­ri­stig­nin­ger i sis­te halv­del av etap­pen. Men med tre mil for det mes­te utfor­kjø­ring fra den sis­te top­pen til mål, skal det bli vans­ke­lig å få et for­sprang som man kla­rer å hol­de til mål.

Fjell gene­relt og depar­te­men­tet Ariè­ge spe­si­elt betyr all­tid utford­rin­ger når det gjel­der å fin­ne inter­es­sant drik­ke. Avi­sen Le Figa­ro, som plei­er å være god når det gjel­der vin, skri­ver i en artik­kel om Vin de Pays de l’A­riè­ge at Ariè­ge er en region som er meget kjent for sine viner. Det er en kort artik­kel, og kar­tet som illust­re­rer artik­ke­len viser ikke Ariè­ge, men områ­der len­ger nord. Uan­sett skri­ver de at vin her­fra førs­te gang ble nevnt i 971, og at det sær­lig vær vin fra områ­de­ne rundt byen Mire­poix som ble frem­he­vet. De frem­he­ver også meto­den for å måle vin­stok­ke­ne og avkast­nin­gen av dem, kalt “tail­le de Royat”. For å hol­de kva­li­te­ten oppe, må man hol­de kvan­ti­te­ten nede, og det er begrens­nin­ger i hvor høy avkast­ning det kan være av vin­stok­ke­ne. Jeg for­søk­te å lese meg opp på den­ne måle­me­to­den, men for­sto den ikke til­strek­ke­lig godt til at jeg vil for­sø­ke å for­kla­re den for and­re.

Nett­si­den til Les vins Sud Ouest skri­ver på sin nett­side om IGP Ariè­ge at det er 50 hek­tar vin­mark, og at pro­duk­sjo­nen er ca 1200 hekto­li­ter. Det skul­le bli sånn cir­ka 160 000 flas­ker totalt sett. Det jeg har smakt av viner fra områ­det, har ikke vært verdt å lete etter.

Mire­poix er en fin by som det er verdt å besø­ke, selv om de ikke len­ger kan by på inter­es­sant, lokal vin. Byen har et flott mid­del­al­der­torg.

Phyl­lox­e­ra, den vin­lu­sen som nes­ten utryd­det alle vin­stok­ker i Euro­pa på slut­ten av 1800-tal­let, kom sent til Ariè­ge. Først på begyn­nel­sen av 1900-tal­let ble områ­det angre­pet, og da var and­re vin­om­rå­der alle­re­de i ferd med å ta seg opp igjen etter at nye og pode­de vin­stok­ker var plan­tet. Det som had­de vært kjen­te vinorå­der i Ariè­ge kom seg ikke etter phyl­lox­e­ra-angre­pet. And­re områ­der gjen­vant sine mar­ke­der, mens Ariè­ge ble slått ut. Vi har sett til­sva­ren­de fle­re ste­der: Det krev­de en stor inves­te­ring å plan­te nye vin­stok­ker etter at de gam­le var øde­lagt av den­ne vin­lu­sen. Man­ge had­de ikke res­sur­ser til å gjø­re det­te, og det var bare de bes­te vin­om­rå­de­ne som ble plan­tet til. “Bes­te” kun­ne her bety omtrå­der som ga størst kvan­ti­tet, ikke nød­ven­dig­vis best kva­li­tet. Uan­sett ser det ut til at Ariè­ge den gang for­svant som vin­om­rå­de.

Jeg har for­søkt å lete etter inter­es­sant vin når jeg har vært i Ariè­ge, og på mer avstand, uten suk­sess.

En av de bøke­ne jeg ofte har støt­tet meg til når det gjel­der vin fra den syd-vest­re delen av Frank­ri­ke, er Paul Strangs South-West Fran­ce. The Wine and Wine­ma­kers”. Boken er noen år gam­mel (2009), så det har sik­kert skjedd en del siden den ble git ut. I boken er det viet to sider til vin fra Ariè­ge. Men så vel­dig mye opp­løf­te­ne er det ikke her hel­ler. Han beskri­ver områ­de­ne syd og øst for Tou­lou­se som områ­der som i bes­te fall kun­ne pro­du­se­re en beskje­den vin. Og egent­lig er han vel ikke kom­met inn i Ariè­ge ennå. Folk i Tou­lou­se så hel­ler mot nord og vest for sin vin.

Fort­satt er beskri­vel­sen et godt styk­ke fra fjel­le­ne, hvor dagens etap­pe går. Områ­de­ne len­ger syd beskri­ver han slik:

Furt­her towards Spain, Ariè­ge was for many years the only French dépar­te­ment in the Midi uab­le to boast a wine abo­ve the sta­tus of plonk.”

Plonk er et av de nes­ten selv­for­kla­ren­de orde­ne som det er vans­ke­lig å  over­set­te. Det betyr noe sånt som bil­lig skvip. Det er bare å kon­sta­te­re: Vi er ikke i et vin­om­rå­de.

Noe er imid­ler­tid i ferd med å skje. En rik sveit­sisk for­ret­nings­mann, Chris­ti­an Ger­ber, arvet en stor eien­dom. Hans far kjøp­te den i 1975, for så å dø kort tid etter­på. Chris­ti­an Ger­ber had­de ingen erfa­ring med land­bruk eller vin­pro­duk­sjon, men gikk i gang. På sitt Domai­ne de Ribo­n­net plan­tet han kva­li­tets­dru­er og eks­pe­ri­men­ter­te med å fin­ne ut hvil­ke dru­er som ga best resul­tat. En for­del med ikke å være i et klas­si­fi­sert områ­de er at man står gans­ke så fritt i hva slags dru­er man vil dyr­ke, osv.

And­re har blitt inspi­rert av Chris­ti­an Ger­ber. Fem pro­du­sen­ter har slut­tet seg sam­men i en grup­pe som mar­keds­fø­rer sin vin under var­mer­ket Les Vigne­rons Ariégois. Om vi hol­der oss til Paul Strang blir vine­ne her­fra sta­dig bed­re. Så kan­skje er det litt mer å mel­de her­fra nes­te gang en etap­pe hol­der seg så langt inne i Pyre­ne­ene. Det er vans­ke­lig å fin­ne infor­ma­sjon om dis­se and­re pro­du­sen­te­ne, så jeg vet ikke hvor­dan dis­se har klart seg. Chris­ti­an Ger­ber er på man­ge måter gans­ke typisk for de som har etab­lert seg og klart å løf­te kva­li­te­ten i områ­der som ikke har vært kjent for kva­li­tets­vin. De har gjen­re ikke land­bruks­bak­grunn, og jeg lurer noen gan­ger på om det ikke kan være en for­del å kun­ne stil­le seg litt fritt til land­bru­ke­tes tra­di­sjo­ner, og sat­se på nye ide­er. De har gjer­ne utda­nenl­se og erfa­ring fra and­re områ­der, de har pen­ger og de kan for­ret­nings­drift og mar­keds­fø­ring. Pro­duk­sjo­nen er uan­sett liten, og jeg har ikke fun­net noe av den­ne vinen, og har der­for hel­ler ikke smakt den. Men jeg ser at de nå sel­ger på nett, så kan­skje jeg bør kjø­pe noe innen nes­te år. Touren er all­tid inn­om Ariè­ge på vei til eller fra Pyre­ne­ene.

Tour de France 2019

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Print Friendly, PDF & Email