Category Archives: Vin

Les vins du Tour de France 2018: Ingen store vinetapper i 2018.

Så kan vi leg­ge alle ryk­ten til side. Nå er Tour de Fran­ce 2018 pre­sen­tert. I 2018 vil hele Touren gå i Frank­ri­ke.

Star­ten i år er for­skjø­vet til 7. juli, noe som har vært kjent len­ge. Man vil unn­gå kol­li­sjon med fot­ball-VM. Det kom­mer til å bli et spen­nen­de syk­kel­ritt med man­ge spek­ta­ku­læ­re etap­per. Men akku­rat det over­la­ter vi til syk­kel­pres­sen. Som van­lig får vi bare en over­sikt, som jeg synes er frust­re­ren­de. Jeg for­står ikke hvor­for Tour de Fran­ce ikke pub­li­se­rer mer detal­jer­te kart for etap­pe­ne, men hol­der de til­ba­ke til en gang i juni 2018.

Sett i et vin­per­spek­tiv, blir Tour de Fran­ce 2018 ikke vel­dig spen­nen­de. Touren star­ter i Ven­dée, ved utlø­pet av Loire. De tre førs­te etap­pe­ne går i Loire. Der skal vi fin­ne noe vin, selv om vi anta­ge­lig må juk­se litt og hen­te litt vin et styk­ke fra etap­pe­ne. Loire er et spen­nen­de vin­om­rå­de som ikke får den opp­merk­som­he­ten det for­tje­ner.

Her­fra drar Touren mot nord­vest, til Bre­tag­ne. Her pro­du­se­res det ikke vin, så vi må hol­de oss til øl og even­tu­elt cider. Det blir nok mest øl for meg. Jeg er ikke sær­lig begeist­ret for cider.

Touren fort­set­ter litt øst­over til Char­tres, og der­et­ter nord­over mot Rou­baix. Her i fransk Flan­dern er det tra­di­sjon for ølbryg­ging, men vi er for langt nord for vin­pro­du­sk­sjon. Selv om klima­end­rin­ge­ne har flyt­tet ving­ren­sen nord­over, og det nå også pro­du­se­res vin i Bel­gia, er det ikke noen sær­lig inter­es­sant vin­pro­duk­sjon her.

Fra Rou­baix for­flyt­ter Touren seg til Alpe­ne, hvor det som all­tid vil være van­se­lig å fin­ne et inter­es­sant utvalg av vin. Touren krys­ser Rhô­ne­da­len, men ikke der vi fin­ner den mest inter­es­san­te vinen fra Rhô­ne. Den fort­set­ter gjen­nom Arde­che, hvor det er en del inter­es­sant vin. Vi får se hva vi fin­ner når vi får detal­je­ne. Den­ne etap­pen ender i Men­de i Loze­re. Det er en etap­pe med en spek­ta­ku­lær avslut­ning. Men jeg har til nå ikke klart å fin­ne noen inter­es­sant vin i depar­te­men­tet Loze­re.

Kan­skje kan vi fin­ne noe inters­sant vin langs etap­pen fra Mil­lau til Car­cas­son­ne. Her tren­ger  i mer detal­jer. Etap­pen dagen etter går gjen­nom Ariè­ge, et depar­te­ment hvor det all­tid er vans­ke­lig å fin­ne inters­sant vin. Kan­skje kan vi fin­ne noe langs star­ten på etap­pen — igjen må vi ven­te til vi får mer detal­jer.

Der­et­ter kom­mer det mer fjell, og vi vil nok fort­satt ikke kun­ne fin­ne noe vin inne i Pyre­ne­ene. Vi kan anta­ge­lig­vis fin­ne noe langs etap­pen til Pau.

Tra­di­sjo­nen tro avslut­tes det hele i Paris, og da blir det som van­lig champag­ne.

Tour de France 2018

 

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Print Friendly, PDF & Email

Les vins du Tour de France 2017. 21. etappe: Montgeron — Paris Champs-Élysées

Selv om det gjen­står en etap­pe, er i prak­sis alt annet enn etappe­sei­e­ren på den­ne etap­pen avgjort. Chris Froo­me vin­ner, War­ren Bar­guil får klatre­trøy­en, Michael Matt­hews får den grøn­ne poeng­trøy­en, Simon Yates får den hvi­te ung­doms­trøy­en, og Sky vin­ner lag­kon­kur­ran­sen.

Seson­gen er på ingen måte slutt. Blant annet gjen­står Vuel­ta d’Espania og VM, samt en del and­re vik­ti­ge ritt. Like­vel tar jeg sjan­sen alle­re­de nå til å utro­pe Team Sun­web til årets lag. Det var ikke et lag jeg tenk­te på som et stor­lag da seson­gen star­tet. Tom Dumou­lin vant Giro d’Italia. I årets Tour har de vun­net klatre­trøy­en og poeng­trøy­en, og tatt fire etappe­sei­re. De som har mar­kert seg ster­kest er unge. Tom Dumou­lin og Michael Matt­hews er 26, War­ren Bar­guil er 25. Det er ryt­te­re for frem­ti­den. Hvor len­ge Sun­web kla­rer å behol­de dem, er et annet spørs­mål. Vi kan skå­le for Sun­web nå i fina­len.

Edvald Boa­sson Hagen kan fort­satt vin­ne dagens etap­pe. Men det er uan­sett grunn til å reflek­te­re litt over betyd­nin­gen av han etappe­sei­er. Hvis han had­de blitt stå­en­de med sine to and­re og to tredje­plas­ser, så had­de han blitt stå­en­de med et bare nes­ten, og kun spe­si­elt inter­es­sert nord­menn vil­le ha hus­ket det. Men når det ble en etappe­sei­er, og dess­uten to and­re og to tredje­plas­ser, da blir resul­ta­tet vir­ke­lig bra.

Avslut­nin­gen i Paris er tra­di­sjon, og vi hol­der oss også til tra­di­sjo­nen. I dag blir det champag­ne. Champag­ne er en vin for de sto­re anled­nin­ger, og for de ikke fullt så sto­re anled­nin­ger. Som en, jeg har glemt hvem, har sagt det:

Man bør all­tid ha en flas­ke champag­ne i kjøle­ska­pet, i til­fel­le det skul­le duk­ke om noe som man bør fei­re. Det man vil fei­re, kan godt være at man har en flas­ke champag­ne i kjøle­ska­pet.

Con­ti­nue read­ing Les vins du Tour de Fran­ce 2017. 21. etap­pe: Mon­t­ge­ron — Paris Champs-Élysé­es

Print Friendly, PDF & Email

Les vins du Tour de France 2017. 20. etappe: Marseille — Marseille (tempo)

Ende­lig! En sterk og sær­de­les vel­for­tjent sei­er for Edvald Boa­sson Hagen! Gra­tu­le­rer!

Tyven­de etap­pe. Det er i dag det hele avgjø­res. Det er en 22,5 km tempo­etap­pe, og den har en stig­ning opp ca 100 meter, uten at jeg har fun­net noen fle­re detal­jer om den stig­nin­gen. Det er en etap­pe som bør pas­se gode tempo­syk­lis­ter som også er gode klat­re­re, som f.eks. Chris Froo­me.

For det fles­te ryt­ter­ne er en tempo­etap­pe nest­sis­te dag, det som Jens Voigt for noen år siden kal­te en “semi rest day”. De fles­te ryt­ter­ne har gjort job­ben sin. På en tempo­etap­pe må sam­men­lagt­kan­di­da­te­ne kla­re seg på egen­hånd, uten hjelpe­ryt­te­re. Hjelpe­ryt­ter­ne har ingen ambi­sjo­ner på egne veg­ne, i alle fall ikke på tempo­etap­per, og skal bare kom­me gjen­nom på aksep­ta­belt vis innen­for mak­si­mal­ti­den, slik at de kan full­fø­re. Det hen­der rik­tig­nok at noen av dem sen­des ut i stri­den hvis laget deres har ambi­sjo­ner om å vin­ne lag­kon­kur­ran­sen og tren­ger et godt resul­tat, hvor det er lagets tre bes­te på hver etap­pe som tel­ler. AG2R lig­ger 3 min 8 sek etter Sky i lag­kon­kur­ran­sen. Kan­skje får noen AG2R-ryt­te­re beskjed om å kjø­re for fullt, i håp om å vin­ne den­ne kon­kur­ran­sen. Kan­skje Sky også vil for­sva­re posi­sjo­nen her, kan­skje nøy­er de seg med den gule trøy­en.

Enkel­te ryt­te­re, som Tony Mar­tin, er tempo­spe­sia­lis­ter, og vil  ha ambi­sjo­ner om etappe­sei­er. De kjø­rer for fullt, sam­men med de som kjem­per for sam­men­lagt­plas­se­rin­ger. For spur­ter­ne er mor­gen­da­gens etap­pe, fina­len i Paris, den mest pre­sti­sje­ful­le. Så de vil spa­re kref­ter til i mor­gen.

Ryt­ter­ne skal for­bi kir­ken Not­re-Dame de la Gar­de, som lig­ger på top­pen av en høy­de, 116 meter over havet. Jeg vet ikke sik­kert hvil­ken vei de skal syk­le opp. Jeg har gått fra den gam­le hav­nen i Mar­seil­le opp hit, og det er tem­me­lig bratt, uten at jeg vil gjet­te på stig­nings­pro­sen­ter.

Foto: Tobi 87, Wiki­me­dia com­mon, Crea­ti­ve Com­mons Attri­bu­tion-Share Alike 3.0

Con­ti­nue read­ing Les vins du Tour de Fran­ce 2017. 20. etap­pe: Mar­seil­le — Mar­seil­le (tem­po)

Print Friendly, PDF & Email

Les vins du Tour de France 2017. 19. etappe: Embrun — Salon-de-Provence

Nok en etappe­sei­er til War­ren Bar­guil, etter impo­ne­ren­de kjø­ring. Og ingen av sam­men­lagt­kan­di­da­te­ne klar­te å ta tid fra Chris Froo­me. Nå har de i prak­sis bare lør­da­gens tempo­etap­pe å gjø­re det på.

Nå skal ryt­ter­ne ned fra fjel­let. Det er flatt, og en etap­pe som bur­de til­si en masse­spurt. Men det spørs hvem av spur­ter­ne, og hvil­ke av spurt­la­ge­ne som har kref­ter igjen etter to alpe­etap­per. Jeg håper at Edvald omsi­der skal lyk­kes.

Etap­pen star­ter i Embrun, ved den nord­øst­re enden av  Lac de Ser­re-Ponçon, og fort­set­ter den­ne gan­gen ned­over La val­lée de la Duran­ce. Men vine­ne fra det områ­det “drakk” vi opp i går. Vi fin­ner uan­sett mer inter­es­san­te viner i dag, når vi kom­mer litt len­ger ned­over.

Con­ti­nue read­ing Les vins du Tour de Fran­ce 2017. 19. etap­pe: Embrun — Salon-de-Pro­ven­ce

Print Friendly, PDF & Email

Les vins du Tour de France 2017. 18. etappe: Briançon — Izoard

Så ble det en i alle fall for meg ukjent slo­ve­ner Pri­moz Rog­lic, som tok etappe­sei­e­ren på en over­be­vi­sen­de måte. Sik­kert stor stas i Slo­ve­nia, med Slo­ve­nias førs­te etappe­sei­er i Tour de Fran­ce.

Nå som kon­kur­ran­sen om den grøn­ne trøy­en begyn­te å bli spen­nen­de, var det trist at Mar­cel Kit­tel kræ­sjet ut av av rit­tet. Det var ikke slik den kon­kur­ran­sen skul­le avgjø­re.

Det­te er årets and­re alpe­etap­pe og den sis­te fjell­e­tap­pen. De som vil bed­re sin posi­sjon i sam­men­dra­get, og ikke er vel­dig gode tem­po­ryt­te­re, må ta tid på den­ne etap­pen. Ingen angrep op Chris Froo­me i går. Det sier litt om situa­sjo­nen at alle de and­re sam­men­lagt­kan­di­da­te­ne var der foran ale­ne. Chris Froo­me had­de med seg Mikel Lan­da helt til mål.

Etap­pen går drøyt 800 til drøyt 2300 meter over havet, og i sli­ke høy­der pro­du­se­res det bare unn­taks­vis vin.

Vi kan fin­ne noe vin ved den (kuns­tig) inn­sjøen, Lac de Ser­re-Ponçon, ryt­ter­ne skal syk­le langs. Noen hus­ker kan­skje fra fysikk­ti­me­ne at vann har stor varme­ka­pa­si­tet, hvil­ket vil si at det kan lag­re mye var­me. Det tar lang tid å var­me opp vann, og det tar til­sva­ren­de lang tid å kjø­le det ned. Der­med vir­ker sli­ke inn­sjø­er tem­pe­ra­tur­sta­bi­li­se­ren­de. De hol­der på var­men og bidrar til å var­me opp omgi­vel­se­ne om høs­ten og vin­te­ren, og vir­ker avkjø­len­de om som­mer­en. Lac de Ser­re-Ponçon, lig­ger ca 800 meter over havet, som er høy­ere enn der man van­lig­vis kan dyr­ke vin­dru­er.

Den førs­te pro­du­sen­ten jeg vil nev­ne, Domai­ne Taver­nier, lig­ger i Embrun, i nord­enden av Lac de Ser­re-Ponçon. Jeg vet ikke mer om pro­du­sen­ten eller deres viner enn det som står på nett­si­dene, og det er ikke stort. I prak­sis nes­ten ingen ting.

Vi kan fin­ne noen pro­du­sen­ter i dalen ned­over fra den syd-vest­re enden av Lac de Ser­re-Ponçon. Vi hav­ner da i  La val­lée de la Duran­ce, dalen hvor elven Duran­ce ren­ner. Duran­ce kom­mer fra Bri­ançon, ren­ner ut i Lac de Ser­re-Ponçon og vide­re ned mot Rhô­nen. Dagens etap­pe drei­er øst­over i enden av Lac de Ser­re-Ponçon, så vi skal ikke vide­re ned­over den dalen den­ne gan­gen.

Domai­ne Alle­mand lig­ger nede i den­ne dalen, og dyr­ker vin i syd­vendte skrå­nin­ger ca 600 meter over havet. De skri­ver at de bru­ker loka­le drue­sor­ter. Jeg vil tro at i alle fall en av dem er Mol­lard. Den­ne dru­en var for meg akku­rat like ukjent som vinen fra områ­det. Jeg kun­net kon­sta­tere at Oz Clar­ke ikke skri­ver om den. Her jeg sit­ter når jeg fer­dig­stil­ler det­te, har jeg ikke hatt mulig­het til å sjek­ke hva Jan­cis Robin­son even­tu­elt skri­ver. Alt jeg vet er det jeg har lest på den­ne nett­si­den.

De øvri­ge pro­du­sen­tene jeg har fun­net er Domai­ne de la Clochè­re, Domai­ne du Petit Août og Domai­ne de Tres­bau­don. De to førs­te synes å pro­du­sere vin på loka­le dru­er, mens den sis­te dyr­ker Caber­net Sau­vig­non, Syrah, Mer­lot og Vio­g­nier, i til­legg til det som synes å være en lokal utga­ve av Mus­cat. Det er også et coope­ra­tiv, Cave des Hau­tes Vig­nes. Da er det slutt. Mer vin har jeg ikke klart å fin­ne i det­te områ­det. Men det vis­te seg å være langt mer enn jeg had­de ven­tet. Den loka­le dru­en Mol­lard gjør at det kan være verdt å lete etter vin her­fra.

Jeg har også lett etter øl langs den­ne etap­pen, men har ikke fun­net noen bryg­ge­ri­er det er verdt å nev­ne.

2916231226Et annet vinat­las for Frank­rike er L’Atlas des vins de Fran­ce, utgitt av Le Mon­de. Som det nyes­te atla­set på mark­det, antar jeg at det­te er det mest opp­da­ter­te, uten at jeg direk­te har sam­men­lig­net atla­se­ne. Kar­te­ne i Grand Atlas des vig­nob­les de Fran­ce er mer detal­jer­te. Men L’Atlas des Vins inklu­de­rer IGP-områ­der, som gjør at vi fin­ner noen av de ofte inter­es­san­te områ­de­ne som er klas­si­fi­sert på lave­re nivå enn AOP. Men gjen­om­gan­gen av dis­se vine­ne er, av rela­tivt åpen­ba­re grun­ner, ikke så vel­dig detal­jert.

Kjøo fra

Når vi er i fjel­le­ne, vil jeg trek­ke fram boken Moun­tain High, med under­tit­tel Europe’s grea­test cycle climbs. Her er det beskri­vel­se av Euro­pas 50 mest kjen­te fjell­over­gan­ger, i alle fall de fjell­over­gan­ge­ne som er mest kjent for syk­kel­in­ter­es­ser­te. Vi får beskri­vel­ser, his­to­rikk, bil­der og tek­nis­ke beskri­vel­ser. Det­te er en flott bok om man drøm­mer om å syk­le noen av dis­se bak­ke­ne, om man litt mer kon­kret vur­de­rer å gjø­re det, om man plan­leg­ger å se syk­lis­ter på nært hold  — eller om man bare vil sit­te i sofa­en og se and­re sli­te seg opp dis­se bak­ke­ne.

Boken er orga­ni­sert slik at fjel­le­ne pre­sen­te­res i sti­gen­de rekke­føl­ge, alt­så de laves­te først og de høy­es­te til slutt. Jeg synes det er litt for­vir­ren­de. Det had­de vært bed­re å orga­ni­se­re dem etter geo­gra­fisk områ­de. Men det er kart og regist­re, så det går greit å fin­ne fram like­vel.

Boken kan bestil­les hos Ama­zon UK.

Les vins du Tour de France 2017

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra and­re.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.
Print Friendly, PDF & Email

Les vins du Tour de France 2017. 17. etappe: La Mure — Serre-Chevalier

Så ble det bare nes­ten for Edvald den­ne gan­gen også. Man får ikke sei­re etter for­tje­nes­te, men få had­de for­tjent det bed­re enn Edvald. Tre gan­ger foto­fi­nish, to and­re og to tredje­plas­ser. Nå håper jeg vir­ke­lig han skal vin­ne. Men han får nok ikke noen ny sjan­se før på fre­dag.

Nå skal ryt­ter­ne inn i Alpe­ne. De som vil fra­vris­te Chris Froo­me den gule trøy­en, har to etap­per å gjø­re det på. Den­ne og den nes­te. Det hol­der nok ikke bare å ta inn det for­spran­get som Chris Froo­me har. Den nest­sis­te etap­pen er en ikke sær­lig lang, men gans­ke kre­ven­de tempo­etap­pe i Mar­si­el­le. Her vil Chris Froo­me van­lig­vis være ster­ke­re enn sine nær­mes­te kon­kur­ren­ter, så de må ha opp­ar­bei­det et visst for­sprang.

Mar­cel Kit­tel begyn­ner tyde­lig­vis å bli sli­ten før Alpe­ne. Før mel­lom­sprin­ten på dagens etap­pe skal de over en andre­ka­te­go­ri stig­ning. Jeg vil tro at Sun­web kom­mer til å kjø­re hardt opp hit for at War­ren Barge­uil skal få klatre­po­en­ge­ne, og for å kjø­re av Mar­cel Kit­tel før mel­lom­sprin­ten, slik at Michael Matt­hews kan få fle­re poeng. Den grøn­ne trøy­en sit­ter ikke trygt på Mar­cel Kit­tels skuld­re.

Fjell betyr at det er vans­ke­lig å fin­ne vin. Vi var inn­om viner fra Savoie til 9. etap­pe.  Det er utmer­ke­de viner. Hvis man ikke er i områ­det, er det sann­syn­lig­vis det nær­mes­te man kan få tak i.

Da en stor del av etap­pen går i depar­te­men­tet Isé­re, går vi til IGP Isé­re og til under­om­rå­det IGP Coteaux du Gré­sivau­dan, i skrå­nin­ge­ne i Char­tereuse­mas­si­vet. Her får dru­ene mye sol, og det er et varmt mikro­kli­ma. Det pro­du­se­res mest hvit­vin, men også rødvin og rosé­vin.

Det dyr­kes noen tra­di­sjo­nel­le dru­er i områ­det, som man i alle fall ikke fin­ner man­ge and­re ste­der. L’Etraire de la Dui  er en rød/svart drue fra Isé­re, som gir en tan­nin­rik, fruk­tig og litt kryd­ret vin. Den skal pas­se godt til vilt, sier mine kil­der.

La Verdes­se er en hvit drue som kom­mer fra Isè­re. Den gir en alko­hol­rik vin med lys gul far­ge,

Le Per­san er en rød/svart drue som opp­rin­ne­lig kom­mer fra Saint-Jean-de-Mau­rien­ne,  men som også dyr­kes i les coteaux du Gré­sivau­dan. Den gir en rela­tivt tan­nin­rik vin som sies å gå godt med rødt kjøtt, and og gås.

Når det ikke er vin å fin­ne, må vi gå ut etter øl. Ryt­ter­ne skal over Col du Gali­bi­er, og da kan det pas­se med en øl fra Bras­se­rie du Gali­bi­er. Det lig­ger i Val­lio­re, som er det ste­det ryt­ter­ne syk­ler ned til fra Col du Télé­graphe, før de star­ter på stig­nin­gen opp mot Col du Gali­bi­er. Deres to øl Ava­lance og Alpi­ne er beg­ge gitt tre sjer­ner i Le Guide Hachet­te des Bie­res, mens deres Match­ut er gitt to. Jeg har ennå ikke smakt dem.

chartreuse_vDen som har san­sen for det ster­ke og søte kan nyte en av de klas­siske likø­rer: Char­treuse. Det­te er så vidt jeg vet den ster­keste likø­ren som pro­du­se­res, i alle fall om vi hol­der hos til likø­rer som sel­ges kom­mer­si­elt. Grønn Char­treuse hol­der 55%. Den er laget med 130 uli­ke urter, og det er bare to mun­ker som kjen­ner opp­skrif­ten. I føl­ge pro­du­sen­ten er det den enes­te grøn­ne likø­ren med natur­lig far­ge. Det lages også en Gul Char­treuse som hol­der 40%, men det er den grøn­ne som er mest kjent.

2916231226Et annet vinat­las for Frank­rike er L’Atlas des vins de Fran­ce, utgitt av Le Mon­de. Som det nyes­te atla­set på mark­det, antar jeg at det­te er det mest opp­da­ter­te, uten at jeg direk­te har sam­men­lig­net atla­se­ne. Kar­te­ne i Grand Atlas des vig­nob­les de Fran­ce er mer detal­jer­te. Men L’Atlas des Vins inklu­de­rer IGP-områ­der, som gjør at vi fin­ner noen av de ofte inter­es­san­te områ­de­ne som er klas­si­fi­sert på lave­re nivå enn AOP. Men gjen­om­gan­gen av dis­se vine­ne er, av rela­tivt åpen­ba­re grun­ner, ikke så vel­dig detal­jert.

Kjøo fra

Når det er lite vin, og vi må ut etter øl, må vi også la oss lede av and­re guid­er.

Le guide Hachette des bières

Det­te er en guide først og fremst, men ikke bare, til fransk øl. Men det er som guide til fransk øl at den­ne boken er inter­es­sant, sær­lig i Tour de Fran­ce sam­men­heng. De har tes­tet mer enn 1000 øl fra 300 bryg­ge­ri­er. De har vur­det øl etter en ska­la fra 0 til 5, hvor 0 er øl med feil og 1 er mid­del­må­dig. Øl med slik sco­re er ute­latt fra boken. 2 er omtalt uten stjer­ne, mens 3 til 5 har en, to eller tre stjer­ner.

Boken pub­li­se­res ikke hvert år. Den sis­te utga­ven er fra 2016.

Kjøp den fra:

Når vi er i fjel­le­ne, vil jeg trek­ke fram boken Moun­tain High, med under­tit­tel Europe’s grea­test cycle climbs. Her er det beskri­vel­se av Euro­pas 50 mest kjen­te fjell­over­gan­ger, i alle fall de fjell­over­gan­ge­ne som er mest kjent for syk­kel­in­ter­es­ser­te. Vi får beskri­vel­ser, his­to­rikk, bil­der og tek­nis­ke beskri­vel­ser. Det­te er en flott bok om man drøm­mer om å syk­le noen av dis­se bak­ke­ne, om man litt mer kon­kret vur­de­rer å gjø­re det, om man plan­leg­ger å se syk­lis­ter på nært hold  — eller om man bare vil sit­te i sofa­en og se and­re sli­te seg opp dis­se bak­ke­ne.

Boken er orga­ni­sert slik at fjel­le­ne pre­sen­te­res i sti­gen­de rekke­føl­ge, alt­så de laves­te først og de høy­es­te til slutt. Jeg synes det er litt for­vir­ren­de. Det had­de vært bed­re å orga­ni­se­re dem etter geo­gra­fisk områ­de. Men det er kart og regist­re, så det går greit å fin­ne fram like­vel.

Boken kan bestil­les hos Ama­zon UK.

Les vins du Tour de France 2017

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra and­re.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

 

Print Friendly, PDF & Email

Les vins du Tour de France 2017. 16. etappe: Le Puy-en-Velay — Romans-sur-Isère

Jeg synes at det å syk­le fra de and­re og kom­me ale­ne til mål, slik Bauke Mole­ma gjor­de på søn­dag, er den mest sti­li­ge måten å vin­ne et syk­kel­ritt. Hat­ten av for ham.

Vi går nå inn i Tourens tred­je uke, og det skil­ler mind­re enn 30 sekun­der  mel­lom de fire førs­te. Selv om det ikke blir lett å fra­vris­te Chris Froo­me den gule trøy­en, er intet avgjort. En punk­te­ring eller annet tek­nisk pro­blem på et uhel­dig tids­punkt, eller en velt, og 30 sekun­der kan gå fort.  Chris Froo­me har sagt at han had­de panikk da han måt­te skif­te bak­hju­let på søn­da­gens etap­pe, og var redd han ikke skul­le kla­re å ta seg opp til fel­tet hvor sam­men­lagt­kon­kur­ren­te­ne satt.

I dag kan det også ten­kes at et brudd kan gå inn. Men med mind­re det blir mye vind, det kan blå­se friskt i Rhô­ne­da­len, blir det mest sann­syn­lig en ny masse­spurt. Spur­ter­ne har den­ne og en sjan­se til før Paris, og de lar nok ikke den­ne mulig­he­ten gå fra seg. Det går slakt opp­over den sis­te kilo­me­te­ren. Men en gjen­nom­snitt­lig stig­ning på 1,6%, det bør ikke være noen stor utford­ring, selv ikke for de mest utpre­ge­de spur­ter­ne. Jeg håper selv­sagt på norsk sei­er, men har mest tro på at et blir Mar­cel Kit­tel nok en gang.

Con­ti­nue read­ing Les vins du Tour de Fran­ce 2017. 16. etap­pe: Le Puy-en-Vel­ay — Romans-sur-Isè­re

Print Friendly, PDF & Email

Les vins du Tour de France 2017. 15. etappe: Laissac-Sévérac l’Église — Le Puy-en-Velay

Så ble det nok en gang bare nes­ten for Edvald Boa­sson Hagen. En andre­plass og to tredje­plas­ser er ikke på noen måte dår­lig. Men i den­ne type syk­kel­ritt er  det slik at “The win­ner takes i all”, i alle fall på etap­pe­ne. Den som vin­ner en etapp­pe blir hus­ket, men ingen hus­ker hvem som ble num­mer to og tre. Det had­de vært mye enk­le­re for en nord­mann å vin­ne hvis det had­de vært en idrett nes­ten bare nord­menn dri­ver med. Men slik er det ikke i syk­kel.

Det var en tak­tisk feil av Fabio Aru å lig­ge så langt bak i fel­tet før avslut­nin­gen, at han ble lig­gen­de bak fle­re luker og der­med tap­te tid, nok tid til at han mis­tet den gule trøy­en. Jeg tvi­ler på at Chris Froo­me gir den fra seg igjen før de når Paris.

I dag er det nok en etap­pe med noen har­de stig­nin­ger, og utfor­kjø­ring mot mål. En av klat­rin­ge­ne er ny i Tour de Fran­ce sam­men­heng. Romain Bar­det sies å være den enes­te av ryt­ter­ne som er kjent i det­te områ­det. Pro­fi­len bør også pas­se ham, som er god til å klat­re og god til å kjø­re utfor. Kan­skje blir det nok en fransk jubel­dag. De nors­ke ryt­ter­ne får nok ingen nye sjan­ser før evente­u­elt tirs­dag og fre­dag, før fina­len i Paris. Men det er også avslut­nin­ger som bør pas­se Mar­cel Kit­tel godt.

Her er det ikke lett å fin­ne vin. Her er vi vin­mes­sig, kan­skje også på annen måte, “in the midd­le of now­he­re”. Vi fin­ner interesant vin i alle ret­nin­ger, bare ikke der den­ne etap­pen går. Vi må lete eter vin nær star­ten. Depar­te­men­tet Loze­re, hvor ryt­ter­ne skal være en stor del av dagen, er en del av Lan­gue­doc-Rous­sil­lon. Selv om Lan­gue­doc-Rous­sil­lon er det områ­det i Frank­ri­ke hvor det pro­du­se­res mest vin, og hvor kva­li­te­ten har blitt hevet betrak­te­lig de sis­te tiåre­ne, så er depar­te­men­tet Loze­re uten­for det gode vin­sel­skap.

Vi kan star­te med å dra noen mil mot nord­vest, til områ­det Mar­cil­lac. Om vi skal være pir­ke­te, er Mar­cil­lac nær­me­re gårs­da­gens mål­by enn dagens start­by. Men når det er kna­pp­het, da må man dele på gode­ne. Mar­cil­lac lig­ger i grense­om­rå­det mel­lom Mas­sif Cen­tral og høy­slet­te­ne i Lan­gue­doc (admi­ni­stra­tivt er vi i Ave­y­ron, men land­ska­pet reg­nes etter det jeg for­står som en del av Haut Lan­gue­doc). Dis­se høy­slet­te­ne lig­ger på kalk­fjell, områ­der som fransk­menn kal­ler caus­se.

Mar­cil­lac består av en laby­rint av små daler. Områ­det er skjer­met av fjel­le­ne og syd­vendt, slik at det er et gans­ke varmt mikro­kli­ma i Mar­cil­lac. Områ­det, eller i alle fall det klas­si­fi­ser­te AOC-områ­det, er ikke stort. Det er 180 ha og det pro­du­se­res årlig ca 7.000 hl. Det bur­de bli omtrent 100.000 flas­ker.

90% av pro­duk­sjo­nen er dru­en Man­sois, som er det loka­le nav­net på Fer Sevar­dou. Men man dyr­ker også de to “Bor­deaux-dru­ene” Mer­lot og Caber­net Franc. Vinen er dyp rød og med ikke alt for frem­tre­den­de tan­ni­ner. Den kan der­for drik­kes rela­tivt ung, men tåler også lag­ring.

I områ­det pro­du­se­res osten Laguio­le som skal pas­se godt sam­men med en Mar­cil­lac.

Mar­cil­lac er det øst­ligs­te av de vest­li­ge vin­om­rå­de­ne, mens Gail­lac, som vi var inn­om i går,  er det vest­ligs­te av de øst­li­ge. Mar­cil­lac lig­ger på vest­si­den av Mas­sif Cen­tral, og “ser” mot Atlan­ter­ha­vet, mens Gail­lac lig­ger på øst­si­den av Mas­sif Cen­tral og “ser” mot Mid­del­ha­vet — selv om beg­ge lig­ger langs elver som til slutt ren­ner ut i Atlan­ter­ha­vet.

Litt nær­me­re start­byen og i en annen ret­ning, ca en mil øst­over, kom­mer vi til områ­det Vins-d’Estaing. Det er på ingen måte et stort vin­om­rå­de. Det er et lite geo­gra­fisk områ­de, bare 18 hek­tar, og pro­duk­sjo­nen er bare ca 600 hl. Det er hel­ler ingen sto­re viner som kom­mer her­fra.

Her­fra og til mål er det tørt, i alle fall når det gjel­der vin.

Vi er på høy­sø­et­te­ne i kalk­stens­om­rå­de­ne, som lokalt cal­les caus­se. Her er det man­ge sau­er, men lite vin å fin­ne.  Vi kan her ta med etappe­pro­fi­len, som viser at vi er mel­lom 400 og ca 1400 meter. Det mes­te er rundt 1000 meter. Så høyt pro­du­se­res det bare unn­taks­vis vin, og det vi områ­det dagens etap­pe går gjen­nom, er ikke blant dis­se unn­ta­ke­ne.

Vi fort­set­ter inn i Loze­re, et av de tyn­nest befol­ke­de depar­te­men­te­ne i Frank­ri­ke. Når jeg er i et vin­pro­du­se­ren­de områ­de, kjø­per jeg, så sant mulig, lokal vin. Da vi var i Loze­re for et par år siden, kjøp­te jeg vin fra Loze­re, en vin som ble omtalt som noe av det bred­re fra områ­det, og som vis­te at man kun­ne proud­se­re god vin også der. Den var en skuf­fel­se.

Vi fort­set­ter inn i depar­te­men­tet Haut-Loire. Det vil­le ha blitt noe slikt Øvre Loire på norsk. Loire, det vek­ker man­ge gode asso­sia­sjo­ner hos folk som er gla­de i vin. Men Loire er en lang elv, og den vinen som har gjort Loire kjent, fin­ner vi ved de sen­tra­le og ned­re deler av Loire. Her oppe hvor etap­pen går mot slut­ten, er det ikke noe vin å fin­ne.

Med så lite vin, kan vi hel­ler ta med oss litt ost. Mens vin er en meto­de for å kon­ser­ve­re drue­saft, er ost en meto­de for å kon­ser­ve­re melk. Jeg har alle­re­de nevnt osten Laguio­le. Det er en fas­tost av ched­dar-type, laget på kumelk fra kura­sen Aubrac. I dag for­bin­der vi ched­dar med Stor­bri­tan­nia. Men romer­ne lær­te kuns­ten å lage slik ost i det­te områ­det, og tok den med seg til Eng­land. Salers er en annen ost i ched­dar-fami­li­en, fra det­te områ­det.

Den mest kjen­te osten fra områ­det, rundt start, er Roque­fort, som er laget av saue­melk. Den skal være lag­ret i grot­ter i områ­det. All grotte­ka­pa­si­te­ten er utnyt­tet, så det er i prak­sis ikke mulig å øke pro­duk­sjo­nen. Hvem som helst kan lage en blåmugg­ost av saue­melk, med den vil ikke kun­ne kal­les roque­fort.

En annen, og mind­re kjent ost, laget på saue­melk, som ikke er en blåmugg­ost, er Pérail. Lavort er en annen ost som også er laget av saue­melk.

Tom­me des Gran­des Caus­ses er en fas­tost, laget på saue­melk.

Saint-Nectai­re er en halv­hard ost, laget av kumelk.

Jeg har ikke sett noen gei­ter i det områ­det ryt­ter­ne skal gjen­nom. Men de må være der, for det pro­du­se­res også ost av geite­melk. Jeg er sik­kert ikke ale­ne om å ha trodd at chev­re er en type ost. Men chev­re er det frans­ke ordet for geit. Det fin­nes man­ge uli­ke oster laget av geite­melk, som alle er uli­ke for­mer for chev­re. Noen chevre­ty­per fra områ­det ryter­ne i dag skal gjen­nom, er Bri­quet­te d’Allance, Bruyè­re de Jour­sac og Cabécou de Thiers.

Alle de oste­ne jeg har nevnt, bort­sett fra Saint-Nectai­re, er som de fles­te frans­ke kva­li­tets­os­ter, laget av upas­teu­ri­sert melk, og for en stor del pro­du­sert på gård­sys­te­ri­er og små hånd­verk­sys­te­ri­er. Saint-Nectai­re kan lages med upas­teu­ri­sert eller pas­teu­ri­sert melk. I Nor­ge risi­ke­rer man politi­raz­zia og sto­re bøter om man for­sø­ker det sam­me. Men vi kan fort­satt kjø­pe de frans­ke oste­ne, laget på upas­teu­ri­sert melk.

En enkel smaks­test, for å kjen­ne for­skjel­len mel­lom ost laget på pas­teu­ri­sert og upas­teu­ri­sert melk er som føl­ger. Brie er ikke en opp­rin­nel­ses­be­skyt­tet beteg­nel­se. Det pro­du­se­res mye ost som kal­les brie, også i Nor­ge. Mye av det­te er indu­s­triost, laget av pas­teu­ri­sert melk. Kjøp en slik, gjen­re en fransk­pro­du­sert brie. Kjøp i til­legg en ordent­lig brie, som enten er Brie de Meaux eller Brie de Melun, som beg­ge er laget av upas­teu­ri­sert melk. Sma­ken av ost laget av upas­teu­ri­sert melk er mye rike­re, men ikke nød­ven­dig­vis ster­ke­re elelr skar­pe­re.

I mor­gen kom­mer Tourens and­re hvile­dag.

Hvis man vil stu­dere i detalj frans­ke (klas­si­fi­serte) vin­om­rå­der er Grand Atlas des vig­nob­les de Fran­ce uten tvil den bes­te boken. Det er det klart bes­te vinat­las jeg har sett. Det har detal­jerte kart over alle vin­om­rå­der, med opp­lys­nin­ger om geo­logi og jords­monn, kli­ma, dru­er og selv­føl­ge­lig vinen. Det­te atla­set har vært min hoved­re­fe­ranse til den­ne og tid­li­gere årgan­ger av Les vins du Tour de Frace. Men det dek­ker bare Frank­rike og er på fransk. Det sis­te vil sik­kert vil være en bety­de­lig ulem­pe for enkel­te. Jeg har sett etter til­sva­rende atlas for and­re vik­tige vin­land, men har ennå ikke fun­net noen.

2916231226Et annet vinat­las for Frank­rike er L’Atlas des vins de Fran­ce, utgitt av Le Mon­de. Som det nyes­te atla­set på mark­det, antar jeg at det­te er det mest opp­da­ter­te, uten at jeg direk­te har sam­men­lig­net atla­se­ne. Kar­te­ne i Grand Atlas des vig­nob­les de Fran­ce er mer detal­jer­te. Men L’Atlas des Vins inklu­de­rer IGP-områ­der, som gjør at vi fin­ner noen av de ofte inter­es­san­te områ­de­ne som er klas­si­fi­sert på lave­re nivå enn AOP. Men gjen­om­gan­gen av dis­se vine­ne er, av rela­tivt åpen­ba­re grun­ner, ikke så vel­dig detal­jert.

Kjøo fra

Les vins du Tour de France 2017

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra and­re.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

 

 

Print Friendly, PDF & Email

Les vins du Tour de France 2017. 14. etappe: Blagnac — Rodez

Fransk sei­er på Bas­tille­da­gen, den fjer­de frans­ke etappe­sei­e­ren, og stor jubel i Frank­ri­ke. Alber­to Con­ta­dor og Nai­ro Quin­ta­na viset at man ikke skal avskri­ve dem. For­hol­ded Chris Froo­me og Mikel Lan­da min­ner litt om Brad­ley Wiggins og Chris Froo­me for noen år siden. Men alt er fort­satt like åpent, med 6 sekun­der mel­lom Fabio Aru og Chris Froo­me. Det skil­ler 35 sekun­der fra førs­te til fjerde­mann. Så her er det jevnt og ikke noe er avgjort.

I dag bør det være sto­re mulig­he­ter for at et brudd kan gå inn. Sam­men­lagt­kan­di­da­te­ne vil ikke kla­re å vin­ne noe sær­lig tid på den­ne etap­pen, og vil nep­pe bru­ke kref­ter på å kjø­re inn et brudd med ryt­te­re som er ufar­li­ge i sam­men­dra­get. Etap­pen går jevnt opp­over, selv om det ikke er noen har­de stig­nin­ger. Men avslut­nin­gen er 570 meter med 9,6% stig­ning, så det er ikke en etap­pe for spur­ter­ne. Mel­lom­sprin­ten kom­mer gans­ke tid­lig, så noen spur­te­re vil nok hen­ge med hit for å ta noen poeng. Det blir et spørs­mål om å kom­me med i det ret­te brud­det.

Det mest inter­es­san­te vin­om­rå­det langs dagens etap­pe er Gail­lac.

Gail­lac er et av fle­re ste­der som gjør krav på å være det førs­te ste­det hvor man pro­du­ser­te mus­se­ren­de vin. Det er i prak­sis ikke muig å avgjø­re hvem som var først. Mus­se­re­ne vin var uhell og feil­vare. Den til­syne­la­ten­de utgjære­de vinen ble tap­pe på flas­ker en gang på høs­ten. Men vinen var ikke all­tid utgjæ­ret, det var den lave tem­pe­ra­tu­ren som stop­pet gjæ­rin­gen. Når tem­pe­ra­tu­ren begyn­te å sti­ge utover vår­en, star­tet gjæ­rin­gen igjen med rest­suk­ke­ret på noen av flas­ke­ne. Ver­ken flas­ker eller kor­ker var laget for å tåle det tryk­ket som da opp­sto. Kor­ker spratt og flas­ker eks­plo­der­te. Det ste­det som har den elds­te doku­men­ta­sjo­nen på pro­duk­sjon av mus­se­ren­de vin, er Limoux i Lan­gue­doc, som kan doku­men­te­re slik pro­duk­sjon i 1543. Men det betyr ikke nød­ven­dig­vis at de var de førs­te som pro­du­ser­te slik vin.

Både i Gail­lac og Limoux pro­du­se­res mus­se­ren­de vin etter gam­mel meto­de, kalt Met­hode ancest­ra­le. I Gail­lac kal­les den også Met­hode Gail­lac. Beg­ge ste­der bru­kes den sam­me dru­en, Mauzac. Jeg kjen­ner ikke til at den­ne dru­en bru­kes noen and­re ste­der, eller til noen annen vin.

I den­ne pro­ses­sen skjer det ingen andre­gangs­gjæ­ring. Vinen tap­pes på flas­ke før den er fer­dig utgjæ­ret, slik at gjæ­rin­gen fort­set­ter i flas­ken. Det er en meto­de som er vans­ke­li­ge­re å kon­trol­le­re, enn når most med kjent suk­ker­inn­hold til­set­tes vinen før andre­gangs gjæ­ring. Meto­den bru­kes også i noen grad i Loire, Die (Rhô­ne) og i Bugey (Savoie). Jeg har bare smakt utga­ven fra Limoux, Blan­chet­te de Limoux, met­hode ancest­ra­le. Men siden vine­ne fra Limoux og Gail­lac er laget av den sam­me dru­en, dyr­ket i områ­der som ikke er så vel­dig langt fra hver­and­re, og pro­du­sert med sam­men meto­de, vel­ger jeg å tro at de ikke er s vel­dig uli­ke.

Det­te med tør­re viner er et gans­ke nymo­tes påfunn. Gam­mel­dags mus­se­ren­de vin er ikke tørr. Gjær­res­te­ne, som ikke er fjer­net som i champag­ne og cré­mant, gjør at den kan få et litt uklart utse­en­de og ha en like crisp og klar smak som man ellers ven­ter å fin­ne i god mus­se­ren­de vin. Vinen er en kurio­si­tet. Hvis jeg skal være ærlig, så synes jeg det er en vin som er mer inter­es­sant enn god. Men er man inter­es­sert i mus­se­ren­de vin, synes jeg man bør sma­ke den om man får sjan­sen. Vin­mono­po­let har ikke noen av dis­se vine­ne, og de er anta­ge­lig­vis vans­ke­li­ge å fin­ne uten­for sine områ­der.

Gail­lac lig­ger ved elven Tarn, som ren­ner ut i elven Garon­ne, som ren­ner ut i havet ved Bor­deaux. Det­te er et av fle­re områ­de hvis vin ble brukt til å for­bed­re bor­deaux­vi­nen, og som der­for ikke ble kjent under eget navn, som vi var inn­om til etap­pe 10 til Ber­g­re­rac.

Gail­lac er et av de elds­te vin­om­rå­de­ne i Frank­ri­ke. Her har det vært pro­du­sert vin fra romer­ti­den, kan­skje enda len­ger.

Gail­lac lig­ger mel­lom Mid­del­ha­vet og Atlan­ter­ha­vet, og sies å kun­ne pro­du­se­re viner innen­for beg­ge stil­ret­nin­ger — i til­legg til mer typisk inn­lands­vi­ner.

Største­de­len av vin­om­rå­det lig­ger vest for Albi, og det er også her vi fin­ner det bes­te områ­det, Gail­lac Pre­miè­res Côtes. Men det er også et lite områ­de øst for byen.

I Gail­lac pro­du­se­res det man­ge typer vin: Rød, hvit, rosé og mus­se­ren­de.

Det har vært sagt at det pro­du­se­res så mye ulik vin i Gail­lac, og at de må bestem­me seg for hva de vil.  Helen Sava­ge beskri­ver det slik i sin vin­blogg:

Gail­lac is lear­ning to be dif­fe­rent. Its viney­ards along the Tarn Val­ley in South West Fran­ce were first plan­ted by the Romans and it remains a land of proud tra­ditions as well as of generous peop­le. And it’s upon that long tra­dition that some grow­ers the­re are daring to build a plat­form for futu­re success.

(…) but Gail­lac is a cross­roads in more than one sen­se. Its splen­did climate (…) is a uni­que mix of Atlan­tic, Medi­ter­ranean and Con­ti­nen­tal influ­en­ces. Its vigne­rons can grow gra­pes suited to all three and make almost eve­ry style of wine ima­gi­nab­le, inclu­ding pétil­lant (per­lé), spark­ling, dry and doux (but not liquoureux) whi­tes, rosés, light, primeur sum­mer-drin­king reds and others high in tan­nin and extract that cry out for care­ful cel­la­ring. It’s almost too easy. But that’s why they now have to make hard choi­ces and lea­ve others to grow Gamay, Mer­lot or Sau­vig­non Blanc. In a fier­ce­ly com­pe­ti­ti­ve mar­ket their futu­re lies in doing what only they can do – and in making the most of their spec­i­al red varie­ties Duras and Brau­col (some­ti­mes cal­led Fer Ser­va­dou) and the local whi­te varie­ties Loin de l’Oeil and Mauzac. Duras, for examp­le, featu­res in no other appel­la­tion. Gail­lac wines tas­te like no others; and the best, almost all from these four gra­pes, are now begin­ning to make UK cri­tics sit up and take notice.”

Det er ikke vans­ke­lig å være enig i at Gail­lac ikke blir spe­si­elt inter­es­sant om de føl­ger vin­ver­dens svin­gen­de moter og pro­du­se­rer sam­me type vin som de pro­du­se­rer man­ge and­re ste­der. Det er de loka­le tra­di­sjo­ne­ne som gjør områ­det inter­es­sant. Det får meg til å ten­ke på vår guide da vi for noen år siden besøk­te Mondavi i Napa Val­ley (Cali­for­nia). Hun sa omtrent noe slikt:

Vi må bare erkjen­ne at man i Euro­pa har 400 års for­sprang når det gjel­der å fin­ne ut hvil­ke dru­er som gir best resul­tat på de uli­ke områ­de­ne.”

Det vil­le være for dumt om Euro­pe­is­ke pro­du­sen­ter glem­mer den­ne kunn­ska­pen og hel­ler for­sø­ker å kon­kur­re­re med main­stre­am vin etter skif­ten­de mote­ret­nin­ger. Hel­dig­vis synes pen­de­len å være på vei til­ba­ke fra at alle skul­le pro­du­se­re vin på Char­don­nay, Caber­net Sau­vig­non, Mer­lot og and­re popu­læ­re dru­er. Hvem er egent­lig inter­es­sert i en Caber­net Sau­vig­non fra et områ­de i Frank­ri­ke som de fær­res­te har hørt om? Men kan de by på uni­ke og inter­es­san­te pro­duk­ter, da blir det noe annet.

Hvis man vil stu­dere i detalj frans­ke (klas­si­fi­serte) vin­om­rå­der er Grand Atlas des vig­nob­les de Fran­ce uten tvil den bes­te boken. Det er det klart bes­te vinat­las jeg har sett. Det har detal­jerte kart over alle vin­om­rå­der, med opp­lys­nin­ger om geo­logi og jords­monn, kli­ma, dru­er og selv­føl­ge­lig vinen. Det­te atla­set har vært min hoved­re­fe­ranse til den­ne og tid­li­gere årgan­ger av Les vins du Tour de Frace. Men det dek­ker bare Frank­rike og er på fransk. Det sis­te vil sik­kert vil være en bety­de­lig ulem­pe for enkel­te. Jeg har sett etter til­sva­rende atlas for and­re vik­tige vin­land, men har ennå ikke fun­net noen.

2916231226Et annet vinat­las for Frank­rike er L’Atlas des vins de Fran­ce, utgitt av Le Mon­de. Som det nyes­te atla­set på mark­det, antar jeg at det­te er det mest opp­da­ter­te, uten at jeg direk­te har sam­men­lig­net atla­se­ne. Kar­te­ne i Grand Atlas des vig­nob­les de Fran­ce er mer detal­jer­te. Men L’Atlas des Vins inklu­de­rer IGP-områ­der, som gjør at vi fin­ner noen av de ofte inter­es­san­te områ­de­ne som er klas­si­fi­sert på lave­re nivå enn AOP. Men gjen­om­gan­gen av dis­se vine­ne er, av rela­tivt åpen­ba­re grun­ner, ikke så vel­dig detal­jert.

Kjøo fra

Les vins du Tour de France 2017

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra and­re.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.
Print Friendly, PDF & Email

Les vins du Tour de France 2017. 13. etappe: Saint-Girons — Foix

Så ble det regn og lave sky­er, som det så ofte er på den frans­ke siden av Pyre­ne­ene, selv om vær­mel­din­gen sa at det skul­le bli fint vær.  Fransk jubel for Romain Bar­dets sei­er. Chris Froo­me er ikke uslåe­lig. Nå er kon­kur­ran­sen i gang igjen. Spørs­må­let nå er om Sky vil angri­pe med en gang, eller de ven­ter til de kom­mer til Alpe­ne.

I dag er det Bas­tille­da­gen, Frank­ri­kes nasjo­nal­dag. Der­for drøm­mer alle frans­ke syk­lis­ter om å vin­ne en etap­pe nett­opp i dag. Men for syk­kel­in­ter­es­ser­te nord­menn er det også en vik­tig dag. Det er i dag 30 år siden Dag Otto Lau­rit­zen, som førs­te nord­mann, vant en etap­pe i Tour de Fran­ce. Han vant på impo­ne­ren­de vis opp til Luz Ardi­den.

Dag Otto er et inter­es­sant til­fel­le og en inter­es­sant per­son. Under en repe­ti­sjons­øvel­se som fall­skjerm­je­ger i 1980, ble han alvor­lig ska­det i en fall­skjerm­ulyk­ke. Han var da 23 år gam­mel. Lege­ne ga ham 50% sjan­se til å bli i stand til å gå igjen etter ulyk­ken. Han begyn­te å syk­le for å tre­ne seg opp etter ulyk­ken, og opp­da­get at han had­de et talent for syk­ling. Fire år etter ulyk­ken, i 1984, vant han bronse­me­dal­je under OL i Los Ange­les, og ytter­li­ge­re tre år etter det­te vant han etap­pen i Tour de Fran­ce. Dag Otto sier ofte at “Intet er umu­lig, det umu­li­ge tar bare len­ger tid”. Hans egen kar­rie­re er en bekref­tel­se på det­te, og det tok egent­lig ikke sær­lig langt tid før han klar­te det umu­li­ge.

Men til­ba­ke til dagens etap­pe, som er den and­re og sis­te i Pyre­ne­ene. På papi­ret vir­ker den ikke så hard. Den er kort, i alle fall i TdF-sam­men­heng, 101 km. Den har tre første­ka­te­go­ri stig­nin­ger. Men den sis­te har mak­si­mal stig­ning på 18%. Det er 26 km utfor­kjø­ring fra den sis­te top­pen mot mål. Jeg vet ikke noe om den­ne utfor­kjø­rin­gen og hvor tek­nisk kre­ven­de den er. På sli­ke etap­per blir det typisk kjørt hardt. En kort etap­pe gir gjer­ne en gans­ke kort tids­gren­se, og en del ryt­te­re kan få pro­ble­mer med å kom­me innen­for tids­gren­sen på den­ne etap­pen.

Ariè­ge er et depar­te­ment som Tour de Fran­ce ofte er inn­om på vei til eller fra Pyre­ne­ene, og for oss som jak­ter på inter­es­sant, lokalt drik­ke er Ariè­ge en utford­ring. Hvis vi skul­le jak­te på noe som pas­ser for å fei­re Frank­ri­kes nasjo­nal­dag, da må vi lete and­re ste­der. Limoux er det nær­mes­te områ­det som kun­ne hatt noe å by på til en slik anled­ning.

Den frans­ke avi­sen Le Figa­roVin de Pays de l’Ariège har en kort over­sikt over .  Her skri­ver de at Ariè­ge er svært kjent for sine viner, og at den førs­te omta­len av vin fra det­te områ­det, er fra år 971. Det er vin fra områ­de­ne rundt Mire­poix det her vises til.

Det er litt under­lig at de illust­re­rer det­te med et kart over vin­om­rå­de­ne i syd-vest, som ikke viser noe vin­om­rå­de i Ariè­ge.

Hver gang Touren er inn­om det­te områ­det, leter jeg etter infor­ma­sjon om viner her­fra. Fransk Wiki­pe­dia har litt mer utfyl­len­de infor­ma­sjon. Men også her er det mest om his­to­risk stor­het, om vin­dyr­king rund Pamiers i 1225, og at den skal ha vært etter­trak­tet i Eng­land.

Det opp­ly­ses at det er 60 ha vin­mark innen­for områ­det klas­si­fi­sert som IGP Ariè­ge, og at pro­duk­sjo­nen i 2009 var 1800 hl, som ikke er sær­lig mye.

På slut­ten av 1990-tal­let så man en viss nyetab­le­ring av vin­bøn­der som øns­ker å heve nivå­et på vin fra Ariè­ge, og som vil dyr­ke glem­te drue­sor­ter. Maga­si­net L’Express har en artik­kel om fire ven­ner som ha slått seg sam­men for å reetab­le­re viner fra Ariè­ge, Qua­t­re amis s’associent pour fai­re reviv­re le vin ariége­ois. Iføl­ge artik­ke­len har de etab­lert en abon­ne­ments­ord­ning, hvor inn­byg­ge­re i områ­det har for­hånds­be­stilt vin fra en gans­ke liten pro­duk­sjon. Det for­kla­rer kan­skje hvor­for det ikke er lett å fin­ne den­ne vinen.

Jeg var i Ariè­ge og Foix i fjor, og for­søk­te som all­tid å fin­ne lokal vin. Til den loka­le ørre­ten vi spis­te i res­tau­ran­ten på hotel­let, en av de bdre res­tau­ran­te­ne i Foix, ba jeg om en lokal hvit­vin. Jeg fikk val­get mel­lom en Jurançon sec eller en hvit­vin fra Gail­lac.  Når det­te var det mest loka­le de kun­ne by på, tydet det i alle fall på at det ikke var noen sær­lig stolt­het over vine­ne fra eget områ­de. Skjønt pro­duk­sjo­nen er liten, og 75% av den er rødvin, så lokal hvit­vin kan sik­kert være vans­ke­lig.  Siden vi kom fra Pau og had­de druk­ket Jurançon der, ble det Gail­lac.

Jeg fant en vin­hand­ler i Foix som had­de lokal vin, og kjøp­te noen flas­ker. Men det var ikke sær­lig inter­es­san­te viner. Nes­te gang jeg er på de kan­ter, vil jeg igjen spør­re etter lokal vin, og jeg håper jeg vil kun­ne sma­ke resul­ta­ter av arbei­det med å få opp kva­li­te­ten og å pro­du­se­re en vin med mer lokal karak­ter. Men det er ikke en vin jeg leter etter uten­for det­te områ­det.

 

Le Guide Hachette des vins

Av de tre frans­ke ving­uide­ne jeg plei­er å kon­sul­te­re, er det bare Hachet­te som har inklu­dert noen viner fra Ariè­ge. Det er Domi­nik BENZ , Domai­ne de Last­ron­ques og   Domai­ne du Sabart­hès.

Kjøp boken fra

 

 

Les vins du Tour de France 2017

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra and­re.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.
Print Friendly, PDF & Email