Category Archives: Vin

I vini del Giro d’Italia 2026. Etappe 11: Porcari (Paper District) – Chiavari

2026-05-20 Olav Torvund Leave a comment

At tempospesialist Filippo Ganna skulle vinne gårsdagens tempoetappe, var som ventet. Men jeg hadde ikke ventet at han skulle være så overlegen. Ikke minst hadde jeg ventet bedre fra Jonas Vingegard. Andreas Leknessund viste at han fortsatt kan sykle gode temporitt, selv om det ikke holdt til mer enn en 19. plass. Afonso Eulálio klarte å beholde den rosa ledertrøyen. Men med bare 27 sekunder ned til Jonas Vingegaard, tror jeg ikke han vil beholde den særlig mye lenger.

Dagens meny er en 178 km lang, kupert etappe. Den starter ganske flatt, men har noen tøffe stigninger mot slutten. Vi er i den andre uken, og det kan være mulig for noen klatresterke ryttere å gå i brudd og holde helt inn.

Dagens etappe starter syd-øst for gårsdagens etappe, og målgang er et stykke videre nord-vestover fra gårsdagens målby. Det jeg skrev om gårsdagens etappe, kunne jeg like gjerne ha skrevet til dagens etappe. Jeg ser ingen grunn til å gjenta det. Starten er i Toscana, og målgang er i Liguria.

Vi kan starte i grenseområdet mellom Toscana og Liguria, i området DOC Colli di Luni, som er felles for Toscana og Liguria. Ifølge Italiensk vin er den rene Vermentino-baserte hvitvinen den mest interessante. Noen produsenter gjærer den med en viss skallkontakt, som er produksjonsmåten for oransjevin. Men om vinen faktisk bli oransje, kommer vel an på druen og hvor lenge den har skallkontakt.

Vi kan fortsette til DOC Cunque Terre og DOC Cinque Terre Sciacchetrà, selv om etappen går utenom dette området. Cinque Terre består av fem små fiskerlandsbyer. Det er ganske enkelt for kronglete og bratt til at en etappe kan gå gjennom dette området. Da måtte man ha syklet ned til en eller flere av landsbyene, og opp igjen samme veien som de syklet ned. Det ville garantert ha blitt kaos.

Cinque Terre er vakkert. Det er et sted man absolutt bør besøke om man er i området. Lokaltog er den anbefalte reisemåten mellom landsbyene. 25. oktober 2011 førte kraftig regnvær til oversvømmelser og leirras. Det førte til store ødeleggelser, og ni mennesker omkom. Jeg har ikke besøkt Cinque Terre etter at dette skjedde, så jeg vet ikke om mitt bilde av området har blitt ødelagt.

Det bratte terrenget gjør vindyrking vanskelig og arbeidskrevende. Vinen dyrkes i terrasser i det bratte terrenget. Produksjonen er liten. Det meste av vinen er laget med 60% Bosco, 20% Albarolo og 20% Vermentino. Bosco bidrar med alkohol og struktur, Albarola med syre og Vermentino med aromaer. Det er tre underområder i Cinque Terre, som jeg ikke går nærmere inn på.

Sciacchetrà er en passitovin, laget av tørkede druer. Produksjonen er liten, og vinen er vanskelig å få tak i utenfor Cinque Terre.

Vi fortsetter til DOC Colline di Levanto. Det er et lite vinområde, som så langt i liten grad har klart å markere seg. Som i Cinque Terre produseres det hvitvin av Bosco, Albarolo og Vermentino. Det produseres også rødvin av Sangiovese og den lokale druen Ciliegiolo, en drue som var nesten forsvunnet, men som nå har fått en renessanse.

Vi avslutter i DOC Golfo del Tigullio Portofino, som også kalles DOC Portofino. Det lages mest hvitvin av Vermentino og den lokale druen Bianchetta Genovese. Vinen må inneholde minst 60% av en av disse druesortene, og resten kan være andre “nøytrale hvite druer”. Det produseres også rødvin, rosévin og musserende vin.

Portofino var nylig stedet for en TV-serie. Jeg pleier ikke å se på slike serier, og jeg så ikke den heller. Men jeg la i alle fall merke til at den var lagt til denne landsbyen.

Italiensk vin

Min hovedkilde til kunnskap om italiensk vin er Thomas Ilkjær, Paolo Lolli, Arne Ronold og Ole Udsen: Italiensk vin. Boken kom i tredje utgave i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spennende på vinfronten, er denne utgaven selvfølgelig utvidet sammenlignet med tidligere utgaver. Nå er det såpass lenge siste utgave kom, så det er nødvendig å oppdatere med andre kilder, først og fremst på nettet.

I den forrige utgaven hadde forfatterne valgt en systematikk basert på sykkel, ved å dele den inn etter ledergruppen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Jeg syntes i utgangspunktet det var en morsom idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syntes jeg ikke at det fungerte. Når man skulle flytte seg fra en region til en annen, måtte man sjekke i innholdsfortegnelsen i hvilken del av feltet forfatterne hadde plassert naboregionen. I tredje utgave har forfatterne valgt en geogfrafisk systematikk, som fungerer bedre. Støtt din lokale bokhandler, og kjøp den der du pleier å kjøpe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2026-utgaven.

Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2605 produsenter og mer enn 24,315 viner.

Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Amazon UK.

I vini del Giro d'Italia 2026

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Los vinos de la Vuelta

Ønsker du bedre forhold for syklende?

Meld deg inn i Syklistforeningen, organisasjonen som arbeider for hverdags– og tursyklister. Syklistene arbeider politisk nasjonalt og lokalt for å bedre forholdene for syklister. Vi trenger en slagkraftig organisasjon om ivaretar de syklendes interesser. Som medlem får du gode medlemstilbud og andre fordeler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokallag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk, som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Grasrotandelen: Er du blant oss som pleier å tape penger på tipping, Lotto eller andre pengespill fra Norsk Tipping? La noe av pengene gå til å støtte arbeidet for de syklendes interesser. Syklistforeningen Oslo er registrert som grasrotmottaker nummer 995213400 (peker til PDF-fil med strekkode du kan ta med deg til kommisjonæren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om grasrotandelen hos Norsk Tipping.

Italia, Sykkelsport, Vin

I vini del Giro d’Italia 2026. Etappe 10: Viareggio – Massa TUDOR ITT

2026-05-19 Olav Torvund Leave a comment

Det var ingen overraskelse at Jonas Vingegaard vant 17. mai-etappen, igjen foran Felix Gall. Afonso Eulàlio var bare 41 sekunder bak, på femte plass, og han har fortsatt den rosa ledertrøyen. Det ble ikke noen stor 17. mai-fest på de norske, med Johannes Kulset på 27. plass, 2.15 bak som den den beste.

I dag er det en helt flat tempoetappe på 40,2 km. For de som har ambisjoner om en god plassering i sammendraget, eller om å vinne etappen, er slike etapper viktige. En tempospesialist som Filippo Ganna vi nok satse på denne etappen. Man kan vinne, og ikke minst tape en del tid på en tempoetappe. For alle de andre som ikke har ambisjoner på egne vegne, og som ikke kan gjøre noe for å hjelpe sine kapteiner i dag, blir det en gjennomkjøring etter hviledagen.

Vi har nå flyttet oss over fjellet, og ned til havet på den andre siden. Både start- og målbyen ligger i Toscana, men nord og vest for de områdene som har gjort Toscana kjent som vinområde. Ved målbyen finner vi det lille området DOC Candia dei Colli Apuani. Ifølge Italiensk vin er dette et område som har utviklet seg fra å være et hvitvinsområde med Vermentino til å omfatte hvitvin, rødvin, rosévin og vin santo. Det som ifølge dem gjør området interessant, er de sjeldne, lokale druene Albarola, Vermentino Nero og Barsaglina. Det er druer som er ukjente for meg. De fremhever produsenten Podere Scurtarola.

Vi er utenfor de mest kjente vinområdene i Toscana, og da tar jeg med den litt atypiske vinen som Ingvild Tennfjord har tatt med fra Toscana i sin oversikt over noen italienske viner: Poggio Allora Vernaccia di San Gimignano 2024. Hun skriver om denne:

“Toscana er så mye mer enn Chianti! La meg presentere deg for druen vernaccia, som du antagelig ikke har vært borti før. Hvitvin som smaker av pære, med en litt feit, oljet overflate. Jeg liker at den veier litt på tungen. Drikk til spekemat og pasta.”

De fleste vintegneseriene er fransk, og de handler mest om franske vin. Det er i alle fall de jeg kjenner. Om det er noen lignende tegneserietradisjon i Italia, vet jeg ikke. Jeg leser ikke italiensk.

Disse to albumene handler om Toscana. Selv om vi ikke er innom de viktigste vinområdene i Toscana under årets Giro, velger jeg å ta dem med likevel. Lionello og Tessa Tomasini er bror og søster. Begge er vinprodusenter. Men deres filosofi og metoder er ulike. Tessa produserer biologisk vin. Lionello har et stort produksjonsanlegg, og er opptatt av å ha den beste teknologien. Mer sier jeg ikke om handlingen.

Det er to bøker og historien henger sammen. De har stive permer, så det blir vel feil å kalle dem hefter. In vino veritas – Tome 01: Toscane og In vino veritas – Tome 02: Toscane Seconde Partie.

Det mest kjente produktet fra dette området av Toscana, er marmor fra Carrara, litt nord og litt inn i landet fra dagens målby.

Carraramarmor er brukt som fasade- og gulvstein på Operahuset i Oslo. De som husker nesten 20 år tilbake, vil huske at det var mye diskusjon om hva slags stein man skulle bruke. Erfaringene med Carraramarmor fra Finlandiahuset i Helsinki var ikke gode. Der har steinplatene “slått seg” og løsnet. Om jeg har forstått det rett, er det særlig kulden som er et problem der. Helsinki er kaldere enn Oslo, men marmoren tåler ikke godt norsk kulde heller. Marmoren har også gulnet, som også noen mente at ville skje med den steinen. Det var selvfølgelig mye nasjonalpolitikk i dette, og noen mente at man burde bruke en norsk stein. Jeg husker ikke lenger hvilken. Jeg er ikke uenig i at man i norske signalbygg, som Operaen er, så langt som mulig bør bruke norske byggematerialer — i alle fall på de synlige delene av bygget.

For noe år siden besøkte jeg Taj Mahal i Agra, i India. Det er bygget av Makrana marmor fra Rajasthan i India. Den er hvitere og langt hardere enn Carraramarmor. Kulde er neppe et stort problem i den delen av verden. Det er veldig lite vanninntrengning i Makrana marmor, og det er gjerne vann i kombinasjon med kulde, som pleier å være et problem. Men jeg er ikke noen ekspert på dette. Uansett: Det hadde vært flott med slik stein, når man likevel ikke valgte noe norsk.