Da det ble annonsert at siste etappe i årets Tour skulle bli en tempoetappe, tenkte jeg at vi kanskje ville få litt spenning helt fram til slutten, og at tempoetappen kunne bli avgjørende. Slik ble det ikke. Tadej Pogacar må ha et alvorlig uhell, kanskje så alvorlig at han ikke kan fullføre om Jonas Vingegaard skal hente inn forspranget. Vi får håpe at det ikke blir noe slikt som avgjør Touren. Etter Jonas Vingegaards skader for noen måender siden er det en veldig stor prestasjon å bli nr 2 i Tour de France, selv om han ikke samler på andreplasser. Og det er en stor prestasjon av Tadej Pogacar å ta “the double”. Det ble ingen etappeseire på UnoX, men de har vist sterk innsats og har fått alle syklistene gjennom Touren. Det er mer enn godkjent.

I år avsluttes Tour de France med en 33,7 km lang tempoetappe fra Monaco til Nice. Etappen går litt inn i landet, og de skal over La Turbie og Col d’Eze, som gjør at det er klatresterke temporyttere som vil klare seg best her.

Man skal aldri si aldri. Men jeg tror at gårsdagens etappe var Jonas Vingegaard siste sjanse til å kapre den gule trøyen fra Tadej Pogacar. Når Vingegaard tapte ytterliggere 1.42 på den etappen og nå ligger 5.03 etter Pogacar, da regner jeg med at løpet er kjørt. Richard Carapaz overtok klatretrøyen. Det kan godt hende at han beholder den til Nice.

Arnaud Demare kom utenfor tidsgrensen, så løpet er definitivt kjørt for hans del. Ellers er alle som startet i dag med videre, som også betyr at UnoX fortsatt har fullt lag. De som har overlevd til nå, bør også komme gjennom de to siste etappene, om de ikke har uhell og blir såpass skadet at de ikke kan fullføre.

Dagens etappe, den nest siste i årets tour, er en 132,8 km lang fjelletappe med toppavslutning. Det er fire klassifiserte stigninger, alle første kategori. Etappen avsluttes på den siste. Også denne etappen kan bli en stor utfordring for de spurterne som er igjen.

Det er trist når noen faller ut av kampen om etappen på grunn av fall, og ekstra kjedelig er det når et er en nordmann som blir satt ut på den måten. Vi får bare håpe at Tobias Halland Johannessen ikke ble alvorlig skadet. Det er i alle fall ikke konstatert noen brudd. Ellers er dette osgå en etappe som jeg ikke har kunnet se, slik at jeg har måttet basere meg på oppdateringer på nettet og noen klipp som er tilgjengelig her hvor jeg er nå.

Dagens etappe er en 144,6 km lang fjelletappe med toppavslutning. Underveis skal rytterne over to utenforkategori stigninger. Den ene av toppene de skal over, La Bonette, er den høyestliggende veien i Frankrike, med 2802 meter. Her kan det igjen bli en kamp mellom sammenlagtkandidatene. Dette blir en ny kamp mellom gigantene. På en lignende etappe i fjort, etappe 17, slo Jonas Vingegaard Tadej Pogacar med rundt seks minutter (jeg har ikke funnet preise tall), så alt håpe er kanskje ikke ute for Vingegaard. På de annen side: Det var dagen etter at Pogacar ble grundig slått av Vingegaard på en hard tempoetappe, nesten som årets avslutningsetappe, men en del kortere. Kanskje Pogacar var litt mentalt utslått etter tapet på tempoetappen da han innså at han neppe ville vinne Touren, jeg vet ikke. Det kan i alle fall bli en spennende duell i dag.

En relativt kort etappe med så mye fjell som skal besykles, pleier å være en utfordring for spurterne. Det er ikke noen lange og flate transportstrekninger hvor de kan hente inn noe av det de taper i stigningene. De spurterne som ikke konkurrerer om den grønne poengtrøyen har uansett ikke noe mer å hente i årets Tour. Så kanskje vil de ikke ofre så mye for å klare tidsgrensen på denne etappen. På en realtivt kort etappe blir tidsgrensen ofte ganske stram. Phil Bauhaus startet ikke, og Sam Bennett og Fernando Gaviria brøt i går. Så får vi se hvor mange som er igjen etter dagens etappe.

Da gårsdagens etappe ble syklet satt jeg på et fly fra Amsterdam til Chicago, så den fikk jeg ikke sett noe av. Men jeg synes det var helt OK at Richard Carapaz vant, og at Magnus Cort gjorde det bra. Skulle han vinne en etappe, må han kanskje farge barten sin med gullfarge.

Dagens etappe er en 179,5 km lang etappe som beskrives som kupert. Det er fem kategoriserte stigninger, alle i kategori tre. Det går litt oppover mot slutten, selv om avslutningen ser ut til å gå litt nedover. Etappen virker ikke hard nok til at Tadej Pogacar og Jonas Vingegaard vil kunne vinne tid på hverandre, så det vil neppe bli en fight mellom disse to.

Vi er langt ute i touren, og her er det ganske sannsynlig at et brudd kan gå inn. Kanskje Jonas Abrahamsen kan våkne til liv igjen, og komme seg i brudd?

Det startet ganske kjedelig og rolig, men det ble action mot slutten, egentlig litt mer enn jeg satte pris på. Ny seier til Jasper Philipsen. Tredjeplass til Alexander Kristoff og åttende til Søren Wærenskiold er mer enn godkjent for UnoX, selv om det ikke ble seier i dag heller. Det var virkelig synd at Biniam Girmay gikk i asfalten. Det tetter seg til i kampen om den grønne poengtrøyen. Det blir kamp om mellomsprintene, og man må være i brudd eller være god i bakkespurter for å få poeng i dem. Jeg må medgi at jeg håper at Biniam Girmay klarer å beholde poengtrøyen.

Dagens etappe er en fjelletappe på 177,8 km med toppavslutning. Med en andre- og to førstekategoristigninger er den ikke like hard som etappen var på søndag.

Da ble det nok en maktdemonstrasjon fra Tadej Pogacar på søndagens etappe. Pogacar var mer enn 3 min raskere enn Marco Pantanis gamle, uoffisielle rekord opp til Plateu de Beille. 3 min 5 sek er ikke en sikker ledelse, så Tadej Pogacar har ikke vunnet Touren ennå. Det var sterkt av Tobias Halland Johannesen å komme inn til 11. plass på en så hard etappe.

Første dag etter andre hviledag starter med en 188,6 km lang, flat etappe. Dette er siste sjanse for spurterne. Mark Cavendish, Fernando Gaviria og Arnaud Demare klarte så vidt å komme innenfor tidsgrensen. Mark Cavendish ble hjulpet av tre andre fra sitt lag. Det viktigste målet for Astana er tydeligvis å hjelpe Mark Canedish til å vinne etapper. Fernando Gaviria og Arnaud Demare måtte visst klare seg selv. For spurterne er det viktigste å komme innenfor tidsgrensen på slike etapper. Om de har en margin på 30 sekunder eller 15 minutter spiller ingen rolle, og det er ingen grunn til å bruke mer krefter enn nødvendig. Bram Welten kom utenfor tidsgrensen, og er ute. Jeg må erkjenne at det er en syklist jeg ikke hadde hørt om før jeg sjekket listen over hvem som var ute av rittet, så jeg vet ikke stort om ham.

Det er 14. juli, Frankrikes nasjonaldag. Alle franske syklister drømmer om å vinne en etappe i Tour de France på denne dagen.

I går viste Tadej Pogacar styrke og Jonas Vingegaard svakhet. Som ventet rykket Jonas Abrahamsen nedover i klatrekonkurransen. Nå blir det Jonas Vingegaard som kommer til å sykle i klatrekonkurransen.

I dag er det mer fjell. Etappen er 197,7 km lang. Etter fire første kategori stigninger, avsluttes den på Plateu de Beille, som er utenforkategori. Jeg har vanskelig for å se hvilken fransk rytter som skal kunne klare å vinne denne etappen. Jeg tror at dette blir en kamp mellom sammenlagtkandidatene. Jeg regner med at dette også blir en konkurranse mellom Tadej Pogacar og Jonas Vingegaard.

Det er siste etappe før den andre hviledagen, og her vil nok noen angripe og noen forsvare sine posisjoner.

Det ble en ganske underholdende etappe i går også. Jonas Abrahamsen synes nærmest ustoppelig når det gjelder viljen og evnen til å gå i brudd. Men Jasper Philipsen var raskest på slutten. Tross innsatsen, så fikk ikke Jonas Abrahamsen med seg noen klatrepoeng.

Dagens etappe er en 151,9 km lang fjelletappe med toppavslutning. Rytterne skal over Tourmalet, før de skal over en andre kategori, og så avsluttes det hele på Soulan Pla d’Adet, som er utenfor kategori.

Dette blir nok siste dagen vi ser Jonas Abrahamsen i klatretrøyen. Det er mange klatrepoeng å hente på dagens etappe. Jeg regner med at Jonas Vingegaard vil gå forbi Jonas Abrahamsen, slik at det enten blir han eller Tadej Pogacar som vil ha klatretrøyen på den neste etappen, avhengig av hvem som kommer til å lede og sykle i gult etter dagens etappe. Det er i grunnen like greit. Jeg har alltid syntes at det ser litt dumt ut når den som har klatretrøyen ikke klarer å henge med når man virkelig begynner å klatre.

Det ble en ganske spennende etappe i går også. Jonas Abrahamsen er ustoppelig. Først lå han lenge i brudd og tok alle de tre klatrepoengene, og likevel var han med og strakk ut feltet før spurten. Nå er Abra à poeng med Tadej Pogacar i klatrekonkurransen, men Pogacar er foran fordi han har poeng på høyere klassifiserte stigninger. Biniam Girmay to sin tredje etappeseier, og det ble nok en nesten til Alexander Kristoff, skjønt han endte på 4. plass etter at Mark Cavendish og Arnaud Démare ble diskvalifisert fra etappen etter uryddig sykling i spurten. Det ble brutalt for Primoz Roglic. Kommentorene sier at han selv og laget ikke plasserer seg noe godt, og at de er dermed er utsatt for velt. Jeg kan ikke nok om sykkel til å ha noen egen mening om akkurat det.

Dagens etappe er 165,3 km lang og flat. Den er litt småkupert. I morgen møter rytterne fjell for alvor, så da kan det tenkes at en del lag velger å spare litt krefter, slik at et brudd får gå inn. I dag er det mulig å få to klatrepoeng, men de er i siste delen av etappen. Jonas Abrahamsen må være i brudd for å få et av dem og går forbi Pogacar. Men han klarer uansett ikke å beholde den etter morgendagens etappe.