Category Archives: Vin

Les Vins du Tour de France 2016 — 14. etappe. Montélimar — Villars-les-Dombes Parc des Oiseaux

2016-07-16 Olav Torvund Leave a comment

Store etapperitt vinnes i fjellene og på tempoetapper. Det er bare her man kan vinne nok tid til at det gir utslag av betydning. Med uhell kan man tape dem på alle etapper. Som Adam Yates sa etter gårsdagens etappe: “If you have a bad day, you can loose minutes.”

Men over til Dagens etappe. Det er en småkupert etappe på østsiden av Rhônedalen.

Mistralvinden blåser fortsatt i Rhônedalen. Det kan bli en utfordring i dag. Jeg syklet ned Rhônedalen for ca tre uker siden. Jeg fulgte i hovedsak ruten ViaRhona, som følger elven lenger vest enn dagens etappe. Jeg syklet Lyon — Valence og Valence — Avignon. Da var det også vind. Men jeg syklet sørover, og da hadde jeg vinden som medvind — eller “gode bein” som medvind gjerne oversettes til. Jeg vekslet mellom å sykle på høyre og venstrebredden av Rhônen. Jeg ville innom dagens startby, da det var en av byene i området som jeg ikke hadde besøkt før. Det ble bare en kort visitt for lunsj. Da jeg krysset Rhônen for å komme fra høyrebredden over på venstrebredden for å komme til Montélimar, var sidevinden ubehagelig kraftig. En sykkel som er lastet med 15 kg bagasje er litt vanskeligere å håndtere i kraftig sidevind enn en sykkel uten bagasje. Da jeg skulle inn til Montélimar, måtte jeg sykle et stykke nordover mot vinden. Det var tungt. Hvis rytterne får Mistralen imot, kan det bli en tung etappe. Og det vil være vanskeligere for et brudd å komme seg løs.

Vi skal gjennom den nordre delen av Rhônedalen. Etappen går litt øst for vinmarkene. Men ikke lenger unna enn at vi kan holde oss i disse vinmarkene. Startbyen Montélimar regnes som den nordlige avslutningen av det sydlige Rhône. Da jeg var i byen for knapt tre uker siden, hadde de allerede begynt å forberede seg til Tour de France festen. Jeg var litt overrasket ove rat de hadde utstyrt syklisten i gul trøye med ryggsekk.

Helt korrekt er det likevel ikke at Montélimar er den nordligste delen. Områdene ved Saint-Julien en Saint-Alban og Livron-sur-Drôme på hver sin side av Rhônen der elven Drôme renner ut i Rhônen regnes også til Côte-du-Rhône. Men det er små områder. Men jeg minner om den hvitvinen fra Ardeche, som jeg nevnte i går, som produseres på høyrebredden, omtrent på høyde med Montélimar.

Først når vi kommer til Valence, kommer vi igjen inn i klassifiserte vinområder. Men de fleste klassifiserte vinområdene ligger på høyrebredden, mens dagens etappe går et stykke inne i landet på venstrebredden. Jeg minner om det jeg skrev i går om at Rhônedalen er en riftdal, og at geologien er ulike på høyre og venstrebredden. Det er på Massif Central siden vi finner interssant vin.

Vi kan ta vinområdene i den nordre delen av Rhône. Vi starter ved Valence. Her finner vi lengst syd Saint-Péray. Her lages det hvitvin og (hvit) musserende vin, på druene marsanne og roussanne. Den musserende vinen lages med tradisjonell meteode, altså med annengang gjæring på flaske. Jeg tar igjen med en video fra KulTour, hvor de besøker Domaine Tunnel i Saint-Péray.

LItt lenger nord kommer vi til Cornas. Det er et område hvor det kun produseres rødvin, med 100% Syrah. Vanligvis kan det ikke lages endrueviner i disse klassifiserte områdene, så Cornas representerer et unntak.

På høyrebredden kommer vi så til Saint-Joseph. Rødvinen lages med Syrah som hoveddruen, som skal utgjøre minst 90% av vinen. Det er tillatt med inntil 10% marsanne og roussanne (hvite druer) i vinen. Hvitvin lages med marsanne og roussane. Marsanne utgjør omtrent 95% av de hvite druene.

På venstrebredden finner vi her Hermitage og Crozes-Hermitage. Hermitage, som skal ha minst 85% syrah, regnes som en maskulin vin. Den er kraftig, tanninrik og kan (og bør) lagres ganske lenge.

Hermitage omkranses av Crozes-Hermitage. Hermitage og Crozes-Hermigate ligger ved byen Tain-Hermitage, hvor vi også finner ganske eksklusive sjokoladeprodusenten ValRhona.

Det er interessant at de enenste klassifiserte vinområdene på Rhônens venstrebredd i dette området er Hermitage og Crozes-Hermitage. Dette er områder som geologisk hører til høyrebredden, men en forkastning har gjort elven går vest for området, og dermed har plassert det på venstrebredden.

Fortsetter vi nordover på høyrebredden, kommer vi inn i et område hvor Saint-Joseph og Condrieu overlapper, før det bare blir Condrieu.

I Condrieu produseres det kun hvitvin, av viognier. Jeg tar også med Château-Grillet, som er Frankrikes nest-minste appellasjon, i den nordre delen av Condrieu. Viognier er her på sitt beste, og viner laget av denne druen på sitt dyreste. Jeg liker viner av viognier til hvitt kjøtt. Men den anbefales også til kald og grillet hvit fisk, samt asiatisk mat.

Helt i nord, på høyde med Vienne, finner vi Côte-Rôtie. Her produseres det rødvin baset på Syrah, som skal utgjøre minst 80% av vinen.

Les vins du Tour de France 2016

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Mat og vin

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre forhold for syklende?

Meld deg inn i Syklistforeningen, organisasjonen som arbeider for hverdags– og tursyklister. Syklistene arbeider politisk nasjonalt og lokalt for å bedre forholdene for syklister. Vi trenger en slagkraftig organisasjon om ivaretar de syklendes interesser. Som medlem får du gode medlemstilbud og andre fordeler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokallag i Oslo.

Grasrotandelen: Er du blant oss som pleier å tape penger på tipping, Lotto eller andre pengespill fra Norsk Tipping? La noe av pengene gå til å støtte arbeidet for de syklendes interesser. Syklistforeningen Oslo er registrert som grasrotmottaker nummer 995213400 (peker til PDF-fil med strekkode du kan ta med deg til kommisjonæren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om grasrotandelen hos Norsk Tipping.

Frankrike, Sykkelsport, Vin

Les Vins du Tour de France 2016 — 13. etappe. Bourg-Saint-Andéol — La Caverne du Pont-d’Arc

2016-07-15 Olav Torvund Leave a comment

Det er alltid en nedtur når en etappe man hadde sett fram til blir forkortet, som etappen opp til Mont Ventoux. Men noen ganger er det ganske enkelt ikke mulig å sykle. Noen forsøkte å komme opp med sykler. På denne videoen (Facebook) kan man se hvordan det var. Fransk TV hadde en mann på toppen. Han kunne knapt så på beina i vinden. De viste også noen som forsøkte å sykle opp, men de klarte bare så vidt å trille syklene i vinden. Fransk TV minnet også om hva Mont Ventoux egentlig betyr: Montagne de tous vents, Alle vinders fjell. TV2 har også et innslag som viser værforholdene. Men det er ikke tilgjengelig utenfor Norge, så det har jeg ikke sett.

Natt til i går var det -10 grader på toppen. Det hadde steget til +5 midt på dagen. Men med vind på over 100 km/t, var det nok riktig å forkorte etappen.

Men for et kaos det ble. En motorsykkel stoppet for publikum, Richie Porte kræsjet i motorsykkelen, Bauke Mollema krasjet i Rhiche Porte, og Chris Froome i dem begge. Og en motorsykkel som kom bakfra kjørte på Chris Froomes sykkel slik at rammen brakk.Jeg mener at det ville være helt feil om en slik hendelse like før mål skulle avgjøre. Chris Froome og Richie Porte fikk samme tid som Bauke Mollema. Han ble også hindret, men sykkelen var tilsynelatende uskadd, så han kunne sykle videre. De tapte nok likevel tid til de som ikke ble hindret av episoden. Adam Yates var enig i avgjørelsen. Han ville ikke vinne den gule trøyen på den måten. Det er fair play. En gul trøye vunnet under slike forhold ville hatt ganske skjemmende flekker.

Dagens etappe er en 37,5 lang tempoetappe. Det er en etappe som starter oppover, går flatt, ned og opp til slutt. Det blir en krevende tempoetappe.

Vi er i Ardeche. Området har en fantastisk natur. Jeg er en stor fan av #KulTour-innslagene på TV2. Her er et av årets innslag, fra området vi skal være i, i dag.

Det er ikke et område man gjerne forbinder med vin. Det er kanksje mer kjent for kastanjer og bringebær. Men det er helt urimelig. Mye av den vinen vi forbinder med Rhône kommer fra Ardeche. Starter vi i nord, er appellasjonen Condrieu dels i departementet Loire (det heter Loire, selv om det ligger ved Rhônen og ligger i regionen Rhône-Alpes), og Ardeche.

Sanit-Joseph, Cornas og Saint-Péray ligger også i Ardeche. Går vi litt lenger syd, produseres det mye Côte-du-Rhône og Côte-du-Rhône village i Ardeche. Men navnene sier ikke noe om Ardeche.

Når vi er i dette området, kan det passe å stoppe opp litt og si noe om klassifisering av Rhône-vin. Rhônen er en elv. Det er riktignok også et departement som heter Rhône, men det ligger lenger nord, rundt Lyon. Der produseres det ikke Rhône-vin. Som så mange elver, er Rhônen en grense. Den var grense mellom regioner, med Rhône-Alpes på venstrebredden, og Auvergne på høyrebredden, i alle fall til vi kommer et stykke lenger syd. Men nå er regionene Rhône-Alpes og Auvergne slått sammen, og jeg har til nå ikke sett noe annet enn det midlertidige navnet Auvergne-Rhône-Alpes. Men departementsinndelingen er ikke endret.

I Frankrike angir man gjerne siden av elven som høyrebredd og venstrebredd. Det kan virke forvirrende, siden hva som er høyre og hva som er venstre vil variere alt etter hvor man står og i hvilken retning man ser. På mange måter virker øst, vest, nord og syd mer logisk. Men det er ikke så veldig vanskelig. Man ser på elven medstrøms. En fordel med å angi siden på denne måten, er at høyrebredden er høyrebredden, uansett hvordan elven bukter seg gjennom et landskap, slik at høyrebredden kan veksle mellom å være nord, øst, syd og vest. Men det krever en viss tilvenning.

Rhônen er ikke bare en grense mellom administrative enheter. Det er også en geologisk grense. Rhônedalen er en riftdal, mellom Alpene på venstrebredden og Massif Central på høyrebredden. Det gjør at geologien er ganske ulik på de to sidene av elven.

Fransk vinklassifisering, som egentlig er en klassifisering for landbruksprodukter, og omfatter også f.eks. kjøtt og ost, er delt inn i tre nivåer, som er et EU-system. Det øverste nivået er AOP, Appellation Origin Protege, det som tidligere var AOC. Her er det krav om geografisk opprinnelse, druesorter, dyrkingsutbytte etc. På nivået under er landvin, merket IGP, Indication Geographic Protege. Kravene ligner AOP, men er mindre strenge. Under dette er bordvin, Vin de Table.

Selv om AOP er øverst i dette hierarkiet, betyr ikke det nødvendigvis at IGP-viner er noe dårligere. IGP tillater f.eks. flere druetyper, og de som ønsker å eksperimentere med andre druetyper enn de som er tradisjonelle i et område, velger eller er henvist til denne klassifiseringen.

Om vi holder oss til AOP-klassifisering i Rhône, kan vi se at de er basert på George Orwells prinsipp fra “Animal Farm”, eller “Kamerat Napoleon”, som den vel har blitt hetende i norsk oversettelse: Alle appellasjoner er like, men noen er likere enn andre.

Det er en hierarkisk klassifisering. Et ganske stort område på begge sider av elven, og som dermed omfattere flere departementer, kan selge sin vin som Côte-du-Rhône. I enkelte områder kan de også selge sin vin som Côte-du-Rhône Village. Over dette er det noen kommuner hvor man kan selge vinen som Côte-du-Rhône Village med angivelse av kommunenavn. Kravene er strengere jo høyere opp i hierarkiet man beveger seg. Øverst troner områder som har egen AOP-klassifisering, som Condrieu, Sanit-Joseph, Cornas og Saint-Péray, som vi allerede har nevnt. Men også her er noen likere enn andre. Krysser vi over til venstrebredden, er Hermitage en bedre klassifisering enn viner fra det omkringliggende Crozes-Hermitage, selv om begge har egen AOP-klassifisering. De aller fleste, men ikke helt alle AOP-klassifiserte områder innenfor Rhône kan selge sin vin som Côte-du-Rhône. Men de fleste som kan velge en bedre klassifisering, gjør gjerne det. Den som kan selge sin vin som Hermitage eller Côte-Rotie (som ligger lenger nord på høyrebredden), selger ikke sin vin som Côte-du-Rhône. Men ikke alle AOP-områder kan velge dette. Jeg nevnte Costiéres-de-Nîmes i går. Og jeg kunne også ha tatt med Luberon og Ventoux, som så vidt jeg vet heller ikke kan selge vin som Côte-du-Rhône.

Tilbake til dagens etappe. Startbyen Bourg-Saint-Andéol ligger i et Côte-du-Rhône område. Etter at rytterne har syklet omtrent en mil, og har kommet opp på det første platået, kommer man inn i området Bidon. Fra et vinmessig synspunkt, er det ikke spesielt spennende. Men jeg synes det er litt morsomt, for Bidon er den franske betegnelsen på de drikkeflaskene man har på sykkelen. Så det kunne vært et sted å hente drikke.

Mot slutten kommer vi inn i Vivarais. Det er også et av områdene som ikke kan bruke Côte-du-Rhône betegnelsen. Vi er her i overgangssonen mellom Rhône og Cevennes. Druene får mye sol, men vinmarkene ligger såpass høyt at klimaet er kjøligere enn ellers i den sydlige delen av Rhône. Man dyrker særlig Syrah, og i mindre grad den mer varmekjære Grenache. Druene høstes vanligvis sent.

Men Ardeche er også et vinområde man bør følge med på. Når jeg er på en god restaurant og spiser en “Menu degustation”, velger jeg alltid vinmeny til, om de tilbyr dette. Det betyr ofte at man får utmerkede viner som man ikke kjenner, og derfor ikke ville ha valgt selv. På en utmerket, liten restaurant i Paris, Qui Plume la Lune, en restaurant med en stjerne i Michelin-guiden, fikk vi servert to meget interessante viner fra Ardeche. Den ene var Grande Ardèche 2009, fra den kjente Burgund-produsenten Louis Latour. De hadde sett seg om etter et område hvor de kunne produsere en god Chardonnay rimeligere enn i Burgund, og i 1979 falt valget på Ardeche. Det var absolutt en av de bedre Chardonnay-vinene jeg har smakt fra andre områder enn Burgund. Da jeg lette opp vinen senere, fant jeg den (da i 2012-årgang) til salgs for 12,90€. Så det var ikke en dyr vin.

Den andre vinen var produsert av Sylvain Bock, som satser på naturvin. Ingen bruk av svovel i klaringen av vinen, eller andre kjemikalier i noen del av produksjonsprosessen. Det var en vin med det noen kryptiske navnet “Ne fais pas sans blanc”. Den er laget med 2/3 chardonnay og 1/3 grenache blanc. Den er ikke fatlagret. Den har en meget frisk og ren smak. Det er ingen dyr vin. Jeg fant den til salgs for 11,60€. Så det er også en ganske rimelig vin.

Begge disse produsentene holder til i Alba la Romaine, som er en gammel romersk by, et par mil nord for dagens etappe. De er omtrent på høyde med morgendagens startby, Montélimar. Det produseres 60% rødvin og 40% hvitvin i området.