Så ble det som ventet i går: En ganske kjedelig etappe som endte i en spurt. Jasper Philipsen var raskest, og klarte å bryte rekken av andreplasser, slik at han ikke endte som en evig toer. Det ble nok en gang bare nesten for UnoX.

Dagens etappe betegnes som en fjelletappe, og er 211 km lang. Det er ikke en etappe som byr på de aller hardeste klatringene. Det er fem katgoriserte og en del utkategoriserte stigninger. Den hardeste stigningen er første kategori. Det er mulig å hente 25 klatrepoeng på dagens etappe. Jonas Abrahamsen leder med 13 poeng foran Pogacar, og det er 25 poeng ned til Ion Izagirre på 9. plass. Det kan hende at noen vil melde seg på i konkurransen om klatretrøyen og angripe på denne etappen.

Men det er definitivt ikke en etappe for spurterne. Et brudd kan gå inn. Kanskje kan Jonas Abrahamsen mobilisere slik at han forsvarer klatretrøyen, eller kanskje til og med styrke sin posisjon i den konkurransen. Man vet aldri hva han kan finne på. Vi har sett at ryttere har fått uante krefter når de har skullet forsvare en trøye, og Jonas Abrahamsen har mange gang vist at han har uante krefter. Jeg vil anta at de som kjemper om sammenlagtseieren venter med å angripe hverandre til de kommer inn i Pyreneene.

Grusstrekninger gir spennende sykkelritt. Søndagens etappe var spennende omtrent fra start til slutt. Dette vil vi se mer av. Til slutt ble det fransk seier ved Anthony Turgis. Dette er et år hvor franskmenn endelig kan være fornøyd. Jeg kan ikke la være å tenke tilbake til 2011, da Thor Hushovd og Edvald Boasson Hagen herjet, med to etappeseiere hver. Da regnet sportsavisen L’Equipe på hvor mange etappeseiere Frankrike burde ha hatt (jeg husker ikke resultatet) om hver fransk deltaker hadde vunnet like mange etapper som de to norske deltakerne. Det har vært mye nesten for Frankrike, men i år har de så langt tre etappeseiere. Ironisk nok fikk de to av dem i Italia. En liten enda mer avsporende parentes om 2011 og L’Equipe. De skrev da at Thor Hushovd og Edvald Boasson Hagen dessverre ikke kunne snakke sammen, fordi Edvald Boasson Hagen snakket lulesamisk.

Jeg får medlidenhet med en rytter som Jasper Steuyven, som ble kjørt inn helt på slutten. Det var solid kjøring fra Rasmus Tiller og Jonas Abrahamsen. Etter at Jonas Abrahamsen ikke klarte å ta noen av klatrepoengene, regnet jeg med at han skulle ta det rolig. Men det strider visst mot hans instinkter. Uten at det betyr noe som helst, var det likevel litt moro at Rasmus Tiller, Jonas Abrahamsen og Johannes Kulset alle kom foran storfavorittene Tadej Pogacar, Remco Evenepoel og Jonas Vingegaard. Jeg har ikke sjekket hele topp-20 listen. Men i toppen ble det ingen endringer. Men jeg fikk med meg at Simon Yates falt ut av topp-20. Det er også staus quo når det gjelder klatretrøyen, mens Biniam Girmay styrket sitt grep om peongtrøyen.

I denne omtalen av hva som skjedde i Frankrike sist søndag, må jeg også ta med at jeg er lettet over at ytre høyre ikke fikk den oppslutningen vi kunne ha fryktet i valget. Det er nok en vanskelig politisk situasjon. Jeg antar at at mange mer stemte mot Nasjonal samling, enn for venstrealliansen. Men det skal jeg ikke diskutere her.

I dag får rytterne en myk start etter hviledagen. Dette blir en transportetappe, både sykkel- og vinmessig. Dagens etappe er 187,3 km lang og flat. Det er ikke en eneste kategorisert stigning, selv om det går litt opp og ned. Vi får neppe se noe solobrudd fra Jonas Abrahamsen på denne etappen, skjønt det ser ut til å være vanskelig å holde ham tilbake. For han bør dette være en restitusjonsetappe. Jeg vil tro at det vil være en etappe hvor det går et brudd som ikke får et altfor stort forsprang, og som så kjøres inn før det blir et spurtoppgjør. Men som alltid på flate etapper, så kan vind komme til å spille en rolle. Det er en liten ikke-kategorisert stigning omtrent en mil før mål, og det kan tenkes at noen temposterke ryttere vil forsøke å rykke her, i et forsøk på å få et forsprang på spurterne før mål. Men det kan også bli en kjedelig etappe hvor det ikke skjer noe før på de siste milene før mål.

Jonas Abrahamsen synes ustoppelig, og sikret seg alle klartepoengene i går. Og Biniam Girmay tok sin andre etappeseier og sikret grepet om poengtrøyen. Noen har uttrykt bekymring for at Jonas Abrahamsen har brukt for mye krefter, krefter som han kan trenge i dag.

Gårsdagens tragiske hendelse var at André Drege (Team Coop-Repsol) døde under en kræsj i Østerrike rundt. Det er slikt som gjør det vanskelig å glede seg over gode prestasjoner i Tour de France. Sykkel er en risikosport.

Dagens etappe er en kupert, 199 km lang etappe. Det er fire kategoriserte stigninger, alle fjerde kategori, og en lang rekke ukategoriserte stigninger. Etappen har 14 grusstrekninger. Avslutningen er flat. Det er den siste etappen før den første hviledagen. Dette, sammen med etappens profil kan tilsi at det kan bli en bruddetappe. Men kanskje vil feltet samle seg før mål, slik at det blir et spurtoppgjør. Grusstrekningene vil kunne gjøre dette urfoutsigbart. Jeg vet ikke hvilke av rytterne som er best på grus. Men noen har bakgrunn fra terrengsykling og cyclocross, og de bør beherske dette.

Individuelle tempoetapper er ikke veldig underholdende. Når den kommer som en etappe i en Grand Tour blir det lite interessant før mot slutten, når de som leder i sammendraget kommer. Da jeg vokste opp var skøyteløp en av de mest populære idrettene blant publikum. Skøyteløperne var de store heltene. Skøyteløp er en kamp mot klokken. På fransk heter temporitt “contre la montre”, som betyr mot klokken. Skøyteløp fungerte utmerket på radio hvis man har gode kommentatorer. Men det skjer lite, så det blir ganske kjedelig på TV. Jeg har ikke hørt på radiosendingene fra Tour de France, så hvordan tempoetapper fungerer der, vet jeg ikke. Men det var spennende da de fire store syklet. Primoz Roglic gikk forbi Juan Ayuso i sammendraget. Det blir neppe store endringer der før Touren kommer inn i Pyreneene.

Dagens etappe er 183,4 km lang. Den er småkupert, med fem kategoriserte og mange ukategoriserte stigninger. Men de kategoriserte er tredje og fjerde kategori. For meg ser dette ut som en typisk bruddetappe. Når vi har kommet så langt som til åttende etappe, kan kanskje et brudd få gå inn.

Det er mulig å få maksimalt syv klatrepoeng på dagens etappe. Jonas Abrahamsen har nå seks poengs ledelse på Tadej Pogacar. Jeg tviler på at Tadej Pogacar er interessert i å spurte for å plukke poeng på slike stigninger. Valentin Madouas ligger på tredjeplass, ti poeng bak Jonas Abrahamsen. Han kan plukke noen poeng om harn er interessert. Men han klarer neppe å sikre seg klatretrøyen, heller ikke for en enkelt etappe. Og da spørs det om han og laget vil bruke krefter på det. Så det mest sannsynlige er at Jonas Abrahamsen trygger sin ledelse i konkurransen om klatretrøyen. Men når de virkelig møter fjell i Pyreneene, må nok Jonas Abrahamsen overlate trøyen til en mer typisk klatrer.

Jeg velger i dag å kommentere to saker som fikk litt medieoppmerksomhet i går. En om sykkelrittet og en om drikke. NRKs sportskommentatorer er lei av kjedelige etapper. Ja, lange og flate etapper som ender i en spurt er stort sett kjedelige, omtrent like kjedelige som 50 km langrenn med fellesstart og en 0-0 kamp i fotball. Tempoetapper er heller ikke veldig spektakulære.

På en flat etappe vet vi at det som skjer, sannsynligvis skjer mot slutten, i alle fall så lenge det ikke er sidevind som lager splitt i feltet. Og det kan selvfølgelig være velt. En sportskommentator har som jobb å se det hele, og skal gjerne finne på noe å si gjennom hele etappen. I podkasten “The Geraint Thomas Cycling Club” sa Luke Rowe at de som virkelig fortjente honnør under 3. etappe var kommentatorene, som måtte kommentere en så lang etappe hvor det nesten ikke skjedde noen ting. Det slipper vi andre. Vi kan velge å se når de har syklet noen timer.

Helt flate etapper i et endagsritt ville vært veldig kjedelig. Men i et tre ukers etapperitt må det være variasjon mellom etappene. Dette dels for at rittet ikke skal bli enda hardere enn det allerede er, dels for at ulike typer syklister skal ha sjans til å vinne etapper. Selv har jeg aldri syklet lenger enn et sted mellom 160 og 170 km i løpet av en dag, og jeg var på ingen måte klar for en spurt da jeg endelig kom fram. For de som, i motsetning til meg, er topptrente regner jeg med at det er forskjell mellom å spurte etter å ha syklet 150 og 230 km, slik at de vil gi muligheter til lite ulike typer syklister. Som TV-publikum trenger vi ikke se på alt.

Det foregår et fotball-EM, som jeg ikke er veldig opptatt av. Både i en Grand Tour på sykkel og i et fotballmesterskap vil og må det være en del kynisme. Man konkurrerer for å vinne, ikke for å underholde. I et ritt som Tour de France er det mange konkurranser i konkurransen, slik at ulike lag og ulike ryttere gir oss underholdning på ulike tidspunkter — om enn ikke hele tiden.

Da ble det Dylan Groenewegen som var raskest i spurten denne gangen. Det så ut som UnoX startet litt for tidlig, og de holdt ikke helt inn. Alexander Kristoff sa at han ikke hadde gode nok ben i går. I de ulike sammenlagtkonkurransene skjedde det ingen endringer av betydning.

Jasper Philipsen ble deplassert på grunn av en ureglementert spurt hvor han svingte inne foran Wout van Aert, og den virker grei nok. Mark Cavendish fikk tidsstraff på 40 sekunder, uten at jeg helt har fått tak i hvorfor. Det er mulig han har hengt på en bil. Uansett bryr han seg vel ikke så mye om det. Han sykler for etappeseiere, ikke for sammenlagttid.

I dag er det en 25,3 km lang, temmelig flat tempoetappe. For syklister med sammenlagtambisjoner er tempoetappene etapper hvor de kan vinne, eventuelt tape tid, så for dem er disse etappene viktige. Det skiller 3 min og 21 sekunder mellom første og tiende mann, så her kan det bli endringer etter dagens etappe. Tadej Pogacar, Remco Evenepoel og Jonas Vingegaard er alle gode temposyklister, så jeg tror det først og fremst blir en kamp mellom disse tre.

Det er noen tempospesialister som satser på etappeseier, i tillegg til de som går for sammenlagtplassering. Men jeg klarer ikke å peke ut hvem dette skulle være. For de andre blir det nesten som en slags hviledag. På tempoetappene må alle klare seg selv. Hjelperytterne har ingen å hjelpe på slike etapper, og de fleste har ikke ambisjoner på egne vegne. For dem handler det om å komme gjennom med en viss stil, innenfor tidsgrensen.

Da kan Mark Cavendish legge opp. Nå har han rekorden med 35 etappeseire i Tour de France. Klarer han nå å motivere seg til å fullføre Touren? Mitt inntrykk er at Mark Cavendish er en som vil fullføre, så sant han kan, så jeg vil tro at han holder ut til Nice. Men da har han vel gjort sitt.

Tredjeplass til Alexander Kristoff er også bra. Jonas Abrahamsen beholdt klatretrøyen, men ble skjøvet ned til tredjeplass i kampen om poengtrøyen. Han leder med fem poeng foran Tadej Pogacar i konkurransen om klatretrøyen. I dag er det bare et poeng å hente, og så ingen kan ta igjen Jonas Abrahamsen i dag. Jeg tror heller ikke Pogacar gidder å kjempe om enkeltpoeng underveis. 7. etappe er en tempoetappe hvor det ikke deles ut noen klatrepoeng. På 8. etappe er det mulig å plukke syv poeng. Valentin Madouas ligger ni poeng bak Jonas Abrahamsen, så det er bare Tadej Pogacar som kan ta ham igjen i løpet av de tre neste etappene. På søndagens grusetappe er det mulig å sanke fire poeng. Jeg skal ikke spekulere videre fremover.

Heldigvis meldes det at Mads Pedersen, som gikk ned kort før mål, ikke er alvorlig skadet.

Dagens etappe er 163,5 km lang, og i praksis helt flat. Det er en fjerdekategori stigning etter ca en mil, ellers er det flatt. Det blir nok en ny massespurt. Jeg tviler på at Mark Cavendish vil klare å mobilisere for å spurte om seieren på en etappe til, men man vet aldri med ham. Spørsmålet er om han er utladet eller om han får blod på tann. Men det er alltid uforutsigbart hvem som klarer å være de nødvendige centimetrene foran i spurten.

Da viste Tadej Pogacar og UAE styrke. Jeg merket meg at noen mener at Jonas Vingegaard vil komme i bedre form i løpet av de tre ukene Touren varer. Man kan sikkert også spørre om hvor godt restituert Tadej Pogacar er etter Giro d’Italia, og om det eventuelt kan vise seg lenger ut i Touren. Jonas Abrahamsen beholdt de to trøyene. Og UnoX var med på å prege etappen.

Dagens etappe er 177,4 km lang. Den er litt småkupert, men mest flat. Det blir antageligvis et spurtoppgjør på denne etappen. Det er bare to klaterpoeng å hente på dagens etappe, og Jonas Abrahamsen leder med fire poeng foran Tadej Pogacar, så han vil beholde denne trøyen også etter dagens etappe. Men om han hevder seg godt nok i spurten til å beholde poengtrøyen, stiller jeg meg mer tvilende til.

Geologene forteller om tidtaging. Men det er ikke raske tider hvor man skiller på hundredels sekunder, men om langsom geologisk tid. Det er vel mer riktig å si tidfesting enn tidtaging.

Om det er én jeg virkelig unner en etappeseier i Tour de France, er det Biniam Girmay. Det gjelder han som person, som representant for Eritrea og Afrika. Det var en historisk etappeseier. Ellers ble det nesten enda kjedeligere enn ventet før det dro seg til mot slutten. Spurten i den første spurtetappen i en Grand Tour er alltid kaotisk, og den ble nok ikke mindre kaotisk av at en av sammenlagtkandidatene, Richard Carapaz blandet seg inn for å få plasseringspoeng, og dermed sikre seg den gule trøyen. Jeg fikk ikke helt med meg hva som skjedde i velten. Men det er ikke uvanlig at det blir en velt i en nervøs massespurt. Dessverre ble alle de norske satt ut i den velten. Søren Wærenskjold ble forslått, men så langt jeg har oversikt over, ble ingen andre på laget skadet. Og det så ikke ut til at noen ryttere ble alvorlig skadet. Et norsk lyspunkt er at Jonas Abrahamsen beholdt både poengtrøyen og klatretrøyen.

Nå er det sceneskifte. Dagens etappe er en 139,6 km lang fjelletappe. Det er tre kategoriserte stigninger, og de skal over Col du Galibier, som er 2 642 meter, ca 19 km før mål, og etappen avsluttes med utforkjøring ned fra Galibier. Det er ikke lenge siden det ble meldt om mye snø og dårlige værutsikter på Galibier, så det er en viss fare for at man ikke kan sykle over der. Nå vil nok de typiske klatrerne komme på banen, og det skal bli vanskelig for Jonas Abrahamsen å beholde klatretrøyen. De utpregede spurterne tar nok ingen poeng på poengtrøyen i dag. Men det er Kévin Vauquelin som ligger på plassen bak, og han viste på etappen til Bologna at han kan klatre.

På den andre kategoriserte stigningen, Col de Montgenèvre, skal rytterne over toppen av et hav. Geologene forteller oss hvordan havbunnen havnet på toppen av dette fjellet. Om jeg har forstått det rett, er også Galibier gammel havbunn.