Category Archives: Vin

Sjokolade, vegitabilsk fett og palmeolje

NRK-pro­gram­met FBI har satt søke­lys på fer­dig­mat­pro­du­sen­te­nes bruk av palme­olje. I føl­ge FBI er det met­tet fett av den typen vi helst bør unn­gå, i til­legg til at pro­duk­sjo­nen fore­går på en måte som fører til sto­re miljø­ska­der. Mat­vare­pro­du­sen­te­ne opp­ly­ser ikke om at de bru­ker palme­olje, de angir bare at det er veg­i­ta­bilsk olje eller veg­i­ta­bilsk fett, hvil­ket kan være soya­olje, nøtte­olje, raps­olje, oli­ven­olje og alt­så palme­olje. Og man­ge and­re for­mer for veg­i­ta­bilsk fett. Sva­ret til den som vil unn­gå det­te er gans­ke enkelt. Man må bare sty­re unna all fer­dig­ma­ten. Men jeg skul­le egent­lig skri­ve om sjo­ko­la­de.

Den sjo­ko­la­den vi kjø­per består stor sett av kakao, fett og suk­ker, even­tu­elt melk og/eller melke­pul­ver i melke­sjo­ko­la­den. På et sta­di­um i pro­duk­sjons­pro­ses­sen blir kakao­mas­sen pres­set slik at kakao og kakao­smør skil­les.

Kakao­smør er et etter­trak­tet og dyrt fett­stoff. Det smel­ter ved 37 gra­der, alt­så ved vår kropps­tem­pe­ra­tur. Det er der­for en god sjo­ko­la­de bok­sta­ve­lig talt smel­ter på tun­gen. Men den­ne egen­ska­pen gjør at kakao­smør også er etter­spurt av kos­me­tikk­in­du­stri­en.

I sjo­ko­la­de av god kva­li­tet vil man bru­ke kakao­smør når man lager den fer­di­ge sjo­ko­la­den. Men de som pro­du­se­rer bil­li­ge­re vari­an­ter av sjo­ko­la­de sel­ger kakao­smø­ret til kos­me­tikk­in­du­stri­en og erstat­ter det med bil­li­ge­re fett. Om det­te er palme­olje, vet jeg ikke. Men det kan det godt være. Uan­sett står det bare veg­i­ta­bilsk fett i inn­holds­de­kla­ra­sjo­nen.

På pro­duk­te­nes inn­holds­de­kla­ra­sjon står det hva pro­duk­tet inne­hol­der. Det behø­ver ikke stå hvor mye det er av hver ingre­di­ens, men det skal angis i fal­len­de rekke­føl­ge: Det som det er mest av skal stå først, dronningsjokolademens det som det er minst av skal stå sist. På en sjo­ko­la­de av god kva­li­tet vil det gjer­ne stå kakao, og der­et­ter kakao­smør. Er sjo­ko­la­den av bil­li­ge­re kva­li­tet står det ikke kako­smør, men veg­i­ta­bilsk fett.

To vel­kjen­te koke­sjo­ko­la­der skil­ler seg bl.a. på det­te. Freia Dron­nings­jo­ko­la­de inne­hol­der kakao­smør. I Freia Sel­skaps­sjo­ko­la­de (den elds­te sjo­ko­la­den i Freias assor­te­ment) er kakao­smø­ret erstat­tet av veg­i­ta­bilsk fett. Jeg antar at det er en vik­tig grunn til at de har selskapssjokoladehelt ulik hard­het og teks­tur, uten at jeg tør si det sik­kert.

Nå er det ikke bare spørs­må­let om kakao­smør eller veg­i­ta­bilsk fett som avgjør kva­li­te­ten. Er kakao­smø­ret erstat­tet av veg­i­ta­bilsk fett, da er det en sjo­ko­la­de man godt kan sty­re unna. Men selv om sjo­ko­la­den har ordent­lig fett­stoff, er det sto­re for­skjel­ler. Det­te får jeg imid­ler­tid kom­me til­ba­ke til ved en sene­re anled­ning.

Print Friendly, PDF & Email

ViaMichelin om Oslo: A capital in sync with nature

Michelins har i sitt nyhets­brev Via­Michelin den­ne gang valgt å pro­fi­le­re Oslo under over­skrif­ten Oslo — a capi­tal in sync with natu­re.

Before lea­ving to explo­re the fjords of the Northern coast, which are amongst the most specta­cu­lar lands­ca­pes in Euro­pe, take time to visit Oslo! The oldest Scan­di­na­vi­an capi­tal cap­tu­res the quin­t­es­sen­ce of the nation’s cul­tu­re and gastro­no­my in excep­tio­nal set­tings.

Jeg må nok med­gi at det var nytt for meg at Oslo er “The oldest Scan­di­na­vi­an capi­tal”. Så vidt meg bekjent er både Stock­holm og Køben­havn eld­re — i alle fall som hoved­ste­der og ordent­li­ge byer. Men det er ikke noen grunn til å hen­ge seg opp i det. De anbe­fa­ler folk å bru­ke tre dager på Oslo.

Con­ti­nue read­ing Via­Michelin om Oslo: A capi­tal in sync with natu­re

Print Friendly, PDF & Email

Mangelfull informasjon fra Vinmonopolet

Vin er godt og vin er spen­nen­de. Etter at vi for noen år siden kjøp­te en lei­lig­het i Lan­gue­doc har jeg begynt å utfors­ke viner fra vår region. Vår region vil si Lan­gue­doc-Roussi­lon og den syd­li­ge dele­ne av Rhô­ne. Stort sett hol­der jeg meg til regio­nal vin når jeg er i Frank­ri­ke, og vin fra and­re områ­der når jeg er hjem­me.

Jeg er blant dem som liker Vin­mono­po­let, selv om jeg ikke all­tid er like glad i pri­se­ne. Vin­mono­po­let sik­rer at man har gode vin­hand­le­re i hele lan­det, vin­hand­le­re som raskt skaf­fer det de ikke har på lager fra Vin­mono­po­lets sær­de­les rik­hol­di­ge bestil­lings­ut­valg. De har mer enn 10.000 uli­ke varer, og det er det ikke man­ge vin­hand­le­re som kan til­by. De har også man­ge dyk­ti­ge ansat­te som kan gi råd om valg av vin og annet drik­ke.  Selv om jeg på en måte gjer­ne had­de sett vin i dag­lig­vare­bu­tik­ke­ne, ten­ker jeg med gru på hvor­dan det vil bli hvis vi får et RIMI/REMA utvalg av vin. Det blir kje­de­lig!

Men Vin­mono­po­let er for dår­lig til å infor­me­re om vinen. Med Vin­mono­po­let som hoved­re­fe­ran­se har man ven­net seg til å ten­ke at Lan­gue­doc-Rou­sil­lon er Lange­doc-Rous­sil­lon, punkt­um. Côtes du Rhô­ne er Côtes du Rhô­ne, og så vet vi at det er noe som heter Châte­auneuf-du-Pape som kom­mer fra omtrent sam­me områ­det. Men utval­get er langt mer riko­hol­dig enn hva Vin­mono­po­let gir inn­trykk av.

I Lan­gue­doc-Rous­sil­lon er det 19 hoved-AOC. Innen­for dis­se fin­nes det uli­ke klas­si­fi­ser­te viner. I AOC Coteaux du Lan­gue­doc er det for eksem­pel 12 uli­ke ter­roirs, som er områ­der hvor det til­la­tes å set­te område­nav­net i til­legg til Coteaux du Lan­gue­doc. Det­te er områ­der som frem­he­ver seg i for­hold til Coteaux du Lan­gue­doc mer gene­relt. Selv set­ter jeg stor pris på rødvi­ner fra Pic Saint Loup, som er en slik ter­roir innen­for AOC Coteaux du Lan­gue­doc. Til­sva­ren­de under­de­ling i et kva­li­tets­hie­rar­ki fin­nes innen­for and­re AOC, skjønt Coteaux du Lan­gue­doc er det størs­te klas­si­fi­ser­te områ­det.

Et trinn lave­re i klas­si­fi­se­rin­gen er Vin de Pays. Også her der det to nivå­for­skjel­ler. Hvis man kan angi områ­det er vinen klas­si­fi­sert litt høy­ere enn om det­te ikke er angitt. En Vin de Pay d’Oc er der­for høy­ere klas­si­fi­sert enn enn som bare kal­les Vin de Pays. Det fin­nes også en klas­si­fi­se­ring mel­lom VdP og AOC, men den betyr i prak­sis lite. Under VdP er uklas­si­fi­sert bord­vin. Enkel­te VdP kan for­øv­rig være vel så inter­es­san­te som en del AOC viner, da reg­le­ne for VdP ikke er like stren­ge som for AOC. Det er mulig å eks­pe­ri­men­te­re mer med drue­sor­ter osv.

For Rhô­ne-viner er bil­det til­sva­ren­de. Côtes du Rhô­ne er basis­klas­si­fi­se­rin­gen for klas­si­fi­ser­te viner dyr­ket nær elven. I til­legg kom­mer fem AOC som ikke lig­ger innen­for Côtes du Rhô­ne. Dis­se kal­les med en fel­les­be­teg­nel­sen Appel­lat­oins de Val­lée du Rhô­ne, for­kor­tet Appel­la­tions VDR. Jeg hol­der meg fores­lø­pig stort sett på vest­si­den av Rhô­nen, og da er Cos­ti­eres de Nîmes den som inter­es­se­rer meg mest.

Klas­si­fi­se­rin­gen innen­for Côtes du Rhô­ne er hie­rar­kisk. Innen­for de i alt 171 kom­mu­ne­ne i Côtes du Rhô­ne kan 95 bru­ke beteg­nel­sen AOC Côtes du Rhô­ne Vil­la­ge. Av dis­se 95 kan 16 også set­te kom­mune­nav­net på eti­ket­ten. På top­pen av pyra­mi­den tro­ner 15 crus, som bare bru­ker eget AOC uten nav­net Côtes du Rhô­ne. Den mest kjen­te er anta­ge­lig Châte­auneuf-du-Pape. Len­ger nord fin­ner vi Hermi­ta­ge, Côte Rotie og Cor­nas, blant annet. I sør fin­ner vi blant annet AOC Lirac og AOC Tavel.

Det er det sam­me sys­te­met som man­ge kjen­ner fra Bor­deaux: Basis­klas­si­fi­se­rin­gen er AOC Bor­deaux, under det­te er områ­der som Pome­rol, St Emil­lion og Medoc. Og innen­for Medoc fin­ner vi Haut Medoc og på top­pen tro­ner områ­der som Pau­il­lac, St Estephe, Mar­gaux, St. Juli­en, osv. Hos Vinomo­po­let er alt det­te bare Bor­deaux.

Det vil­le nok ikke være hen­sikts­mes­sig å sor­te­re papir­lis­te­ne etter klas­si­fi­se­ring. Men klas­si­fi­se­rin­gen bør selv­føl­ge­lig nev­nes for alle klas­si­fi­ser­te viner. Jeg reg­ner med at det lig­ger en data­base bak Vin­mono­po­lets nettje­nes­te, og da er man ikke len­ger avhen­gig av å sor­te­re alt etter bare én nøk­kel. Så her bur­de det være mulig å søke på Lirac å få med det Vin­mono­po­let måt­te ha fra AOC Lirac, ikke bare den ene som har Lirac i nav­net. Om det blant de 224 and­re vine­ne som Vin­mono­po­let liste­fø­rer som “Rhô­ne Sør” skul­le være fle­re viner fra AOC Lirac, er det ikke lett å fin­ne ut.

Nå kan man sik­kert lure på hvor­for jeg erg­rer meg over Vin­mono­po­lets infor­ma­sjon når jeg sit­ter i Syd-Frank­ri­ke og ikke på noen måte er avhen­gig av Vin­mono­po­let for å få regio­nal vin. Men når jeg litt etter litt lærer meg mer om vinen her nede og gjer­ne deler det­te på Inter­nett med and­re som måt­te ha en viss inter­es­se for de Syd-Frans­ke viner, da vil jeg gjer­ne vite om noe av den­ne vinen er å få i Nor­ge.

Det er kans­ke litt pin­lig å inn­røm­me det, men det er ikke så vel­dig len­ge siden det vir­ke­lig gikk opp for meg at vin fra den syd­li­ge delen av Rhô­ne, på vest­si­den av elven er like lokal som mye Lan­gue­doc-Rous­sil­lon vin. Jeg har vært mest opp­tatt av Lan­gue­doc-Rous­sil­lon. Så det er først i det sis­te jeg har begynt å sma­ke meg litt mer sys­te­ma­tisk i nord-øst­lig ret­ning. Etter å ha smakt noen utmer­ke­de rosé­vi­ner fra Tavel, har jeg nå begynt å beve­ge meg over i nabo­appe­la­tio­nen Lirac. Og det er alt­så nes­ten umu­lig å fin­ne ut hva Vin­mono­po­let even­tu­elt måt­te ha av viner fra det­te områ­det.

Print Friendly, PDF & Email

Hvitvin + rødvin = rosévin?

vinroseRødvin lages på røde dru­er. Hvit­vin lages i hoved­sak på hvi­te dru­er. Men far­gen sit­ter i skal­let. Fjer­ner man skal­let fra de røde dru­ene før gjæ­ring får man en hvit (eller egent­lig gul — gul/grønn) most. I champag­ne bru­kes f.eks. den røde dru­en Pinot Noir, også i hvit champag­ne. Tra­di­sjo­nelt lages rosé­vin med i alle fall en del røde dru­er, og skal­let får gjæ­re med den førs­te tiden. Skal­le­ne fjer­nes før vinen har gjæ­ret ut, og der­for trek­kes det ut mind­re far­ge enn i en rødvin.

I føl­ge den syd­frans­ke avi­sen Midi Libre fore­lig­ger det nå et for­slag i EU om at det skal bli til­latt å pro­du­se­re rosé­vin ved at man blan­der hvit­vin og rødvin. Det­te liker fransk­menn dår­lig. En menings­må­ling viser at 87% av fransk­men­ne er mot det­te for­sla­get. 86% sier at de ikke vil kjø­pe den­ne blan­dings­vi­nen selv om den skul­le være bil­li­ge­re enn rosé­vin laget på tra­di­sjo­nelt vis.

De som støt­ter for­sla­get mener at opi­nio­nen har blitt mani­pu­lert. Pre­si­den­ten i Frank­ri­kes nasjo­na­le vin­hand­ler­for­ening, Pier­re Menez, viser til at det alle­re­de er til­latt å pro­du­se­re AOC Cote-de-Pro­ven­ce med en nes­ten utgjæ­ret hvit­vin som til­set­tes 10% rødvin. Når det­te til­la­tes i en klas­si­fi­sert rosé­vin, hvor­for skal det da ikke til­la­tes i en uklas­si­fi­sert bord­vin? For­sla­get gjel­der nem­lig bare uklas­si­fi­sert vin. Kra­ve­ne til klas­si­fi­sert vin i Frank­ri­ke bestem­mes av IANO, og av til­sva­ren­de ser­ti­fi­se­rings­or­ga­ner i and­re land for deres viner.

For meg vir­ker det­te som storm i et vin­glass. At noe ikke len­ger er for­budt betyr ikke at det vil over­svøm­me mar­ke­det. Hvis de 86% som sier at de ikke vil kjø­pe den­ne blan­dings­vi­nen står ved det de sier, da vil det ikke være et mar­ked for den.

Det er til­latt å pro­du­se­re mus­se­ren­de vin ved at man til­set­ter kull­syre i vinen, omtrent som de gjør på en brus­fab­rikk. Slik lager de sekt i Tysk­land, hvor det er tra­di­sjon for at man lager sekt når vin­høs­ten slår feil. Jeg synes den er til­nær­met udrik­ke­lig, men det er ikke noe pro­blem for meg når jeg uan­sett ikke kjø­per den. (Jeg har også en gang for­søkt å lage muse­ren­de vin ut av en flas­ke rødvin ved å til­set­te kull­syre. Det brus­te mas­se, men ble ikke godt!) Uan­sett om det er til­latt eller ikke å lage muse­ren­de vin på den­ne måten, så vil en vin pro­du­sert slik ald­ri kun­ne kal­les champag­ne. Den vil nep­pe hel­ler kun­ne kal­les Cava, Proseco eller bru­ke en betegnesle som er for­be­holdt tra­di­sjo­nel­le muse­ren­de viner. Så kan tys­ker­ne få lage sin sekt som de vil og ha den i fred.

Jeg har nylig fun­net en rosé­vin jeg fak­tisk liker: AOC Tavel. Ellers er jeg ikke så begeist­ret for rosé­vin. Den er stort sett et “ver­ken-eller kom­pro­miss”: Ver­ken rød eller hvit. Uan­sett hva man måt­te fin­ne på i Brus­sel, så vil ikke kra­ve­ne til den­ne vinen bli påvir­ket.

Vink­las­si­fi­se­ring er et tve­eg­get sverd. Reg­le­ne for hvor­dan en klas­si­fi­sert vin kan pro­du­se­res bidrar til å sik­re kva­li­tet og er slik sett til for­del for oss for­bru­ke­re. Men de kan også bli en tvangs­trøye. I Lan­gue­doc-Rous­sil­lon og Rhô­ne (og sik­kert i de fles­te and­re klas­si­fi­ser­te områ­de­ne) skal vinen lages med dru­er som er tra­di­sjo­nel­le på ste­det. Det er reg­ler for hvil­ke dru­er som er til­latt, at det skal være minst så mye av den dru­en, ikke mer enn så mye av en annen, osv.

Viner som er klas­si­fi­sert som “Vin de Pays” (land­vin) kan i en del til­fel­ler være mer inter­es­san­te enn AOC-klas­si­fi­ser­te viner for­di reg­le­ne er mind­re stren­ge. I Ita­lia har man sett det­te ster­ke­re enn i Frank­ri­ke. En av Ita­lias dyres­te viner, Tiga­nel­lo, sel­ges som “Vino de Tavo­la”, alt­så som en uklas­si­fi­sert bord­vin. Pro­du­sen­ten, Anti­no­ri, har så vidt jeg vet også tatt sin utmer­ke­de Cian­ti Clas­si­co ut av klas­si­fi­se­rin­gen, og sel­ger den som bord­vin. Da kan de eks­pe­ri­men­te­re og dri­ve pro­duk­tu­vik­ling uten å være hem­met av reg­ler for hvor­dan vinen skal pro­du­se­res.

Hvis det fak­tisk er mulig å lage en rosé­vin som mar­ke­det vil ha ved å blan­de rødvin og hvit­vin, hvor­for ikke? Så kan de som ikke vil ha den kjø­pe noe annet. Jeg vil nok være blant dem. Men at jeg ikke vil ha den vinen er ikke noen grunn til at jeg skal nek­te and­re å kjø­pe den. Å hol­de fast ved et for­bud kan umu­lig være vei­en å gå.

Print Friendly, PDF & Email

Påskeegg og påskeklokker

scrw_9021dxo_raw

I Frank­ri­ke er (kirke)klokker et vik­tig påske­sym­bol i til­legg til egg, kyl­ling og påske­hare. Selv­føl­ge­lig kan man få alt i sjo­ko­loa­de. Klok­ker støpt i sjo­ko­la­de klin­ger nok ikke like fint som klok­ker i bron­se, men de sma­ker mye bed­re.

Egg er et gam­melt frukt­bar­hets­sym­bol. Både per­ser­ne og romer­ne ga egg som gaver om vår­en. Så det­te er langt eld­re enn vår påske­fei­ring. Og vi har også over­tatt pås­ken fra den jødis­ke tra­di­sjo­nen. Jeg hol­der det for sann­syn­lig at pås­ken er en vår­fest som fei­res hos man­ge, men at man har litt ulikt manus for fei­rin­gen, alt etter hvil­ken reli­gion man bekjen­ner seg til.

At egg også har blitt et påske­sym­bol til­skri­ves den katols­ke kir­ke. I det skjet­te århund­re for­bød kir­ken folk å spi­se egg i faste­ti­den, fra Mar­di Gras (fetetirs­dag) 40 dager før påske, og fram til påske­dag. Men høne­ne tok ikke hen­syn til kir­ke­li­ge for­bud. De fort­sat­te å leg­ge egg som ellers. Så da pås­ken kom og det ende­lig igjen var lov å spi­se egg, da had­de folk egg i rike­li­ge meng­der.

Om påske­kyl­lin­gen kan til­skri­ves at den del av dis­se egge­ne ble klek­ket, vet jeg ikke. Men for meg kan det høres ut som en mulig for­kla­ring på den delen av tra­di­sjo­nen.

I man­ge katols­ke land, og visst­nok spe­si­elt i Frank­ri­ke, er det en legen­de om at alle kirke­klok­ke­ne reis­te til Roma lang­fre­dag. I sorg over Jesu død skul­le klok­ke­ne tie stil­le. I Ita­lia er det visst­nok en del ste­der van­lig å bin­de fast kirke­klok­ke­ne slik at ikke vin­den skal kun­ne få dem til å slå et slag i den­ne stil­le peri­oden. Påske­dag kan de igjen klin­ge ut sin gle­de over Jesu opp­stan­del­se.

Men de klok­ke­ne som som ikke var bun­det fast reis­te alt­så til Roma, uvisst på hvil­ken måte. Der ble de vel­sig­net av paven før de reis­te hjem igjen til sine respek­ti­ve kir­ker slik at de igjen kun­ne klin­ge påske­mor­gen.

scrw_9014dxo_rawI føl­ge den­ne legen­den had­de klok­ke­ne med seg påske­egg da de kom til­ba­ke. Jeg synes ærlig talt at det er en his­to­rie på nivå med at bar­na kom­mer med stor­ken. Men som en unskyld­ning for å spi­se påske­egg, sær­lig de av sjo­ko­la­de, god­tar man det mes­te.

Våre påske­klok­ker kom i alle fall med påske­egg. Jeg tvi­ler på at de vir­ke­lig har vært hos paven og hen­tet egge­ne der. Vi kjøp­te dem hos Pier­re Hermé i Paris fre­dag før palme­søn­dag, og jeg mener bestemt at de var her også i går (påske­af­ten). Og skal jeg være ærlig, så tror jeg at Pier­re Hermé har et langt bed­re hånd­lag med sjo­ko­la­de enn hva pave Bene­dict har.

scrw_9018dxo_rawVi kjøp­te også noen påske­egg fra Ladurée. Dis­se er laget med hvit sjo­ko­la­de til­satt smak og (for­hå­pent­lig­vis natur­lig) far­ge. Hvit sjo­ko­la­de er egent­lig ikke min favo­ritt. Hvit sjo­ko­la­de er sjo­ko­la­de uten sjo­ko­la­de, det vil si uten kakao (men med kakao­smør, så en del sjo­ko­la­de er det her også). Jeg fore­trek­ker mørk sjo­ko­la­de. Fore­lø­pig har jeg ikke smakt på egge­ne fra Ladurée. Men jeg reg­ner med at de har laget noe godt ut av det­te.

Far­get, hvit sjo­ko­la­de er ellers noe som gir meg litt blan­de­de asso­sia­sjo­ner. Jeg kjøp­te noen sli­ke sjo­ko­la­der for­met som mas­ker en gang jeg var i Vene­zia. De så flot­te ut, men smak­te ikke sær­lig godt. Jeg syn­tes den sjo­ko­la­den de had­de brukt smak­te av såpe. Men Ladurée har nok holdt seg til bed­re sjo­ko­la­de enn den som sel­ges i sou­ve­nir­bu­tik­ker i Vene­zia.

(Jeg kan nå bekref­te at sjo­ko­lade­egg fra Ladurée sma­ker utmer­ket. Det grøn­ne egget had­de skall av hvit sjo­ko­la­de sma­satt med pista­sje, og det var ikke akku­rat et minus at det var fyllt med mørk sjo­ko­la­de).

Print Friendly, PDF & Email

Verdens beste (?) vinatlas i ny utgave

Man skal all­tid være var­som med å utro­pe noe til “ver­dens bes­te”. Men Grand Atlas des vig­nob­les de Fran­ce er det bes­te vinat­las jeg til nå har sett. Og det har også fått pris for å være ver­dens bes­te. Det som skil­ler det­te fra and­re atlas, f.eks. Hugh John­sons også utmer­ke­de The World Atlas of Wine, er grun­dig­het og detal­je­rings­grad. Det har opp­lys­nin­ger om 18 regio­ner, 450 appel­la­tio­ner og 4.000 kom­mu­ner. Atla­set inne­hol­der 184 kart. Det gir detal­jer­te opp­lys­nin­ger om geo­lo­gi og jord­smonn, om mikro­kli­ma, osv.

Som tit­te­len sier, så dek­ker atla­set bare Frank­ri­ke. Nå er Frank­ri­ke fort­satt det vik­tigs­te og mest varier­te vin­lan­det, så det­te er kna­pt noen inn­ven­ding. Men for en del vil det nok være en ulem­pe at det bare fin­nes på fransk. Her bør engelsk­språk­li­ge og and­re for­lag kjen­ne sin besø­kel­ses­tid og gjø­re det­te til­gjen­ge­lig også for de som ikke leser fransk.

Vi får håpe at det også inspi­re­rer noen til å lage til­sva­ren­de atlas for and­re vik­ti­ge vin­land.

Jeg kjøp­te atla­set for en tid til­ba­ke og lot det stå i min lei­lig­het i Frank­ri­ke. Men jeg lik­te det så godt at det­te vil­le jeg ha hjem­me i Oslo også. Da jeg vil­le kjø­pe ett til var det imid­ler­tid, til min sto­re erg­rel­se, utsolgt. Der­for var det gle­de­lig å opp­da­ge at det kom i en ny utga­ve i sep­tem­ber 2008.

Så langt synes det ikke å være i salg uten­for Frank­ri­ke. Men det kan bestil­les fra Amazon.fr.

Fle­re vin­bø­ker.

Print Friendly, PDF & Email