Category Archives: Vin

Les vins du Tour de France, 4. Etappe: Cambrai > Reims. Champagnegalopp

Denne serien skulle handle om vin. Men til nå har det bare blitt øl, vann og noen ostebiter. Når vi omsider kan gå løs på vinen skjer med med et smell og med bravur. 4. etappe starter i Cambrai og ender i Champagnehovedstaden Reims. Rytterne skal riktignok gjennom en ganske kupert etappe til Spa og en brosteindsavslutning mot Arenberg Porte du Hainaut før de starter på den første champagneetappen, men vi kan i alle fall starte våre forberedelser. For turistinformasjon, se TdF Tourist Guide.

Robbie McEwen tvitret etter sin fjerdeplass på første etappe at han ikke var kommet til Tour de France for å få fjerdeplasser, men at det nå handler om å overleve de to neste etappene før han igjen ser sin sjanse på etappen til Reims. Men det var kanskje ikke champagnen han først og fremst tenkte på.

Cambrai er en flamsk by i Frankrike. Selv om den sydligste delen av Belgia er den fransktalende delen Vallonia, så strekker Flandern seg ned til den franske grensen i vest. Hvis man vil kan man starte dagen med en øl, en Blanche de Cambrai fra bryggeriet La Choulette. Men når det gjelder drikke til dagens etappe velger jeg å gå rett til mål.

Tour de France 2010 – The Battle of Cambrai. En film av Finn-Erik og Nils. Continue reading Les vins du Tour de France, 4. Etappe: Cambrai > Reims. Champagnegalopp

Les vins du Tour de France, 2. etappe, Brussel – Spa: På vannvogna.

I dag starter alvoret for syklistene med prolog i Rotterdam. Men de som vil ha hollandsk øl og kanskje litt genever har forhåpentligvis gjort sine forberedelser. Vi er i brudd og har allerede kommet til andre etappe, som går fra Brussel til Spa. For turistinformasjon om stedene langs dagens etappe, se TdF Tourist Guide.

I dag får vi holde oss til det helsebringende: Vann. I alle fall får vi avslutte med dette. Og etappen går tross alt på en mandag, så det er kanskje like greit å ta det litt pent.

Continue reading Les vins du Tour de France, 2. etappe, Brussel – Spa: På vannvogna.

Les vins du Tour de France – 2010

Om tre dager braker det løs. Tour de France er et spennende sykkelritt og verdens største årlige idrettsarrangement. Men det er også en reise gjennom verdens fremste vinland: Frankrike. Som regel er man også innom et eller flere av Frankrikes naboland i løpet av touren.

Jeg vil her ta for meg vin fra noen av de områdene som syklistene er innom i løpet av de tre ukene touren varer. Rytterne kan nok ikke ta seg tid til å nyte Frankrikes gleder når de sliter seg rundt på sykkel. Men vi som følger slitet i en behagelig stol foran TV, vi kan gjerne ha noe godt i glasset.

Jeg bestemte meg for å lage denne serien da den franske TV-legenden Gerard Holtz hadde en av sine “avant tour” reportasjer under touren 2009. Det var før starten på den 12. etappen som gikk fra Tonnerre til Vittel. Traséen gikk gjennom området Côte des Bar, syd for Aube, hvor det også dyrkes druer som brukes til produksjon av champagne. Dette var et for meg helt ukjent champagneområde. Nå skal det sies at dette ikke er et av prestisjeområdene i Champange. Da man klassifiserte Champagne-området i 1908 ble Côte des Bar ikke inkludert i det gode selskap. Det ble nærmest borgerkrig som følge av dette, og det ble til slutt tatt inn i varmen — og ble fullt medlem i det eksklusive selskap i 1927. Mendette er en annen historie, og i år skal de ikke innom det området.

Continue reading Les vins du Tour de France – 2010

Maison Pic: Hotell og stjernerestaurant i Valence

Maison Pic ligger i byen Valence i Rhônedalen. Det består av et hotell og to restauranter, hvorav den ene, Le restaurant Pic, har tre stjerner i Michelin-guiden. Den andre er en bistro, Le 7, som sikkert også er utmerket. Vi valgte nylig Maison Pic for å feire vår 30-års bryllupsdag. Vi bodde på hotellet og spiste i trestjernersresturanten Pic.

Continue reading Maison Pic: Hotell og stjernerestaurant i Valence

Voksne, barn og alkohol

150.000 barn frykter julefylla skriver Aftenposten 21.12.09.  Det er tragisk at voksne skal ødelegge for sine barn på denne måten. Mellom 50 000 og 150 000 barn og mellom 50 000 og 100 000 ektefeller/partnere bor sammen med personer med et risikofylt alkoholkonsum i Norge skriver forskning.no.

Men jeg er ikke enig i det som Simon Flem Devold og mange andre anbefaler: At foreldre (eller andre voksne) ikke bør drikke når det er barn til stede. Slike anbefalinger har alltid en undertekst. Alkohol = fyll. Simon Flem Devold sier det selv: –Det er ikke bra for barn å se foreldrene sine beruset.

Det er nok ikke bra for barn å se sine foreldre beruset, så langt er vi enige. Det kan sikkert virke skremmende på barna, enten foreldrene blir sentimentale (slik Flem Devold beskriver sin far) eller aggressiv. Men det går faktisk an å drikke alkohol uten at man blir beruset.

Continue reading Voksne, barn og alkohol

Hvitvin + rødvin blir ikke rosévin

vinroseI følge den sydfranske avisen Midi Libre har EU-kommisjonen i dag annonsert at de trekker det omstridte forslaget om at man skal kunne lage “rosévin” ved å blande hvitvin og rødvin. Fortsatt skal altså rosévin lages på røde druer hvor skallet bare får være med en kort tid.

Jeg hørte en vinprodusent som smakte den rosa blandingsvinen si det slik: Det er en god vin. Men det er en rosa hvitvin, det er ikke en rosévin. Og det er vel hele poenget.

Se også omtale på nrk.no.

Jordbær og vin

brachettoVi går nå inn i jorbærsesongen. Selv om import gjør at vi nå kan få jordbær året rundt, er det ikke noe som kan måle seg med de norske jordbærene i sesongen. Et kjølig klima gir langsom modning. Når det kombineres med alt det lyset en nordisk sommer kan by på, da gir det en smak sydlige importbær og drivhusbær ikke kan matche.

Men om vi nå skulle ønske å servere en vin til disse bærene, hva skal vi da velge? Champagne går til alt, også jordbær. Det er vanskelig å tenke seg en bedre sommeraperitif enn champagne og jordbær. Champagne går selvfølgelig også til jordbær om de spises som dessert, men da bør man gå for en halvtørr eller enda søtere variant. Jordbær med fløte og/eller vaniljeis med en knastørr champagne, det går ikke så bra.

Noen insisterer på at jordbær blir bedre av å marineres i rødvin, gjerne en Bordeaux, og at man så drikker den samme vinen til. Etter at noen fortalte så entusiastisk om denne kombinasjonen, måtte jeg forsøke.  Men jeg foretrekker at jordbær smaker jordbær, ikke rødvin. Så det ble med dette ene forsøket.

Moscato d’asti er en jorbærklassiker.  Men min jordbærvin denne sommeren vil være Brachetto d’Acqui. Det er en søt, lett musserende rød vin. Den er laget på druen Brachetto, og produseres i Acqui – et område syd i Piedmonte (Italia).  Vinen er svakt musserende – det italienerne kaller fizzante. Det er en vin som er søt og frisk, lett og ukomplisert – akkurat slik en god sommerdag skal være.

Det er en alkoholsvak vin, gjerne rundt 6%. De som er ute etter mest mulig “bang for the bucks” bør styre unna denne. De vinene som Vinmonopolet listefører (juni 2009) koster rundt 145 kr pr flaske, så prisen pr ml alkohol er ganske høy. Vi andre kan sette pris på at vinen kan nytes uten at det blir alt for mye sommerpromille.


Vis større kart

Sjokolade, vegitabilsk fett og palmeolje

NRK-programmet FBI har satt søkelys på ferdigmatprodusentenes bruk av palmeolje. I følge FBI er det mettet fett av den typen vi helst bør unngå, i tillegg til at produksjonen foregår på en måte som fører til store miljøskader. Matvareprodusentene opplyser ikke om at de bruker palmeolje, de angir bare at det er vegitabilsk olje eller vegitabilsk fett, hvilket kan være soyaolje, nøtteolje, rapsolje, olivenolje og altså palmeolje. Og mange andre former for vegitabilsk fett. Svaret til den som vil unngå dette er ganske enkelt. Man må bare styre unna all ferdigmaten. Men jeg skulle egentlig skrive om sjokolade.

Den sjokoladen vi kjøper består stor sett av kakao, fett og sukker, eventuelt melk og/eller melkepulver i melkesjokoladen. På et stadium i produksjonsprosessen blir kakaomassen presset slik at kakao og kakaosmør skilles.

Kakaosmør er et ettertraktet og dyrt fettstoff. Det smelter ved 37 grader, altså ved vår kroppstemperatur. Det er derfor en god sjokolade bokstavelig talt smelter på tungen. Men denne egenskapen gjør at kakaosmør også er etterspurt av kosmetikkindustrien.

I sjokolade av god kvalitet vil man bruke kakaosmør når man lager den ferdige sjokoladen. Men de som produserer billigere varianter av sjokolade selger kakaosmøret til kosmetikkindustrien og erstatter det med billigere fett. Om dette er palmeolje, vet jeg ikke. Men det kan det godt være. Uansett står det bare vegitabilsk fett i innholdsdeklarasjonen.

På produktenes innholdsdeklarasjon står det hva produktet inneholder. Det behøver ikke stå hvor mye det er av hver ingrediens, men det skal angis i fallende rekkefølge: Det som det er mest av skal stå først, dronningsjokolademens det som det er minst av skal stå sist. På en sjokolade av god kvalitet vil det gjerne stå kakao, og deretter kakaosmør. Er sjokoladen av billigere kvalitet står det ikke kakosmør, men vegitabilsk fett.

To velkjente kokesjokolader skiller seg bl.a. på dette. Freia Dronningsjokolade inneholder kakaosmør. I Freia Selskapssjokolade (den eldste sjokoladen i Freias assortement) er kakaosmøret erstattet av vegitabilsk fett. Jeg antar at det er en viktig grunn til at de har selskapssjokoladehelt ulik hardhet og tekstur, uten at jeg tør si det sikkert.

Nå er det ikke bare spørsmålet om kakaosmør eller vegitabilsk fett som avgjør kvaliteten. Er kakaosmøret erstattet av vegitabilsk fett, da er det en sjokolade man godt kan styre unna. Men selv om sjokoladen har ordentlig fettstoff, er det store forskjeller. Dette får jeg imidlertid komme tilbake til ved en senere anledning.

ViaMichelin om Oslo: A capital in sync with nature

Michelins har i sitt nyhetsbrev ViaMichelin denne gang valgt å profilere Oslo under overskriften Oslo – a capital in sync with nature.

Before leaving to explore the fjords of the Northern coast, which are amongst the most spectacular landscapes in Europe, take time to visit Oslo! The oldest Scandinavian capital captures the quintessence of the nation’s culture and gastronomy in exceptional settings.

Jeg må nok medgi at det var nytt for meg at Oslo er “The oldest Scandinavian capital”. Så vidt meg bekjent er både Stockholm og København eldre – i alle fall som hovedsteder og ordentlige byer. Men det er ikke noen grunn til å henge seg opp i det. De anbefaler folk å bruke tre dager på Oslo.

Continue reading ViaMichelin om Oslo: A capital in sync with nature

Mangelfull informasjon fra Vinmonopolet

Vin er godt og vin er spennende. Etter at vi for noen år siden kjøpte en leilighet i Languedoc har jeg begynt å utforske viner fra vår region. Vår region vil si Languedoc-Roussilon og den sydlige delene av Rhône. Stort sett holder jeg meg til regional vin når jeg er i Frankrike, og vin fra andre områder når jeg er hjemme.

Jeg er blant dem som liker Vinmonopolet, selv om jeg ikke alltid er like glad i prisene. Vinmonopolet sikrer at man har gode vinhandlere i hele landet, vinhandlere som raskt skaffer det de ikke har på lager fra Vinmonopolets særdeles rikholdige bestillingsutvalg. De har mer enn 10.000 ulike varer, og det er det ikke mange vinhandlere som kan tilby. De har også mange dyktige ansatte som kan gi råd om valg av vin og annet drikke.  Selv om jeg på en måte gjerne hadde sett vin i dagligvarebutikkene, tenker jeg med gru på hvordan det vil bli hvis vi får et RIMI/REMA utvalg av vin. Det blir kjedelig!

Men Vinmonopolet er for dårlig til å informere om vinen. Med Vinmonopolet som hovedreferanse har man vennet seg til å tenke at Languedoc-Rousillon er Langedoc-Roussillon, punktum. Côtes du Rhône er Côtes du Rhône, og så vet vi at det er noe som heter Châteauneuf-du-Pape som kommer fra omtrent samme området. Men utvalget er langt mer rikoholdig enn hva Vinmonopolet gir inntrykk av.

I Languedoc-Roussillon er det 19 hoved-AOC. Innenfor disse finnes det ulike klassifiserte viner. I AOC Coteaux du Languedoc er det for eksempel 12 ulike terroirs, som er områder hvor det tillates å sette områdenavnet i tillegg til Coteaux du Languedoc. Dette er områder som fremhever seg i forhold til Coteaux du Languedoc mer generelt. Selv setter jeg stor pris på rødviner fra Pic Saint Loup, som er en slik terroir innenfor AOC Coteaux du Languedoc. Tilsvarende underdeling i et kvalitetshierarki finnes innenfor andre AOC, skjønt Coteaux du Languedoc er det største klassifiserte området.

Et trinn lavere i klassifiseringen er Vin de Pays. Også her der det to nivåforskjeller. Hvis man kan angi området er vinen klassifisert litt høyere enn om dette ikke er angitt. En Vin de Pay d’Oc er derfor høyere klassifisert enn enn som bare kalles Vin de Pays. Det finnes også en klassifisering mellom VdP og AOC, men den betyr i praksis lite. Under VdP er uklassifisert bordvin. Enkelte VdP kan forøvrig være vel så interessante som en del AOC viner, da reglene for VdP ikke er like strenge som for AOC. Det er mulig å eksperimentere mer med druesorter osv.

For Rhône-viner er bildet tilsvarende. Côtes du Rhône er basisklassifiseringen for klassifiserte viner dyrket nær elven. I tillegg kommer fem AOC som ikke ligger innenfor Côtes du Rhône. Disse kalles med en fellesbetegnelsen Appellatoins de Vallée du Rhône, forkortet Appellations VDR. Jeg holder meg foresløpig stort sett på vestsiden av Rhônen, og da er Costieres de Nîmes den som interesserer meg mest.

Klassifiseringen innenfor Côtes du Rhône er hierarkisk. Innenfor de i alt 171 kommunene i Côtes du Rhône kan 95 bruke betegnelsen AOC Côtes du Rhône Village. Av disse 95 kan 16 også sette kommunenavnet på etiketten. På toppen av pyramiden troner 15 crus, som bare bruker eget AOC uten navnet Côtes du Rhône. Den mest kjente er antagelig Châteauneuf-du-Pape. Lenger nord finner vi Hermitage, Côte Rotie og Cornas, blant annet. I sør finner vi blant annet AOC Lirac og AOC Tavel.

Det er det samme systemet som mange kjenner fra Bordeaux: Basisklassifiseringen er AOC Bordeaux, under dette er områder som Pomerol, St Emillion og Medoc. Og innenfor Medoc finner vi Haut Medoc og på toppen troner områder som Pauillac, St Estephe, Margaux, St. Julien, osv. Hos Vinomopolet er alt dette bare Bordeaux.

Det ville nok ikke være hensiktsmessig å sortere papirlistene etter klassifisering. Men klassifiseringen bør selvfølgelig nevnes for alle klassifiserte viner. Jeg regner med at det ligger en database bak Vinmonopolets nettjeneste, og da er man ikke lenger avhengig av å sortere alt etter bare én nøkkel. Så her burde det være mulig å søke på Lirac å få med det Vinmonopolet måtte ha fra AOC Lirac, ikke bare den ene som har Lirac i navnet. Om det blant de 224 andre vinene som Vinmonopolet listefører som “Rhône Sør” skulle være flere viner fra AOC Lirac, er det ikke lett å finne ut.

Nå kan man sikkert lure på hvorfor jeg ergrer meg over Vinmonopolets informasjon når jeg sitter i Syd-Frankrike og ikke på noen måte er avhengig av Vinmonopolet for å få regional vin. Men når jeg litt etter litt lærer meg mer om vinen her nede og gjerne deler dette på Internett med andre som måtte ha en viss interesse for de Syd-Franske viner, da vil jeg gjerne vite om noe av denne vinen er å få i Norge.

Det er kanske litt pinlig å innrømme det, men det er ikke så veldig lenge siden det virkelig gikk opp for meg at vin fra den sydlige delen av Rhône, på vestsiden av elven er like lokal som mye Languedoc-Roussillon vin. Jeg har vært mest opptatt av Languedoc-Roussillon. Så det er først i det siste jeg har begynt å smake meg litt mer systematisk i nord-østlig retning. Etter å ha smakt noen utmerkede roséviner fra Tavel, har jeg nå begynt å bevege meg over i naboappelationen Lirac. Og det er altså nesten umulig å finne ut hva Vinmonopolet eventuelt måtte ha av viner fra dette området.