Category Archives: Media

Sykkelulykker og mørketall

Sju syk­lis­ter omkom og 720 ble ska­det i Oslo og Akers­hus de sis­te fire åre­ne, kan vi lese hos NRK Øst­lands­sen­din­gen. Det er sju døds­ofre for mye og alt for man­ge ska­de­de. Jeg har ikke fyl­kes­vis sta­ti­stikk som gjør det mulig å sam­men­lig­ne direk­te med and­re tra­fi­kant­grup­per og har hel­ler ikke en sam­let sta­ti­stikk for 2011. Men tar vi fire­års­pe­rioden 2007–2010 i SSBs tabell for 2001–2010, ser vi at det i hele lan­det i de fire åre­ne ble drept 438 bil­fø­re­re, 181 bil­pas­sa­sje­rer, 31 syk­lis­ter og 101 fot­gjen­ge­re. Antall skad­de var 20833, 10991, 2579 og 2862.

Men noen har åpen­bart en inter­es­se av å svart­male situa­sjo­nen for syk­lis­ter og for­tel­le oss om at å syk­le er mye far­li­ge­re enn tal­le­ne kan gi inn­trykk av. For tal­le­ne lyver, må vite. Det­te sier avde­lings­di­rek­tør Nils-Erik Bogs­rud i Sta­tens veg­ve­sen i Akers­hus.

Men 720 skad­de er nep­pe antal­let skad­de de sis­te fire åre­ne. Det er sto­re mørke­tall for­di man­ge ikke vars­ler poli­ti­et om ska­der i syk­kel­ulyk­ker. Det gjel­der sær­lig singel­ulyk­ker, hvor biler ikke var involvert.

Det er van­lig å bereg­ne at kun én av åtte syk­kel­ulyk­ker blir meldt til poli­ti­et. Reg­ner man slik har mer enn 5600 syk­lis­ter blitt ska­det i tra­fik­ken de sis­te fire åre­ne.”

Bud­ska­pet man vil ha fram synes å være “å syk­le er mye mer far­lig enn du tror”.

Con­ti­nue read­ing Syk­kel­ulyk­ker og mørke­tall

Print Friendly, PDF & Email

Hvilken norsk avis blir den første med sykkelsider?

Man­ge aviser har bil­si­der. De spil­ler opp til folks drøm­mer om ny bil, og de gjør det selv­sagt for å få annon­ser fra bil­bran­sjen.

Jeg er spent på hvi­len avis som blir den førs­te i Nor­ge med syk­kel­si­der. The Times har satt i gang kam­pan­jen Cities Fit for Cyk­ling. Selv­sagt skul­le jeg gjer­ne ha sett en til­sva­ren­de kam­pan­je i Nor­ge. Men jeg ten­ker først og fremst på syk­kel­si­der som hen­ven­der seg til van­li­ge hver­dags­syk­lis­ter. Jeg har utford­ret Aften­pos­tenTwit­ter, men hvem som helst kan selv­sagt ta ide­en.

Det bur­de ikke være vans­ke­lig å få nok stoff. Det er behov for ren for­bru­ker­vei­led­ning: Hva slags syk­kel bør jeg vel­ge? Man kan tes­te syk­ler i uli­ke kate­go­ri­er som bysyk­kel, lande­veis­syk­kel, ter­reng­syk­kel, hybrid, sam­men­legg­bar syk­kel, el-syk­kel, vare­syk­kel osv. I til­legg kan man se på til­hen­ge­re, syk­kel­ves­ker, hjel­mer, klær osv.

Con­ti­nue read­ing Hvil­ken norsk avis blir den førs­te med syk­kel­si­der?

Print Friendly, PDF & Email

Er produksjon og distribusjon av papir gratis, Universitetsforlaget?

For tiden for­sø­ker jeg å gjen­vin­ne ver­di­full plass i hyl­ler og and­re ste­der ved å bli kvitt papir. Å bli kvitt tids­skrif­ter er en del av det­te pro­sjek­tet. Jeg vil ha tids­skrif­ter elekt­ro­nisk, jeg vil ikke ha papir. Den tryk­te lov­sam­lin­gen har jeg ikke brukt på man­ge år. Jeg bru­ker Lov­data. Det begyn­ner å bli en del år siden jeg slut­tet å abon­ne­re på Norsk Retts­ti­den­de. Jeg bru­ker Lov­data. I en over­gangs­pe­riode søk­te jeg på Lov­data, men fant fram papir­ver­sjo­nen hvis jeg skul­le lese dom­men ordent­lig. Men det tok ikke så lang tid før jeg uan­sett bare les­te dom­me­ne på PC, så da var det ingen grunn til å fort­set­te å abon­ne­re på en papir­ver­sjon hvor man får dom­me­ne noen måne­der etter at de kom i Lov­data.

Nå har tiden kom­met til and­re tids­skrif­ter. Man kan abon­ne­re på elekt­ro­nis­ke ver­sjo­ner av Uni­ver­si­tets­for­la­gets juri­dis­ke tids­skrif­ter, og sik­kert man­ge av deres and­re tids­skrif­ter også. Men jeg ble litt over­ras­ket da jeg kon­sta­ter­te at det kos­ter akku­rat like mye å abon­ne­re på tids­skrif­tet elekt­ro­nisk som på papir. Fak­tisk er det på en måte dyre­re, for som abon­nent på deres papir­tids­skrif­ter får man også til­gang til de elekt­ro­nis­ke ver­sjo­ne­ne. Skal man ha enkelt­hef­ter blir det helt absurd. 250 kr skal Uni­ver­si­tets­for­la­get, gjen­nom Idunn.no ha hvis man skal las­te ned et enkelt­hef­te av Lov og Rett som pdf-fil, og det kos­ter 100 kr pr artik­kel. Bestil­ler man enkelt­hef­ter på papir, kos­ter det 139 kr + por­to. Det er alt­så dyre­re å las­te ned enkelt­hef­ter enn å få dem til­sendt på papir.

Con­ti­nue read­ing Er pro­duk­sjon og dis­tri­bu­sjon av papir gra­tis, Uni­ver­si­tets­for­la­get?

Print Friendly, PDF & Email

Hvem vil stå fram med sin svakhet og sine nederlag?

For et par dager siden skrev jeg om ano­ny­me nett­de­bat­ter. Marias meto­de had­de en tanke­vek­ken­de kom­men­tar som ikke har slup­pet taket. Hun har også selv skre­vet tanke­vek­ken­de om tema­et.

Det er vik­tig å høre mest­rings­his­to­ri­er. Men skal vi lære av and­res erfa­ring og for­stå deres situa­sjon må vi også vite noe om hva som gikk galt og hvor­dan det skjed­de. Men det er ikke sine neder­lag folk så gjer­ne for­tel­ler om under fullt navn.

To his­to­ri­er fly­ter til over­fla­ten. En grup­pe stu­den­ter fra Juss-Buss og JURK had­de laget fil­men Gjeld under soning. Den tar opp på man­ge måter tri­vi­el­le spørs­mål som pro­bele­mer med å beta­le sine lån, hus­leie, inkasso­trus­ler osv. Men det er saker som blir langt vans­ke­li­ge­re når man sit­ter inne og soner en dom, enn for oss som er ute i det fri. Fil­men ble lan­sert på et arran­ge­me­net i Rag­nar Frisch Audi­to­ri­um, et loka­le vi som som har levd noen år kan­skje kjen­ner best som Ulle­vål kino. Jus­tis­mi­nis­ter Knut Stor­ber­get var en av de som holdt inn­led­ning, og jeg had­de sagt ja til å lede det hele.

Con­ti­nue read­ing Hvem vil stå fram med sin svak­het og sine neder­lag?

Print Friendly, PDF & Email

Hvil dere, NRK2 og Hurtigruten, det har dere fortjent!

Under vin­ter-OL i Salt Lake City i 2002 var det i alle fall en ting jeg var gans­ke sik­ker på: Jeg kom ikke til å sit­te opp om nat­ten for å se på cur­ling. Noen som dyt­ter på en stein og kos­ter isen, det kun­ne ikke være noe inter­es­sant. Feil. Jeg ble sit­ten­de oppe og se på fina­len. Det var fasci­ne­ren­de og utro­lig spen­nen­de — og Nor­ge tok gull. Jeg tror det var førs­te gang jeg så cur­ling, men slett ikke sis­te.

Fem og et halvt døgn live fra Hur­tig­ru­ten? Det måt­te vel være noe av det nær­mes­te man kun­ne kom­me direkte­sen­ding hvor man kun­ne se maling tør­ke. Det had­de jeg ingen pla­ner om å se. Feil igjen. Som så man­ge and­re ble jeg fasci­nert og har sett langt mer TV de sis­te dage­ne enn jeg van­lig­vis gjør.

Jeg vet ikke hva som grep meg og så man­ge and­re. Kan­skje er det for­di livet nå en gang går frem­over i gans­ke lang­somt tem­po, og de fles­te dager er litt grå? Det har vært til-og-fra TV. Det er vel ingen som har sit­tet opp og sett alt?

Hur­tig­ru­ten er i alle fall langt mer rea­li­ty enn tåpe­li­ge “rea­li­ty” seri­er hvor hånd­pluk­ke­de folk er stengt inne i et hus, på en øy, på et hotell eller et annet sted. Kan­skje er det også for­di jeg all­tid har likt havet. Jeg kan sit­te len­ge stil­le og se på havet uten å gjø­re noe annet, enten havet viser sin vak­re side eller sin kraft og vill­skap.

Det var en van­vit­tig idé. Krea­ti­ve folk kom­mer til tider opp med van­vit­ti­ge ide­er. Men det­te var hin­si­des alt. Det kun­ne umu­lig gå bra. Og uan­sett vil­le det sit­te noen over som vil­le se at det­te var gal­skap. Da vil­le idé­en hav­ne der så man­ge and­re idé­er som er litt for sprø hav­ner. Men noen sje­fer sa fak­tisk ja til gal­ska­pen, og det for­tje­ner de all mulig hon­nør for. Kring­kas­tings­sjef Hans Tore Bjer­k­ås sa i et inter­vju at det hel­dig­vis ikke var han som bestem­te hvil­ke pro­gram­mer som skul­le sen­des — for han vil­le ha sagt nei til det­te.

Det had­de ikke blitt så bra som det ble uten en meget dyk­tig og hardt arbei­den­de pro­duk­sjons­stab. Jeg anbe­fa­ler alle som er litt inter­es­sert i hvor­dan slikt lages å se på NRK­Be­tas “Hur­tig­ru­ten: Noen glimt bak kame­ra­ene” og “Hur­tig­ru­ten: hvor­dan sen­de direk­te fra satel­litt­skyg­ge”. Det er ikke bare å set­te opp et kame­ra og la det gå i fem og et halvt døgn. De for­tje­ner også all mulig hon­nør. Her har det nok vært brudd på arbeids­tids­be­stem­mel­se­ne som får Adecco-saken til å frem­stå som en vel­ord­net baga­tell. Nå har de sik­kert gått inn i en slags koma etter at de ende­lig har fått tid til å kjen­ne etter hvor sli­ten man egent­lig blir etter å ha arbei­det nes­ten døg­net rundt i mer enn fem døgn.

Noen synes at sen­din­gen har vært dre­pen­de kje­de­lig. Det er helt greit. Men jeg skjøn­ner ikke hvor­for folk som Trond Blind­heim skal kom­me med en mas­se sur­ma­get kri­tikk. Han har sik­kert fle­re kana­ler han kan se på. Det ble kan­skje litt mye 17. mai og “se, jeg er på TV!”, men hva så? Det er ikke så len­ge siden TV var fylt med ski-VM. Det var nasjo­nal fest så det holdt, og det var sik­kert krig i ver­den og øko­no­misk kri­se i Hel­las da også. Litt sene­re satt folk klist­ret foran TV-skjer­me­ne for å se artis­ter frem­føre dår­lig musikk i Melo­di Grand Prix. Det var sik­kert krig i ver­den og øko­no­misk kri­se i Hel­las da også. Men man må like­vel kun­ne se på og la seg fasci­ne­re av pro­gram­mer som Hur­tig­ru­ten minutt for minutt. De som synes det er kje­de­lig kan slå av eller skif­te kanal.

Selv synes jeg stort sett at fot­ball er gans­ke kje­de­lig. Det er vel­dig sjel­den jeg git­ter å se fot­ball på TV. Når det er fot­ball-VM blir det alt for mye fot­ball etter min smak. Men jeg har fle­re kana­ler og en AV-kna­pp. Dess­uten synes jeg det er helt greit å bru­ke tiden til annet enn å se på TV. Det pla­ger meg ikke at man­ge and­re gjer­ne ser fot­ball, selv om det sik­kert også under fot­ball-VM er krig i ver­den og øko­no­misk kri­se i Hel­las.

Jeg vet at det ikke står korps og kor på hav­nen hver gang Hur­tig­ru­ten anlø­per. Jeg vet også at man­ge av ste­de­ne langs kys­ten er en stygg havn med bølge­blikk­skur og gjen­nopp­byg­gings­ings­hus. Alt sty­ret i hav­ne­ne har skjult det­te for oss som har sett TV. Men det gjør da vel ikke noe? Vi for­sø­ker også å skju­le rotet og ord­ne som best vi kan når vi ven­ter vik­ti­ge gjes­ter. Det er uan­sett natu­ren mel­lom anløps­te­de­ne som er det flot­tes­te.

Jeg reis­te med Hur­tig­ru­ten fra Ber­gen til Kir­ke­nes i 1993. Under sen­din­gen har jeg vært med på å belas­te Hur­tig­ru­tens ser­ver for å sjek­ke sei­lings­plan, pri­ser, osv. Jeg har fått lyst til å ta turen en gang til.

Print Friendly, PDF & Email

Konsesjonspliktig ytringsfrihet?

Medie­til­sy­net har i fat­tet ved­tak om at P4s loka­le nyhets­sen­din­ger i Ber­gen for­mid­let i det fem­te riks­net­tet er ulov­li­ge og må opp­hø­re.

Den som skal dri­ve kring­kas­ting gjen­nom såkal­te bakke­ba­ser­te nett (omfat­ter ikke satel­litt og kabel) må ha kon­se­sjon. Selve kon­se­sjons­plik­ten frem­går av kring­kas­tings­lo­ven § 2–1, som refe­re­rer til § 2–2 hvor kon­se­sjons­plikt for sende­an­legg er regu­lert. Etter § 2–1 kan det gis kon­se­sjon “til drift av kring­kas­ting og lokalk­ring­kas­ting­føl­ger”, og det føl­ger av bestem­mel­sen at det kan set­tes vil­kår for kon­se­sjo­ner.

Av Den euro­pe­is­ke men­neske­retts­kon­ven­sjo­nen (EMK) art 10 førs­te avsnitt, sis­te punkt­um føl­ger at sta­ter kan kre­ve kon­se­sjon (lisen­sie­ring) for kring­kas­ting. En kon­se­sjons­ord­ning er i seg selv der­for upro­ble­ma­tisk i for­hold til EMK.

I sli­ke saker kom­mer det pro­ble­ma­tis­ke med kon­se­sjons­plikt på spis­sen: Hvis dere sen­der noe annet enn det vi har gitt dere lov til å sen­de og/eller ikke sen­der det dere har påtatt dere å sen­de, da risi­ke­rer dere å mis­te kon­se­sjo­nen. Jeg har i øye­blik­ket ikke tid til å gå grun­dig inn på de pro­ble­mer det­te rei­ser. Men det er i alle fall vik­tig å se at pålegg om at sen­din­ger må opp­hø­re på grunn av deres inn­hold, ikke bare er et spørs­mål om byrå­kra­tisk kon­se­sjons­plikt. Det er også et spørs­mål om ytrings­fri­het.

Print Friendly, PDF & Email

Man må noen ganger tåle det man ikke aksepterer, eller gå ut av kjøkkenet.

If you can’t stand the heat, get out of the kitch­en”, sa Har­ry Tru­man. Ikke alle er eni­ge, og insis­te­rer på det ikke skal være varmt på et kjøk­ken. I det sis­te har den­ne dis­ku­sjo­nen duk­ket opp i for­bin­del­se med blog­ging, etter at rosa­b­log­ger nr  1, Voe, skrev at hun la ned sin blogg. Hun var blant annet lei av alle de neg­a­ti­ve til­bake­mel­din­ge­ne.

Man bør tåle neg­a­ti­ve kom­men­ta­rer når man for­tel­ler om livet sitt gjen­nom en blogg på den måten «Voe» har gjort, sier Hei­di Nord­by Lun­de, kjent som “Vampus”, til nrk.no. “Du skal ikke tåle ste­ken, selv om du er med på leken”, skrev Liv Skot­heim i Aften­pos­ten.

Man snak­ker for­bi hver­and­re og fyrer løs på hver­and­re fra hver sin skyt­ter­grav. Vi ser det sam­me hver gang noen adva­rer mot i seg selv grei opp­tre­den som kan føre til uøns­ke­de reak­sjo­ner og kon­se­kven­ser. Leder av vold- og sede­lig­hets­sek­sjo­nen i Oslo-poli­ti­et, Hanne Kris­tin Rohde, får kjeft når hun adva­rer mot vold­tekts­fare. Tor­bjørn Søls­nes skrev det­te:

Con­ti­nue read­ing Man må noen gan­ger tåle det man ikke aksep­te­rer, eller gå ut av kjøk­ke­net.

Print Friendly, PDF & Email

Syklister meid ned av journalister

Vic­to­ria (6) meid ned av syk­list” skrev Aften­pos­ten 9.10.10, i en sak de had­de hen­tet fra sin sam­ar­beids­part­ner Aften­bla­det. En 6‑åring som gikk i gang- og syk­kel­vei­en sam­men med sin far ble påkjørt av en ung syk­list, som i føl­ge avi­se­ne kom faren­de på syk­kel. I fort­set­tel­sen ser vi at avi­se­ne ser på det­te som et eksem­pel på råsyk­ling.

14. sep­tem­ber kun­ne Aften­pos­ten mel­de at en per­son var påkjørt av en syk­list i Mar­ka, i bak­ke­ne på vei ned mot Sogns­vann. Men NRK-Øst­lands­sen­din­gen syn­tes åpen­bart at det­te var for tamt og ikke tab­lo­id nok, så de klin­te til med at hun var Meid ned av syk­list i mar­ka.

Like før, den 10. sep­tem­ber, var Inger (83) meid ned av syk­list, den­ne gang da hun gikk av bus­sen på Sjø­lyst. Det var en over­iv­rig syk­list som mei­de hen­ne ned, om vi skal tro DittO­slo (nett­sted for lokal­avi­ser i Oslo).

Con­ti­nue read­ing Syk­lis­ter meid ned av jour­na­lis­ter

Print Friendly, PDF & Email

Varemerker og ytringsfrihet

Utgangs­punk­tet for dis­se reflek­sjo­ne­ne er to kon­kre­te saker: Blog­ge­ren Chris­tof­fer Biong skrev en sak om merke­ord­nin­gen “Nyt Nor­ge” med tit­te­len Nyte Nor­ge? Chris­tof­fer Biong mener at kam­pan­jen gir et uær­lig bil­de av norsk land­bruk. Det er slett ikke slik at norsk land­bruk har høy kva­li­tet og har god dyre­vel­ferd. Chris­tof­fer Biong har blant annet den­ne illust­ra­sjo­nen om norsk kyl­ling­opp­drett.

I for­bin­del­se med reklame­kam­pan­jer som gir et falsk bil­de av norsk land­bruk anbe­fa­ler jeg også Anne Vikens blogg­inn­legg “Nei til Tines lögn­ak­ti­ge pro­dukt­re­kla­me, ja til kyr på bei­te. Anne Viken er vete­ri­nær, og har såle­des gode fag­li­ge for­ut­set­nin­ger for å mene noe om dyre­hold i norsk land­bruk. Men det er ikke land­bruk som er tema den­ne gan­gen.

31. august 2010 mot­tok Chris­tof­fer Biong brev fra Mat­Merk ved advo­kat Nina Heg­dahl med krav om at han slut­tet å bru­ke logo­en, her gjen­gitt fra hans inn­legg Trues med søks­mål av Nyt Nor­ge. Bre­vet lyder:

Krav om umid­del­bar fjer­ning av urett­mes­sig bruk av logo­en NYT NORGE

Det vises til din Face­bo­ok side og din blogg hvor du omta­ler merke­ord­nin­gen Nyt Nor­ge og i for­bin­del­se med den­ne bru­ker logo­en NYT NORGE. Vi kre­ver at du umid­del­bart fjer­ner alle Nyt Nor­ge logo­ene, både på Face­bo­ok, blog­gen og even­tu­elt and­re ste­der hvor logo­en er brukt.

Det er KSL mat­merk som eier fel­les­mer­ket Nyt Nor­ge og din bruk av mer­ket er urett­mes­sig. Der­som logo­ene ikke fjer­nes vil KSL mat­merk vur­de­re søks­mål med krav om veder­lag og erstat­ning for den urett­mes­si­ge bru­ken.”

Con­ti­nue read­ing Vare­mer­ker og ytrings­fri­het

Print Friendly, PDF & Email

Ikke lenger musikk i NRKs podcasts!

Da jeg var inn­om www.nrk.no/podkast/ i dag for å sjek­ke om et pro­gram var til­gen­ge­lig som podcast (noe det ikke var), så jeg til min for­skrek­kel­se den­ne mel­din­gen:

NRKs podkas­ter vil fra 1.juni ikke len­ger inne­hol­de noe musikk. Det betyr at noen pro­gram­mer som tid­li­ge­re ble podkas­tet ikke len­ger fin­nes her. Podkas­te­ne som du las­ter ned er nå enten fra pro­gram­mer som ikke har musikk, eller så har all musikk blitt redi­gert bort. Det er avta­le­ne NRK gjør med musikk­ret­tig­hets­ha­ver­ne som begren­ser det­te.”

I novem­ber 2008 inn­gikk NRK avta­le med plate­sel­ska­per og ret­tig­hets­ha­ver­or­ga­ni­sa­sjo­ner som til­lot podcast med inn­til 70% musikk. Siden ble det redu­sert til 50%, og nå har tyde­lig­vis den­ne avta­len falt bort. Det er sær­de­les synd, og vi risi­ke­rer at man­ge pro­gram­mer nå ikke len­ger vil være til­gjen­ge­lig i den­ne for­men, eller at de bare vil være til­gjen­ge­lig i en strip­pet ver­sjon.

Jeg vet ikke noe mer om saken enn det som står i den siter­te med­lin­gen.

Print Friendly, PDF & Email