Category Archives: Media

Skatteregler og skattelister

Jeg har omsi­der gjort unna årets selv­an­gi­vel­se. Nok en gang har jeg blitt klar over merk­ver­dig­he­ter i skatte­reg­le­ne.

Noe av min inn­tekt for 2008 er over­skudd i et sel­skap hvor jeg er del­ei­er. Da jeg fikk “del­ta­ker­opp­ga­ve” fra regn­skaps­fø­rer og før­te det­te inn i selv­an­gi­vel­sen, stus­set jeg. Det så ut som om den­ne inn­tek­ten ble ført som inn­tekt to gan­ger. Så det var bare å søke utset­tel­se og få tak i regn­skaps­fø­rer da han var til­ba­ke etter pin­se, for å få en for­kla­ring på det­te.

Den inn­tek­ten blir fak­tisk ført som inn­tekt i selv­an­gi­vel­sen to gan­ger. Først fører man andel av over­skud­det i sel­ska­pet som inn­tekt. Og hvis man tar ut noe av det­te over­skud­det reg­nes også det man tar ut som inn­tekt. Nå er skatte­pro­sen­ten lave­re for sli­ke inn­tek­ter enn hva de er for per­son­lig nærings­inn­tekt eller lønns­inn­tekt. Så selv om pen­ge­ne beskat­tes to gan­ger blir sum­men omtrent den sam­me som for per­son­lig nærings­inn­tekt. Litt for­enk­let kan man si at belø­pet inn­tekts­fø­res to gan­ger, og så beta­ler man omtrent halv skatt av det belø­pet.

Kan hen­de er det­te en skatte­mes­sig for­nuf­tig måte å gjø­re det på. Jeg har for lengst gitt opp å for­stå skatte­reg­le­ne. Men en kon­se­kvens jeg ikke liker er at når medi­er og and­re nys­gjer­ri­ge til høs­ten skal graf­se i skatte­lis­te­ne, da er de tal­le­ne som frem­kom­mer i de lis­te­ne helt mis­vi­sen­de. Siden en del av inn­tek­ten føres til inn­tekt to gan­ger blir man stå­en­de med en fik­tiv inn­tekt som kan være bety­de­lig høy­ere enn den reel­le inn­tek­ten. Det man beta­ler i skatt blir rela­tivt lavt i for­hold til inn­tek­ten. Hvis en stor del av ens inn­tekt er av den­ne typen vil man kun­ne ende med en skatte­mes­si­ge inn­tekt som er nes­ten det dob­belte av den reel­le inn­tek­ten, mens skat­ten ser ut som om den er halv­par­ten av hva and­re må beta­le med en til­sva­ren­de inn­tekt.

Her kan man lett trig­ge “Se og Hør-instink­tet” hos mis­un­ne­li­ge nord­menn, tab­lo­i­de jour­na­lis­ter og finans­mi­nis­ter Kris­tin Hal­vor­sen: Høy inn­tekt og lite skatt.

Det er selv­føl­ge­lig ingen som for­sva­rer offent­lig­gjø­ring av skatte­lis­ter ut fra hen­sy­net til folks nys­gjer­rig­het, mis­un­nel­se og grafse­lyst. Man skal lik­som kun­ne kon­trol­le­re hver­and­re, som må bety at man skal rap­por­te­re nabo­en til skatte­myn­dig­he­te­ne hvis man synes at han har alt for høyt for­bruk i for­hold til skatt­bar inn­tekt. Jeg tror ikke stort på den­ne kon­troll­funk­sjo­nen. Men skal prak­si­sen ha noen som helst kon­troll­funk­sjon må man i det mins­te kre­ve at de tal­le­ne som opp­gis fak­tisk reflek­te­rer folks reel­le inn­tekt. Når de ikke gjør det, da kan jeg ikke se noen aksep­ta­bel grunn til å fort­set­te med skatte­myn­dig­he­te­nes årli­ge per­son­vern­kren­kel­se.

Print Friendly, PDF & Email

Navngivelse av siktet — VG og Boliviasaken

Etter å ha lest ret­tens avgjø­rel­se i saken om VG-netts navn­gi­vel­se av en av de sik­te­de i Boli­via-saken blir bil­det noe mer nyan­sert enn hva man får intrykk av gjen­nom media. Men vi skal ikke glem­me at saken er avgjort etter at ret­ten bare har hørt en av par­te­ne. De har hørt sik­te­des ver­sjon av saken. VG ble ikke vars­let før avgjø­rel­se ble truf­fet og fikk ikke leg­ge fram sitt syn på saken. Det er et brudd på det grunn­leg­gen­de prin­sip­pet om kon­tra­diskjon. Ret­ten har hatt et ensi­dig grunn­lag for sin avgjø­rel­se, og det pre­ger avgjø­rel­sen. Det er ikke man­ge mot­fore­stil­lin­ger, ver­ken fak­tisk eller retts­lig.

Hol­der vi oss til selve navn­gi­vel­sen, som media foku­ser­te på, mener jeg at det ikke er ulov­lig å navn­gi sik­te­de i en sak som har fått stor opp­merk­som­het. Man kan dis­ku­te­re om pres­sen bør navn­gi per­soner. Jeg synes folk navn­gis for ofte. Men et annet spørs­mål er om det er ulov­lig. Hvis avi­sen skri­ver NN er til­talt for kokainsmug­ling i Boli­via”, da vil­le det etter min vur­de­ring ha vært lov­lig. Rt-1999–1742 (som fin­nes på http://www.personvern.uio.no/pvpn/avgjorelser/hoyesterett/hr_d19991117.html for de som ikke har Lov­data).

Pro­ble­met i den aktu­el­le saken er at VG også gjen­ga bil­de og knyt­tet per­sonen til hand­lin­ger, hen­del­ser og and­re per­soner på en måte som i føl­ge avgjø­rel­sen er urik­tig. Her min­ne jeg om at ret­ten bare byg­ger på den ene parts saks­frem­stil­ling.

Utgangs­punk­tet etter åvl § 45c er at man ikke kan gjen­gi et foto­gra­fi offent­lig uten avbil­de­des sam­tyk­ke. Det er noen unn­tak, bl.a. hvis bil­det har “aktu­ell og all­menn inter­es­se”. Det er høyst dis­ku­ta­belt om et bil­de av sik­te­de har “aktu­ell og all­menn inter­es­se”. Jeg mener det ikke har det, og at bil­led­bru­ken der­med var ube­ret­ti­get. Det er også verdt å mer­ke seg at EMD synes å ha lagt sær­lig stor vekt på bruk av bil­der, uten at jeg nå går nær­me­re inn på det­te. Les mer om bil­led­bruk i en artik­kel på Jon Wes­sel-Aas’ blogg.

Ret­ten sier at det er ære­kren­ken­de og der­med i strid med strl § 247 å kob­le jen­tas navn til per­soner, ste­der og hen­del­ser på en etter jen­tas og der­med ret­tens mening urik­tig måte. Det kan set­tes et stort spørs­måls­tegn ved den­ne tolk­nin­gen, men det går jeg ikke nær­me­re inn på.

Når man ser navn­gi­vel­se, bil­led­bruk og det man kob­ler per­sonen med, da blir avgjø­rel­sen noe mer dis­ku­ta­bel. Det er ikke like åpen­bart at resul­ta­tet er feil.

Jeg har lagt ut avgjø­rel­sen i ano­ny­mi­sert form her.

Print Friendly, PDF & Email

VGs navngivelse av Bolivia-tiltalt

VG offent­lig­gjor­de i sin nett­ut­ga­ve nav­net på en av de til­tal­te i saken om de nors­ke jen­te­ne som er til­talt for nar­ko­tika­smug­ling fra Boli­via. Byfog­den i Oslo har gitt en miderl­ti­dig for­føy­ning om at per­sonen ikke kan navn­gis. Sam­ti­dig opp­gir Fædre­lands­ven­nen nav­net på jen­tas far i omta­le av saken.

Man kan mene mye om pres­sens navn­gi­vel­se av per­soner i straffe­sa­ker. Men jeg fin­ner ikke noe gene­relt for­bud mot å offent­lig­gjø­re navn. Jeg har dess­ver­re ikke sett selve avgjø­rel­sen fra byfog­den. Der­for vet jeg ikke hva slags retts­lig grunn­lag byfog­den har fun­net for å kun­ne gi med­hold i et krav om at nav­net ikke skal offent­lig­gjø­res. Jeg håper VG eller noen and­re også offent­lig­gjør selve kjen­nel­sen.

Alt jeg så langt har sett fra selve begrun­nel­sen er føl­gen­de sitat, gje­gitt i VG:

«Sam­fun­net har på nåvæ­ren­de tids­punkt ikke noe beret­ti­get behov for å kjen­ne sak­sø­kers iden­ti­tet»

Når man for­byr en avis å opp­gi navn på en per­son er det­te et inn­grep i ytrings­fri­he­ten. Nå kan f.eks. hen­sy­net til per­son­vern begrun­ne begrens­nin­ger i ytrings­fri­he­ten. Men både Grl § 100 og EMK art 10 kre­ver at inn­skrenk­nin­ger i ytrings­fri­he­ten skal bestem­mes i lov. En rent fri­retts­lig vur­de­ring av hva “sam­fun­net har et beret­ti­get behov for” er ikke til­strek­ke­lig.

Jeg ser fram til nes­te run­de og har vans­ke­lig for å se at avgjø­rel­sen kan bli opp­rett­holdt.

Print Friendly, PDF & Email

Om deling og stjeling

Nett­ko­pis­te­ne, de som ulov­lig gjør til­gjen­ge­lig og skaf­fer seg urett­mes­sig til­gang til opp­havs­retts­lig ver­net mate­ria­le via nett­ko­pie­rings­tje­nes­ter (“fil­de­ling”) for­sva­rer seg gjer­ne med at de ikke bedri­ver noen form for tyve­ri. Det er et for­søk på å hvit­vas­ke egen sam­vit­tig­het, omtrent på lin­je med svind­le­re som hev­der at de bare bedrar for­sik­rings­sel­ska­per, ban­ker og and­re rike insti­tu­sjo­ner, ikke van­li­ge folk. Og det er et for­søk på å vin­ne opi­nio­nen.

Hvis man skal se strengt juri­disk på det­te ram­mes ikke ulov­lig til­gjenge­lig­gjø­ring og ned­las­ting av tyveri­be­stem­mel­sen i straffe­lo­vens § 257. Men det blir som å insis­te­re på at den som las­ter ned musikk fra iTu­nes, Musikkon­line og and­re til­sva­ren­de tje­nes­ter ikke kjø­per musik­ken, for­di den avta­le som da inn­gås strengt tatt ikke er en kjøps­av­ta­le. (Den som vil ha begrun­nel­sen kan lese mer her.) Det er ingen grunn til å for­ta­pe seg i sli­ke juri­dis­ke spiss­fin­dig­he­ter i en dis­ku­sjon om ulov­lig til­gjenge­lig­gjø­ring og ned­las­ting av musikk.

Det som er er hevet over tvil er at man ulov­lig til­eg­ner seg og gir vide­re ver­di­er som til­hø­rer and­re. Man kan lure på om de som hard­nak­ket hev­der at de ikke bedri­ver tyve­ri er så pimi­ti­ve inne i hode­ne sine at de ikke for­står at ver­di­en av en CD-pla­te ikke er den plas­tik­ken man kjø­per, mne det inn­hold som gjø­res til­gjen­ge­lig via det­te medi­et. Det fysis­ke pro­duk­tet ale­ne kos­ter vel et sted mel­lom 3 og 5 kr, om vi tar med bok­sen, cover­inn­legg og selve pla­ten. Det som kos­ter er å pro­du­se­re musik­ken, fra den tiden kom­po­nist og musi­ker bru­ker på å lage den, inn­spil­lings­kost­na­der, osv. Det er den­ne ver­di­en man stje­ler, enten man gjø­re det ved å stje­le CD-pla­ter eller ved å kopiere filer.

Vi bru­ker beteg­nel­sen tyve­ri i man­ge sam­men­hen­ger. I det sis­te har det f.eks. vært skre­vet en del om iden­ti­tets­ty­ve­ri­er. Det er selv­føl­ge­lig ikke slik at den som stje­ler en annens iden­ti­tet kap­per hodet av ved­kom­men­de per­son for å få med seg noe fysisk hvor iden­ti­te­ten kan­skje sit­ter. Man til­eg­ner seg infor­ma­sjon som mis­bru­kes til uli­ke bedra­gers­ke trans­ak­sjo­ner. Men vi kal­ler det iden­ti­tets­ty­ve­ri og lever greit med det, selv om dis­se hand­lin­ge­ne er mye len­ger fra det egent­li­ge tyve­ri­et enn det som nett­ko­pis­te­ne dri­ver med.

Hvis jeg deler en flas­ke vin med noen, da får and­re nyte godt av vinen. Men det blir mind­re til meg. Det er det­te som kjenne­teg­ner deling: Man gir bort noe av sitt eget. Men hvis jeg for­tel­ler ver­den at det er fritt fram å for­sy­ne seg av sau­er på som­mer­bei­te i fjel­let, av fru­ten på trær­ne i Har­dan­ger eller av bygge­ma­te­ria­ler på en bygge­plass, da bedri­ver jeg ikke deling. Jeg kan dele mine tan­ker eller min musikk med and­re som måt­te være inter­es­sert i å høre på. Men å si til all ver­den at de kan kopiere and­res musikk og å leg­ge for­hol­de­ne til ret­te for at and­re skal kun­ne kopiere musik­ken, det er mer som å hjel­pe folk til å gå på eple­slang hos and­re. Det er ikke deling.

Man kan all­tid dis­ku­te­re valg av ord. Men ulov­lig nett­ko­pie­ring har langt mer til fel­les med sim­pelt tyve­ri enn med deling.

Print Friendly, PDF & Email

Jeg lenker, altså er jeg. Dansk lenkemanifest

Jeg lin­ker, der­for er jeg. Det er man­tra­et på inter­net­tet.” Slik star­ter pre­sen­ta­sjo­nen av en grup­pe dans­ke jour­na­lis­ters lenke­ma­ni­fest. De har for­mu­lert “seks lover om len­king”. Dis­se lyder:

Førs­te lov: Vi lin­ker vide­re til kil­der­ne til de oplys­nin­ger, som vi bru­ger i vores jour­na­lis­tis­ke pro­duk­ter. Har vi læst, set eller hørt væsent­lig ny infor­ma­tion på et eks­ternt site, lin­ker vi til det – om f.eks. virk­som­he­der, per­soner eller under­sø­gel­ser.

Anden lov: Vi lin­ker direk­te og præcist til den benyt­te­de infor­ma­tion på det eks­ter­ne site. Det er ordent­lig ser­vice for læser­ne frem for blot at lin­ke til for­si­den på det eks­ter­ne site.

Tred­je lov: Vi er præci­se i vores infor­ma­tio­ner om, hvor et link fører hen; om hvem der har pro­du­ce­ret de oplys­nin­ger, der lin­kes til, og hvor­n­år. Læser­ne skal vide, hvor de kom­mer hen, inden de føl­ger et link.

Fjer­de lov: Vi anerk­en­der, at en arti­kel bestå­en­de af præci­se eks­ter­ne links til oplys­nin­ger, der beskri­ver fors­kel­li­ge vink­ler af et emne, er et jour­na­lis­tisk pro­dukt.

Fem­te lov: Vi er åbne for ind­kom­ne links til vores egne sites, for­di vi øns­ker at være en inte­gre­ret del af net­tets øko­sys­tem.

Sjet­te lov: Vi til­s­træ­ber at gøre det nemt for alle at lin­ke direk­te til vores artik­ler.”

De addres­se­rer der­med både at de skal heve kva­li­te­ten på det de selv skri­ver ved å angi len­ker til kil­der, og at de skal leg­ge til ret­te for len­king til deres artik­ler. Det er lett å være enig i det­te. For egen del har jeg sær­lig hatt fokus på at adgan­gen til å len­ke skal være fri, og at den etter dagens opp­havs­rett er fri. Når også pres­sen selv argu­men­te­rer for det­te, da får vi håpe at de som fort­satt vil sen­su­re­re net­tet ved å hev­de ene­rett til len­king snart inn­ser at de står med ryg­gen mot frem­ti­den og sloss for en tapt sak.

Print Friendly, PDF & Email

Faller sitatretten i fisk?

Oslo ting­rett har avsagt dom i saken mel­lom Gøril Mau­seth og NRK, og NRK tap­te. Selve dom­men kan man lese her. NRK har alle­re­de vars­let at saken vil bli anket, så fore­lø­pig har tep­pet bare gått ned for førs­te akt i den­ne saken.

Jeg synes dom­men er pro­ble­ma­tisk, og håper at den ikke blir stå­en­de. Men før jeg dis­ku­te­rer den­ne nær­me­re må jeg nok en gang under­stre­ke at jeg ikke har sett det omstrid­te film­inn­sla­get, slik at jeg må hol­de meg til beskri­vel­sen i ting­ret­tens dom. Det er en omfat­ten­de dom på 29 sider. Det er der­for ikke til å unn­gå at det blir nok­så lan­ge utdrag fra dom­men, men de som vil får hen­ge med vide­re.

Con­ti­nue read­ing Fal­ler sitat­ret­ten i fisk?

Print Friendly, PDF & Email

Etisk sensur?

Paul Bjer­ke tar i en artik­kel i Pro­sa nr. 6–2008 (en kort­ver­sjon er pub­li­sert som kro­nikk i Aften­pos­ten 27.11.2008). Paul Bjer­ke er ikke nær­me­re pre­sen­tert i noen av de refe­rer­te artik­ler. I føl­ge Wiki­pe­dia er Paul Bjer­ke “en kjent norsk sam­funns­de­bat­tant”, har vært redak­tør i Klasse­kam­pen fra 1995 til 1997, og er nå sti­pen­diat på Høg­sku­len i Vol­da. Det er stort sett hva man kan fin­ne om man goog­ler den­ne “kjen­te” sam­funns­de­bat­tan­ten.

Paul Bjer­ke mener at det bør inn­fø­res en sak­pro­saetikk og det kan leses mel­lom lin­je­ne at han øns­ker seg noe til­sva­ren­de Pres­sens fag­li­ge utvalg for sak­prosa­for­lag. Nå er det bl.a. bøke­ne om Mia Gun­der­sen, Olav Thon, Red­nings­sel­ska­pet og Egil Monn-Iver­sen som begrun­ner kra­vet om etis­ke reg­ler. Men Paul Bjer­ke lan­ser­te til­sva­ren­de tan­ker for et år siden, da med utgangs­punk­tet i bøke­ne til Carl I Hagen, Eli Hagen og Gerd-Liv Val­la.

Ordet ytrings­fri­het er ikke nevnt en enes­te gang i Paul Bjer­kes artik­ler. Vi har ytrings­fri­het i Nor­ge. Det er en til­kjem­pet rett med lan­ge gra­di­sjo­ner, en rett som er grunn­lovs­fes­tet og en del av men­neske­ret­tig­he­te­ne. Ytrings­fri­he­ten kan være ube­ha­ge­lig. Folk som dri­ver et makt­spill i kulis­se­ne må fin­ne seg i at det de øns­ker å hol­de skjult kan bli bret­tet ut, også for­hold av mer pri­vat art. Gren­se­ne må være vide. Man skal ikke være så redd for å trå over en gren­se at man all­tid vel­ger å hol­de munn “for sik­ker­hets skyld”. Ytrings­fri­he­ten er ikke uten gren­ser. Per­son­vern er et av fle­re hen­syn som kan begrun­ne inn­skrenk­nin­ger i ytrings­fri­he­ten.

Ytrings­fri­he­tens gren­ser har blir truk­ket opp gjen­nom noen hund­re år i Nor­ge og inter­na­sjo­nalt, bl.a. av Den euro­pe­is­ke men­neske­retts­dom­sto­len.  Alt det­te synes det som om Paul Bjer­ke glatt hop­per over. I ste­det skal det erstat­tes av etis­ke reg­ler for for­fat­te­re — reg­ler som vil bety at man ikke skal skri­ve det som er lov­lig hvis blir for slemt.

Man kan gjer­ne dis­ku­te­re etikk, også blant for­fat­te­re. Men hvis man kre­ver et slikt etisk regel­verk uten å pro­ble­ma­ti­se­re for­hol­det til ytrings­fri­he­ten, da blir det ikke seriøst.

Print Friendly, PDF & Email

NRK sender podcast med musikk

Alle som har benyt­tet seg av NRKs gans­ke rik­hol­di­ge podcast­til­bud kan ikke ha unn­gått å mer­ke at musik­ken har vært strip­pet ut. NRK har ikke hatt ret­tig­he­ter til å inklu­de­re musikk. NRK og TONO har nå inn­gått en avta­le som gir NRK rett til å sen­de podcast av pro­gram­mer med musikk! Det er lett å for­stå at det ikke har vært enkelt å få på plass en slik avta­le. Det­te betyr at NRK gjør musikk til­gjen­ge­lig for gra­tis ned­las­ting, selv om den er pak­ket inn i et pro­gram. Rene musikk­pro­gram­mer kan ikke leg­ges ut på den­ne måten. Det kan ikke være mer enn 70% musikk i pro­gram­me­ne.

NRK lover en rek­ke nye podcast­sen­din­ger, nå også med musikk.

Kunst­rei­sen kom­mer nå med sin førs­te podcast. Det er vir­ke­lig et pro­gram som bør være i det­te for­ma­tet. Her får vi guid­er til ver­dens kunst­mu­se­er, og så har man fram til nå ikke kun­net ta dem med seg om man skul­le besø­ke et av de ste­der de er inn­om.

Stu­dio Sokra­tes kan det nå bli mer verdt å høre på. Et pro­gram basert på den gans­ke så usann­syn­li­ge kom­bi­na­sjo­nen jazz og filo­so­fi hal­ter når man, som til nå, bare får filo­so­fi­en og ikke jaz­zen.

Blues­a­sy­let står kan­skje i fare for å fal­le ut på grunn av 70%-regelen.  Men også det skul­le jeg gjer­ne kun­net las­te ned og høre på når det pas­ser med.

Får vi også Hal­lo i uken som podcast blir lør­da­gen litt mer fle­ski­bel. Da vil det ikke len­ger være like vik­tig å være i nær­he­ten av en radio mel­lom 15.03 og 15.40 den dagen.

Print Friendly, PDF & Email

Så skal Kristin Halvorsen nok en gang gi støtte til “Se og Hør”.

Natt til ons­dag 15. okto­ber står vi igjen over­for årets vir­ke­lig sto­re per­son­vern­kren­kel­se: Nå skal et nytt sett av opp­lys­nin­ger om vår inn­tekt, for­mue osv. Det er klart for at vi skal graf­se i fami­lie, nabo­ers og kjen­di­s­ers inn­tekts­for­hold. Bon­de­vik II-regje­rin­gen, med Per Kris­ti­an Foss som finans­mi­nis­ter, sør­get for at adgan­gen til graf­sing i alle fall ble begren­set. Men da Kris­tin Hal­vor­sen over­tok var hun raskt ute med sin “Se og Hør” poli­tikk: Nå skul­le det igjen være fritt fram for graf­sing.

Jeg er ikke i stand til å se noen god grunn til den­ne graf­sin­gen. Det har ingen kon­troll­funk­sjon. Hvis vi vil vite hvor mye uli­ke grup­per bidrar med, kan det­te gjø­res uten at man abso­lutt skal se på navn­git­te enkelt­per­soner.

Skatte­be­ta­ler­for­enin­gen har laget et opp­rop mot den­ne graf­sin­gen.  Gå til http://www.neitilskattelister.no/ og skriv under på opp­ro­pet!

Print Friendly, PDF & Email

Må alt som kan stjeles deles?

Digi.no skri­ver 10. okto­ber 2008 noe som synes å være et refe­rat fra et av for­ny­ings­mi­nis­ter Hei­di Gran­de Røys’ møter i det råd­gi­ven­de orga­net eNor­ge-forum, med tit­te­len “- Bør leg­ge til ret­te for delings­kul­tur”. I digi.no kan vi bl.a. lese føl­gen­de utta­lel­se fra medie­ut­vik­ler Erik Sol­heim i NRK:

NRK lager inn­hold som er lisens­fi­nan­siert av det nors­ke folk, og det er der­for natur­lig at inn­hol­det deres blir til­gjenge­lig­gjort på inter­nett gra­tis. Men det er ikke så enkelt som man skul­le tro. Sol­heim for­tal­te at det sto­re pro­ble­met skyl­des én ting. Ret­tig­he­ter.

NRK har eks­pe­ri­men­tert med å leg­ge ut inn­hold på net­tet, men sta­dig stø­ter de på uli­ke hind­rin­ger. Blant annet opp­le­ver de at ret­tig­hets­or­ga­ni­sa­sjo­nen for musikk, TONO, har en gam­mel­dags tanke­gang.

- Dess­ver­re skjøn­ner ikke TONO hvor­dan net­tet fun­ge­rer, de sier kan­skje at vi kan få til­la­tel­se til å dele ut et pro­gram som inne­hol­der musikk som de har ret­tig­he­ten til i et halvt år. Men det hol­der ikke. Inn­hol­det må få lov til å lig­ge ute til evig tid, sier Sol­heim.

- TONO er en hem­sko, og vi må slut­te å bru­ke musikk gjen­nom dem hvis ikke hold­nin­gen deres end­res, mener han.”

Con­ti­nue read­ing Må alt som kan stje­les deles?

Print Friendly, PDF & Email