Category Archives: Media

Hold kjeft! — “plateanmeldere”

Bylarms fes­ti­val­sjef Runar Egge­s­vik rea­ge­rer mot anmel­der­nes slakt av plate­de­bu­tan­ter, og det med god grunn. Et eksem­pel som trek­kes fram er Tri­ne Sol­lies anmel­del­se av “Kat­zen­jam­mer: Le Pop”. I den grad anmel­del­sen har noen sub­stans, så fin­nes den gjemt blant dis­se orde­ne:

For det førs­te er det­te hek­tisk – vel­dig hek­tisk – og der­for også slit­somt. Her trak­te­res det ene instru­men­tet etter det and­re i et for­ry­ken­de tem­po. Bala­laika­bass, man­do­lin og trom­pet i det ene øye­blik­ket, klokke­spill, vaske­brett og harpe­leik i det and­re. For all del; det­te er både fan­tasi­fullt og ener­gisk, men det hol­der ikke bare å trak­te­re kår­ni instru­men­ter. De bør trak­te­res med stil, og det er en sole­klar for­del å behers­ke sine instru­men­ter til fin­ger­spis­se­ne før man begir deg ut på et musi­kalsk mara­ton som Le Pop.

Albu­met kan i bes­te fall for­sva­res med ord som spille­gle­de, sjar­me og krea­ti­vi­tet. Kvar­tet­ten er full­sten­dig blot­tet for blyg­sel og over­skri­der den ene sjan­ge­ren etter den and­re. Et sam­men­suri­um av blue­grass, blues, folke­mu­sikk, rock og bal­kan­pop. His­si­ge korin­ger og uvør­ne vokal­pre­sta­sjo­ner gir det hele et røl­pe­te preg av en efter­fest du helst skul­le vært for­uten.”

Det­te er syn­sing fra en “jour­na­list” som bader i sine egne ord og full­sten­dig mang­ler evne til å kom­mu­ni­se­re noe om den pla­ta hun skri­ver om — bort­sett fra at hun åpen­bart ikke liker den.

Som musikk­in­ter­es­sert kun­ne jeg øns­ke at medie­ne tok musikk på alvor og fak­tisk kre­ver at anmel­der­ne skal kun­ne noe om musikk, i til­legg til at de må kun­ne skri­ve. Anmel­der­nes synes ikke å and­re kva­li­fi­ka­sjo­ner enn et opp­blåst ego og at man er en medieklovn. I alle fall kla­rer de ikke å for­mid­le noe om musik­ken. Kra­ve­ne til skri­ver­fer­dig­he­ter er visst hel­ler ikke så vik­ti­ge i den bran­sjen. For dis­se anmel­der­ne er musik­ken blitt redu­sert en kulis­se som de bru­ker som bak­grunn for å dyr­ke seg selv. Tri­ne Sol­lie mak­ter ikke å for­mid­le noe om den musik­ken hun skri­ver om, og det bur­de være ele­men­tært om man skal være musikk­an­mel­der.

Musik­ken som hun for­sø­ker å skri­ve om vet jeg fort­satt ikke stort om. Skal man skri­ve en har­se­le­ren­de slakt så må det i alle fall gjø­res med stil, og det mak­ter ikke Tri­ne Sol­lie. Det blir bare platt og plumpt. Anmel­del­sen kan ikke få bed­re enn ter­ning­kast 1.

Print Friendly, PDF & Email

Lars Lillo /Andrine Sæther vs Se og Hør

Høy­este­rett har talt og “Se og Hør” er fri­kjent. I alle fall en stund frem­over vil dom­men være til­gjen­ge­lig på Lov­da­tas gra­tis­si­der. Dom­men ble avsagt under dis­sens 3–2, så det var en kna­pp sier. Det­te viser også at saken er et grense­til­fel­le.

Opp­sum­me­rings­vis kan man si at Høy­este­rett la til grunn at et bryl­lup er noe som hører pri­vat­li­vet til, sam­ti­dig som det at noen gif­ter seg ikke bare er en pri­vat opp­lys­ning. Spørs­må­let var om den kon­kre­te teks­ten og bil­led­bru­ken var kren­ken­de. Fler­tal­let men­te at det­te ikke var kren­ken­de. Det var en tekst omtrent så fjol­le­te som man vel må ven­te av et kjen­dis­blad, med for­søk på å flet­te inn refe­ran­ser til De Lil­los san­ger. Men noe kri­tisk eller kren­ken­de inn­hold var det nok ikke. Bil­de­ne var, slik de er beskre­vet i dom­men, hel­ler ikke spe­si­elt nær­gå­en­de og kan nok i seg selv ikke være kren­ken­de. Men å ta bil­der fra et bryl­lup må etter min mening ses på som en inn­treng­ning i den pri­va­te sfæ­re.

Jeg er imid­ler­tid over­ras­ket over det gene­rel­le per­spek­ti­vet i saken, og en del av begrun­nel­sen. Lil­lo-Sten­berg / Sæther har valg pri­mært å angri­pe det­te som et angrep på pri­vat­li­vets fred, etter strl § 390. Ved å byg­ge på det­te grunn­la­get kan man nok se tekst og bil­der i sam­men­heng. Men jeg vil­le ha vur­dert teks­te som mind­re inter­es­sant i den­ne sam­men­hen­gen. Man kan ikke hind­re noen i å skri­ve om en slik begi­ven­het, men jeg vil tro at Se og Hør ikke had­de vur­dert det som så inter­es­sant om de ikke had­de hatt bil­der. Strl § 390 har blant annet en “retts­strids­vur­de­ring”, som i det­te til­fel­let blir en vur­de­ring av om det var en (retts­stri­dig) kren­kel­se.

Con­ti­nue read­ing Lars Lil­lo /Andrine Sæther vs Se og Hør

Print Friendly, PDF & Email

Slik skal operasangere intervjues!

NRK har man­ge skat­ter i sine arki­ver. En del av radio­skat­te­ne blir gjort til­gjen­ge­lig i radio­ka­na­len NRK-Gull. Mye av det­te kan las­tes ned som podcasts. Det­te er en salig blan­ding av gam­mel mor­gen­gym­nas­tikk, Rolf Kir­kvaags repor­ta­sjer om ferie og bade­liv på Tjø­me i 1950-åre­ne, ukens fugl, Richard Her­manns opp­les­nin­ger, og nå inter­vju­er fra Revolver­ma­ga­si­net.

Om vi skrur tiden noen 10-år til­ba­ke skul­le man være for­sik­tig med hva man sa og gjor­de på TV. Det skul­le ikke mye til før kris­ten­fol­ket kla­get over usøm­me­lig umo­ral eller Liber­tas-gjen­gen over venstre­vri. Men radio var et fri­sted. De som kla­get hør­te åpen­bart ikke på radio — i alle fall ikke på kvelds­tid.

Jeg er nep­pe ale­ne om å sav­ne den frek­ke sti­len trio­en Char­lo Hal­vor­sen, Stig Hol­mer og Otto Jes­per­sen had­de i Revolver­ma­ga­si­net. Sær­lig deres inter­vju­er er radio­klas­si­ke­re. Og nå kan vi høre en del av dem igjen som podcasts fra NRK Gull. Over­skrif­ten refe­re­rer til inter­vju­et med Knut Skram, som er en per­le. Det er slik opera­san­ge­re skal inter­vjues! Ellers fin­nes inter­vju­er med en ung Bjørn Dæh­lie og med en enda yng­re Sis­sel Kyr­kje­bø, med Jan Eggum, Ole Paus og den nyvalg­te leder i Oslo Arbei­der­par­ti Jens Stol­ten­berg (Hopp­along Cassidy eller Den styg­ge and­un­gen som voks­te opp til å bli en sva­ne).

Gå hit for å las­te ned til iTu­nes eller kopi­er stren­gen http://podkast.nrk.no/program/nrk_gull.rss til din RSS-leser.

Print Friendly, PDF & Email

Så skal man ta Gro …

Pres­sens ulver har begynt å jak­te på Gro Har­lem Brundt­land. Først var det alde­les fryk­te­lig at hun tar kon­su­lent­opp­drag for Pep­si. Så har hun visst kom­met til å opp­gi inn­tek­ter bare til det lan­det hvor hun bor (Frank­ri­ke) og ikke til Nor­ge. Som pen­sjo­nist bosatt i Frank­ri­ke nyter hun dess­uten godt av en skatte­av­ta­le som på et for­un­der­lig vis gjør at hun ver­ken beta­ler skatt av sin pen­sjon til Nor­ge eller til Frank­ri­ke. Dag­bla­det — avi­sen som sta­dig hev­der at den vil bort fra den for­dum­men­de jour­na­lis­tik­ken — top­per det hele med å skri­ve at Gro Har­lem Brundt­land tar 350.000 kr pr time. Som “vel­valgt” illust­ra­sjons­foto har Dag­bla­det valgt bil­de av Gro som i 2002 holdt fore­drag på Hankø om “kvin­ner og ledel­se”, et fore­drag som hun garan­tert ikke tok i nær­he­ten av 350.000 kr for. I føl­ge Dag­bla­det lever Gro i “skatte­ek­sil” og er “null­skatte­yter” — det sis­te for­di hun skat­ter til Frank­ri­ke.

Gro Har­lem Brundt­land har kna­pt bodd i Nor­ge siden hun i 1998 ble direk­tør i WHO. Om jeg hus­ker rik­tig var det av helse­mes­si­ge grun­ner hun — som pen­sjo­nist — valg­te å boset­te seg i Frank­ri­ke. Hun had­de begynt å få pro­ble­mer med norsk vin­ter. Det er helt uri­me­lig å anty­de at hun skul­le være “skatte­flykt­ning”.

Jeg vet ikke hva Gro har gjort for Pep­si. Men jeg kla­rer ikke å his­se meg opp over at hun tar enkel­te sli­ke råd­giv­ning­sopp­drag så len­ge hun fak­tisk ikke rekla­me­rer for dem. At man sta­dig trek­ker inn Coca Colas PR-rådig­ver i Nor­ge, Eli­sa­beth Hart­mann, til å snak­ke om Gros ren­nomé bare bekref­ter pres­sens — her sær­lig NRKs — man­gel på døm­me­kraft.

Det er ikke lett å bli klok på skatte­av­ta­ler. Poen­get er å unn­gå dob­belt­be­skat­ning. Hvor­for avta­len med Frank­ri­ke har blitt slik at hun slip­per å beta­le skatt av pen­sjo­nen noe sted, vet jeg ikke. Min gjet­ning er at stats­pen­sjon i Frank­ri­ke ikke er skatte­plik­tig, og at det gjel­der for alle stats­pen­sjo­nis­ter som er skatte­plik­ti­ge til Frank­ri­ke, også om man får sin stats­pen­sjon fra Nor­ge. Jeg synes ikke at resul­ta­tet vir­ker rime­lig i det­te til­fel­let. Men de fær­res­te av oss har noe øns­ke om å beta­le mer i skatt enn vi er plik­ti­ge til. Og de som måt­te øns­ke det får ikke lov. Det­te fikk bl.a. Per Dit­lev Simon­sen erfa­re da han vil­le gjø­re opp for sine “tan­ter i Sveits”. Han vil­le ikke påbe­ro­pe seg for­el­del­se, men skatte­myn­dig­he­te­ne vil­le ikke ha pen­ge­ne når kra­vet var for­el­det. Slik vil­le nok resul­ta­tet også ha blitt om Gro had­de vil­let beta­le skatt av sin pen­sjon.

Så langt jeg har kun­net lese om saken, så er det slett ikke slik at Gro Har­lem Brundt­land ikke har opp­gitt sine inn­tek­ter. Hun har opp­gitt dem til det lan­det som hun nå er skatte­plik­tig til, nem­lig Frank­ri­ke. Der har de vel ikke de absur­de kik­ker­reg­le­ne som vi har i Nor­ge, så man kan hel­dig­vis ikke gå inn på net­tet og fin­ne ut hva folk som skat­ter til Frank­ri­ke tje­ner og hva de beta­ler i skatt. Det­te er en sak mel­lom den enkel­te skatte­yter og myn­dig­he­te­ne, og angår ikke den nys­gjer­ri­ge offent­lig­het.

Når Dag­bla­det skri­ver at Gro tar “350.000 pr time”, så der det omtrent like absurd som å hev­de at den som får 100.000 i start­pen­ger for å løpe 100m i et “Gol­de League” stev­ne tar 36 mill pr time — basert på at de bare løper i ca 10 sekun­der. Enhver idiot — men mulig unn­tak for idio­te­ne i Dag­bla­det — vet at det lig­ger en god del mer bak selve pre­sta­sjo­nen og bak den mar­keds­ver­di som ved­kom­men­de har fått. Jeg synes det er flott at også en norsk poli­ti­ker har klart å mar­ke­re seg inter­na­sjo­nalt på en slik måte at hun er attrak­tiv som fore­drags­hol­der. Det­te er ikke noe som bare skal være for­be­holdt avgåt­te pre­si­den­ter i USA, Tony Blair og and­re utlen­din­ger. Men jeg skam­mer meg som nord­mann over hvor­dan nors­ke medi­er behand­ler det­te.

Inn­tek­te­ne skul­le visst ha vært inn­rap­por­tert til NAV, selv om Gro ikke er skatte­plik­tig til Nor­ge. Men Gro har stats­råd­spen­sjon, ikke van­lig folke­pen­sjon. Jeg synes at våre poli­ti­ke­re er gans­ke hyk­le­ris­ke når de kri­ti­se­rer and­res fall­skjer­mer når de sam­ti­dig har bevil­get seg selv det som må være Nor­ges bes­te pen­sjons­ord­ning. Det er en fall­skjerm som bar blitt verdt­satt til en mil­lion kro­ner pr år i til­lett til stats­råds­lønn. Men man kan like­vel ikke kri­ti­se­re den enkel­te pen­sjo­ner­te stats­råd, stor­tings­re­pre­sen­tant eller høy­este­retts­dom­mer for deres guns­ti­ge pen­sjons­or­nin­ger.

En (for­hen­væ­ren­de) stats­råd med mini­mum tre års opp­tje­ning (og full opp­tje­ning etter seks år) kan få alders­pen­sjon fra fyl­te 65 år. Gro er 68. Så vidt jeg har kun­net se, så er det ikke noen avkor­tings­reg­ler ut over at man ikke kan heve pen­sjon så len­ge man er stats­råd eller stor­tings­re­pre­sen­tant, har hoved­stil­ling i det offent­li­ge eller har offent­lig ombud på hel­tid. Hva man måt­te tje­ne som kosu­lent, for­fat­ter og fore­drags­hol­der med­fø­rer ingen avkor­ting i pen­sjo­nen. Så det vil­le ikke betydd noe for Gros pen­sjon om inn­tek­ter had­de vært opp­gitt til NAV. Kan­skje vil­le det ha fått en viss betyd­ning for for­de­lin­gen mel­lom Folke­tryg­den og den sær­li­ge statråd­spen­sjo­nen, men ikke for det sam­le­de belø­pet. Om jeg har for­stått reg­le­ne rett, så er det­te ikke noen alvor­lig feil og en feil som Gro selv ikke har hatt noen for­del av.

At arbeids­inn­tek­ter ikke fører til avkor­ting av pen­sjon er ikke uvan­lig i tje­neste­pen­sjons­av­ta­ler. Det­te gjel­der også for Sta­tens pen­sjons­kas­se. (Idio­tisk nok har man der reg­ler som gjør at inn­tek­ter fra offent­lig sek­tor fører til avkor­ting, mens inn­tek­ter fra pri­vat sek­tor ikke gjør det. Slik sik­rer man at stats­pen­sjo­nis­ter ikke skal være moti­vert for å ta opp­drag for det offent­li­ge.) Om jeg skul­le vel­ge å gå av med pen­sjon når jeg blir 67 — som fort­satt er en stund til — så vil jeg f.eks. kun­ne tje­ne så mye jeg vil som advo­kat uten at det­te påvir­ker pen­sjo­nen. Så i for­hold til det­te har ikke pen­sjo­ner­te stats­rå­der noen for­de­ler frem­for oss and­re. (Det er den kor­te opp­tje­nings­ti­den, at de ikke ram­mes av 12G-rege­len og sær­li­ge jus­te­rings­reg­ler som gjør deres ord­ning så guns­tig).

En regel som fører til at en emi­grert pen­sjo­nist ikke beta­ler skatt noe sted er uhel­dig. Men det­te er ikke en kri­tikk som kan ret­tes mot den enkel­te pen­sjo­nist. Jeg vil tro at det mes­te av det Gro Har­lem Brundt­land gjør i sin pen­sjo­nist­til­væ­rel­se gjør hun gra­tis. Hun tar gans­ke sik­kert ikke 350.000 kr for å hol­de fore­drag om kvin­ner og ledel­se, om glo­ba­le helse­ut­ford­rin­ger eller annet som enga­sje­rer hen­ne. Men om noen vil top­pe et kom­mer­si­elt pro­gram med et kjent navn, da er det ingen grunn til ikke å ta betalt. Jeg vil­le også sagt ja takk til et fore­drags­ho­no­rar på 350.000 om noen had­de vært vil­lig til å beta­le så mye (noe ingen er — i alle fall ingen som jeg har kom­met i kon­takt med). Jeg tar også gans­ke godt betalt for fore­drag på bedrifts­ar­ran­ge­men­ter og lig­nen­de de gan­ger jeg blir spurt om slikt, selv om jeg bare må inn­se at min mar­keds­ver­di lig­ger langt under Gro.

Slik man nå har stilt seg i Nor­ge vil vi nep­pe få opp spørs­må­let om hvor mye Gro Har­lem Brundt­land vil­le kre­ve for å hol­de et fore­drag her. Om hun skul­le opp­tre offent­lig vil­le hun bli møtt av en skokk av jour­na­lis­ter som ikke vil­le være det spor inter­es­sert i det tema­et hun skul­le ha snak­ket om. Alle spørs­må­le­ne vil­le ha dreid seg om Pep­si, fore­drags­ho­no­ra­rer og byrå­kra­tis­ke feil. Så da hol­der man seg hel­ler i land hvor små­lig­he­ten ikke er like frem­tre­den­de som i Nor­ge — det vil­le i alle fall jeg ha gjort.

Print Friendly, PDF & Email

Dumme, fordummende Dagbladet

Dag­bla­det er i kri­se — som van­lig. Redak­tør Anne Aas­heim sier at man har skif­tet kurs. Den for­dum­men­de “Du-jour­na­lis­tik­ken” har blitt borte.

Jeg må inn­røm­me at det begyn­ner å bli len­ge siden jeg slut­tet å kjø­pe Dag­bla­det annet enn på lør­dag. Den inn­holds­mes­si­ge tab­lo­id­i­se­rin­gen star­tet len­ge før avi­sen tok de prak­tis­ke kon­se­kven­ser av det­te og skif­tet for­mat. For meg var for­mat­skif­tet det stø­tet som skul­le til for å fri­gjø­re meg fra den gam­le (u)vanen å kjø­pe Dag­bla­det hver dag. Jeg har der­for ikke vel­dig solid bak­grunn for egne menin­ger om avi­sen. Det begren­ser seg til lør­dags­ut­ga­ven og nett­ut­ga­ven. Men det er kva­li­te­ten på dis­se som even­tu­elt skal få meg til igjen å kjø­pe avi­sen på papir.

Fre­dag kveld, 7.12.07 var jeg inn­om Dagbladet.no. Topp­opp­sla­get med stort bil­de og krigs­ty­per var: “Åste får ikke være med vide­re”. Dag­bla­det tar det åpen­bart for gitt at alle deres lese­re er på for­navn med Idol-del­ta­ker­ne, så det var ingen grunn til å nev­ne i over­skrif­ten at det gjaldt Idol.

De som vir­ke­lig er opp­tatt av hvem som går vide­re i Idol ser på pro­gram­met. De tren­ger ikke Dag­bla­det til å for­tel­le det­te. Vi som ikke ser på Idol synes ikke det er så vik­tig hvem som går vide­re. Så det er ikke for å få vite det­te vi even­tu­elt leser Dag­bla­det. Og siden det­te åpen­bart er det Dag­bla­det mener det er vik­tigst å for­tel­le oss — ja, da er det vel ingen grunn til å lese Dag­bla­det.

And­re “inter­es­san­te” nyhe­ter som Dabla­det valg­te å prio­ri­te­re på topp den­ne kvel­den var at en eller anne Kim Runes låt “Mot kli­maks druk­ner låten i pom­pøs voka­lo­na­ni”, at Jon Arne Rii­se nek­tes å se en tit­tel­kamp i bok­sing og at Anders Jacob­sen had­de gle­det seg til vaf­ler.

Dag­bla­det dri­ver også nett­ste­det kjendis.no. At man i det hele tatt har opp­ret­tet et slikt nett­sted for­tel­ler i alle fall meg at den for­dum­men­de jour­na­lis­tik­ken er høyt prio­ri­tert. To av de fire over­skrif­te­ne jeg nev­ner viser til artik­ler på  kjendis.no. Så len­ge de hol­der på det­te nett­ste­det har avi­sen null tro­ver­dig­het når de påstår at de vil vekk fra den for­dum­men­de “Du-jour­na­lis­tik­ken”. Da gjel­der fort­satt det man sa om for­skjel­len mel­lom VG og Dag­blan­det den gang styrke­for­hol­det var mer likt enn i dag: Dag­bla­det tar avstand fra det de dri­ver med, det gjør ikke VG. Så kan man leg­ge til at VG er så vel­dig mye bed­re til å være VG enn det Dag­bla­det er. Hvis det er VG vi vil ha, da kjø­per vi VG, ikke Dag­bla­det.

Print Friendly, PDF & Email