Category Archives: Musikk

Noen tanker om kunstig intelligens og musikk

Musikere og låtskrivere er bekymret for at teknologien vil ta jobbene fra mange av dem. “Mange i musikkbransjen kommer til å miste jobben” sier Espen Lind til NRK. Mange jobber har forsvunnet som følge av ny teknologi, fra veverne som ble erstattet av maskiner, til de som drev med bokføring for hånd. Jeg tar med denne som en musikalsk kommentar til konflikten mellom veverne og fabrikkarbeiderne, den gangen det var aktuelt.

Enhver kunstner, uansett kunstart, lærer ved å ta etter sine forbilder. Går man i Louvre i Paris, og går i sidegalleriene heller enn der alle turistene står i kø for å se “Mona Lisa” ser vi mange som forsøker å kopiere de utstilte bildene, som på bilde til høyre. Jeg vil tro at vi finner en del kunststudenter blant dem.

Noen utvikler med tiden sin egen “stemme” eller stil. De virkelig store kunstnerne utfordrer og overskrider det som er akseptert i deres egen samtid. Det er disse som gjerne blir de misforståtte genier, som ikke ble anerkjent i sin egen samtid, men som ettertiden har gitt oppreisning.

Da Johann Sebastian Bach søkte stillingen som kantor i Leipzig ble han innstilt som nr 4. Den som ble innstilt først var Georg Phillip Telemann, som var Tysklands mest kjente og populære komponist på den tiden. Men han gjorde det som sikkert mange hadde gjort før ham, og mange har gjort siden: Han forhandlet seg fram til gode vilkår, og gikk tilbake til sin arbeidsgiver Hamburg, og viste hvor godt tilbud han hadde fått fra Leipzig. Han takket nei til Leipzig, og ble værende i Hamburg.

Continue reading Noen tanker om kunstig intelligens og musikk

Åge Aleksandersen, Terje Tysland og Warner

Ifølge VG har Åge Aleksandersen og Terje Tysland varslet søksmål mot Warner. Jeg kjenner saken kun fra VGs omtale. Her mener to folkekjære norske musikkjendiser at de har blitt lurt av en av de internasjonale musikkgigantene. Warner er gitt mulighet for tilsvar, men vi får ikke noen balansert fremstilling av slike saker i norske medier. Det er dessuten en sak som reiser mange vanskelige spørsmål, og VG gir oss ikke alle de opplysninger som er nødvendige for å kunne vurdere dette. Jeg vil derfor ikke mene noe om saken, annet enn at den reiser en del interessante spørsmål.

Denne kommentaren er et forsøk på å forklare noen av de rettslige spørsmål som en slik sak reiser, uten at jeg vil mene noe om hva som bør bli resultatet. VG skriver bl.a. dette:

“Artistene krever enerett til katalogene sine, og de mener at den eneretten har de egentlig hatt hele tiden, sier artistenes rådgiver, Sæmund Fiskvik.”

Continue reading Åge Aleksandersen, Terje Tysland og Warner

Musikk i koronaens tid: Beethoven symfoni no 5

Det har vært laget mange koronasanger. Selv venter jeg på at noen skal lage en versjon av bluesklassikeren “Corrina, Corrina” som “Korona, korona”. Her er den i et konsertopptak med Wynton Marsalis og Eric Clapton.

Det begynner å bli noen år siden jeg sluttet å følge med i hva som skjer innen popmusikken. Jeg foretrekker å grave gull i musikkhistorien, fremfor å lete etter mikroskopiske gullkorn blant all den gråstein dagens musikkindustri drukner oss i. Det betyr på ingen måte at jeg mener at alt var bedre før. Men av det gamle er det bare det beste som har blitt stående gjennom historien. All gråstein, som det også da ble komponert mest av, og som var mest populært i samtiden, er glemt.

I år er det 250 år siden Ludvig van Beethoven ble født, og torsdag 26. mars var det 193 siden han døde. Da jeg minnet om dette på Twitter, ble jeg utfordret med spørsmålet om hvilken av hans komposisjoer jeg ville velge i tider som dette. Om man skal være optimistisk, kunne man ha valgt hans symfoni no 6, Pastorale. Er man mer pessimistisk, kunne man ha valgt hans pianosonte No 26, Op 81a, “Les Adieux”. Skjønt også den ender litt optimistisk i sistesatsen, som Beethoven selv ga tittelen “Wiedersehen” (gjensyn). Men jeg landet på hans symfoni no 5.

Continue reading Musikk i koronaens tid: Beethoven symfoni no 5

History of rock in 500 songs. Koronaaktivitet for musikknerder

Det sies at når man blir gammel begynner man å interessere seg for historie. Det er kanskje slik, og i så fall ble jeg gammel ganske tidlig. Jeg er av de som helst vil vite alt om alt, men jeg vet at det ikke går. Den delen av historien som jeg for tiden er mest opptatt av, er musikkhistorien. Og jeg er interessert i historien til alle musikksjangere. Jeg har brukt mest tid på den “klassiske” musikkhistorien. Jeg har med stor interesse sett alle episodene av countrymusikkens historie, som er tilgjengelig hos NRK.

For ikke veldig lenge siden fant jeg podkastserien “A History of Rock Music in 500 songs”. Den er laget av Andrew Hickey. Det er et langtidsprosjekt, som starter med rockens forhistorie på 1930-tallet. Jeg tror ambisjonen er å avslutte ved utgangen av 1990-tallet, men jeg er ikke helt sikker. Som tittelen antyder, skal det bli 500 episoder, med én sang i fokus i hver episode. Andrew Hickey publiserer en episode i uken, og har to Q&A episoder hvert år, slik at dette er et prosjekt som skal gå over 10 år. Siste tilgjengelige episode, episode 75, ble publisert samme dag som dette skrives: 23. mars 2020. Han er ennå ikke ferdig med 1950-tallet.

Continue reading History of rock in 500 songs. Koronaaktivitet for musikknerder

Kan tre like toner utgjøre et åndsverk?

Dette er en artikkel som opprinnelig ble publisert i NIR 2016/3, s. 281-290.Jeg syntes det var på tide å gjøre den tilgjengelig her også.


Den danske Sø og handelsreten avsa i august 2014 en dom, U.2014.3428S, hvor de kom til at et musikkfragment bestående av tre like toner med to ord, var opphavsrettslig vernet. Da jeg ble oppmerksom på dommen, var min umiddelbare tanke: Hvordan er det mulig å komme til et slikt resultat, og lar resultatet seg forsvare?

Dette er saken.

Oister Hi3G [Oister], som leverer mobile bredbåndstjenester, engasjerte reklamebyrået Co+Høgh A/S [CH] til å produsere noen reklamefilmer. Via rettighetsselskapet Upright Music [UM] ble det etablert kontakt med reggaebandet BliGlad [BG]. CH kom med input til reklametekster og til to sanger om henholdsvis mobilt bredbånd og telefon. BG spilte inn musikken, produksjonsteamet Silverbullit produserte musikken. Silverbullit hadde rettighetene til de ferdige tekstene, og til den innspilte musikken med og uten tekst. CH inngikk en etårig lisensavtale som ga dem enerett til å bruke musikken ”Oister Reggae Taletid” [Taletid] og ”Oister Reggae Bølge” [Bølge] i reklamefilm i et år fra 27. februar 2012. CH fikk også opsjon på produksjon og lisens til et supplerende verk ”Oister Reggae Bredbånd”. CH hadde også en opsjon på å forlenge avtaleperioden.

Continue reading Kan tre like toner utgjøre et åndsverk?

Stjel en sang og la den vandre

Den islandske komponisten Johann Helgason truer med søksmål med påstand om at Rolv Løvlands hit «You rise me up» er et plagiat at Johann Helgasons «Søknudur». Rolv Løvland kan ta det med knusende ro, og vil fortsatt kunne tjene mye penger på noe han har tatt fra andre — men ikke fra Johann Helgason.

Vi får starte med originalen: Den irske sangen “Londonderry Air” eller “Danny Boy”, også kjent som Nord-Irlands nasjonalsang.

Så til “You raise me up”, her i Johs Grobans innspilling. Likheten er så slående at det ikke kan være tilfeldig.

Så til Johann Helgason, er i en engelskspråklig versjon, “Into the light”.

 “Londonderry Air” er komponert av den meget produktive komponisten Anonymous også kjent som Traditional. Det er lite sannsynlig at han kommer til å saksøke noen.

Continue reading Stjel en sang og la den vandre

George Gershwin og opphavsrett

Jeg har akkurat kommet hjem etter å ha hørt Oslofilharmoniens konsert på Slottsplassen. De fremførte blant annet to verk av George Gershwin. Rhapsody in Blue, med den unge kinesisk-amerikanske pianisten George Li.

Han har ennå ikke fylt 22 år, så det er en pianist vi vil høre mer til i fremtiden. Summertime ble sunget av den kanadiske sangeren Measha Bruegergosman.

Continue reading George Gershwin og opphavsrett

My Way som vanlig

Det var mye ved innsettelsessermonien for Donald Trump som ikke var helt slik han hadde ønsket. At det ikke kom så mange for å se på, skal jeg la ligge. Men musikken ga også problemer. Ingen store artister ville spille på hans innsettingssermoni. Nasjonalsangen ble sunget av ei ungjente som hadde vunnet en talentkonkurranse, som på ingen måte hadde stemme til å synge denne sangen.

Melodien til “Star Sprangled Banner” kommer fra en gammel, engelsk drikkevise, “To Anakron in Heaven”. Noen mener at den klubben hvor denne sangen ble sunget, må ha vært en klubb for sangere. For melodien er egentlig helt håpløs for en nasjonalsang. Den spenner over et register på 12 tonetrinn, med store sprang i melodien, langt mer enn de fleste av oss klarer å synge. Den er helt uegnet for allsang. Det har den til felles med vår egen “Ja, vi elsker”, som spenner over 11 tonetrinn, dog uten å ha like store og vanskelige tonesprang. Det var mer enn ei nervøs ungjente kunne makte, så det ble ikke akkurat rent og kraftfullt.

Heller ikke på festene var folk særlig interessert i å spille. Det ble noen halvdårlige coverband. En sang som gikk igjen, i alle fall i de TV-klippene som ble vist, var, ikke overraskende, “My Way”, som var en av Frank Sinatras store hit.

Nancy Sinatra var ikke særlig begeistret for bruken av denne. Hun har kranglet litt med media om hva hun egentlig har sagt, så også i denne historien finnes det åpenbart også alternative fakta. Men på Twitter svarte hun i alle fall omtrent følgende som svar på spørsmål om hvorfor hun tillot dette: Continue reading My Way som vanlig

Musikkplagiat fra Bach til Led Zeppelin. Spilleliste

Den 5. desember 2016 holdt jeg foredrag på Opphavsrettsforeningens julemøte, med tittelen “Musikkplagiat, fra Johan Sebastian Bach til Led Zeppelin”. Som alltid har man mindre tid enn man gjerne skulle ha hatt, så det ble bare tid til korte klipp fra de musikkeksemplene jeg brukte. Og jeg måtte utelate en del som jeg gjerne skulle ha hatt med.

Dette er en oversikt, med lenker til musikkeksemplene jeg brukte, samt, samt noen eksempler jeg ble nødt til å utelate. Det har nok begrenset verdi for de som ikke var til stede der.

 

Continue reading Musikkplagiat fra Bach til Led Zeppelin. Spilleliste

Elyseum: Endelig en ny norsk opera som fungerer!

Det er ikke ofte det komponeres nye operaer. Når nykomponerte operaer settes opp i Oslo, prøver jeg å få det med meg. Som regel har jeg blitt skuffet. Men: Den som intet våger, intet vinner. Man må våge å bestille nye operaer, også fra komponister som ikke tidligere har komponert opera (som Rolf Wallin). Hvis ingen våger å være den første, vil det ikke bli noen som får muligheten til å bestille fra en komponist som allerede har komponert en opera eller tre.

I en opera fortelles det meste gjennom musikken, ikke gjennom teksten. Det er ikke uten grunn at man sier at “Figaros Bryllup” er en opera av Wolfgang Mozart, med libretto (tekst) av Lorenzo Da Ponte. Ingen sier at det er en opera av Lorenzo Da Ponte med musikk av Wolfgang Mozart. Opera er ikke sunget teater. I det meste jeg har sett av nykomponerte norske operaer, har man ikke tatt sjansen på at musikken bærer. Man har lagt for mye inn i teksten, og gjort det som musikken sier best, overtydelig gjennom teksten. Men i Rolf Wallins “Elyseum” fungerte det.

Continue reading Elyseum: Endelig en ny norsk opera som fungerer!