Man kan lese mye merkelig når media beveger seg inn på opphavsrett og lignende områder. Dessverre er journalister ofte sørgelig uvitende om dette, og resultatet blir deretter. Det er litt for mye “pytt, pytt, ere så nøye a?” holdning. NRK melder at “The Beatles slipper nye låter”. Overskriften er misvisende. Det er plateselskapet Apple som slipper eldre innspillinger som ikke tidligere har vært utgitt. Verken låtene eller innspillingene er nye. Men riktig tøvete blir det når de skriver at plateselskapene gir ut innspillingene for å unngå opphavsretten.
Opphavsretten varer i 70 år etter utløpet av opphavsmannens dødsår. For musikk hvor John Lennon alene er opphavsmann, betyr det at den varer ut 2050, og er fri fra 1. januar 2051. George Harrisons musikk er fri fra 1. januar 2072. Om vi forutsetter at Paul McCartney overlever kommende nyttår, så vil hans musikk være vernet minst fram til 1. januar 2085. Skjønt i det direktivet som vernetiden er basert på, heter det at den varer 70 år etter opphavsmannens død, mens man i norsk rett har knyttet dette til utløpet av året. Så opphavsretten til John Lennons verk kan i alle fall ikke løpe ut før 8. desember 2050.
Når det gjelder rettighetene til selve innspillingen, som er noe annet enn opphavsrett, har regelen inntil nylig vært at de er vernet i 50 år etter utløpet av det år innspillingene fant sted. Det samme gjelder utøvende kunstneres rettigheter (som i praksis gjerne er overdratt til plateselskapene). Innspillinger gjort i 1962 eller tidligere ble i utgangspunktet fri fra 1. januar 2013. Hvis innspillingene ble offentliggjort innen utløpet av denne 50-års fristen, løp det en ny frist, slik at de ikke ble fri før 50 år etter utløpet av utgivelsesåret.
Continue reading Plateutgivelser for å unngå opphavsrett? →