Category Archives: Musikk

En stjerne skinner i natt. Stjernekampen er over

Jeg har sagt det før: Jeg liker “Stjerne­kamp”. Jeg liker at dyk­ti­ge folk må gjø­re det de i utgangs­punk­tet dri­ver med, men gå langt uten­for sin kom­fort­sone.

De har vært dyk­ti­ge med cas­tin­gen. Da jeg så lis­ten med navn, og så det førs­te av høs­tens pro­gram, tenk­te jeg at nå had­de de måt­tet gra­ve dypt i skuf­fen. Men så står den ene etter den and­re av for meg helt ukjen­te artist fram som vir­ke­li­ge stjerne­skudd.

Stort sett har pro­gram­met gått som det skul­le gå, og bes­te sto igjen til slutt. Nora er en god og ver­dig vin­ner. Hun star­tet ut som litt usik­ker, og jeg så i alle fall ikke for meg at hun skul­le bli fina­list og vin­ner. Men hun har vokst enormt i de uke­ne Stjerne­kamp har pågått. Hen­nes rei­se har vært inter­es­sant å føl­ge. Rei­dunn Sæther har vært på topp hele tiden. Jeg håper og tror at beg­ge vil få skik­ke­li­ge kar­rie­re­løft etter den­ne seson­gens pro­gram.

Con­ti­nue read­ing En stjer­ne skin­ner i natt. Stjerne­kam­pen er over

Print Friendly, PDF & Email

P.S. Plagiat

Fre­dag skrev jeg om musikk­pla­giat. Etter at den var pub­li­sert, kom jeg på en del poen­ger som bur­de ha vært med — selv om noen sik­kert vil mene at den var mer enn lang nok som den var.

His­to­ri­ens størs­te dra­ma­ti­ker, Wil­liam Shake­spea­re, skrev 38 skue­spill. De er pla­giat alle sam­men. Shake­spea­re fant ikke på noen av his­to­rie­ne selv. Shake­spea­res geni var hans evne til å for­tet­te en for­tel­ling til et dra­ma, ikke å ska­pe for­tel­lin­ger. Vi had­de gått glipp av mye om man den gang had­de vært like ivri­ge til å gå etter påståt­te pla­giat som man er i dag. De som skrev de verk som Shake­spea­re byg­get på, hus­kes i dag bare for­di Shake­spe­re bruk­te dem som grunn­lag for sine skue­spill.

Con­ti­nue read­ing P.S. Pla­giat

Print Friendly, PDF & Email

Musikkplagiat

Led Zep­pe­lin har blitt sak­søkt med påstand om at deres sto­re hit “Stair­way to Hea­ven” er et pla­giat av grup­pens “Spi­ri­ts” låt Tau­rus. Medi­er mel­der at de har tapt førs­te run­de. Men om vi skal tro Bloom­berg Busi­ness Week er det en sann­het med bety­de­li­ge modi­fi­ka­sjo­ner. De har tapt noen inn­le­den­de, pro­ses­su­el­le for­post­fekt­nin­ger. Sak­sø­ker, arvin­ge­ne etter gita­ris­ten i Spi­rit, med kunst­ner­nav­net Ran­dy Cali­for­nia har anlagt sak i Pen­syl­va­nia, mens Led Zep­pe­lins advo­ka­ter mener at saken bør gå i Cali­for­nia (nei, det har ikke noe å gjø­re med nav­net Ran­dy Cali­for­nia). Så langt har dom­me­ren i Pen­syl­va­nia sagt at saken kan gå i Pen­syl­va­nia, men rea­li­tets­be­hand­lin­gen har ikke star­tet.

Jeg dis­ku­ter­te det­te med Harald Foss­berg og Siss Vik i NRK P2 Kul­tur­hu­set tors­dag 23. okto­ber. Sen­din­gen er til­gjen­ge­lig her. Det­te er noe jeg grav­de fram før pro­gram­met, og som jeg har valgt å skri­ve ut her etter pro­gram­met. Det er så mye man ikke får plass til i et slikt pro­gram­inn­slag.

Vi kan star­te med å pre­sen­te­re Spi­ri­ts “Tau­rus”.

Og vi må selv­sagt også ha med “Stair­way to Hea­ven”.

Con­ti­nue read­ing Musikk­pla­giat

Print Friendly, PDF & Email

Stjernekamp

Jeg liker pro­gram hvor dyk­ti­ge folk utford­res til å tøye og over­skri­de sine gren­ser med utgangs­punkt i noe de egent­lig behers­ker. “Stjerne­kamp” er et slikt pro­gram, som jeg gjør hva jeg kan for ikke å gå glipp av. Ama­tø­rer kan ofte det de kan like godt som prof­fer. Men prof­fe­ne kan så utro­lig mye mer, og kan hånd­te­re utford­rin­ger som vil­le ha sendt ama­tø­rer rett i dør­ken. I “Stjerne­kamp” får artis­te­ne vise om de vir­ke­lig er prof­fe eller ikke. Opp­leg­get med god coaching som bidrar til at artis­te­ne får hjelp til å gå inn i sjan­ge­re de i utgangs­punk­tet ikke føler seg hjem­me i, og direk­te sen­ding som gir pro­gram­met ner­ve, til­ta­ler meg.

Jeg liker blan­din­gen av vel­etab­ler­te artis­ter som med en viss rett kan kal­les stjer­ner, og dyk­ti­ge, men rela­tivt ukjen­te artis­ter som får en sjan­se til å vise hva de er gode for foran et stort pub­li­kum i bes­te sende­tid. Da jeg så lis­ten over de som skul­le del­ta i årets sesong, var min umid­del­ba­re reak­sjon at nå måt­te de gra­ve gans­ke dypt i skuf­fen. Men jeg tok feil. Det er noen av de ukjen­te som vir­ke­lig har stått fram som stjer­ner i pro­gram­met. Jeg synes til nå at cas­tin­gen til pro­gram­met har vært meget god.

Con­ti­nue read­ing Stjerne­kamp

Print Friendly, PDF & Email

Plateutgivelser for å unngå opphavsrett?

Man kan lese mye mer­ke­lig når media beve­ger seg inn på opp­havs­rett og lig­nen­de områ­der. Dess­ver­re er jour­na­lis­ter ofte sør­ge­lig uvi­ten­de om det­te, og resul­ta­tet blir der­et­ter. Det er litt for mye “pytt, pytt, ere så nøye a?” hold­ning. NRK mel­der at “The Beatles slip­per nye låter”. Over­skrif­ten er mis­vi­sen­de. Det er plate­sel­ska­pet Apple som slip­per eld­re inn­spil­lin­ger som ikke tid­li­ge­re har vært utgitt. Ver­ken låte­ne eller inn­spil­lin­ge­ne er nye. Men rik­tig tøve­te blir det når de skri­ver at plate­sel­ska­pe­ne gir ut inn­spil­lin­ge­ne for å unn­gå opp­havs­ret­ten.

Opp­havs­ret­ten varer i 70 år etter utlø­pet av opp­havs­man­nens døds­år. For musikk hvor John Len­non ale­ne er opp­havs­mann, betyr det at den varer ut 2050, og er fri fra 1. janu­ar 2051. Geor­ge Har­ri­sons musikk er fri fra 1. janu­ar 2072. Om vi for­ut­set­ter at Paul McCart­ney over­le­ver kom­men­de nytt­år, så vil hans musikk være ver­net minst fram til 1. janu­ar 2085. Skjønt i det direk­ti­vet som verne­ti­den er basert på, heter det at den varer 70 år etter opp­havs­man­nens død, mens man i norsk rett har knyt­tet det­te til utlø­pet av året. Så opp­havs­ret­ten til John Len­nons verk kan i alle fall ikke løpe ut før 8. desem­ber 2050.

Når det gjel­der ret­tig­he­te­ne til selve inn­spil­lin­gen, som er noe annet enn opp­havs­rett, har rege­len inn­til nylig vært at de er ver­net i 50 år etter utlø­pet av det år inn­spil­lin­ge­ne fant sted. Det sam­me gjel­der utøven­de kunst­ne­res ret­tig­he­ter (som i prak­sis gjer­ne er over­dratt til plate­sel­ska­pe­ne). Inn­spil­lin­ger gjort i 1962 eller tid­li­ge­re ble i utgangs­punk­tet fri fra 1. janu­ar 2013. Hvis inn­spil­lin­ge­ne ble offent­lig­gjort innen utlø­pet av den­ne 50-års fris­ten, løp det en ny frist, slik at de ikke ble fri før 50 år etter utlø­pet av utgi­vel­ses­året.

Con­ti­nue read­ing Plate­ut­gi­vel­ser for å unn­gå opp­havs­rett?

Print Friendly, PDF & Email

Når reklamemusikk ligner på en ikke særlig original hitlåt

Inspi­ra­sjon eller imi­ta­sjon?” spør NRK P3, og føl­ger opp med spørs­må­let “Hvor går gren­sa når man lager reklame­mu­sikk som lik­ner mis­ten­ke­lig på en kjent hit­låt?” Den kon­kre­te for­an­led­nin­gen er at Vol­ks­wa­gen har fått laget musikk til reklame­fil­mer som lig­ner på The Black Keys’ “Lone­ly Boy”.

Det­te er “Lon­ley Boy”.

Reklame­fil­me­ne kan du fin­ne her.

Con­ti­nue read­ing Når reklame­mu­sikk lig­ner på en ikke sær­lig ori­gi­nal hit­låt

Print Friendly, PDF & Email

Den VIKTIGE europeiske musikkfinalen

Fre­dag 11. mai 2012 vant 17 år gam­le Eivind Holt­smark Ring­stad fina­len i Euro­vi­sion Young Musi­ci­ans. Du kan se fina­len her. Vi tar også med det­te por­tret­tet av Eivind Holt­smark Ring­stad “Mor­gen­da­gens fina­list”.

Både før og etter den­ne fina­len blir vi tutet øre­ne ful­le med “Melo­di Grand Prix”, som om det er vik­tig. Det er visst ikke gren­ser for mye mye res­sur­ser som kan bru­kes og hvor man­ge pro­gram­mer som kan sen­des for å pre­sen­te­re et antall musi­kals­ke døgn­flu­er som stort sett vil være glemt før kon­kur­ran­sen er slutt. Det er mye staf­fa­sje og effek­ter, men vel­dig lite sub­stans. Da NRK send­te fina­len i Euro­vi­sion Young Musi­ci­ans avbrøt de sen­din­gen for å gi plass til Kvelds­nytt. Når sir­ku­set “Melo­di Grand Prix” går av sta­be­len set­tes alt annet til side, uan­sett hvor for­sin­ket sen­din­gen måt­te være.

Con­ti­nue read­ing Den VIKTIGE euro­pe­is­ke musikk­fi­na­len

Print Friendly, PDF & Email

Opera uten musikk?

Stor­sla­gen rom­ope­ra” lyder en over­skrift i dagens utga­ve av Aften­pos­ten (fore­lø­pig kun på papir). Det er en anmel­del­se av et data­spill. Jeg er ikke så opp­tatt av data­spill, så sli­ke anmel­del­ser leser jeg van­lig­vis ikke. Men musikk inter­es­se­rer meg. Der­for les­te jeg den­ne for å se hva som kun­ne få et data­spill til å gjø­re seg for­tjent til å bli kalt en ope­ra. Det sto ikke ett ord om musikk i anmel­del­sen. Jeg måt­te lese den en gang til for å for­sik­re meg om at jeg had­de lest rett. Men fort­satt intet om musik­ken.

Det­te er menings­løst tøv. Det er musik­ken som gjør et dra­ma til en ope­ra. Så jeg la ut en kom­men­tar på Twit­ter om hvor jeg lur­te på hva slags tøv det­te var. Jeg fikk svar på til­ta­le. “Rom­ope­ra” eller “Space ope­ra” har ikke noe med musikk å gjø­re, sa en som anta­ge­lig­vis kjen­ner sjan­ge­ren bed­re enn hva jeg gjør. Star Wars” nev­nes som eksem­pel på en “rom­ope­ra”“Rom­ope­ra” kom­mer fra “såpe­ope­ra”, som hel­ler ikke har noe med ope­ra å gjø­re. En hev­det at ope­ra er et etab­lert begrep, også uten musikk. Både “såpe-” og “rom­ope­ra” skul­le angi­ve­lig dele man­ge kjenne­tegn på ope­ra, også uten musikk. Ope­ra skal være noe stor­slått, dra­ma­tisk og kon­flikt­fylt. “Rom­ope­ra” har slekt­skap med de mer dra­ma­tis­ke og pom­pø­se ope­ra­ene, og har plot- og karak­ter­mes­sig mye til fel­les med ope­ra. Musikk er tyde­lig­vis ikke nød­ven­dig for å gjø­re noe til en ope­ra.

Con­ti­nue read­ing Ope­ra uten musikk?

Print Friendly, PDF & Email

R.I.P Bert Jansch

Den engels­ke gitar­le­gen­den Bert Jansch døde av kreft natt til ons­dag 5. okto­ber, 67 år gam­mel. Der­med er et stort og vik­tig kapit­tel i den akkus­tis­ke gita­rens utvik­ling luk­ket.

Bert Jansch var født i Glas­gow i Skot­land. Han ble beskre­vet som en sky og inne­slut­tet ung­dom med et enormt gitar­ta­lent (og med godt drag på dame­ne, som var til­truk­ket av den­ne tau­se og mys­tis­ke per­sonen). Han var inspi­rert av ame­ri­kans­ke blues­gi­ta­ris­ter, men utvik­let en unik bri­tisk stil. Bert Jansch spil­te melo­disk og ryt­misk, men i liten grad akkor­der i van­lig for­stand.

Hans førs­te LP, med den enk­le tit­te­len “Bert Jansch” ble spilt inn på en Revox A77 på et kjøk­ken i 1965, er en klas­si­ker og et gans­ke etter­trak­tet sam­ler­ob­jekt. Hans ver­sjon av Davey Gra­hams “Angie” er et av spo­re­ne på den­ne pla­ten, og den har vir­ke­lig blitt en klas­si­ker. Den var svenne­prø­ven for fin­ger­spills­gi­ta­ris­ter (Mar­tin Cart­hy har sagt at Bert Jansch spil­te den helt feil, men slikt bryr vi oss ikke om). Hør på Bert Jansch førs­te pla­te, og  prøv å ten­ke deg til­ba­ke til musikk­sce­nen i 1965. Den var en revo­lu­sjon.

Con­ti­nue read­ing R.I.P Bert Jansch

Print Friendly, PDF & Email

Gi Operaen til operaen

NRKs musikk­an­mel­der Ragn­hild Vei­re had­de lør­dag 2. april en utmer­ket radio­blogg, “Noe for alle all­tid — i Ope­ra­en?”, hvor hun pek­te på at det spil­les for lite ope­ra og bal­lett i vårt nye opera­bygg. Det er ikke vans­ke­lig å være enig i det­te. Når kul­tur­mi­nis­ter Anni­ken Huit­feldt sva­rer at Ope­ra­en er et kul­tur­hus for fol­ket, er det grunn til alvor­lig bekym­ring. Har vi en kul­tur­mi­nis­ter som ikke har for­stått at ope­ra er noe annet enn et bygg?

Con­ti­nue read­ing Gi Ope­ra­en til ope­ra­en

Print Friendly, PDF & Email