Category Archives: Musikk

Hold kjeft! – “plateanmeldere”

Bylarms festivalsjef Runar Eggesvik reagerer mot anmeldernes slakt av platedebutanter, og det med god grunn. Et eksempel som trekkes fram er Trine Sollies anmeldelse av “Katzenjammer: Le Pop”. I den grad anmeldelsen har noen substans, så finnes den gjemt blant disse ordene:

“For det første er dette hektisk – veldig hektisk – og derfor også slitsomt. Her trakteres det ene instrumentet etter det andre i et forrykende tempo. Balalaikabass, mandolin og trompet i det ene øyeblikket, klokkespill, vaskebrett og harpeleik i det andre. For all del; dette er både fantasifullt og energisk, men det holder ikke bare å traktere kårni instrumenter. De bør trakteres med stil, og det er en soleklar fordel å beherske sine instrumenter til fingerspissene før man begir deg ut på et musikalsk maraton som Le Pop.

Albumet kan i beste fall forsvares med ord som spilleglede, sjarme og kreativitet. Kvartetten er fullstendig blottet for blygsel og overskrider den ene sjangeren etter den andre. Et sammensurium av bluegrass, blues, folkemusikk, rock og balkanpop. Hissige koringer og uvørne vokalprestasjoner gir det hele et rølpete preg av en efterfest du helst skulle vært foruten.”

Dette er synsing fra en “journalist” som bader i sine egne ord og fullstendig mangler evne til å kommunisere noe om den plata hun skriver om – bortsett fra at hun åpenbart ikke liker den.

Som musikkinteressert kunne jeg ønske at mediene tok musikk på alvor og faktisk krever at anmelderne skal kunne noe om musikk, i tillegg til at de må kunne skrive. Anmeldernes synes ikke å andre kvalifikasjoner enn et oppblåst ego og at man er en medieklovn. I alle fall klarer de ikke å formidle noe om musikken. Kravene til skriverferdigheter er visst heller ikke så viktige i den bransjen. For disse anmelderne er musikken blitt redusert en kulisse som de bruker som bakgrunn for å dyrke seg selv. Trine Sollie makter ikke å formidle noe om den musikken hun skriver om, og det burde være elementært om man skal være musikkanmelder.

Musikken som hun forsøker å skrive om vet jeg fortsatt ikke stort om. Skal man skrive en harselerende slakt så må det i alle fall gjøres med stil, og det makter ikke Trine Sollie. Det blir bare platt og plumpt. Anmeldelsen kan ikke få bedre enn terningkast 1.

Slik skal operasangere intervjues!

NRK har mange skatter i sine arkiver. En del av radioskattene blir gjort tilgjengelig i radiokanalen NRK-Gull. Mye av dette kan lastes ned som podcasts. Dette er en salig blanding av gammel morgengymnastikk, Rolf Kirkvaags reportasjer om ferie og badeliv på Tjøme i 1950-årene, ukens fugl, Richard Hermanns opplesninger, og nå intervjuer fra Revolvermagasinet.

Om vi skrur tiden noen 10-år tilbake skulle man være forsiktig med hva man sa og gjorde på TV. Det skulle ikke mye til før kristenfolket klaget over usømmelig umoral eller Libertas-gjengen over venstrevri. Men radio var et fristed. De som klaget hørte åpenbart ikke på radio – i alle fall ikke på kveldstid.

Jeg er neppe alene om å savne den frekke stilen trioen Charlo Halvorsen, Stig Holmer og Otto Jespersen hadde i Revolvermagasinet. Særlig deres intervjuer er radioklassikere. Og nå kan vi høre en del av dem igjen som podcasts fra NRK Gull. Overskriften refererer til intervjuet med Knut Skram, som er en perle. Det er slik operasangere skal intervjues! Ellers finnes intervjuer med en ung Bjørn Dæhlie og med en enda yngre Sissel Kyrkjebø, med Jan Eggum, Ole Paus og den nyvalgte leder i Oslo Arbeiderparti Jens Stoltenberg (Hoppalong Cassidy eller Den stygge andungen som vokste opp til å bli en svane).

Gå hit for å laste ned til iTunes eller kopier strengen http://podkast.nrk.no/program/nrk_gull.rss til din RSS-leser.

Avdeling for litt selvskryt

Som så mange andre som har ett nettsted foretar jeg fra tid til annen et Google-søk for å se hvordan mitt nettsted plasserer seg. Da jeg i dag søkte på blues guitar kom mine nettsider http://www.torvund.net/guitar/index.php?page=bluesguitar ut helt på topp! Som regel har jeg havnet et sted mellom 3 og 5. Dette var første gang som nummer 1!

Det kiler ens ego når nettsidene kommer ut som nummer én av ca 3,2 mill nettsider ved et slikt søk.

NRKs julegave til Beatles-fans!

I hele år har NRK hatt en programserie med “Daglig Beatles”. Hver dag har Bård Ose og Finn Tokvam fortalt historien bak, eller i alle fall deler av historien bak en Beatles-låt. I kronologisk rekkefølge har de tatt for seg hver låt som har vært offisielt innspilt av The Beatles. Serien har vært tilgjengelig som podcast, men der har den bare vært tilgjengelig i en begrenset periode.

Som en julegave til alle Beatles-fan har NRK nå lagt ut den komplette serien for nedlasting på http://www.nrk.no/programmer/radio/norgesglasset/beatles/1.4257832

Musikkonline har blitt en interessant tjeneste

Musikkonline er nedlastingstjenesen til FONO – de uavhengige norske plateselskapene. Det er disse selskapene som viser hva som rører seg i norsk musikkliv og har den mest spennende musikken. Bestsellerne gis ut på norskavdelingene til de store, internasjonale plasteselskapene. Men det er som regel ikke bestsellerne som gir de mest interessante musikkopplevelsene.

Jeg har til nå valgt å kjøpe min musikk på CD, selv om jeg ganske umiddelbart spiller den over til mp3. Nedlastingstjenester som Musikkonline og iTunes har ikke vært interessante nok. Prisen har vært for høy i forhold til man fikk igjen.

9,50 for et enkeltspor eller 86 for et album er ikke spesielt dyrt. Men vi har måttet leve med en teknisk beskyttelse (DRM) som i alle fall har gjort det komplisert å kunne spille musikken på annet utstyr enn den PCen musikken ble lastet ned til. Lydkvaliteten var heller ikke god nok.

Nå har man fjernet DRM. Ved at man etter hvert at økt bitraten til fra 256 til 320 k har også lydkvaliteten kommet opp på et nivå hvor man kan begynne å sammenligne med CD. Så fra nå av vil også jeg bli kunde hos Musikkonline.

Klassisk musikk øker på nett

Kort tid etter at jeg la ut min kommentar om naive pirater, hører jeg  i dag (19. september 2007) den gledelige meldingen på Musikkredaksjonen i NRK P2 at salget av klassisk musikk på nettet øke kraftig. De klassiske selskapene satser på “de lange haler”, hvilket vil si at det er etterspørselen etter tidligere utgitte spor som bidrar til salget. Man selger ikke så mye av hver tittel, men selger mange titler og selskapene har på denne måten revitalisert sine kataloger.

En effekt som ingen hadde forutsett er at salget på nett har bidratt til økt interesse for den samme musikken på CD. Folk finner enkeltspor på nettet, liker det og vil ha hele CDen. Mens andre plateselkaper opplever en markert nedgang i sin omsetning har de klassiske selskapene en markert økning.

Det publikum som kjøper klassisk musikk er neppe veldig opptatt av å kunne stjele musikken gratis fra nettet. Derfor rammes ikke disse selskapene like hardt som de som satser på fjortismarkedet.

Det var klassisk musikk som ble nevnt i dette innslaget. Men jeg vil anta at man vil kunne se den samme tendensen hos selskaper som satser på annen musikk med varig verdi. Om noen av døgnfluene blir borte, så har vel ikke verden gått glipp av så veldig mye uansett. Ingen trenger “musikken” til Lene Alexander.