Category Archives: Opphavsrett

Detter er egne artikler og kommentarer om opphavsrett.

Fri fra 2022

Så går vi inn i et nytt år, og det er igjen flere opphavere hvis verk faller i det fri. Opphavsretten hos oss varer som kjent i 70 år etter utløpet av opphavers dødsår. Ved dette årsskiftet er det verk av opphavere som døde i 1951 som faller i det fri.

Når man går gjennom lister over folk som døde i f.eks. 1951, er det mange personer som ikke har skrevet seg inn i historien gjennom de opphavsrettslig vernede verk de etterlot seg. Det kan være politikere, idrettsstjerner, filmstjerner og andre kjendiser. Men også blant opphavere må man gjøre et utvalg, og ta med personer hvis verk har interesse i dag. Mitt utvalg er preget av jeg kan mer om musikkhistorie enn om litteraturhistorie, kunsthistorie og filmhistorie. Andre ville sikkert mene at det er forfattere, billedkunstnere og filmfolk som burde ha vært med. Men innen litteratur tar jeg i alle fall med alle som har fått Nobelprisen, selv om det mange ganger er forfattere som er ukjente for meg. Jeg tar også med noen personer som ikke først og fremst er kjent for de åndsverk de etterlot seg, men som gir utgangspunkt for å ta opp enkelte interessante opphavsrettslige spørsmål. Det er derfor jeg denne gangen har tatt med folk som Vilhelm Bjerknes og Ferdinand Porsche.

Arnold Schönberg

Jeg starter med komponisten Arnold Schönberg. Han ble født 13. september1874 og døde 13. juli 1951. Han er kjent som den som utviklet 12-toneteknikken og serialismen. Det er vanskelig å si sikkert hvem som var den første når det gjelder musikk. Arnold Schönberg var den første som beskrev 12-toneteknikken og serialismen. Komponister hadde, særlig gjennom 1800-tallet, utfordret den tonale dur/moll-baserte musikken. Det ble stadig mer kromatikk, altså toner som egentlig ikke hørte hjemme i den tonearten som ble spilt. Schönberg brøt med den tonale muiskken. Han kalte det selv en frigjøring av melodien. Han var opptatt av melodien, og ville frigjøre den fra harmoniene, som er veldig styrende i tonal musikk. Et av Schönbergs mest kjente verk er Verklärte Nacht fra 1899. Men det er et senromantisk, tonalt verk som Schönberg komponerte før han utviklet 12-toneteknikken. Verklärte Nacht ble opprinnelig komponert for strykestekstett, men ha komponerte også en versjon for strykeorkester. Jeg har tatt med denne versjonen i en innspilling med Det norske kammerorkester, ledet av Terje Tønnesen.

Continue reading Fri fra 2022

Kan man sko seg på opphavsrett eller går man skoene av seg?

Timberland, eller egentlg datterselskapet TBL Licensing, har reist søksmål mot sportsutstyrskjeden Sport Outlet, kan vi lese i Dagens Næringsliv. Stridens kjerne er Timberlands sko “Yellow Boots”. Som alltid når man leser om slike saker i media blir man sittende med mange ubesvarte spørsmål. Det er mye relevant informasjon som ikke kommer fram. Jeg kjenner saken kun fra medieomtalen, og det fremgår ikke klart hvilket rettslig grunnlag kravet bygger på. Dette er Timberland Yellow Boot:

Bilde: Karldmartini, CC BY-SA 4.0 https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0, via Wikimedia Commons.

“Den norske sportsutstyrskjeden Sport Outlet selger sko som er i overkant like, mener Timberland.”

Continue reading Kan man sko seg på opphavsrett eller går man skoene av seg?

Klassikervernet: Trenger vi egne ærekrenkelses- og blasfemibestemmelser for historiske opphavere?

Opphavsretten varer i 70 år etter utløpet av opphavers dødsår. I 2021 betyr det at verk av opphavere som døde i 1950 eller tidligere i dag er frie. Vi trenger ikke samtykke for å kunne fremstille eksemplar av deres verk, eller til å gjøre verk tilgjengelig for allmennheten. Hvem som helst kan gi ut Henrik Ibsen og sette opp hans skuespill, vi kan spille Griegs musikk på konsert og spille den inn, uten å innhente samtykke og uten å betale vederlag til opphaver. Jeg pleier å lage årlige oversikter over opphavere hvis verk faller i det fri ved et årskifte, her er den siste med noen som ble fri fra inngangen til 2021 (med lenker til tidligere årganger).

Men ikke alt faller bort når det har gått 70 år. Vi har det såkalte klassikervernet i åvl § 108. Bestemmelsen lyder:

“Selv om opphavsrettens vernetid er utløpt, kan et åndsverk ikke gjøres tilgjengelig for allmennheten på en måte eller i en sammenheng som er krenkende for opphaverens eller verkets anseelse eller egenart eller på annen måte antas å kunne skade allmenne kulturinteresser.”

Continue reading Klassikervernet: Trenger vi egne ærekrenkelses- og blasfemibestemmelser for historiske opphavere?

Kunst-køpenickiaden Werner Jensen

Køpenickiade er definert slik i Wikipedia: En form for svindel eller lurendreieri, særlig en frekk bløff der en eller flere personer urettmessig gir seg ut for å representere offentlige myndigheter. Betegnelsen viser til en begivenhet i 1906 i Köpenick, i dag en bydel i Berlin, der den 57 år gamle arbeidsløse skomakeren og tidligere straffedømte Wilhelm Voigt, i uniform lurte til seg bykassen. Er man frekk nok og gjør sin svindel på en tilstrekkelig spektakulær måte, går man inn i historien som en slags helt. «Kapteinen fra Köpenick» (Hauptmann von Köpenick) har til og med fått sin egen statue ved rådhuset i Köpenick — og ikke minst gitt opphavet til ordet Køpenickiade. Han fikk mer en sine 15 minutes of fame.

Hvordan Werner Jensen, alias John Hedemark vil skrive seg inn i kunst- og kriminalihistorien må vi nok vente noen år før vi får se. John Hedemark har laget malerier som han har solgt under pseudonymene Werner Jensen, Knut Ohlesen og Erik Krohn. Politiet har åpenbart hatt behov for å avlede oppmerksomheten fra grove overtramp ved ransaking av ungdommer mistenkt for bruk av ubetydelige mengder cannabis. En spektakulær kunstaksjon kunne tydeligvis være formålstjenelig.

Politiet var raskt ute med å si at maleriene ville bli destruert. Nå har de moderert seg litt der, og sier at de eventuelt vil påstå at de skal inndras til fordel for staten hvis det blir straffesak. Så får vi se om han blir dømt for noe.

Continue reading Kunst-køpenickiaden Werner Jensen

Digitale læremidler: Ingen vellykket opprydding ved UiT

Denne kommentaren sto opprinnelig i Khrono 6. februar 2021.

Det kan være behov for opprydding på dette området. Men det bør ikke bygge på det man har gjort ved UiT Norges arktiske universitet.

UiT Norges arktiske universitet prøver å rydde opp i digital jungel kunne vi lese i Khrono. Det er i alle fall ikke et særlig vellykket forsøk. De er preget av en «kjekt å ha» tankegang fra UiT, hvor man vil ha det meste for sikkerhets skyld, uten særlig hensyn til ansattes interesser og rettigheter.

Det er grunn til å minne om utgangspunktet. Opphavsretten oppstår hos den eller de som står for den skapende innsatsen, altså de som utarbeider undervisningsmaterialet. Hvis andre skal overta den retten, må det skje ved avtale. Det er ikke noe et universitetsstyre ensidig kan fastsette gjennom å vedta retningslinjer. Ingen bør inngå en avtale som innebærer vederlagsfri overdragelse av rettigheter til arbeidsgiver, slik UiT legger opp til. Digital undervisning UiT prøver å rydde opp i digital jungel

Continue reading Digitale læremidler: Ingen vellykket opprydding ved UiT

Fri fra 2021

Så er vi ved et nytt årsskifteskifte, og nye verk “faller i det fri”. Som jeg pleier å minne om på disse tider, varer opphavsretten i 70 år etter utløpet av opphavers dødsår. Det er verk etter opphavere som døde i 1950 som denne gangen faller i det fri.

Litteratur

Vi kan starte med noen betydningsfulle forfattere. Tre nobelprisvinnere døde i 1950.

Den første er Eric Arthur Blair, bedre kjent under sitt pseudonym George Orwell. Han døde av tuberkulose, bare 46 år gammel. Blant hans kjente bøker er “Animal Farm”, som i norsk oversettelse heter “Kamerat Napoleon”, hvor vi blant annet finner uttrykket at “alle er like, men noen er likere enn andre”. Hans mest kjente bok er antageligvis “1984”. Som det meste av fremtidslitteratur, handet den om nåtiden — om 1948 da den ble skrevet, men han snudde om på de to siste sifrene.

Når det gjelder forfattere, uansett sjanger, må vi huske at det er originalen som faller i det fri 70 år etter opphavers dødsår. Hvis den er oversatt, som flere av George Orwells bøker er, vil oversetteren ha opphavsrett til oversettelsen. Den norske utgaven av 1984 som jeg fant hos bokhandlere nå, er oversatt av Bjørn Alex Herrman. Han er fortsatt i live, så oversettelsen vil være vernet i mange år ennå.

Continue reading Fri fra 2021

RINF 1200 eksamen 2020 med kommentarer

Jeg har skrevet en kommentar til eksamensoppgaven i faget “Opphavsrett og beslektede rettigheter RINF 1200” høsten 2020.

Den er først og fremst skrevet som en slags felles tilbakemelding til studenter som har vært oppe til eksamen. Men den er også skrevet for fremtidige studenter som skal studere faget, og som har behov for å lære mer om hvordan man kan skrive den type eksamensoppaver som vanligvis gis i faget.

 

Innhold

 

Kommentarer til en del tidligere eksamensoppgaver i faget RINF 1200. Jeg får noen ganger spørsmål om det finnes veiledninger til felre oppgaver enn dette. Svaret er nei, det finnes ikke.

Alle tidligere eksamensoppgaver

Videoforelesningsserien “Innføring i opphavsrett” er nå ferdig

Jeg er nå ferdig med min serie videoforelesninger “Innføring i opphavsrett”. Det ble i alt 25 ordinære forelesninger av varierende lengde, samt to forelesninger som er særlig ment for studenter som studerer faget RINF 1200 Opphavsrett og beslektede rettigheter. Alle forelesningene er tilgjengelige på YouTube, i tillegg til på semestersidene til faget (fra dette stedet er de bare tilgjengelige for de som er registrert som studenter i faget).

Her er en oversikt over forelesningene, med lenker til forelesningene på YouTube.

Oversikt over videoforelesninger: Innføring i opphavsrett, RINF 1200

Grunnleggende opphavsrett
Nærstående rettigheter
Avgrensning av opphavsretten
Andre temaer

Oversikt over blogginnlegg om opphavsrett
Blogginnlegg spesifikt for faget RINF 1200, opphavsrett og beslektede rettigheter, bl.a. kommentarer til tidligere eksamensoppgaver

Andre videoforelesninger

 

Innføring i opphavsrett 15, 16 og 17. Avgrensning av opphavsrett. Privat kopiering, sitat og bruk av bilder

Jeg har nå gjort ferdig og publisert tre nye forelesninger i serien Innføring i opphavsrett. Dette er de tre første forelesningene om avgrensning av opphavsretten. Disse tre forelesningene er

15. Avgrensning av opphavsrett: Innledning og privat kopiering

16. Avgresning av opphavsrett: Sitat

17. Avgrensning av opphavsrett: Bruk av bilder

Dessverre har jeg også denne gangen blitt utsatt for YouTubes blokkeringsalgoritmer, som har blokkert enkelte sitater som kunne vært gode illustrasjoner. Bare de versjonene som er publisert på YouTube er rammet av dette. De som er gjort tilgjengelige for studenter i faget RINF 1200 på UiOs semestersider, inneholder også det som YouTube har blokkert.

Veien videre:

Den neste forelesningen vil være om retten til eget bilde. Det handler i realiteten mer om personvern og privatliv enn om opphavsrett, men jeg tar det med siden bestemmelsen om rett til eget bilde står i åndsverkloven.

Jeg vil også lage forelesninger om bruk av opphavsrettslig vernet materiale i undervisning, i bibliotek, arkiv og forskning, men jeg har ikke blitt helt enig med meg selv om hvordan jeg vil strukturere disse.

Den neste hoveddelen vil være om opphavsrettens overgang og overdragelse av opphavsretten. Per i dag vet jeg ikke hvor mange forelesninger det vil bli under den hovedoverskriften.

Etter dette vil det bli en forelesning om datamaskinprogrammer, og så en om teknisk beskyttelse.

Deretter vil det følge en forelesning om sanksjoner, og så en om internasjonal regulering. Men internasjonal regulering er komplisert, Så her kommer jeg bare til å gi en oversikt over noen hovedpunkter.

Til slutt vil det bli en oppsummeringsforelesning som særlig er rettet til studenter som skal ta eksamen i faget RINF 1200.

Jeg oppdaget at eksamen for disse studentene er allerede 3. november. Så jeg må skynde meg å bli ferdig. Jeg synes høstsemesteret er mer enn kort nok som det er, og synes det er altfor tidlig for eksamen. Men det er ikke noe jeg har herredømme over.

Oversikt over videoforelesninger: Innføring i opphavsrett, RINF 1200

Grunnleggende opphavsrett
Nærstående rettigheter
Avgrensning av opphavsretten
Andre temaer

Oversikt over blogginnlegg om opphavsrett
Blogginnlegg spesifikt for faget RINF 1200, opphavsrett og beslektede rettigheter, bl.a. kommentarer til tidligere eksamensoppgaver

Andre videoforelesninger

 

Innføring i opphavsrett 14. Databasevern

Jeg har nå kommet til forelesning 14 i serien om innføring i opphavsrett. Dette er den fjerde og siste forelesningen om nærstående rettigheter, om databasevern.

Jeg vil nå gå over til avgrensning av opphavsretten.

Oversikt over videoforelesninger: Innføring i opphavsrett, RINF 1200

Grunnleggende opphavsrett
Nærstående rettigheter
Avgrensning av opphavsretten
Andre temaer

Oversikt over blogginnlegg om opphavsrett
Blogginnlegg spesifikt for faget RINF 1200, opphavsrett og beslektede rettigheter, bl.a. kommentarer til tidligere eksamensoppgaver

Andre videoforelesninger