Dette er en kommentar som har ligget uferdig lenge, men som en twitterkommentar inspirerte til å gjøre ferdig. Noe av det jeg hadde lagt inn lenker til, har forvunnet. Men jeg har latt det stå. Det er uholdbart at offentlige etater som Statens vegvesen fjerner informasjon om slike prosjekter fra nettet, men det gjør de altså. Det gjør Oslo kommune også.
Veiutbyggingen i Bjørvika er en av de store utbyggingsskandaler i Oslo. Om politikere og andre ansvarlige har blitt bevisst ført bak lyset, eller om de bare har vedtatt det de har blitt forelagt med lukkede øyne, vet jeg ikke. Men her har det vært særdeles mye falsk reklame når man har skullet selge inn prosjektet. Vi kan starte med den desinformasjonsvideoen som ble laget av Plan- og bygningsetaten “Bjørvika 2020”.
“Hovedgrepet i planen er de syv allmenningene. Dette er bilfrie byrom som skal sørge for at sjøen blir lett tilgjengelig for byens befolkning.”
Alle som vil se, vet at Bymiljøetaten ikke håndhever at det er “all stans forbudt” i sykkelfelt, og at de aldri har gjort det — bortsett fra noen tidsbegrensede stunt når klagestormen har blitt for sterk.
Avisa Oslo innhentet følgende oversikt over utskrevne parkeringsgebyr for ulike overtredelser i 2021.
Gebyr for ulovlig parkering/stans i sykkelfelt er ikke en gang med på listen. Alle som ferdes i byen kan se at stans/parkeirng av bil i sykkelfelt er meget utbredt.
I Osloringen koster det 22, 26 og 6 kr. I rushtiden koster det 5 eller 6 kroner mer.
En kollektivbillett med Ruter i sone 1 koster det mer enn dobbelte av hva det koster å passere indre ring med bensinbil, og en kollektivbillett koster omtrent åtte(!) ganger så mye som å passere indre ring med elbil.
Dette er helt sykt. Kollektivprisene er for høye og bompengene for lave. Det bør være en sammenheng mellom kollektivpriser og bompenger, og den bør være slik: Det bør ikke koste mer å reise kollektivt enn å passere bomringen. Heller ikke passering med elbil bør koste mindre enn en kollektivbillett. Om min hukommelse stemmer, foreslo SV i Oslo en gang at kollektivprisen ikke skulle være høyere enn bompenger. Men det er visst glemt.
Ruter har en familierabatt på lørdager, søndager og offentlige helligdager. Da kan fire barn under 18 år reise gratis sammen med en voksen, i praksis barn mellom seks og 18 år, da barn under seks år reiser gratis. Kjører man bil er bompengene de samme, uansett hvor mange som er i bilen. Ruter bør forbedre sin rabattordning. Familier reiser sammen på andre dager enn lørdager, søndager og offentlige helligdager. Familierabatt bør ikke begrenses til slike dager. Og hvorfor bare begrense det til familier? En gang vi dro på sight seeing i Montpellier med trikk, kjøpte vi en gruppebillett. Det var en dagsbillett og den gjaldt for fire personer, og man behøvde ikke være i familie. Om man kan få slike gruppebilletter også som enkeltbilletter, vet jeg ikke. Det er i alle fall klart rom for forbedring av Ruters familie/grupperabatt.
Når det gjelder bompenger er det et månedstak. Man betaler for maks 60 passeringer på Bygrensen og maks 120 passeringer i området Osloringen og Indre ring. Noe tilsvarende bør det selvsagt være for billetter på Ruter. Der henger man fast i et foreldet system med periodebilletter. En periodebillett er basert på at man på forhånd må beregne hvor ofte man kommer til å reise i løpet av perioden. Det er tilpasset de som hver dag reiser kollektivt til og fra jobb, eller noe tilsvarende. Noen av oss har praktisert hjemmekontor fra lenge før koronapandemien, og flere kommer nok til å ha det i fremtiden. Det betyr at mange ikke vil reise hver dag, og ikke alltid på samme tidspunkt.
Mange av oss velger ikke samme reisemåte hver dag. Vi foretrekker å sykle eller kanskje gå, men noen ganger velger vi kollektiv — eller bil. Det må da være et mål at man velger kollektiv, ikke bil. De som kollektivpendler daglig har og vil fortsatt ha månedsbillett eller en annen periodebillett. Der det antageligvis er et potensiale for å øke antall passasjerer og dermed inntekter, er av-og-til reisende. Vi som reiser kollektivt av og til, vi kjøper enkeltbilletter. Men Ruter har aldri satset på oss.
Utenom rushtiden er det mye ledig kapasitet. Oppskriften er enkel. Gjør det billigere å reise utenfor rushtiden, og gjør tilbudet attraktivt for oss som kjøper enkeltbilletter. Blant av-og-til reisende finner vi også en del pensjonister, som ikke skal på jobb hver dag, men som kan synes det er hyggelig med en bytur. De reiser neppe i rushtiden.
Løsningen finnes, og det tragiske er at den er tatt i bruk for bompenger, men ikke for kollektivreiser: Man betaler for et maksimalt antall passeringeri løpet av en måned. Systemet har i flere år vært i bruk ved kollektivreiser i London: Vi kjøper enkeltbilletter. Men i løpet av en dag betaler vi aldri mer enn for et dagskort, ikke mer enn for et ukekort i løpet av en uke, osv. Det er bare bakstreversk oppheng i måndesbilletter som har hindret Ruter fra å henge med i tiden.
Man må også kvitte seg med appsyken. For meg som bor innenfor Ruters trafikkområde, er det ikke noe problem. Men vi kan ikke vente at alle som er innom Oslo en gang i blant, skal laste ned Ruter-appen, akkurat slik jeg ble mektig irritert da jeg måtte laste ned appen for Skyss i Bergen da billettautomaten på bybanestasjonen ikke virket. I London betaler man med et betalingskort, Visa eller MasterCard, med NFC-teknologi. Man legger kortet inntil kortleseren på bussen eller i sperringen på undergrunnen, akkurat som vi “tæpper” i betalingsterminaler. Da slipper vi flere av disse irriterende appene.
Jeg har ikke tenkt på hva kollektivbilletter og bompenger bør koste, bare at de må ses i sammenheng. Hvis man vil favorisere elbiler fremfor fossilbiler, som man gjerne må gjøre, da setter man bompenger for elbil lik prisen på kollektivbillett, og gjør bompassering for fossilbilister dyrere.
Jeg er ingen tilhenger av gratis kollektivtransport. Gratis fører ofte til overforbruk. Og det er ikke bra for folkehelsen. På korte strekninger er det bedre at folk går enn at de reiser med buss eller trikk. Og på mellomlange strekninger, kanskje opp mot en mil, er det bedre at folk sykler — med elsykkel kan man greit sykle lenger. Vi trenger mer hverdagsmosjon.
Norsk elbilpolitikk er ikke bærekraftig, verken miljømessig eller økonomisk. Med dagens bompengepolitikk blir det ikke penger til å finansiere alle de planlagte motorveiprosjektene. Den stadig mindre andelen av fossilbilister vil ikke kunne ta hele regningen. Det vi kan håpe på er at prosjektene må utsettes lenge nok til at man kommer på bedre tanker, og at man i mellomtiden får elbilpolitikken over i et bedre kjørefelt.
Grasrotandelen: Er du blant oss som pleier å tape penger på tipping, Lotto eller andre pengespill fra Norsk Tipping? La noe av pengene gå til å støtte arbeidet for de syklendes interesser. Syklistforeningen Oslo er registrert som grasrotmottaker nummer 995213400 (peker til PDF-fil med strekkode du kan ta med deg til kommisjonæren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om grasrotandelen hos Norsk Tipping.
Facebookgruppen kaller seg “Fremtidens Frogner velforening”. Men de er solid forankret i fortiden, og drømmer seg tilbake til den tiden da bilen var det saliggjørende og representerte fremtiden. De har forlatt Frogner, og har blitt til en ja til bilen, nei til sykkel og særlig nei til MDG-gruppe. Hatobjekt nr 1 er selvfølgelig Lan Marie Berg. Jeg velger derfor å kalle dem Fortidens Frogner uvelforening. Det er en gjeng som mener at de som bileiere er viktigere og mer verdifulle enn andre, og derfor har krav på en større andel av fellesarealet enn folk i pariakasten, som folk som sykler eller går. De mener nok også at de er ekstra verdifulle, fordi de bor på selveste Frogner.
En del av oss levde i den villfarelse at Frognerfolk i det minste er en høflig, og ofte saklig gjeng. Men ikke når man utfordrer noe av det som for dem er aller mest verdifullt og det kjæreste de har: Bilen og parkeringsplassen. For egen del var det fram til det famøse informasjonsmøtet som Sykkelprosjektet holdt om planlagte sykkelruter på Oslo Handelsgym 26. september 2016. Maken til bøllete opptreden på møter har jeg verken opplevd før eller siden. Jeg er opptatt av sykkeltilretteleggingen i byen, og jeg har deltatt på noen tilsvarende informasjonsmøter i andre bydeler. Der har folk også vært bekymret for parkeringsplasser som forsvinner. Men ikke på noen andre slike møter har folk opptrådt like fiendtlig og bøllete som da de utfordret selveste Frognerfolket. Folk har faktisk vært interessert i informasjon, det var ikke Frognerfolket.
Kampsak nr 1 for Fortidens Frogner uvelforening har vært å bevare gateparkering i Gyldenløves gt og å hindre at det blir anlagt sykkelfelt. Det er en tapt sak. I ren desperasjon har de kastet seg over andre prosjekter på helt andre kanter av byen. De prøver å skape et inntrykk av at det er en massiv motstand mot sykkeltilrettelegging i byen. Det er det ikke. Man vil alltid finne noen som er “veldig for sykkel, men …”. Det må bare ikke gå på bekostning av min bil og min gateparkering. Og om jeg skal være ærlig: Det hadde jeg nok ikke likt selv heller. Det er dette som kalles NIMBY-politkk: Not In My Back Yard. Flertallet av Oslos befolkning hilser bedre sykkeltilrettelegging velkommen, og vil ha mer av den. Bydel Frogner trenger også bedre tilrettelegging for å sykle.
I den senere tid har Fortidens Frogner uvelforening fått en varm omsorg for trær. Om det skal felles et tre eller tre i byen, kaster de seg over det for å fortelle hvor forferdelig dagens byråd er. I alle fall hvis det felles et tre for noe så i deres øyne unyttig som en gågate eller en sykkelvei. At man feller 1600 trær for å lage midlertidg omkjøringsvei for å bygge monstermotorvei vest for Oslo, det bryr man seg ikke noe om. For det er jo for et nyttig formål: Flere bilister skal kunne kjøre litt fortere. De er heller ikke særlig opptatt av at det plantes nye trær. For de er ikke opptatt av trær, det er bare et påskudd for å hetse dagens byråd.
Deres siste kampsak er motstand mo forbedringen av skolegården ved Hartvig Nissen skole. Presient Harbitz gate deler skolegården i to, og nå vil man stenge veien for å få sammenhengende skolegård. De bryr seg selvfølgelige ikke om skolen. Men de er opptatt av det forsvinner noen parkeringsplasser i denne sammenhengen. Skoleelevers trygget må i deres øyne selvsagt underordnes bilistenes behov for gateparkering. Det har til og med vært enkelte som har hevdet at skolen “burde ligge på et bedre egnet sted”, altså der det ikke bor folk og det derfor ikke går på bekostning av parkeringsplasser. At det blir lenger og sikkert farligere skolevei, det bryr ikke parkeringskasjonistene seg om, bare de kan parkere sine så høyt elskede biler.
De har ofte et merkelig og helt skrudd syn på demokrati. De mener det er udemokratisk når de ikke får viljen sin, særlig siden de skriker så høyt. De forveksler demokrati med skrikokrati. De tror de representerer så mange, og liker gjerne å bruket politikere fra FrP og FNB som sannhetesvitner. Jeg har noen ganger forsøkt å minne dem om at demokrati innebærer at de som fikk flertall i et demokratisk valg bestemmer, og at dagens byråd ikke gjør annet enn å gjennomføre det de faktisk ble valgt på. Ikke nok med det, de gjennomfører det som det tidligere Høyreledede byrådet foreslo og fik vedtatt, men Høyre har inntatt rollen som omkampparti som kjemper mot gjennomføring av det de selv forelso. At MDG faktisk var det neststørste partiet i bydel Frogner ved siste valg (etter Høyre) og at MDG var større enn FrP og FNB til sammen, det biter ikke på denne gjengen. De er ganske faktaresistente.
Noen musikkjendiser har sluttet seg til og bidratt med noen sure toner til klagekoret. Det er Arve Tellefsen, Bent Patey, Claudia Scott og Frode Alnæs. Jeg skal ut på et lite sidespor.
Det er en restaurant ved Solli Plass som heter Palace Grill. Det skal være en utmerket restaurant. Jeg har vært der en gang. Det var mens det fortsatt var tillatt å røyke på restauranter. Jeg har aldri opplevd et mer røykfylt restaurantlokale, i alle fall ikke et sted ment for å spise. Det kan godt hende maten var god. Jeg husker ikke noe av den. Det eneste jeg husker var et forferdelig røykfylt lokale. Jeg har aldri vært der siden. Hver gang jeg tenker på stedet, dukker minnene om det røykfylte lokalet opp og overskygger alt annet.
Det blir på tilsvarende måte vanskelig å tenke på Arve Tellefsen, Bent Patey, Claudia Scott og Frode Alnæs annet enn som sykkelhatende parkeringsaktivister. Det er mange gode musikere, så det blir nok ikke disse jeg kommer til å bruke mine penger på i fremtiden. Da skal de i alle fall prestere noe helt ekstraordinært, så godt at det får meg til å glemme deres sykkelahat. Jeg ser gjerne Richard Wagners operaer, selv om han var en av musikkhistoriens aller største drittsekker. Jeg liker musikken hans til tross for den personen han var, og ingen andre har laget tilsvarende operaer som ham. Ingen av frognermusikerne er i den divisjonen.
Vi kan også ta med barnehagestuntet til Fabian Stang, hvor han laget glanspapirleker til påske, og “lenket seg fast”, selvsagt til stor mediedekning. Det skjedde vel ikke noe viktig i påskeuken, så det var neppe tilfeldig at det var akkurat da han foretok sitt lille stunt, selvsagt uten å rydde opp etter seg.
Det har hendt at jeg har tatt en tur innom FB-siden Fortidens Frogner uvelforening når de har kommet med et nytt uspill, og har skrevet en kritisk kommentar. Som i alle andre ekkokammere misliker man kritikk og motstemmer. Men noen må ta jobben med å minne verden om at ikke alle tenker som parkeringsaktivistene i den grupper. Jeg bor på Frogner og er opptatt av bedre sykkeltilrettelegging, og har ofte tatt den møkkete og utakknemlige oppgaven det er komme med noen motforestillinger. Det resulterer stor sett i hets fra den usiviliserte gjengen som dominerer den gruppen.
Jeg har til nå ikke brydd meg så mye om det. Jeg tar ikke den gjengen alvorlig. Når det dukker opp i news-feeden på FB at noen har nevnt meg i en kommentar, eventuelt reagert på en kommentar, og jeg ser at det er i den gruppen, pleier jeg stort sett å hoppe over dem. Man kan ikke bruke tid på all dritt som kommer fra den gjengen. Men nå har de virkelig godt over streken. Personhets fra medlemmene i gruppen, har jeg brydd meg lite om. Men når det kommer rendyrket, usaklig og ærekrenkende personhets fra gruppen som sådann, altså fra de som administerer gruppen, da har de gått for langt. Jeg har også rapportert gruppen, uten at jeg har noen tro på at det kommer til å føre til noe.
Så i dag brukte jeg en halvtimes tid på å blokkere de som kastet seg på og fulgte opp med usaklig hets. Jeg hadde nok noen kommetarer til dem også, som verken var særlig høflige eller saklige. Jeg kommer nok til å blokkere flere av disse folkene i fremtiden. Avisene Vårt Oslo og Avisa Oslo, samt TV2 har alle tatt rollen som mikrofonstativ for parkeringsaksjonistene. Jeg er opptatt av hva som skjer i Oslo. Men Osloaviser som lar seg bruke til kampanjejournalistikk mot sykkel, slik de gjør, de har i alle fall jeg ikke funnet grunn til å betale for. Jeg har sendt saken til begge to, så får vi se om noen av dem tar tak i det, eller om de fortsetter å fremme bøllenes sak.
Det som burde være helt elementært er at hvis man skal ha bil, da må man også sørge for å ha parkering til den bilen, og betale for den plassen selv. Det koster å være kar. Hvis man skal bo i et av Oslos dyreste områder hvor det er få parkeringsplasser, koster parkeringsplass penger. Det er ganske enkelt en del av kostnadene ved å ha bil. Folk kjøper stadig fler og større biler, og venter at fellesskapet skal sørge for subsidiert, eller helst “gratis” parkering. Det er ikke bærekraftig.
“Mange av oss som bor i området har bil, men bruker kollektiv, sykkel og går for å komme til jobb. Det er ikke noen motsetning. Det er mange som har bil som ikke trenger den i det daglige. Men skal du ha bil, må du ha parkeringsplass, sier han, og kommer med sin tolkning av hva som skjer.”
Hvis man ikke trenger bilen i det daglige behøver man ikke å ha den parkert rett utenfor døren. Jeg har ikke gjort noen systematisk opptelling, men nesten alle parkeringshus reklameres det med at de har plasser til leie. Hvis man trenger bilen en gang i blant, kan den godt være parkert et stykke hjemmefra. Vi leide tidligere garasjeplass på Frogner, og betalte da litt underkant av 3 000 kr/måned. Vi synes ikke det var verdt prisen, solgte bilen og sparte veldig mye penger på det. Vi brukte bil fra Bilkollektivet eller leiebil når vi trengte bil, og våre bilutgifter sankt til et sted mellom 1/3 og 1/2 av hva vi betalte i månedsleie. Mange som har “kjekt å ha ” biler ville ha klart seg utmerket og spart mye penger på ikke å eie bil. Jeg henter nok en gang fram mitt favoritteksempel på folk som har funnet ut at man ikke trenger bil i Oslo:
Vi har siden den gang arvet en bil. Jeg tror vår lille Peugeot er 14 år gammel, og har ikke gått litt mer enn drøyt 50 000 km. Salgsverdien er antageligvis så lav at det lønner seg å beholde den og bruke den så lenge den varer. Vi har også garasje, som vi arvet sammen med bilen. Den er ikke akkurat der vi bor. Det tar anslagsvis 7 minutter på sykkel og 20 minutter å gå til garasjen. Ellers har vi også beboerparkering, og veksler mellom å ha bilen i garasjen og på en plass med beboerparking. Det fungerer helt greit så lenge vi ikke er avhengig av bilen i det daglige.
Grasrotandelen: Er du blant oss som pleier å tape penger på tipping, Lotto eller andre pengespill fra Norsk Tipping? La noe av pengene gå til å støtte arbeidet for de syklendes interesser. Syklistforeningen Oslo er registrert som grasrotmottaker nummer 995213400 (peker til PDF-fil med strekkode du kan ta med deg til kommisjonæren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om grasrotandelen hos Norsk Tipping.
“Flere politibetjenter fra Oslo-politiets trafikkavsnitt var søndag på plass utenfor Storo storsenter.”
Videre i samme sak:
“Politiets operasjonssentral opplyste søndag ettermiddag at politibetjentene ikke er en del av den operative tjenesten. De kjente ikke til tilstedeværelsen og hadde ikke mer informasjon i saken.”
Jeg må ta det vanlige forbehold at jeg ikke kjenner saken annet enn fra denne medieomtalen. Jeg kan ikke forstå annet enn at dette må være i strid med politiloven § 22 annet ledd, som lyder:
“Embets- og tjenestemenn med politimyndighet må ikke ha annen lønnet stilling, drive privat erverv eller inneha offentlig bevilling for virksomhet uten samtykke fra politimesteren eller vedkommende politisjef. Samtykke må ikke gis der det kan oppstå tvil om hvilken egenskap politimannen opptrer i, eller om hans uavhengighet i tjenestlige saker. Samtykke må heller ikke gis der biervervet kan redusere politimannens evne eller mulighet til å utføre tjenesten forsvarlig. Departementet gir samtykke til politimestrene og øvrige sjefer i politiet. Samtykke kan når som helst tas tilbake.”
<edit>Etter at denne kommentaren ble publisert, ble jeg gjort oppmerksom på at ikke hvem som helst kan kreve lovlighetskontroll. Etter kommuneloven § 27-1 kan tre eller flere medlemmer av kommunestyret sammen kreve lovlighetskontroll. Etter denne loven er det departementet som skal foreta lovlighetskontroll, men dette kan være delegert til Fylkesmannen — eller “statforvalteren” som det heter på nybyråkratisk. Her er det en organisasjon som har fått et advokatfirma til å kreve dette på sine vegne. Men organisasjonen har ikke klagerett. Kravet om lovlighetskontroll kan avvises på det grunnlaget.
Det følger videre av § 27-1 at kravet om lovlighetkontroll må fremmes innen tre uker fra vedtaket ble truffet. Her krever de 19. november 2020 lovlighetskontroll av et vedtak truffet 23. mai 2018, altså to og et halvt år etter vedtaket er truffet. Også på dette grunnlaget kan kravet om lovlighetskontroll avvises. Det er nærmere regler om hva som kan lovlighetkontrolleres og hvordan dette skal gjennomføres, som jeg ikke ser noen grunn til å gå nærmere inn på.
Til dere som ikke er fortrolig med juridisk terminologi. Når en sak avvises tas den ikke til behandling, slik at realiteten ikke blir vurdert. Det skjer typisk når man ikke har rettslig klageinteresse, saken er fremmet for sent, for feil organ, osv.
En lovlighetskontroll kan bare omfatte rettslige sider ved et vedtak, og departementet skal eventuelt oppheve vedtaket. Det vil være ganske komisk om man skal oppheve et vedtak om å ta noe til orientering. Betyr det at alle pålegges å glemme det de har blitt orientert om?
Innen jusen, særlig ved systemer som tinglysing, bruker vi jurister begreper som positiv og negativ troverdighet. Positiv troverdighet betyr at man kan basere seg på at det som står i registeret er riktig. Negativ troverdighet vil eventuelt bety at man skal kunne stole på at alt relevant står i registeret. Det er ikke noe som mangler.
Det hender at studenter spør meg om å være veileder når de skal skrive masteroppgaver, selv om de skriver om emner jeg kan lite om. Hvis jeg aksepterer det, pleier jeg å si at jeg som veileder har positiv, men ikke negativ troverdighet. Med det mener jeg at jeg kan lese, vurdere og komme med tilbakemeldinger på det de skriver. Men jeg kan ikke innestå for at jeg vil oppdage det hvis der noe som mangler. Omtrent slik har jeg det når jeg kommenterer spørsmål som dette. Kommunalrett er ikke mitt fagfelt. Men jeg kan vurdere det som står, i alle fall når jeg leser meg litt opp på det. Derimot vil jeg ikke alltid se at her er det spørsmål de har oversett, som de burde ha tatt opp — som spørsmålet om hvem som kan kreve lovlighetskontroll.
Når det er sagt, synes jeg at et advokatfirma som påtar seg et oppdrag som dette, bør ha kompetanse om kommunalrett. Dette er slikt som kan tenkes å føre til erstatningsansvar. Hvis man utgir seg for å ha ekspertise og påtar seg et oppdrag som forutsetter har man har slik ekspertise, da blir man bedømt som om man faktisk har slik ekspertise. Det nytter ikke i ettertid å unnskylde seg med at vi har egentlig ikke så mye ekspertise når det gjelder kommunalrett. Heldigvis risikerer man ikke ansvar for slikt når man skriver en bloggkommentar.</edit>
De som nå har omgjort seg selv fra bare å være en Facebook-gruppe til å bli en forening, fortsetter sin kamp for gateparkering og mot tilrettelegging for å sykle, har gjort et nytt forsøk på å få Fylkesmannen til å overprøve Oslos sykkelstrategi og sykkeltilrettelegging. De har utvidet sitt nedslagsfelt til ikke å bare være et lokaloppgjør for Frogner. Nå er det sykkeltilrettelegging i hele byen de går løs på. De bekrefter dermed at det er helt misvisende når de kaller seg “Fremtidens Frogner”. Dette er en aksjonsgruppe mot sykkel og for gateparkering.
De tar nå en Trump. De har hatt kronerulling og har samlet inn 100 000 kr. Advokatfirmaet SANDS har tatt rollen som Rudi Guiliani. For det har de fått et 11-siders brev som er dårlig faktasjekket, om faktasjekket i det hele tatt, og ellers en særdeles tynn juirisk suppe. Brevet er tilgjengelig her.
Vedkommende som har skrevet brevet virker forvirret om hva det er han egentlig protesterer mot. I brevet ber de
“Fylkesmannen om å foreta en lovlighetskontroll av vedtak fattet av Oslo bystyre 23. mai 2018.”
Det er da greit å gjengi dette vedtaket:
“1. Plan for sykkelveinettet i Oslo, datert 14.10.2016 tas til orientering. 2. Plan for sykkelveinettet i Oslo erstatter «Plan for hovedsykkelveinettet i Oslo» fra 1999. 3. Byrådet bes legge Oslostandarden for sykkeltilrettelegging til grunn for videre arbeid med utbygging av sykkelveier. 4. Bystyret ber byrådet inkludere sammenkopling av sykkelvei sørfra til Hauketo med sykkelvei nordfra til Ljabru i planene for 2025-nettet. 5. Bystyret ber byrådet arbeide for eget sykkelanlegg, i stedet for sykkeltilrettelegging i blandet trafikk, i området på og rundt Mortensrud. 6. Bystyret ber byrådet i neste rullering av plan for sykkelveinettet prioritere tilførselsveier for sykkel fra øst i Oslo sør til Mosseveien.”
De ber altså om å vurdere lovligheten av å ta en plan til orientering. Hva skulle de egentlig ellers ha gjort? “Bystyret avviser å ta til orientering det byrådet orienterer om?”
Gamle Mossevei er hovedsykkelrute for folk som sykler sydover fra Oslo eller som kommer sydfra inn mot Oslo, på Østsiden av Oslofjorden. Som vanlig har Statens vegvesen ikke gjort noe for å legge til rette for sykling her. Deres ubrukelige “filosofi” pleier å være at når det bygges ny vei for biltrafikk, da blir det mindre trafikk på den gamle. Akkurat det stemmer nok.
Men de lever så i den villfarelse at mindre trafikk også betyr at det blir bedre å sykle der. Det er ofte ikke tilfelle, og i alle fall ikke på Gamle Mossevei. Vel er trafikken mindre, men de som kjører der kjører gjerne fortere, og blikkboksfolket tror fortsatt at de eier veien. I disse koronatider, da fornuftlige land og byer stenger veier for biltrafikk for å gi mer plass til gående og syklende, har det kommet mange meldinger om stygg kjøring på Gamle Mossevei. Det er vel noen som vil ut av kjedsommeligheten ved å kjøre fort med blikkboksen sin.
Men hvis Statens vegvesen fortsatt er befolket med folk som Karin Høystad i noe som påstås å være fra noe som kalles “trafikksikkerhetsseksjonen”som mener at det vil være en favorisering av syklende som er utrettferdig overfor bilister, om det legges til rette for sykling, da er det egentlig ikke noe særlig håp. Dette var i 2015 hennes kommentar i en sak om farlig kjøring på Gamle Mossevei:
“Begge [bilistene og syklistene] har de samme rettighetene og de samme pliktene. Vi vil ikke favorisere syklistene, men de myke trafikantene har minst å stille opp med. Vi råder syklistene til å tenke sikkerhet når de er på veiene.”
Jeg håper hun nå er pensjonert eller omplassert til en stilling hvor hun ikke kan gjøre skade.
Vi har fått et nytt dyr inn i den politiske faunaen: Folkeaksjonen NEI til mer bompenger. Et første spørsmål er hvem man egentlig stemmer på om man er dum nok til å stemme på FNB. Her er det splittelse og splid. En eller annen fyr i Stavanger, mener visst at han eier “partiet”, og at han kan instruere lokallaget i Oslo. Så i Oslo er det stiftet et nytt lokallag. Det er for sent å endre valglistene, så enten det er en nynazitisk ordførerkandidag for FrP, eller en splittet gjeng som kaller seg et parti, blir valglistende såtende som de er.
Vi bør merke oss at de heter nei til mer bompenger. De er åpenbart fornøyd med dagens bompenger. Ser man på deres program, er det en luksusfelleoppskrift. Her er det mer til alt, bortsett fra tilrettelegging for å sykle. Og inntektene skal begrenses. Det eneste de sier noe uttrykkelig om, er riktignok at bompenger skal bort, og at man ikke skal betale for beboerparkering — som for dem er skjult beskatning. For FNB er det visst en naturlov at bilister skal kunne parkere gratis på fellesarealet.
Andrekandidat og bompengeaksjonist Cecilie Lyngby sier at FNB har en hemmelig plan om hvordan man skal finansiere løftene, som hun ikke få lov til å uttale seg om. Det må være noe av det mest illeluktende valgflesket som er servert i noen valgkamp. De synes å forutsette at velgerne er dumme, noe de kanskje har rett i — i alle fall de velgerne som seriøst vil vurdere å stemme på FNB.
Senterpartiet har ikke vært representert i Oslo bystyre siden Arne Haukvik ble valgt inn i kraft av sin personlige popularitet. I den siste meningsmålingen jeg har sett for Oslo, lå de an til å kunne få to mandater.
Senterpartiet har hatt stor fremgang på landsbasis ved å spille på bygdepopulisme og hat mot en “byelite”, hvem nå det måtte være. Det var en gang folk som drakk kaffelatte. Men bygdefolk har kanskje innsett at det å drikke kaffi med mjølk ikke er særlig elitistisk. Så nå har det blitt folk med elsykkel som er denne byeliten. Selv fortrekker jeg min kaffe svart, og ingen av mine sykler er elektrifiserte. Så jeg er nok ikke en del av denne eliten.
FrP er et sykkelfiendlig bilistparti. Når jeg søker på ordet “sykkel” i FrP Oslo program, er dette det eneste jeg finner:
“Vi vil sikre gode sykkelruter, men ikke på bekostning av antall parkeringsplasser i umiddelbar nærhet.”
Vi vet at for FrP er antall parkeringsplasser alltid viktigere enn sykkelruter. Vi kan gå til Christian Tybring Gjeddes kamp mot sykkelsatsingen og hans famøse utspill om å frakte vaser fra Glassmagasinet hjem til Gyldenløves gate.
Ser vi på regjeringen, ser vi at FrP er en umulig og useriøs samarebidspartner. Når dårlige meningsmålinger har fått panikken til å feste grepet om partiet, blir de bare mer useriøse. Skulle det bli borgerlig flertall, vil de også ha bompengenissene med på lasset. Det blir kaos.
Heldigvis vil folk i Oslo ikke ha FrP-politikk, og partiet snakker ikke på noen måte på vegne av “folk flest”. På siste meningsmåling som er offentliggjort for Oslo, får partiet ynkelige 2,9%, og er til og med mindre enn Senterpartiet.
FrPs andrekandidat, Camila Wilhelmsen, skriver i et innlegg i Vårt Oslo at valget er et retningsvalg om gatene. Jeg skal gi henne rett i det. Det er et valg mellom biler og folk. Heldigvis vil de fleste ha folk i byen, og setter pris på at biltrafikken reduseres. De som heller vil ha biler, man stemme FrP, som heldigvis har blitt redusert til et miniparti i Oslo. Jeg noterer meg at dette innlegget har blitt redigert etter at det først ble publisert, noe man burde ha gjort oppmerksom på, slik at hennes helidiotiske påstand om at bilister må kjøre gjennom Oslofjordstunnelen for å komme fra den ene siden av byen til den andre, er fjernet.
Folk som vil ha en by for mennesker, stemmer ganske enkelt ikke på FrP.
