Også foran dette valget har jeg gått gjennom programmene til de som stiller til valg i Oslo, og jeg har lest dem med sykkelbriller.

Mitt utgangpunkt for å vurdere partiene, er som ved tidligere valg hvem som står for en god og troverdig sykkelpolitikk. Valget dreier seg selvfølgelig om mer enn sykkelpolitikk, og jeg mener også en del om andre saker. Men de sakene har jeg ikke tenkt å kommentere her. Men “sykkelpolitikk” kan selvfølgelig utvides til å være samferdselspolitikk og byutvikling. For det handler om hva slags by vi vil ha. Jeg har tatt med partiene som er representert i Oslo bystyre, de som kanskje kan komme til å bli det og litt til, og så blir det en stor gruppe med “Andre” som ikke får sin egen gjennomgang.

I motsetning til avisenes valgomater behøver jeg ikke bare holde meg til partienes programmer. Politikere skal dømmes ut fra hva de gjør, ikke hva de sier og lover. Derfor må vi se på hva de har gjort fram til nå, ikke på hva de sier at de skal gjøre i den kommende perioden.

Det er tre partier som har troverdighet i de sakene jeg vil fokusere på:

• MDG
• Venstre
• SV

Jeg kunne også ha tatt med Arbeiderpartiet, men de trenger å bli holdt i ørene av MDG og SV.

Jeg har stemt MDG ved de siste valgene. Når jeg skriver dette har jeg ennå ikke stemt, men jeg kommer sannsynligvis til å stemme MDG også i år. Men jeg er ikke medlem av MDG, og jeg representerer dem på ingen måte.

Det gikk en del valg før jeg valgte å stemme MDG. Jeg var også skeptisk til “ensakspartier”. Men klima og miljø er den viktigste saken i dag. Det at man først og fremst er opptatt av en forsvarlig klima- og miljøpolitikk er ikke mer “ensak” enn at noen først og fremst er opptatt av å føre en forsvarlig økonomisk politikk. Det er fristende å legge til: En økonomisk politikk hvor man ikke tar nok hensyn til klima og miljø er ikke forsvarlig. Det hjelper ikke å ha penger på bok hvis vi har gjort kloden ubeboelig i jakten på pengene.

I denne valggjennomgangen har jeg flere ganger sagt at jeg er rimelig fornøyd med dagens byråd, og ønsker at byrådet skal fortsette etter valget. Mitt inntrykk er at det særlig er MDG som har vært pådriver for det jeg har satt pris på i byrådets politikk. Jeg ønsker et sterkest mulig MDG i et fremtidig byråd. MDGs valgprogram for Oslo finner vi her.

Arbeiderpartiets program har et kapittel med overskriften “Verdens grønneste hovedstad”. Under dette er det bl.a. et avsnitt om kollektivtrafikk, med overskriften “T-bane, trikk og buss“. Her finner vi bl.a. følgende avsnitt:

“Bussene i Oslo trenger bedre framkommelighet og et bedre nettverk i ytre by. Det er behov for bedre tverrforbindelser fra øst til vest i byen og at det arbeides for nye inkluderende samferdselsløsninger mot Oslos raskt voksende nabokommuner. Vi vil legge opp rutene slik at det er god kobling til tog og T-bane med mye plass. Bussene skal prioritere å dekke de store områdene i ytre by. På den måten kan vi få bedre lokale bussnett, og effektiv transport inn og ut av sentrum. Vi vil satse på Ruters nye billettsystem Reis, så vi har et godt og økonomisk tilbud til de som reiser en del, uten at de trenger månedskort. De neste årene vil vi prioritere flere avganger og nye investeringer i kollektivtrafikken.”

Det er ingen tvil om at det trengs bedre tverrforbindelser i ytre by. T-banenettet er bygget for å frakte folk til og fra sentrum. Skal man f.eks. på tvers av Groruddalen, blir det vanskeligere. Men “Ruters nye billettsystem Reis” hadde jeg ikke hørt om før jeg leste dette. Men det er visst bare navnet på systemet med rabatt på enkeltbilletter kjøpt i Ruter-appen. Jeg ble et øyeblikk bekymret for at det skulle være enda en app, eller verre: Et nytt Flexus.

Det som finnes om sykkel, står under overskriften “Trivelige boliggater og trygg trafikk for gående og syklister”. Det står ikke så mye om sykkel. Det jeg finner i teksten, er dette:

“Vi er veldig stolte over å ha gjort Oslo til en ordentlig sykkelby. Når vi bygger nytt og oppgraderer sykkelveinettet skal vi skille syklister mest mulig fra både biltrafikken og de gående. Vi vil legge til rette for at sykkelen kan være et naturlig valg for barn og unge som skal til skolen eller følges til fritidsaktiviteter. Der det blir konflikter mellom framkommelighet for biler og trygg ferdsel for syklister, vil vi prioritere syklingen.

Vi vil ha strenge regler for hvor mange el-sparkesykler og selskaper som er i byen. El-sparkesyklene bør kjøres i sykkelveiene, og i minst mulig grad befinne seg på fortauene. Vi ønsker klare begrensninger i hvor de kan parkeres.”

På punktlisten med tiltak, er det disse punktene som gjelder sykkel:

• fullføre utbyggingen av et sammenhengende sykkelveinett
• oppgradere sykkelveinettet så syklister i størst mulig grad er skilt fra biltrafikk og gående
• prøve ut høyresving mot rødt lys for syklister
• følge opp Oslostandarden for sykkelveier
• fortsatt regulere el-sparkesyklene, og henvise dem til sykkelveiene

Det er OK tiltak. Men særlig offensivt er det ikke.

Arbeiderpartiet liker elbiler. Det står mer om “En miljøvennlig bilpark” enn om sykler. Budskapet er at bilene skal byttes ut med elbiler. Jeg finner ikke noe om generell reduksjon av biltrafikken, uavhengig av energibærer. Skal Oslo bli en bedre og mer menneskevennlig by, må biltrafikken reduseres — også elbiltrafikken. Elbil er grønnvasking av privatbilismen.

Det står selvfølglig mye mer i et programdokument på 34 sider, som jeg ikke går nærmere inn på.

Det er ikke lenge siden Regjeringen lovet stobysatsing. Men det er for lite og for sent. I to år har Arbeiderpartiet i regjering latt Senterpartiet få lov til å spille ut sine byfiendtlige hjertesaker, mens de selv har sittet passive og sett på. Det er en vesentlig forskjell mellom Arbeiderpartiet i regjering og Arbeiderpartiet i byrådet i Oslo. Men det er tross alt det samme partiet. Det er vanskelig når Arbeiderpartiet i regjering hindrer den byutviklingen som dagens Arbeiderpartiledede byråd ønsker, f.eks. ved å insistere på å lage Norges dyreste vei gjennom Oslo sentrum, en vei som foreløpig er anslått til å koste 6 mill per meter, og som Oslo ikke ønsker. Ja, det gjelder Ring 1 og tunnelen under regjeringskvartalet.

Når dette er sagt, er jeg rimelig godt fornøyd med det sittende byrådet, ledet av Arbeiderpartiet ved Raymond Johansen. Ikke alt er som jeg kunne ønske. Holder vi oss til sykkelsatsingen, så synes jeg det går for langsomt. Jeg kjenner ikke det indre livet i byrådet, men jeg sitter med et inntrykk av at det er Arbeiderpartiet som er bremseklossen her. De som vet mer om dette enn meg, får eventuelt korrigere meg om jeg tar feil.

Arbeiderpartiet trenger et sterkt MDG og SV for å holde den kursen som dagens byråd styrer etter, aller helst sterkere enn de har vært til nå. Blant Arbeiderpartiets velgere, vi kan kanskje si tradisjonelle velgere, er det et ganske reaksjonært segment som lengter tilbake til de “gode, gamle dager”, da det fantes industri, arbeidere var arbeidere, og privatbilen representerte fremskrittet og frihet. Og vi slapp å forholde oss til det store og skumle landet Utlandet, bortsett fra når vi skulle ta en tur med danskebåten eller reise på charterferie til Syden. Det er de som har vandret mellom AP og FrP, som kanskje støttet bompengepartiet ved siste kommunevalg, og som kan være troende til å stemme INP ved valget i høst. En del av disse popper gjerne opp som bydelspolitikere som forsvarer bilen og parkeringsplassene mot “unødvendig” sykkeltilrettelegging. Dette er en velgergruppe som AP er redde for å miste, og som de må gi konsesjoner til. Det gjør at min tillit til AP også i Oslo er begrenset.

Oslovalget 2023

• Innledning: Partiprogrammene sett gjennom sykkelbriller
• Miljøpartiet de Grønne MDG
• Arbeiderpartiet: OK, men ikke veldig offensivt
• SV: Et troverdig byutviklingsparti
• Senterpartiet - byfiendene som vil ødelegge byer generelt, og Oslo spesielt
• KrF: Det var en gang et sykkelparti ...
• Sentrum: Partiet for frustrerte KrF-velgere
• Rødt: God politikk på dette området, men en historie som ikke tiltaler meg
• Venstre. Venstres største problem er Høyre
• Høyre: Et omkampparti som er mot at vedtatte sykkelplaner gjennomføres
• FrP: Et sykkelfiendtligh parti i indre oppløsning
• Bompengepartiet 1: "Folkets parti"
• Bompengepartiet 2: Partivandrer Danny Choudarys venner
• Industri og næringspartiet (INP): Klimafornektende sykkelfiender som vil ødelegge byen med biler
• De andre

Senterpartiet er et byfiendtlig parti, og særlig et Oslofiendtlig parti. Vi lider under å ha dem i regjering, hvor Jonas Gahr Støre og Arbeiderpartiet lar dem få for mye spillerom. Senterpartiet klarte å mobilisere under en slags anti-elitistisk populistfane. Det er “gøy på landet”, dieselbiler og traktorer. For å markere Senterpartiets politikk feilparkerte partileder Trygve Slagsvold Vedum sin dieselbil på Tøyen, sammen med den tidligere AP-politikeren Jan Bøhler, som meldte overgang til Senterpartiet i håp om å kunne surfe inn på Stortinget på senterpartibølgen før siste stortingsvalg. Heldigvis ble han ikke valgt, og nå synes han å satse på en karriere som rockemusiker som startet minst 50 år for sent.

Senterpartiet har vært og er et betydningsløst parti i Oslo. I enkeltperioder har de hatt én representant i bystyret, som de har i inneværende periode. Hvor de hører hjemme, er ikke godt å si. De har vært og er et borgerlig parti, men har på riksplan alliert seg med AP i det som markedsføres som en “rød-grønn” allianse. Men bortsett fra logoen og kjeledressen fra Felleskjøpet, finnes det ikke noe grønt i Senterpartiet. Man kan også spørre hvor mye rødt som finnes igjen i Arbeiderpartiet på riksplan. Her finner du programmet til Senterpartiet i Oslo for perioden 2023 – 2027.

Senterpartiet vil drive “distriktspolitikk” også i Oslo, ved å gi mer makt til bydelene.

Under kapittelet “Samferdsel — grønn mobilitet for alle” er det liten støtte til Trygve Slagsvold Vedums dieselpopulisme. I den innledende dele står det blant annet til dette:

“Oslo er en kompakt by. Det er et godt utgangspunkt for at flere kan gå og sykle. Oslo må formes på en måte som gjør det enkelt og attraktivt å gå i hverdagen. Å sykle er en av de mest effektive måtene å bevege seg i byen på, og det må være trygt å sykle og lett å finne et sted å parkere og låse sykkelen.”

Det kan jeg ikke være uenig i. De vil at folk helst skal kjøre elbil, men bompengene skal “være rettferdige”:

“Mange vil fremdeles være avhengige av bilen, uten å ha råd til å bytte til en elbil. Høye bomtakster har en sosial slagside Senterpartiet ikke stiller seg bak. Sosiale hensyn må vektlegges tyngre ved utforming av takstsystemet, og bomplassering må være rettferdig. I tillegg må staten finansiere mer av store kollektivsatsinger i osloområdet.”

At bil er noe av det dyreste man kan velge, det lukker Senterpartiet øynene for. På punktlisten står blant annet dette:

forby parkering og kjøring av elsparkesykler på fortau og gangveier.

Jeg er enig når det gjelder å få de vekk fra fortauene. Jeg er litt mer skeptisk til dette med gangveier. Ikke fordi jeg ønsker ståmopeder på gangveier. Men vi har bastarden gang- og sykkelveier i Norge, og i Marierodommen tok Gulating lagmannsrett livet av Gang- og sykkelveier, og gjorde i praksis alt til gangveier.

Et annet punkt i listen jeg kan si meg enig i, er:

“prioritere bygging av sykkelinfrastruktur på særlig ulykkesutsatte og uoversiktlige steder, som i sentrum ved Jernbanetorget, Aker brygge, Carl Berner og Dronning Eufemias gate, i Maridalen og Sørkedalen og i andre områder bydelsutvalgene prioritere.”

Men jeg kan ikke se at de vil rive Nylandsbroen, som er en hovednøkkel til å bedre forholdene i Dronning Eufemias gate, om man ikke gjøre det som burde gjøre: Rive opp hele dritten, og la noen kompetente gjøre det hele på nytt.

Uansett: Senterpartiet gjør mer enn nok skade i regjering. Vi bør ikke få dem inn i styringen av Oslo i tillegg.

Oslovalget 2023

• Innledning: Partiprogrammene sett gjennom sykkelbriller
• Miljøpartiet de Grønne MDG
• Arbeiderpartiet: OK, men ikke veldig offensivt
• SV: Et troverdig byutviklingsparti
• Senterpartiet - byfiendene som vil ødelegge byer generelt, og Oslo spesielt
• KrF: Det var en gang et sykkelparti ...
• Sentrum: Partiet for frustrerte KrF-velgere
• Rødt: God politikk på dette området, men en historie som ikke tiltaler meg
• Venstre. Venstres største problem er Høyre
• Høyre: Et omkampparti som er mot at vedtatte sykkelplaner gjennomføres
• FrP: Et sykkelfiendtligh parti i indre oppløsning
• Bompengepartiet 1: "Folkets parti"
• Bompengepartiet 2: Partivandrer Danny Choudarys venner
• Industri og næringspartiet (INP): Klimafornektende sykkelfiender som vil ødelegge byen med biler
• De andre