Category Archives: Oslo

Oslovalget 2019. Høyre, omkamppartiet hvor hvem sykkeltilrettelgging ikke kan skje langsomt nok.

Også ved det­te val­get vil jeg se på syk­kel­po­li­tikk før val­get i Oslo. Val­get drei­er seg om mye mer enn syk­kel og sam­ferd­sels­po­li­tikk. Men det lar jeg i hoved­sak ligge.

Jeg har alle­re­de flag­get at jeg kom­mer til å stem­me MDG ved val­get i år. Så da kan jeg ikke late som jeg er noen uav­hen­gig kom­men­ta­tor ved det­te val­get. Jeg tror at alle poli­tis­ke kom­men­ta­to­rer har menin­ger som de hol­der til­ba­ke. At folk som er så opp­tatt av poli­tikk ikke har sine pre­fe­ran­ser og stem­mer, hol­der jeg for svært lite sannsynlig.

Når man skal vur­de­re et par­tis poli­tikk, kan man ikke bare se på pro­gram­met. Man må se på hva de står for i prak­sis, alt­så hva de har gjort i tiden før val­get. Poli­ti­ker­ne reel­le prio­ri­te­rin­ger viser seg i det de gjør, ikke i det de sier. For et par­ti som Høy­re er det mer inter­es­sant å se på hva de fak­tisk gjør og har gjort i Oslo­po­li­tik­ken, frem­for å lese løf­ter i parti­pro­gram­met. Når de ikke engang står ved sine tid­li­ge­re ved­tak, er det liten grunn til å tro på deres valgløfter. 

Con­ti­nue read­ing Oslo­val­get 2019. Høy­re, omkamp­par­ti­et hvor hvem syk­kel­til­rettelg­ging ikke kan skje lang­somt nok.

Print Friendly, PDF & Email

Oslovalget 2019: Venstre, ikke enig med seg selv her heller

I min poli­tis­ke sjel er jeg en slags bor­ger­lig libe­ra­ler, og har i noen valg stemt Venst­re. Jeg syn­tes Guri Mel­by gjor­de en utmer­ket jobb som byråd for mil­jø og sam­ferd­sel. Hun fikk gjen­nom mer enn hva Venst­res poli­tis­ke tyng­de skul­le til­si. Men det var da det, og ikke nå.

Pro­ble­met med Venst­re er ikke deres egen poli­tikk, men hvem de har valgt å gå til sengs med. De har gans­ke enkelt hav­net i meget dår­lig sel­skap, så dår­lig at det er best å hol­de avstand. Man må skil­le mel­lom riks­po­li­tikk og lokal­po­li­tikk. Men man kan ikke hol­de dem helt fra hver­and­re. Når Venst­re har blitt en garan­tist for å hol­de FrP i regje­ring, og nå synes å vil­le gi eks­tra kon­se­sjo­ner til FrP før kom­mune­val­get for at FrP ikke skal tape for man­ge stem­mer til bom­penge­ak­sjo­nis­te­ne, da er det slutt mel­lom Venst­re og meg. 

Jeg bor på Frog­ner. Her har en høy­røs­tet, syk­kel­fiendt­lig aksjons­grup­pe, som mener at bilis­te­nes rett til å par­ke­re i gate­ne er den vik­tigs­te saken i Oslo­po­li­tik­ken, fått man­ge poli­ti­ke­re uten rygg­rad til å bli mot syk­kel og for gatepa­ke­ring. I bydels­ut­val­get har Venst­re stemt mot å gjen­nom­føre syk­kel­til­rette­leg­ging som ble fore­slått at deres egen byråd Guri Mel­by, med til­slut­ning fra det byrå­det hun var en del av. Og som ble ved­tatt i bysty­ret. Sli­ke folk kan man ikke ha til­lit til. Da hjel­per det lite med fine for­mu­le­rin­ger i parti­pro­gram­met. Som jeg har sagt man­ge gan­ger: Poli­ti­ker­nes reel­le prio­ri­te­rin­ger viser seg i det de gjør, ikke i det de sier.

Con­ti­nue read­ing Oslo­val­get 2019: Venst­re, ikke enig med seg selv her hel­ler

Print Friendly, PDF & Email

Oslovalget 2019. Rødt. Sykkel står ikke høyt på agendaen

Jeg voks­te opp med SUF, AKP(ml), RV og alle and­re vari­an­ter av den­ne beve­gel­sen. Jeg har all­tid vært en fri­hets­els­ken­de per­son, og fri­het had­de ald­ri noen plass i den­ne auto­ri­tæ­re beve­gel­sen. Der­for har jeg ald­ri støt­tet den eller stemt på den, selv om jeg har kun­net være enig med dem i noen saken.

Jeg liker ikke sam­men­blan­ding av poli­tikk og reli­gion. Det er for meg gans­ke like­gyl­dig hvil­ke guder, halv­gu­der og pro­fe­ter man dyr­ker og under­kas­ter seg. Jeg ser på den auto­ri­tets­tro per­son­dyr­kel­sen i ml-beve­gel­sen som en intel­lek­tu­ell selv­kast­rak­sjon. Den er ikke nok i seg selv, og bli enda være ved at des­po­ten Sta­lin var en av beve­gel­sens pro­fe­ter. Det­te har beve­gel­sen ald­ri tatt noe opp­gjør med. Det gjør at jeg ikke har noen respekt for gam­le ml-kory­fé­er, og gjør det helt uak­tu­elt for meg å stem­me på dag­nes utga­ve: Rødt.

Jeg vet at dagens poli­ti­ke­re ikke er de gam­le AKPer­ne, og jeg for­står at unge folk ikke bryr seg om slikt som gam­le grine­bi­te­re hen­ger seg opp i. Men det er i alle fall mitt utgangs­punkt for vur­de­ring av par­ti­et Rødt. Nå er jeg såpass uenig med Rødt på man­ge and­re poli­tikk­om­rå­der at det uan­sett vil­le ha vært uak­tu­elt for meg å stem­me på dem. Men jeg anser meg like­vel skik­ket til å vur­de­re par­ti­ets syk­kel­po­li­tikk, selv om det er uak­tu­elt for meg å stem­me på dem.

Con­ti­nue read­ing Oslo­val­get 2019. Rødt. Syk­kel står ikke høyt på agen­da­en

Print Friendly, PDF & Email

Oslovalget 2019: Miljøpartiet de grønne, MDG. De har vist at de leverer

Jeg har alle­re­de flag­get at jeg har stemt MDG ved det­te kom­mune­val­get, som jeg også gjor­de ved for­ri­ge kom­mune­valg. Så det bør ikke over­ras­ke at jeg liker par­ti­ets syk­kel­po­li­tikk. Jeg er ikke ale­ne om å øns­ke at MDG fort­satt skal pre­ge oslo­po­li­tik­ken. På den sis­te menings­må­lin­gen som er offent­lig­gjort for Oslo, er MDG byens tredje­størs­te par­ti, med 15,2% opp­slut­ning. FrP lig­ger på ynke­li­ge 2,9%, og er til og med mind­re enn Senterpartiet.

Om jeg kort skal sam­men­fat­te hvor­for jeg har lan­det på at MDG er det bes­te alter­na­ti­vet, så er det enkelt: De har levert. De har satt sitt preg på byrå­det, og ende­lig har det blitt litt fart i syk­kel­sat­sin­gen i Oslo. MDG har nok fått en vel stor del av æren, noen vil si skyl­den for den poli­tik­ken som føres. Men til for­skjell fra det for­ri­ge byrå­det, så ser det nå ut til at byrå­det står hel­hjer­tet bak syk­kel­po­li­tik­ken. Jeg had­de inn­trykk av at Guri Mel­by måt­te kjem­pe mer med mot­stand i eget byråd i for­ri­ge peri­ode. Jeg vil gans­ke enkelt at Oslo skal hol­de stø kurs, og at MDG fort­satt skal pre­ge politikken.

Jeg støt­ter MDG for­di mil­jø- og kli­ma er den vik­tigs­te saken i vår tid. Den bur­de ha vært det i vår nære for­tid, og den vil i enda stør­re grad måt­te være det i den rela­tivt nære frem­ti­den. Det hand­ler gans­ke enkelt om å over­le­ve. Jeg har ikke satt meg grun­dig inn i MDGs poli­tikk på and­re områ­der, som også er viktige.

Con­ti­nue read­ing Oslo­val­get 2019: Miljø­par­ti­et de grøn­ne, MDG. De har vist at de leve­rer

Print Friendly, PDF & Email

Oslovalget 2019: Hvordan er partienes sykkelpolitikk?

Også foran det­te val­get har jeg gått gjen­nom oslo­par­ti­enes pro­gram­mer for å se på deres syk­kel­po­li­tikk. Jeg har ikke lest alle parti­pro­gram­me­ne i sin hel­het, men har stort sett holdt meg til de dele­ne som omhand­ler mil­jø og sam­ferd­sel. Val­get drei­er seg om mye mer enn syk­kel­po­li­tikk. Men jeg går i alle fall i liten grad inn på and­re spørsmål.

Når man skal vur­de­re et par­ti, kan man ikke bare prøve­sma­ke på deres valg­flesk. Vi må se på hva de fak­tisk gjør og har gjort i prak­sis. Jeg har gjen­tatt man­ge gan­ger: Poli­ti­ker­nes réel­le prio­ri­te­rin­ger viser seg i det de gjør, ikke i det de sier. Sær­lig ikke i det de sier før et valg. 

Jeg har holdt meg til par­ti­er som har en réell mulig­het til å få inn­fly­tel­se på Oslo­po­li­tik­ken. Ved hvert valg duk­ker det opp små tulle­par­ti­er, som man ikke har hørt noe om siden for­ri­ge kom­mune­valg. Man­ge av dem er på ytre høy­re fløy, hvor de i alle fall kan gjø­re den nyt­ten å ta noen stem­mer som kan­skje ellers had­de gått til FrP. Jeg har ikke brukt tid på å lese deres programmer.

Con­ti­nue read­ing Oslo­val­get 2019: Hvor­dan er par­ti­enes syk­kel­po­li­tikk?

Print Friendly, PDF & Email

Derfor stemmer jeg Miljøpartet de Grønne @oslopartiet.

Ved sis­te kom­mue­valg og ved sis­te stor­tings­valg stem­te jeg på MDG. Det kom­mer jeg også til å gjø­re ved høs­tens valg.

Jeg er en utro vel­ger og har vært til­bake­hol­den med å flag­ge hvil­ke poli­tis­ke par­ti­er jeg stem­mer på. Jeg har ald­ri klart å iden­ti­fi­se­re meg med noe par­ti, og har ald­ri vært med­lem av noe poli­tisk par­ti.  Poli­tisk hører jeg hjem­me i et slags sen­trum, som en bor­ger­lig liberaler.

Om min hukom­mel­se stem­mer, sa Ani­ne Kier­ulf en gang at hun lik­te fri­hets­tan­ken på høyre­si­den, og soli­da­ri­tets­tan­ken på venstre­si­den. Jeg kan slut­te meg til det. Og jeg kan leg­ge til at høyre­si­den gans­ke kon­se­kvent hav­ner på feil side i miljø­po­li­tik­ken og i utenrikspolitikken.

Jeg har sett for man­ge auto­ri­tæ­re trekk på venstre­si­den, aller verst i Rødt og dets ymse for­lø­pe­re. Jeg synes at per­son­dyr­kel­sen i gam­le AKP var en intel­lek­tu­ell selv­kast­re­ring som jeg ikke kun­ne støt­te. Eks­tra ille var det at de had­de Sta­lin blant sine hel­ter. Men den nær­mest reli­giø­se per­son­dyr­kel­sen var i seg selv ille nok, uan­sett hvil­ke poli­tis­ke avgu­der de dyrket.

Det gam­le skil­let mel­lom høy­re og venst­re, eller rødt og blått om vi hol­der oss til en farge­ska­la, har mis­tet sin betyd­ning. Det vik­ti­ge skil­let i dag går mel­lom grønt på den ene siden, og grått/svart på den and­re. Høy­re, FrP og Arbedi­er­par­ti­et har til nå stått sam­let i den grå­svar­te alli­an­sen. Ved å bli med i H/FrP-regje­rin­gen, har også Venst­re og KrF flyt­tet inn der. Dis­se er mest opp­tatt av at vi skal ha det kom­for­ta­belt når vi sty­rer mot under­gan­gen, ikke at vi skal hind­re under­gan­gen. For Arbei­der­par­ti­et gjel­der det på riks­plan. I Oslo har de blitt gans­ke grønne.

Con­ti­nue read­ing Der­for stem­mer jeg Miljø­par­tet de Grøn­ne @oslopartiet.

Print Friendly, PDF & Email

Så skal Bjørvikagrisen sminkes på nytt, nok en gang. Hva med å snakke sant om prosjektet, @presserom?

Bjør­vika­gri­sen skal smin­kes på nytt. Bred­den på syk­kel­fel­te­ne skal utvi­des fra lat­ter­lig sma­le 1,50 m til nes­ten like lat­ter­lig sma­le 1,70 m. Det er ikke førs­te gan­gen. For omtrent fire år siden, 23. april 2015, kun­ne vi lese at det skul­le bli tryg­ge­re å syk­le i Bjør­vi­ka. Det ble noen mar­gi­na­le og kos­me­tis­ke for­bed­rin­ger, men Dron­ning Eufe­mias gate for­ble et ubru­ke­lig hel­ve­te for folk som sykler.

I hele Bjør­vi­ka­pro­ses­sen har vi blitt for­synt med løg­ner og des­in­for­ma­sjon, og løg­ne­ne resir­ku­le­res sta­dig. Jeg vel­ger først å gå til­ba­ke til 2011. Da pro­sjek­tet ble pre­sen­tert på “Åpen dag” spur­te jeg Sta­tens veg­ve­se­nets repre­sen­tan­ter om hva slags syk­kel­løs­ning de had­de plan­lagt. De kun­ne ikke sva­re. Det var pla­ka­ter med den van­li­ge sva­da­en om gode for­hold for syk­lis­ter på deres infor­ma­sjons­kon­tor. Men kon­kre­te pla­ner, det kun­ne de ikke si noe om — åpen­bart for­di Sta­tens veg­ve­sen ikke had­de noen pla­ner for dette. 

Con­ti­nue read­ing Så skal Bjør­vika­gri­sen smin­kes på nytt, nok en gang. Hva med å snak­ke sant om pro­sjek­tet, @presserom?

Print Friendly, PDF & Email

Hvis man mener alvor med å prioritere fotgjengere: Gi fotgjengere grønn mann umiddelbart

Vi får ofte høre at Oslo prio­ri­te­rer tra­fi­kant­grup­pe­ne slik:

  1. Fot­gjen­ge­re.
  2. Syk­lis­ter
  3. Kol­lek­tiv­tra­fikk
  4. Nytte­tra­fikk
  5. Pri­vat­bil

Vi som gjer­ne beve­ger oss rundt i byen til fots eller med syk­kel, vet at det­te ikke er sant. Det har blitt bed­re de sene­re åre­ne, men det er langt igjen. Grunn­hold­nin­gen i tra­fikk­plan­leg­ging er fort­satt: Bilen først. Det er nær­mest som om man ser på bilen som et natur­gitt feno­men, som skal ha plass over alt. Når man sier i Oslos syk­kel­stra­te­gi at ingen skal ha mer enn 200 meter til syk­kel­til­rette­leg­ging, er det en bekref­tel­se på det­te. Man bør kun­ne syk­le fra dør til dør, på vei til­rette­lagt for syk­ling. “Natur­lo­ven” er visst at man skal kun­ne kjø­re bil fra dør til dør.

Hvis man mener alvor med å prio­ri­te­re fot­gjen­ge­re, er det ett til­tak som bør kun­ne gjen­nom­fø­res gans­ke umid­del­bart, og som ikke kan kre­ve noen form for omregulering:

Gi fot­gjen­ger­ne prio­ri­tet i alle kryss.

Con­ti­nue read­ing Hvis man mener alvor med å prio­ri­te­re fot­gjen­ge­re: Gi fot­gjen­ge­re grønn mann umid­del­bart

Print Friendly, PDF & Email

Ingunn Sakshaugs tøv om syklende og fotgjengere i Oslo @Isakshaug @SimenSaetre @eriktornes @vegardvelle

Foto på top­pen: Geir Anders Rybak­ken Ørslien.

Grunn­løse angrep på folk som syk­ler, basert på feil­ak­tig infor­ma­sjon og med uhold­ba­re fakta­på­stan­der, er en egen leser­brev­sjan­ger. Redak­tø­rer synes åpen­bart at det er godt stoff, siden de pub­li­se­rer det­te helt ukri­tisk. Folk må gjer­ne ha sine menin­ger om folk som syk­ler og har sin ful­le rett til å gi uttrykk for dem. Aviser skal pub­li­se­re uli­ke menin­ger. Men det er for man­ge alter­na­ti­ve fak­ta i syk­kel­het­ser­nes inn­legg. Man kan ha sine egne menin­ger, men ikke sine egne fak­ta. I alle fall bur­de debatt­re­dak­tø­re­ne ha lært seg til å være kritske til påstan­der om hvor far­li­ge syk­len­de er, om hvor­dan tra­fikk­reg­le­ne er og om hvor­dan syk­len­de bry­ter dem.

Adresse­avi­sen har anta­ge­lig­vis nor­ges­re­kord i ukri­tisk pub­li­se­ring av tøv om tra­fikk­reg­ler. Et aktivt med­lem i det ytre høy­re-par­ti­et Demo­kra­te­ne, og ivrig leser­brev­skri­bent med menin­ger om det mes­te, Ter­je Haugom, skrev et inn­legg med over­skrif­ten Det er ikke lov å syk­le to i bred­den i tra­fik­ken. Det­te er en ren fakta­på­stand, og ikke en menings­yt­ring, som Adresse­avi­sen helt ukri­tisk pub­li­ser­te. Det er det enes­te til­fel­let jeg kjen­ner til, hvor Sta­tens veg­ve­sen fant det nød­ven­dig å imøte­gå påstan­de­ne i et slikt inn­legg, med sva­ret Joda, du kan syk­le to i bred­den. I til­legg til at det­te var en pin­lig epi­so­de for Adresse­avi­sens debatt­re­dak­tør, så er det verdt å hus­ke på Sta­tens veg­ve­sens bekref­tel­se på at det er til­latt å syk­le to i bred­den. For det­te er en gjen­gan­ger i sykkelhetsen.

Men til­ba­ke til Oslo og Ing­unn Saks­haug. Hun har fått pub­li­sert det sam­me inn­leg­get både i Vårt Oslo og i Aften­pos­ten, og ble for det­te beløn­net med å bli inter­vju­et i Mor­gen­bla­det. Hun fikk også omta­le i ABC-nyhe­ter. Hun star­ter sine inn­legg med en vari­ant av fra­sen jeg er ikke rasist, men … her som “jeg er ikke imot syk­ler”. Så kom­mer alt om hvor­for hun er mot om ikke syk­ler, så i alle fall at folk syk­ler på dem i byen.

Con­ti­nue read­ing Ing­unn Saks­haugs tøv om syk­len­de og fot­gjen­ge­re i Oslo @Isakshaug @SimenSaetre @eriktornes @vegardvelle

Print Friendly, PDF & Email

Oslo som sykkelby

På et med­lems­møte i SLF-Oslo for en del år siden, hvor den førs­te lede­ren for syk­kel­pro­sjek­tet, Eirik Øimoen, pre­sen­ter­te pla­ner for syk­kel­til­rette­leg­ging i Oslo, sa han omtrent dette:

Dere skrem­mer folk fra å syk­le, med alt det neg­a­ti­ve dere kom­mer med. Fin­nes det ikke noe posi­tivt å si om Oslo som sykkelby?”

Jeg føl­te meg truf­fet. Det var da jeg begyn­te å lete etter gode syk­kel­ru­ter, som den­ne.

Det er fort­satt mye å kri­ti­se­re, og vi kom­mer til å fort­set­te å kom­me med kri­tikk. Men det har blitt bed­re, og det går rik­tig vei.

Like­vel: Det er for lite, det går for lang­somt og kva­li­te­ten er ikke god nok. Ser man seg om i ver­den, går man for sepa­ra­te syk­kel­vei­er. Dess­uten svik­ter hånd­he­vin­gen totalt. Det er helt uhold­bart at de syk­kel­fel­te­ne til sta­dig­het er sper­ret av “skal bare” bilister.

Her bør Bymiljø­eta­ten skjer­pe bered­ska­pen. Her skal det van­ke sto­re geby­rer, og aller helst skal bile­ne være tau­et bort i løpet av få minut­ter. Det hjel­per lite å lage syk­kel­felt når de er fylt opp av par­ker­te biler. Bym­lijø­eta­ten bør skaf­fe seg en hær, eller kan­skje er det et kava­le­ri, av syk­len­de tra­fikk­be­tjen­ter, og en flå­te av effek­ti­ve inntauingsbiler.

På Nor­ges mest tra­fik­ker­te syk­kel­vei, langs Frog­ner­stran­den, risi­ke­rer man sta­dig å møte bilister.

Det er båt­fol­ket som har så sva­ke ben at de ikke er i stand til å par­ke­re bilen og til båten. De har angi­ve­li­ge vak­ter som er så sva­ke til bens at de må kjø­re bil til en vakt­bod uten lov­lig bilad­komst. Hvil­ken ver­di har vak­ter som ikke kla­rer å gå et par hund­re meter?

En selv­be­stal­tet “havne­sjef” deler ut ulov­li­ge par­ke­rings­plas­ser, og har selv­føl­ge­lig gitt en til seg selv.

Sta­tens veg­ve­sen har ansva­ret for den strek­nin­gen. De synes åpen­bart at det er helt greit at båt­fol­ket kjø­rer bil i syk­kel­vei­en, for de har ikke gjort en dritt for hind­re det. Ned­senk­ba­re pul­ler­ter og sik­ring som gjør at dis­se ikke kan omkjø­res må til.

Men Sta­tens veg­ve­sen, eller Satans bil­veg­ve­sen, vil ikke. De prio­ri­te­rer adkomst for bil, også på syk­kel­vei­er. Slik blir det når den ansvar­li­ge eta­ten ikke tar folk som syk­ler på alvor. Et syk­kel­fiendt­lig poli­ti har ald­ri gjort noe for syk­len­de, så de hånd­he­ver ikke ulov­lig kjø­ring her. Det­te er uakseptabelt.

I Oslo sat­ses det på syk­kelfelt, som ikke kan betrak­tes som mer enn en mid­ler­ti­dig mel­lom­løs­ning, på vei mot noe bed­re. Jeg har sans for at man for­sø­ker å høs­te lavt­hen­gen­de frukt, og gjør det som man kan få til gans­ke enkelt. Vi ser litt for ofte at det bes­te bli det godes fien­de. Alt skal gjø­res så fan­tas­tisk, men det får man ikke til, og resul­ta­tet bli at man ikke får til noe. På den annen siden kan det gode bli det bestes fien­de. Man sier set for­nøyd med det som er “godt nok”, eller enda dår­li­ge­re. Det kan se ut som om det er noe slikt som er i ferd med å skje i Bjør­vi­ka, skjønt der har det dår­li­ge blitt det godes fien­de.

Når det er sagt: Det har blitt mye bed­re. Byråds­skif­tet betød et takt­skif­te når det gjel­der syk­kel­ut­byg­ging i Oslo. En ting er at man har ved­tatt en ny syk­kel­plan. Det betyr ikke så vel­dig mye. Oslo har ikke mang­let pla­ner. Det er i gjen­nom­fø­rin­gen det har svik­tet. Tid­li­ge­re byråd har lagt seg fla­te og veket for de førs­te biltut. Det er ikke helt sant. Jeg synes at Guri Mel­by gjor­de en god jobb som byråd. Men hun had­de gans­ke halv­hjer­tet støt­te i et høyre­do­mi­nert byråd. Hun fikk gjort mye til å være i en slik posi­sjon. Men i dag står byrå­det og bystyre­fler­tal­let bak syk­kel­sat­sin­gen — i alle fall mye mer enn tid­li­ge­re byråd.

Con­ti­nue read­ing Oslo som syk­kel­by

Print Friendly, PDF & Email