Jeg sendte denne kommentaren til NRK/ytring, men de ville ikke publisere den. Så da kommer den her i stedet. Hvis man skal ha håp om å få slikt publisert, må man fatte seg i korthet. Jeg publiserer den i den formen jeg sendte den til NRK/ytring, men legger til noen avsnitt på slutten.
***
Oslo ville fjerne trafikklysene i Rådhusgt. Men reglene er slik at hvis man skal fjerne trafikklys, må man ha tillatelse fra Vegdirektoratet. Det tok sin tid, men trafikklysene ble til slutt fjernet. Det meningsløse er at et statlig veibyråkrati skal behandle og avgjøre slike spørsmål.
Vi har sett flere saker hvor beboere langs en vei vil ha reduserte fartsgrenser. Men Statens vegvesen prioriterer at bilister skal kunne kjøre fort, og sier nei. Listen over slike saker kunne dessverre blitt veldig lang. I denne saken sier Statens vegvesen at det ikke er registrert trafikkulykker på E10 i 50-sonen gjennom Ramberg de siste 20 årene. For å si det litt mer brutalt: Noen må drepes før Statens vegvesen vil vurdere å redusere fartsgrensen. Slik demonstrerer de at den såkalte «nullvisjonen» egentlig er null visjon. Man må lytte til og prioritere de som bor der, ikke de som bare vil kjøre fortest mulig gjennom.
Statens vegvesens prioritering av bil ble tydelig i Bjørvika. For Oslo kommune var det et byutviklingsprosjekt med bilfrie byrom som skulle sikre at sjøen ble tilgjengelig for byens befolkning. Statens vegvesen kalte sitt prosjekt «E18 Bjørvikaprosjektet», og det handlet om å legge trafikken på E18 (som faktisk går i tunnel under) lengst mulig bort fra sjøkanten. Dessverre ble det som Statens vegvesen ønsket. Den bilfrie kontakten mellom byen og sjøen ble det ikke noe av. Statens vegvesen har skjult sine spor. Om informasjonen om dette fortsatt finnes på deres nettsider, så er den i alle fall godt gjemt.
Parkeringsgebyr er fastsatt i sentrale forskrifter. Det er 900 kroner. Det kan hende 900 kroner svir i «distriktene», der det er god plass. Men i Oslo sentrum blir det lett slik at et parkeringsgebyr i ny og ne blir billigere enn om man skulle ha betalt for lovlig parkering. Dessuten kan man da stå et sted hvor det ikke er lov å parkere, i stedet for å måtte gå til og fra en lovlig parkeringsplass. Det er ganske tydelig at noen spekulerer i det. Man kan bare få ett gebyr for samme parkering. Har man først fått et gebyr, kan man bare la bilen bli stående uten å risikere noe mer. Kanskje kan man snike seg unna ved å beholde gebyrlappen hvis man hver dag parkerer på det samme stedet hvor det ikke er lov å parkere.
Ofte parkerer noen egoistiske bilister slik at de hindrer trikken. Da er 900 kroner latterlig lite. Han som fulgte trafikkreglene og syklet i kollektivfeltet på Mosseveien og kanskje gjorde at elbilistene kom 10-15 sekunder senere fram til innsnevringen der trafikken uansett stoppet opp, fikk en bot på 8 500 kroner for å hindre trafikken. Det bør koste mer enn det å hindre kollektivtrafikken i byen. I tillegg bør bilene taues bort så raskt som det er praktisk mulig.
Oslos ordfører ønsker at det skal stå samisk navn på Oslo ved skiltene på kommunegrensen. Uten å mene noe om realiteten, er det meningsløst at Statens vegvesen skal avgjøre hvilke kommunenavn som skal brukes.
NRK har gjort et verdifullt arbeid med å avdekke hvordan verdifull natur bygges ned, uten at noen har oversikt over hva som skjer. Hvis man vil ødelegge verneverdig og uerstattelig natur for å bygge kjøpesentre, datasentre eller hytter, da er omkvedet at man lokalt best vet hvor skoen trykker, og at dette bør kunne avgjøres lokalt. Ordføreren i Hadsel kommune mener at man må se bort fra smålige hensyn som rødlistede dyrearter når de vil bygge boliger. Men hvis man skal fjerne et trafikklys i Oslo sentrum, da kreves det samtykke fra øverste, statlige veimyndighet.
Gjelder det bil er det knapt grenser for hvordan de som snakker om lokalt selvstyre, vil ha statlig overstyring. Senterpartiets Geir Pollestad mente at regjeringen burde gripe inn og kreve at IKEA på Forus ved Stavanger skulle ha flere parkeringsplasser for bil og færre plasser for sykkel.
Paris har i de senere år vist vei når det gjelder å endre en storby fra å være et bilhelvete til en menneskevennlig by. Noe som kjennetegner Paris og andre byer som har fått til noe lignende, er at de har kunnet bestemme selv, uten statlig overstyring. De har prøvd ulike tiltak. Det som har fungert godt, har de beholdt, det som ikke har fungert, har de fjernet. Det er på tide at man i Norge får lokalt selvstyre, uten statlig innblanding når det gjelder regulering av trafikk.
***
Jeg har først og fremst tenkt på trafikkregulering i byene, og mitt første utkast hadde overskriften “Byene bør få lokalt selvstyre i trafikksaker”. Jeg bor i Oslo, og tenkte derfor først og fremst på Oslo. Men så dukket det opp flere saker hvor folk som bor langs veier hvor bilister kjører fort, ønsker reduserte fartsgrenser. Det er ikke et byproblem. Derfor gjorde jeg det litt mer generelt.
Dette er nok en sak hvor Statens vegvesen vil påføre byene begrensninger i deres muligheter til å finne gode, og lokalt tilpassede løsninger. Det viktigste for Statens vegvesen synes nok en gang å være bilistene.
I det som har vært referert på sosiale medier, først og fremst Bluesky, fra et debattmøte om trafikkplanlegging (jeg har ikke lett opp noen lenker), har Statens vegvesen hevdet at det må være lik regulering i hele landet. Det bekrefter at Statens vegvesen ikke forstår byer, og bør holdes langt borte fra alt som gjelder byutvikling. De bekrefter også at de, i likhet med politiet, mener at norske bilister er så udugelige at de ikke klarer å forholde seg til det som er skiltet. Det har de kanskje rett i. Men et svar på dette er at det er noe helt annet å kjøre i større byer (vi har ikke storbyer i Norge, selv om vi liker å tro at vi har det), enn å kjøre på landet. De som ikke behersker bykjøring, med slik trafikkregulering som man gjenre finner i moderne byer som prioriterer folk foran biler, bør ganske enkelt ikke prøve seg på å kjøre bil i disse byene.
Det bør selvfølgelig være regler som byene og andre kommuner må holde seg innenfor. Om det bør være Vegdirektoratet eller statsforvalteren som eventuelt er klageinstans for slike vedtak, kan diskuteres. Vegdirektoratet prioriterer i praksis alltid bil, derfor er jeg skeptisk til dem, også som klageinstans.
