Category Archives: Politikk

Regjeringen gir til de rike og sender regningen til de fattige. Nå med koppskatt på døden.

En av regje­rin­gens fane­sa­ker har vært å fjer­ne arve­av­gif­ten. Det har man gjort. Men nå vil jus­tis­mi­nis­te­ren fra Hel­ve­te, Syl­vi List­haug, inn­føre en ny døds­av­gift, som skal ram­me fat­ti­ge mer enn rike. For de aller fat­tigs­te, som den slit­ne nar­ko­ma­ne som døde av over­dose og ikke eide annet enn de klær­ne han døde i, kan man drop­pe skifte­at­tes­ten. Det er ikke noe å dele like­vel. Men for den som etter­la­ter seg en beskje­den bolig eller litt opp­spar­te mid­ler, da skal Syl­vi List­haug ha døds­av­gif­ten sin. Dis­se betal­te stort sett ikke arve­av­gift tid­li­ge­re, da de ikke arvet sto­re beløp.

Døds­skatt”, det var en mis­vi­sen­de beteg­nel­se som ble tatt i bruk av de som vil­le fjer­ne arve­av­gif­ten. Det var ingen “døds­skatt”, men en skatt på å over­ta for­mue som man ikke had­de gjort noe for selv. Men det Syl­vi List­haug vil inn­føre, det er en avgift på døden. Plas­pose­av­gif­ter, flysete­av­gif­ter og suk­ker­av­gif­ter, det er langt bed­re enn en døds­av­gift.

Det er ikke så mye pen­ger. Folk med rime­lig god råd, som kan­skje arver en del etter avdøde, vil kna­pt mer­ke den. Den vil bare svi for de som har minst fra før. Bidra­get til stats­kas­sen er kna­pt lom­me­rusk.

Con­ti­nue read­ing Regje­rin­gen gir til de rike og sen­der reg­nin­gen til de fat­ti­ge. Nå med kopp­skatt på døden.

Print Friendly, PDF & Email

Mye tøv i appell fra bompengeaksjonistene.

Bil­de på top­pen: Kon­stan­chin CC BY-SA 4.0

Aksjons­grup­pen “Vi vil ha mer for­urens­ning”, “la oss kjø­re så mye vi vil, for­urens­ning er bra” har hatt en mar­ke­ring foran Stor­tin­get. Skal vi være kor­rek­te, kal­ler grup­pen seg visst “JA til mil­jø, NEI til økning av bom­pen­ger!” Men rea­li­te­ten i det de står for, er at de vil kun­ne opp­tre miljø­ska­de­lig, så det­te med “Ja til mil­jø” kan vi bare se bort fra. Iføl­ge Vårt Oslo had­de 1600 men­nes­ker sam­let seg foran Stor­tin­get. And­re rap­por­te­rer om fær­re folk. Jeg var ikke der, og har ingen mening om akku­rat det. De kre­ver folke­av­stem­ming, som jeg kom­mer til­ba­ke til på slut­ten av den­ne kom­men­ta­ren.

Appel­len fra lede­ren Ceci­lie Lyng­by (gjen­gitt i sin hel­het i Vårt Oslo) inne­holdt stort sett krav om å kun­ne kjø­re fos­sil­bil i Oslo, uten å beta­le bom­pen­ger. Så mye for mil­jø­et. Alle påstan­der i appel­len avslut­tes med: Aksep­te­rer vi det­te?

Det var en del anek­to­tis­ke bevis på hvor ille det har blitt. Byen har blitt ule­ve­lig for man­ge men­nes­ker, sa Ceci­lie Lyng­by. At byen ikke er til å leve i, ser vi hver dag i de alt­for få gåga­te­ne vi har i den­ne byen. Alle vet at folk helst vil opp­hol­de seg i gater med mye bil­tra­fikk, som Møl­lergt, Råd­hus­gt, osv. Alle kan se hvor­dan det blomst­rer i de gate­ne. Karl Johans gata fra Eger­to­gert til Jern­bane­tor­get og Torggt er, som alle vet, folke­tom­me ørke­ner hvor det ikke er liv eller han­del. Bog­stad­vei­en, handle­ga­ten for de sis­te dagers bil­hel­li­ge, taper ter­reng. Folk er ikke inter­es­sert i å opp­hol­de seg i en gate domi­nert av bil­tra­fikk, og da hand­ler de hel­ler ikke der.

Så er det mye tøv. Som det­te:

Ver­dens seks­ten størs­te con­tai­ner­skip slip­per ut like mye nox som ver­dens bil­park til sam­men!”

Jeg lurer på hvor hun har hen­tet slikt fra. Nå skal man være litt var­som med å base­re seg på mas­ter­opp­ga­ver. Men i den­ne, skre­vet av End­re Lajord ved Uni­ver­si­te­tet i Stav­an­ger, frem­går det at skips­far­ten står for ca 40% av NOX-utslipp i Nor­ge. Det gjel­der sam­let skips­fart, ikke 16 con­tai­ner­skip. Tall fra Miljø­di­rek­to­ra­tet viser at NOX-utslipp i Nor­ge i 2016 for­del­te seg omtrent slik: Luft­fart, sjø­fart og fiske 9,92 kilo­tonn, ned fra 94,34 kilo­tonn i 1999. Vei­tra­fikk: 29,04 kilo­tonn, ned 53,74 kilo­tonn i  1999, Olje- og gass­ut­vin­ning: 45,34 kilo­tonn, opp fra 38,49 i 1999 (topp på 48,82 i 2007), Indu­stri og berg­verk 17,17 kilo­tonn, ned fra 25,26 i 1999. Som vi ser, står vei­tra­fik­ken i Nor­ge for nes­ten tre gan­ger så sto­re utlipp av NOX som luft­fart, skips­fart og fiske til sam­men. Den nevn­te mas­ter­opp­ga­ven er fra 2007, og Miljø­di­rek­to­ra­te­tets tall viser at NOX-utslipp fra skips­fart, luft­fart og fiske (tal­le­ne er dess­ver­re ikke brutt ned på de enkel­te sek­to­rer) er redu­sert med nær 90% siden 2007, mens utslipp fra vei­tra­fikk er redu­sert med noe i under­kant av 40%.

Så vi kan uten for­be­hold kon­klu­de­re med at Ceci­lie Lyng­bys påstand er tøv.

Det er tyde­lig at det­te er et eksem­pel på det Oslo som var, og som Ceci­lie Lyng­by og hen­nes med­ak­sjo­nis­ter drøm­mer seg til­ba­ke til:

Ceci­lie Lyng­by synes sik­kert også det er helt for­fer­de­lig at Råd­hus­plas­sen har blitt bil­fri, og drøm­mer seg til­ba­ke til det­te:

Av anek­to­te­ne, gjen­gir jeg den­ne:

Jeg fikk en tele­fon fra en stor butikk her i sen­trum som for­tal­te at omset­nin­gen i butik­ke­ne ald­ri har vært så lav som nå. De har dager med null kro­ner i omset­ning.”

Hvis det er en butikk i sen­trum som har basert sin for­ret­nings­stra­te­gi på kun­der i bil, da kan det hen­de de sli­ter. Sli­ke butik­ker hører gans­ke enkelt ikke hjem­me i sen­trum. De bur­de ha sett hvor­dan ikke bare Oslo, men byer gene­relt utvik­ler seg, og flyt­tet ut for len­ge siden. Når hun ikke en gang sier hvil­ken eller hva slags butikk det­te er, da kan man ikke ta det seriøst.

Man­ge butikk­ty­per har for­svun­net fra sen­trum. Det er ikke mang­len­de mulig­he­ter til å kjø­re bil, som er grun­nen til det­te. Mitt favo­ritt­ek­sem­pel er møbel­bu­tik­ke­ne. Før kal­te man Møl­lergt for Møbel­ga­ten. Nå er det ikke man­ge møbel­bu­tik­ker igjen. Jeg kom­mer på to. Det var nok ikke først og fremst man­gel på par­ke­ring som gjor­de at A-møb­ler flyt­tet fra sine gans­ke tran­ge loka­ler i Møl­lergt til sitt møbel­vare­hus på Alna­bru. Møb­ler tar plass, og plass er man­gel­vare, og ikke minst dyrt. Vi kan nok si det sam­me om Oster­haug­ga­tens tre­va­re, Thaug­land m.fl. De tren­ger først og fremst stor plass, og det fin­ne rman ikke i sen­trum. i sen­trum. I sen­trum må vi reg­ne med å fin­ne butik­ker som sel­ger varer med høy pris i for­hold til volu­met. Det er ikke til­fel­dig at et loka­le som en gang huset en møbel­bu­tikk har blitt over­tatt av en foto­bu­tikk, som typisk sel­ger dyre, og lite plass­kre­ven­de varer.

Så er det en del om elbi­ler og strøm­nett, som jeg ikke har gid­det å fakta­sjek­ke. Jeg er ingen elbi­l­en­tu­si­ast, men argu­men­ta­sjo­nen fra Ceci­lie Lyng­by, gir jeg ikke mye for.

Som en slags opp­sum­me­ring, sier Ceci­le Lyng­by det­te:

Vi kan ikke len­ger sit­te og se på at de gri­per inn i våre liv, tvin­ger oss til sto­re end­rin­ger. Folk flyt­ter fra Oslo! Byen vår er ikke len­ger hva den var!”

Det er sik­kert noen som flyt­ter fra Oslo, sik­kert også noen som flyt­ter av hen­sy til sin aller kjæ­res­te: Bilen. Men en av Oslos sto­re utford­rin­ger har vært at så man­ge flyt­ter til Oslo. Ver­den end­rer seg og det gjør byen, og vi må end­re oss for å hen­ge med i det­te. Byen vår er ikke len­ger hva den var, men det har den hel­ler ald­ri vært.

Ceci­lie Lyng­by avslut­ter med det­te:

Fem pro­sent av inn­byg­ge­re skal til for at en folke­av­stem­ning må hol­des! Vi har langt over fem pro­sent i dag!”

Hun utford­rer Oslo kom­mu­ne til å hol­de folke­asvtem­ming. Det var i utgangs­punk­tet det­te som fikk meg til å gri­pe til tas­ta­tu­ret, etter å ha fått noen spørs­mål om det­te på Twit­ter.

I kom­mune­lo­ven § 39b kan vi lese det­te:

Loka­le folke­av­stem­nin­ger
1. Kom­mune­sty­ret eller fyl­kes­tin­get kan selv bestem­me at det skal avhol­des råd­gi­ven­de loka­le folke­av­stem­nin­ger.
2. Kom­mu­ne­ne og fyl­kes­kom­mu­ne­ne plik­ter å rap­por­te­re de opp­lys­nin­ger som depar­te­men­tet fin­ner er nød­ven­dig for å offent­lig­gjø­re infor­ma­sjon om loka­le folke­av­stem­nin­ger.”

Kom­mue­sty­ret eller fyl­kes­tin­get kan bestem­me at det skal avhol­des råd­gi­ven­de folke­av­stem­nin­ger. Det­te kjen­ner vi fra alle folke­av­stem­min­ge­ne om kom­mune­re­for­men, og fra avstem­min­gen i Oslo om man skul­le søke OL.

Jeg fin­ner ikke noe om at inn­byg­ger­ne kan kre­ve folke­av­stem­ming, i den for­stand at kom­mu­nen vil være plik­tig til å avhol­de en slik. Hvor hun har fått sine fem pro­sent fra, vet ikke jeg. Jeg fin­ner ikke noe slikt. Kil­den er sann­syn­lig­vis den sam­me som kil­den for tal­le­ne om NOX-utslipp fra skip.

Kom­mune­lo­ven § 39a har bestem­mel­ser om inn­byg­ger­for­slag. Her står det i nr 1:

” Inn­byg­ger­ne i kom­mu­nen eller fyl­ket kan frem­me for­slag som gjel­der kom­mu­nens eller fyl­kes­kom­mu­nens virk­som­het. Kom­mune­sty­ret eller fyl­kes­tin­get plik­ter selv å ta stil­ling til for­sla­get der­som minst 2 pro­sent av inn­byg­ger­ne står bak for­sla­get. Like­vel er 300 under­skrif­ter i kom­mu­nen eller 500 i fyl­ket all­tid til­strek­ke­lig. Kom­mune­sty­ret eller fyl­kes­tin­get tar selv stil­ling til om for­sla­get gjel­der kom­mu­nens eller fyl­kes­kom­mu­nens virk­som­het.”

Det enes­te man kan kre­ve er at saken blir behand­let i kom­mune­sty­ret eller fyl­kes­tin­get. Det er noen spørs­mål her som jeg ikke går inn på. Oslo er både fyl­ke og kom­mu­ne, og bysty­ret fun­ge­rer både som fyl­kes­ting og kom­mune­sty­ret. Om det da kre­ves 300 eller 500 under­skrif­ter, har jeg ikke noen mening om. Men om Ceci­lie Lyng­by kla­rer å sam­le dis­se under­skrif­te­ne (likes eller med­lem­mer i en grup­pe på Face­bo­ok, hol­der ikke), så kan hun ikke kre­ve annet enn at bysty­ret i Oslo skal ta stil­ling til om de vil avhol­de en folke­av­stem­ming, noe det gans­ke sik­kert ikke vil være fler­tall for i den­ne saken.

Jeg har hel­ler ikke satt meg vel­dig grun­dig inn i bom­penge­sa­ken. Men om jeg har for­stått det rett, er noen kom­mu­na­le, noen er en del av Oslo­pak­ke 3, som er frem­for­hand­let mel­lom Sta­ten, Akers­hus fyl­ke og Oslo. Så bom­pen­ger er i alle fall ikke noe som bare gjel­der Oslos virk­som­het.

Print Friendly, PDF & Email

Etter et valg

I mor­gon vil eg byr­ja på eit nytt og betre liv,
-trur eg.
Eg skal ald­ri gå på fyl­la meir og skje­ra folk med kniv,
-trur eg.

skrev Jakob San­de i Etter ein ran­gel.

Det har hel­dig­vis ikke gått så langt at poli­ti­ke­re har begynt å skjæ­re folk med kniv, i valg­kam­pen. Men kni­ve­ne sli­pes nok i noen av de par­ti­ene som har gjort det dår­lig.

Noen har nok hav­net på en ran­gel, enten det er en sei­er som skal fei­res eller et neder­lag som skal døy­ves. Kan­skje føles valg­re­sul­ta­tet tyng­re for noen i dag mor­ges, enn det gjor­de i natt. Og man­ge vil ha ambi­sjo­ner om å begyn­ne på et nytt og bed­re liv. Noen har ikke noe valg: Om det ikke blir bed­re, så blir det i alle fall et nytt og annet, for de som ikke får fort­set­te på Stor­tin­get. Det vil bli selv­rans­kel­se i man­ge poli­tis­ke lei­re.

Con­ti­nue read­ing Etter et valg

Print Friendly, PDF & Email

Valg 2017. Miljøpartiet de grønne (MDG). Miljøets konsekvente forsvarere

Det er sesong for valg­flesk med kort hold­bar­hets­dato. De poli­tis­ke par­ti­ene over­byr hver­and­re, og lover at hvis de bare blir valgt, da skal de gjen­nom­føre alt de ikke gjor­de sist de had­de sjan­sen. Jeg tar her for med par­ti­enes syn på syk­kel, og i noen grad på jern­bane. Og der­med blir det gene­relt deres prio­ri­te­rin­ger innen sam­ferd­sels­sek­to­ren.

Jeg vet godt at poli­tikk er mye mer enn syk­kel, tog og annen sam­ferd­sels­po­li­tikk. Selv om jeg her vekt­leg­ger dis­se tema­ene, betyr ikke det nød­ven­dig­vis at det avgjør hvil­ket par­ti som får min stem­me i sep­tem­ber. Jeg er en utro vel­ger som ald­ri har vært med­lem av noe par­ti, og bestem­mer meg ikke før jeg står i valg­lo­ka­let.

Poli­ti­ker­nes reel­le prio­ri­te­rin­ger viser seg i det de gjør, ikke i det de sier. Sær­lig ikke i det de sier før et valg. Der­for kan vi ikke bare se på pro­gram­mer og valg­løf­ter. Jeg vil også se på hva par­ti­ene har ment og gjort når det gjel­der dis­se spørs­må­le­ne, også når de ikke har vært i valg­kamp­mo­dus. Det har, så langt jeg har klart å føl­ge med, har det vært tre saker i Stor­tin­get de sene­re peri­oder som det er verdt å se på i den­ne sam­men­hen­gen.

I for­ri­ge peri­ode frem­met fle­re poli­ti­ke­re fra KrF med Knut Arild Harei­de i spis­sen, et for­slag for å bed­re for­hold for syk­lis­ter i tra­fik­ken. For­sla­get fikk ikke fler­tall.

I inne­væ­ren­de peri­ode frem­met fle­re poli­ti­ke­re fra Venst­re, med Abid Raja i spis­sen, et for­slag som også skul­le bed­re for­hol­de­ne for syk­lis­ter. Også det ble ned­stemt. Jeg har omtalt dis­se to for­sla­ge­ne her.

I til­legg har vi selv­sagt Najo­nal trans­port­plan (NTP). Når vi skal vur­de­re behand­ling i Stor­tin­get, må vi ta med at Rødt ikke er repre­sen­tert på Stor­tin­get i inne­væ­ren­de peri­ode, og at SV og MDG ikke er repre­sen­tert i Trans­port­ko­mi­te­en.

Det er stor­tings­valg. Mye av syk­kel­sat­sin­gen, even­tu­elt man­gel på sådan, skjer lokalt. I Nasjo­nal Trans­port­plan (NTP) leg­ges det også opp til at syk­kel­sat­sing skal skje lokalt, og at sta­tens bidrag først og fremst vil være beløn­nings­ord­nin­ger gjen­nom bymiljø­av­ta­ler mm.

Man­ge par­ti­er har kjørt seg fast i sin elbil­re­to­rikk, og inn­ser ikke at pri­vat­bi­lis­mens grunn­idé, hver per­son sin bil, ikke er bære­kraf­tig, uan­sett energi­bæ­rer. Man­ge har også en for med besyn­der­lig tro på at bile­ne skal bli så mye bed­re om de blir selv­kjø­ren­de, uten at jeg har sett noen for­kla­ring på hvor­for.

For­mu­le­rin­ger om å “øke sykke­lan­del med/til x%” har jeg liten sans for. Det kan være en måle­stokk på om man har lyk­kes. Men det poli­ti­ker­ne even­tu­elt kan bidra med er kon­kre­te til­tak som kan brin­ge oss i rik­tig ret­ning.

Det jeg øns­ker å se på riks­plan er bl.a. det­te:

  • Ved alle nye vei­an­legg (riks­vei­er) skal det leg­ges til ret­te for syk­ling.
  • Det skal leg­ges til ret­te for syk­ling mel­lom byer og tett­ste­der, ikke bare inn til å i dis­se.
  • Det skal leg­ges til ret­te for syk­ling langs nasjo­na­le turist­vei­er.
  • En stør­re sat­sing på jern­bane, med moder­ne hoved­for­bin­del­ser mel­lom de stør­re byene.
  • Til­rette­leg­ging for å kun­ne ta med syk­kel på toget.

Så langt om det gene­rel­le, og over til par­ti­ene.

MDG har vist stor vil­je til å sat­se på syk­kel som del av byrå­det i Oslo. Her er MDGs pro­gram, og min vur­de­ring av MDG Oslo ved kom­mune­val­get 2015.

Con­ti­nue read­ing Valg 2017. Miljø­par­ti­et de grøn­ne (MDG). Mil­jø­ets kon­se­kven­te for­sva­re­re

Print Friendly, PDF & Email

Valg 2017. Venstre — bra program, problemet er FrP

Det er sesong for valg­flesk med kort hold­bar­hets­dato. De poli­tis­ke par­ti­ene over­byr hver­and­re, og lover at hvis de bare blir valgt, da skal de gjen­nom­føre alt de ikke gjor­de sist de had­de sjan­sen. Jeg tar her for med par­ti­enes syn på syk­kel, og i noen grad på jern­bane. Og der­med blir det gene­relt deres prio­ri­te­rin­ger innen sam­ferd­sels­sek­to­ren.

Jeg vet godt at poli­tikk er mye mer enn syk­kel, tog og annen sam­ferd­sels­po­li­tikk. Selv om jeg her vekt­leg­ger dis­se tema­ene, betyr ikke det nød­ven­dig­vis at det avgjør hvil­ket par­ti som får min stem­me i sep­tem­ber. Jeg er en utro vel­ger som ald­ri har vært med­lem av noe par­ti, og bestem­mer meg ikke før jeg står i valg­lo­ka­let.

Poli­ti­ker­nes reel­le prio­ri­te­rin­ger viser seg i det de gjør, ikke i det de sier. Sær­lig ikke i det de sier før et valg. Der­for kan vi ikke bare se på pro­gram­mer og valg­løf­ter. Jeg vil også se på hva par­ti­ene har ment og gjort når det gjel­der dis­se spørs­må­le­ne, også når de ikke har vært i valg­kamp­mo­dus. Det har, så langt jeg har klart å føl­ge med, har det vært tre saker i Stor­tin­get de sene­re peri­oder som det er verdt å se på i den­ne sam­men­hen­gen.

I for­ri­ge peri­ode frem­met fle­re poli­ti­ke­re fra KrF med Knut Arild Harei­de i spis­sen, et for­slag for å bed­re for­hold for syk­lis­ter i tra­fik­ken. For­sla­get fikk ikke fler­tall.

I inne­væ­ren­de peri­ode frem­met fle­re poli­ti­ke­re fra Venst­re, med Abid Raja i spis­sen, et for­slag som også skul­le bed­re for­hol­de­ne for syk­lis­ter. Også det ble ned­stemt. Jeg har omtalt dis­se to for­sla­ge­ne her.

I til­legg har vi selv­sagt Najo­nal trans­port­plan (NTP). Når vi skal vur­de­re behand­ling i Stor­tin­get, må vi ta med at Rødt ikke er repre­sen­tert på Stor­tin­get i inne­væ­ren­de peri­ode, og at SV og MDG ikke er repre­sen­tert i Trans­port­ko­mi­te­en.

Det er stor­tings­valg. Mye av syk­kel­sat­sin­gen, even­tu­elt man­gel på sådan, skjer lokalt. I Nasjo­nal Trans­port­plan (NTP) leg­ges det også opp til at syk­kel­sat­sing skal skje lokalt, og at sta­tens bidrag først og fremst vil være beløn­nings­ord­nin­ger gjen­nom bymiljø­av­ta­ler mm.

Man­ge par­ti­er har kjørt seg fast i sin elbil­re­to­rikk, og inn­ser ikke at pri­vat­bi­lis­mens grunn­idé, hver per­son sin bil, ikke er bære­kraf­tig, uan­sett energi­bæ­rer. Man­ge har også en for med besyn­der­lig tro på at bile­ne skal bli så mye bed­re om de blir selv­kjø­ren­de, uten at jeg har sett noen for­kla­ring på hvor­for.

For­mu­le­rin­ger om å “øke sykke­lan­del med/til x%” har jeg liten sans for. Det kan være en måle­stokk på om man har lyk­kes. Men det poli­ti­ker­ne even­tu­elt kan bidra med er kon­kre­te til­tak som kan brin­ge oss i rik­tig ret­ning.

Det jeg øns­ker å se på riks­plan er bl.a. det­te:

  • Ved alle nye vei­an­legg (riks­vei­er) skal det leg­ges til ret­te for syk­ling.
  • Det skal leg­ges til ret­te for syk­ling mel­lom byer og tett­ste­der, ikke bare inn til å i dis­se.
  • Det skal leg­ges til ret­te for syk­ling langs nasjo­na­le turist­vei­er.
  • En stør­re sat­sing på jern­bane, med moder­ne hoved­for­bin­del­ser mel­lom de stør­re byene.
  • Til­rette­leg­ging for å kun­ne ta med syk­kel på toget.

Så langt om det gene­rel­le, og over til par­ti­ene.

Venst­res pro­gram. Min vur­de­ring av Oslo Venst­re ved kom­mue­val­get 2015.

Hoved­punk­ter:

  • at det skal bli enk­le­re å gå, syk­le og rei­se kol­lek­tivt
  • å gjø­re jern­ba­nen ras­ke­re og mer moder­ne”

Con­ti­nue read­ing Valg 2017. Venst­re — bra pro­gram, pro­ble­met er FrP

Print Friendly, PDF & Email

Valg 2017. SV — overraskende lite om sykkel

Det er sesong for valg­flesk med kort hold­bar­hets­dato. De poli­tis­ke par­ti­ene over­byr hver­and­re, og lover at hvis de bare blir valgt, da skal de gjen­nom­føre alt de ikke gjor­de sist de had­de sjan­sen. Jeg tar her for med par­ti­enes syn på syk­kel, og i noen grad på jern­bane. Og der­med blir det gene­relt deres prio­ri­te­rin­ger innen sam­ferd­sels­sek­to­ren.

Jeg vet godt at poli­tikk er mye mer enn syk­kel, tog og annen sam­ferd­sels­po­li­tikk. Selv om jeg her vekt­leg­ger dis­se tema­ene, betyr ikke det nød­ven­dig­vis at det avgjør hvil­ket par­ti som får min stem­me i sep­tem­ber. Jeg er en utro vel­ger som ald­ri har vært med­lem av noe par­ti, og bestem­mer meg ikke før jeg står i valg­lo­ka­let.

Poli­ti­ker­nes reel­le prio­ri­te­rin­ger viser seg i det de gjør, ikke i det de sier. Sær­lig ikke i det de sier før et valg. Der­for kan vi ikke bare se på pro­gram­mer og valg­løf­ter. Jeg vil også se på hva par­ti­ene har ment og gjort når det gjel­der dis­se spørs­må­le­ne, også når de ikke har vært i valg­kamp­mo­dus. Det har, så langt jeg har klart å føl­ge med, har det vært tre saker i Stor­tin­get de sene­re peri­oder som det er verdt å se på i den­ne sam­men­hen­gen.

I for­ri­ge peri­ode frem­met fle­re poli­ti­ke­re fra KrF med Knut Arild Harei­de i spis­sen, et for­slag for å bed­re for­hold for syk­lis­ter i tra­fik­ken. For­sla­get fikk ikke fler­tall.

I inne­væ­ren­de peri­ode frem­met fle­re poli­ti­ke­re fra Venst­re, med Abid Raja i spis­sen, et for­slag som også skul­le bed­re for­hol­de­ne for syk­lis­ter. Også det ble ned­stemt. Jeg har omtalt dis­se to for­sla­ge­ne her.

I til­legg har vi selv­sagt Najo­nal trans­port­plan (NTP). Når vi skal vur­de­re behand­ling i Stor­tin­get, må vi ta med at Rødt ikke er repre­sen­tert på Stor­tin­get i inne­væ­ren­de peri­ode, og at SV og MDG ikke er repre­sen­tert i Trans­port­ko­mi­te­en.

Det er stor­tings­valg. Mye av syk­kel­sat­sin­gen, even­tu­elt man­gel på sådan, skjer lokalt. I Nasjo­nal Trans­port­plan (NTP) leg­ges det også opp til at syk­kel­sat­sing skal skje lokalt, og at sta­tens bidrag først og fremst vil være beløn­nings­ord­nin­ger gjen­nom bymiljø­av­ta­ler mm.

Man­ge par­ti­er har kjørt seg fast i sin elbil­re­to­rikk, og inn­ser ikke at pri­vat­bi­lis­mens grunn­idé, hver per­son sin bil, ikke er bære­kraf­tig, uan­sett energi­bæ­rer. Man­ge har også en for med besyn­der­lig tro på at bile­ne skal bli så mye bed­re om de blir selv­kjø­ren­de, uten at jeg har sett noen for­kla­ring på hvor­for.

For­mu­le­rin­ger om å “øke sykke­lan­del med/til x%” har jeg liten sans for. Det kan være en måle­stokk på om man har lyk­kes. Men det poli­ti­ker­ne even­tu­elt kan bidra med er kon­kre­te til­tak som kan brin­ge oss i rik­tig ret­ning.

Det jeg øns­ker å se på riks­plan er bl.a. det­te:

  • Ved alle nye vei­an­legg (riks­vei­er) skal det leg­ges til ret­te for syk­ling.
  • Det skal leg­ges til ret­te for syk­ling mel­lom byer og tett­ste­der, ikke bare inn til å i dis­se.
  • Det skal leg­ges til ret­te for syk­ling langs nasjo­na­le turist­vei­er.
  • En stør­re sat­sing på jern­bane, med moder­ne hoved­for­bin­del­ser mel­lom de stør­re byene.
  • Til­rette­leg­ging for å kun­ne ta med syk­kel på toget.

Så langt om det gene­rel­le, og over til par­ti­ene.

SVs pro­gram. Min vur­de­ring av SV i Oslo før val­get 2015.

Con­ti­nue read­ing Valg 2017. SV — over­ras­ken­de lite om syk­kel

Print Friendly, PDF & Email

Valg 2017. Rødt. Mye bra om sykkel

Det er sesong for valg­flesk med kort hold­bar­hets­dato. De poli­tis­ke par­ti­ene over­byr hver­and­re, og lover at hvis de bare blir valgt, da skal de gjen­nom­føre alt de ikke gjor­de sist de had­de sjan­sen. Jeg tar her for med par­ti­enes syn på syk­kel, og i noen grad på jern­bane. Og der­med blir det gene­relt deres prio­ri­te­rin­ger innen sam­ferd­sels­sek­to­ren.

Jeg vet godt at poli­tikk er mye mer enn syk­kel, tog og annen sam­ferd­sels­po­li­tikk. Selv om jeg her vekt­leg­ger dis­se tema­ene, betyr ikke det nød­ven­dig­vis at det avgjør hvil­ket par­ti som får min stem­me i sep­tem­ber. Jeg er en utro vel­ger som ald­ri har vært med­lem av noe par­ti, og bestem­mer meg ikke før jeg står i valg­lo­ka­let.

Poli­ti­ker­nes reel­le prio­ri­te­rin­ger viser seg i det de gjør, ikke i det de sier. Sær­lig ikke i det de sier før et valg. Der­for kan vi ikke bare se på pro­gram­mer og valg­løf­ter. Jeg vil også se på hva par­ti­ene har ment og gjort når det gjel­der dis­se spørs­må­le­ne, også når de ikke har vært i valg­kamp­mo­dus. Det har, så langt jeg har klart å føl­ge med, har det vært tre saker i Stor­tin­get de sene­re peri­oder som det er verdt å se på i den­ne sam­men­hen­gen.

I for­ri­ge peri­ode frem­met fle­re poli­ti­ke­re fra KrF med Knut Arild Harei­de i spis­sen, et for­slag for å bed­re for­hold for syk­lis­ter i tra­fik­ken. For­sla­get fikk ikke fler­tall.

I inne­væ­ren­de peri­ode frem­met fle­re poli­ti­ke­re fra Venst­re, med Abid Raja i spis­sen, et for­slag som også skul­le bed­re for­hol­de­ne for syk­lis­ter. Også det ble ned­stemt. Jeg har omtalt dis­se to for­sla­ge­ne her.

I til­legg har vi selv­sagt Najo­nal trans­port­plan (NTP). Når vi skal vur­de­re behand­ling i Stor­tin­get, må vi ta med at Rødt ikke er repre­sen­tert på Stor­tin­get i inne­væ­ren­de peri­ode, og at SV og MDG ikke er repre­sen­tert i Trans­port­ko­mi­te­en.

Det er stor­tings­valg. Mye av syk­kel­sat­sin­gen, even­tu­elt man­gel på sådan, skjer lokalt. I Nasjo­nal Trans­port­plan (NTP) leg­ges det også opp til at syk­kel­sat­sing skal skje lokalt, og at sta­tens bidrag først og fremst vil være beløn­nings­ord­nin­ger gjen­nom bymiljø­av­ta­ler mm.

Man­ge par­ti­er har kjørt seg fast i sin elbil­re­to­rikk, og inn­ser ikke at pri­vat­bi­lis­mens grunn­idé, hver per­son sin bil, ikke er bære­kraf­tig, uan­sett energi­bæ­rer. Man­ge har også en for med besyn­der­lig tro på at bile­ne skal bli så mye bed­re om de blir selv­kjø­ren­de, uten at jeg har sett noen for­kla­ring på hvor­for.

For­mu­le­rin­ger om å “øke sykke­lan­del med/til x%” har jeg liten sans for. Det kan være en måle­stokk på om man har lyk­kes. Men det poli­ti­ker­ne even­tu­elt kan bidra med er kon­kre­te til­tak som kan brin­ge oss i rik­tig ret­ning.

Det jeg øns­ker å se på riks­plan er bl.a. det­te:

  • Ved alle nye vei­an­legg (riks­vei­er) skal det leg­ges til ret­te for syk­ling.
  • Det skal leg­ges til ret­te for syk­ling mel­lom byer og tett­ste­der, ikke bare inn til å i dis­se.
  • Det skal leg­ges til ret­te for syk­ling langs nasjo­na­le turist­vei­er.
  • En stør­re sat­sing på jern­bane, med moder­ne hoved­for­bin­del­ser mel­lom de stør­re byene.
  • Til­rette­leg­ging for å kun­ne ta med syk­kel på toget.

Så langt om det gene­rel­le, og over til par­ti­ene.

Rødt er også av de par­ti­ene som pre­sen­te­rer sitt pro­gram med en lang stikk­ords­lis­te, uten at pro­gram­met pre­sen­te­res som et sam­men­hen­gen­de doku­ment. Her er over­sik­ten over punk­te­ne, og her er min vur­de­ring av Rødt ved kom­mune­val­get i Oslo 2015.

Con­ti­nue read­ing Valg 2017. Rødt. Mye bra om syk­kel

Print Friendly, PDF & Email

Valg 2017: KrF. Lite om sykkel i årets valgprogram

Det er sesong for valg­flesk med kort hold­bar­hets­dato. De poli­tis­ke par­ti­ene over­byr hver­and­re, og lover at hvis de bare blir valgt, da skal de gjen­nom­føre alt de ikke gjor­de sist de had­de sjan­sen. Jeg tar her for med par­ti­enes syn på syk­kel, og i noen grad på jern­bane. Og der­med blir det gene­relt deres prio­ri­te­rin­ger innen sam­ferd­sels­sek­to­ren.

Jeg vet godt at poli­tikk er mye mer enn syk­kel, tog og annen sam­ferd­sels­po­li­tikk. Selv om jeg her vekt­leg­ger dis­se tema­ene, betyr ikke det nød­ven­dig­vis at det avgjør hvil­ket par­ti som får min stem­me i sep­tem­ber. Jeg er en utro vel­ger som ald­ri har vært med­lem av noe par­ti, og bestem­mer meg ikke før jeg står i valg­lo­ka­let.

Poli­ti­ker­nes reel­le prio­ri­te­rin­ger viser seg i det de gjør, ikke i det de sier. Sær­lig ikke i det de sier før et valg. Der­for kan vi ikke bare se på pro­gram­mer og valg­løf­ter. Jeg vil også se på hva par­ti­ene har ment og gjort når det gjel­der dis­se spørs­må­le­ne, også når de ikke har vært i valg­kamp­mo­dus. Det har, så langt jeg har klart å føl­ge med, har det vært tre saker i Stor­tin­get de sene­re peri­oder som det er verdt å se på i den­ne sam­men­hen­gen.

I for­ri­ge peri­ode frem­met fle­re poli­ti­ke­re fra KrF med Knut Arild Harei­de i spis­sen, et for­slag for å bed­re for­hold for syk­lis­ter i tra­fik­ken. For­sla­get fikk ikke fler­tall.

I inne­væ­ren­de peri­ode frem­met fle­re poli­ti­ke­re fra Venst­re, med Abid Raja i spis­sen, et for­slag som også skul­le bed­re for­hol­de­ne for syk­lis­ter. Også det ble ned­stemt. Jeg har omtalt dis­se to for­sla­ge­ne her.

I til­legg har vi selv­sagt Najo­nal trans­port­plan (NTP). Når vi skal vur­de­re behand­ling i Stor­tin­get, må vi ta med at Rødt ikke er repre­sen­tert på Stor­tin­get i inne­væ­ren­de peri­ode, og at SV og MDG ikke er repre­sen­tert i Trans­port­ko­mi­te­en.

Det er stor­tings­valg. Mye av syk­kel­sat­sin­gen, even­tu­elt man­gel på sådan, skjer lokalt. I Nasjo­nal Trans­port­plan (NTP) leg­ges det også opp til at syk­kel­sat­sing skal skje lokalt, og at sta­tens bidrag først og fremst vil være beløn­nings­ord­nin­ger gjen­nom bymiljø­av­ta­ler mm.

Man­ge par­ti­er har kjørt seg fast i sin elbil­re­to­rikk, og inn­ser ikke at pri­vat­bi­lis­mens grunn­idé, hver per­son sin bil, ikke er bære­kraf­tig, uan­sett energi­bæ­rer. Man­ge har også en for med besyn­der­lig tro på at bile­ne skal bli så mye bed­re om de blir selv­kjø­ren­de, uten at jeg har sett noen for­kla­ring på hvor­for.

For­mu­le­rin­ger om å “øke sykke­lan­del med/til x%” har jeg liten sans for. Det kan være en måle­stokk på om man har lyk­kes. Men det poli­ti­ker­ne even­tu­elt kan bidra med er kon­kre­te til­tak som kan brin­ge oss i rik­tig ret­ning.

Det jeg øns­ker å se på riks­plan er bl.a. det­te:

  • Ved alle nye vei­an­legg (riks­vei­er) skal det leg­ges til ret­te for syk­ling.
  • Det skal leg­ges til ret­te for syk­ling mel­lom byer og tett­ste­der, ikke bare inn til å i dis­se.
  • Det skal leg­ges til ret­te for syk­ling langs nasjo­na­le turist­vei­er.
  • En stør­re sat­sing på jern­bane, med moder­ne hoved­for­bin­del­ser mel­lom de stør­re byene.
  • Til­rette­leg­ging for å kun­ne ta med syk­kel på toget.

Så langt om det gene­rel­le, og over til par­ti­ene.

Kris­te­lig folke­par­ti har len­ge frem­stått som et syk­kel­venn­lig par­ti. Jeg er mot­stan­der av å blan­de poli­tikk og reli­gion, så KrF er ikke et par­ti for meg. Men det er van­lig­vis et bra syk­kel­par­ti.

Con­ti­nue read­ing Valg 2017: KrF. Lite om syk­kel i årets valg­pro­gram

Print Friendly, PDF & Email

Valg 2017. Senterpartiet. Ikke et parti for folk i byer

Det er sesong for valg­flesk med kort hold­bar­hets­dato. De poli­tis­ke par­ti­ene over­byr hver­and­re, og lover at hvis de bare blir valgt, da skal de gjen­nom­føre alt de ikke gjor­de sist de had­de sjan­sen. Jeg tar her for med par­ti­enes syn på syk­kel, og i noen grad på jern­bane. Og der­med blir det gene­relt deres prio­ri­te­rin­ger innen sam­ferd­sels­sek­to­ren.

Jeg vet godt at poli­tikk er mye mer enn syk­kel, tog og annen sam­ferd­sels­po­li­tikk. Selv om jeg her vekt­leg­ger dis­se tema­ene, betyr ikke det nød­ven­dig­vis at det avgjør hvil­ket par­ti som får min stem­me i sep­tem­ber. Jeg er en utro vel­ger som ald­ri har vært med­lem av noe par­ti, og bestem­mer meg ikke før jeg står i valg­lo­ka­let.

Poli­ti­ker­nes reel­le prio­ri­te­rin­ger viser seg i det de gjør, ikke i det de sier. Sær­lig ikke i det de sier før et valg. Der­for kan vi ikke bare se på pro­gram­mer og valg­løf­ter. Jeg vil også se på hva par­ti­ene har ment og gjort når det gjel­der dis­se spørs­må­le­ne, også når de ikke har vært i valg­kamp­mo­dus. Det har, så langt jeg har klart å føl­ge med, har det vært tre saker i Stor­tin­get de sene­re peri­oder som det er verdt å se på i den­ne sam­men­hen­gen.

I for­ri­ge peri­ode frem­met fle­re poli­ti­ke­re fra KrF med Knut Arild Harei­de i spis­sen, et for­slag for å bed­re for­hold for syk­lis­ter i tra­fik­ken. For­sla­get fikk ikke fler­tall.

I inne­væ­ren­de peri­ode frem­met fle­re poli­ti­ke­re fra Venst­re, med Abid Raja i spis­sen, et for­slag som også skul­le bed­re for­hol­de­ne for syk­lis­ter. Også det ble ned­stemt. Jeg har omtalt dis­se to for­sla­ge­ne her.

I til­legg har vi selv­sagt Najo­nal trans­port­plan (NTP). Når vi skal vur­de­re behand­ling i Stor­tin­get, må vi ta med at Rødt ikke er repre­sen­tert på Stor­tin­get i inne­væ­ren­de peri­ode, og at SV og MDG ikke er repre­sen­tert i Trans­port­ko­mi­te­en.

Det er stor­tings­valg. Mye av syk­kel­sat­sin­gen, even­tu­elt man­gel på sådan, skjer lokalt. I Nasjo­nal Trans­port­plan (NTP) leg­ges det også opp til at syk­kel­sat­sing skal skje lokalt, og at sta­tens bidrag først og fremst vil være beløn­nings­ord­nin­ger gjen­nom bymiljø­av­ta­ler mm.

Man­ge par­ti­er har kjørt seg fast i sin elbil­re­to­rikk, og inn­ser ikke at pri­vat­bi­lis­mens grunn­idé, hver per­son sin bil, ikke er bære­kraf­tig, uan­sett energi­bæ­rer. Man­ge har også en for med besyn­der­lig tro på at bile­ne skal bli så mye bed­re om de blir selv­kjø­ren­de, uten at jeg har sett noen for­kla­ring på hvor­for.

For­mu­le­rin­ger om å “øke sykke­lan­del med/til x%” har jeg liten sans for. Det kan være en måle­stokk på om man har lyk­kes. Men det poli­ti­ker­ne even­tu­elt kan bidra med er kon­kre­te til­tak som kan brin­ge oss i rik­tig ret­ning.

Det jeg øns­ker å se på riks­plan er bl.a. det­te:

  • Ved alle nye vei­an­legg (riks­vei­er) skal det leg­ges til ret­te for syk­ling.
  • Det skal leg­ges til ret­te for syk­ling mel­lom byer og tett­ste­der, ikke bare inn til å i dis­se.
  • Det skal leg­ges til ret­te for syk­ling langs nasjo­na­le turist­vei­er.
  • En stør­re sat­sing på jern­bane, med moder­ne hoved­for­bin­del­ser mel­lom de stør­re byene.
  • Til­rette­leg­ging for å kun­ne ta med syk­kel på toget.

Så langt om det gene­rel­le, og over til par­ti­ene.

Sen­ter­par­ti­ets pro­gram. Her er min vur­de­ring av SP i Oslo før kom­mune­val­get 2015.

Con­ti­nue read­ing Valg 2017. Sen­ter­par­ti­et. Ikke et par­ti for folk i byer

Print Friendly, PDF & Email

Valg 2017. Arbeiderpartiet, et gammeldags og gammelgrått bilistparti

Det er sesong for valg­flesk med kort hold­bar­hets­dato. De poli­tis­ke par­ti­ene over­byr hver­and­re, og lover at hvis de bare blir valgt, da skal de gjen­nom­føre alt de ikke gjor­de sist de had­de sjan­sen. Jeg tar her for med par­ti­enes syn på syk­kel, og i noen grad på jern­bane. Og der­med blir det gene­relt deres prio­ri­te­rin­ger innen sam­ferd­sels­sek­to­ren.

Jeg vet godt at poli­tikk er mye mer enn syk­kel, tog og annen sam­ferd­sels­po­li­tikk. Selv om jeg her vekt­leg­ger dis­se tema­ene, betyr ikke det nød­ven­dig­vis at det avgjør hvil­ket par­ti som får min stem­me i sep­tem­ber. Jeg er en utro vel­ger som ald­ri har vært med­lem av noe par­ti, og bestem­mer meg ikke før jeg står i valg­lo­ka­let.

Poli­ti­ker­nes reel­le prio­ri­te­rin­ger viser seg i det de gjør, ikke i det de sier. Sær­lig ikke i det de sier før et valg. Der­for kan vi ikke bare se på pro­gram­mer og valg­løf­ter. Jeg vil også se på hva par­ti­ene har ment og gjort når det gjel­der dis­se spørs­må­le­ne, også når de ikke har vært i valg­kamp­mo­dus. Det har, så langt jeg har klart å føl­ge med, har det vært tre saker i Stor­tin­get de sene­re peri­oder som det er verdt å se på i den­ne sam­men­hen­gen.

I for­ri­ge peri­ode frem­met fle­re poli­ti­ke­re fra KrF med Knut Arild Harei­de i spis­sen, et for­slag for å bed­re for­hold for syk­lis­ter i tra­fik­ken. For­sla­get fikk ikke fler­tall.

I inne­væ­ren­de peri­ode frem­met fle­re poli­ti­ke­re fra Venst­re, med Abid Raja i spis­sen, et for­slag som også skul­le bed­re for­hol­de­ne for syk­lis­ter. Også det ble ned­stemt. Jeg har omtalt dis­se to for­sla­ge­ne her.

I til­legg har vi selv­sagt Najo­nal trans­port­plan (NTP). Når vi skal vur­de­re behand­ling i Stor­tin­get, må vi ta med at Rødt ikke er repre­sen­tert på Stor­tin­get i inne­væ­ren­de peri­ode, og at SV og MDG ikke er repre­sen­tert i Trans­port­ko­mi­te­en.

Det er stor­tings­valg. Mye av syk­kel­sat­sin­gen, even­tu­elt man­gel på sådan, skjer lokalt. I Nasjo­nal Trans­port­plan (NTP) leg­ges det også opp til at syk­kel­sat­sing skal skje lokalt, og at sta­tens bidrag først og fremst vil være beløn­nings­ord­nin­ger gjen­nom bymiljø­av­ta­ler mm.

Man­ge par­ti­er har kjørt seg fast i sin elbil­re­to­rikk, og inn­ser ikke at pri­vat­bi­lis­mens grunn­idé, hver per­son sin bil, ikke er bære­kraf­tig, uan­sett energi­bæ­rer. Man­ge har også en for med besyn­der­lig tro på at bile­ne skal bli så mye bed­re om de blir selv­kjø­ren­de, uten at jeg har sett noen for­kla­ring på hvor­for.

For­mu­le­rin­ger om å “øke sykke­lan­del med/til x%” har jeg liten sans for. Det kan være en måle­stokk på om man har lyk­kes. Men det poli­ti­ker­ne even­tu­elt kan bidra med er kon­kre­te til­tak som kan brin­ge oss i rik­tig ret­ning.

Det jeg øns­ker å se på riks­plan er bl.a. det­te:

  • Ved alle nye vei­an­legg (riks­vei­er) skal det leg­ges til ret­te for syk­ling.
  • Det skal leg­ges til ret­te for syk­ling mel­lom byer og tett­ste­der, ikke bare inn til å i dis­se.
  • Det skal leg­ges til ret­te for syk­ling langs nasjo­na­le turist­vei­er.
  • En stør­re sat­sing på jern­bane, med moder­ne hoved­for­bin­del­ser mel­lom de stør­re byene.
  • Til­rette­leg­ging for å kun­ne ta med syk­kel på toget.

Så langt om det gene­rel­le, og over til par­ti­ene.

Her er Arbei­der­par­ti­ets “pro­gram”, i alle fall stikk­ords­lis­ten. Det­te er min vur­de­ring av Oslo Arbei­der­par­ti før val­get 2015.

Arbei­der­par­ti­et i Oslo har vist vei. Men på riks­plan har de ikke fulgt med.

Blir det en “rødgrønn” regje­ring, ryker en even­tu­ell sat­sing på syk­kel­eks­press­vei­er. Nå skal man uan­sett ikke tro så mye på det som står i den trans­port­po­li­tis­ke ønske­lis­ten Nasjo­nal Trans­port­plan. Men når Arbei­der­par­ti­et alle­re­de nå sier at de vil drop­pe ekse­pressyk­kel­vei­er, da er det liten grunn til å stem­me Arbei­der­par­ti­et.

Vi må også ta med at Arbei­der­par­ti­et går til valg på å regje­re sam­men med Bonde­par­ti­et, eller Sen­ter­par­ti­et som de nå kal­ler seg. En stem­me til Arbei­der­par­ti­et er en stem­me til Sen­ter­par­ti­et i regje­ring.

Arbei­der­par­ti­et had­de en del sær­merk­na­der om NTP i Trans­port­ko­mi­te­en, og noen merk­na­der sam­men med Sen­tr­par­ti­et. Arbei­der­par­ti­et vil kut­te sat­sin­gen på syk­kelseks­press­vei­er med 4 mrd. De skri­ver også det­te:

Dis­se med­lem­mer viser til at ord­nin­gen med syk­kel­eks­press­vei­er kan opp­fat­tes for rigid og smalt i areal­plan­leg­gin­gen og blant dem som øns­ker å benyt­te seg av syk­ke­len som fram­komst­mid­del. Å benyt­te syk­kel som trans­port­mid­del skal være mulig både for skole­barn og for proff­syk­lis­ter. Det er nå enk­le­re og rime­li­ge­re for kom­mu­ner og fyl­kes­kom­mu­ner å leg­ge til ret­te for mer utbyg­ging av gang- og syk­kel­vei­er, gjen­nom blant annet å sør­ge for at man lokalt kan bestem­me stan­dard og utfor­ming. D i s s e  m e d l e m m e r er opp­tatt av å få mest mulig gang- og syk­kel­vei for pen­ge­ne, og mener det er man­ge eksemp­ler på at det leg­ges for høy stan­dard til grunn.”

Dagens regje­ring har alle­re­de åpnet for en lav­stan­dard “syk­kel­løs­ning”. Pro­ble­met i Nor­ge er at vi har for lite til­rette­le­ging for syk­kel, og mye av det vi har er for dår­lig. Vi tren­ger bed­re, ikke dår­li­ge­re syk­kel­vei­er. Her ser vi at Arbei­der­par­ti­et vil kut­te belø­pet som er fore­slått med 4 mrd, og vil dess­uten lage enda dår­li­ge­re stan­dard.

De to for­ri­ge stor­tings­pe­riode­ne ble det frem­met to for­slag for å bed­re for­hol­de­ne for folk som syk­ler. Arbei­der­par­ti­et stem­te mot beg­ge. Det er ikke spor av syk­kel­venn­lig­het i Arbei­der­par­ti­ets poli­tikk på riks­plan.

Arbei­der­par­ti­et har har åpen­bart hatt noen appi­fi­ser­te infor­ma­sjons­kon­su­len­ter til å pre­sen­te­re sitt pro­gram. Her fin­ner man en lis­te med stikk­ord, men jeg fin­ner ikke pro­gram­met som en sam­men­hen­gen­de tekst. Jeg fore­trek­ker å lese pro­gram­me­ne i sam­men­heng. Syk­kel er ikke et eget stikk­ord på den lis­ten, og det sier i seg selv gans­ke mye. Men man fin­ner Kol­lek­tiv­trans­port, syk­kel og gan­ge. Den som vil fin­ne et stikkort for syk­kel, må alt­så lete under bok­sta­ven K. Syk­kel er så lavt prio­ri­tert at det ikke engang har fått et eget stikk­ord, selv om det er mye småt­te­ri som er løf­tet fram. Svøm­me­bas­seng har de der­imot fun­net plass til. Men under punk­tet  Kol­lek­tiv­trans­port, syk­kel og gan­ge fin­ner vi i hand­lings­punk­te­ne ingen ting om syk­kel. I teks­ten fin­ner vi den van­li­ge besver­gel­sen:

veks­ten i per­son­tra­fik­ken i og rundt de sto­re byene skal tas med kol­lek­tiv­trans­port, syk­kel og gan­ge”

Alt­så, sta­tus quo når det gjel­der per­son­tra­fikk med bil, og åpen­bart fort­satt vekts i vare­trans­port med bil. Dess­uten er det bare begren­set til byene. De fort­set­ter:

Det er et stort poten­si­al for at fle­re kan syk­le og gå i byene”

Folke­helse på byg­de­ne er åpen­bart ikke vik­tig. Arbei­der­par­ti­et base­rer seg på at bygde­folk ikke kan syk­le. De fort­set­ter sine dis­trikts­ob­ser­va­sjo­ner slik:

Kol­lek­tiv­trans­port skal ikke bare være et byfe­no­men. Det er vik­tig at det også i dis­trik­te­ne utvik­les effek­ti­ve løs­nin­ger for de som ikke kan kjø­re bil.”

Syk­kel skal visst fort­satt være et byfe­no­men, etter Arbei­der­par­ti­ets vur­de­ring. Det skal visst ikke leg­ges til ret­te for at de som ikke kan kjø­re bil, skal kun­ne syk­le.

Under stikk­or­det Tra­fikk­sik­ker­het fin­ner vi slikt som Fle­re og bed­re, møte­frie vei­er og Fle­re vei­er med midt­de­ler. Alt­så til­tak for å sik­re bilis­ter, ved fysisk å hind­re bilis­ter å opp­fø­re seg som far­li­ge idio­ter. Sik­ker­het for folk som syk­ler, det har man visst ikke tenkt på i Arbei­der­par­ti­et. Under over­skrif­ten Stor­by­løft for å nå klima­må­le­ne fin­ner vi kol­lek­tiv­trans­port, bil­de­ling og selv­kjø­ren­de trans­port­mil­der. Også her glim­rer syk­kel med sitt fra­vær.

Det som står om syk­kel i Arbei­der­par­ti­ets pro­gram, er ikke mer enn plikt­øvel­ser som de må ha med for syns skyld. Prak­sis i Stor­tin­get viser at folk som syk­ler ikke er vik­tig for Arbei­der­par­ti­et. Vi må dess­uten ha med at en stem­me til Arbei­der­par­ti­et er en stem­me til en regje­ring med Sen­ter­par­ti­et.

Arbei­der­par­ti­et har gått for et mer­ke­lig kom­pro­miss når det gjel­der olje­bo­ring i nord. De vil visst ikke bore på ste­der som kan ses fra land. De er solid plan­tet i den grå-grå alli­an­sen.

I Oslo har arbei­der­par­ti­et blitt et par­ti som tar syk­kel, og jeg leg­ger til mli­jø­spørs­mål på alvor. På riks­plan er Arbei­der­par­ti­et solid murt fast blant de grå-grå, som sat­ser på bil og olje.

Partiene:

Se også den­ne over­sik­ten over hvil­ke par­ti­er man bør stem­me på hvis man er opp­tatt av tre­ning og helse (Aften­pos­ten).

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

 

Print Friendly, PDF & Email