Category Archives: Politikk

Digitaliseringsnaivistene. @pcfrolich og de andre

Høy­res Peter Frø­lich vil gjø­re høy­ere utdan­ning til­gjen­ge­lig på nett for alle innen 2025. Han tror sik­kert at han er frem­tids­ret­tet, men sit­ter i rea­li­te­ten solid klist­ret fast i for­ti­den.

Det vil bety at pen­sjo­nis­ter skal kun­ne føl­ge fore­les­nin­ger de synes er spen­nen­de, at arbeids­ta­ge­re som skal videre­ut­dan­ne seg, kan benyt­te seg av det som pro­du­se­res av lærings­ma­te­ri­ell, og at alle kan lese forsk­nings­ar­tik­ler de synes er inter­es­san­te. ”

Dis­se pen­sjo­nis­te­ne dine kan hel­ler lese en bok, Peter Frø­lich. Eller de kan se på noen av de kva­li­tets­se­ri­er som pro­du­se­res for TV. Den som vil vite mer om Viet­nam­kri­gen vil få mer igjen ved å se Peter Burns’ doku­men­tar, enn av å se/høre opp­tak av noen fore­les­nin­ger.

Con­ti­nue read­ing Digi­ta­li­se­rings­nai­vis­te­ne. @pcfrolich og de and­re

Print Friendly, PDF & Email

Justisministeren fra Helvete

Splitt og hersk” er et vel­kjent prin­sipp. Men når man split­ter sine muli­ge alli­anse­part­ne­re, og vir­ker sam­len­de på sine mot­stan­de­re, da har man bom­met. Syl­vi List­haug kan sik­kert bidra til en kort­va­rig økt opp­slut­ning fra høyre­eks­tre­mis­ter. Kan­skje brin­ger hun FrP til­ba­ke dit hvor de his­to­risk sett har vært: “Best når det ikke gjel­der”. Ser vi på FrPs opp­slut­ning, har den typisk vært på topp mel­lom valg, for så å stu­pe når det blir alvor og val­get nær­mer seg.

Jeg håper det blir fler­tall for mis­til­lits­for­sla­get mot Syl­vi List­haug, med mind­re Erna Sol­berg viser leder­skap og kvit­ter seg med hen­ne før mis­til­lits­for­sla­get kom­mer opp til vote­ring. Jeg vil tro at man­ge venstre­po­li­ti­ke­re holdt seg hardt for nesen da de stem­te mot den berøm­me­li­ge dad­del­kri­tik­ken mot Syl­vi List­haug, og de kan ang­re bit­tert på at de knyt­tet sin sjeb­ne til FrP. Men det­te var angi­ve­lig Syl­vi LIst­haugs utspill som pri­vat­per­son, og ikke som jus­tis­mi­nis­ter. Så Venst­re kun­ne godt ha stemt for kri­tik­ken, uten å stem­me mot regje­rin­gen. En stats­råd kan ikke være pri­vat­prak­ti­se­ren­de poli­ti­ker i strid med den regje­rin­gen hun er en del av.

Jeg reg­ner meg som hjem­me­hø­ren­de i det poli­tis­ke sen­trum, og har stemt Vens­te noen gan­ger. Men jeg har ikke stemt på dem ved de sis­te val­ge­ne. De som i prak­sis er en garan­tist for FrP i regje­ring, får ikke min stem­me.

Con­ti­nue read­ing Jus­tis­mi­nis­te­ren fra Hel­ve­te

Print Friendly, PDF & Email

Når en privatpraktiserende justisminister krenker billedrettigheter

Som ingen kan ha unn­gått å få med seg, har den såkal­te jus­tis­mi­nis­ter Syl­vi List­haug kom­met med et rabiat utspill om Arbei­der­par­ti­et og ter­ro­ris­ter. Rea­li­te­ten er at hun er en fur­ten og bit­ter taper, som ikke tåler at deres håp­løse for­slag ble ned­stemt i Stor­tin­get. Det vit­ner ikke om demo­kra­tisk sinne­lag når man rea­ge­rer slik Syl­vi List­haug har gjort i den­ne saken.

Det har blitt kon­kur­ran­se i FrP om posi­sjo­nen som lan­dets mest ufor­dra­ge­li­ge poli­ti­ker, og Carl I Hagen har åpen­bart følt sin posi­sjon tru­et. Han har der­for ryk­ket ut og sagt at de som har følt ter­ror på krop­pen ikke skal kun­ne bru­ke det til å kri­ti­se­re FrP. I FrP-ter­mi­no­lo­gi fin­nes anta­ge­lig­vis ikke ordet “kri­ti­se­re”, så Hagen snak­ker om at de kneb­ler FrP. I til­legg viser han tegn til gry­en­de seni­li­tet, når han sier at Erna Sol­berg bur­de ha rost Syl­vi List­haug for hen­nes utspill.

Nok om det, så langt. Over til bil­led­bru­ken.

Con­ti­nue read­ing Når en pri­vat­prak­ti­se­ren­de jus­tis­mi­nis­ter kren­ker bil­led­ret­tig­he­ter

Print Friendly, PDF & Email

Regjeringen gir til de rike og sender regningen til de fattige. Nå med koppskatt på døden.

En av regje­rin­gens fane­sa­ker har vært å fjer­ne arve­av­gif­ten. Det har man gjort. Men nå vil jus­tis­mi­nis­te­ren fra Hel­ve­te, Syl­vi List­haug, inn­føre en ny døds­av­gift, som skal ram­me fat­ti­ge mer enn rike. For de aller fat­tigs­te, som den slit­ne nar­ko­ma­ne som døde av over­dose og ikke eide annet enn de klær­ne han døde i, kan man drop­pe skifte­at­tes­ten. Det er ikke noe å dele like­vel. Men for den som etter­la­ter seg en beskje­den bolig eller litt opp­spar­te mid­ler, da skal Syl­vi List­haug ha døds­av­gif­ten sin. Dis­se betal­te stort sett ikke arve­av­gift tid­li­ge­re, da de ikke arvet sto­re beløp.

Døds­skatt”, det var en mis­vi­sen­de beteg­nel­se som ble tatt i bruk av de som vil­le fjer­ne arve­av­gif­ten. Det var ingen “døds­skatt”, men en skatt på å over­ta for­mue som man ikke had­de gjort noe for selv. Men det Syl­vi List­haug vil inn­føre, det er en avgift på døden. Plas­pose­av­gif­ter, flysete­av­gif­ter og suk­ker­av­gif­ter, det er langt bed­re enn en døds­av­gift.

Det er ikke så mye pen­ger. Folk med rime­lig god råd, som kan­skje arver en del etter avdøde, vil kna­pt mer­ke den. Den vil bare svi for de som har minst fra før. Bidra­get til stats­kas­sen er kna­pt lom­me­rusk.

Con­ti­nue read­ing Regje­rin­gen gir til de rike og sen­der reg­nin­gen til de fat­ti­ge. Nå med kopp­skatt på døden.

Print Friendly, PDF & Email

Mye tøv i appell fra bompengeaksjonistene.

Bil­de på top­pen: Kon­stan­chin CC BY-SA 4.0

Aksjons­grup­pen “Vi vil ha mer for­urens­ning”, “la oss kjø­re så mye vi vil, for­urens­ning er bra” har hatt en mar­ke­ring foran Stor­tin­get. Skal vi være kor­rek­te, kal­ler grup­pen seg visst “JA til mil­jø, NEI til økning av bom­pen­ger!” Men rea­li­te­ten i det de står for, er at de vil kun­ne opp­tre miljø­ska­de­lig, så det­te med “Ja til mil­jø” kan vi bare se bort fra. Iføl­ge Vårt Oslo had­de 1600 men­nes­ker sam­let seg foran Stor­tin­get. And­re rap­por­te­rer om fær­re folk. Jeg var ikke der, og har ingen mening om akku­rat det. De kre­ver folke­av­stem­ming, som jeg kom­mer til­ba­ke til på slut­ten av den­ne kom­men­ta­ren.

Appel­len fra lede­ren Ceci­lie Lyng­by (gjen­gitt i sin hel­het i Vårt Oslo) inne­holdt stort sett krav om å kun­ne kjø­re fos­sil­bil i Oslo, uten å beta­le bom­pen­ger. Så mye for mil­jø­et. Alle påstan­der i appel­len avslut­tes med: Aksep­te­rer vi det­te?

Det var en del anek­to­tis­ke bevis på hvor ille det har blitt. Byen har blitt ule­ve­lig for man­ge men­nes­ker, sa Ceci­lie Lyng­by. At byen ikke er til å leve i, ser vi hver dag i de alt­for få gåga­te­ne vi har i den­ne byen. Alle vet at folk helst vil opp­hol­de seg i gater med mye bil­tra­fikk, som Møl­lergt, Råd­hus­gt, osv. Alle kan se hvor­dan det blomst­rer i de gate­ne. Karl Johans gata fra Eger­to­gert til Jern­bane­tor­get og Torggt er, som alle vet, folke­tom­me ørke­ner hvor det ikke er liv eller han­del. Bog­stad­vei­en, handle­ga­ten for de sis­te dagers bil­hel­li­ge, taper ter­reng. Folk er ikke inter­es­sert i å opp­hol­de seg i en gate domi­nert av bil­tra­fikk, og da hand­ler de hel­ler ikke der.

Så er det mye tøv. Som det­te:

Ver­dens seks­ten størs­te con­tai­ner­skip slip­per ut like mye nox som ver­dens bil­park til sam­men!”

Jeg lurer på hvor hun har hen­tet slikt fra. Nå skal man være litt var­som med å base­re seg på mas­ter­opp­ga­ver. Men i den­ne, skre­vet av End­re Lajord ved Uni­ver­si­te­tet i Stav­an­ger, frem­går det at skips­far­ten står for ca 40% av NOX-utslipp i Nor­ge. Det gjel­der sam­let skips­fart, ikke 16 con­tai­ner­skip. Tall fra Miljø­di­rek­to­ra­tet viser at NOX-utslipp i Nor­ge i 2016 for­del­te seg omtrent slik: Luft­fart, sjø­fart og fiske 9,92 kilo­tonn, ned fra 94,34 kilo­tonn i 1999. Vei­tra­fikk: 29,04 kilo­tonn, ned 53,74 kilo­tonn i  1999, Olje- og gass­ut­vin­ning: 45,34 kilo­tonn, opp fra 38,49 i 1999 (topp på 48,82 i 2007), Indu­stri og berg­verk 17,17 kilo­tonn, ned fra 25,26 i 1999. Som vi ser, står vei­tra­fik­ken i Nor­ge for nes­ten tre gan­ger så sto­re utlipp av NOX som luft­fart, skips­fart og fiske til sam­men. Den nevn­te mas­ter­opp­ga­ven er fra 2007, og Miljø­di­rek­to­ra­te­tets tall viser at NOX-utslipp fra skips­fart, luft­fart og fiske (tal­le­ne er dess­ver­re ikke brutt ned på de enkel­te sek­to­rer) er redu­sert med nær 90% siden 2007, mens utslipp fra vei­tra­fikk er redu­sert med noe i under­kant av 40%.

Så vi kan uten for­be­hold kon­klu­de­re med at Ceci­lie Lyng­bys påstand er tøv.

Det er tyde­lig at det­te er et eksem­pel på det Oslo som var, og som Ceci­lie Lyng­by og hen­nes med­ak­sjo­nis­ter drøm­mer seg til­ba­ke til:

Ceci­lie Lyng­by synes sik­kert også det er helt for­fer­de­lig at Råd­hus­plas­sen har blitt bil­fri, og drøm­mer seg til­ba­ke til det­te:

Av anek­to­te­ne, gjen­gir jeg den­ne:

Jeg fikk en tele­fon fra en stor butikk her i sen­trum som for­tal­te at omset­nin­gen i butik­ke­ne ald­ri har vært så lav som nå. De har dager med null kro­ner i omset­ning.”

Hvis det er en butikk i sen­trum som har basert sin for­ret­nings­stra­te­gi på kun­der i bil, da kan det hen­de de sli­ter. Sli­ke butik­ker hører gans­ke enkelt ikke hjem­me i sen­trum. De bur­de ha sett hvor­dan ikke bare Oslo, men byer gene­relt utvik­ler seg, og flyt­tet ut for len­ge siden. Når hun ikke en gang sier hvil­ken eller hva slags butikk det­te er, da kan man ikke ta det seriøst.

Man­ge butikk­ty­per har for­svun­net fra sen­trum. Det er ikke mang­len­de mulig­he­ter til å kjø­re bil, som er grun­nen til det­te. Mitt favo­ritt­ek­sem­pel er møbel­bu­tik­ke­ne. Før kal­te man Møl­lergt for Møbel­ga­ten. Nå er det ikke man­ge møbel­bu­tik­ker igjen. Jeg kom­mer på to. Det var nok ikke først og fremst man­gel på par­ke­ring som gjor­de at A-møb­ler flyt­tet fra sine gans­ke tran­ge loka­ler i Møl­lergt til sitt møbel­vare­hus på Alna­bru. Møb­ler tar plass, og plass er man­gel­vare, og ikke minst dyrt. Vi kan nok si det sam­me om Oster­haug­ga­tens tre­va­re, Thaug­land m.fl. De tren­ger først og fremst stor plass, og det fin­ne rman ikke i sen­trum. i sen­trum. I sen­trum må vi reg­ne med å fin­ne butik­ker som sel­ger varer med høy pris i for­hold til volu­met. Det er ikke til­fel­dig at et loka­le som en gang huset en møbel­bu­tikk har blitt over­tatt av en foto­bu­tikk, som typisk sel­ger dyre, og lite plass­kre­ven­de varer.

Så er det en del om elbi­ler og strøm­nett, som jeg ikke har gid­det å fakta­sjek­ke. Jeg er ingen elbi­l­en­tu­si­ast, men argu­men­ta­sjo­nen fra Ceci­lie Lyng­by, gir jeg ikke mye for.

Som en slags opp­sum­me­ring, sier Ceci­le Lyng­by det­te:

Vi kan ikke len­ger sit­te og se på at de gri­per inn i våre liv, tvin­ger oss til sto­re end­rin­ger. Folk flyt­ter fra Oslo! Byen vår er ikke len­ger hva den var!”

Det er sik­kert noen som flyt­ter fra Oslo, sik­kert også noen som flyt­ter av hen­sy til sin aller kjæ­res­te: Bilen. Men en av Oslos sto­re utford­rin­ger har vært at så man­ge flyt­ter til Oslo. Ver­den end­rer seg og det gjør byen, og vi må end­re oss for å hen­ge med i det­te. Byen vår er ikke len­ger hva den var, men det har den hel­ler ald­ri vært.

Ceci­lie Lyng­by avslut­ter med det­te:

Fem pro­sent av inn­byg­ge­re skal til for at en folke­av­stem­ning må hol­des! Vi har langt over fem pro­sent i dag!”

Hun utford­rer Oslo kom­mu­ne til å hol­de folke­asvtem­ming. Det var i utgangs­punk­tet det­te som fikk meg til å gri­pe til tas­ta­tu­ret, etter å ha fått noen spørs­mål om det­te på Twit­ter.

I kom­mune­lo­ven § 39b kan vi lese det­te:

Loka­le folke­av­stem­nin­ger
1. Kom­mune­sty­ret eller fyl­kes­tin­get kan selv bestem­me at det skal avhol­des råd­gi­ven­de loka­le folke­av­stem­nin­ger.
2. Kom­mu­ne­ne og fyl­kes­kom­mu­ne­ne plik­ter å rap­por­te­re de opp­lys­nin­ger som depar­te­men­tet fin­ner er nød­ven­dig for å offent­lig­gjø­re infor­ma­sjon om loka­le folke­av­stem­nin­ger.”

Kom­mue­sty­ret eller fyl­kes­tin­get kan bestem­me at det skal avhol­des råd­gi­ven­de folke­av­stem­nin­ger. Det­te kjen­ner vi fra alle folke­av­stem­min­ge­ne om kom­mune­re­for­men, og fra avstem­min­gen i Oslo om man skul­le søke OL.

Jeg fin­ner ikke noe om at inn­byg­ger­ne kan kre­ve folke­av­stem­ming, i den for­stand at kom­mu­nen vil være plik­tig til å avhol­de en slik. Hvor hun har fått sine fem pro­sent fra, vet ikke jeg. Jeg fin­ner ikke noe slikt. Kil­den er sann­syn­lig­vis den sam­me som kil­den for tal­le­ne om NOX-utslipp fra skip.

Kom­mune­lo­ven § 39a har bestem­mel­ser om inn­byg­ger­for­slag. Her står det i nr 1:

” Inn­byg­ger­ne i kom­mu­nen eller fyl­ket kan frem­me for­slag som gjel­der kom­mu­nens eller fyl­kes­kom­mu­nens virk­som­het. Kom­mune­sty­ret eller fyl­kes­tin­get plik­ter selv å ta stil­ling til for­sla­get der­som minst 2 pro­sent av inn­byg­ger­ne står bak for­sla­get. Like­vel er 300 under­skrif­ter i kom­mu­nen eller 500 i fyl­ket all­tid til­strek­ke­lig. Kom­mune­sty­ret eller fyl­kes­tin­get tar selv stil­ling til om for­sla­get gjel­der kom­mu­nens eller fyl­kes­kom­mu­nens virk­som­het.”

Det enes­te man kan kre­ve er at saken blir behand­let i kom­mune­sty­ret eller fyl­kes­tin­get. Det er noen spørs­mål her som jeg ikke går inn på. Oslo er både fyl­ke og kom­mu­ne, og bysty­ret fun­ge­rer både som fyl­kes­ting og kom­mune­sty­ret. Om det da kre­ves 300 eller 500 under­skrif­ter, har jeg ikke noen mening om. Men om Ceci­lie Lyng­by kla­rer å sam­le dis­se under­skrif­te­ne (likes eller med­lem­mer i en grup­pe på Face­bo­ok, hol­der ikke), så kan hun ikke kre­ve annet enn at bysty­ret i Oslo skal ta stil­ling til om de vil avhol­de en folke­av­stem­ming, noe det gans­ke sik­kert ikke vil være fler­tall for i den­ne saken.

Jeg har hel­ler ikke satt meg vel­dig grun­dig inn i bom­penge­sa­ken. Men om jeg har for­stått det rett, er noen kom­mu­na­le, noen er en del av Oslo­pak­ke 3, som er frem­for­hand­let mel­lom Sta­ten, Akers­hus fyl­ke og Oslo. Så bom­pen­ger er i alle fall ikke noe som bare gjel­der Oslos virk­som­het.

Print Friendly, PDF & Email

Etter et valg

I mor­gon vil eg byr­ja på eit nytt og betre liv,
-trur eg.
Eg skal ald­ri gå på fyl­la meir og skje­ra folk med kniv,
-trur eg.

skrev Jakob San­de i Etter ein ran­gel.

Det har hel­dig­vis ikke gått så langt at poli­ti­ke­re har begynt å skjæ­re folk med kniv, i valg­kam­pen. Men kni­ve­ne sli­pes nok i noen av de par­ti­ene som har gjort det dår­lig.

Noen har nok hav­net på en ran­gel, enten det er en sei­er som skal fei­res eller et neder­lag som skal døy­ves. Kan­skje føles valg­re­sul­ta­tet tyng­re for noen i dag mor­ges, enn det gjor­de i natt. Og man­ge vil ha ambi­sjo­ner om å begyn­ne på et nytt og bed­re liv. Noen har ikke noe valg: Om det ikke blir bed­re, så blir det i alle fall et nytt og annet, for de som ikke får fort­set­te på Stor­tin­get. Det vil bli selv­rans­kel­se i man­ge poli­tis­ke lei­re.

Con­ti­nue read­ing Etter et valg

Print Friendly, PDF & Email

Valg 2017. Miljøpartiet de grønne (MDG). Miljøets konsekvente forsvarere

Det er sesong for valg­flesk med kort hold­bar­hets­dato. De poli­tis­ke par­ti­ene over­byr hver­and­re, og lover at hvis de bare blir valgt, da skal de gjen­nom­føre alt de ikke gjor­de sist de had­de sjan­sen. Jeg tar her for med par­ti­enes syn på syk­kel, og i noen grad på jern­bane. Og der­med blir det gene­relt deres prio­ri­te­rin­ger innen sam­ferd­sels­sek­to­ren.

Jeg vet godt at poli­tikk er mye mer enn syk­kel, tog og annen sam­ferd­sels­po­li­tikk. Selv om jeg her vekt­leg­ger dis­se tema­ene, betyr ikke det nød­ven­dig­vis at det avgjør hvil­ket par­ti som får min stem­me i sep­tem­ber. Jeg er en utro vel­ger som ald­ri har vært med­lem av noe par­ti, og bestem­mer meg ikke før jeg står i valg­lo­ka­let.

Poli­ti­ker­nes reel­le prio­ri­te­rin­ger viser seg i det de gjør, ikke i det de sier. Sær­lig ikke i det de sier før et valg. Der­for kan vi ikke bare se på pro­gram­mer og valg­løf­ter. Jeg vil også se på hva par­ti­ene har ment og gjort når det gjel­der dis­se spørs­må­le­ne, også når de ikke har vært i valg­kamp­mo­dus. Det har, så langt jeg har klart å føl­ge med, har det vært tre saker i Stor­tin­get de sene­re peri­oder som det er verdt å se på i den­ne sam­men­hen­gen.

I for­ri­ge peri­ode frem­met fle­re poli­ti­ke­re fra KrF med Knut Arild Harei­de i spis­sen, et for­slag for å bed­re for­hold for syk­lis­ter i tra­fik­ken. For­sla­get fikk ikke fler­tall.

I inne­væ­ren­de peri­ode frem­met fle­re poli­ti­ke­re fra Venst­re, med Abid Raja i spis­sen, et for­slag som også skul­le bed­re for­hol­de­ne for syk­lis­ter. Også det ble ned­stemt. Jeg har omtalt dis­se to for­sla­ge­ne her.

I til­legg har vi selv­sagt Najo­nal trans­port­plan (NTP). Når vi skal vur­de­re behand­ling i Stor­tin­get, må vi ta med at Rødt ikke er repre­sen­tert på Stor­tin­get i inne­væ­ren­de peri­ode, og at SV og MDG ikke er repre­sen­tert i Trans­port­ko­mi­te­en.

Det er stor­tings­valg. Mye av syk­kel­sat­sin­gen, even­tu­elt man­gel på sådan, skjer lokalt. I Nasjo­nal Trans­port­plan (NTP) leg­ges det også opp til at syk­kel­sat­sing skal skje lokalt, og at sta­tens bidrag først og fremst vil være beløn­nings­ord­nin­ger gjen­nom bymiljø­av­ta­ler mm.

Man­ge par­ti­er har kjørt seg fast i sin elbil­re­to­rikk, og inn­ser ikke at pri­vat­bi­lis­mens grunn­idé, hver per­son sin bil, ikke er bære­kraf­tig, uan­sett energi­bæ­rer. Man­ge har også en for med besyn­der­lig tro på at bile­ne skal bli så mye bed­re om de blir selv­kjø­ren­de, uten at jeg har sett noen for­kla­ring på hvor­for.

For­mu­le­rin­ger om å “øke sykke­lan­del med/til x%” har jeg liten sans for. Det kan være en måle­stokk på om man har lyk­kes. Men det poli­ti­ker­ne even­tu­elt kan bidra med er kon­kre­te til­tak som kan brin­ge oss i rik­tig ret­ning.

Det jeg øns­ker å se på riks­plan er bl.a. det­te:

  • Ved alle nye vei­an­legg (riks­vei­er) skal det leg­ges til ret­te for syk­ling.
  • Det skal leg­ges til ret­te for syk­ling mel­lom byer og tett­ste­der, ikke bare inn til å i dis­se.
  • Det skal leg­ges til ret­te for syk­ling langs nasjo­na­le turist­vei­er.
  • En stør­re sat­sing på jern­bane, med moder­ne hoved­for­bin­del­ser mel­lom de stør­re byene.
  • Til­rette­leg­ging for å kun­ne ta med syk­kel på toget.

Så langt om det gene­rel­le, og over til par­ti­ene.

MDG har vist stor vil­je til å sat­se på syk­kel som del av byrå­det i Oslo. Her er MDGs pro­gram, og min vur­de­ring av MDG Oslo ved kom­mune­val­get 2015.

Con­ti­nue read­ing Valg 2017. Miljø­par­ti­et de grøn­ne (MDG). Mil­jø­ets kon­se­kven­te for­sva­re­re

Print Friendly, PDF & Email

Valg 2017. Venstre — bra program, problemet er FrP

Det er sesong for valg­flesk med kort hold­bar­hets­dato. De poli­tis­ke par­ti­ene over­byr hver­and­re, og lover at hvis de bare blir valgt, da skal de gjen­nom­føre alt de ikke gjor­de sist de had­de sjan­sen. Jeg tar her for med par­ti­enes syn på syk­kel, og i noen grad på jern­bane. Og der­med blir det gene­relt deres prio­ri­te­rin­ger innen sam­ferd­sels­sek­to­ren.

Jeg vet godt at poli­tikk er mye mer enn syk­kel, tog og annen sam­ferd­sels­po­li­tikk. Selv om jeg her vekt­leg­ger dis­se tema­ene, betyr ikke det nød­ven­dig­vis at det avgjør hvil­ket par­ti som får min stem­me i sep­tem­ber. Jeg er en utro vel­ger som ald­ri har vært med­lem av noe par­ti, og bestem­mer meg ikke før jeg står i valg­lo­ka­let.

Poli­ti­ker­nes reel­le prio­ri­te­rin­ger viser seg i det de gjør, ikke i det de sier. Sær­lig ikke i det de sier før et valg. Der­for kan vi ikke bare se på pro­gram­mer og valg­løf­ter. Jeg vil også se på hva par­ti­ene har ment og gjort når det gjel­der dis­se spørs­må­le­ne, også når de ikke har vært i valg­kamp­mo­dus. Det har, så langt jeg har klart å føl­ge med, har det vært tre saker i Stor­tin­get de sene­re peri­oder som det er verdt å se på i den­ne sam­men­hen­gen.

I for­ri­ge peri­ode frem­met fle­re poli­ti­ke­re fra KrF med Knut Arild Harei­de i spis­sen, et for­slag for å bed­re for­hold for syk­lis­ter i tra­fik­ken. For­sla­get fikk ikke fler­tall.

I inne­væ­ren­de peri­ode frem­met fle­re poli­ti­ke­re fra Venst­re, med Abid Raja i spis­sen, et for­slag som også skul­le bed­re for­hol­de­ne for syk­lis­ter. Også det ble ned­stemt. Jeg har omtalt dis­se to for­sla­ge­ne her.

I til­legg har vi selv­sagt Najo­nal trans­port­plan (NTP). Når vi skal vur­de­re behand­ling i Stor­tin­get, må vi ta med at Rødt ikke er repre­sen­tert på Stor­tin­get i inne­væ­ren­de peri­ode, og at SV og MDG ikke er repre­sen­tert i Trans­port­ko­mi­te­en.

Det er stor­tings­valg. Mye av syk­kel­sat­sin­gen, even­tu­elt man­gel på sådan, skjer lokalt. I Nasjo­nal Trans­port­plan (NTP) leg­ges det også opp til at syk­kel­sat­sing skal skje lokalt, og at sta­tens bidrag først og fremst vil være beløn­nings­ord­nin­ger gjen­nom bymiljø­av­ta­ler mm.

Man­ge par­ti­er har kjørt seg fast i sin elbil­re­to­rikk, og inn­ser ikke at pri­vat­bi­lis­mens grunn­idé, hver per­son sin bil, ikke er bære­kraf­tig, uan­sett energi­bæ­rer. Man­ge har også en for med besyn­der­lig tro på at bile­ne skal bli så mye bed­re om de blir selv­kjø­ren­de, uten at jeg har sett noen for­kla­ring på hvor­for.

For­mu­le­rin­ger om å “øke sykke­lan­del med/til x%” har jeg liten sans for. Det kan være en måle­stokk på om man har lyk­kes. Men det poli­ti­ker­ne even­tu­elt kan bidra med er kon­kre­te til­tak som kan brin­ge oss i rik­tig ret­ning.

Det jeg øns­ker å se på riks­plan er bl.a. det­te:

  • Ved alle nye vei­an­legg (riks­vei­er) skal det leg­ges til ret­te for syk­ling.
  • Det skal leg­ges til ret­te for syk­ling mel­lom byer og tett­ste­der, ikke bare inn til å i dis­se.
  • Det skal leg­ges til ret­te for syk­ling langs nasjo­na­le turist­vei­er.
  • En stør­re sat­sing på jern­bane, med moder­ne hoved­for­bin­del­ser mel­lom de stør­re byene.
  • Til­rette­leg­ging for å kun­ne ta med syk­kel på toget.

Så langt om det gene­rel­le, og over til par­ti­ene.

Venst­res pro­gram. Min vur­de­ring av Oslo Venst­re ved kom­mue­val­get 2015.

Hoved­punk­ter:

  • at det skal bli enk­le­re å gå, syk­le og rei­se kol­lek­tivt
  • å gjø­re jern­ba­nen ras­ke­re og mer moder­ne”

Con­ti­nue read­ing Valg 2017. Venst­re — bra pro­gram, pro­ble­met er FrP

Print Friendly, PDF & Email

Valg 2017. SV — overraskende lite om sykkel

Det er sesong for valg­flesk med kort hold­bar­hets­dato. De poli­tis­ke par­ti­ene over­byr hver­and­re, og lover at hvis de bare blir valgt, da skal de gjen­nom­føre alt de ikke gjor­de sist de had­de sjan­sen. Jeg tar her for med par­ti­enes syn på syk­kel, og i noen grad på jern­bane. Og der­med blir det gene­relt deres prio­ri­te­rin­ger innen sam­ferd­sels­sek­to­ren.

Jeg vet godt at poli­tikk er mye mer enn syk­kel, tog og annen sam­ferd­sels­po­li­tikk. Selv om jeg her vekt­leg­ger dis­se tema­ene, betyr ikke det nød­ven­dig­vis at det avgjør hvil­ket par­ti som får min stem­me i sep­tem­ber. Jeg er en utro vel­ger som ald­ri har vært med­lem av noe par­ti, og bestem­mer meg ikke før jeg står i valg­lo­ka­let.

Poli­ti­ker­nes reel­le prio­ri­te­rin­ger viser seg i det de gjør, ikke i det de sier. Sær­lig ikke i det de sier før et valg. Der­for kan vi ikke bare se på pro­gram­mer og valg­løf­ter. Jeg vil også se på hva par­ti­ene har ment og gjort når det gjel­der dis­se spørs­må­le­ne, også når de ikke har vært i valg­kamp­mo­dus. Det har, så langt jeg har klart å føl­ge med, har det vært tre saker i Stor­tin­get de sene­re peri­oder som det er verdt å se på i den­ne sam­men­hen­gen.

I for­ri­ge peri­ode frem­met fle­re poli­ti­ke­re fra KrF med Knut Arild Harei­de i spis­sen, et for­slag for å bed­re for­hold for syk­lis­ter i tra­fik­ken. For­sla­get fikk ikke fler­tall.

I inne­væ­ren­de peri­ode frem­met fle­re poli­ti­ke­re fra Venst­re, med Abid Raja i spis­sen, et for­slag som også skul­le bed­re for­hol­de­ne for syk­lis­ter. Også det ble ned­stemt. Jeg har omtalt dis­se to for­sla­ge­ne her.

I til­legg har vi selv­sagt Najo­nal trans­port­plan (NTP). Når vi skal vur­de­re behand­ling i Stor­tin­get, må vi ta med at Rødt ikke er repre­sen­tert på Stor­tin­get i inne­væ­ren­de peri­ode, og at SV og MDG ikke er repre­sen­tert i Trans­port­ko­mi­te­en.

Det er stor­tings­valg. Mye av syk­kel­sat­sin­gen, even­tu­elt man­gel på sådan, skjer lokalt. I Nasjo­nal Trans­port­plan (NTP) leg­ges det også opp til at syk­kel­sat­sing skal skje lokalt, og at sta­tens bidrag først og fremst vil være beløn­nings­ord­nin­ger gjen­nom bymiljø­av­ta­ler mm.

Man­ge par­ti­er har kjørt seg fast i sin elbil­re­to­rikk, og inn­ser ikke at pri­vat­bi­lis­mens grunn­idé, hver per­son sin bil, ikke er bære­kraf­tig, uan­sett energi­bæ­rer. Man­ge har også en for med besyn­der­lig tro på at bile­ne skal bli så mye bed­re om de blir selv­kjø­ren­de, uten at jeg har sett noen for­kla­ring på hvor­for.

For­mu­le­rin­ger om å “øke sykke­lan­del med/til x%” har jeg liten sans for. Det kan være en måle­stokk på om man har lyk­kes. Men det poli­ti­ker­ne even­tu­elt kan bidra med er kon­kre­te til­tak som kan brin­ge oss i rik­tig ret­ning.

Det jeg øns­ker å se på riks­plan er bl.a. det­te:

  • Ved alle nye vei­an­legg (riks­vei­er) skal det leg­ges til ret­te for syk­ling.
  • Det skal leg­ges til ret­te for syk­ling mel­lom byer og tett­ste­der, ikke bare inn til å i dis­se.
  • Det skal leg­ges til ret­te for syk­ling langs nasjo­na­le turist­vei­er.
  • En stør­re sat­sing på jern­bane, med moder­ne hoved­for­bin­del­ser mel­lom de stør­re byene.
  • Til­rette­leg­ging for å kun­ne ta med syk­kel på toget.

Så langt om det gene­rel­le, og over til par­ti­ene.

SVs pro­gram. Min vur­de­ring av SV i Oslo før val­get 2015.

Con­ti­nue read­ing Valg 2017. SV — over­ras­ken­de lite om syk­kel

Print Friendly, PDF & Email

Valg 2017. Rødt. Mye bra om sykkel

Det er sesong for valg­flesk med kort hold­bar­hets­dato. De poli­tis­ke par­ti­ene over­byr hver­and­re, og lover at hvis de bare blir valgt, da skal de gjen­nom­føre alt de ikke gjor­de sist de had­de sjan­sen. Jeg tar her for med par­ti­enes syn på syk­kel, og i noen grad på jern­bane. Og der­med blir det gene­relt deres prio­ri­te­rin­ger innen sam­ferd­sels­sek­to­ren.

Jeg vet godt at poli­tikk er mye mer enn syk­kel, tog og annen sam­ferd­sels­po­li­tikk. Selv om jeg her vekt­leg­ger dis­se tema­ene, betyr ikke det nød­ven­dig­vis at det avgjør hvil­ket par­ti som får min stem­me i sep­tem­ber. Jeg er en utro vel­ger som ald­ri har vært med­lem av noe par­ti, og bestem­mer meg ikke før jeg står i valg­lo­ka­let.

Poli­ti­ker­nes reel­le prio­ri­te­rin­ger viser seg i det de gjør, ikke i det de sier. Sær­lig ikke i det de sier før et valg. Der­for kan vi ikke bare se på pro­gram­mer og valg­løf­ter. Jeg vil også se på hva par­ti­ene har ment og gjort når det gjel­der dis­se spørs­må­le­ne, også når de ikke har vært i valg­kamp­mo­dus. Det har, så langt jeg har klart å føl­ge med, har det vært tre saker i Stor­tin­get de sene­re peri­oder som det er verdt å se på i den­ne sam­men­hen­gen.

I for­ri­ge peri­ode frem­met fle­re poli­ti­ke­re fra KrF med Knut Arild Harei­de i spis­sen, et for­slag for å bed­re for­hold for syk­lis­ter i tra­fik­ken. For­sla­get fikk ikke fler­tall.

I inne­væ­ren­de peri­ode frem­met fle­re poli­ti­ke­re fra Venst­re, med Abid Raja i spis­sen, et for­slag som også skul­le bed­re for­hol­de­ne for syk­lis­ter. Også det ble ned­stemt. Jeg har omtalt dis­se to for­sla­ge­ne her.

I til­legg har vi selv­sagt Najo­nal trans­port­plan (NTP). Når vi skal vur­de­re behand­ling i Stor­tin­get, må vi ta med at Rødt ikke er repre­sen­tert på Stor­tin­get i inne­væ­ren­de peri­ode, og at SV og MDG ikke er repre­sen­tert i Trans­port­ko­mi­te­en.

Det er stor­tings­valg. Mye av syk­kel­sat­sin­gen, even­tu­elt man­gel på sådan, skjer lokalt. I Nasjo­nal Trans­port­plan (NTP) leg­ges det også opp til at syk­kel­sat­sing skal skje lokalt, og at sta­tens bidrag først og fremst vil være beløn­nings­ord­nin­ger gjen­nom bymiljø­av­ta­ler mm.

Man­ge par­ti­er har kjørt seg fast i sin elbil­re­to­rikk, og inn­ser ikke at pri­vat­bi­lis­mens grunn­idé, hver per­son sin bil, ikke er bære­kraf­tig, uan­sett energi­bæ­rer. Man­ge har også en for med besyn­der­lig tro på at bile­ne skal bli så mye bed­re om de blir selv­kjø­ren­de, uten at jeg har sett noen for­kla­ring på hvor­for.

For­mu­le­rin­ger om å “øke sykke­lan­del med/til x%” har jeg liten sans for. Det kan være en måle­stokk på om man har lyk­kes. Men det poli­ti­ker­ne even­tu­elt kan bidra med er kon­kre­te til­tak som kan brin­ge oss i rik­tig ret­ning.

Det jeg øns­ker å se på riks­plan er bl.a. det­te:

  • Ved alle nye vei­an­legg (riks­vei­er) skal det leg­ges til ret­te for syk­ling.
  • Det skal leg­ges til ret­te for syk­ling mel­lom byer og tett­ste­der, ikke bare inn til å i dis­se.
  • Det skal leg­ges til ret­te for syk­ling langs nasjo­na­le turist­vei­er.
  • En stør­re sat­sing på jern­bane, med moder­ne hoved­for­bin­del­ser mel­lom de stør­re byene.
  • Til­rette­leg­ging for å kun­ne ta med syk­kel på toget.

Så langt om det gene­rel­le, og over til par­ti­ene.

Rødt er også av de par­ti­ene som pre­sen­te­rer sitt pro­gram med en lang stikk­ords­lis­te, uten at pro­gram­met pre­sen­te­res som et sam­men­hen­gen­de doku­ment. Her er over­sik­ten over punk­te­ne, og her er min vur­de­ring av Rødt ved kom­mune­val­get i Oslo 2015.

Con­ti­nue read­ing Valg 2017. Rødt. Mye bra om syk­kel

Print Friendly, PDF & Email