Category Archives: Politikk

Stor honnør til Mads Gilbert og Erik Fosse

Jeg har dyp respekt og beund­ring for den inn­sat­sen de to lege­ne Mads Gil­bert og Erik Fos­se har gjort i Gaza. Med risi­ko for egne liv har de tatt seg inn i krigs­so­nen og har stått på for å red­de liv.

De to har også gjort en fan­tas­tisk inn­sats som øyen­vit­ner til Isra­els gru­som­he­ter. Israel had­de åpen­bart plan­lagt å gjen­nom­føre sin ned­slak­ting uten vest­li­ge vit­ner til ste­de. Den medie­stra­te­gi­en har Mads Gil­bert og Erik Fos­se tor­pe­dert. Hør inter­vju med Erik Fos­se her (VG).

Takk for at dere vil og tør, Mads Gil­bert og Erik Fos­se!

Print Friendly, PDF & Email

Når politikere maner til “samfunnsansvar”

I dagens “Poli­tisk kvar­ter” på NRK P2 kom leder av Stor­tin­gets finans­ko­mi­té, Arbei­der­par­ti­ets Rei­dar San­dal, med en typisk poli­ti­ker­flos­kel om at ban­ke­ne må vise “sam­funns­an­svar” og låne ut mer pen­ger til et nærings­liv som slik­ter med kapi­tal­tør­ke.

Hel­dig­vis er det gren­ser for hvor mye ban­ker kan låne ut. Det har i alle fall blitt hev­det (jeg har ikke gått grun­dig inn i detal­je­ne) at noe av det som utløs­te finans­kri­sen var at de to USAn­ske bolig­ban­ke­ne Fan­nie Mae og Fred­die Mac etter poli­tisk press had­de bidratt til å låne ut for mye til bolig­låns­kun­der. Ban­ken had­de ikke soli­di­tet nok til å stå i mot da mar­ke­det kol­lap­set, og måt­te kas­te inn hånd­kle­det.

Det er en klar påmin­nel­se om at ansvar­li­ge ban­ker ikke gir etter for poli­ti­ker­nes press om “å vise sam­funns­an­svar” ved å låne ut mer enn hva som er for­svar­lig (og lov­lig) ut fra krav om sik­ker­het, egen­ka­pi­tal­dek­ning osv.

I føl­ge sjef­søk­nom Steinar Juel i Nor­dea, som del­tok i debat­ten, er noe av pro­ble­met nå at obli­ga­sjons­mar­ke­det har tør­ket inn. Bedrif­ter som tid­li­ge­re hen­tet kapi­tal i det­te mar­ke­det hen­ven­der seg nå til ban­ke­ne, og ban­ke­ne har ikke kapa­si­tet til å dek­ke den­ne låne­et­ter­spør­se­len.  Sta­ten har til­ført ban­ke­ne lik­vi­di­tet, men har ikke til­ført mer egen­ka­pi­tal. Det­te hind­rer at ban­ke­ne kom­mer i en lik­vi­di­tets­skvis som kun­ne ha ført til at de ikke had­de kun­net inn­fri egne for­plik­tel­ser. Men det øker ikke ban­ke­nes utlåns­ka­pa­si­tet.

Det er poli­ti­ker­ne, f.eks. Rei­dar San­dal, som må vise sam­funns­an­svar ved å gi de nøven­di­ge ram­me­vil­kår, even­tu­elt til­fø­re egen­ka­pi­tal etc. Poli­ti­ker­ne kan ikke sky­ve ansva­ret over på ban­ke­ne ved å kre­ve at ban­ke­ne skal ta en ufor­svar­lig høy risi­ko eller låne ut mer enn de har dek­ning for.

Print Friendly, PDF & Email

Politisk reklame

Stav­an­ger Aften­blad mel­der at den nors­ke stat har tapt saken ved Den euro­pe­is­ke men­neske­rett­gi­he­tes­dom­sto­len om poli­tisk rekla­me. For­bu­det mot poli­tisk rekla­me anses for å stri­de mot ytrings­fri­he­ten og men­neske­ret­tig­he­te­ne.

Man bur­de ikke være sær­lig over­ras­ket over resul­ta­tet. Ret­ten til ytrin­ger om poli­tis­ke spørs­mål er ytrings­fri­he­tens kjer­ne. Å til­la­te at man kan kjø­pe seg plass til de fles­te for­mer for ytrin­ger, men ikke poli­tis­ke ytrin­ger er sær­de­les pro­ble­ma­tisk og er nær­mest umu­lig å for­sva­re i for­hold til ytrings­fri­he­ten.

Fore­lø­pig har jeg ikke sett selve dom­men, så inn­hol­det kan jeg ikke kom­men­te­re nær­me­re. Men jeg vil tro at det vil være mulig å stil­le de sam­me krav til sann­het m.m. som ved annen rekla­me. Og her er kan­skje noe av pro­ble­mets kjer­ne: De poli­ti­ke­re som er så opp­tatt av at and­re ikke skal kun­ne love noe deres pro­dukt ikke kan leve­re, slen­ger glade­lig ut løf­ter som de må vite de ikke kan opp­fyl­le.

Man bur­de f.eks. kun­ne kre­ve at reg­le­ne om sam­men­lig­nen­de rekla­me i  For­skrift om sam­men­lig­nen­de rekla­me § 3 over­hol­des også for poli­tisk rekla­me. Man vil da f.eks. kre­ve:

a) den ikke er ville­den­de
c) den sam­men­lig­ner objek­tivt én eller fle­re egen­ska­per ved dis­se vare­ne og tje­nes­te­ne som er kon­kre­te, rele­van­te, doku­men­ter­ba­re og repre­sen­ta­ti­ve, her­under pri­sen
e) den brin­ger ikke i van­ry eller taler ned­set­ten­de om en kon­kur­rents vare­mer­ker, han­dels­navn, and­re kjenne­tegn, varer, tje­nes­ter, virk­som­het eller situa­sjon

Hvis man må kun­ne doku­men­te­re hold­bar­het, og dess­uten ikke kan tale ned­set­ten­de om kon­kur­ren­te­ne, da bør vi kun­ne få en rela­tivt edrue­lig rekla­me. Men det er vel her som så ofte ellers en frem­med tan­ke for poli­ti­ker­ne at det de bestem­mer at skal gjel­de for and­re, også skal gjel­de for dem selv.

Print Friendly, PDF & Email

Demokratisk underskudd

I EU-debat­ten har mot­stan­de­re av norsk EU-med­lem­skap ofte kom­met med påstan­der om “demo­kra­tisk under­skudd”. Med dagens EØS-til­knyt­ning blir vi jevn­lig min­net om hva demo­kra­tisk under­skudd vir­ke­lig er: Vi får ikke være med når beslut­nin­ge­ne tas, og må bare si ja takk og amen når resul­ta­tet fore­lig­ger.

Jevn­lig får vi pate­tisk skygge­bok­sing med poli­ti­ke­re som vil “leg­ge ned veto”, som om det er en reell mulig­het. For­melt kan Nor­ge selv­fø­le­lig la være å imple­men­te­re “tje­neste­di­rek­ti­vet”. Men det er naivt å tro at det­te ikke vil ha kon­se­kven­ser for Nor­ge. Fri utveks­ling av tje­nes­ter er en av de grunn­leg­gen­de fri­he­ter. Hvis Nor­ge ikke vil ved­ta de reg­ler som gjel­der for det ind­re mar­ke­det, da må vi reg­ne med at Nors­ke bedrif­ter ikke len­ger fritt vil kun­ne til­by tje­nes­ter ret­tet mot EU. Vi kan ikke reg­ne med at vi kan ved­ta sær­reg­ler som gjør det vans­ke­li­ge­re for and­re land å til­by tje­nes­ter i Nor­ge, og sam­ti­dig ha selv ha fri mar­keds­ad­gang.

Nå er det fore­slått at man skal utar­bei­de et direk­tiv som sier at inn­skudds­ga­ran­ti­en i ban­ker skal være 100.000 €. For de fles­te land vil det være en klar for­bed­ring, men for Nor­ge vil det bety at dagens garan­ti på 2 mill NOK redu­se­res til ca 800.000 NOK. Helt for­ut­sig­bart var Per Olav Lund­tei­gen uten og sa noe i ret­ning av at “det nors­ke folk skal ha 2 mill, det er klart Nor­ge må leg­ge ned veto”. Arne Skau­ge var nok mer rea­lis­tisk når han sa at vi ikke vil ha noe valg om et slikt direk­tiv skul­le bli ved­tatt.

EU øns­ker ikke en kon­kur­ran­se mel­lom lan­de­ne når det gjel­der å til­by høy­est mulig garan­ti. Inn­skudd vil gå til land som har høy garan­ti, noe som kan gi ban­ke­ne i det lan­det en kon­kur­ranse­for­del. Skul­le et slikt direk­tiv bli ved­tatt og Nor­ge “leg­ge ned veto” (som selv­føl­ge­lig ikke er noe veto mot direk­ti­vet, bare at Nor­ge sier nei til å inn­føre det), da må vi reg­ne med at nors­ke finans­in­sti­tu­sjo­ner ikke len­ger vil kun­ne til­by finans­tje­nes­ter i et euro­pe­isk mar­ked. Det vil nep­pe være sær­lig bra for Nor­ge.

Skal man påvir­ke må man være med når beslut­nin­ger for­be­re­des og tas. Det nyt­ter ikke å kom­me etter­på å si at vi ikke vil være med. Nor­ge har helt fri­vil­lig valgt å stil­le seg uten­for beslut­nings­pro­ses­se­ne i Euro­pa og da får man aksep­te­re kon­se­kven­se­ne av det: Vi er ikke med når beslut­nin­ger tas, men må got­da resul­ta­tet. Det er visst det­te som noen kal­ler “sjøl­råde­rett”.

Nor­ge vil selv­føl­ge­lig ikke kun­ne bestem­me ale­ne i Euro­pa, slik noen EU-mostan­de­re synes å mane at man må kun­ne for å bli med. Det vil­le være grunn­leg­gen­de utde­mo­kra­tisk. Selv­føl­ge­lig bestem­mer fler­tal­let. Men det er ikke slik, som EU-mot­stan­de­re og gjer­ne beskri­ver situa­sjo­nen, at det er nors­ke inter­es­ser mot EU. Nor­ge har fel­les inter­es­ser med man­ge EU-land, og det er alli­an­ser som føl­ger poli­si­ke mer enn nasjo­na­le skille­lin­jer også i EU. Men så len­ge vi står uten­for har vi ikke noe å si.

Å være mot EU og EØS er en ærlig sak. Man kan være uenig, men det er posi­sjon som det er mulig å for­stå. Der­imot er det ikke mulig, i alle fall ikke for meg, å for­stå hvor­dan man kan være for EØS som en varig løs­ning. Det er med­lem­skap uten stem­me­rett. Vi får omtrent alle plik­ter, man har ikke noe å si. Det er vir­ke­lig et demo­kra­tisk under­skudd. Jeg skul­le øns­ke noen poli­ti­ke­re kun­ne hatt rygg­rad til å si at vår ræv­dil­ting etter EU er en selv­valgt posi­sjon, og at vi må ta kon­se­kven­se­ne av det valg Nor­ge har truf­fet.

Så len­ge vi har en hus­manns­av­ta­le med EU vil vi jevn­lig se et de pate­tis­ke, poli­tisk skue­spill som Ibsen beskrev alle­re­de i Peer Gynt:

Jeg får vel føl­ge dem på fær­den, –
men pro­te­ste­rer for alver­den –!”

Print Friendly, PDF & Email

Så skal Kristin Halvorsen nok en gang gi støtte til “Se og Hør”.

Natt til ons­dag 15. okto­ber står vi igjen over­for årets vir­ke­lig sto­re per­son­vern­kren­kel­se: Nå skal et nytt sett av opp­lys­nin­ger om vår inn­tekt, for­mue osv. Det er klart for at vi skal graf­se i fami­lie, nabo­ers og kjen­di­s­ers inn­tekts­for­hold. Bon­de­vik II-regje­rin­gen, med Per Kris­ti­an Foss som finans­mi­nis­ter, sør­get for at adgan­gen til graf­sing i alle fall ble begren­set. Men da Kris­tin Hal­vor­sen over­tok var hun raskt ute med sin “Se og Hør” poli­tikk: Nå skul­le det igjen være fritt fram for graf­sing.

Jeg er ikke i stand til å se noen god grunn til den­ne graf­sin­gen. Det har ingen kon­troll­funk­sjon. Hvis vi vil vite hvor mye uli­ke grup­per bidrar med, kan det­te gjø­res uten at man abso­lutt skal se på navn­git­te enkelt­per­soner.

Skatte­be­ta­ler­for­enin­gen har laget et opp­rop mot den­ne graf­sin­gen.  Gå til http://www.neitilskattelister.no/ og skriv under på opp­ro­pet!

Print Friendly, PDF & Email

Så skal man ta Gro …

Pres­sens ulver har begynt å jak­te på Gro Har­lem Brundt­land. Først var det alde­les fryk­te­lig at hun tar kon­su­lent­opp­drag for Pep­si. Så har hun visst kom­met til å opp­gi inn­tek­ter bare til det lan­det hvor hun bor (Frank­ri­ke) og ikke til Nor­ge. Som pen­sjo­nist bosatt i Frank­ri­ke nyter hun dess­uten godt av en skatte­av­ta­le som på et for­un­der­lig vis gjør at hun ver­ken beta­ler skatt av sin pen­sjon til Nor­ge eller til Frank­ri­ke. Dag­bla­det — avi­sen som sta­dig hev­der at den vil bort fra den for­dum­men­de jour­na­lis­tik­ken — top­per det hele med å skri­ve at Gro Har­lem Brundt­land tar 350.000 kr pr time. Som “vel­valgt” illust­ra­sjons­foto har Dag­bla­det valgt bil­de av Gro som i 2002 holdt fore­drag på Hankø om “kvin­ner og ledel­se”, et fore­drag som hun garan­tert ikke tok i nær­he­ten av 350.000 kr for. I føl­ge Dag­bla­det lever Gro i “skatte­ek­sil” og er “null­skatte­yter” — det sis­te for­di hun skat­ter til Frank­ri­ke.

Gro Har­lem Brundt­land har kna­pt bodd i Nor­ge siden hun i 1998 ble direk­tør i WHO. Om jeg hus­ker rik­tig var det av helse­mes­si­ge grun­ner hun — som pen­sjo­nist — valg­te å boset­te seg i Frank­ri­ke. Hun had­de begynt å få pro­ble­mer med norsk vin­ter. Det er helt uri­me­lig å anty­de at hun skul­le være “skatte­flykt­ning”.

Jeg vet ikke hva Gro har gjort for Pep­si. Men jeg kla­rer ikke å his­se meg opp over at hun tar enkel­te sli­ke råd­giv­ning­sopp­drag så len­ge hun fak­tisk ikke rekla­me­rer for dem. At man sta­dig trek­ker inn Coca Colas PR-rådig­ver i Nor­ge, Eli­sa­beth Hart­mann, til å snak­ke om Gros ren­nomé bare bekref­ter pres­sens — her sær­lig NRKs — man­gel på døm­me­kraft.

Det er ikke lett å bli klok på skatte­av­ta­ler. Poen­get er å unn­gå dob­belt­be­skat­ning. Hvor­for avta­len med Frank­ri­ke har blitt slik at hun slip­per å beta­le skatt av pen­sjo­nen noe sted, vet jeg ikke. Min gjet­ning er at stats­pen­sjon i Frank­ri­ke ikke er skatte­plik­tig, og at det gjel­der for alle stats­pen­sjo­nis­ter som er skatte­plik­ti­ge til Frank­ri­ke, også om man får sin stats­pen­sjon fra Nor­ge. Jeg synes ikke at resul­ta­tet vir­ker rime­lig i det­te til­fel­let. Men de fær­res­te av oss har noe øns­ke om å beta­le mer i skatt enn vi er plik­ti­ge til. Og de som måt­te øns­ke det får ikke lov. Det­te fikk bl.a. Per Dit­lev Simon­sen erfa­re da han vil­le gjø­re opp for sine “tan­ter i Sveits”. Han vil­le ikke påbe­ro­pe seg for­el­del­se, men skatte­myn­dig­he­te­ne vil­le ikke ha pen­ge­ne når kra­vet var for­el­det. Slik vil­le nok resul­ta­tet også ha blitt om Gro had­de vil­let beta­le skatt av sin pen­sjon.

Så langt jeg har kun­net lese om saken, så er det slett ikke slik at Gro Har­lem Brundt­land ikke har opp­gitt sine inn­tek­ter. Hun har opp­gitt dem til det lan­det som hun nå er skatte­plik­tig til, nem­lig Frank­ri­ke. Der har de vel ikke de absur­de kik­ker­reg­le­ne som vi har i Nor­ge, så man kan hel­dig­vis ikke gå inn på net­tet og fin­ne ut hva folk som skat­ter til Frank­ri­ke tje­ner og hva de beta­ler i skatt. Det­te er en sak mel­lom den enkel­te skatte­yter og myn­dig­he­te­ne, og angår ikke den nys­gjer­ri­ge offent­lig­het.

Når Dag­bla­det skri­ver at Gro tar “350.000 pr time”, så der det omtrent like absurd som å hev­de at den som får 100.000 i start­pen­ger for å løpe 100m i et “Gol­de League” stev­ne tar 36 mill pr time — basert på at de bare løper i ca 10 sekun­der. Enhver idiot — men mulig unn­tak for idio­te­ne i Dag­bla­det — vet at det lig­ger en god del mer bak selve pre­sta­sjo­nen og bak den mar­keds­ver­di som ved­kom­men­de har fått. Jeg synes det er flott at også en norsk poli­ti­ker har klart å mar­ke­re seg inter­na­sjo­nalt på en slik måte at hun er attrak­tiv som fore­drags­hol­der. Det­te er ikke noe som bare skal være for­be­holdt avgåt­te pre­si­den­ter i USA, Tony Blair og and­re utlen­din­ger. Men jeg skam­mer meg som nord­mann over hvor­dan nors­ke medi­er behand­ler det­te.

Inn­tek­te­ne skul­le visst ha vært inn­rap­por­tert til NAV, selv om Gro ikke er skatte­plik­tig til Nor­ge. Men Gro har stats­råd­spen­sjon, ikke van­lig folke­pen­sjon. Jeg synes at våre poli­ti­ke­re er gans­ke hyk­le­ris­ke når de kri­ti­se­rer and­res fall­skjer­mer når de sam­ti­dig har bevil­get seg selv det som må være Nor­ges bes­te pen­sjons­ord­ning. Det er en fall­skjerm som bar blitt verdt­satt til en mil­lion kro­ner pr år i til­lett til stats­råds­lønn. Men man kan like­vel ikke kri­ti­se­re den enkel­te pen­sjo­ner­te stats­råd, stor­tings­re­pre­sen­tant eller høy­este­retts­dom­mer for deres guns­ti­ge pen­sjons­or­nin­ger.

En (for­hen­væ­ren­de) stats­råd med mini­mum tre års opp­tje­ning (og full opp­tje­ning etter seks år) kan få alders­pen­sjon fra fyl­te 65 år. Gro er 68. Så vidt jeg har kun­net se, så er det ikke noen avkor­tings­reg­ler ut over at man ikke kan heve pen­sjon så len­ge man er stats­råd eller stor­tings­re­pre­sen­tant, har hoved­stil­ling i det offent­li­ge eller har offent­lig ombud på hel­tid. Hva man måt­te tje­ne som kosu­lent, for­fat­ter og fore­drags­hol­der med­fø­rer ingen avkor­ting i pen­sjo­nen. Så det vil­le ikke betydd noe for Gros pen­sjon om inn­tek­ter had­de vært opp­gitt til NAV. Kan­skje vil­le det ha fått en viss betyd­ning for for­de­lin­gen mel­lom Folke­tryg­den og den sær­li­ge statråd­spen­sjo­nen, men ikke for det sam­le­de belø­pet. Om jeg har for­stått reg­le­ne rett, så er det­te ikke noen alvor­lig feil og en feil som Gro selv ikke har hatt noen for­del av.

At arbeids­inn­tek­ter ikke fører til avkor­ting av pen­sjon er ikke uvan­lig i tje­neste­pen­sjons­av­ta­ler. Det­te gjel­der også for Sta­tens pen­sjons­kas­se. (Idio­tisk nok har man der reg­ler som gjør at inn­tek­ter fra offent­lig sek­tor fører til avkor­ting, mens inn­tek­ter fra pri­vat sek­tor ikke gjør det. Slik sik­rer man at stats­pen­sjo­nis­ter ikke skal være moti­vert for å ta opp­drag for det offent­li­ge.) Om jeg skul­le vel­ge å gå av med pen­sjon når jeg blir 67 — som fort­satt er en stund til — så vil jeg f.eks. kun­ne tje­ne så mye jeg vil som advo­kat uten at det­te påvir­ker pen­sjo­nen. Så i for­hold til det­te har ikke pen­sjo­ner­te stats­rå­der noen for­de­ler frem­for oss and­re. (Det er den kor­te opp­tje­nings­ti­den, at de ikke ram­mes av 12G-rege­len og sær­li­ge jus­te­rings­reg­ler som gjør deres ord­ning så guns­tig).

En regel som fører til at en emi­grert pen­sjo­nist ikke beta­ler skatt noe sted er uhel­dig. Men det­te er ikke en kri­tikk som kan ret­tes mot den enkel­te pen­sjo­nist. Jeg vil tro at det mes­te av det Gro Har­lem Brundt­land gjør i sin pen­sjo­nist­til­væ­rel­se gjør hun gra­tis. Hun tar gans­ke sik­kert ikke 350.000 kr for å hol­de fore­drag om kvin­ner og ledel­se, om glo­ba­le helse­ut­ford­rin­ger eller annet som enga­sje­rer hen­ne. Men om noen vil top­pe et kom­mer­si­elt pro­gram med et kjent navn, da er det ingen grunn til ikke å ta betalt. Jeg vil­le også sagt ja takk til et fore­drags­ho­no­rar på 350.000 om noen had­de vært vil­lig til å beta­le så mye (noe ingen er — i alle fall ingen som jeg har kom­met i kon­takt med). Jeg tar også gans­ke godt betalt for fore­drag på bedrifts­ar­ran­ge­men­ter og lig­nen­de de gan­ger jeg blir spurt om slikt, selv om jeg bare må inn­se at min mar­keds­ver­di lig­ger langt under Gro.

Slik man nå har stilt seg i Nor­ge vil vi nep­pe få opp spørs­må­let om hvor mye Gro Har­lem Brundt­land vil­le kre­ve for å hol­de et fore­drag her. Om hun skul­le opp­tre offent­lig vil­le hun bli møtt av en skokk av jour­na­lis­ter som ikke vil­le være det spor inter­es­sert i det tema­et hun skul­le ha snak­ket om. Alle spørs­må­le­ne vil­le ha dreid seg om Pep­si, fore­drags­ho­no­ra­rer og byrå­kra­tis­ke feil. Så da hol­der man seg hel­ler i land hvor små­lig­he­ten ikke er like frem­tre­den­de som i Nor­ge — det vil­le i alle fall jeg ha gjort.

Print Friendly, PDF & Email

Politisk streik

I dag, 12. desem­ber, var det kaos i Oslo. Med­lem­mer av Fag­for­bun­det og Utdan­nings­for­bun­det tok ut sine med­lem­mer i en poli­tisk streik i pro­test mot bud­sjett­for­li­ket i Oslo. Uan­sett hva man måt­te mene om bud­sjet­tet: Det er uak­sep­ta­belt at enkel­te grup­per tar byens befolk­ning som giss­ler for å mar­ke­re sitt poli­tis­ke syn. Grup­per som set­ter i gang sli­ke aksjo­ner som bare ram­mer uskyl­di­ge tredje­par­ter får ingen sym­pa­ti hos meg.

Print Friendly, PDF & Email

Er “godt nok” godt nok?

I går sto tog­tra­fik­ken på hele Øst­lan­det. En brann på Oslo S var nok til å slå ut tra­fikk­sen­tra­len, og der­med sto det hele. I til­legg til tog var Oslo Politi­kam­msom en insti­tu­sjon av gans­ke man­ge, uten tele­fon og inter­nett­for­bin­del­se. Det har også kom­met fram at vår anti-ter­ror­sen­tral ble ram­met. Man kan nep­pe kland­re Jern­bane­ver­ket eller NSB for selve bran­nen. Men sik­ker­het er ikke bare et spørs­mål om å hind­re at hen­del­ser inn­tref­fer. Det er også et spørs­mål om å hind­re at sli­ke uhell ikke får alt for sto­re kon­se­kven­ser. Det har Jern­bane­ver­ket, NSB og and­re eta­ter et ansvar for, og der har det svik­tet. Man skal ha bered­skap i for­hold til kon­se­kven­ser av brann i nøk­kel­in­stal­la­sjo­ner, og den kan ikke ha vært god nok. Det må være reserve­løs­nin­ger som gjør det mulig å diri­ge­re tra­fik­ken fra et annet sted og å rute tele­kom­mu­ni­ka­sjon and­re vei­er. Kan­skje er det for mye å kre­ve at all tra­fikk skul­le kun­ne gå som nor­malt, men det er ikke aksep­ta­belt at alt blir slått ut.

Man har vel reg­net med at det skal gå bra, og ikke vil­let ta kost­na­de­ne med å leg­ge inn en mar­gin for det ufor­ut­set­te, men ikke upå­reg­ne­li­ge.

Omtrent sam­ti­dig har vi fått høre at den hvi­te mar­mo­ren på det nye opera­byg­get er i ferd med å bli gul. Det var mye dis­ku­sjon om valg av stein til ope­ra­en. Den had­de en del nasjo­na­lis­tis­ke over­to­ner. Noen men­te at et norsk sig­nal­bygg bør ha nors­ke mate­ria­ler. Det spørs­må­let skal jeg la lig­ge. Men at mar­mor er et pro­ble­ma­tisk bygge­ma­te­ria­le er vel­kjent. Jeg var skep­tisk til val­get av mar­mor. Jeg er ingen stein­spe­sia­list. Men jeg har sett Fin­lan­dia­hu­set i Hel­sin­ki, og det har blitt kjent at man har pro­ble­mer med stei­nen man­ge and­re ste­der også. Man­ge med mer inn­sikt i det­te enn meg men­te at vi vil­le kun­ne få pro­ble­mer i Oslo også. Men Stat­bygg hør­te på and­re eks­per­ter og over­hør­te kri­ti­ker­ne. Nå har det kom­met fram av pris var vik­ti­ge­re enn kva­li­tet da man valg­te stein. Og nå beta­ler man pri­sen for den lave pri­sen.

Går vi noen måne­der til­ba­ke i tid ras­te det stein i Hane­kleiv­tun­ne­len i Vest­fold. Å gjø­re arbei­det ordent­lig var for dyrt. Så man valg­te noe som skul­le være godt nok, men så var det ikke det like­vel. Det var dår­lig arbeid. Igjen synes pris å vært vik­ti­ge­re enn kva­li­tet.

For meg spø­ker en fjer­de sak i bak­ho­det: Flyt­ting av viking­ski­pe­ne fra Bygd­øy til Gam­le­byen. Jeg har ingen pro­ble­mer med å se at viking­ski­pe­ne vil være “juve­len i kro­nen” i et nytt mid­del­al­der­mu­se­um. Men inn­sikts­ful­le per­soner sier at ski­pe­ne ikke vil tåle trans­por­ten, og til­be­hø­ret er langt skjø­re­re enn selve ski­pe­ne. Kri­ti­ker­ne blir skvi­set ut, ledel­sen inn­hen­ter utta­lel­ser fra eks­per­ti­se som mener at trans­por­ten skal gå bra og uni­ver­si­tets­sty­ret ved­tar at viking­ski­pe­ne skal flyt­tes. Kan­skje går det bra. Men skal vi nok en gang ta sjan­sen på at den inn­lei­de eks­per­ti­sen har rett og at kri­ti­kern tar feil?

Skul­le viking­ski­pe­ne bli alvor­lig ska­det under trans­por­ten vil det være en nasjo­nal kata­stro­fe av helt and­re dimen­sjo­ner enn mis­far­get mar­mor eller en dag med tra­fikkaos. Øde­leg­ges viking­ski­pe­ne vil de være tapt for all­tid. Vi skal lyt­te til skep­ti­ker­ne. “Godt nok” er ikke godt nok.

Print Friendly, PDF & Email

Kristin Halvorsens årlige personvernkrenkelse

I dag er dagen for Nor­ges mest  sys­te­ma­tis­ke per­son­vern­kren­kel­se. Nå kan vi graf­se i nabo­ers, kol­le­gers og fami­lie­med­lem­mers inn­tekt.

Det fin­nes ingen gode grun­ner for å offent­lig­gjø­re skatte­lis­te­ne. En gang i tiden had­de det kan­skje en kon­troll­funk­sjon. Den er det ikke noe igjen av. Nå er det kun kik­kin­gen og mis­un­nel­sen som er igjen. Det­te er “Se og Hør” poli­tikk. Vi var på vei bort fra det­te. Men noe av det førs­te Kris­tin Hal­vor­sen gjor­de da hun over­tok som finans­mi­nis­ter var å rever­se­re det­te og gå til­ba­ke til full graf­sing. Her opp­trer hun mer som en slags “Se og Hør” jour­na­list enn som finans­mi­nis­ter.

Men når vi har et skatte­sys­tem basert på mis­un­nel­se, så bør man vel ikke over­ras­kes over at det par­ti­et som ster­kest mål­bæ­rer mis­un­nel­sen også forer den ved å leg­ge ut skatte­lis­te­ne.

Print Friendly, PDF & Email

Hydro-saken, Opsjoner

Et tilbakeblikk

I ube­ha­ge­lig nær­het til kom­mune­val­get blus­set dis­ku­sjo­nen om leder­løn­nin­ge­ne i Hydro opp. Det ble en sam­men­sau­sing av moralsk indig­na­sjon, mis­un­nel­se, poli­tisk opport­u­nis­me og tab­lo­id jour­na­lis­tikk. Saken ble ikke bed­re av at man fikk den fami­liæ­re kob­lin­gen mel­lom Oslos ord­fø­rer Per Dit­lev Simon­sen og hans dat­ter Ceci­lie Dit­lev Simon­sen og deres “sveit­sis­ke tan­ter”.

Man­ge del­tok i debat­ten. Pro­fes­sor Nils Chris­tie skrev artik­ke­len Pen­ge­ne som opp­lø­ser Nor­ge i Aften­pos­ten 30. juli 2007. Han ble også inter­vju­et om saken. Øivind Øst­berg kom i en kom­men­tar den 4. august med en etter min mening beti­me­lig påpek­ning av at Nils Chris­tie la stor vekt på lik­het på bekost­ning av fri­het.

Den 31. august var det pro­fes­sor Bernt Hag­tvets tur, med artik­ke­len Blod­tåke i styre­rom­met.

Jeg syn­tes inn­leg­ge­ne var svært så ensi­di­ge og uny­an­ser­te, og kas­tet meg inn i debat­ten med artik­ke­len Mis­un­nel­se og mora­lis­me, som ble tryk­ket i Aften­pos­ten 8. august. Artik­ke­len gjen­gis neden­for:

Continue reading Hydro-saken, Opsjoner

Print Friendly, PDF & Email