Category Archives: Reise

Dårlig kundebehandling fra Norwegian

Min søs­ter Syl­vi og jeg var i hel­gen i Hel­sin­ki for å ryd­de opp i lei­lig­he­ten etter vår tan­te som døde tid­li­ge­re i år. Vi reis­te med Nor­we­gi­an til Hel­sin­ki tor­dag kveld, som gikk greit. Jeg skul­le ha reist hjem med Nor­we­gi­an fra Hel­sin­ki søn­dag kl 20.00, via Stock­holm.

Da jeg kom til fly­plas­sen og skul­le sjek­ke inn på auto­ma­ten, slik Nor­we­gi­an kre­ver at man gjør, fikk jeg bare en feil­mel­ding, og inn­sjek­kin­gen ble avbrudt. Jeg gjor­de et nytt for­søk, med sam­me resul­tat. Ingen infor­ma­sjon, bare avbrudt inn­sjek­king. På nett­bret­tet så jeg noen bekym­rings­ful­le mel­din­ger om at fly­et var for­sin­ket til 23.30. Det vil­le ha betydd at jeg ikke vil­le hatt noen mulig­he­ter til å kom­me vide­re fra Stock­holm til Oslo.

Con­ti­nue read­ing Dår­lig kunde­be­hand­ling fra Nor­we­gi­an

Print Friendly, PDF & Email

Tabloidenes usaklige kampanjejournalistikk mot MDG. Togturer og litt til

Nett­avi­sen har tatt leder­rol­len i å dri­ve usak­lig hets­jour­na­lis­tikk mot Miljø­par­ti­et de Grøn­ne (MDG). Det er selv­sagt helt greit å være uenig med det som MDG står for poli­tisk, og kri­ti­se­re poli­tik­ken. Men Nett­avi­sen har valgt usak­lig per­son­jour­na­lis­tikk. I høst laget de en tøve­te sak om at MDGs for­hand­lings­le­der i Oslo, Lan Marie Nguy­en Berg, to taxi etter en debatt i NRK. Det var åpen­bart ikke nok for Nett­avi­sen at de tok taxi, de måt­te lage en over­skrift på at de kjør­te Mer­ce­des.  Som de fles­te som har bestilt taxi vet, så kjø­rer det gans­ke man­ge Mer­ce­de­ser som taxi, og når man bestil­ler taxi kan man ikke vel­ge hva slags bil man skal ha.

At MDG tok til orde for bil­fritt sen­trum, betød selv­sagt ikke at for­hol­de­ne var lagt til ret­te for det­te før det byrå­et de nå sit­ter i, var etab­lert. Nett­avi­sen var ikke ale­ne om å blå­se opp den­ne lil­le fjæ­ren til en hel hønse­gård. Møkka­jour­na­lis­tikk fra møkka­me­di­er.

Jeg under­stre­ker for ordens skyld at jeg ikke repre­sen­te­rer MDG. Jeg ikke med­lem av par­ti­et. Og jeg har ikke stemt på dem, selv om jeg er enig med dem i en del saker.

Sam­ferd­sels­mi­nis­ter Ketil Sol­vik-Olsen, som jeg fak­tisk har sett på som bekref­tel­sen på at det tross alt fin­nes intel­li­gent liv i FrP, kom­men­ter­te det­te på et slags russe­avis­nivå. Han, som gans­ke sik­kert ble kjørt til og fra den sam­me debat­ten i stats­råds­li­mou­sin, “rea­ger­te på at MDG Lan tok taxi”. En stats­råd som ven­ter at folk skal ta ham seriøst, kom­mer ikke med sli­ke tåpe­lig­he­ter.

Con­ti­nue read­ing Tab­lo­i­de­nes usak­li­ge kam­panje­jour­na­lis­tikk mot MDG. Tog­tu­rer og litt til

Print Friendly, PDF & Email

Norge trenger ikke Ryanair

Det­te er i utgangs­punk­tet en kom­men­tar som ble skre­vet for noen år siden, da Ryanair også tru­et med å trek­ke seg ut Nor­ge. Av grun­ner jeg ikke len­ger hus­ker, ble den ikke pub­li­sert. Men når Ryanair igjen ras­ler med sab­le­ne, har jeg hen­tet den fram og opp­da­tert den.

Den gang var det Ryanirs skatte­trik­sing. Nå er det flysete­av­gif­ten som får Ryanair til igjen å ras­le med sab­le­ne. Når de sta­dig tru­er med å leg­ge ned i Nor­ge, da har de vel­dig stor tro på sin betyd­ning for Nor­ge. Kon­klu­sjo­nen er gans­ke enkel: Bare la Ryanair fly ut av lan­det. Vi tren­ger dem ikke.

Hvor­for vil dere lure meg, Ryanair?” spur­te Cars­ten Hen­rik Phil i Dine Pen­ger. Han rea­ger­te på alle til­val­ge­ne som han aktivt må vel­ge bort når han skal bestil­le bil­lett hos Ryanair, og på at dis­se er pre­sen­tert slik at de er vans­ke­li­ge å vel­ge bort. For­bru­ker­om­bu­det kla­ger på de ikke får ryd­det opp i Ryanair-fel­le­ne. Med alle dis­se eks­tra­ut­gif­te­ne som Ryanair pådyt­ter sine rei­sen­de, da er det direk­te lat­ter­lig når de påstår at grunn­la­get for virk­som­he­ten i Nor­ge fal­ler bort med en avgift på 80 kr per pas­sa­sjer. Con­ti­nue read­ing Nor­ge tren­ger ikke Ryanair

Print Friendly, PDF & Email

Les vins du Tour de France 2012: 9. Kamp mot klokken i klokkebyen

Når det star­ter med velt i nøy­tral sone før etap­pen egent­lig har star­tet, da må man nes­ten reg­ne med mer velt når det vir­ke­lig drar seg til. Slik det så ut i dag skal man bare være gla­de for at ingen ble alvor­lig ska­det. Det var selv­føl­ge­lig erger­lig at Edvald Boa­sson Hagen var en av de som ble hef­tet av dagens velt, og der­med i prak­sis lig­ger for langt bak i kam­pen om den hvi­te ung­doms­trøy­en. Men han slapp i alle fall unna selve vel­ten.

I dag blir det nok noe helt annet. Det er bare en for­smak på hva som ven­ter i vir­ke­li­ge fjell. Men med mål­gang på top­pen av en første­ka­te­go­ri blir det nok ikke noen masse­spurt.

Det­te blir nok sis­te dagen vi ser Fabi­an Can­cel­la­ra i gult under den­ne touren. Kan­skje skal han hjel­pe hvem det nå måt­te være Radio­S­hack sat­ser på den­ne gan­gen til den sis­te stig­nin­gen. Men der­fra og inn bør han kjø­re så bil­lig som mulig til top­pen og spa­re kref­ter til den etap­pen vi har kom­met til. 9. etap­pe er en 38 km tempo­etap­pe fra Arc-et-Senans til Besançon.

 

På fransk kal­les en tempo­etap­pe for con­tre le mon­tre, som betyr mot klok­ken. Det pas­ser fint at en slik etap­pe går i mål og tiden tas i Besançon. For det­te har vært en klokke­by. En gang var det en bety­de­lig klokke­pro­du­sjon her. Det er ikke så mye igjen av den. Men Phi­lip­pe Lebru har gjen­opp­li­vet tra­di­sjo­nen og har etab­lert sel­ska­pet Uti­nam. Det er også et klokke­mu­se­um i Besançon: Musée du Temps. Mens man i Nor­ge snak­ker om hvor­vidt man skal byg­ge høy­has­tig­hets­tog, byg­ger man i Euro­pa. Besançon ble kob­let til det frans­ke TGV-net­tet i desem­ber 2011. På den nye sta­sjo­nen er det klok­ke fra Uti­nam: Lamat­rice-Uti­niam.

Con­ti­nue read­ing Les vins du Tour de Fran­ce 2012: 9. Kamp mot klok­ken i klokke­byen

Print Friendly, PDF & Email

Minner fra New York i uvær

Orka­nen “Ire­ne” nær­mer seg New York. Bil­de­ne av en kliss­våt Anders Tveg­ård på Dags­revy­en får meg til å ten­ke til­ba­ke på en gang jeg opp­lev­de uvær i New York. Det er en god del år siden — jeg hus­ker ikke hvor man­ge. Den gan­gen var New York bare i utkant­en av en orkan som traff len­ger syd. Når orka­nen nå tref­fer New York direk­te, blir det sik­kert mye ver­re.

Det var sis­te dagen og jeg skul­le hjem. Jeg skul­le fly hjem med SAS kl 19.35, om jeg hus­ker rett. Sis­te post på pro­gram­met var litt shop­ping. Jeg kjø­per bl.a. all­tid sko når jeg er i USA. For oss som har en fot som er litt bre­de­re enn det som er stan­dard er det vri­ent å få sko i Nor­ge. Det var en befri­el­se førs­te gang jeg var i USA, og man­nen i sko­bu­tik­ken også mål­te fotens bred­de før han fant fram sko. Det var anta­ge­lig­vis førs­te gang jeg fikk sko som ikke føl­tes tran­ge. Så det er mel­din­gen til norsk sko­bran­sje: Siden den gang har jeg nes­ten ikke kjøpt sko i Nor­ge. Jeg fyl­ler opp når jeg er i USA. At de også er bil­li­ge­re er en bonus, men ikke det vik­tigs­te.

Det reg­net. Jeg kan ikke hus­ke å ha opp­levd like kraf­tig regn, ver­ken før eller siden. Det blås­te også, så om jeg had­de hatt para­ply vil­le den ikke ha vært til noen hjelp. Før jeg kun­ne kjø­pe sko, måt­te jeg kjø­pe noe par sok­ker. De jeg had­de på var så gjen­nom­våte at jeg ikke kun­ne prø­ve sko med dem. Jeg kjøp­te vel noen buk­ser og skjor­ter også, for å få på meg noe tørt før jeg skul­le fly hjem. Alt jeg had­de på var gjen­nom­vått.

Con­ti­nue read­ing Min­ner fra New York i uvær

Print Friendly, PDF & Email

Hvil dere, NRK2 og Hurtigruten, det har dere fortjent!

Under vin­ter-OL i Salt Lake City i 2002 var det i alle fall en ting jeg var gans­ke sik­ker på: Jeg kom ikke til å sit­te opp om nat­ten for å se på cur­ling. Noen som dyt­ter på en stein og kos­ter isen, det kun­ne ikke være noe inter­es­sant. Feil. Jeg ble sit­ten­de oppe og se på fina­len. Det var fasci­ne­ren­de og utro­lig spen­nen­de — og Nor­ge tok gull. Jeg tror det var førs­te gang jeg så cur­ling, men slett ikke sis­te.

Fem og et halvt døgn live fra Hur­tig­ru­ten? Det måt­te vel være noe av det nær­mes­te man kun­ne kom­me direkte­sen­ding hvor man kun­ne se maling tør­ke. Det had­de jeg ingen pla­ner om å se. Feil igjen. Som så man­ge and­re ble jeg fasci­nert og har sett langt mer TV de sis­te dage­ne enn jeg van­lig­vis gjør.

Jeg vet ikke hva som grep meg og så man­ge and­re. Kan­skje er det for­di livet nå en gang går frem­over i gans­ke lang­somt tem­po, og de fles­te dager er litt grå? Det har vært til-og-fra TV. Det er vel ingen som har sit­tet opp og sett alt?

Hur­tig­ru­ten er i alle fall langt mer rea­li­ty enn tåpe­li­ge “rea­li­ty” seri­er hvor hånd­pluk­ke­de folk er stengt inne i et hus, på en øy, på et hotell eller et annet sted. Kan­skje er det også for­di jeg all­tid har likt havet. Jeg kan sit­te len­ge stil­le og se på havet uten å gjø­re noe annet, enten havet viser sin vak­re side eller sin kraft og vill­skap.

Det var en van­vit­tig idé. Krea­ti­ve folk kom­mer til tider opp med van­vit­ti­ge ide­er. Men det­te var hin­si­des alt. Det kun­ne umu­lig gå bra. Og uan­sett vil­le det sit­te noen over som vil­le se at det­te var gal­skap. Da vil­le idé­en hav­ne der så man­ge and­re idé­er som er litt for sprø hav­ner. Men noen sje­fer sa fak­tisk ja til gal­ska­pen, og det for­tje­ner de all mulig hon­nør for. Kring­kas­tings­sjef Hans Tore Bjer­k­ås sa i et inter­vju at det hel­dig­vis ikke var han som bestem­te hvil­ke pro­gram­mer som skul­le sen­des — for han vil­le ha sagt nei til det­te.

Det had­de ikke blitt så bra som det ble uten en meget dyk­tig og hardt arbei­den­de pro­duk­sjons­stab. Jeg anbe­fa­ler alle som er litt inter­es­sert i hvor­dan slikt lages å se på NRK­Be­tas “Hur­tig­ru­ten: Noen glimt bak kame­ra­ene” og “Hur­tig­ru­ten: hvor­dan sen­de direk­te fra satel­litt­skyg­ge”. Det er ikke bare å set­te opp et kame­ra og la det gå i fem og et halvt døgn. De for­tje­ner også all mulig hon­nør. Her har det nok vært brudd på arbeids­tids­be­stem­mel­se­ne som får Adecco-saken til å frem­stå som en vel­ord­net baga­tell. Nå har de sik­kert gått inn i en slags koma etter at de ende­lig har fått tid til å kjen­ne etter hvor sli­ten man egent­lig blir etter å ha arbei­det nes­ten døg­net rundt i mer enn fem døgn.

Noen synes at sen­din­gen har vært dre­pen­de kje­de­lig. Det er helt greit. Men jeg skjøn­ner ikke hvor­for folk som Trond Blind­heim skal kom­me med en mas­se sur­ma­get kri­tikk. Han har sik­kert fle­re kana­ler han kan se på. Det ble kan­skje litt mye 17. mai og “se, jeg er på TV!”, men hva så? Det er ikke så len­ge siden TV var fylt med ski-VM. Det var nasjo­nal fest så det holdt, og det var sik­kert krig i ver­den og øko­no­misk kri­se i Hel­las da også. Litt sene­re satt folk klist­ret foran TV-skjer­me­ne for å se artis­ter frem­føre dår­lig musikk i Melo­di Grand Prix. Det var sik­kert krig i ver­den og øko­no­misk kri­se i Hel­las da også. Men man må like­vel kun­ne se på og la seg fasci­ne­re av pro­gram­mer som Hur­tig­ru­ten minutt for minutt. De som synes det er kje­de­lig kan slå av eller skif­te kanal.

Selv synes jeg stort sett at fot­ball er gans­ke kje­de­lig. Det er vel­dig sjel­den jeg git­ter å se fot­ball på TV. Når det er fot­ball-VM blir det alt for mye fot­ball etter min smak. Men jeg har fle­re kana­ler og en AV-kna­pp. Dess­uten synes jeg det er helt greit å bru­ke tiden til annet enn å se på TV. Det pla­ger meg ikke at man­ge and­re gjer­ne ser fot­ball, selv om det sik­kert også under fot­ball-VM er krig i ver­den og øko­no­misk kri­se i Hel­las.

Jeg vet at det ikke står korps og kor på hav­nen hver gang Hur­tig­ru­ten anlø­per. Jeg vet også at man­ge av ste­de­ne langs kys­ten er en stygg havn med bølge­blikk­skur og gjen­nopp­byg­gings­ings­hus. Alt sty­ret i hav­ne­ne har skjult det­te for oss som har sett TV. Men det gjør da vel ikke noe? Vi for­sø­ker også å skju­le rotet og ord­ne som best vi kan når vi ven­ter vik­ti­ge gjes­ter. Det er uan­sett natu­ren mel­lom anløps­te­de­ne som er det flot­tes­te.

Jeg reis­te med Hur­tig­ru­ten fra Ber­gen til Kir­ke­nes i 1993. Under sen­din­gen har jeg vært med på å belas­te Hur­tig­ru­tens ser­ver for å sjek­ke sei­lings­plan, pri­ser, osv. Jeg har fått lyst til å ta turen en gang til.

Print Friendly, PDF & Email

Lourdes — grotten som ble en gullgruve

11. febru­ar 1858 for­tal­te den da 14 år gam­le bonde­jen­ta Ber­na­det­te Sou­bi­rous at hun had­de sett en dame i grot­ten Massa­beil­le, en drøy kilo­me­ter fra byen Lour­des. Ber­na­det­te had­de etter det­te en rek­ke sli­ke syner. Selv­føl­ge­lig var omver­den først sær­de­les skep­tisk, og skep­si­sen ble nep­pe mind­re av at hun var en fat­tig­jen­te med en alko­ho­li­sert far og som selv ikke frem­sto som spe­si­elt opp­vakt. Men hun unn­gikk å bli sper­ret inne på et sinnsyke­asyl — i dag had­de hun nok ikke unn­gått psy­kia­tri­en. Den katols­ke kir­ke aner­kjen­ten hen­nes syner i 1862.

Damen i Ber­na­det­tes syn had­de sagt at man skul­le drik­ke og vas­ke seg i van­net fra kil­den i grot­ten. I føl­ge legen­den skal også folk som har druk­ket av van­net i kil­den ha blitt fris­ke. Det­te såkal­te unde­ret i Lour­des er grunn­la­get for dagens pile­grims­in­du­stri i Lour­des.

Vi hav­net Lour­des for­di vi had­de krys­set Pyre­ne­ene fra Spa­nia og måt­te vel­ge et pas­sen­de sted å over­nat­te. I den grad det had­de preg av en pile­grims­tur for vårt ved­kom­men­de var nok kjen­te fjell fra Tour de Fran­ce vik­ti­ge­re mål enn Lour­des. Lour­des lå pas­sen­de til på vei­en mel­lom mel­lom Col d’Aubisque og Col du Tour­malet. Siden Lour­des var kjent for noe, mens de ste­de­ne som i prak­sis var alter­na­ti­ve­ne ikke var kjent for noe som helst og kna­pt fun­net ver­dig en biset­ning i guide­bø­ke­ne, valg­te vi Lour­des.

Con­ti­nue read­ing Lour­des — grot­ten som ble en gull­gru­ve

Print Friendly, PDF & Email

Andorra

Jeg har all­tid vært fasci­nert av de små lillep­ut­sta­te­ne som på en eller annen mer­ke­lig måte har over­levd inne­klemt mel­lom de sto­re. I Euro­pa har de sto­re sta­ter jevn­lig vært i krig med hver­and­re i hundre­vis av år og gren­se­ne har blitt flyt­tet man­ge gan­ger. Man skul­le tro at lillep­ut­sta­te­ne var blitt val­set ned uten at stor­mak­te­ne kna­pt mer­ket det. Men noen har alt­så over­levd. Andor­ra er en av dem.

Andor­ra lig­ger i Pyre­ne­ene og har kna­pt 84.000 inn­byg­ge­re. Det er mer enn det dob­belte av vår EØS-part­ner Lich­ten­stein (som har 35.000). I are­al er Andor­ra nes­ten tre gan­ger så stort. Så om vi i Nor­ge tar EØS-sam­ar­bei­det alvor­lig bør vi ikke smi­le alt for over­bæ­ren­de til et land som Andor­ra.

Pyre­ne­ene er en bratt bar­rie­re mel­lom Den ibe­ris­ke halv­øy og det kon­ti­nen­ta­le Euro­pa. Det er Afri­ka som pres­ser på og sky­ver Ibe­ria foran seg. Den afri­kans­ke og den euro­pe­is­ke kon­ti­nen­tal­pla­ten kol­li­de­rer, og i sår­sonen rei­ser Pyre­ne­ene seg. Det er en rela­tivt ung fjell­kje­de som fort­satt vokser. Det er akku­rat det sam­me som skjer litt len­ger øst, der Ita­lia pres­ses mot Euro­pa og Alpe­ne har dan­net seg i kol­li­sjons­so­nen.

Con­ti­nue read­ing Andor­ra

Print Friendly, PDF & Email

Bybane i Bergen og Tramway i Montpellier

I dag åpnet byba­nen i Ber­gen med fint besøk, og med litt mind­re fint besøk. La det være sagt som en gene­rell ansvars­fra­skri­vel­se: Jeg har ikke satt meg vel­dig grun­dig inn i pro­sjek­tet Byba­nen i Ber­gen. Jeg har mer­ket meg at det har vært mye dis­ku­sjo­ner. Men mot­stan­den kan ikke ha vært så stor like­vel når man har måt­tet impor­te­re Vidar Klep­pe for å fok nok folk til å kun­ne hol­de i fanen og repre­sen­te­re “fol­ke­lig mot­stand”.

Jeg kjen­ner byba­nen i Montpel­li­er, le Tramway, langt bed­re enn jeg kjen­ner byba­nen i Ber­gen. Men siden Montpel­li­er er en by omtrent på stør­rel­se med Ber­gen gir det utgangs­punkt for noen reflek­sjo­ner.

Den førs­te “byba­nen” i Montpel­li­er åpnet i 2000. Det var sik­kert mye dis­ku­sjon da det­te ble ved­tatt også, uten at jeg kjen­ner den­ne. Jeg begyn­te ikke å føl­ge med på hva som skjer i den­ne regio­nen før vi kjøp­te en lei­lig­het et styk­ke uten­for Montpel­li­er i 2005. Da var lin­je 1 i drift og lin­je 2 under byg­ging.

Con­ti­nue read­ing Bybane i Ber­gen og Tramway i Montpel­li­er

Print Friendly, PDF & Email

Hvis vi hadde hatt tog ….

Nå som Nor­ge og sto­re deler av Euro­pa er lam­met av islandsk vul­ka­nas­ke er det fris­ten­de å ten­ke: Had­de vi bare hatt ordent­li­ge tog.

Nor­ge er for uland å reg­ne når det gjel­der tog. Gam­le vog­ner sling­rer seg på enda eld­re spor i has­tig­he­ter som gjør at de ikke en gang kan kon­kur­re­re med bilen i reise­tid. Alle som har hatt regjer­nings­makt de sis­te 50 år eller så har for­sømt seg, så her sit­ter alle poli­tis­ke par­ti­er med et kol­lek­tivt ansvar.

I Nor­ge vil­le ikke egent­lig høy­has­tig­het­stan­dard (has­tig­he­ter over 300 km/t) vært nød­ven­dig for å kom­me ned i en reise­tid på 3 timer mel­lom de “sto­re” byene.  Det bur­de også ha vært mulig å kom­me fra Oslo til Køben­havn i løpet av ca tre timer.

Fra Køben­havn bur­de høy­has­tig­hets­tog kun­ne ha tatt oss til Brus­sel på fire timer, til Paris i løpet av fem timer, til Lon­don på seks, til Mar­seil­le på syv og til Bar­ce­lo­na på åtte timer.

Det er Frank­ri­ke som er leden­de på høy­has­tig­hets­tog og Spa­nia sat­ser stort. Nord i Euro­pa hen­ger man etter. Jo len­ger nord man kom­mer, desto len­ger hen­ger man etter. Kom­mer man seg til Brus­sel er det mulig å kom­me vide­re med tog. Der­fra kom­mer man til Lon­don på 1t 50 min og til Paris på 1t 25m. Paris — Mar­seil­le tar ca 3t 30m. Fore­lø­pig er det ikke TGV mel­lom Nîmes og Bar­ce­lo­na, noe som gjør at reise­ti­den i ret­ning Bar­ce­lo­na blir len­ger. Men det arbei­des med saken.

Et euro­pe­isk høy­has­tig­hets­nett lig­ger noen år inn i frem­ti­den. Men i de fles­te land skjer det noe, bare ikke i Nor­ge. Så ras­ke tog fra Gøte­borg til Mid­del­ha­vet vil vi nok kun­ne se. Men om Nor­ge vil bli en del av det­te, det er et helt åpent spørs­mål.

Print Friendly, PDF & Email