Facebookgruppen kaller seg “Fremtidens Frogner velforening”. Men de er solid forankret i fortiden, og drømmer seg tilbake til den tiden da bilen var det saliggjørende og representerte fremtiden. De har forlatt Frogner, og har blitt til en ja til bilen, nei til sykkel og særlig nei til MDG-gruppe. Hatobjekt nr 1 er selvfølgelig Lan Marie Berg. Jeg velger derfor å kalle dem Fortidens Frogner uvelforening. Det er en gjeng som mener at de som bileiere er viktigere og mer verdifulle enn andre, og derfor har krav på en større andel av fellesarealet enn folk i pariakasten, som folk som sykler eller går. De mener nok også at de er ekstra verdifulle, fordi de bor på selveste Frogner.
En del av oss levde i den villfarelse at Frognerfolk i det minste er en høflig, og ofte saklig gjeng. Men ikke når man utfordrer noe av det som for dem er aller mest verdifullt og det kjæreste de har: Bilen og parkeringsplassen. For egen del var det fram til det famøse informasjonsmøtet som Sykkelprosjektet holdt om planlagte sykkelruter på Oslo Handelsgym 26. september 2016. Maken til bøllete opptreden på møter har jeg verken opplevd før eller siden. Jeg er opptatt av sykkeltilretteleggingen i byen, og jeg har deltatt på noen tilsvarende informasjonsmøter i andre bydeler. Der har folk også vært bekymret for parkeringsplasser som forsvinner. Men ikke på noen andre slike møter har folk opptrådt like fiendtlig og bøllete som da de utfordret selveste Frognerfolket. Folk har faktisk vært interessert i informasjon, det var ikke Frognerfolket.
Kampsak nr 1 for Fortidens Frogner uvelforening har vært å bevare gateparkering i Gyldenløves gt og å hindre at det blir anlagt sykkelfelt. Det er en tapt sak. I ren desperasjon har de kastet seg over andre prosjekter på helt andre kanter av byen. De prøver å skape et inntrykk av at det er en massiv motstand mot sykkeltilrettelegging i byen. Det er det ikke. Man vil alltid finne noen som er “veldig for sykkel, men …”. Det må bare ikke gå på bekostning av min bil og min gateparkering. Og om jeg skal være ærlig: Det hadde jeg nok ikke likt selv heller. Det er dette som kalles NIMBY-politkk: Not In My Back Yard. Flertallet av Oslos befolkning hilser bedre sykkeltilrettelegging velkommen, og vil ha mer av den. Bydel Frogner trenger også bedre tilrettelegging for å sykle.
I den senere tid har Fortidens Frogner uvelforening fått en varm omsorg for trær. Om det skal felles et tre eller tre i byen, kaster de seg over det for å fortelle hvor forferdelig dagens byråd er. I alle fall hvis det felles et tre for noe så i deres øyne unyttig som en gågate eller en sykkelvei. At man feller 1600 trær for å lage midlertidg omkjøringsvei for å bygge monstermotorvei vest for Oslo, det bryr man seg ikke noe om. For det er jo for et nyttig formål: Flere bilister skal kunne kjøre litt fortere. De er heller ikke særlig opptatt av at det plantes nye trær. For de er ikke opptatt av trær, det er bare et påskudd for å hetse dagens byråd.
Deres siste kampsak er motstand mo forbedringen av skolegården ved Hartvig Nissen skole. Presient Harbitz gate deler skolegården i to, og nå vil man stenge veien for å få sammenhengende skolegård. De bryr seg selvfølgelige ikke om skolen. Men de er opptatt av det forsvinner noen parkeringsplasser i denne sammenhengen. Skoleelevers trygget må i deres øyne selvsagt underordnes bilistenes behov for gateparkering. Det har til og med vært enkelte som har hevdet at skolen “burde ligge på et bedre egnet sted”, altså der det ikke bor folk og det derfor ikke går på bekostning av parkeringsplasser. At det blir lenger og sikkert farligere skolevei, det bryr ikke parkeringskasjonistene seg om, bare de kan parkere sine så høyt elskede biler.
De har ofte et merkelig og helt skrudd syn på demokrati. De mener det er udemokratisk når de ikke får viljen sin, særlig siden de skriker så høyt. De forveksler demokrati med skrikokrati. De tror de representerer så mange, og liker gjerne å bruket politikere fra FrP og FNB som sannhetesvitner. Jeg har noen ganger forsøkt å minne dem om at demokrati innebærer at de som fikk flertall i et demokratisk valg bestemmer, og at dagens byråd ikke gjør annet enn å gjennomføre det de faktisk ble valgt på. Ikke nok med det, de gjennomfører det som det tidligere Høyreledede byrådet foreslo og fik vedtatt, men Høyre har inntatt rollen som omkampparti som kjemper mot gjennomføring av det de selv forelso. At MDG faktisk var det neststørste partiet i bydel Frogner ved siste valg (etter Høyre) og at MDG var større enn FrP og FNB til sammen, det biter ikke på denne gjengen. De er ganske faktaresistente.
Noen musikkjendiser har sluttet seg til og bidratt med noen sure toner til klagekoret. Det er Arve Tellefsen, Bent Patey, Claudia Scott og Frode Alnæs. Jeg skal ut på et lite sidespor.
Det er en restaurant ved Solli Plass som heter Palace Grill. Det skal være en utmerket restaurant. Jeg har vært der en gang. Det var mens det fortsatt var tillatt å røyke på restauranter. Jeg har aldri opplevd et mer røykfylt restaurantlokale, i alle fall ikke et sted ment for å spise. Det kan godt hende maten var god. Jeg husker ikke noe av den. Det eneste jeg husker var et forferdelig røykfylt lokale. Jeg har aldri vært der siden. Hver gang jeg tenker på stedet, dukker minnene om det røykfylte lokalet opp og overskygger alt annet.
Det blir på tilsvarende måte vanskelig å tenke på Arve Tellefsen, Bent Patey, Claudia Scott og Frode Alnæs annet enn som sykkelhatende parkeringsaktivister. Det er mange gode musikere, så det blir nok ikke disse jeg kommer til å bruke mine penger på i fremtiden. Da skal de i alle fall prestere noe helt ekstraordinært, så godt at det får meg til å glemme deres sykkelahat. Jeg ser gjerne Richard Wagners operaer, selv om han var en av musikkhistoriens aller største drittsekker. Jeg liker musikken hans til tross for den personen han var, og ingen andre har laget tilsvarende operaer som ham. Ingen av frognermusikerne er i den divisjonen.
Vi kan også ta med barnehagestuntet til Fabian Stang, hvor han laget glanspapirleker til påske, og “lenket seg fast”, selvsagt til stor mediedekning. Det skjedde vel ikke noe viktig i påskeuken, så det var neppe tilfeldig at det var akkurat da han foretok sitt lille stunt, selvsagt uten å rydde opp etter seg.
Det har hendt at jeg har tatt en tur innom FB-siden Fortidens Frogner uvelforening når de har kommet med et nytt uspill, og har skrevet en kritisk kommentar. Som i alle andre ekkokammere misliker man kritikk og motstemmer. Men noen må ta jobben med å minne verden om at ikke alle tenker som parkeringsaktivistene i den grupper. Jeg bor på Frogner og er opptatt av bedre sykkeltilrettelegging, og har ofte tatt den møkkete og utakknemlige oppgaven det er komme med noen motforestillinger. Det resulterer stor sett i hets fra den usiviliserte gjengen som dominerer den gruppen.
Jeg har til nå ikke brydd meg så mye om det. Jeg tar ikke den gjengen alvorlig. Når det dukker opp i news-feeden på FB at noen har nevnt meg i en kommentar, eventuelt reagert på en kommentar, og jeg ser at det er i den gruppen, pleier jeg stort sett å hoppe over dem. Man kan ikke bruke tid på all dritt som kommer fra den gjengen. Men nå har de virkelig godt over streken. Personhets fra medlemmene i gruppen, har jeg brydd meg lite om. Men når det kommer rendyrket, usaklig og ærekrenkende personhets fra gruppen som sådann, altså fra de som administerer gruppen, da har de gått for langt. Jeg har også rapportert gruppen, uten at jeg har noen tro på at det kommer til å føre til noe.
Så i dag brukte jeg en halvtimes tid på å blokkere de som kastet seg på og fulgte opp med usaklig hets. Jeg hadde nok noen kommetarer til dem også, som verken var særlig høflige eller saklige. Jeg kommer nok til å blokkere flere av disse folkene i fremtiden. Avisene Vårt Oslo og Avisa Oslo, samt TV2 har alle tatt rollen som mikrofonstativ for parkeringsaksjonistene. Jeg er opptatt av hva som skjer i Oslo. Men Osloaviser som lar seg bruke til kampanjejournalistikk mot sykkel, slik de gjør, de har i alle fall jeg ikke funnet grunn til å betale for. Jeg har sendt saken til begge to, så får vi se om noen av dem tar tak i det, eller om de fortsetter å fremme bøllenes sak.
Det som burde være helt elementært er at hvis man skal ha bil, da må man også sørge for å ha parkering til den bilen, og betale for den plassen selv. Det koster å være kar. Hvis man skal bo i et av Oslos dyreste områder hvor det er få parkeringsplasser, koster parkeringsplass penger. Det er ganske enkelt en del av kostnadene ved å ha bil. Folk kjøper stadig fler og større biler, og venter at fellesskapet skal sørge for subsidiert, eller helst “gratis” parkering. Det er ikke bærekraftig.
En av de som uttaler seg om det forferdelige som skjer når skoleelever får bedre skolegård på bekostning av at selveste han skal kunne parkere sin bil, er symptomatisk:
“Mange av oss som bor i området har bil, men bruker kollektiv, sykkel og går for å komme til jobb. Det er ikke noen motsetning. Det er mange som har bil som ikke trenger den i det daglige. Men skal du ha bil, må du ha parkeringsplass, sier han, og kommer med sin tolkning av hva som skjer.”
Hvis man ikke trenger bilen i det daglige behøver man ikke å ha den parkert rett utenfor døren. Jeg har ikke gjort noen systematisk opptelling, men nesten alle parkeringshus reklameres det med at de har plasser til leie. Hvis man trenger bilen en gang i blant, kan den godt være parkert et stykke hjemmefra. Vi leide tidligere garasjeplass på Frogner, og betalte da litt underkant av 3 000 kr/måned. Vi synes ikke det var verdt prisen, solgte bilen og sparte veldig mye penger på det. Vi brukte bil fra Bilkollektivet eller leiebil når vi trengte bil, og våre bilutgifter sankt til et sted mellom 1/3 og 1/2 av hva vi betalte i månedsleie. Mange som har “kjekt å ha ” biler ville ha klart seg utmerket og spart mye penger på ikke å eie bil. Jeg henter nok en gang fram mitt favoritteksempel på folk som har funnet ut at man ikke trenger bil i Oslo:
Vi har siden den gang arvet en bil. Jeg tror vår lille Peugeot er 14 år gammel, og har ikke gått litt mer enn drøyt 50 000 km. Salgsverdien er antageligvis så lav at det lønner seg å beholde den og bruke den så lenge den varer. Vi har også garasje, som vi arvet sammen med bilen. Den er ikke akkurat der vi bor. Det tar anslagsvis 7 minutter på sykkel og 20 minutter å gå til garasjen. Ellers har vi også beboerparkering, og veksler mellom å ha bilen i garasjen og på en plass med beboerparking. Det fungerer helt greit så lenge vi ikke er avhengig av bilen i det daglige.
Ønsker du bedre forhold for syklende?
Meld deg inn i Syklistenes landsforening, organisasjonen som arbeider for hverdags– og tursyklister. Syklistene arbeider politisk nasjonalt og lokalt for å bedre forholdene for syklister. Vi trenger en slagkraftig organisasjon om ivaretar de syklendes interesser. Som medlem får du gode medlemstilbud og andre fordeler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokallag i Oslo.
Grasrotandelen:
Er du blant oss som pleier å tape penger på tipping, Lotto eller andre pengespill fra Norsk Tipping? La noe av pengene gå til å støtte arbeidet for de syklendes interesser. SLF Oslo er registrert som grasrotmottaker nummer 995213400 (peker til PDF-fil med strekkode du kan ta med deg til kommisjonæren). Les mer om grasrotandelen hos Norsk Tipping.
Min hovedkilde til kunnskap om italiensk vin er Thomas Ilkjær, Paolo Lolli, Arne Ronold og Ole Udsen: Italiensk vin. Boken kom i tredje utgave i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spennende på vinfronten, er denne utgaven selvfølgelig utvidet sammenlignet med tidligere utgaver. I den forrige utgaven hadde forfatterne valgt en systematikk basert på sykkel, ved å dele den inn etter ledergruppen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Jeg syntes i utgangspunktet det var en morsom idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syntes jeg ikke at det fungerte. Når man skulle flytte seg fra en region til en annen, måtte man sjekke i innholdsfortegnelsen i hvilken del av feltet forfatterne hadde plassert naboregionen. I tredje utgave har forfatterne valgt en geogfrafisk systematikk, som fungerer bedre. Støtt din lokale bokhandler, og kjøp den der du pleier å kjøpe bøker.
