Innledning
Jeg er interessert i sykkel og i vin, og i ganske mye annet. Inspirasjonen til å lete etter viner langs etappene i de store sykkelrittene, grand tours, kom i 2009. Jeg har ofte sett Tour de France på fransk TV mens vi har vært i Frankrike. Det bør ikke overraske noen at Tour de France er en langt større idrettsbegivenhet i Frankrike enn i f.eks. Norge, og at de har en langt mer omfattende TV-dekning enn vi har hos oss. Men for all del: TV2 har gjort en veldig god jobb for å gjøre Tour de France og sykkelsport generelt, kjent og populært i Norge. Den franske TV-legenden Gerard Holtz hadde en av sine “avant tour” reportasjer under touren 2009, hvor hans team reiste gjennom etappene før start, og presenterte lokal kultur langs etappen.
Det var før starten på den 12. etappen som gikk fra Tonnerre til Vittel. Traséen gikk gjennom området Côte des Bar, syd for Aube, hvor det også dyrkes druer som brukes til produksjon av champagne. Dette var et for meg helt ukjent champagneområde.

Nå skal det sies at dette ikke var et av prestisjeområdene i Champange. Da man klassifiserte Champagne-området i 1908 ble Côte des Bar ikke inkludert i det gode selskap. Det ble nærmest borgerkrig som følge av dette, og det ble til slutt tatt inn i varmen — og ble fullt medlem i det eksklusive selskap i 1927. Nå anser mange dette som et av de mest interessante områdene i Champagne. Men det er en annen historie. Denne lille reportasjen avslørte at det var mye jeg ikke visste — noe som ikke akkurat var en stor overraskelse.
Året etter, i 2010, begynte jeg å lete etter vin langs etappene i Tour de France. Tanken var at det kunne være en like god systematkk for å gjøre seg kjent med vinene ved å lete langs sykkeletappene, som å følge en annen systematikk.
Jeg prøver å smake så mange som mulig av vinene, eller i alle fall vintypene. Men det er i praksis ikke så enkelt. Jeg deltar på en del vinsmakinger, da slike hvor man selv betaler for å delta, men de dekker ikke alt. Når jeg kjøper vin, velger jeg ofte en vin fra et område hvor det skal sykles, og som jeg har lyst til å smake. Men jeg kan ikke kjøpe flere flasker vin bare for å prøvesmake dem. Det blir basert på erfaringer fra år til år: Mange steder går igjen. Og noen viner må jeg erkjenne at jeg bare kjenner av omtale, uten selv å ha smakt dem. For Tour de France er det dessuten et problem at detaljer om etappene offentliggjøres så sent at det i praksis neppe er mulig å smake seg gjennom alle etappene på forhånd. Vi får en oversikt, samt start og målbyer i oktober året før, men kartene over etappene offentliggjøres ikke før i juni samme år som etappene skal sykles. Det gir i praksis omtrent en måned til å smake seg gjennom viner til 21 etapper. Riktignok pleier det å offentliggjøre de tre første etappene neste år, Grand Depart, ved avslutningen av Touren.
Noen ganger har det vært virkelig store vinetapper. Jeg nevner her:
- 19. etappe i Tour de France 2010, en tempoetappe fra Bordeaux til Pauillac, som gikk gjennom alle de mest kjente områdene i Medoc.
- 12. etappe i Giro d’Italia i 2014: En tempoetappe fra Barolo til Barbaresco.
- 7. etappe i Tour de France 2017, fra Troyes til Nuits-Saint-Georges. Start i Champagne og avslutning i Burgund. Det som virkelig gjorde den etappen interessant, var avslutningen som gikk mellom noen av de mest berømte vinmarkene i Burgund.
- 7. etappe i Tour de France 2024: Tempoetappe fra Nuits-Saint-Georges til Gevrey-Chamertin. Her var det også mye interessant (og dyr) burgundervin.
Det er til slike etapper man virkelig ønsker å kunne smake seg ganske detaljert gjennom hele etappene. Desverre er det helt urealistisk av mange grunner, ikke minst på grunn av kostnadene. Men det ga i alle fall et påskudd til å studere geografien og lære mer om områdene på et mer teoretisk plan.
Noen ganger kan man lure på om man har gjort forsøk på å unngå de mest interessante vinområdene, som i årets (2025) Giro d’Italia. Det er etapper i de mest kjente vinregionene som Toscana, Veneto og Piemonte. Men man har klart å unngå de mest interessante vinområdene.
Det jeg regner som standardverkene når man skal orientere seg i vinverden, uten at det er begrenset til enkeltland, er:
World Atlas of Wine
Klassikeren, Hugh Johnsons “The World Atlas of Wine” foreligger nå i 8. utg, nå i samarbeid med Jacnis Robinson. Tidligere utgaver, i alle fall utgavene 3 til 6 har kommet på norsk under tittelen “Vinens verden”. Da jeg forhørte meg om også den 7. utg ville komme på norsk, fikk jeg til svar at det ikke var noen planer om det. Det skjer mye i vinverden så man bør ha siste utgave. Jeg holder meg her til den engelske utgaven. Boken dekker hele verden. Det er den første boken jeg går til når jeg skal gjøre meg kjent med nye vinland. Den gir en god oversikt, er rikt illustrert og inneholder flotte kart. Hvis du bare skal ha én vinbok, er det denne du bør ha!
Du kan kjøpe den fra Amazon UK
The Oxford Companion to Wine
Jancis Robinsons Jancis Robinsons The Oxford Companion to Wine er et vinleksikon hvor tenkelige og utenkelige temaer er organisert alfabetisk. Det er en stor og innholdsrik bok som har fått mange priser. The Oxford Companion to Wine er en nyttig bok å ha i vinbiblioteket, men det er ikke den første boken jeg ville ha kjøpt. Den er fin som oppslagsverk, men ikke en bok man leser så mye i for å få oversikt over vinområder. Den har heller ikke så mange kart og illustrasjoner som “The World Atlas of Wine” .
Wine Grapes
Skal man lage god mat eller godt drikke er man prisgitt råvaren. Det er ikke vanskelig å ødelegge gode råvarer. Men skal man ha et toppresultat, da må man ha gode råvarer. De gode råvarene skal kjennes igjen i det ferdige resultatet. Når vi holder oss til vin, er råvaren druer. Det er spennende og interessant å vite mer om druene som vinene er laget av, ikke minst i Italia, hvor det finnes et utall av lokale druer. Den viktigste boken for de som vil vite mer om druer, er Jancis Robinsons Wine Grapes.
Jeg er en fast lytter av Vinmonopolets podkast. Jeg pleier å lenke til relevante podkastepisoder og artikler på Vinmonopolets nettsider. Som en hjelp for at jeg selv lettere skal kunne finne fram til relevante podkastepisoder og artiker, har jeg laget en oversikt over disse. Jeg laget den først og fremst for min egen bruk, men det er ingen grunn til ikke å dele den med andre. Den vil jevnlig bli oppdatert.
Tour de France
Frankrike er et stort land, og konkurrerer med Italia om å være det landet i verden hvor det produseres mest vin. Frankrike har vært den ledende produsenten av kvalitetsvin. Kvaliteten har generelt blitt bedre såvel i Frankrike som i andre vinproduserende land. Mitt generelle inntrykk er at toppvinene ikke har forbedret seg så mye. Men på nivåene under har det vært en markert kvalitetsheving i alle vinproduserende land. Det er en fordel for oss som ikke har råd til å kjøpe de beste, og dermed dyreste vinene. Det er særlig i det prisområdet hvor vi gjerne kjøper vin, at kvaliteten har bedret seg mest. Det produseres også mye billig og helt uinteressant vin i alle vinproduserende land. Men den vinen importeres ikke til Norge.
Frankrike er et stort land, og det er store områder i Frankrike hvor det ikke produseres vin. Der har jeg måttet lete etter annet drikke, som regel øl eller cider.
Jeg har ikke pretendert å være ekspert, verken når det gjelder vin eller sykkel. Dette har vært min læringsprosess, som jeg har delt med andre. Jeg er sikker på at ingen andre har lært mer av dette enn hva jeg har gjort selv. Disse sykkelrittene starter ikke alltid “hjemme” i sitt eget land. Tour de France har i startet i Nederland, Belgia, England, Spania, Italia, Danmark og Tyskland. I 2026 starter Tour de France igjen i Spania, denne gangen i Catalonia, og i 2027 starter Touren i Skottland og fortsetter i bl.a. Wales. Så det blir det i alle fall skosk whisky 2027.
Jeg kjente de mest kjente vinområdene i Frankrike, som Bordeaux, Burgund, Champagne, Alsace og Rhône. Men jeg kan ikke si at jeg hadde noen inngående kunnskap om disse vinområdene, og det har jeg nok heller ikke i dag. Det var oppdagelsen av områder i Champagne som jeg ikke kjente, som ga inspirasjonen til dette. Noen av de mest kjente vinene er så dyre at det er uaktuelt for meg å kjøpe dem. De beste vinene som disse områdene kan by på, kommer jeg neppe noen gang til å smake.
Det har blitt noen nye og meget hyggelige bekjentskaper. Et område som var helt ukjent for meg, i alle fall som vinområde, var Savoie. Det sises å være et av Frankrikes mes uoversiktlige vinområder, som det er vanskelig å bli kjent med. Men jeg har drukket flere utmerkede viner herfra. Det er et av de områdene jeg gjerne vil utforske nærmere.
Jura var også ukjent for meg før jeg begynte å lete etter vin langs etappene i Tour de France. En av Juras spesialiteter, Vin Jeaune (gul vin), har ikke blitt min favoritt. Men annen vin fra Jura kjøper og drikker jeg gjerne. Jeg er ikke blant de mange nordmenn som vil ha rødvin til torsk. Jeg foretrekker hvitvin, gjerne en hvitvin som har fått litt, men ikke for mye tid på eikefat. Ofte velger jeg en chardonnay fra Jura, gjerne Rolet Arbois Chardonnay, eller en hvit bordeauxvin. Igjen tar jeg med en episode fra Vinmonopolets podkast: Episode 15 Vin til skrei og torsk.
Et annet område som var ukjent for meg, er Jurançon, ved foten av Pyreneene. Det er alltid Pyreneetapper i Tour de France, og det er ikke så mange byer som har hotellkapasitet mm til å huse Tour de France-sirkuset. En av de byer som Tour de France oftest er innom, er Pau. Den ligger ved områdene Jurançon og Bearn, og vi er ikke så langt unna Madrian. Særlig den søte dessertvinen fra Jurançon har vært et interessant bekjentskap. Den tørre vinen er ikke like interessant etter min smak. Når vi er nær Pyreneene, er vi også ofte innom området for Armagnac. Generelt drikker jeg lite brennevin. Hvis jeg drikker druebrennevin, brandy, synes jeg Armagnac er mer interessant enn Cognac. Mer interessant betyr ikke nødvendigvis bedre. Mens de store cognachusene er opptatt av å produsere merkevare som er mest mulig lik over tid, er det ofte mer variasjon og særpreg i armagnac, selv om de også har sine merkevarer.
Hvordan finne de beste blant de franske vinene?
Jeg kunne ha lagt til: De beste vinenen innenfor sitt område eller innenfor sin kategori. Når det gjelder fransk vin holder jeg meg i hovedsak til fransk vinlitteratur. Når det gjelder oversikt over vinområdene, er to franske vinatlas mine to hovedkilder.
Grand Atlas des vignobles de France 
Hvis man vil studere i detalj franske (klassifiserte) vinområder er Grand Atlas des vignobles de France mitt førstevalg. Det er det klart beste vinatlas jeg har sett. Det har detaljerte kart over alle vinområder, med opplysninger om geologi og jordsmonn, klima, druer og selvfølgelig vinen. Dette atlaset er mitt førstevalg når jeg orienterer meg for Les vins du Tour de Frace. Men det dekker bare Frankrike og er på fransk. Det siste vil sikkert vil være en betydelig ulempe for enkelte. Jeg har sett etter tilsvarende atlas for andre viktige vinland, men har ennå ikke funnet noen.
Kjøp fra
L’Atlas des vins de France
Et annet vinatlas for Frankrike er L’Atlas des vins de France, utgitt av Le Monde. Som det nyeste atlaset på markdet, antar jeg at dette er det mest oppdaterte, uten at jeg direkte har sammenlignet atlasene. Kartene i Grand Atlas des vignobles de France er mer detaljerte. Men L'Atlas des Vins inkluderer IGP-områder, som gjør at vi finner noen av de ofte interessante områdene som er klassifisert på lavere nivå enn AOP. Men gjenomgangen av disse vinene er, av relativt åpenbare grunner, ikke så veldig detaljert.
Kjøp fra
Det har kommet noen flere vinatlas, så det stemmer ikke lenger at L’Atlas des vins de France er det nyeste på markedet. Det har også kommet vinatlas for enkelte regioner. Men disse har jeg så langt ikke sett nærmere på.
Når jeg leter etter gode vinprodusenter innefor de ulike områdene, hva enten det er vin langs Tour de France ruten, eller viner jeg selv ønsker å smake og eventuelt kjøpe, orienterer jeg meg i tre bøker. Det er veldig mange vinprodusenter som reklamerer med vinsmaking. Man kan ikke besøke dem helt tilfeldig. Da risikerer man å besøke mange middelmådige produsenter og gå glipp av de gode. Og det er minst et livslangt prosjekt å besøke alle.
Når jeg smaker på vin hos en produsent, føler jeg et visst press for å kjøpe noe, selv om man selvsagt bare kan si takk og gå. Man bør gjøre noen forundersøkelser, og velge ut gode produsenter. Det er til dette formålet jeg særlig benytter disse tre bøkene. De kommer i nye utgaver hver år, og det er 2025-utgavene som nå er aktuelle. Jeg har alltid vanskelig for å bestemme meg når valget står mellom tre slike bøker, så jeg pleier å kjøpe alle tre og sammenholde opplysninger fra dem.
Le Guide des Meilleurs vins de France
Denne boken gis ut av vinmagasinet La Revue du Vin de France. I praksis er denne boken min favoritt og den jeg leter i først, uten at jeg dermed har grunnlag for å si at den er bedre enn de andre bøkene. Årets utgave omfatter 1245 produsenter og 7500 viner.
Kjøp den fra
Le Guide Hachette des vins
For meg er dette den andre boken jeg slår opp i. Jeg har ikke noen annen forklaring på hvorfor det har blitt slik, annet enn at det var den andre boken jeg gjorde meg kjent med. Den innholder omtale av flere viner enn Le Guide des Meilleurs vins de France, i denne utgaven 35 000 viner.
Kjøp den fra
Guides des vins. Bettane + Desseauve
Jeg begynte å kjøpe denne for å ha alle tre. Den var den tredje som jeg ble kjent med, og er fortsatt den jeg konsulterer som nummer tre. Det er mer et uttrykk for en vane enn for en kvaltetsvurdering.
Kjøp den fra
Det har også kommet en del slike årlige guider for utvalgte vinområder. Så langt har jeg ikke kjøpt noen av dem. Det er grenser for hvor mange slike bøker man kan kjøpe. Det er forresten ikke helt sant. Jeg har kjøpt en del bøker om mitt hjemmeområde, Languedoc, men jeg har ikke sett noen grunn til å ta dem med i denne oversikten.
Kanskje kommer jeg til å kjøpe noen for utvalgte områder som jeg har planer om å besøke. Da vil jeg nok også se på noen av bøkene om å være vinturist. Det er ikke nødvendigvis slik at de som produserer den beste vinen også er de som det er mest interessant å besøke. Noen av de beste vinprodusentene tar ikke imot turister, eller gjør det bare i begrenset grad. Jeg har forresten gjort et unntak til: Champagne.
Jeg skrev om bøkene om de beste franske vinene at jeg ikke tok med bøker om de enkeltevinområder. Men jeg tar med denne guiden for champagne. De store champagnehusene bruker store ressurser på markedsføring. Man skal bare ha en ganske overfladisk interesse for vin, for å få med seg champagnehus som Möet & Chandon, Veuve Cliquout, osv. Men mindre champagnehus kan ofte ha vel så god champagne til en mindre avskrekkende pris enn de man får fra de store champagnehusene.
Kjøp den fra
Guider til rimeligere viner
Det finnes også guidebøker for rimeligere viner. Jeg har kjøpt noen, men har sluttet å kjøpe dem. Det betyr ikke at jeg er snobbete og bare drikker dyr vin. Det meste av den vinen jeg drikker er relativt rimelig. Rimelige viner er ikke ekskludert fra de guidebøkene som er nevnt ovenfor, og virkelig gode, rimelige vinkjøp finner man også i dem. For eksempel har Le Guide des Meilleurs vins de France omtale av 600 viner som koster under 15 Euro. Hvis jeg virkelig leter etter vin, eventuelt oppsøker produsenter, da gjør jeg ikke det for å finne billig vin. Hvis jeg skal ha en rimelig vin, velger jeg en vin blant de jeg finner i supermarkedene, når jeg er i Frankrike.
Noen vinmagasiner
I tillegg til nevnte bøker, følger jeg med i vinomtaler i aviser m.m., først og fremst Aftenposten, Dagens Næringsliv og nettstedet Aperitif. I tillegg leser jeg de to franske vinmagasinene La Revue du Vin de France og Terre de Vins. Det siste utgis i Languedoc, og har en noe sydfransk profil. Videre leser jeg det engelske Decanter.
Les Vins du Tour de France
- Les vins du Tour de France 2025
- Les vins du Tour de France 2024
- Les vins du Tour de France 2023
- Les Vins du Tour de France 2022
- Les Vins du Tour de France 2021
- Les Vins du Tour de France 2020
- Les Vins du Tour de France 2019
- Les Vins du Tour de France 2018
- Les Vins du Tour de France 2017
- Les Vins du Tour de France 2016
- Les Vins du Tour de France 2015
- Les Vins du Tour de France 2014
- Les vins du Tour de France 2013
- Les vins du Tour de France 2012
- Les vins du Tour de France 2011
- Les vins du Tour de France 2010
Giro d’Italia
I 2011 begynte jeg å se nærmere på Italia, langs etappene i Giro d’Italia. Det ble riktignok et hull i 2019. Da var jeg i innspurten på et bokprosjekt, og måtte prioritere det fremfor Giro d’Italia. I 2022 tok jeg med den tredje og siste grand tour: Vuelta a España. Dermed har jeg dekket de tre største vinlandene i Europa og verdens tre største sykkelritt. Jeg leser engelsk og fransk, men verken italiensk eller spansk. Det begrenser tilgangen til informasjon om viner fra Italia og Frankrike. Jeg er avhengig av informasjon som finnes på engelsk.
Giro d’Italia har startet i Danmark, Ungarn, Nederland, Irland, Israel (som jeg valgte ikke å skrive om), og startet i 2025 i Albania. Vuleta startet i 2024 i Portugal. Dette har gitt påskudd og muligheter til å gjøre meg kjent med viner fra andre vinland i Europa, og drikke (mest øl) fra land hvor det i alle fall bare i liten grad produseres vin. (Det produseres noe vin også i Norge, men det gjør ikke Norge til et vinland.)
Italia er et uoversiktlig land. Generelt produseres det vin i en større del av Italia enn Frankrike. Men i fjellene er det vanskelig å finne interessant vin. Også for Italia kjente jeg de mest kjente vinområdene, som Piemonte, Veneto og Toscana, og de viktigste druetypene fra disse områdene. Jeg kjente også til Puglia, men da mest som et område for billig bordvin. Jeg har oppdaget mer syd-italiensk vin enn jeg kjente til, ikke minst viner produsert av Aglianico, hvor Taurasi er den store juvelen. Sicilia kan også by på mye interessant og god vin.
Langs Adriaterhavskysten har jeg blitt bedre kjent med vinområdene i Abruzzo og Marche. Men i tillegg til de mest kjente områdene, er det Friuli og Trentino – Alto-Adige som har vært de mest interessante, for meg nye bekjentskapene. Dette er områder hvor det særlig produseres hvitvin. Noe av den beste hvitvinene fra Italia kommer fra disse regionene. I de mest kjente vinområdene produseres det ofte mindre kjente, men utmerkede viner som det er lett å overse.
Det er store områder i Frankrike hvor det ikke produseres vin, i alle fall ikke vin av betydning. I Italia produseres det vin over alt, bortsett fra høyt oppe i fjellene. Men alt er ikke interessant vin. Jeg har som prinsipp at hvis jeg er i et vinproduserende område, drikker jeg alltid lokal vin. Det er ikke nødvendigvis en veldig interessant eller god vin, men den hører til stedet. En del av denne vinen er det liten grunn til å lete etter om man ikke er i området. Jeg har et inntrykk av at Italia har vært veldig raus med å dele ut DOC-klassifiseringer til vinområder. Når man innenfor en del områder produserer flere typer vin av druer som dyrkes i veldig mange områder, og det ikke er noen viner som utmerker seg, er det liten grunn til å søke opp disse vinene. Hvorfor skal man anstrenge seg for å finne en hvitvin laget av chardonnay eller en rødvin laget av merlot i et ganske ukjent område i Italia?
Det produseres veldig mye musserende vin i Italia. Hvis man vil ha “billige” bobler, kan man ofte velge noe italiensk. Og da tenker jeg ikke bare på prosecco.
Det produseres også mye søt dessertvin i Italia. Jeg liker søte desserviner til dessert. Men det holder med et lite glass. Vi spiser ikke ofte dessert, så det går ikke mye desserviner. Hvis jeg vil ha desservin blir det gjerne Mas Amiel hvis jeg vil ha en rød, som jeg gjerne fortrekker til sjokoladebaserte desserter, eller en Sauternes. Men den kan hende at jeg også velger en italiensk Vin Santo. Jeg kan også gå utenfor landene for disse sykkelrittene, og velge f.eks. en tysk eller østeriksk Beerenauslese.
I Italia er det mange lokale druer. Og de gjør det ekstra forvirrende når mange druer har lokale navn som det er vanskelig å holde oversikt over.
Italiensk vin
Min hovedkilde til kunnskap om italiensk vin er Thomas Ilkjær, Paolo Lolli, Arne Ronold og Ole Udsen: Italiensk vin. Boken kom i tredje utgave i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spennende på vinfronten, er denne utgaven selvfølgelig utvidet sammenlignet med tidligere utgaver. I den forrige utgaven hadde forfatterne valgt en systematikk basert på sykkel, ved å dele den inn etter ledergruppen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Jeg syntes i utgangspunktet det var en morsom idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syntes jeg ikke at det fungerte. Når man skulle flytte seg fra en region til en annen, måtte man sjekke i innholdsfortegnelsen i hvilken del av feltet forfatterne hadde plassert naboregionen. I tredje utgave har forfatterne valgt en geogfrafisk systematikk, som fungerer bedre. Støtt din lokale bokhandler, og kjøp den der du pleier å kjøpe bøker.
Gambero Rosso Italian Wines
Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2025-utgaven.
Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2647 produsenter og mer enn 25,012 viner.
Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.
Kjøp den fra Amazon UK.
Boken Italiensk vin er en utmerket bok om italiensk vin. Men kartene er ikke så presise og detaljerte som jeg kunne ønske meg. Jeg har lenge savnet et godt vinatlas for Italia.
Dette oppdaget jeg litt for sent til at jeg kunne bruke det i forbindelse med Giro d'Italia 2025. Men for fremtiden vil jeg forhåpentligvis kunne matche etappekartene og vinkartene bedre enn jeg har kunnet gjøre til nå.
Kjøp atlaset fra
Native Grapes of Italy
Noe av det jeg synes har vært spennende på mine virtuelle og noen ganger relle reiser i vinområder, er at vi ser en renessanse for tradisjonelle lokale druer. Lenge var trenden at hvis man skulle produsere kvalitet, så måtte man plante "internasjonale", som i praksis ofte betød franske druer som Cabernet Sauvignon, Merlot, Syrah, Pinot Noir, Chardonnay, Sauvigninon Blanc, osv. Det blir god vin av disse druene. Viner med personlighet og lokalt preg er mer interessante. Det betyr ikke alltid at de er bedre. Men det er ikke så interessant å lete opp nok et område hvor de lager hvitvin med Chardonnay eller rødvin med Cabernet Sauvignon. Det kan være gode viner, men det produseres gode viner med disse druene på så mange steder. Særlig i Italia er det mange lokale druer som bare dyrkes innenfor begrensede områder, og som vi i liten grad finner utenfor Italia.
For den som er mer nerdete generelt, og når det gjelder italiensk vin spesielt, tar jeg med Ian D'Agatas bok "Native Wine Grapes of Italy". Her går han gjennom opprinnelig italienske vindruer som har blitt viktige i italiesk vinprodukjon.
I vini del Giro d'Italia
- I vini del Giro d'Italia 2025
- I vini del Giro d'Italia 2024
- I vini del Giro d'Italia 2023
- I vini del Giro d’Italia 2022.
- I vini del Giro d’Italia 2021.
- I vini del Giro d’Italia 2020.
- I vini del Giro d'Italia 2017
- I vini del Giro d'Italia 2016
- I vini del Giro d'Italia 2015
- I vini del Giro d’Italia 2014
- I vini del Giro d’Italia 2013
- I vini del Giro d’Italia 2012
- I vini del Giro d’Italia 2011
Vuelta a España
Noe av det jeg oppdaget da jeg gikk løs på Spania, var at mange av de spanske vinene er rimelige sammenlignet med franske og italienske viner. Også her kjente jeg de mest kjente vinområdene, men det var mye som var ukjent. I likhet med Frankrike er det store områder i Spania hvor det ikke produseres vin, i alle fall ikke vin det er grunn til å lete etter om man ikke er der. Mye av Spania er varme høysletter, hvor forholdene ikke er de beste for å produsere vin. Men foreløpig har jeg ikke rukket å gjøre meg like godt kjent med spanske, som franske og italienske viner. Og jeg har fortsatt mye å lære både om Frankrike og Italia.
Jeg har til nå ikke funnet noen vinbøker om Spania og spansk vin som det er grunn til å nevne her.