I går, den 27. oktober ble etappene til Tour de France 2023 offentliggjort. Noe som er frustrerende med Tour de France er at de bare offentliggjør en oversikt. Vi får vite start- og målbyene for etappene, men detaler om etappene får vi ikke. Giro d’Italia offenliggjør kartene for etappene når etappene offentliggjøres, hvilket betyr at vi allerede nå kan begynne å se på detaljer som vi er avhengige av når vi skal lete etter vin. Tour de France pleier ikke å offentliggjøre disse kartene før et stykke ut i juni.
Vi kan merke oss at Touren 2023 går fra sørvest til nordøst. Touren er innom Massif Central før den fortsetter mot Alpene. Middelhavsområdene får ikke besøk av Touren i 2023. Ryktene sier at Touren i 2024 vil ende i Nice, og at den vil gå på en litt annen tid enn vanlig. Det er OL i Paris i 2024. De som har ansvaret for sikkerheten har visstnok ikke kapasitet til å håndtere OL og Tour de France samtidig. Og kanskje kan det være greit å ende et annet sted enn i Paris det året byen har OL. Hvis alt dette stemmer, kan det blir flere etapper i syd i 2024. Men dette er bare rykter og mine spekulasjoner basert på disse ryktene.
Touren 2023 starter i spansk Baskerland, noe som ble offentliggjort allerede ved avslutningen av årets Tour. Det betyr et nytt møte med baskisk vin, som for meg var et nytt bekjentskap da jeg i år også valgte å lete etter vin langs etappene for Vuelta d’Espagna. 3. etapppe starter i Amorebieta-Etxano i Spania og ender i Bayonne i Frankrike. Bayonne er blant annet kjent for sin skinke. Touren tar en tur til Pyreneene. Den fortsetter så mot Bordeaux, og på en slik etappe skal det godt gjøres ikke å finne interessant vin. Derfra fortsetter Touren med en etappe som starter i Libourne, som er hovedstaden i Saint-Émilion. Her må vi også kunne finne interessant vin. Massif Central, som Touren så skal inn i, er ikke kjent for vinproduksjon.
Touren skal også innom Beaujolais, og der er det mye interessant og god vin.
Når vi kommer inn i Alpene vil det som vanlig være en utfordring å finne vin. Men vi skal gjøre et forsøk. Tradisjonen tro vil det bli champagne når det hele avsluttes i Paris.
I går, 17. oktober 2022, ble etappene for Giro d’Italia 2023 presentert. Som vanlig ser jeg på etappene først og fremst ut fra en vininteresserts perspektiv. Det er sikkert nok av andre som vil skrive om etappene ut fra et sykelperspektiv.
Giro d’Italia 2023 starter 6. mai, med en 18,4 km lang tempoetappe i Abruzzo, med start i Fossacesia Marina og målgang i Ortona. Etappen går stort sett nordover langs kysten og er flat, til det gjenstår ca 1,5 km. Da går det oppover mot mål. Det er ikke en veldig hard stigning, men nok til at de som har åpnet for optimistisk vil straffes her.
Så er alt avgjort. Nå må de bare klare å fullføre den siste etappen inn til Madrid. Jeg skrev i går at Richard Carapaz burde prioritere klatretrøyen foran etappeseier. Men han hørte ikke på meg, og sikret seg begge deler. Ingen kan hente inn forspranget til Remco Evenepoel, med mindre han havner i en velt på et kritisk tidspunkt og taper mer enn to minutter, eventuelt må bryte. Men vi får håpe at Vueltaen ikke skal avgjøres på den måten. Mads Pedersen har for lengst sikret seg den grønne poengtrøyen.
Den siste etappen er en 96,7 km lang, flat etappe inn til Madrid. Den er litt som avslutningen på Tour de France: En paradeetappe hvor det meste er avgjort, og det hele avsluttes med fem runder inne i Madrid. Spenningsmomentet er hvem som vinner spurten. Det stiger riktignok litt den siste kilometeren, men det er så lite at det neppe er noe problem for spurterne.
Jeg skulle gjerne ha avsluttet denne serien om spansk vin med Spanias mest kjente musserende vin: Cava, som ganske enkelt betyr kjeller eller grotte. Det aller meste av Cava, rundt 90% kommer fra Katalonia, og den lille byen San Sadurní de Noya. Cava er ikke et geografisk område. Cava kan produseres i syv ulike regioner, og vi var så vidt innom at den kan produseres bl.a. i Extremadura, til 18. etappe. Men området rundt Madrid, La Mancha, er ikke et av de områdene hvor man kan prousere Cava. Det blir for langt unna. Det er selvsagt ikke noe til hinder for at man feirer avslutningen på Vueltaen med Cava, slik vi pleier å avslutte Tour de France med champagne i Paris og Giro d’Italia med Franciacorta i Milano. Men vi holder oss til en vin fra området vi er i, eller i alle fall fra et område i nærheten.
Vinos de Madrid fikk DO-status i 1990. Vinlusen phylloxera kom til Madrid i 1914. Da vinmarkene ble replantet prioriterte man kvantitet fremfor kvalitet. Her ble det produsert store mengder uinteressant vin. Den tidligere så ofte omtalte “vinsjøen” i EU ble i stor grad produsert på de spanske høysletter. Slik var det til ut på 1970-tallet. Her, som så mange andre steder, har kvaliteten økt betraktelig de senere tiårene.
Vi ser på etappeprofilen at den stort sett går mellom 600 og 800 meter over havet. I Frankrike og Italia ville jeg nok ha skrevet at så høyt oppe produseres det ikke vin. Men på høysletten i Spania blir det annerledes.
Granacha er den dominerende druen om vi ser Vinos de Madrid under ett. Men det er tre subsoner.
Arganda i sydøst er den største. Ca 60% av den totale produksjonen kommer herfra. Her brukes mest Tinto Fino, som er det lokale navnet for Temranillo, i rødvinen. Det lages hvitvin av Arien og Malvar.
San Martin ligger øst for Madrid. Her er det noe mer nedbør enn i de andre områdene. Granache trives godt i dette området.
Navalcarnero ligger sydvest for Madrid. Granacha er den viktigste druen for rødvin, og Malvar gir den beste hvitvinen.
Jeg avslutter med en komposisjon av en opprinnelig italiensk komponist, som slo seg opp i Spania og Madrid: Luigi Boccherini. Boccherini har blitt karakterisert som en av de beste annenrangs komponister i sin periode. Det kan jo høres ut som en brutal karakteristikk. Men når noen av førsterangs komponistene var Franz Joseph Haydn, Wolfgang Mozart og Ludvig van Beethoven, ser man at nivået i toppdivisjonen var skyhøyt. Da er det kanskje ikke så galt å være en av de beste på nivået under.
En gang uttrykte kong Carlos III misnøye med en passasje i en ny trio som Boccherini hadde komponert, og ba han om å endre den. Boccherini ble sur av en slik innblanding i hans kunstneriske frihet, og svarte med å doble passasjen. Slikt liker jeg.
Jeg har tatt med “Fandango” fra Luigi Boccherinis gitarkvintett i D‑dur, G. 448. Når man ser en betegnelse som gitarkvintettt er det lett å tenke fem gitarer. Men slike kvintetter, hva enten det er klarinettkvintetter, obokvintetter, pianokvintetter eller gitarkvintetter, er gjerne strykekvartetter supplert med et instrument. Så dette er strykekvartet pluss en gitar. Fandango er en spansk dans.
Da var sesongen for Grand Tours over for i år. For meg har denne runden med spansk vin gitt mersmak. Det var mer å finne her enn jeg var klar over før jeg startet på denne serien. Den har vært lærerik og givende for meg, og for meg er det tross alt det som er viktigst. Jeg har oppdaget at spansk vin generelt virker lavt priset, så her kan man gjøre mange gode vinkjøp. Så håper jeg at andre også kan ha hatt litt utbytte av dette.
I oktober får vi vite hvordan Giro d’Italia og Tour de France blir i 2023. Vi vet at de tre første etappene i Tour de France 2023 vil være i Baskerland, så det vil bli et gjensyn med den delen av Spania og en ny anledning til å drikke baskisk vin. Etappene for Vueltaen offentliggjøres først senere. Men jeg håper at den går innom Navarra, Aragon og Katalonia, slik at vi kan urforske viner fra disse områdene.
Grasrotandelen: Er du blant oss som pleier å tape penger på tipping, Lotto eller andre pengespill fra Norsk Tipping? La noe av pengene gå til å støtte arbeidet for de syklendes interesser. Syklistforeningen Oslo er registrert som grasrotmottaker nummer 995213400 (peker til PDF-fil med strekkode du kan ta med deg til kommisjonæren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om grasrotandelen hos Norsk Tipping.
Som ventet ble det en etappe med ganske lite dramatikk i går. Det var godt lagarbeid av Trek-Segafredo, som gjorde at Mads Pedersen kunne hente hjem sin tredje etappeseier i årets Vuelta. Han kan også vinne den siste etappen, men den kan nok også passe de mer utpregede spurterne som er raskere i en flat spurt. Uansett behøver Mads Pedersen bare å komme i mål i Madrid for å vinne den grønne poengtrøyen.
Nestsiste etappe er en fjelletappe på 181 km. Det er nå eller aldri for de som vil utfordre i kampen om sammenlagtplasseringen. Hvis de har noe å angripe med, må Moviestar og Enric Mas angripe på denne etappen. 2.07 er mye å ta inn på Remco Evenepoel. Men den som intet våger, intet vinner. Enric Mas har drøyt tre minutter å gå på til Juan Ayuso Pesquera på tredjeplass, og det bør gi tilstrekkelig margin til at Enric Mas kan ta risiko og satse, fremfor bare å forsvare andreplassen. Remco Evenepoel kan sykle defensivt og svare på de angrep som måtte komme.
Richard Carapaz leder konkurransen om klatretrøyen. Men det skal deles ut mange klatrepoeng på dagens etappe, og ledelsen er ikke trygg. Om Enric Mas ikke klarer å hente inn forspranget til Remco Evenepoel, så kan han gå for klatretrøyen som en slags “trøstegevinst”. Richard Carapaz og Ineos Grenadiers bør vel gå for å sikre klatrepoeng på dagens etappe, fremfor å satse på etappeseier.
Dette er så langt nord vi kommer i den midtre delen av Spania. Vi kommer vel ikke helt fram til det jeg har pekt ut som målet, men vi kan tøye det litt. Igjen har jeg problemer med at etappekartene offentliggjøres så sent, så jeg har bare oversiktskartet over hele Vueltaen.
Vi tar turen til DO Ribeira del Duero, som er bredden av Dueroeleven. Duero er på en strekning grenseelv mellom Spania og Portugal, og den renner ut ved Porto i Portugal. Vi har Duerovin fra Portugal, og portvinen kommer også fra Duero-dalen i Portugal. Men vi åpner ikke noen flasker portvin i denne omgangen.
I DO Ribeira del Duero vi finner crème de la crème av spansk rødvin: Vega Sicilia. Vega Sicilia ble startet i 1864 av Don Eloy Lecanda y Chaves. Han kom fra Bordeaux og hadde med seg stiklinger av lokal druer: Cabernet Sauvignon, Merlot og Malbec, som han plantet i den tørre jorden i Ribeira del Duero, sammen med den spanske signaturdruen Tinto Fino, som er mer kjent som Trempranillo. Etter 1903 begynte Vega Sicilia å bygge opp sitt renomme, under den daværende eieren Antonio Herrero. Eierskapet har skiftet mange ganger, og de nåværende eierne, familien Álvarez, overtok i 1982. Deres produksjon kjennetegnes ved lavt dyrkingsutbytte, og streng kvalitetskontroll i alle ledd.
Vega Sicilia produserer tre typer vin. Único er deres flaggskip. Vinmonopolet har fire i sine lister, men to av dem er merket som utsolgt. Det koster fra 3 500 til 4 500 per flaske.
Den neste er Único Reserva Especial, som er en cuvée av flere årganger. Deres “inngangsvin” er Valbuena 5°, som indikerer at den er lagret i fem år. Vinmonopolet har en Vega Sicilia Valbuena 5° 2016 til 1 700 kr per flaske. De to toppvinene er laget i hovedsak av Tinto Fino (Tempranillo), men en liten andel Cabernet Sauvignong og/eller Merlot — det varierer fra årgang til årgang. De er lagret omtrent ti år før de slippes løs i markedet, hvorav ca seks år på fat og tre på flaske (jeg får det til å bli ni og ikke ti år, men det er de opplysningene jeg har). Valbuena 5° er laget av Tinto Fino (Trempranillo).
DO Ribeira del Duero regnes i dag som det beste vinområdet i Spania, noe som også reflekteres i prisene på en del av vinene. Jeg ble litt overrasket over å finne en vin som er ganske mye dyrere enn Vega Sicilia fra samme distrikt, en Pingus 2013 til 11 137 kr. Men det er en vin jeg ikke vet noe om. Det er et vinområde jeg må gjøre mer mer kjent med, men da med langt rimeligere viner enn de jeg har nevnt her. Condado de Haza, Crianza, Ribera del Duero er en vin fra dette distriktet som jeg har kjøpt en del ganger i tax-free butikken på Gardermoen. Den er et godt kjøp til 155 kr.
Jeg har droppet spansk musikk i dag, og går heller for italiensk-USAnsk. Siden det er nå eller aldri for flere på denne etappen, synes jeg det måtte bli Elvis og “It’s Now of Never”, som er en engelsk versjon av den italienske sangen “O Sole Mio”. Det er mange innspillinger av denne. Jeg valgte en fra 1960, og ikke en fra den tiden Elvis var middelaldrende og fet (gammel ble han jo ikke).
Grasrotandelen: Er du blant oss som pleier å tape penger på tipping, Lotto eller andre pengespill fra Norsk Tipping? La noe av pengene gå til å støtte arbeidet for de syklendes interesser. Syklistforeningen Oslo er registrert som grasrotmottaker nummer 995213400 (peker til PDF-fil med strekkode du kan ta med deg til kommisjonæren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om grasrotandelen hos Norsk Tipping.
Om det er noen jeg gjerne skulle ha sett vinne en etappe, så er det Robert Gesink. Det var synd at det ikke holdt helt til mål. Ny seier til Remco Evenepoel. Enric Mas får en nye mulighet lørdag, men da må Remco Evenepoel sprekke eller ha et uhell. Men Jay Vine tapte klatretrøyen på et uhell i går. Så de skal komme seg til Madrid.
Dagens etappe er klassifisert som “Medium mountain”, og er 138,3 km lang. Det er en runde som skal sykles to ganger, som betyr at andrekategoristigningen skal sykles to ganger. Men med rundt 40 km fra den siste toppen til mål, blir det vanskelig å hente tid på denne etappen.
La Mancha er et stort område rundt Madrid, området til Don Quixote. Men sykkelrytterne kaster seg vel neppe inn i kamp mot vindmøller.
Vi er i regionen Castilla La Mancha. Området har et kontinentalt klima, eller innlandsklima som det het den gangen jeg gikk på skolen (som begynner å bli veldig lenge siden). Om sommeren kan temperaturen krype godt over 40 grader, mens det kan være kuldegrader om vinteren. Vinmarkene ligger stort sett mellom 500 og 700 meter over havet, som ikke er høyt nok til å kompensere for varmen om sommeren.
Det er et område hvor det lenge har blitt produsert store kvanta rimelige bordviner. Mer enn halvparten av de druene som dyrkes i Spania, dyrkes her. Det dyrkes mange typer druer. Men det er et varmt område, så det er stort sett druer som tåler varme og tørke. Den hvite/grønne druen Airén var lenge dominerende. Den er plantet på mer enn halvparten av arealet for druedyrking i det sentrale Spania. På 1990-tallet var dette den mest plantede druesorten i verden. Har du aldri hørt om Airén? Det hadde ikke jeg heller, før jeg begynte å forberede dette. Den beskrives som en arbeidshest blant druer, som brukes til produksjon av billig bordvin og brandy.
I et varmt område er det ikke overraskende at det blir mer produksjon av rødvin. Det er stort sett slik i vinverden at der hvor det er varmt og vil smake med en frisk hvitvin, der produseres det mest rødvin. I kjøligere områder, hvor i alle fall jeg gjerne kunne tenke med rødvin, der produseres det mest hvitvin. Det er bruken av druer som Tempranillo, Cabernet Sauvignon, Petit Verdot, Garnacha, Alicante Bouschet (her kjent som Garnacha Tintorera), Monastrell, Syrah og Bobal. Også i dette området har kvaliteten bedret seg mye i de senere tiårene.
Da jeg søkte etter informasjon om viner fra dette området, kom jeg over en vin med navnet Gulp. Jeg er ikke overbevist om at det er det beste navnet for å markedsføre en vin i Norge.
Jeg gir meg ikke helt med flamenco. Jeg avslutter den lille serien med Paco de Lucia.
Grasrotandelen: Er du blant oss som pleier å tape penger på tipping, Lotto eller andre pengespill fra Norsk Tipping? La noe av pengene gå til å støtte arbeidet for de syklendes interesser. Syklistforeningen Oslo er registrert som grasrotmottaker nummer 995213400 (peker til PDF-fil med strekkode du kan ta med deg til kommisjonæren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om grasrotandelen hos Norsk Tipping.
En del av spenningen ble borte da Primoz Roglic måtte bryte. Avslutningen ble spennende nok, og Rigoberto Uran viste at han fortsatt er å regne med.
Dagens etappe er nok en fjelletappe. Den er 192 km lang, og også denne har toppavslutning. Avslutningen er på en andre kategori. Dette er også en etappe hvor et brudd kan gå inn. Men igjen avhenger det av hvem som sitter i bruddet. Men avstandene i sammendraget begynner å bli så store at en del klatresterke ryttere kan være i brudd uten at de utgjør noen trussel mot de beste i sammendraget.
Når vi ser på et oversiktskart over spanske vinområder, finner vi vinområdet Extremadura, og det er ganske stort. Det har fått nr 51 på kartet nedenfor, som er hentet fra Wikipedia.
By Tyk based on Image:Comunidades autónomas de España.svg created by Emilio Gómez Fernández — Self-made (data taken from Ministerio de Agricultura and the respective consejos reguladores of the DO regions.), med CCBY-SA 3.0.
Når vi går inn de den nærmere omtalen av vinområdene, er det typisk kapitler eller i alle fall avsnitt om alle vinområdene, bortsett fra Extremadura. Man aner at det kanskje ikke er Spanias mest interessante vinområde, når det skrives så lite om det.
Extramadura er en tynt befolket region. Det har vært produsert vin her i mange hundre år, men området er ikke særlig kjent for sin vin. Området Ribera del Guadiana fikk DO-status i 1999, som det eneste i Extremadura. Det ble etablert ved at seks områder klassifisert som Vino de la Tierra (landvin) som ble slått sammen. Vinmonopolet har en hvitvin og to rødviner fra Ribera del Guadiana. Tempranillo sies å være den dominerende druen for rødvin. Den ene av de to rødvinene som finnes hos Vinmonopolet, Mastines de los Balancines 2015, er laget av Garnacha, eller Grenache som druen er kjent som i Frankrike.
Grenache er en varmekjær drue som dyrkes mye i den sydlige delen av Rhône og i Languedoc, og det er herfra jeg særlig kjenner druen. I disse områdene er den ofte blandet med Syrah. Syrah er en drue som gir vinen struktur, mens Grenache gjerne bidrar med fylde og alkohol. Jeg har ikke smakt denne vinen fra Ribera del Guadiana. Men jeg synes ofte at viner laget av 100% Grenache blir litt konturløse og utflytende, og får et visst “syltetøypreg”.
Den hvitvinen som Vinmonopoler har i sine lister, Pago Los Balancines 2018, er utsolgt, slik at det er liten grunn til å dvele ved den. Men den er laget av 90% Chardonnay. Cayetana er en popluær, lokal hvitvinsdrue i området, men det er en drue som var ukjent for meg til jeg begynte å lete etter informasjon om viner fra Extremadura. Og fortsatt kjenner jeg den bare av omtale.
Cava, Spanias mest kjente musserende vin, har egentlig ingen geografisk avgrensning, og det produseres noe cava i Extremadura, uten at jeg kjenner denne vinen.
Men om Extremadura ikke er veldig kjent for vin, er området kjent for noe annet som er viktig for vin: Kork. Kork lages av barken av korkeik. Som så mange naturmaterialer har kork egenskaper som det ikke er så lett å etterligne i syntetiske produkter. Kork er tett, men ikke helt tett. Kork slipper gjennom ørsmå menger luft, som etter det jeg forstår er viktig for vinens utvikling. For at kork skal være så tett som mulig, må den være fuktig. Det er vel omtrent som trebåter som må trutne for å være tette. Derfor er det viktig at vin på flasker med naturkork lagres liggende slik at korken holdes fuktig. Men kork kan også angripes, slik at vi kan få det som kalles “korksmak” på vinen.
Vi ser at stadig mer vin leveres med syntetisk kork eller skrukork. Jeg tror man fortsatt mangler erfaring med hvor godt skrukorker fungerer på vin som lagres lenge. Noen produsenter i Bordeaux har visstnok forsøkt å bruke skrukork, men den må vel ligge noen år til før man ser resultatet. Dette er noe jeg plukket opp i en samtale da jeg besøkte Trimbach i Alsace, hvor skrukorker ble diskutert. Det er ikke noe jeg kan mye om. Om jeg husker rett, sier de i en av Vinmonopolets podkastepisoder, jeg har glemt hvilken, at man kan få skrukorker i ulike graderinger basert på at de slipper gjennom litt luft.
Extremadura er kjent for vilt, som hjort, oter og til og med gaupe. De såkalt ville, svarte grisene som lever i hovedsak av eikenøtter, er de som blir til Spanias mest berømte skinke: Jamón Ibérico. Jeg vil ikke provosere fram heftige diskusjoner ved å si noe om hvorvidt det er den spanske eller italienske skinken som er best. Men disse er topp to. Norske produsenter får ha meg unnskyldt, men jeg har til nå ikke smakt noen norsk spekeskinke som kan måle seg med kvalitetsskinker fra Italia eller Spania.
Jeg skriver “såkalt ville” griser. Det er griser, ikke villsvin. Og jeg tror ikke på at de virkelig er ville. Vi har en leilighet i Syd-Frankrike, ikke langt fra Camargue, som er Rhône-deltaet. Vi kan lese at i det området er det ville, hvite hester. De lever nok et villere liv på utmarksbeite, sammenlignet med hester som tilbringer det meste av sitt liv i stallen. Men ville er de ikke. Norsk tamrein er mye villere enn disse hestene. De grisene som blir til den beste skinken, har i alle fall i den senere delen av livet bare spist eikenøtter, og hvis de virkelig hadde vært ville, kunne man ikke ha kontrollert dietten på denne måten. Men god skinke blir det i alle fall.
Vi er kanksje ute av “Flamenco-land”, men jeg gir meg ikke helt med denne musikken. For det tilfellet at jeg ikke er den eneste musikk/gitarnerden som også er interessert i vin og sykkel, tar jeg med denne videoen med en innføring i flamencoskalaen. Jeg er antageligvis ikke den eneste ikke-flamencokyndige som har tenkt at frygisk mode, den skalane vi får om vi spiller fra E til e på de hvite tangentene på et piano, er typisk for flamenco. Og om vi skal spille litt fake flamenco, kan vi basere oss på den. Men her forklarer Adam del Monte på en utmeket måte at det er mer, og at denne flamecosakalen som er frygisk plus to toner, har noen harmoniske implikasjoner som jeg nok har ant, men ikke har tenkt særlig mye på.
Han bruker betegnelsen “Andalucian cadence” om akkordrekken Am-G-F‑E. Dette passer ikke helt inn i vår vestlige harmonilære basert på tonal musikk, og jeg er ikke sikker på om vi skal si at den er i A‑moll eller E‑dur. Vi møter den akkordrekken, eller varianter av den i en del annen musikk. Angi, eller Anji som noe foretrekker å skrive den av Davey Graham, som særlig ble kjent i Bert Jansch’ versjon og som lenge var et slags svennestykke for folk som spilte stålstrenget akkustisk gitar, er basert på disse akkordene: Am-G-F‑E. Tar vi bare tre av akkordene, Am-G‑F, får vi akkordene i Bob Dylans“All Along the Watchtower”, som vel også Bob Dylan er enig i at Jimi Hendrix spilte så godt at det i praksis er Jimi Hendrix’ låt. Fortsatt Bob Dylan: Hans “One More Cup of Coffe” fra platen “Desire” veksler mellom Am-G‑F og Am-G-F‑E. Til slutt nevner jeg Dire Straits “Sultans of Swing”, som går i en annen toneart. Her er akkordene i hovedtemaet Dm-C-Bb‑A. Men det er en del flere akkorder i den.
Grasrotandelen: Er du blant oss som pleier å tape penger på tipping, Lotto eller andre pengespill fra Norsk Tipping? La noe av pengene gå til å støtte arbeidet for de syklendes interesser. Syklistforeningen Oslo er registrert som grasrotmottaker nummer 995213400 (peker til PDF-fil med strekkode du kan ta med deg til kommisjonæren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om grasrotandelen hos Norsk Tipping.
Det var ingen overraskelse at Mads Pedersen vant gårsdagens etappe. Jeg har ikke finregnet på det, men nå behøver han vel bare å komme seg til Madrid for å vinne den grønne poengtrøyen.
Dagen i går endte mer dramatisk enn hva i alle fall jeg liker. Først med Remco Evenepoels punktering. Den var for så vidt ganske udramatisk. Han ble reddet av 3 km-regelen, som gjorde at han fikk samme tid i mål som de han var sammen med da dette skjedde. Han er bokført som nr 97 på etappen, men tapte bare 8 sekunder til vinneren. Primoz Roglic gikk på trynet i spurten. Også han ble reddet av den samme regelen. Selv om han står som nr 35, fikk han samme tid som vinneren, og tok ytterligere 8 sekunder på Remco Evenepoel. Det spennende nå er om Primoz Roglic starter i dag. Jumbo Visma skriver på Twitter at det vil bli avgjort på morgenen i dag om han vil fortsette eller ikke. Det er så langt jeg kan se ikke rapportert om alvorlige skader. Han brøt Tour de France med skade, og jeg håper at det ikke skjer igjen i Vueltaen.
Dagens etappe er 162,3 km lang, og beskrives som flat med toppavslutning. Ut fra profilen synes jeg den virker kupert, heller enn flat. Men det er ingen krevende stigninger før avslutningen. Når vi har kommet så langt som til 17. etappe, vil jeg tro at dette er en etappe hvor et brudd godt kan gå inn. Men det spørs hvem som er i et slikt brudd.
Så ble det Thymen Arensman som var den sterkeste i helgens avslutning. Remco Evenepoel tapte igjen tid til Promoz Roglic. Ikke veldig mye, men nok til å minne oss om at Vueltaen ikke er avgjort.
Etter hviledagen er det en 189,5 km lang flat etappe. Det stiger litt i avslutningen. Ikke noe som bør gi de store utfordringene. Men det kan være tilstrekkelig til at de mest utpregede spurterne ikke henger helt med. Kanskje blir det en ny mulighet for Mads Pedersen?
Richard Carapaz klarte det igjen, og hentet sin andre seier på en hard fjelletappe. På den annen side var det Primoz Roglic som imponerte mest, ved nesten å kjøre inn det forspranget Carapaz hadde. Og Remco Evenepoel klarte ikke å henge med da Roglic angrep. Remco Evenepoel har fortsatt en ledelse på 1 min 29 sekunder. Men det gjenstår mange harde etapper, og intet er avgjort så langt. Carapaz kan hente hjem klatretrøyen når de kommer til Madrid.
Dagens etappe er en 149,6 km lang fjelletappe, nok en gang med toppavslutning. Det spørs om et brudd med Richard Carapaz vil få lov til å gå på denn etappen. Igjen må vi regne med en kamp mellom Remco Evenepoel og Primoz Roglic.
Jeg er dårlig til å spå utfallet på etappene. I går hadde jeg ventet at et brudd skulle klare å gå inn, men det ble et spurtoppgjør. Mads Pedersen fikk endelig sin etappeseier, og sørget for en enda større ledelse i konkurransen om den grønne poengtrøyen. Det er et godt sykkelår for danskene i år. At noen av de mest utpregede spurterne ikke klarte å henge med på slutten av dagen etappe, var som ventet.
I dag er det en 160,3 km lang fjelletappe, med en heftig toppavslutning. Her vil det blir en kamp mellom sammenlagtkandidatene og en del klatresterke ryttere kan markere seg, slik Richard Carapaz gjorde på torsdag. Og noen kan nok ha blitt inspirert av at Wilco Kelderman på torsdagens etappe klarte å sykle seg opp fra 21. til 6. plass i sammendraget. Det kommer til å bli en spennende etappe.
