Category Archives: Sykkel

Sykkelsport, Vin

Vin og annet drikke langs etappene i de store sykkelrittene

Leave a comment

Innledning

Jeg er interessert i sykkel og i vin, og i ganske mye annet. Inspirasjonen til å lete etter viner langs etappene i de store sykkelrittene, grand tours, kom i 2009. Jeg har ofte sett Tour de France på fransk TV mens vi har vært i Frankrike. Det bør ikke overraske noen at Tour de France er en langt større idrettsbegivenhet i Frankrike enn i f.eks. Norge, og at de har en langt mer omfattende TV-dekning enn vi har hos oss. Men for all del: TV2 har gjort en veldig god jobb for å gjøre Tour de France og sykkelsport generelt, kjent og populært i Norge. Den franske TV-legenden Gerard Holtz hadde en av sine “avant tour” reportasjer under touren 2009, hvor hans team reiste gjennom etappene før start, og presenterte lokal kultur langs etappen.

Det var før starten på den 12. etappen som gikk fra Tonnerre til Vittel. Traséen gikk gjennom området Côte des Bar, syd for Aube, hvor det også dyrkes druer som brukes til produksjon av champagne. Dette var et for meg helt ukjent champagneområde.

Nå skal det sies at dette ikke var et av prestisjeområdene i Champange. Da man klassifiserte Champagne-området i 1908 ble Côte des Bar ikke inkludert i det gode selskap. Det ble nærmest borgerkrig som følge av dette, og det ble til slutt tatt inn i varmen — og ble fullt medlem i det eksklusive selskap i 1927. Nå anser mange dette som et av de mest interessante områdene i Champagne. Men det er en annen historie. Denne lille reportasjen avslørte at det var mye jeg ikke visste — noe som ikke akkurat var en stor overraskelse.

Året etter, i 2010, begynte jeg å lete etter vin langs etappene i Tour de France. Tanken var at det kunne være en like god systematkk for å gjøre seg kjent med vinene ved å lete langs sykkeletappene, som å følge en annen systematikk.

Jeg prøver å smake så mange som mulig av vinene, eller i alle fall vintypene. Men det er i praksis ikke så enkelt. Jeg deltar på en del vinsmakinger, da slike hvor man selv betaler for å delta, men de dekker ikke alt. Når jeg kjøper vin, velger jeg ofte en vin fra et område hvor det skal sykles, og som jeg har lyst til å smake. Men jeg kan ikke kjøpe flere flasker vin bare for å prøvesmake dem. Det blir basert på erfaringer fra år til år: Mange steder går igjen. Og noen viner må jeg erkjenne at jeg bare kjenner av omtale, uten selv å ha smakt dem. For Tour de France er det dessuten et problem at detaljer om etappene offentliggjøres så sent at det i praksis neppe er mulig å smake seg gjennom alle etappene på forhånd. Vi får en oversikt, samt start og målbyer i oktober året før, men kartene over etappene offentliggjøres ikke før i juni samme år som etappene skal sykles. Det gir i praksis omtrent en måned til å smake seg gjennom viner til 21 etapper. Riktignok pleier det å offentliggjøre de tre første etappene neste år, Grand Depart, ved avslutningen av Touren.

Noen ganger har det vært virkelig store vinetapper. Jeg nevner her:

Det er til slike etapper man virkelig ønsker å kunne smake seg ganske detaljert gjennom hele etappene. Desverre er det helt urealistisk av mange grunner, ikke minst på grunn av kostnadene. Men det ga i alle fall et påskudd til å studere geografien og lære mer om områdene på et mer teoretisk plan.

Noen ganger kan man lure på om man har gjort forsøk på å unngå de mest interessante vinområdene, som i årets (2025) Giro d’Italia. Det er etapper i de mest kjente vinregionene som Toscana, Veneto og Piemonte. Men man har klart å unngå de mest interessante vinområdene.

Det jeg regner som standardverkene når man skal orientere seg i vinverden, uten at det er begrenset til enkeltland, er:

World Atlas of Wine

Klas­si­keren, Hugh John­sons “The World Atlas of Wine” foreligger nå i 8. utg, nå i sam­ar­beid med Jac­nis Robin­son. Tid­li­gere utga­ver, i alle fall utga­vene 3 til 6 har kom­met på norsk under tit­te­len “Vinens ver­den”. Da jeg for­hørte meg om også den 7. utg ville komme på norsk, fikk jeg til svar at det ikke var noen pla­ner om det. Det skjer mye i vin­ver­den så man bør ha siste utgave.  Jeg hol­der meg her til den engelske utgaven. Boken dek­ker hele ver­den. Det er den første boken jeg går til når jeg skal gjøre meg kjent med nye vinland. Den gir en god over­sikt, er rikt illust­rert og inn­e­hol­der flotte kart. Hvis du bare skal ha én vin­bok, er det denne du bør ha!

Du kan kjøpe den fra Amazon UK

The Oxford Com­pa­nion to Wine

0198609906Jan­cis Robin­sons Jan­cis Robin­sons The Oxford Com­pa­nion to Wine er et vin­lek­si­kon hvor ten­ke­lige og uten­ke­lige temaer er orga­ni­sert alfa­be­tisk. Det er en stor og inn­holds­rik bok som har fått mange priser. The Oxford Com­pa­nion to Wine er en nyt­tig bok å ha i vin­bi­blio­te­ket, men det er ikke den første boken jeg ville ha kjøpt. Den er fin som opp­slags­verk, men ikke en bok man leser så mye i for å få over­sikt over vin­om­rå­der. Den har hel­ler ikke så mange kart og illust­ra­sjo­ner som “The World Atlas of Wine” .

Wine Grapes

Skal man lage god mat eller godt drikke er man pris­gitt råva­ren. Det er ikke vanske1846144469lig å ødelegge gode råva­rer. Men skal man ha et topp­re­sul­tat, da må man ha gode råva­rer. De gode råva­rene skal kjen­nes igjen i det fer­dige resul­ta­tet. Når vi hol­der oss til vin, er råva­ren druer. Det er spen­nende og inter­es­sant å vite mer om dru­ene som vinene er laget av,  ikke minst i Ita­lia, hvor det fin­nes et utall av lokale druer. Den vik­tigste boken for de som vil vite mer om druer, er Jan­cis Robin­sons Wine Gra­pes.

Jeg er en fast lytter av Vinmonopolets podkast. Jeg pleier å lenke til relevante podkastepisoder og artikler på Vinmonopolets nettsider. Som en hjelp for at jeg selv lettere skal kunne finne fram til relevante podkastepisoder og artiker, har jeg laget en oversikt over disse. Jeg laget den først og fremst for min egen bruk, men det er ingen grunn til ikke å dele den med andre. Den vil jevnlig bli oppdatert.

Tour de France

Frankrike er et stort land, og konkurrerer med Italia om å være det landet i verden hvor det produseres mest vin. Frankrike har vært den ledende produsenten av kvalitetsvin. Kvaliteten har generelt blitt bedre såvel i Frankrike som i andre vinproduserende land. Mitt generelle inntrykk er at toppvinene ikke har forbedret seg så mye. Men på nivåene under har det vært en markert kvalitetsheving i alle vinproduserende land. Det er en fordel for oss som ikke har råd til å kjøpe de beste, og dermed dyreste vinene. Det er særlig i det prisområdet hvor vi gjerne kjøper vin, at kvaliteten har bedret seg mest. Det produseres også mye billig og helt uinteressant vin i alle vinproduserende land. Men den vinen importeres ikke til Norge.

Frankrike er et stort land, og det er store områder i Frankrike hvor det ikke produseres vin. Der har jeg måttet lete etter annet drikke, som regel øl eller cider.

Jeg har ikke pretendert å være ekspert, verken når det gjelder vin eller sykkel. Dette har vært min læringsprosess, som jeg har delt med andre. Jeg er sikker på at ingen andre har lært mer av dette enn hva jeg har gjort selv. Disse sykkelrittene starter ikke alltid “hjemme” i sitt eget land. Tour de France har i startet i Nederland, Belgia, England, Spania, Italia, Danmark og Tyskland. I 2026 starter Tour de France igjen i Spania, denne gangen i Catalonia, og i 2027 starter Touren i Skottland og fortsetter i bl.a. Wales. Så det blir det i alle fall skosk whisky 2027.

Jeg kjente de mest kjente vinområdene i Frankrike, som Bordeaux, Burgund, Champagne, Alsace og Rhône. Men jeg kan ikke si at jeg hadde noen inngående kunnskap om disse vinområdene, og det har jeg nok heller ikke i dag. Det var oppdagelsen av områder i Champagne som jeg ikke kjente, som ga inspirasjonen til dette. Noen av de mest kjente vinene er så dyre at det er uaktuelt for meg å kjøpe dem. De beste vinene som disse områdene kan by på, kommer jeg neppe noen gang til å smake.

Det har blitt noen nye og meget hyggelige bekjentskaper. Et område som var helt ukjent for meg, i alle fall som vinområde, var Savoie. Det sises å være et av Frankrikes mes uoversiktlige vinområder, som det er vanskelig å bli kjent med. Men jeg har drukket flere utmerkede viner herfra. Det er et av de områdene jeg gjerne vil utforske nærmere.

Jura var også ukjent for meg før jeg begynte å lete etter vin langs etappene i Tour de France. En av Juras spesialiteter, Vin Jeaune (gul vin), har ikke blitt min favoritt. Men annen vin fra Jura kjøper og drikker jeg gjerne. Jeg er ikke blant de mange nordmenn som vil ha rødvin til torsk. Jeg foretrekker hvitvin, gjerne en hvitvin som har fått litt, men ikke for mye tid på eikefat. Ofte velger jeg en chardonnay fra Jura, gjerne Rolet Arbois Chardonnay, eller en hvit bordeauxvin. Igjen tar jeg med en episode fra Vinmonopolets podkast: Episode 15 Vin til skrei og torsk.

Et annet område som var ukjent for meg, er Jurançon, ved foten av Pyreneene. Det er alltid Pyreneetapper i Tour de France, og det er ikke så mange byer som har hotellkapasitet mm til å huse Tour de France-sirkuset. En av de byer som Tour de France oftest er innom, er Pau. Den ligger ved områdene Jurançon og Bearn, og vi er ikke så langt unna Madrian. Særlig den søte dessertvinen fra Jurançon har vært et interessant bekjentskap. Den tørre vinen er ikke like interessant etter min smak. Når vi er nær Pyreneene, er vi også ofte innom området for Armagnac. Generelt drikker jeg lite brennevin. Hvis jeg drikker druebrennevin, brandy, synes jeg Armagnac er mer interessant enn Cognac. Mer interessant betyr ikke nødvendigvis bedre. Mens de store cognachusene er opptatt av å produsere merkevare som er mest mulig lik over tid, er det ofte mer variasjon og særpreg i armagnac, selv om de også har sine merkevarer.

Hvordan finne de beste blant de franske vinene?

Jeg kunne ha lagt til: De beste vinenen innenfor sitt område eller innenfor sin kategori. Når det gjelder fransk vin holder jeg meg i hovedsak til fransk vinlitteratur. Når det gjelder oversikt over vinområdene, er to franske vinatlas mine to hovedkilder.

 Grand Atlas des vig­nob­les de France

Hvis man vil stu­dere i detalj franske (klas­si­fi­serte) vin­om­rå­der er Grand Atlas des vig­nob­les de France mitt førstevalg. Det er det klart beste vinat­las jeg har sett. Det har detal­jerte kart over alle vin­om­rå­der, med opp­lys­nin­ger om geo­logi og jords­monn, klima, druer og selv­føl­ge­lig vinen. Dette atla­set er mitt førstevalg når jeg orienterer meg for  Les vins du Tour de Frace. Men det dek­ker bare Frank­rike og er på fransk. Det siste vil sik­kert vil være en bety­de­lig ulempe for enkelte. Jeg har sett etter til­sva­rende atlas for andre vik­tige vin­land, men har ennå ikke fun­net noen.

Kjøp fra

2916231226L’Atlas des vins de France

Et annet vinat­las for Frank­rike er L’Atlas des vins de France, utgitt av Le Monde. Som det nyeste atlaset på markdet, antar jeg at dette er det mest oppdaterte, uten at jeg direkte har sammenlignet atlasene. Kartene i Grand Atlas des vig­nob­les de France er mer detaljerte. Men L'Atlas des Vins inkluderer IGP-områder, som gjør at vi finner noen av de ofte interessante områdene som er klassifisert på lavere nivå enn AOP. Men gjenomgangen av disse vinene er, av relativt åpenbare grunner, ikke så veldig detaljert.

Kjøp fra

Det har kommet noen flere vinatlas, så det stemmer ikke lenger at L’Atlas des vins de France er det nyeste på markedet. Det har også kommet vinatlas for enkelte regioner. Men disse har jeg så langt ikke sett nærmere på.

Når jeg leter etter gode vinprodusenter innefor de ulike områdene, hva enten det er vin langs Tour de France ruten, eller viner jeg selv ønsker å smake og eventuelt kjøpe, orienterer jeg meg i tre bøker. Det er veldig mange vinprodusenter som reklamerer med vinsmaking. Man kan ikke besøke dem helt tilfeldig. Da risikerer man å besøke mange middelmådige produsenter og gå glipp av de gode. Og det er minst et livslangt prosjekt å besøke alle.

Når jeg smaker på vin hos en produsent, føler jeg et visst press for å kjøpe noe, selv om man selvsagt bare kan si takk og gå. Man bør gjøre noen forundersøkelser, og velge ut gode produsenter. Det er til dette formålet jeg særlig benytter disse tre bøkene. De kommer i nye utgaver hver år, og det er 2025-utgavene som nå er aktuelle. Jeg har alltid vanskelig for å bestemme meg når valget står mellom tre slike bøker, så jeg pleier å kjøpe alle tre og sammenholde opplysninger fra dem.

Le Guide des Meilleurs vins de France

Denne boken gis ut av vinmagasinet La Revue du Vin de France. I praksis er denne boken min favoritt og den jeg leter i først, uten at jeg dermed har grunnlag for å si at den er bedre enn de andre bøkene. Årets utgave omfatter 1245 produsenter og 7500 viner.

Kjøp den fra

Le Guide Hachette des vins

For meg er dette den andre boken jeg slår opp i. Jeg har ikke noen annen forklaring på hvorfor det har blitt slik, annet enn at det var den andre boken jeg gjorde meg kjent med. Den innholder omtale av flere viner enn Le Guide des Meilleurs vins de France, i denne utgaven 35 000 viner.

Kjøp den fra

Guides des vins. Bettane + Desseauve

Jeg begynte å kjøpe denne for å ha alle tre. Den var den tredje som jeg ble kjent med, og er fortsatt den jeg konsulterer som nummer tre. Det er mer et uttrykk for en vane enn for en kvaltetsvurdering.

Kjøp den fra

Det har også kommet en del slike årlige guider for utvalgte vinområder. Så langt har jeg ikke kjøpt noen av dem. Det er grenser for hvor mange slike bøker man kan kjøpe. Det er forresten ikke helt sant. Jeg har kjøpt en del bøker om mitt hjemmeområde, Languedoc, men jeg har ikke sett noen grunn til å ta dem med i denne oversikten.

Kanskje kommer jeg til å kjøpe noen for utvalgte områder som jeg har planer om å besøke. Da vil jeg nok også se på noen av bøkene om å være vinturist. Det er ikke nødvendigvis slik at de som produserer den beste vinen også er de som det er mest interessant å besøke. Noen av de beste vinprodusentene tar ikke imot turister, eller gjør det bare i begrenset grad. Jeg har forresten gjort et unntak til: Champagne.

Le livre des champagnes 2025

Jeg skrev om bøkene om de beste franske vinene at jeg ikke tok med bøker om de enkeltevinområder. Men jeg tar med denne guiden for champagne. De store champagnehusene bruker store ressurser på markedsføring. Man skal bare ha en ganske overfladisk interesse for vin, for å få med seg champagnehus som Möet & Chandon, Veuve Cliquout, osv. Men mindre champagnehus kan ofte ha vel så god champagne til en mindre avskrekkende pris enn de man får fra de store champagnehusene.

Kjøp den fra

Guider til rimeligere viner

Det finnes også guidebøker for rimeligere viner. Jeg har kjøpt noen, men har sluttet å kjøpe dem. Det betyr ikke at jeg er snobbete og bare drikker dyr vin. Det meste av den vinen jeg drikker er relativt rimelig. Rimelige viner er ikke ekskludert fra de guidebøkene som er nevnt ovenfor, og virkelig gode, rimelige vinkjøp finner man også i dem. For eksempel har Le Guide des Meilleurs vins de France omtale av 600 viner som koster under 15 Euro. Hvis jeg virkelig leter etter vin, eventuelt oppsøker produsenter, da gjør jeg ikke det for å finne billig vin. Hvis jeg skal ha en rimelig vin, velger jeg en vin blant de jeg finner i supermarkedene, når jeg er i Frankrike.

Noen vinmagasiner

I tillegg til nevnte bøker, følger jeg med i vinomtaler i aviser m.m., først og fremst Aftenposten, Dagens Næringsliv og nettstedet Aperitif. I tillegg leser jeg de to franske vinmagasinene La Revue du Vin de France og Terre de Vins. Det siste utgis i Languedoc, og har en noe sydfransk profil. Videre leser jeg det engelske Decanter.

Les Vins du Tour de France

Giro d’Italia

I 2011 begynte jeg å se nærmere på Italia, langs etappene i Giro d’Italia. Det ble riktignok et hull i 2019. Da var jeg i innspurten på et bokprosjekt, og måtte prioritere det fremfor Giro d’Italia. I 2022 tok jeg med den tredje og siste grand tour: Vuelta a España. Dermed har jeg dekket de tre største vinlandene i Europa og verdens tre største sykkelritt. Jeg leser engelsk og fransk, men verken italiensk eller spansk. Det begrenser tilgangen til informasjon om viner fra Italia og Frankrike. Jeg er avhengig av informasjon som finnes på engelsk.

Giro d’Italia har startet i Danmark, Ungarn, Nederland, Irland, Israel (som jeg valgte ikke å skrive om), og startet i 2025 i Albania. Vuleta startet i 2024 i Portugal. Dette har gitt påskudd og muligheter til å gjøre meg kjent med viner fra andre vinland i Europa, og drikke (mest øl) fra land hvor det i alle fall bare i liten grad produseres vin. (Det produseres noe vin også i Norge, men det gjør ikke Norge til et vinland.)

Italia er et uoversiktlig land. Generelt produseres det vin i en større del av Italia enn Frankrike. Men i fjellene er det vanskelig å finne interessant vin. Også for Italia kjente jeg de mest kjente vinområdene, som Piemonte, Veneto og Toscana, og de viktigste druetypene fra disse områdene. Jeg kjente også til Puglia, men da mest som et område for billig bordvin. Jeg har oppdaget mer syd-italiensk vin enn jeg kjente til, ikke minst viner produsert av Aglianico, hvor Taurasi er den store juvelen. Sicilia kan også by på mye interessant og god vin.

Langs Adriaterhavskysten har jeg blitt bedre kjent med vinområdene i Abruzzo og Marche. Men i tillegg til de mest kjente områdene, er det Friuli og Trentino – Alto-Adige som har vært de mest interessante, for meg nye bekjentskapene. Dette er områder hvor det særlig produseres hvitvin. Noe av den beste hvitvinene fra Italia kommer fra disse regionene. I de mest kjente vinområdene produseres det ofte mindre kjente, men utmerkede viner som det er lett å overse.

Det er store områder i Frankrike hvor det ikke produseres vin, i alle fall ikke vin av betydning. I Italia produseres det vin over alt, bortsett fra høyt oppe i fjellene. Men alt er ikke interessant vin. Jeg har som prinsipp at hvis jeg er i et vinproduserende område, drikker jeg alltid lokal vin. Det er ikke nødvendigvis en veldig interessant eller god vin, men den hører til stedet. En del av denne vinen er det liten grunn til å lete etter om man ikke er i området. Jeg har et inntrykk av at Italia har vært veldig raus med å dele ut DOC-klassifiseringer til vinområder. Når man innenfor en del områder produserer flere typer vin av druer som dyrkes i veldig mange områder, og det ikke er noen viner som utmerker seg, er det liten grunn til å søke opp disse vinene. Hvorfor skal man anstrenge seg for å finne en hvitvin laget av chardonnay eller en rødvin laget av merlot i et ganske ukjent område i Italia?

Det produseres veldig mye musserende vin i Italia. Hvis man vil ha “billige” bobler, kan man ofte velge noe italiensk. Og da tenker jeg ikke bare på prosecco.

Det produseres også mye søt dessertvin i Italia. Jeg liker søte desserviner til dessert. Men det holder med et lite glass. Vi spiser ikke ofte dessert, så det går ikke mye desserviner. Hvis jeg vil ha desservin blir det gjerne Mas Amiel hvis jeg vil ha en rød, som jeg gjerne fortrekker til sjokoladebaserte desserter, eller en Sauternes. Men den kan hende at jeg også velger en italiensk Vin Santo. Jeg kan også gå utenfor landene for disse sykkelrittene, og velge f.eks. en tysk eller østeriksk Beerenauslese.

I Italia er det mange lokale druer. Og de gjør det ekstra forvirrende når mange druer har lokale navn som det er vanskelig å holde oversikt over.

Italiensk vin

Min hovedkilde til  kunnskap om italiensk vin er  Thomas Ilkjær, Paolo  Lolli, Arne Ronold og Ole Udsen: Italiensk vin. Boken kom i tredje utgave i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spennende på vinfronten, er denne utgaven selvfølgelig utvidet sammenlignet med tidligere utgaver. I den forrige utgaven hadde forfatterne valgt en systematikk basert på sykkel, ved å dele den inn etter ledergruppen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Jeg syntes i utgangspunktet det var en morsom idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syntes jeg ikke at det fungerte. Når man skulle flytte seg fra en region til en annen, måtte man sjekke i innholdsfortegnelsen i hvilken del av feltet forfatterne hadde plassert naboregionen. I tredje utgave har forfatterne valgt en geogfrafisk systematikk, som fungerer bedre. Støtt din lokale bokhandler, og kjøp den der du pleier å kjøpe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2025-utgaven.

Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2647 produsenter og mer enn 25,012 viner.

Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Amazon UK.

Great Atlas of Italian Wines


Boken Italiensk vin er en utmerket bok om italiensk vin. Men kartene er ikke så presise og detaljerte som jeg kunne ønske meg. Jeg har lenge savnet et godt vinatlas for Italia.

Dette oppdaget jeg litt for sent til at jeg kunne bruke det i forbindelse med Giro d'Italia 2025. Men for fremtiden vil jeg forhåpentligvis kunne matche etappekartene og vinkartene bedre enn jeg har kunnet gjøre til nå.

Kjøp atlaset fra

 

Native Grapes of Italy

0520272269Noe av det jeg synes har vært spennende på mine virtuelle og noen ganger relle reiser i vinområder, er at vi ser en renessanse for tradisjonelle lokale druer. Lenge var trenden at hvis man skulle produsere kvalitet, så måtte man plante "internasjonale", som i praksis ofte betød franske druer som Cabernet Sauvignon, Merlot, Syrah, Pinot Noir, Chardonnay, Sauvigninon Blanc, osv. Det blir god vin av disse druene. Viner med personlighet og lokalt preg er mer interessante. Det betyr ikke alltid at de er bedre. Men det er ikke så interessant å lete opp nok et område hvor de lager hvitvin med Chardonnay eller rødvin med Cabernet Sauvignon. Det kan være gode viner, men det produseres gode viner med disse druene på så mange steder. Særlig i Italia er det mange lokale druer som bare dyrkes innenfor begrensede områder, og som vi i liten grad finner utenfor Italia.

For den som er mer nerdete generelt, og når det gjelder italiensk vin spesielt, tar jeg med Ian D'Agatas  bok "Native Wine Grapes of Italy". Her går han gjennom opprinnelig italienske vindruer som har blitt viktige i italiesk vinprodukjon.

I vini del Giro d'Italia

Vuelta a España

Noe av det jeg oppdaget da jeg gikk løs på Spania, var at mange av de spanske vinene er rimelige sammenlignet med franske og italienske viner. Også her kjente jeg de mest kjente vinområdene, men det var mye som var ukjent. I likhet med Frankrike er det store områder i Spania hvor det ikke produseres vin, i alle fall ikke vin det er grunn til å lete etter om man ikke er der. Mye av Spania er varme høysletter, hvor forholdene ikke er de beste for å produsere vin. Men foreløpig har jeg ikke rukket å gjøre meg like godt kjent med spanske, som franske og italienske viner. Og jeg har fortsatt mye å lære både om Frankrike og Italia.

Jeg har til nå ikke funnet noen vinbøker om Spania og spansk vin som det er grunn til å nevne her.

Los vinos de la Vuelta

Sykkelpolitikk, Trafikkregler

Det største problemet for folk som sykler

Leave a comment

Dette er et debattinnlegg som ble publisert i Avisa Oslo som svar på uttalelser fra skadeforebygger Therese Hofstad-Nielsen i Fremtind forsikring: Dette mener hun er de vanligste feilene syklistene gjør: – Det tror jeg ikke mange tenker på. For ordens skyld: Bildet på toppen er tatt i Utrecht i Nederland. Man ser ikke ofte noe som sykler med barn på den måten i norske byer.

***

Det er et sikkert vårtegn at bilister, som ikke kan trafikkreglene, vil belære folk som sykler om hvordan de skal opptre i trafikken. Avisene publiserer slikt helt ukritisk. Men fra en person som titulerer seg som «skadeforebygger» i et forsikringsselskap, venter jeg faktisk litt mer, enn fra den jevne, sykkelhatende bilist.

Therese Hofstad-Nielsen, som er skadeforebygger i Fremtind, sier: «Man må gå av og trille sykkelen når man skal over veien.» Det er helt feil.

Det er riktig at hvis man går av sykkelen og triller den, regnes man som gående. Kjørende har vikeplikt for gående i gangfelt. Men det er like feil at syklende må gå av sykkelen og trille den over veien, som å hevde at bilister må gå ut av bilen og skyve den over veien.

<edit>Jeg legger til dette om syklende og gangfelt, etter noen diskusjoner om dette. Det sto ikke i debattinnlegget. Gangfelt har ingen betydning for folk sykler, på annen måte enn for andre kjørende: Man har vikeplikt for gående som krysser eller vil krysse veien i gangfeltet. Det er lov å sykle over gangfelt, men andre kjørende har ikke vikeplikt på samme måte som de ikke har vikeplikt for andre kjørende i gangfelt. I praksis har man ofte vikeplikt når man sykler over gangfelt, men det har ikke noe med gangfeltet å gjøre. Dette følger av trafikkreglene § 7 nr. 4, annet ledd:

“Kjørende som vil inn på eller krysse veg fra sykkelveg, gangveg, eller fortau, har vikeplikt for trafikant på vegen. Denne plikten gjelder ikke overfor kjørende fra eller til områder nevnt i første ledd.”

Da man ofte kommer fra et fortau når man sykler ut i gangfelt, har man som regel vikeplikt. Men det er fordi man kommer fra et fortau, og spiller ingen rolle om det er gangfelt eller ikke der man krysser.</edit>

Som Hofstad-Nielsen sier: Den som sykler er kjørende, og utgangspunktet er at de samme trafikkregler gjelder som når man kjører bil, og uttaler videre:

«Jeg kjørte bil her forleden og skulle lukeparkere. Da kom det en person på sykkel bak meg med mobilen i hånda. Han så ikke at jeg hadde tenkt til å rygge. Hadde ikke jeg stoppet, kunne det skjedd en ulykke.»

Trafikkreglene § 11 nr. 1, annet punktum er krystallklar for den som skal rygge: «Er utsikten ikke tilstrekkelig, må det ikke foretas rygging eller vending uten at en annen passer på eller fører ved selvsyn har forvisset seg om at det ikke kan oppstå fare eller skade.»

Hofstad-Nielsen skulle ha forvisset seg om at det ikke kunne oppstå fare eller skade da hun rygget. Vi kan også ta med bestemmelsens første punktum: «Den som rygger eller vender, har vikeplikt for annen trafikant.»

Hun hadde ubetinget vikeplikt, og skulle ha ventet til hun var sikker på at det var klart før hun begynte å rygge – og hun titulerer seg altså som «skadeforebygger».

Hofstad-Nielsen bruker også ganske konsekvent betegnelsen «bilvei». Det finnes ikke bilveier. Det er i utgangspunktet veier som er åpne for all trafikk.

Ja, fartsgrenser gjelder også for folk som sykler. I nedoverbakker er det ikke vanskelig å komme over 40 km/t på sykkel men svært få sykler så fort på flater. Hvis Therese Hofstad-Nielsen stiller seg langs veien for å se en etappe i f.eks. Tour de France vil feltet typisk passere i en hastighet på rundt 45 km/t. Så fort sykler ikke vanlige syklister.

«Da må man ikke ligge fem i bredden, om man er ute på en søndagstur» sier hun om folk som er ute og sykler. Hvor har hun opplevd dette?

Jeg har aldri sett noen sykle fem i bredden, annet enn i et samlet felt i et sykkelritt. Men å sammenligne det med vanlig sykling er som å sammenligne rally med vanlig bilkjøring.

Ja, mange velger å sykle to i bredden, turen blir gjerne hyggeligere slik. Bilister har gjerne med seg en tom lenestol ved siden av seg og en ekstra sofa bak når de kjører, som de bruker for å markere revir når de opptar uforholdsmessig stor plass i trafikken. De har lite å klage over.

Den som sykler vil alltid være den svake part i møte med en bilist. Det er bedre å overleve uskadd, enn å dø eller bli lemlestet med retten på sin side. Men det er uansett ikke den sterkestes rett som gjelder. Det største problemet for folk som sykler i Norge er at bilister tror de eier veien, og at alle andre må passe seg for dem. Bilister må lære seg å ta hensyn.

Italia, Sykkelsport, Vin

I vini del Giro d’Italia 2025. 21. etappe: Roma – Roma

Leave a comment

Det ungdommelige pågangsmotet holdt ikke helt inn. Chris Harper tok en klar seier. Simon Yates fikk sin revansje i bakken der han tapte for Chris Froome i 2018. Jeg hadde ikke ventet at det skulle bli Simon Yates som skulle ikle seg den rosa ledertrøyen før siste etappe. Jeg hadde ventet at Richard Carapaz skulle vært en større trussel mot Isaac del Toro.

I dag er det en 143 km lang, flat finaleetappe. Simon Yates leder med 3:56. Bare uhell kan hindre at han vinner årets Giro d’Italia. Mads Pedersen har så solid ledelse i konkurransen om poengtrøyen, så han får nok den. Det deles ikke ut noen klatrepoeng på dagens etappe, så Lorenzo Fortunato trenger bare å komme til mål for å sikre seg klatretrøyen. Det holdt ikke helt for Isaac del Toro, men han får i alle fall med seg ungdomstrøyen.

Det har blitt en Giro-tradisjon med denne avsluttende etappen i Roma. Tour de France avslutter i Paris, men den avslutningsetappen starter i alle fall på ulike steder. Avslutningsetappen i Giro d’Italia er ren reprise. Da må det også bli reprise i vinvalget.

Roma ligger i Lazio. Lazio er ikke blant Italias mest spennende vinområder. Skal vi tro Italiensk vin, og jeg ser ingen grunn til ikke å gjøre det, gjør at tilgangen til et stort og stabilt marked rundt Roma at motivasjonen for nytenkning og forbedringer er begrenset.

DOC Roma omfatter det meste av områdene rundt Roma, og omfatter geografisk mange av de andre klassifiserte områdene i nærheten av Roma. Den mest kjente vinen fra området nær Roma, er Frascati, som ligger litt syd-øst for Roma. Det er tre klassifiseringer innenfor Frascati. DOC Frascati, en hvitvin laget i hovedsak av druen malvasia del Lazio. DOCG Frascati Superiore skal ha 0,5% høyere alkoholprosent. DOCG Cannellino di Frascati er en søt vin, men ikke av de aller søteste.

Som så mange vinområder nær storbyer, er Frascati under sterkt press. Det er andre former for eiendomsutvikling som er mer lønnsomme enn vinproduksjon.

For å markere avslutningen av en Grand Tour, bør man ha noen dråper som passer til anledningen. Da tenker jeg litt mindre på geografien, men til avslutningen av Giro d’Italia bør vi helst holde oss i Italia. Jeg ville ha valgt en av Italias beste musserende viner, enten en Franciacorta eller en musserende vin fra Trento. Jeg skrev litt om Franciacorta til 8. etappe, 17-maietappen.

Tilfeldighetene vil at jeg befinner meg i Champagne den dagen denne etappen sykles. På programmet står blant annet et besøk til champagnehuset Joseph Perrier, et champagnehus med kjellere som står på UNESCOs verdensarvliste. Så det er liten tvil om hva som kommer til å bli min vin denne dagen.

Dermed er det slutt på Giro d’Italia for denne gang. Men det er bare å si arrivederci. 5. juli starter Tour de France. I år starter vi i Nord, i Lille, ikke langt fra der Paris-Roubaix ender. For sykkelinteresserte nordmenn er Tour de France ekstra interessant når Uno-X er et av de lagene som deltar. De bidro til å sette farge på rittet i fjor, og vi kan håpe de viser seg fram i år også.

Italiensk vin

Min hovedkilde til  kunnskap om italiensk vin er  Thomas Ilkjær, Paolo  Lolli, Arne Ronold og Ole Udsen: Italiensk vin. Boken kom i tredje utgave i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spennende på vinfronten, er denne utgaven selvfølgelig utvidet sammenlignet med tidligere utgaver. I den forrige utgaven hadde forfatterne valgt en systematikk basert på sykkel, ved å dele den inn etter ledergruppen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Jeg syntes i utgangspunktet det var en morsom idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syntes jeg ikke at det fungerte. Når man skulle flytte seg fra en region til en annen, måtte man sjekke i innholdsfortegnelsen i hvilken del av feltet forfatterne hadde plassert naboregionen. I tredje utgave har forfatterne valgt en geogfrafisk systematikk, som fungerer bedre. Støtt din lokale bokhandler, og kjøp den der du pleier å kjøpe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2025-utgaven.

Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2647 produsenter og mer enn 25,012 viner.

Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Amazon UK.

I vini del Giro d'Italia 2025

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Los vinos de la Vuelta

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

 

Italia, Sykkelsport, Vin

I vini del Giro d’Italia 2025. 20. etappe: Verrès – Sestrière (Vialattea)

Leave a comment

Nicolas Prodhomme vant gårsdagens etappe. Isaac del Toro og Richard Carapaz kom inn til samme tid på andre og tredjeplass. Del Toro var litt foran og fikk dermed to bonussekunder mer enn Carapaz.

I dag skal i praksis det hele avgjøres. Det er en brutal 205 km lang fjelletappe med toppavslutning. Del Toro leder med 43 sekunder foran Carapaz. Men det er ingen trygg ledelse. Det blir en spennende etappe i dag.

Vi starter i Valle d’Aosta, og fortsetter i Piemonte. Det blir en del overlapp med gårsdagens etappe, men heldigvis ikke slik at vi bare skal tilbake samme vei som vi kom.

Helt opp mot grensen til Valle d’Aosta ligger den lille landsbyen Carema, hvor man produserer DOC Carema. Her skal Nebbiolo gi gode resultater. De bruker ofte lokale navn på Nebbiolo: Picutener, Pugnet og Nebbiolo Spanna. Som jeg har nevnt noen ganger, dyrkes det veldig mange druetyper i Italia, og det blir ikke enklere av at man mange steder bruker lokale navn på ellers velkjente druer.

Vi fortsetter i Erbaluce di Caluso, et stykke nord for Torino. Det er hvite viner laget av druen Erbaluce i omårdet Caluso. Området fikk DOCG-status i 2010, etter å ha hatt DOC-status i 43 år. Det produseres tre typer vin innenfor Caluso.

Erbaluce di Caluso er en tørr hvitvin. Det er en vin med smak av gul frukt, den er ganske fyldig og har god, men ikke dominerende syre. Den har noe preg av sitrus, og da tenker jeg mest i retning grapefrukt. Aperitif skriver at den tåler å lagres i 4-5 år. Jeg har noen ganger kommet til å oppbevare hvitvin lenger enn anbefalt. Vinen mister noe av sin friskhet, men kan fortsatt ha andre kvaliteter.

Det er ikke en vin jeg har drukket mye av. Jeg har notert meg at jeg har drukket den til ovnsbakt kveite, og det fungerte godt, men generelt synes jeg det er en ganske kjedelig hvitvin. I engelsspråklig omtale har jeg sett at den skal passe til marinert ørret, uten at jeg vet hva slags marinering det da er snakk om. Kanskje kan det være verdt å forsøke den til rakørret.

Det lages også en søt dessertvin, Caluso Passito. Den lages av druer som har fått lang modning på varme høstdager, og druene blir så tørket. Vinen produseres ofte som en blanding av flere årganger. En vanlig Caluso Passito skal være lagret i minst 36 måneder og en reserva i 48 måneder. I min leting etter vin langs etappene i de store sykkelrittene har jeg kommet over mange dessertviner. Jeg liker dessertvin til dessert. Men jeg spiser ikke så ofte dessert, så det er ikke noe jeg drikker ofte. Og det er uansett ikke noe man drikker mye av. Et ganske lite glass er gjerne tilstrekkelig, så det er en vin man fortrinnsvis kjøper på halvflasker. Caluso Passito har jeg ikke smakt, og jeg finner ikke slik vin i Vinmonopolets lister.

Den tredje vintypen er Caluso Spumante, altså en musserende vin. Den lages med tradisjonell metode, altså med andregangs gjæring på flaske. Det lages veldig mange ulike musserende viner i Italia. Caluso Spumante er en av de mange jeg ikke har smakt, og jeg finner den heller ikke i Vinmonopolets lister.

Caluso overlapper for en stor del med området DOC Canavese. De fleste produsenter av hvitvin foretrekker å tappe den som DOCG Erbaluce di Caluso, heller enn som DOC Canavese. Det lages en del Rosso Canavese, stort sett av Neretto, men Barbera er også ganske utbredt. Ifølge Italiensk vin er den mer interessant enn den hvite Erbaluce di Caluso. Jeg har ikke smakt den.

Torino var hovedstad i kongeriket Savoya og hovedstad da Italia ble samlet i 1861. Ved hoffet drakk man fortrinnsvis vin fra de to områdene vi nå skal inn i: Val di Susa (Valsusa) og Pinerolese.

Vi kommer inn i området Valsusa, som ligger vest for Torino. Vinmarkene ligger helt opp til 1400 meters høyde. Da DOC Valsusa ble opprettet i 1999 var det bare 10 ha vinmark igjen av det som hadde vært flere hundre hektar. Ifølge Italiensk vin finnes det en overflod av lokale druesorter som supplerer de typiske Pemonte druesortene. Avanà, som sies å være av fransk opprinnelse, der den viktigste.

Etappen avslukttes i vinområdet Pinerolese. Pinerolo er et sted som vekker gode minner hos sykkelinteresserte nordmenn. Pinerolo får meg alltid til å tenke på 17. etappe i Tour de France 2011. Det var året da Thor Hushovd og Edvald Boasson Hagen herjet i touren, med to etappeseiere hver. På 17. etappe, fra Gap til Pinerolo tok Edvald Boasson Hagen sin andre etappeseier. Her mimrer TV2 og Edvald Boasson Hagen om den etappeseieren.

Italiensk vin har ofte en navn av typen [drue] + [region]. Det kan f.eks. være Barbera Pinerolese, som sier at dette er en vin laget på druen Barbera i området Pinerolese. Etter reglene som gjelder i alle fall i dette området skal det være minst 85% av den druen som er angitt. Det lages slike viner på Bonarda (både tørr og søt), Dolcetto og Fresia (perlende).

Det lages videre Rosso og Rosato, altså rødvin og rosévin. Disse skal inneholde minst 50% av Barbera, Bonarda, Nebbiolo og/eller Neretto, mens det kan være inntil 50% andre druer.

Pinerolese har to spesialiteter som sies å være ettertraktet og dyre. Jeg kjenner dem bare av omtale. Det er Doux d’Henry og Ramie.

Doux d’Henry har navn etter druen med samme navn. Det sies at denne druen har navn etter den franske kongen Henry IV, som reiste gjennom dette området på 1600-tallet. Den produseres bare på et veldig lite område, og det produseres ikke mer enn ca 5.000 flasker pr år. Jeg har forsøkt å finne ut sånn omtrent hva man må betale for en flaske av denne vinen. Jeg har søkt en del på nettet og vært innom nettsidene til gode vinhandlere, men jeg har ikke funnet noen som har hatt den til salgs. Så lett blir det ikke, og ganske sikkert dyrt hvis man vil smake denne vinen.

Ramie produseres bare i de to kommunene Pomaretto og Perosa Argentina, på små terrasserte vinmarker. Hvordan den har fått navnet Ramie, er et uløst mysterium. Denne er laget av flere lokale vindruer (med minimumsandel angitt): Avana (30%), Avarengo (15%) og Neretto (20%). Inntil 35% kan være andre druer. Produksjonen er liten, bare marginalt mer enn for Doux d’Henry.

I morgen er det avslutningsetappe i Roma.

Italiensk vin

Min hovedkilde til  kunnskap om italiensk vin er  Thomas Ilkjær, Paolo  Lolli, Arne Ronold og Ole Udsen: Italiensk vin. Boken kom i tredje utgave i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spennende på vinfronten, er denne utgaven selvfølgelig utvidet sammenlignet med tidligere utgaver. I den forrige utgaven hadde forfatterne valgt en systematikk basert på sykkel, ved å dele den inn etter ledergruppen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Jeg syntes i utgangspunktet det var en morsom idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syntes jeg ikke at det fungerte. Når man skulle flytte seg fra en region til en annen, måtte man sjekke i innholdsfortegnelsen i hvilken del av feltet forfatterne hadde plassert naboregionen. I tredje utgave har forfatterne valgt en geogfrafisk systematikk, som fungerer bedre. Støtt din lokale bokhandler, og kjøp den der du pleier å kjøpe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2025-utgaven.

Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2647 produsenter og mer enn 25,012 viner.

Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Amazon UK.

I vini del Giro d'Italia 2025

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Los vinos de la Vuelta

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

 

Italia, Sykkelsport, Vin

I vini del Giro d’Italia 2025. 19. etappe: Biella – Champoluc

Leave a comment

Jeg hadde ventet en massespurt i går. Men Nico Denz to innersvingen på alle, og fikk en overbevisende seier.

I dag er det sammenlagtkandidatene og fjellgeitene som skal få vise seg fram. Det er en 166 km lang, brutal etappe med fem kategoriserte stigninger. Isaac del Toros ledelse er på ingen måte trygg.

Vi starter i Piemonte, et av Italias ledende vinområder. Men vi er ikke innom noen av de områdene som virkelig har gjort Piemonte berømt.

Ifølge stedsomtalen hos Giro d’Italia er startbyen Biella kjent for veldig rent vann. Det kan være en grunn til å minne om at man alltid bør servere vann ved siden av vin. Noen ganger kan man få et inntrykk av at noen i Norge er redde for å virke gjerrige om de serverer vann ved siden av vinen, og derfor serverer bare vin. Jeg holder meg til prinsippet om at man drikker vin for smaken og vann for tørsten. Når det er sagt: De fleste steder i Norge har vi så godt vann i springen at det er helt meningsløst å importere vann på flaske fra Italia (eller Frankrike).

Vi hopper over Carema og Caluso, da vi skal følge noe av den samme ruten, om enn motsatt vei, i morgen. Da kommer vi tilbake til disse.

Vi fortsetter inn i Valle d’Aosta. Det er en liten region i grenseområdet mot Frankrike og Italia. I den østlige delen er Mont Blanc-tunnelen, som kan ta en gjennom Mont Blanc massivet og inn til Chamonix i Frankrike, og mot nord finner vi St Bernhard-tunnelen, som kan ta oss inn til Bourg-Saint-Pierre i Valais-dalen i Sveits. Jeg tror ikke man kan sykle gjennom noen av de tunnelen, så folk som sykler er henvist til å sykle over fjellet.

Vallais er den dalen som på tysk heter Wallis. Språkskillet går omtrent midt i dalen, i Sierre. Landsbyen Blatten, hvor det gikk et stort jordskred i går, ligger i en av sidedalene til Wallis. Men den som vil vite mer om det får gå til andre medier.

De snakker et språk som er en slags blanding av italiensk og fransk. Regioinen grenser også mot Sveits, men i Sveits er både franske og italiensk offisielle språk. Fransk er språket i denne delen av Sveits. Det er ett klassifisert vinområde, Valle d’Aosta DOC, som er delt i syv underområder. Vindruene vokser i hovedsak i sydvendte skråninger, altså på nordsiden av dalen. Den første av de klassifiserte klatringene er på sydsiden av dalen, altså opp et nordvendt område, så der er det neppe mye vin å hente. Den andre av disse klatringene er på nordsiden, og der kan vi nok finne litt vin. Den avsluttende klatringen opp til Cogne er på sydsiden, så her finner vi nok ikke vin.

Det er vanskelig å få oversikt over viner fra Valle s’Aosta. Det er mange små drueprodusenter, og selve vinproduksjonen domineres av kooperativer. Det dyrkes mange ulike druetyper, hvorav noen lokale. I det første området rytterne kommer inn i, Donnas, produseres det særlig rødvin på nebbiolo. Vinene kan i stil minne om nebbiolovinene fra de høyere delene av Piemonte og Valtellina i Lombardia. Mye rødvin lages av den lokale druen petit rouge og en del lokale slektninger.

Jeg innrømmer at jeg er svak for bamser, så da jeg fant vinen Moriondo Cuvee de Saint-Ours 2011 i Vinmonopolets liste, altså noen hellige bjørmer, falt jeg for fristelsen til å kjøp den. Vinmonopolet hadde bare to flasker i spesialutsalget på Aker brygge. Men det var ikke noen fin bamse på etiketten, så da nøyde jeg meg med en flaske. Jeg har ikke åpnet den, så jeg kan ikke si så mye om vinen. Det var ikke så lett å finne informasjon om denne vinen, men jeg fant den del i dette blogginnlegget. Det er en sjelden vin, av druer dyrket i 650 meters høyde. Mine svenskkunnskaper er ikke gode nok, så jeg er usikker på hva “oympade stockar” betyr, men jeg antar at det betyr upodede stokker. I det samme blogginnlegget står det at den er laget på “60 % cornalin och 40 % fumin – cornalin odlas ju även i Valais på andra sidan alpmassivet under namnet humagne rouge.”. Vinmonopolet oppga at den er laget av 100% cot (den er ikke lenger listet hos Vinmonopolet). Jeg har litt vanskelig for å tro på denne opplysningen hos Vinmonopolet. Côt er et annet navn på den druen som er mer kjent som Malbec, som vi finner i Bordeaux, Cahors, Loire og ikke minst har blitt populær i Argentina. Jeg finner ingen opplysninger om at denne druen dyrkes i Valle d’Aosta.

Fortsetter vi lenger oppover dalen, kommer vi til området hvor man produserer hvitvinen Blanc de Morgex et de La Salle. Vinen lages av den lokale druen prié blanc. I dette området er druen plantet på egne røtter, og altså ikke podet. Mange av vinstokkene er mer enn 100 år gamle. Et koopertiv er helt dominerende i produksjonen. Vi er nå på vei opp mot Chamonix og Mont Blanc, og dette er noen av de høyest liggende vinmarker i Europa. Ovenfor nevnte jeg at vi er i nærheten av Sveits. Krysser vi fjellmassivet, omtrent over fjellet Matterhorn og fortsetter nedover dalen og opp på østsiden, kommer vi til området Vispenterminen, som er et av de høyest liggende vinområder i Europa, hvor det dyrkes druer på opp til 1150 meters høyde. Jeg besøkte området da jeg var på sykkeltur her for noen år siden. De påstår at dette er det høyest liggende vinområdet i alle fall i Europa, muligens også i Verden. Akkurat det er ikke riktig, men det går jeg ikke nærmere inn på. Men hvem skulle ha trodd at noen av de høyest liggende vinmarker i Europa ligger i de Sveitsiske alper?

Vinmonopolet har 9 viner fra Valle d’Aosta, og i tillegg to typer brennevin. Av de 9 vinene er en hvitviner og 8 rødviner. Dette er ikke volumviner, så en del av disse vinene er bare tilgjengelige i spesialutsalgene.

Italiensk vin

Min hovedkilde til  kunnskap om italiensk vin er  Thomas Ilkjær, Paolo  Lolli, Arne Ronold og Ole Udsen: Italiensk vin. Boken kom i tredje utgave i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spennende på vinfronten, er denne utgaven selvfølgelig utvidet sammenlignet med tidligere utgaver. I den forrige utgaven hadde forfatterne valgt en systematikk basert på sykkel, ved å dele den inn etter ledergruppen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Jeg syntes i utgangspunktet det var en morsom idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syntes jeg ikke at det fungerte. Når man skulle flytte seg fra en region til en annen, måtte man sjekke i innholdsfortegnelsen i hvilken del av feltet forfatterne hadde plassert naboregionen. I tredje utgave har forfatterne valgt en geogfrafisk systematikk, som fungerer bedre. Støtt din lokale bokhandler, og kjøp den der du pleier å kjøpe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2025-utgaven.

Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2647 produsenter og mer enn 25,012 viner.

Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Amazon UK.

I vini del Giro d'Italia 2025

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Los vinos de la Vuelta

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

 

Italia, Sykkelsport, Vin

I vini del Giro d’Italia 2025. 18. etappe: Morbegno – Cesano Maderno

Leave a comment

Den unge oksen Isaac del Toro viste at han fortsatt er å regne med, da han vant en overbevisende seier på gårsdagens etappe. Men giroen er fortsatt ganske åpen, så det blir en spennende siste uke.

I dag er det en etappe med noen, men ikke veldig krevende klatringer rundt midten, med en flat avslutning. Dette er spurternes siste mulighet før Roma, så jeg vil tro det blir et ganske intenst oppgjør mellom spurterne.

Hele etappen går i Lombardia, og som jeg skrev til 17. etappe, er ikke Lompardia en veldig interessant vinregion.

Etappen starter i den vestlige, og dermed den vinmessig mest interesseante delen av dalen Valtellina. I Valtellina, produseres det viner med tre klassifikasjoner: DOCG Valtellina Superiore, DOCG Sforzato di Valtellina (som vi var innom i går) og DOC Valtellina Rosso. Vinområdet strekker seg ca 40 km gjennom dalen, til Montagno i vest som ligger nær Comosjøen. Den mest interessante vinen produseres i den vestlige enden, altså den motsatte enden av der hvor dagens etappe passerer. Her munner dalen ut mot Comosjøen, som fungerer som et varmemagasin og en temperaturstabilisator, på samme måte som Gardasjøen, som jeg skrev om til 16 etappe. Det gjør at klimaet er litt mildere, og druene modner 5-7 dager tidligere enn druene lenger øst.

Det ca 850 ha vinmark, og av disse kan 624 ha brukes til å produsere DOCG Valtellina Superiore. Hoveddruen i Valtellina er nebbiolo, som de lokalt kaller chiavennasca. De klassifiserte vinene skal inneholde minst 90 % av denne druen. Av andre tillatte druer, brukes særlig de lokale rossolo nera, pignola og brugnola. Stilmessig minner vinene om de nordlige nebbiolovinene fra Piemonte og Valle d’Aosta. De er slankere enn barolo, med en raffinert duft, og med den umiskjennelige syre- og tanninstrukturen i nebbiolo.

Druene dyrkes gjerne i bratte skråninger, som betyr en arbeidskrevende og kostbar produksjon. Vinmonopolet har ca 41 rødviner fra Valtellina, som koster fra 200 til 880 kr.

Etter å ha passert Lecco i den sydøstlige enden av Comosjøen, kommer vi i alle fall i nærheten av områdene DOC Terre del Colleoni, Sanzo og Valcalepio.

DOC Terre del Colleoni er geografisk det største området. Det ble etablert i 2011, for å fange opp vintyper som ikke er dekket av DOC Valcalepio. Ifølge Italiensk vin er det ingen viner herfra som har gjort seg særlig bemerket. Så det blir igjen viner man velger hvis man er i området, men som det er liten grunn til å lete etter.

I DOC Valcalepio er det 150-200 ha vinmark. Rødvinen beskrives som mest interessant. Den er stort sett laget av Merlot og Cabernet Sauvignon, altså typiske Bordeaux-druer. Jeg har ikke drukket vin herfra. Men det skal være noe spesielt om jeg skal lete etter rødvin med typisk Bordeaux-blanding fra et lite område i Italia. Jeg har så langt ikke funnet noe som tilsier at denne vinen er verdt å lete etter. Det lages også hvitvin av Chardonnay, Pinot Griogio og Pinot Bianco. Heller ikke denne har jeg sett noen grunn til å lete etter.

DOCG Moscato di Sanzo er et av Italias minste DOCG-områder. Det produseres Moscato-viner mange steder i Italia, og også mange steder utenfor Italia. Mange vil gjerne ha en Moscato-vin til jordbær. Jeg foretrekker Brachetto d’Aqui som vin til jordbær. Det produseres mye søt vin av Muscat, som er det franske navnet på druen, i det området hvor vi har en leilighet i Frankrike. Hvis jeg vil ha Muscat-vin, kjøper jeg helst vin derfra.

Vinmonopolet har ingen viner fra disse områdene.

Italiensk vin

Min hovedkilde til  kunnskap om italiensk vin er  Thomas Ilkjær, Paolo  Lolli, Arne Ronold og Ole Udsen: Italiensk vin. Boken kom i tredje utgave i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spennende på vinfronten, er denne utgaven selvfølgelig utvidet sammenlignet med tidligere utgaver. I den forrige utgaven hadde forfatterne valgt en systematikk basert på sykkel, ved å dele den inn etter ledergruppen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Jeg syntes i utgangspunktet det var en morsom idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syntes jeg ikke at det fungerte. Når man skulle flytte seg fra en region til en annen, måtte man sjekke i innholdsfortegnelsen i hvilken del av feltet forfatterne hadde plassert naboregionen. I tredje utgave har forfatterne valgt en geogfrafisk systematikk, som fungerer bedre. Støtt din lokale bokhandler, og kjøp den der du pleier å kjøpe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2025-utgaven.

Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2647 produsenter og mer enn 25,012 viner.

Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Amazon UK.

I vini del Giro d'Italia 2025

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Los vinos de la Vuelta

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

 

Italia, Sykkelsport, Vin

I vini del Giro d’Italia 2025. 17. etappe: San Michele all’Adige (Fondazione Edmund Mach) – Bormio

Leave a comment

Så ble det kameratmålgang med de to lagkameratene Christian Scaroni og Lorenzo Fortunato, med Scaroni de nødvendige centimetrene foran. Isaac del Toro holdt unna i sammendraget, men forspranget krymper. Nå har han en ledelse på 26 sekunder til Simon Yates og det er 31 sekunder ned til Richard Carapaz. Det blir interessant å se hvordan den 21 år gamle del Toro vil klare seg den tredje uken i Giro d’Italia. Primoz Roglic kræsjet ut, og brøt.

I dag er det en 155 km lang fjelletappe. Men den er ikke like hard som den i går. Det vil vel være noen av de samme som hevder seg i dag også.

Etappen starter i den nordlige delen av Trento, nær provinsgrensen mot Alto Adige. Vi starter i området DOC Lago di Caldaro, som krysser provinsgrensen mellom Trento og Alto Adige. Her lages vin av druen Schiava, en rød/blå/svart drue fra området. Schiava gir lyse, bærdominerte, lett krydrede viner med lite tannin. Den dyrkes også i Tyskland, og da under navnet Trollinger.

Etappen fortsetter mot nordvest og fjellene. Jeg er ikke sikker på om vi kommer innom det lille området Teroldego Rotaliano underveis. Men jeg tar det med uansett. Vinene herfra kan være alt fra lyse, lette og likegyldige, til kraftige, konsentrerte og mørke. Foradori ser ut til å være den ledende produsenten. Teroldego var lenge en av de mange italienske druene som var helt ukjent for meg. Oz Clarke beskriver den på denne måten (jeg siterer fra den norske utgaven, som ikke lenger er tilgjengelig. Den engelske utgaven er tilgjengelig):

“… det finnes ikke tvil om at Teroldego er en ekstremt interessant drue. I Trentino, som for tiden er det distriktet den gjør seg best i, har den ofte for stor avkastning … Men dersom avkastningen begrenses, tanninene får lov å modnes tilstrekkelig og man plusser på litt barrique-lagring, vinner vinen enormt i kompleksitet og dybde. Laget på denne måten beholder den all sin italienske, bitre kirsebærfruktighet og får røyk, plomme og morbærpreg i tillegg. Syrligheten er i balanse, selv om den er høy (dette er Italia tross alt), og tanninen gir vinen en fin, fast ryggrad.”

Herfra bærer det inn i vinløse fjellområder. Etappen går over i Lombardia. Selv om Lombardia kan by på Italias beste musserende vin, Franciacorta, som vi var innom til etappe 8, 17. maietappen, er det ikke en veldig interessant region sett i et vinperspektiv.

Når rytterne nærmer seg målbyen Bormio, passerer de den østlige enden av dalen Valtellina. Dalen er drøyt 40 km lang, og de fleste interessante viner kommer fra den vestlige enden. Morgendagens etappe starter i den vestlige enden av Valtellina, så vi kommer tilbake til den vinen i morgen. Men vi tar med en vin herfra.

DOCG Sforzato di Valtellina er en passitovin som lages av tørkede druer, omtrent som en amarone. Til Sforzato bruker produsentene gjerne druer dyrket i den østlige delen som bl.a. har et tykkere skall. Druene skal tørke i minst 110 dager før man kan lage en Sforzatovin. Det gir en kraftig vin med rundt 14,5 % alkohol. Vinmonopolet har i øyeblikket en Sforzato-vin, Barbacan Sforzato di Valtellina til 760 kroner.

I Vinmonopolets utmerkede podkast er drikke til julemat en gjenganger når det nærmer seg jul. I deres podkast no 12 anbefaler en av deltakerne i panelet en Sforzato til pinnekjøtt. Den kombinasjonen har jeg ikke smakt. Som jeg skrev til 14 etappe, har jeg kommet til at oransjevin passer godt til pinnekjøtt, også det etter tips i en episode av Vinmonopolets podkast. En i panelet har eplemost som sitt førstevalg til julemat. Mitt førstevalg er egentlig øl. Jeg har ikke tilgang til en kokk som kan lage flere varianter av julemat, og til et stort utvalg av vin som jeg kan prøve til de ulike rettene. Som amatør må jeg lage maten og kjøpe vinen selv, noe som begrenser mulighetene til slik eksperimentering. Til tradisjonsmat som vi spiser en gang i året, kan også valget av drikke bli en tradisjon. Champagne passer overraskende godt til mat som vi ofte drikker øl til. Lars Barmen liker å servere champagne til wienerpølser. Man må bare droppe ketchup på pølsene, for vin og ketchup går ikke godt sammen.

Italiensk vin

Min hovedkilde til  kunnskap om italiensk vin er  Thomas Ilkjær, Paolo  Lolli, Arne Ronold og Ole Udsen: Italiensk vin. Boken kom i tredje utgave i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spennende på vinfronten, er denne utgaven selvfølgelig utvidet sammenlignet med tidligere utgaver. I den forrige utgaven hadde forfatterne valgt en systematikk basert på sykkel, ved å dele den inn etter ledergruppen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Jeg syntes i utgangspunktet det var en morsom idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syntes jeg ikke at det fungerte. Når man skulle flytte seg fra en region til en annen, måtte man sjekke i innholdsfortegnelsen i hvilken del av feltet forfatterne hadde plassert naboregionen. I tredje utgave har forfatterne valgt en geogfrafisk systematikk, som fungerer bedre. Støtt din lokale bokhandler, og kjøp den der du pleier å kjøpe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2025-utgaven.

Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2647 produsenter og mer enn 25,012 viner.

Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Amazon UK.

I vini del Giro d'Italia 2025

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Los vinos de la Vuelta

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

 

Italia, Sykkelsport, Vin

I vini del Giro d’Italia 2025. 16. etappe: Piazzola sul Brenta – San Valentino (Brentonico)

Leave a comment

Jeg vet ikke stort om Carlos Verona. Men byen Verona, Romeo og Julies by, ligger i alle fall i Veneto, hvor en stor del av etappen gikk på søndag. Så på en måte må det ha vært på hjemmebane. Det som nå er det største spenningsmomentet i Giroen, er om den unge oksen Isaac del Toro vil klare å holde unne i kampen om sammenlagtseieren. Primoz Roglic tapte 1 min og 30 sekunder til del Toro og de fleste andre sammenlagtkandidatene på søndagens etappe, så det ser ikke helt ut til å gå hans vei i år. Han ligger nå på en 10. plass, 3.53 etter del Toro. Det er så mange klatrepoeng som kan kapres den siste uken, så klatretrøyen er neppe trygg — selv om jeg ikke har regnet på det

Det er ingen myk og forsiktig start etter det som i år er den tredje hviledagen. Nå er vi inne i den siste uken, som pleier å være helvetesuken i Giro d’Italia. Det er en 203 km lang fjelletappe.

Som en illustrasjon av hva rytterne har i vente, tar jeg med profilen på dagens etappe. Det er oppover fra start, fire kategoriserte stigninger: En kategori 2 og tre kategori 1. Mellomsprintene er i motbakke og det er toppavslutning.

Også denne etappen starter i Veneto, et stykke øst for Vicenza. Den fortsetter så over i Trentino — Alto-Adige, og kommer så vidt tilbake til Veneto på slutten. Vel er Veneto den regionen i Italia hvor det produseres mest vin. Men Veneto er også fjell, og dit skal vi nå.

Vi starter i DOC Vincenza, men det området har ikke blitt noe mer interessant siden vi var innom området til 13. etappe. Så lenge vi er i områder i Veneto hvor det kan dyrkes vin, slipper vi heller ikke unna DOC Prosecco og DOC delle Venezie.

Jeg er ikke helt sikker på om vi kommer innom DOC Breganze, nordvest for Vicenza. Dette området har den tvilsomme æren av å være det første området i Italia hvor vinlusen phylloxera ble observert. Etter phylloxeraens herjinger, ble det plantet mange “internasjonale”, altså franske druer i området. Dette er grunnen til at det er et så stort innslag av internasjonale druer i dette området. Den søte passitovinen Torcolato, laget av tørkede vesparioladruer, anses som den mest interessante vinen fra dette området.

Etappen fortsetter over i Trentino – Alto Adige. Trentino – Alto Adige er en fjelrik region hvor det ikke produseres mye vin. Men kvaliteten på den vinen som produseres er høy. Dette gjelder særlig for hvitvin og musserende vin. Jeg skrev til etappe 14 at Friuli er kjent som den beste hvitvinsregionen i Italia. Trentino – Alto Adige ligger ikke langt etter.

Trentino — Alto Adige  er egentlig to områder, Provinsen Bolzano i nord, og provinsen Trento, gjerne kalt Trentino i sør. Alto Adige ligger lengst nord, og er et i hovedsak tyskspårklig område- Det italienske navnet er Alto Adige, mens det tyske navnet er Süd Tirol. Når vi kjøper epler og eplejuice fra Süd-Tirol, er det fra dette området de kommer. Adige er Italias nest-lengste elv etter Po. Litt syd for Bolzano renner elven Eisack (Isarco på italiensk) sammen med Adige. Sammen med Adige nedefor Bolzano danner de en slags Y, med Bolzano omtrent i splittpunktet.

Men vi er i Trentino, og skal la Alto Adige ligge denne gangen.  Det er flere overlappende områder her.

Trentino DOC er et paraplyområde som omfatter hele Trentino. Innenfor dette er Trento DOC og flere andre underområder som vi skal komme tilbake til.

Innenfor Trentino kan man skille mellom tre hovedtyper av vin:

  1. Trentino etterfulgt av en av fire typebetegnelser: Bianco, Rosato (Kretzer), Rosso eller Vino Santo.
  2. Trentino etterfulgt av en druesort, hvor minst 85 % utgjøres av den eller de nevnte druesort(er). Det kan være en av 18 druesorter.
  3. Trentino etterfulgt av navnet på et underområde.

Vin Santo er en søt vin som lages på den lokale druen Noisola. Den kan være verdt å lete etter. Men produksjonsområdet er bare 6 ha. Det er mindre enn Slottsparken. Så det er ikke lett å finne denne vinen. De øvrige vinene i kategorien Trentino + typebetegnelse er det ikke verdt å feste seg ved.

Over 70 % av vinene er Trentino + druesort. Chardonnay er den dominerende drueseorten. Men rådet er å legge større vekt på produsent enn druesort. Da får vi også ta med de produsentene de nevner: Cantina la Vis, Cavit*, Instituto Agradio de San Michele alla’Adige, Pojer & Sandri, Cesoni, Pravis, Maso Furli, Longarvia, de Tarczal, Gaienhof og Letari.

Trento DOC er litt mindre, men stort sett overlappende med Trentino DOC. Her produseres noen av Italias beste musserende viner med “metodo classico”, altså i samme type prosess som Champagne. 40 % av Italias musserende vin produsert på denne måten kommer fra dette området. Det er sponsoravtaler som avgjør hva slags vin det søles med når en seier skal feires, og det en prosecco. Men skal man feire etter denne etappen bør man heller velge en musserende vin fra Trento.

Det er tillatt å bruke druene Chardonnay, Pinot Bianco, Pinot Nero og Pinot Meunier, altså de tre druene som benyttes i Champagne, pluss Pinot Bianco. I praksis dominerer Chardonnay.

Huset Ferrari har vært sentral i utviklingen av denne vinen. Grunnleggeren, Giulio Ferrari, hadde blant annet studert vinproduksjon i Champagne, og hadde åpenbart lært et og annet der som han tok med seg hjem. Det er tre andre store produsenter: MezzaCorona/Rotari, Cavit og Cesarini Sforza. Til sammen står disse fire produsentene for rundt 95% av produksjonen.

Etappen kommer ned mot nordenden av Gardasjøen. Gardasjøen er Italias største innsjø. Et tidligere år da Giroen hadde en etappe ved Gardasjøen, hadde tenkt å skrive hvor mye større den er enn Mjøsa, men slikt må sjekkes før man skriver noe. Da oppdaget jeg at de er omtrent like store. Gardasjøen er 370 km2, mot Mjøsas 365 km2. Så skulle jeg fortsette med at Gardasjøen er dypere, men det er den heller ikke. Gardasjøen er 346 meter dyp på det dypeste, mens Mjøsa er 453 meter dyp på det dypeste. Gardasjøen har en gjennomsnittsdybde på 136 meter, mens Mjøsas gjennomsnittsdybe oppgis til 150-153 meter. Det betyr også at det er mer vann i Mjøsa enn i Gardasjøen. 56,24 km3 i Mjøsa, mot 50,35 km3 i Gardasjøen. Men fjellene rundt Gardasjøen gjør den nok likevel mer spektakulær enn Mjøsa.

Gardasjøen er et stort og temperaturstabiliserende varmemagasin. Om vinteren gjør sjøen at det ikke blir altfor kaldt, og om sommeren virker den avkjølende.

Gardasjøen utgjør grensen mellom Lombardia og Veneto, og i nord kommer den inn i Trento. Dagens etappe holder seg i Trento. Etappen gjør bare en kort visitt nede i lavereliggende områder nær sjøen, før den klatrer opp igjen i fjellene. Vi er innom DOC Garda, som er en slags oppsamlings-DOC for viner som ikke passer inn i de andre klassifiserte områdene rundt Gardasjøen. Det tilsier en ikke spesielt interessant vin, og ingen signaturvin som det er verdt å lete etter om man ikke er i området. Gardasjøen er et populært turistområde, og det meste av vinen drikkes lokalt. Når jeg er i et vinproduserende område, drikker jeg alltid lokal vin, selv om vinen ikke alltid i seg selv er den mest interessante.

Italiensk vin

Min hovedkilde til  kunnskap om italiensk vin er  Thomas Ilkjær, Paolo  Lolli, Arne Ronold og Ole Udsen: Italiensk vin. Boken kom i tredje utgave i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spennende på vinfronten, er denne utgaven selvfølgelig utvidet sammenlignet med tidligere utgaver. I den forrige utgaven hadde forfatterne valgt en systematikk basert på sykkel, ved å dele den inn etter ledergruppen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Jeg syntes i utgangspunktet det var en morsom idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syntes jeg ikke at det fungerte. Når man skulle flytte seg fra en region til en annen, måtte man sjekke i innholdsfortegnelsen i hvilken del av feltet forfatterne hadde plassert naboregionen. I tredje utgave har forfatterne valgt en geogfrafisk systematikk, som fungerer bedre. Støtt din lokale bokhandler, og kjøp den der du pleier å kjøpe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2025-utgaven.

Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2647 produsenter og mer enn 25,012 viner.

Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Amazon UK.

I vini del Giro d'Italia 2025

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Los vinos de la Vuelta

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

 

Italia, Sykkelsport, Vin

I vini del Giro d’Italia 2025. 15. etappe: Fiume Veneto – Asiago

Leave a comment

Så var det en annen danske, Kasper Asgreen, som tok seieren i dag, og det var en flott seier med god margin, på en tappe hvor jeg hadde ventet en massespurt. I den spurten som fulgte bak, var Kaden Groves og Olav Kooij. Men det blir ikke helt det samme å spurte om andre å tredjeplassen, som å spurte om seieren. Det var ingen endringer når det gjelder trøyene.

I dag er det en 219 km lang fjelletappe. Det går nedover mot mål, men de skal opp en 16,4 km lang stigning med 5,4% i snitt når det gjenstår rundt 45 km. Jeg vil tro at en del blir kjørt av i den bakken, og at de ikke vil klare å kjøre det inn igjen mot mål. Kanskje kan et brudd med klatresterke ryttere gå inn.

Jeg skrev til forrige etappe at navnet Friuli-Venezia-Guilia er forvirrende, da Venezia ligger i Veneto og ikke i Friuli. Det er egentlig ikke noe mindre forvirrende at dagnes startby, Fiume Veneto, ligger i Friuli, og ikke i Veneto. Men slik er det: Etappen starter i Friuli. Starten er i Friuli Grave, og jeg har ikke stort å legge til når det gjelder denne. Den har ikke blitt mer interessant siden i går.

Vi fortsetter inn i Veneto, og da litt lenger nord enn sist vi var i denne regioenen. Når vi kommer inn i Veneto, er Prosecco ikke til å unngå. Men nå kommer vi inn i det som regnes som det beste området for Prosecco: Conegliano-Valdobbiadene-Prosecco. Under omorganiseringen av Prosecco-klassifiseringen i 2009, ble Conegliano-Valdobbiadene-Prosecco oppgraderet til DOCG-status. Jeg minner om at Coengliano var byen den italienske landbruksministeren kom fra, da prosecco-områdene ble omklassifisert. Jeg henter fram igjen karetet over Prosecco, for å vise hvor vi er nå.

De beste vinene fra Conegliano-Valdobbuadene kommer med betegnelsene Rive eller Cartizze.

Vi fortsetter inn i området som er klassifisert som DOCG Asolo Prosecco, DOCG Motello Rosso og DOC Montello-Colli Asolani. Områdene ligger rundt byen Asolo. Jeg fester meg ved DOCG Asolo Prosecco, for den vinen vinnerne pleier å få på podiet er Asolo Prosecco. Det er fristende å si at det er godt at de ikke søler med en finere vin enn Prosecco. I en del sammenhenger får vinnerne champagne på podiet, som de spruter på hverandre og på publikum. Den er selvfølgelig levert at sponsorer, som vil ha mediedekning. Men noen, jeg har glemt hvem, har sagt at det er synd å se folk riste på flaskene og sprute ut boblene som de har lagt så mye arbeid i å få i flaskene. Jeg er enig. Hvis man vil vite litt mer om forskjellene mellom prosecco og champagne, kan man høre på Vinmonopolets podkast episode 7 Prosecco og champagne – hva er forskjellen?

Det er flere steder i Italia som heter noe med Grappa. Hver gang giroen har vært innom et slikt sted, har jeg forsøkt å finne en sammenheng mellom stedet og brennevinet grappa, men så langt uten hell. Men ved dette stedet fikk jeg imidlertid et slags napp. Ifølge den engelske utgaven av Wikipedia, er det en legende om om at en romersk soldat var den første som destillerte grappa nettopp i byen Bassano del Grappa, som rytterne passerer like før de skal opp på Monte Grappa, i det andre århundret i vår tidsregning. Han skal ha brukt destillasjonsutstyr som han hadde stjålet i Egypt. Men ifølge den samme artikkelen kan man ikke stole på den historien. Det utstyret som fantes den gangen, kunne ikke brukes til å destillere grappa. Men her har jeg ikke hele historien, Destillasjonsutstyr som kunne brukes til å produsere brennevin ble først oppfunnet i det åttende århundre, og det tok et par hundre år før teknologien spredte seg fra Persia og Midtøsten til Italia, antalgeligvis i forbindelse med korstogene. På 13-1400-tallet tok man i bruk vann for å kjøle ned destillatet, som gjorde at man ble i stand til å produsere langt større mengder av brennevin.

Rundt 1600 studerte jesuittene i Spania, Italia og Tyskland (eller helst det som senere ble til Tyskland Tyskland fantes ikke på 1600-tallet), destillasjonsteknikken og beskrev den. Deres metoder har blitt brukt inntil nylig. Alle som setter pris på alkoholholdig drikke kan takke munkeordner for mye. Jesuittene var en orden som kombinerte religion og vitenskap på måter som, så vidt jeg vet, ingen andre munkeordner gjorde. Det finnes ganske mange jesuittuniversiteter. De har ofte navn etter grunnleggeren, Ignacio de Loyola, eller som han het på sitt eget språk, baskisk: Ignazio Loiolakoa. Jeg har ikke oversikt over alle disse universitetene, men ganske mange universiteter heter noe med Loyola, og de er så vidt jeg vet jesuittuniversiteter. Jeg tror ikke andre munkeordner har etablert noe tilsvarene.

Grappa er en type brennevin som lages i de fleste områder hvor det produseres vin. Den lages på det som er igjen når man har presset druene. Dette kalles pomace eller marc. Om jeg har forstått det rett, er det ganske mye væske igjen i restene etter at man har laget god vin, slik at det kan bli til ganske mye brennevin. Ved produksjon av billigere vin, blir druene gjerne presset så hardt at det er lite igjen som kan destilleres. Vi var så vidt innom albansk raki til tredje etappe.

Smaken kan variere etter hva slags druer den er laget på. Men stort sett er den ganske rå i smaken. Grappa har blitt ganske populært, og jeg sitter med et inntrykk av at mange synes det er mer macho å drikke Grappa enn annet druebrennevin. Grappa er en beskyttet betegnelse i Europa. For å kunne kalles Grappa må det være

  1. Laget i Italia, den italiensktalende delen av Sveits eller San Marino.
  2. Laget på restene etter vinproduksjon.
  3. Gjæring og destillasjon må være basert på disse restene etter vinproduksjonen, det er ikke tillatt å tilsette vann.

Jeg må innrømme at Grappa ikke er min favoritt. Skal jeg ha et druebrennevin foretrekker jeg Cognac eller Armagnac. Men jeg drikker uansett så lite brennevin at det bare blir beskjedne mengder.

I morgen er det den tredje og siste hviledagen, før det som er helvetesuka i Giro d’Italia.

Italiensk vin

Min hovedkilde til  kunnskap om italiensk vin er  Thomas Ilkjær, Paolo  Lolli, Arne Ronold og Ole Udsen: Italiensk vin. Boken kom i tredje utgave i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spennende på vinfronten, er denne utgaven selvfølgelig utvidet sammenlignet med tidligere utgaver. I den forrige utgaven hadde forfatterne valgt en systematikk basert på sykkel, ved å dele den inn etter ledergruppen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Jeg syntes i utgangspunktet det var en morsom idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syntes jeg ikke at det fungerte. Når man skulle flytte seg fra en region til en annen, måtte man sjekke i innholdsfortegnelsen i hvilken del av feltet forfatterne hadde plassert naboregionen. I tredje utgave har forfatterne valgt en geogfrafisk systematikk, som fungerer bedre. Støtt din lokale bokhandler, og kjøp den der du pleier å kjøpe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2025-utgaven.

Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2647 produsenter og mer enn 25,012 viner.

Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Amazon UK.

I vini del Giro d'Italia 2025

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Los vinos de la Vuelta

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

 

Italia, Sykkelsport, Vin

I vini del Giro d’Italia 2025. 14. etappe: Treviso – Nova Gorica/Gorizia

Leave a comment

Jeg pleier ikke være så flink til å plukke mulige etappevinnere. Men jeg er rimelig fornøyd med at jeg i går fremhevet Mads Pedersen og Wout van Aert som kandidater, og det ble en kamp mellom de to, med Mads Pedersen som den raskeste. Den mexicanske oksen Isaac del Toro kom inn som nummer tre, og sikret da selvfølgelig den rosa ledertrøyen.

I dag er det en 186 km lang, ganske flat etappe med noen små “knotter” mot slutten. Avslutningen er helt flat, så her er det igjen grunn til å vente et spurtoppgjør. Jeg har ikke helt god oversikt over spurterne feltet, men Kaden Groves om Olav Kooij har vunnet en spurtetappe hver, og kanskje klarer en av dem en til.

Etappen starter i Veneto og fortsetter i Friuli-Venezia-Guilia, som vi for enkelhtes skyld kaller Friuli. Det fulle navnet er ganske forvirrende. Venezia ligger i Veneto, ikke langt fra dagens startby. Regionnavnet skriver seg fra den gamle republikken Venezia. Vi går ikke nærmere inn i historien her. Mot slutten er etappen et par småturer innom Slovenia.

Også her kan vi starte med Prosecco, om vi vil. Den kan produseres i det meste av området, både i Veneto og Friuli. Men jeg gjentar ikke det jeg skrev i går. Vi kommer deretter inn i DOC Piave og DOCG Piave Malanotte. Disse ligger på flatene. I DOC Piave dyrkes for en stor del Merlot. DOCG Piave Malanotte skal være basert på Raboso Veronese og Raboso Piave. Vinene beskrives som ganske ordinære. Igjen er det viner man drikker om man er der, men ellers ikke leter etter.

Vi fortsetter inn i DOC Lison og DOCG Lison-Parmaggiore. Dette er et område som krysser grensen til Friuli, men det meste er i Veneto. Under DOCG Lison lages vin av Tai, som tigligere ble kalt Tocai-Friulano. I DOC Lison-Parmaggiore kan det lages vin av de fleste druetyper, men ikke Tai. Heller ikke dette fremstår som et særlig interessant område.

Vi kan fortsette med en stor “paraply-DOC”: DOC Friuli. Det omfatter alle vinproduserende områder i Friuli. Slike områder har som regel ikke noen klar identitet, og derfor ikke veldig interessante.

Et stort område i Friuli er DOC Grave del Friuli. Som navnet Grave antyder, som Graves i Bordeaux, er dette et område med mye grus. Om etappen går i dette området, eller om etappen går i vinområder litt lenger syd, er ikke helt klart. Heller ikke dette er et område med noen klar identiet.

Holder vi oss syd for DOC Graves del Friuli, kommer vi først inn i DOC Latisana og deretter DOC Annia. De nordlige delene minner om DOC Graves del Friuli. Det er, ifølge Italiensk vin, ingen berømte produsenter i området. Det dyrkes mange druesorter og produseres mange typer vin, uten at man kan finne noen klar regional identitet. Det meste av vinen drikkes lokalt, ikke minst av turister ved Adriaterhavet. Lite av vinen eksporteres.

Beveger vi oss litt lenger østover, kommer vi inn i DOC Friuli Aquileia. Romerne etablerte en koloni i byen Aquileia i år 181 før vår tidsregning. Området har derfor stor historisk betydning. Romerne brakte med seg organisert vindyrking, som de gjorde til så mange andre steder. Romerne, og senere kriken og ikke minst klostervesenet har hatt stor betdyning for utviklingen og utbredelsen av vinkultur i Europa. Det er funnet tusenvis av amforaer i havnen i Aqueileia. I dag er ikke vinproduksjonen i området særlig interessant. Vi bør holde oss til vann, eventuelt Prosecco, inntil vi kommer litt videre.

Det neste området langs etappen er DOC Isonzo del Friuli. Isonzo ligger på 46. breddegrad. Det er omtrent som den sydlige delen av Burgund, og er lenger nord enn hva de fleste forestiller seg. Nærheten til Adriaterhavet virker tempererende, og området er varmere og mindre regnfullt enn vinområdene lenger nord i Friuli. De beste vinene produseres i den nordøstlige delen av Isonzo. Området deles gjerne inn i to subsoner, Rive Alte, som er på høyresiden av elven Isonzo, i praksis nordsiden. Når man, på fransk vis angir høyre- og venstrebredden på en elv, er det elvebredden i den retningen elven renner. Den beste vinen kommer fra dette området. Rive Giare, venstrebredden, ligner geologisk og kvalitetsmessig mer på DOC Grave del Friuli. Det dyrkes mange druesorter. Men Chardonnay, Pinot Griogio og Sauvignon Blanc er de som gir best resultater.

Vi nærmer oss finalen, og kommer inn i DOC Collio. Collio betyr bakke, og det er et ganske lite distrikt mellom Isonzo og grensen mot Slovenia. Målbyen er provinshovedstaden Gorizia. Som nevnt innledningsvis krysser etappen grensen mot Slovenia et par ganger mot slutten. Det er i disse bakkete grenseområdene her, og litt lenger nord at vi finner den beste vinen. DOC Collio omfatter 12 hvite og 4 røde endrueviner, i tillegg til Collio Bianco og Collio Rosso. Pinot Grigio er den dominerende druen, etterfulgt av Sauvignon Blanc og Friulano. Vinene fra området er typisk rene og mineraliske, og blir regnet som noen av Italias beste hvitviner.

Selv om området ikke er særlig stort, er det markante forskjeller mellom de fem viktigste kommunene.

  • Dolenga del Collio
  • Cormons
  • Capriva del Friuli
  • San Floriano
  • Farra d’Isonzo

I Dolenga skal vinen ha litt mer fylde enn vinene som produseres bare litt lenger syd.

Cormons er større i areal, og omfatter både små og større produsenter, samt et kooperativ. Vinene beskrives som rene, sprø og friske.

Capriva del Friuli minner om Cormons, men gir noen av de mest mineraliske og krystallinsk klare vinene i Friuli.

San Fiorano ligger lengst mot øst.

Det produseres også en del oransjevin både i Friuli, og over grensen til Slovenia. Jeg er gift med en som ikke er noe glad i øl. Derfor har vi lett etter vin som passer til norsk julemat, en mat som øl passer godt til. Oransjevin passer godt til pinnekjøtt. Vi har ofte hatt oransjevin fra Friuli, og noen ganger fra den andre siden av grensen, Slovenia. Min evne til å huske smaksopplevelser er ikke god nok til at jeg kan sammenligne det jeg drikker til jul med det jeg drakk forrige jul. Så jeg kan ikke si mer enn at oransjevin både fra Friuli og fra Slovenia har fungert utmerket.

Italiensk vin

Min hovedkilde til  kunnskap om italiensk vin er  Thomas Ilkjær, Paolo  Lolli, Arne Ronold og Ole Udsen: Italiensk vin. Boken kom i tredje utgave i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spennende på vinfronten, er denne utgaven selvfølgelig utvidet sammenlignet med tidligere utgaver. I den forrige utgaven hadde forfatterne valgt en systematikk basert på sykkel, ved å dele den inn etter ledergruppen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Jeg syntes i utgangspunktet det var en morsom idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syntes jeg ikke at det fungerte. Når man skulle flytte seg fra en region til en annen, måtte man sjekke i innholdsfortegnelsen i hvilken del av feltet forfatterne hadde plassert naboregionen. I tredje utgave har forfatterne valgt en geogfrafisk systematikk, som fungerer bedre. Støtt din lokale bokhandler, og kjøp den der du pleier å kjøpe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2025-utgaven.

Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2647 produsenter og mer enn 25,012 viner.

Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Amazon UK.

I vini del Giro d'Italia 2025

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Los vinos de la Vuelta

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.