Aftenposten satte søkelys på syklendes vikeplikt. Det er mye å si om Aftenpostens vinkling, blant annet at de fokuserte altfor mye på gangfelt. Et selvtilfreds Statens vegvesen, representert ved senioringeniør Tanja Loftsgarden, svarer at vikepliktreglene er gode. Man kan lure på hvilken planet de lever på, og hvordan de beveger seg rundt i samfunnet. Dette er nok som det pleier å være i Statens vegvesen: Folk som beveger seg i, og tenker bil, bil, bil, og som ikke har syklet siden de var barn.
Statens vegvesen, ved Kaisa Froyn, har nylig introdusert konseptet selvforklarende regler for syklende. Regler som verken finnes i trafikkregler eller skiltregler, og som selvfølgelig ikke er er skiltet. Man bare tar for gitt at syklende forstår hvordan disse selforklarende reglene er. Så da må jeg bare slutte meg til , skriver på Twitter:
“For meg virker det “selvforklarende” at bilister har vikeplikt når de krysser gang- og sykkelvei. For dem og, for de aller fleste av dem stopper jo.”
Det kunnet vært interessant å overhøre en lunsjdiskusjon hvor Kaisa Foyn forsøker å forklare selvforklarende trafikkregler til paragrafrytter Tanja Loftsgarden.
Skjønt for Satans bilvegvesen er det nok bare forbud mot å sykle som er selvforklarende. At syklende skulle ha noen fordeler i trafikken, nei det skulle tatt seg ut. I Satans bilvegvesen gjelder: Bilen først, det er bilen først. Disse folkene har tross alt viet livet sitt til å sørge for bedre fremkommelighet for bilister. Da kan man ikke ha slike forstyrrende syklister som ødelegger kjørerytmen. Eller “bevegelige sidehinder” som de lærte at syklende var, de som studerte veibygging og brukte T.B. Riises lærebok “Vegbygging”. Den siste versjonen jeg har sett av den læreboken er fra 1966. Men kulturen er rotfestet, og preger åpenbart holdningene fortsatt.
I Satans bilvegvesen baserer man seg på at norske bilister er veldig mye dummere enn bilister i det store og skumle landet, Utlandet. For det som fungerer utmerket i andre land, det kan umulig gå i Norge. Kanskje har de rett i at norske bilister er dummere og mer hensynsløse enn bilister i andre land. Etter å ha syklet i Norge og en del andre land, kan man få inntrykk av at det er slik. Men jeg har ikke sett noen data som underbygger det.
Vi må først få på plass infrastruktur, sier Tanja Loftsgarden. Først da kan vi lage gode trafikkregler. I Norge er det slik at det som regnes som den beste infrastrukturen, som det satses på i de fleste siviliserte land: Separate sykkelveier, blir dårlig i Norge pga håpløse vikepliktregler. Dårlige regler gjør god infrastruktur dårlig. Hvor lang tid mener Tanja Loftsgarden det vil gå før infrastrastrukturen er god nok til at man kan lage gode trafikkregler? 150 år? 200 år?
Hvem ha så hovedansvaret for den dårlige infrastrukturen? Statens vegvesen, ingen andre. Bjørvika er et skandaleprosjekt, med Statens vegvesen som hovedskandalør. I disse dager blir vi også minnet om en Statens vegvesen spesial i Haakon Vs gate: De har laget en smal gang- og sykkelvei, ja akkurat: Den ubrukelige bastarden gang- og sykkelvei, som alle andre enn Statens vegvesen for lengst har forstått er ubrukelig. Da denne ble laget, var det åpenbart at det var en ubrukelig løsning, som det meste annet de har laget i Bjørvika. Nå som politiet har stengt gangbroen til Sørenga, har Haakon Vs gt blitt ufremkommelig for syklende pga av alle fotgjengerne. Få ut fingern, Tanja Loftsgarden, og få meg deg dine medsammensvorne til å lage den infrastrukturen du mener må på plass.
Vikepliktreglene er elendige, og de er direkte farlige for syklende. Men Statens vegvesen ofrer gjerne noen syklister (og fotgjengere) for å unngå at man hindrer bilistenes fremkommelighet, og for å spare noen småpenger. Jada, jeg har hørt om nullvisjoner osv. Men det er bare tom svada, så lenge dere ikke gjør det som er nødvendig for å realisere dem. De reelle prioriteringene viser seg i det dere gjør, ikke i det dere sier. I praksis aksepterer dere at noen syklende ofres. Men før jeg kommer tilbake til dette, litt om infrastruktur. Mye sykkelinfrastruktur er kommunal. Men Statens vegvesen har gjennom sine Sykkelhåndbøker lagt en mal for å sikre dårlig infrastruktur, også på veier de selv ikke har det formelle ansvaret for.
Vi som bor i Oslo er såpass heldig at de ansvarlige i byen ikke vil følge Statens vegvesens håndbøker for dårlig sykkelinfrastruktur, og har i stedet laget sin egen Oslostandard.
Statens vegvesen pleier å være flinke til å legge ut skrytetweets når de åpner en ny riksvei. Som her, når de forteller om nasjonal turistvei over Sognefjellet. Jeg pleier ofte å sjekke dokumentene, for å se hva slags sykkelinfrastruktur de har bygget. Deprimerende ofte er det ikke gjort noe for å legge til rette for sykling. Ofte har man laget tunnelløsninger som direkte hindrer sykling. Som på Sogjefjellsveien som er nevnt ovenfor. At dette er Nasjonal sykkelrute 6 holder Statens vegvesen kjeft om, og ser helt bort fra når de skal rehabilitere veien. Sykkelturister, det vil ikke Statens vegvesen ha i Norge. Turister får pent kjøre bil, som skikkelige folk! For i Statens vegvesen gjelder: Bilen først, det er bilen først.
Man er seg selv nærmest. Norges antagelig mest trafikkerte sykkelvei er i mitt nærområde, selv om den ikke inngår i min daglige sykkelrute: Frognerstranden, Tour de Finance. Den har periodevis brukbar, med ikke god standard. Den burde ha vært mye bredere, og det burde vært høykvalitetsstandard hele veien.
Følger vi den fra Bestumkilen og inn, kommer vi først til rundkjøringen ved Sjølyst. Innkjøring til og utkjøring fra båtopplagsplassen er åpenbart “parkeringsplass, holdeplass, torg, eiendom, bensinstasjon, gågate, gatetun eller liknende område “, som etter trafikkreglene § 7 nr 4 har vikeplikt for kryssende sykkelvei. Både bilister som skal svinge inn på, og som kommer ut fra plassen har vikeplikt. Likevel er det satt opp et vikepliktskilt som er plassert slik at det signaliserer at bilistene ikke har vikeplikt før de har krysset sykkelveien og skal ut i rundkjøringen.
Hvem har ansvaret? Statens vegvesen. Elendig praktisering av et elendig regelverk, som gjør situasjonen enda vanskeligere for folk som sykler. Når skal dere rette opp dette, Tanja Loftsgarden?
Fra Sjølyst til Bygdøykrysset snevres veien inn til en smal gang- og sykkelvei, før den igjen blir litt bedre mot Frognerkilen. Langs denne strekningen er det mange båtplasser. Båtfolk er åpenbart dårlige til bens, så de er visst avhengige av å kunne kjøre helt fram til båten. Jeg lurer på hvordan de klarer å komme seg ombord, har de kran slik at de heises ombord? Vaktene som skal passe på båtene, er så bevegelseshemmede at de må kjøre helt fram til vaktboden. Det kan ikke være mye hjelp i slike vakter. Det er selvfølelig ikke lov å kjøre bil her. Men vi risikerer stadig å møte bilister i sykkelveien.
Særlig risikerer vi å møte dem fine sommerhelger, når Tour de Finance-syklistene ikke dominerer, men når familier med barn gjerne sykler f.eks. mot Bygdøy. Reglene er greie nok, det er ikke lov å kjøre bil her. Men ikke noe er gjort for å hindre bilister i å kjøre på sykkelveien. Hvem har ansvaret for at infrastrukturen er mangelfull: Statens vegvesen.
Når vi kommer til Kongen marina, er vi igjen et sted hvor det er adkomst til parkering, ikke offentlig vei, slik at bilister har vikeplikt. Det burde selvsagt vært markert med skilt som minner bilistene om denne vikeplikten. Men Statens vegvesen er visst opptatt av at infrastrukturen skal være dårlig, kanskje slik at de kan unnlate å gjøre noe med det elendige regelverket.
Rundkjøringen ved Hjortnes er også et sted hvor de er helt åpenbart at det burde skiltes vikeplikt for kryssende biltrafikk. Her har det skjedd alvorlige ulykker med syklende. Men pytt, pytt, en syklist fra eller til betyr da ikke noe, bara bilistene kommer fram. Det er åpenbart holdningen i Statens vegvesen.
Når vi kommer til avkjørngen til Tjuvholmen, er det igjen et sted hvor det er åpenbart at bilister bør ha vikeplikt, og hvor sykkelveien burde ha vært markert over krysset.
Denne liste kunne vært gjort veldig lang. Det skal jeg ikke gjøre. Men jeg tar med veien forbi Njårdhallen mot Røa. Her er det en sykkelvei som er altfor smal, så smal at jeg vanligvis ikke tar sjansen på å bruke den når jeg sykler nedover. Det er dårlig sikt, og man risikerer å møte noen på vei oppover, som ikke holder siden sin godt.
Det er derfor bedre å velge kjørefeltet, så risikerer man ikke å kollidere med møtende syklister. Hvem har ansvaret for elendigheten? Statens vegvesen, selvfølgelig.
Ved Njårdhallen er det et stygt kryss. Etter dagens regler for diskriminering av syklende, har syklende som kommer langs hovedveien vikeplikt for bilister som kommer fra eller skal inn å sideveien. En dame klaget i Akersposten at hun var blitt skjelt ut av en syklist — uten grunn. Syklisten burde nok heller ha skjelt ut Tanja Loftsgarden og andre som har ansvar for de elendige reglene og den håpløse reguleringen.
Jeg lurer på hva som er galt med Tanja Loftsgarden, som kan påstå at dette er en god løsning. Hun har nok bare kjørt bil her. Selvfølgelig burde det ha vært skiltet vikeplikt for kryssende bilister. Selv en byråkrat i Satans bilvegvesen burde være i stand til å forstå det.
I tillegg til at sykkelveien er for smal, bidrar også vikepliktreglene til å gjøre at man bør velge kjørefeltet nedover. Da har nemlig bilister som kommer fra eller skal inn på sideveien vikeplikt.
Kryssutformingen er også gjennomgående dårlig, en spesialitet for Statens vegvesen. Man markerer ikke sykkelvei over krysset. Det må for all del ikke gis inntrykk av at kjørefeltet krysser en sykkelvei. Den skal åpenbart utformes slik at syklende kommer inn på eller krysser vei fra sykkelvei. Slik understreker Satans bilvegvesen sitt grunnprinsipp: Det er bilen først, bilen først!
I siviliserte land utformer man gjerne kryss slik at det er plass mellom sykkelvei og kjørefelt til at én bil kan krysse første vikepliktslinje for sykkelveien, og vente mellom sykkelvei og kjørefelt på at det skal bli kart å kjøre inn i eller over kjørefeltet.
Trafikkreglene § 9 nr 2, lyder:
“Kjørende som krysser gangveg eller fortau, har vikeplikt for gående. Det samme gjelder kjøring på gågate eller gatetun.”
Det burde være like selvsagt at kjørende som krysser sykkelvei har vikeplikt for syklende. Trafikkreglene er i, tillegg til å diskriminere syklende, preget av dårlig regelhåndverk. Gangvei, hva er det? Hva hvis det er den ubrukelige bastarden gang- og sykkelvei? I flere sammenhenger har gang- og sykkelvei blitt likestilt med gangvei, hvilket ytterligere bidrar til å gjøre dem ubrukelige for syklende. Gjelder denne vikeplikten også ved kryssing av gang- og sykkelvei? Og har man da bare vikelikt for gående, ikke for syklende på denne veien. Dette sier Tanja Loftsgarden:
“Det er et viktig prinsipp at trafikkreglene gir rettigheter og plikter avhengig av om du befinner deg i veibane, sykkelfelt, gang- og sykkelvei, fortau, osv. Syklister bør ikke ha egne vikepliktsregler, disse må være knyttet til hvor de sykler.”
Jeg er enig i dette utgangspunktet. Og da må det selvsagt være slik at kjørende som krysser gang- (og sykkelvei) har vikeplikt for all trafikk på denne veien.
I Norge lages slike veier stort sett slik at det ikke er plass for en bil å stå her. Resultatet er ofte at de blir stående og blokkere sykkelveien, mens de venter på at det skal bli klart i kjørefeltet. Men på denne måten sørger en avdeling i Satans bilvegvesen for dårlig infrastruktur, slik at Tanja Loftsgarden får en unnskyldning for ikke å gjøre noe med reglene.
Vi kan glemme gangfelt. De er ikke viktige i denne sammenhengen. Man kan alltid gå av sykkelen og trille over, gjerne saaaaakte for å understreke idiotien, og bilistene har vikeplikt. Eller man kan begynner å gå, så begynner man å sykle når bilistene har stoppet. Bilistene har ikke påkjørsrett, selv om noen av dem synes å tro det. Har de først stanset, kan de selvsagt ikke starte for å kjøre på en person, bare fordi vedkommende har satt seg på sykkelen. Det er dessuten i begges interesse at man sykler over, slik at kryssingen går raskere.
Bilister har en ubetinget vikeplikt for gående i gangfelt, og må alltid være forberedt på å stoppe når de kommer til et gangfelt. En som løper er også gående, og en løpende kan godt komme i vel så stor fart som de fleste syklende holder på slike steder. Så dette, Tanja Loftsgard, er et klart eksempel på at trafikkreglene gir rettigheter til trafikantgrupper, ikke etter på hva slags område de befinner seg. Men det er langt tradisjon i Statens vegvesen for å fravike prinsipper, så lenge det er til skade for folk som sykler.
Norge er et av, så vidt jeg vet to land hvor det er tillatt å sykle på fortauet. Det er en håpløs regel som aldri burde ha vært vedtatt. Men den er der, og det er ikke mulig å reversere den nå. De farlige situasjonene oppstår som regel i kryssningspunktene. Sykling på fortauet gir en falsk trygghet. Det fører til at syklende kommer ut i kjørefeltet på for bilister (og syklister i kjørefeltet) helt uventede steder. Å gi syklende som kommer fra fortau ut i fotgjengerfelt en form for forkjørsrett, vil ikke være en god løsning.
Derimot må den verste av diskrimineringsreglene fjernes, den som står i trafikkreglene § 7 nr 4, annet ledd, første punktum:
“Kjørende som vil inn på eller krysse veg fra sykkelveg, gangveg, eller fortau, har vikeplikt for trafikant på vegen.”
Her sier Satans bilvegvesen og Samferdselsdepartementet med all mulig tydelighet: Syklende er en pariakaste som egentlig er uønsket. Skulle de likevel sykle, skal de i alle fall vike for alle andre. Det er bilen først, bilen først.
Det er ikke mange steder i Norge hvor vi har sykkelveier som ikke ligger langs “bilvei” (det finnes ikke noe som heter bilvei). Skulle det finnes slike, bør i utgangspunktet den vanlige høyrereglen gjelde.
Når sykkelvei går langs annen vei, bør samme regler gjelde som for annen trafikk på den veien. Hvis det er forkjørsvei, bør sykkelveien også ha forkjørsrett. Man kan betrakte sykkelvei som kjørefelt, om enn fysisk adskilt, slik at vi kan holde oss til trafikkreglene § 8 nr 1, første ledd:
“Kjørende som vil skifte kjørefelt, har vikeplikt for kjørende som befinner seg i det felt det skal kjøres inn i eller som først må krysses.”
Om vi ellers lar de vanlige vikepliktregler gjelde, vil vi få bort det aller verste, nemlig at en syklende etter dagens regler risikerer å bli ansvarlig for å bli påkjørt i situasjoner hvor det er åpenbart at bilisten har skylden. Jeg bruker her “har skylden” i betydningen at det er bilisten som ved uaktsom opptreden har forårsaket kollisjonen, ikke i betydningen har det juridiske ansvaret.
Hvis vi holder oss til krysset ved Njårdhallen for å illustrere dette. En syklist kommer syklende i sykkelveien, nedover langs Sørkedalsveien, inn mot krysset Morgedalsveien.
Hvis en bilist som kjører nedover Sørkedalsveien kjører forbi, og svinger inn i Morgedalsveien foran syklisten, er det syklisten som har vikeplikt.
Som syklende risikerer man å bli nedkjørt av en bilist som kommer bakfra og svinger inn foran en. Det er direkte farlig. Hvordan kan du si at dette er en god regel, Tanja Loftsgarden ? Er det en god regel fordi den kan bidra til at færre sykler?
Vi kan endre litt på eksempelet. Syklisten kommer fortatt nedover. Bilisten kommer oppover, og svinger til venstre inn Morgedalsveien, foran syklisten. Syklisten har vikeplikt etter dagens regler. Det er også et eksempel på at reglene utgjør en fare for syklende. Hvordan kan du forsvare slike regler, Tanja Loftsgarden?
Trafikkreglene må være knyttet til veien, ikke til trafikanten sier Tajna Loftsgarden. Problemet er ikke at reglene ikke utformet for veien, men at reglene knyttet til sykkelveier er håpløst dårlige, direkte diskriminerende overfor og farlige for syklende. Jeg skulle gjerne hatt Tanja Loftsgardens kommentar til dette.
Tanja Loftsgarden snakker seg bort fra det vesentlige ved å fokusere på gangfelt. Men hun bekrefter en av tvangstankene og feilslutningene hos Statens vegvesen når hun sier:
“Å gi syklister samme rettighet som gående på gangfelt vil kunne føre til at syklister holder høyere hastighet når de kommer fra gang- og sykkelvei eller fortau og skal krysse veien.”
Det er idioti, og bidrar til dårlig infratruktur når sykkelveier, eller den håpløse bastarden gang- og sykkelvei ender i gangfelt hver gang en krysser en annen vei. I siviliserte land marker man selvsagt sykkelvei gjennom krysset.
Skal man legge forholdene til rette for å sykle, da legger man forholdene til rette for folk som sykler. Men tvinger dem ikke av syklene for å konvertere til å bli fotgjengere ved hvert kryss, fordi reguleringen er knyttet til trafikanten, ikke til veien.
Statens vegvesen sliter med alvorlige holdningsproblemer. De to som er nevnt her, Kaisa Foyn og Tanja Loftsgarden er to av problemene. Kaisa Froyn hevder at vi har selvforklarende regler som forbyr sykling, noe som er helt på trynet. De ville vært kvalifisert stryk om hun skulle ha hevdet noe slikt ved en juridisk prøve. Men i Statens vegvesen slipper man visst unna med hva som helst. Tanja Loftsgarden er et problem når hun kan mene at det er bra å ha regler som setter syklisters liv og helse i fare.
De er dessverre ikke alene. Avdelingsdirektør i Vegdirektoratets trafikksikkerhetsseksjon Guro Ranes, kunne til Dagens Næringsliv i 2011 utbasunere at syklistene ofte har skylden ved kollisjoner.
Det er slikt vi er vant til å lese i sykkelhatgrupper på Facebook, i kommentarfeltene i Nettavisen og andre søppelpublikasjoner. Men når en avdelingsdirektør i Vegdirektoratet (jeg har ikke blitt klok på forholdet mellom Vegdirektoratet og Statens vegvesen) sier noe slikt, da regner jeg med at de har et visst faktagrunnlag. Så jeg leste med interesse hva hun bygget på. Men det var totalt useriøst:
“Uttalelsen ble gitt på generelt grunnlag og ut fra egne erfaringer. Fra kontoret mitt har jeg for eksempel utsikt til et lysregulert gangfelt. Jeg har observert at mens bilistene stanser på rødt, gjør ikke alle syklister det samme.”
Hun hadde tittet ut kontorvinduet, og trukket sine slutninger. Det er synsing på kommentarfeltnivå, og ikke slikt man venter fra en avdelingsdirektør i Vegdirektoratet. Det sier noe om hvor dårlig grunnlag slike folk kan ha for sine påstander. Også for avdelingsdirektører i Vegdirektoratet synes det å være akseptert, i alle fall i etaten, å komme med ubegrunnet hets mot syklende. Er det overraskende at jeg har mistet respekten for de som uttaler seg på vegne av Statens vegvesen?
12. juni 2015 var det en Karin Høystad, også i trafikksikkerhetsseksjonen, men nå i Statens vegvesen og ikke i Vegdirektoratet (jeg tror de snakker om samme seksjon, men vet ikke), som sa til Østlandets blad at det ville være å favorisere syklende og nærmest en diskriminering av bilister å legge til rette for sykling på Gamle Mossevei, en strekning hvor det for noen år siden ble laget ny vei for bilistene. Jeg lurer på hva slags tulleseksjon denne trafikksikkerhetsseksjonen er. Er det Vegdirektoratets satireavdeling?
De verste uttalelsene fra Statens vegvesen kom i forbindelse med en rapport om 23 personer som var drept i forbindelse med veiarbeid, flere av dem barn på gang- og sykkelveier. En av påkjørslene, av en 10-åring som ble kjørt ihjel mens han syklet på en gang- og sykkelvei hjem fra SFO, beskrives slik:
“Ifølge rapporten fra Vegvesenet var dette ikke skiltet, og det var ingen sikring mellom anleggsområdet og gang- og sykkelveien. Avkjørselen var utflytende og dårlig utformet, og Vegvesenet hadde ikke stilt krav om manuell dirigering av trafikken. ”
Det var på det rene at flere liv ville ha blitt spart ved bedre sikring. Til dette sier en Ann Karin Midtgaard i Statens vegvesen:
“Vi har tradisjonelt sikret gående og syklende dårligere enn bilene. Det er mer komplisert å sikre dem fordi vi ikke skilter på fortau eller gang- og sykkelvei. Barn går dessuten mye på gammel vane og har vanskeligere for å tilpasse seg et nytt mønster,”
“Vi skilter ikke på fortau eller gang- og sykkelvei.” Nei, da får gående og syklende heller bli drept. Jeg spurte etter denne saken Hvor mange drepte og skadde har byråkratene i Vegdirektoratet på samvittigheten? De likte ikke den kommentaren, hvilket jeg kan forstå. Men realiteten er ikke endret. De skilter fortsatt ikke for fotgjengere og syklende, og arbeidssteder er fortsatt elendig sikret, særlig for gående og syklende.
De reelle prioriteringene viser seg i det de gjør, ikke i det de sier. Å lage trygge passasjer for gående og syklende forbi et arbeidssted, nei slikt driver man ikke med i Norge. Her er et eksempel på hvordan det kan og skal gjøres, fra Bremen i Tyskland.
Statens vegvesens praksis viser med all mulig tydelighet at fotgjengere og syklende er ikke viktige. Man lar heller noen av dem bli drept eller skadet unødvendig, fremfor å bruke litt penger og andre ressurser på å sikre anleggsstedene. Sannheten er noen ganger brutal, men det betyr ikke at vi ikke skal si sannheten. De kan bare vise at jeg tar feil på én måte: De må endre praksis, prioritere liv og helse til gående og syklende, og begynne å sikre anleggsstedene bedre. Videre stille strenge krav til entreprenørene, og ikke minst skilte for gående og syklende. Her kan du lage regler, Tanja Loftsgarden. Vi som foretrekker å gå eller sykle, er ikke dumme. Vi kan se og vi forstår skilt. Jeg vet ikke om Statens vegvesen virkelig baserer seg på at vi er dumme, siden de noen ganger også synes å basere seg på at vi har overnaturlige evner.
Statens vegvesen kjører jevnlig holdningskampanjer. De bør starte en intern holdningskampanje. Kampanjen bør også inneholde praksis. Deler av denne kampanjen bør være at folk som Kaisa Froyn, Tanja Loftsgarden, Guro Ranes, Karin Høystad, Ann Karin Midtgaard m.fl. bør nektes å kjøre bil, i alle fall i tjeneste. De skal ut på sykkel, og tvinges til å sykle på noen av de håpløse veiene de kommenterer.
Når det er sagt: Det finnes selvsagt også folk i Statens vegvesen som er ærlig opptatt av å bedre forholdene for gående og syklende. Men det er ikke de som får gjennomslag, og det er visst ikke de som får uttale seg offentlig.
Selvsagt trenger vi bedre infrastruktur Tanja Loftsgarden. Men at vi mangler mye, er ikke en begrunnelse for å ha dårlige regler som gjør dårlig infrastruktur enda dårligere. Det er enkelt å skilte vikeplikt for kryssende vei på de stedene jeg har nevnt og mange andre steder hvor det burde ha vært gjort, og det vil bidra til å gjøre viktige sykkelstrekninger litt mindre dårlige. Man skilter slik i siviliserte land. Vi behøver ikke å gå til gullstandarden i Danmark eller Nederland. I Finland synes det, så langt jeg har kunnet observere, å bli gjennomført ganske konsekvent.
Men norske bilister er kanskje så mye dummere enn f.eks. finske bilister, at noe slikt ikke kan fungere i Norge? De klarer visst ikke å lese skilt langs veien.
Men Statens vegvesen og Tanja Loftsgarden har kanskje som mål å gjøre det dårlige enda dårligere, slikt at dere kan hindre at folk sykler?
Ønsker du bedre forhold for syklende?
Meld deg inn i Syklistenes landsforening, organisasjonen som arbeider for hverdags– og tursyklister. Syklistene arbeider politisk nasjonalt og lokalt for å bedre forholdene for syklister. Vi trenger en slagkraftig organisasjon om ivaretar de syklendes interesser. Som medlem får du gode
medlemstilbud og andre fordeler.
Meld deg inn nå! Se her om
SLFs lokallag i Oslo.
Grasrotandelen:
Er du blant oss som pleier å tape penger på tipping, Lotto eller andre pengespill fra Norsk Tipping? La noe av pengene gå til å støtte arbeidet for de syklendes interesser.
SLF Oslo er registrert som grasrotmottaker nummer 995213400 (
peker til PDF-fil med strekkode du kan ta med deg til kommisjonæren). Les mer om grasrotandelen hos
Norsk Tipping.
