Category Archives: Sykkel

2020 — året da det ble straffbart for syklende å følge trafikkreglene. Og Høyesterett viste omsorg for bilistene.

Jeg reg­ner med at vi kom­mer til å se kilo­me­ter­vis med opp­sum­me­rin­ger av 2020 hvor vi kan lese om korona­pan­de­mi­en, ned­sten­ging av sam­fun­net, hytte­for­bud og and­re reise­for­bud, at FrP gikk ut av regje­ring og sat­te seg selv på side­lin­jen i norsk poli­tikk, regje­rin­gen Sol­bergs trumps­ke og umen­nes­ke­li­ge hold­ning til flykt­nin­ge­ne i Moria-lei­ren, Black Lives Mat­ter og kren­ko­ra­ma. Og selv­føl­ge­lig val­get i USA og Brexit. Vik­ti­ge saker, men jeg reg­ner med at jeg trygt kan over­late dis­se sake­ne til andre. 

Der­for vel­ger jeg å ta tak i noe annet som jeg ikke tror and­re kom­men­ta­to­rer vil omta­le, og som har vært til stor ska­de for alle som syk­ler i Nor­ge. Det har i alle fall for min del, og jeg vil anta for gans­ke man­ge and­re som syk­ler, under­gravd til­li­ten til Høy­este­rett. Skade­virk­nin­ge­ne vil anta­ge­lig vare len­ge etter at sam­fun­net har ris­tet av seg Covid-19 pandemien.

Den 3. sep­tem­ber 2020 avsa Høy­este­rett en for­fer­de­lig dom om syk­ling i kol­lek­tiv­fel­tet på Mosse­vei­en, HR-2020–1723‑A. Det er en av de dår­ligst begrun­ne­de høy­este­retts­dom­mer jeg har lest på vel­dig len­ge. Jeg har kom­men­tert dom­men grun­dig tid­li­ge­re, og skal ikke gjen­ta alt det.

Det som gjør dom­men retts­lig inter­es­sant, langt utover at en syk­list fikk en bot, er at Høy­este­rett tøy­er en skjønns­mes­sig og uklar lov­be­stem­mel­se i veg­tra­fikk­lo­ven § 3 for å straf­fe en som bare har gjort det som uttryk­ke­lig er til­latt etter tra­fikk­reg­le­ne. Det er et grunn­leg­gen­de krav at man ikke skal kun­ne straf­fes uten at den aktu­el­le hand­lin­gen ram­mes av en straffe­be­stem­mel­se, og det er et krav om at straffe­be­stem­mel­sen skal være klar. Hele den­ne pro­blem­stil­lin­gen avfei­er først­vo­te­ren­de Bår­dar Høge­tveit Berg i avsnitt 29, på den­ne måten:

Etter mitt syn rei­ser kor­kje tol­kin­ga eller bru­ken av veg­tra­fikk­lova § 3 i det­te til­fel­let nokon tvil som gjev grunn til å drøf­te om lov­kra­vet i Grunn­lova § 96 og EMK artik­kel 7 er overhalde”

Det er ingen nær­me­re begrun­nel­se, og ingen omta­le og drøf­tel­se av tid­li­ge­re høy­este­retts­prak­sis om krav til klar lov­hjem­mel for å kun­ne straf­fe noen. Jeg gjen­tar det jeg har skre­vet om det­te før: Hvis en stu­dent had­de avfeid en slik pro­blem­stil­ling på den­ne måten til eksa­men, vil­le det punk­tet i besva­rel­sen vært klar stryk.

En og en halv måned sene­re, den 22. okto­ber, kom spørs­må­let om krav til lov­hjem­mel for tra­fikk­for­se­el­ser på nytt opp for Høy­este­rett i to saker: HR-2020–2019‑A og HR-2020–2020‑A. Det var ikke spørs­mål om å syk­le i kol­lek­tiv­felt. Den­ne gan­gen gjaldt det krav til klar lov­hjem­mel når det var spørs­mål om å straf­fe bilis­ter. Da ble spørs­må­let behand­let seriøst av Høy­este­rett, med to av de sam­me dom­mer­ne som også behand­let Mosse­veis­a­ken. Det­te bekref­tet på man­ge måter skuf­fel­sen over Høy­este­rett. Vi er vant til at poli­ti­et er en syk­kel­fiendt­lig bil­et­at, og det er bare i tråd med poli­ti­ets prak­sis at de for­føl­ger syk­lis­ter på i bes­te fall tvil­somt grunn­lag. Men jeg had­de ærlig talt ven­tet bed­re fra Høyesterett.

Bilist­spørs­må­let var om man kun­ne straf­fes for ulov­lig bruk av hånd­holdt mobil­te­le­fon når man en kort stund sto stil­le for­di køen man var en del av had­de stop­pet opp. (Jeg kjen­ner en som før mobil­te­le­fo­ne­nes tid tok opp Dag­bla­det og begyn­te å lese da køen stop­pet opp. Han så at tra­fik­ken i filen ved siden av begyn­te å beve­ge seg, kjør­te for­over og rett inn i den stille­stå­en­de bilen foran.)

Høy­este­rett avsa to til­nær­met like dom­mer den dagen. De to sake­ne ble behand­let i sam­men­heng. Beg­ge dom­mer er avsagt under dis­sens 3–2. Det er for så vidt gans­ke spe­si­elt at det er dis­sens i beg­ge dom­mer. Når Høy­este­rett har avsagt en dom, vil de som utgjor­de mindre­tal­let i den­ne, van­lig­vis leg­ge fler­tal­lets lov­an­ven­del­se til grunn om spørs­må­let igjen kom­mer til behand­ling. Annen­vo­te­ren­de begrun­ner det­te i HR-2020–2020‑A avsnitt 30:

Som nevnt av først­vo­te­ren­de har den­ne saken vært behand­let sam­men med HR-2020–2019‑A, hvor dom ble avsagt tid­li­ge­re i dag. Mitt pri­mæ­re syn går fram av dis­sen­sen der. Fler­tal­lets retts­for­stå­el­se i den saken er ret­nings­gi­ven­de for sei­ne­re saker. De to sake­ne har imid­ler­tid blitt behand­let sam­men i Høy­este­rett med en fel­les pro­se­dy­re om det prin­si­pi­el­le retts­spørs­må­let. Jeg fin­ner på den­ne bak­grunn at jeg bør gi uttrykk for min selv­sten­di­ge opp­fat­ning også i saken her, uav­hen­gig av fler­tal­lets retts­for­stå­el­se i den førs­te saken. Det gir, slik jeg ser det, det rik­tigs­te bil­de av Høy­este­retts syn i dis­se sakene.”

Jeg skal ikke dis­ku­te­re bruk av hånd­holdt mobil, men hol­de meg til det prin­si­i­pi­el­le spørs­må­let om krav til klar lov­hjem­mel. I HR-2020–2019‑A bru­ker først­vo­te­ren­de ni avsnitt til å dis­ku­te­re kra­vet om klar lov­hjem­mel, det spørs­må­let som bare ble avfeid med en set­ning i Mosse­veis­a­ken. Først­vo­te­ren­de drøf­ter tid­li­ge­re høy­este­retts­prak­sis og prak­sis fra Men­neske­retts­dom­sto­len (EMD), prak­sis som ikke er nevnt i Mosse­veis­a­ken. Først­vo­te­ren­de opp­sum­me­rer EMD-prak­sis slik i avsnitt 21:

Dis­se gene­rel­le utgangs­punk­te­ne er gjen­tatt i sene­re avgjø­rel­ser, her­under i EMDs stor­kam­mer­dom 20. okto­ber 2015 Vasi­li­aus­kas mot Litau­en avsnitt 154–155. Kra­vet til klar­het og forut­be­reg­ne­lig­het i en kon­kret sak vil for øvrig avhen­ge av inn­hol­det i den rele­van­te straffe­be­stem­mel­sen, det aktu­el­le retts­om­rå­det og antal­let og karak­te­ren av adres­sa­ter, jf. EMDs dom 11. novem­ber 1996 Can­to­ni mot Frank­ri­ke avsnitt 35 og Kjøl­bro, Den Euro­pæis­ke Men­neske­ret­tig­heds­kon­ven­tion for prak­ti­ke­re, 5. utga­ve 2020, side 825.”

Gjen­nom­gan­gen i mobil­te­le­fon­sa­ken er for­bil­led­lig, men for Høy­este­rett var det åpen­bart ikke nød­ven­dig å dis­ku­te­re kra­vet til klar lov­hjem­mel da det var snakk om å straf­fe en syk­list. Høy­este­rett prak­ti­se­rer det Orwells­ke prin­sipp om at alle er like, men noen er like­re enn and­re. Det er det­te som gjør at jeg har den­ne dom­men høyt oppe på lis­ten blant de ver­ste dom­mer som Høy­este­rett har avsagt.

Spørs­må­let i mobil­te­le­fon­sa­ke­ne gjaldt for­stå­el­sen av For­skrift om for­bud mot førers bruk av hånd­holdt mobil­te­le­fon under kjø­ring med motor­vogn § 2 førs­te ledd, som lyder:

“Fører av en motor­vogn må ikke bru­ke mobil­te­le­fon under kjøring.”

Det sprin­gen­de punk­tet var hva som skal anses for å være “under kjø­ring”. I den førs­te saken, HR-2020–2019‑A, var det stille­stå­en­de kø. Føre­ren tok om mobil­te­le­fo­nen for å skri­ve en mel­ding. I HR-2020–2020‑A had­de bil­fø­re­ren stop­pet på rødt lys.

Det var et klas­sisk tol­kings­spørs­mål om rekke­vid­den av et i utgangs­punk­tet klart for­bud. I HR-2020–2019‑A beskri­ver først­vo­te­ren­de det­te slik i avsnitt 27:

” Jeg star­ter med ord­ly­den og hvil­ke slut­nin­ger som kan trek­kes av den. I sin kjer­ne rei­ser begre­pet «under kjø­ring» ingen pro­ble­mer. Føre­rens bruk av mobil­te­le­fon mens bilen er i beve­gel­se på vegen, skjer åpen­bart «under kjø­ring» i bestem­mel­sens for­stand. Spørs­må­let er om bru­ken fort­satt skjer «under kjø­ring» når bilen står stil­le som føl­ge av en kort­va­rig tra­fi­kal stans, i vårt til­fel­le stans på grunn av kø,”

Spørs­må­let om til­strek­ke­lig lov­hjem­mel var etter min vur­de­ring langt mer tvil­somt i Mosse­veidom­men enn i de to mobil­te­le­fon­dom­me­ne. I mobil­te­le­fon­dom­me­ne var spørs­må­let gren­se­ne for det straff­ba­re etter en klar for­skrifts­be­stem­mel­se. I Mosse­veidom­men var det spørs­mål om å set­te til side en krys­tall­klar for­skrifts­be­stem­mel­se som utryk­ke­lig sa at hand­lin­gen var til­latt, og i ste­det straf­fe syk­lis­ten etter en slags gene­ral­kalusul som ald­ri tid­li­ge­re had­de vært anvendt på et sam­men­lign­bart for­hold. Tra­fikk­reg­le­ne § 5 annet ledd, lyder:

2. Kjø­ring i kol­lek­tiv­felt og sam­bruks­felt er bare til­latt som angitt på offent­lig tra­fikk­skilt. Like­vel kan elekt­risk eller hydro­gen­dre­vet motor­vogn, tohjuls motor­syk­kel uten side­vogn, tohjuls moped, syk­kel eller uni­for­mert utryk­ning­s­kjøre­tøy nyt­te sli­ke felt.”

Det er med and­re ord uttryk­ke­lig til­latt å syk­le i kol­lek­tiv­felt. Mens det er et like klart for­bud mot å bru­ke hånd­holdt mobil­te­le­fon “under kjø­ring”. I Mosse­veis­a­ken bruk­te Høy­este­rett en skjønns­mes­sig bestem­mel­se i veg­tra­fikk­lo­ven § 3 til å til­side­set­te en eks­pli­sitt til­la­tel­se i tra­fikk­reg­le­ne, og de gjor­de det til og med straff­bart å hol­de seg til trafikkreglene.

Hvor­dan det er mulig for opp­gå­en­de juris­ter, som vi må anta at høy­este­retts­dom­me­re er, å kom­me til at grunn­le­gen­de krav til klar­het og forut­be­reg­ne­lig­het var opp­fylt i Mosse­veidom­men, er uten­for min fatte­evne. Avfei­in­gen av det­te spørs­må­let står i en grell kon­st­rast til den omsor­gen for bilis­te­ne som Høy­este­rett viser i de to mobiltelefondommene.

Vi er vant til at poli­ti­et er en syk­kel­fiendt­lig etat som etter eget for­godt­be­fin­nen­de set­ter til side tra­fikk­reg­le­ne og dik­ter opp sine egne tra­fikk­reg­ler til ska­de for folk som syk­ler. Lis­ten over sli­ke eksemp­ler kun­ne ha blitt vel­dig lang. Inn­til den famø­se dom­men ble avsagt av Høy­este­rett 3. sep­tem­ber 2020, vil­le det ikke ha falt meg inn at vi skul­le få se den sam­me syk­kel­fiendt­lig­he­ten fra Høyesterett. 

Man kan mene hva man vil om hvor­vidt det bur­de være lov å syk­le i kol­lek­tiv­felt. Men tra­fikk­reg­le­ne er helt kla­re, og lev­ner ingen tvil — eller det var i alle fall ingen tvil før Høy­este­rett under­grav­de den­ne rege­len og intro­du­ser­te ukar­het og usik­ker­het. Lov­gi­ver valg­te bevisst den­ne løs­nin­gen, vel viten­de om at det i vis­se til­fel­ler kun­ne føre til at kol­lek­tiv­tra­fik­ken i enkel­te til­fel­ler kun­ne bli hind­ret. Man skal være fiendt­lig inn­stilt over­for folk som syk­ler og ha stor for­kjær­lig­het for bilen for å kun­ne til­side­set­te det­te, slik poli­ti­et og Høy­este­rett gjorde.

Det er det at Høy­este­rett valg­te å til­side­set­te ethvert krav til klar­het og forut­be­reg­ne­lig­het helt uten å dis­ku­te­re spørs­må­let som gjør den­ne dom­men til en skan­da­le og en skam­plett for Høy­este­rett, og ikke minst for de fem dom­mer­ne som avsa dommen.

I til­legg til det grunn­leg­gen­de retts­li­ge kra­vet om at man skal ha klar lov­hjem­mel for å kun­ne straf­fe noen, må vi også kun­ne stil­le sær­li­ge krav til klar­het når det gjel­der tra­fikk­reg­le­ne. I tra­fik­ken må vi ofte ta ras­ke beslut­nin­ger, enten vi kjø­rer bil, syk­ler eller går. Da bør man ikke under­gra­ve det­te ved å løse opp kla­re reg­ler til en uklar og uover­sikt­lig sup­pe, slik Høy­este­rett gjor­de i Mosse­veis­a­ken. Det kan ikke være slik at vi under nor­ma­le for­hold skal måt­te stop­pe opp og tenk­te: Er det hen­syns­fullt og akt­somt at jeg vel­ger å føl­ge tra­fikk­reg­le­ne i dag? Det er gans­ke åpen­bart at Høy­este­rett for­skjells­be­hand­ler uli­ke tra­fi­kant­grup­per. Det er i prak­sis uten­ke­lig at de skul­le stil­le sli­ke krav til bilis­ter, noe de to mobil­te­le­fon­dom­me­ne for så vidt bekrefter. 

Strafff­ut­må­lin­gen er også inter­es­sant. Syk­lis­ten som fulg­te tra­fikk­reg­le­ne på Mosse­vei­en ble “beløn­net” med en bot på 8 500 kro­ner. De som bruk­te hånd­holdt mobil­te­le­fon ulov­lig, fikk bøter på 2 000 kro­ner hver. Det anses alt­så for fire gan­ger så alvor­lig at en syk­list vel­ger å føl­ge tra­fikk­reg­le­ne i en situa­sjon hvor det kan irri­te­re (men reelt sett ikke for­sin­ke) noen bilis­ter, enn å bru­ke hånd­holdt mobil.

Skade­virk­nin­ge­ne av Mosse­veidom­men er merk­ba­re. Vi som føl­ger med i det som skri­ves om syk­ling i tra­di­sjo­nel­le medi­er og sosia­le medi­er, kan dess­ver­re litt for ofte lese mel­din­ger av den­ne typen:

Tyde­lig at HR dom­men er godt kjent og tol­ket som draps­ord­re. Nett­opp blitt kjørt rett av vei­en- sjå­fø­ren stop­pet og for­tal­te hvor syk­lis­ter skul­le hol­de seg. Har opp­levd man­ge fle­re tru­en­de situa­sjo­ner de sis­te uke­ne enn til vanlig.”

Hver gang jeg leser slikt, for­ban­ner jeg de fem høyste­retts­dom­mer­ne som avsa den­ne dom­men. Min rese­pekt for dis­se dom­mer­ne, og der­med også for Høy­este­rett som insti­tu­sjon, falt svært mye etter den­ne dommen.

Skade­virk­nin­ge­ne er uover­sikt­li­ge og kan være alvor­li­ge. Vi som fore­trek­ker syk­kel som trans­port­mid­del kan ikke len­ger sto­le på at vi kan hol­de oss til tra­fikk­reg­le­ne. Syk­len­de er kjø­ren­de. Etter tra­fikk­reg­le­ne § 4 nr 1, skal kjø­ren­de bru­ke kjøre­ba­nen. Det er dess­ver­re eksemp­ler på at poli­ti­et har jaget syk­len­de opp på for­tau­et. Poli­ti­et har vist til sin adgang til å regu­le­re tra­fik­ken, og tol­ker det slik at en til­fel­dig politi­be­tjent vil­kår­lig og etter eget for­godt­be­fin­nen­de kan set­te tra­fikk­reg­le­ne til side til ska­de for folk som syk­ler og folk som går. Gåen­de og syk­len­de ofres på bilis­mens alter.

At det etter tra­fikk­reg­le­ne § 18 nr 3 bare er til­latt å syk­le på for­tau­et “når gang­tra­fik­ken er liten og syk­lin­gen ikke med­fø­rer fare eller er til hin­der for gåen­de”, slik at det i prak­sis ofte ikke vil være til­latt å syk­le på for­tau­et i byer, det bryr ikke poli­ti­et seg om. For poli­ti­et er bilis­te­ne tra­fik­kens bra­mi­ne­re, og de som til­hø­rer paria­kas­ten: De gåen­de og syk­len­de, har bare å hol­de seg borte fra dem. Så da får man visst bare fin­ne seg i at polo­i­ti­et påleg­ger folk å syk­le ulovlig.

I Mosse­veis­a­ken vises det til at syk­lis­ten kun­ne ha valgt noe som for­melt sett er en gang- og syk­kel­vei, men som i rea­li­te­ten er en dår­lig gang­vei. På en slik vei skal man syk­le på de gåen­des pre­mis­ser. Det er omtrent som å si at det fin­nes en kjerre­vei, og da får bilis­ter vel­ge den — men slikt slikt er nok uten­ke­lig både for poli­ti­et og Høy­este­rett. Bilis­te­ne skal fram. Myke tra­fi­kan­ter er hår i den hel­li­ge bil­sup­pen, og skal helst jages bort fra veien. 

Jeg har ennå ikke sett noen eksemp­ler på at syk­lis­ter har blitt bøte­lagt for ikke å vel­ge for­tau­et frem­for kjøre­fel­tet. Men vi kan ikke føle oss tryg­ge. Og hva blir det nes­te? Tra­fikk­reg­le­ne § 9 nr 2 førs­te ledd, lyder:

Kjø­ren­de som krys­ser gang­veg eller for­tau, har vike­plikt for gåen­de. Det sam­me gjel­der kjø­ring på gågate eller gatetun.”

Men kan vi nå egent­lig sto­le på det­te etter Mosse­veidom­men? I dom­mens avsnitt 34 skri­ver først­vo­te­ren­de, dom­mer Bår­dar Høge­tveit Berg, bl.a. følgende:

A [til­tok] seg bevisst en rol­le hvor han regu­ler­te tra­fik­ken ut fra sin kjøre­måte og sine behov.”

Hva med gåen­de som er frek­ke nok til å benyt­te et gang­felt på en vei med tett bil­tra­fikk, slik at de hel­li­ge bilis­te­ne må stop­pe opp noen sekun­der? Eller enda ver­re, en syk­list som kon­ver­te­rer til å bli gåen­de ved å gå av syk­ke­len og tril­le den over gang­fel­tet foran de etter Høy­este­retts mening så langt mer vik­ti­ge og ver­di­ful­le bilis­te­ne? Har ikke de også til­tatt seg rol­len hvor de bevisst regu­le­rer tra­fik­ken ut fra sine behov? Hol­der vi oss til Mosse­veidom­men, vil nok også slik opp­før­sel kun­ne straf­fes som brudd på veg­tra­fikk­lo­ven § 3, uav­hen­gig av om tra­fikk­reg­le­ne uttryk­ke­lig sier at det er til­latt og at bilis­te­ne har vikeplikt. 

At poli­ti­et med stor nid­kjær­het for­føl­ger syk­len­de, kan ikke Høy­este­rett kland­res for. Men Høy­este­rett kun­ne og bur­de ha satt foten ned, og sagt det selv­føl­ge­li­ge: Syk­len­de kan ikke straf­fes for å føl­ge trafikkreglene.

I mobil­te­le­fon­dom­me­ne ble Mosse­veidom­men ikke nevnt, hel­ler ikke av de to som var med på å avsi den­ne, Espen Bergh og Berg­ljot Web­ster. Det er på man­ge måter for­ståe­lig. Det er ikke en dom de kan være stol­te av, og den bør helst glem­mes for­test mulig. Pro­ble­met er bare at vi ikke uten vide­re kan glem­me en høy­este­retts­dom, uan­sett hvor håp­løse den måt­te være. Den må enten set­tes til side i en ny høy­este­retts­dom, eller av lov­gi­ver. Om en syk­list igjen skul­le bli bøte­lagt for å føl­ge tra­fikk­reg­le­ne og syk­le i kol­lek­tiv­felt, er det svært lite sann­syn­lig at en slik sak på nytt vil kom­me opp for Høy­este­rett. Så den vei­en er nok i rea­li­te­ten stengt.

Poli­ti­et og nå dess­ver­re også Høy­este­rett mot­ar­bei­der syk­ling, og gjør det far­li­ge­re å syk­le i Nor­ge. Jeg kom­mer ikke til å til­gi de fem høyste­retts­dom­mer­ne for å ha gjort så stor ska­de for folk som syk­ler i Norge. 

End­rin­gen må skje i for­bin­del­se med end­rin­ger i tra­fikk­reg­le­ne. Jeg trek­ker fram en annen dom. Ple­nums­dom­men 2002-12-17, hvor fler­tal­let fri­fant lede­ren for den nyna­zis­tis­ke grup­pen Boot Boys for til­ta­le om hate­ful­le og rasis­tis­ke ytrin­ger, ble møtt med sterk kri­tikk, også inter­na­sjo­nalt. I for­bin­del­se med revi­sjo­nen av Grl § 100 i 2004 og ved­ta­kel­sen av dagens strl § 185, gjor­de lov­gi­ver det klart at den­ne dom­men ikke len­ger kun­ne anses for å gi uttrykk for gjel­den­de rett, se Ot.prp. nr. 8 (2007–2008) avsnitt 10.7.2. Der­med var en dom med et uhel­dig resul­tat par­kert på et juri­disk sidespor.

Da Knut Arild Harei­de var leder av Trans­port­ko­mi­te­en på Stor­tin­get, var han opp­tatt av syk­len­des sik­ker­het. Etter at han ble sam­ferd­sels­mi­nis­ter har han åpen­bart blitt smit­tet av et slags FrP-virus som må sit­te i veg­ge­ne i Sam­ferd­sels­de­par­te­men­tet, og synes bare å være opp­tatt av motor­vei­er. Det depri­me­ren­de er at om det skul­le bli regje­rings­skif­te høs­ten 2021, risi­ke­rer vi en ny “Fuck Oslo” sam­ferd­sels­mi­nis­ter fra Sen­ter­par­ti­et, og det er ingen grunn til å tro at det blir noe bedre. 

 

Mine kommentarer til Mosseveidommen HR-2020–1723‑A

Noen andre kommentarer til dommen
Denne gjelder ikke straffesaken, men på en måte det samme saksforholdet:

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.
Print Friendly, PDF & Email

Parkeringsaktivistene på Frogner tar en Trump — krav om ny lovlighetskontroll

<edit>Etter at den­ne kom­men­ta­ren ble pub­li­sert, ble jeg gjort opp­merk­som på at ikke hvem som helst kan kre­ve lov­lig­hets­kon­troll. Etter kom­mune­lo­ven § 27–1 kan tre eller fle­re med­lem­mer av kom­mune­sty­ret sam­men kre­ve lov­lig­hets­kon­troll. Etter den­ne loven er det depar­te­men­tet som skal fore­ta lov­lig­hets­kon­troll, men det­te kan være dele­gert til Fyl­kes­man­nen — eller “stat­for­val­te­ren” som det heter på nyby­rå­kra­tisk. Her er det en orga­ni­sa­sjon som har fått et advo­kat­fir­ma til å kre­ve det­te på sine veg­ne. Men orga­ni­sa­sjo­nen har ikke klage­rett. Kra­vet om lov­lig­hets­kon­troll kan avvi­ses på det grunnlaget. 

Det føl­ger vide­re av § 27–1 at kra­vet om lov­lig­het­kon­troll må frem­mes innen tre uker fra ved­ta­ket ble truf­fet. Her kre­ver de 19. novem­ber 2020 lov­lig­hets­kon­troll av et ved­tak truf­fet 23. mai 2018, alt­så to og et halvt år etter ved­ta­ket er truf­fet. Også på det­te grunn­la­get kan kra­vet om lov­lig­hets­kon­troll avvi­ses. Det er nær­me­re reg­ler om hva som kan lov­lig­het­kon­trol­le­res og hvor­dan det­te skal gjen­nom­fø­res, som jeg ikke ser noen grunn til å gå nær­me­re inn på. 

Til dere som ikke er for­tro­lig med juri­disk ter­mi­no­lo­gi. Når en sak avvi­ses tas den ikke til behand­ling, slik at rea­li­te­ten ikke blir vur­dert. Det skjer typisk når man ikke har retts­lig klage­in­ter­es­se, saken er frem­met for sent, for feil organ, osv.

En lov­lig­hets­kon­troll kan bare omfat­te retts­li­ge sider ved et ved­tak, og depar­te­men­tet skal even­tu­elt opp­he­ve ved­ta­ket. Det vil være gans­ke komisk om man skal opp­he­ve et ved­tak om å ta noe til ori­en­te­ring. Betyr det at alle påleg­ges å glem­me det de har blitt ori­en­tert om?

Innen jusen, sær­lig ved sys­te­mer som ting­ly­sing, bru­ker vi juris­ter begre­per som posi­tiv og neg­a­tiv tro­ver­dig­het. Posi­tiv tro­ver­dig­het betyr at man kan base­re seg på at det som står i regis­te­ret er rik­tig. Neg­a­tiv tro­ver­dig­het vil even­tu­elt bety at man skal kun­ne sto­le på at alt rele­vant står i regis­te­ret. Det er ikke noe som mangler.

Det hen­der at stu­den­ter spør meg om å være vei­le­der når de skal skri­ve mas­ter­opp­ga­ver, selv om de skri­ver om emner jeg kan lite om. Hvis jeg aksep­te­rer det, plei­er jeg å si at jeg som vei­le­der har posi­tiv, men ikke neg­a­tiv tro­ver­dig­het. Med det mener jeg at jeg kan lese, vur­de­re og kom­me med til­bake­mel­din­ger på det de skri­ver. Men jeg kan ikke inne­stå for at jeg vil opp­da­ge det hvis der noe som mang­ler. Omtrent slik har jeg det når jeg kom­men­te­rer spørs­mål som det­te. Kom­mu­nal­rett er ikke mitt fag­felt. Men jeg kan vur­de­re det som står, i alle fall når jeg leser meg litt opp på det. Der­imot vil jeg ikke all­tid se at her er det spørs­mål de har over­sett, som de bur­de ha tatt opp — som spørs­må­let om hvem som kan kre­ve lovlighetskontroll.

Når det er sagt, synes jeg at et advo­kat­fir­ma som påtar seg et opp­drag som det­te, bør ha kom­pe­tan­se om kom­mu­nal­rett. Det­te er slikt som kan ten­kes å føre til erstat­nings­an­svar. Hvis man utgir seg for å ha eks­per­ti­se og påtar seg et opp­drag som for­ut­set­ter har man har slik eks­per­ti­se, da blir man bedømt som om man fak­tisk har slik eks­per­ti­se. Det nyt­ter ikke i etter­tid å unn­skyl­de seg med at vi har egent­lig ikke så mye eks­per­ti­se når det gjel­der kom­mu­nal­rett. Hel­dig­vis risi­ke­rer man ikke ansvar for slikt når man skri­ver en bloggkommentar.</edit>

De som nå har omgjort seg selv fra bare å være en Face­bo­ok-grup­pe til å bli en for­ening, fort­set­ter sin kamp for gate­par­ke­ring og mot til­rette­leg­ging for å syk­le, har gjort et nytt for­søk på å få Fyl­kes­man­nen til å over­prø­ve Oslos syk­kel­stra­te­gi og syk­kel­til­rette­leg­ging. De har utvi­det sitt ned­slags­felt til ikke å bare være et lokal­opp­gjør for Frog­ner. Nå er det syk­kel­til­rette­leg­ging i hele byen de går løs på. De bekref­ter der­med at det er helt mis­vi­sen­de når de kal­ler seg “Frem­ti­dens Frog­ner”. Det­te er en aksjons­grup­pe mot syk­kel og for gateparkering.

De tar nå en Trump. De har hatt krone­rul­ling og har sam­let inn 100 000 kr. Advo­kat­fir­ma­et SANDS har tatt rol­len som Rudi Gui­li­a­ni. For det har de fått et 11-siders brev som er dår­lig fakta­sjek­ket, om fakta­sjek­ket i det hele tatt, og ellers en sær­de­les tynn jui­risk sup­pe. Bre­vet er til­gjen­ge­lig her.

Ved­kom­men­de som har skre­vet bre­vet vir­ker for­vir­ret om hva det er han egent­lig pro­te­ste­rer mot. I bre­vet ber de

Fyl­kes­man­nen om å fore­ta en lov­lig­hets­kon­troll av ved­tak fat­tet av Oslo bysty­re 23. mai 2018.”

Det er da greit å gjen­gi det­te vedtaket:

1. Plan for syk­kel­vei­net­tet i Oslo, datert 14.10.2016 tas til ori­en­te­ring.
2. Plan for syk­kel­vei­net­tet i Oslo erstat­ter «Plan for hoved­syk­kel­vei­net­tet i Oslo» fra 1999.
3. Byrå­det bes leg­ge Oslo­stan­dar­den for syk­kel­til­rette­leg­ging til grunn for vide­re arbeid med utbyg­ging av syk­kel­vei­er.
4. Bysty­ret ber byrå­det inklu­de­re sam­men­kop­ling av syk­kel­vei sør­fra til Hau­ke­to med syk­kel­vei nord­fra til Lja­bru i pla­ne­ne for 2025-net­tet.
5. Bysty­ret ber byrå­det arbei­de for eget sykkel­an­legg, i ste­det for syk­kel­til­rette­leg­ging i blan­det tra­fikk, i områ­det på og rundt Mor­tens­rud.
6. Bysty­ret ber byrå­det i nes­te rul­le­ring av plan for syk­kel­vei­net­tet prio­ri­te­re til­før­sels­vei­er for syk­kel fra øst i Oslo sør til Mosseveien.”

De ber alt­så om å vur­de­re lov­lig­he­ten av å ta en plan til ori­en­te­ring. Hva skul­le de egent­lig ellers ha gjort? “Bysty­ret avvi­ser å ta til ori­en­te­ring det byrå­det ori­en­te­rer om?”

Con­ti­nue read­ing Par­ke­rings­ak­ti­vis­te­ne på Frog­ner tar en Trump — krav om ny lov­lig­hets­kon­troll

Print Friendly, PDF & Email

Heldigvis er ikke alle toppidrettsutøvere som visse fotballidioter

Vi har vært vit­ne til en fore­stil­ling som viser hvor­dan en del idretts­ut­øve­re ser på seg selv som de vik­tigs­te per­soner i ver­den, og at res­ten av ver­den bare må vike for å slip­pe dem fram. Fot­ballands­la­get vil­le tros­se karan­tene­reg­ler og rei­se til Roma­nia med en tropp som skul­le være i karan­te­ne, for å spil­le en fotballkamp. 

Nor­ges for­ball­for­bund inn­så ikke alvo­ret selv, så helse­mi­nis­ter Bent Høie måt­te set­te foten ned. Jeg har ikke satt med grun­dig inn i smitte­vern­reg­le­ne. Her vel­ger jeg å sto­le på min kol­le­ga i Ber­gen, Hans Fred­rik Mart­hi­nus­sen.

I VG kan vi lese:

Alle de øvri­ge 54 UEFA-nasjo­ne­ne spil­ler lands­kam­per den­ne uka bort­sett fra Norge.”

Con­ti­nue read­ing Hel­dig­vis er ikke alle topp­idretts­ut­øve­re som vis­se fot­ball­idio­ter

Print Friendly, PDF & Email

Les vins du Tour de France 2021. Presentasjon

Nå kan vi glem­me ryk­ter og spe­ku­la­sjo­ner. Etap­pe­ne for Tour de Fran­ce 2021 er ende­lig pre­sen­tert. Det var menin­gen at Tour de Fran­ce 2021 skul­le ha star­tet i Køben­havn, men det­te er utsatt til 2022. Tour de Fran­ce 2021 star­ter i Bre­tag­ne 26. juni, og avslut­tes i Paris 18. juli. Vi får håpe at korona­pan­de­mi­en har avtatt innen som­mer­en, slik at Tour de Fran­ce kan gjen­nom­fø­res som planlagt.

Man­ge kom­men­te­rer de sports­li­ge side­ne ved nes­te års Tour de Fran­ce. Jeg kla­rer ikke å la være å kom­men­te­re litt av det også når det hele først star­ter. Det er jo for­di jeg er inter­es­sert i både syk­kel og vin at jeg hol­der på med det­te. Men mitt førs­te blikk på det som nå er pre­sen­tert, er gjen­nom vinglasset.

Con­ti­nue read­ing Les vins du Tour de Fran­ce 2021. Pre­sen­ta­sjon

Print Friendly, PDF & Email

I vini del Giro d’Italia 2020. 21. etappe. Finale: Cernusco Sul Naviglio > Milano

Wil­co Kel­der­man måt­te se seg slått av ung­dom­men, og det vil bli en sær­de­les spen­nen­de avslut­ning. Jeg vet ikke om det noen gang har skjedd at det bare har vært hundre­de­ler som skil­ler de to førs­te før den avslut­ten­de etap­pen. Her vil intet være avgjort før sis­te ryt­ter er i mål. Det er verdt å mer­ke seg at de tre førs­te i kon­kur­ran­sen om den hvi­te ung­doms­trøy­en alle er topp fem i sam­men­dra­get, og at de som som leder før den avslut­ten­de tempo­etap­pen beg­ge er ungdomsryttere.

Fina­len er en 15,7 km lang, helt flat tempo­etap­pe. Den går inne i Mila­no. Jeg kjen­ner ikke etap­pen mer enn det vi kan lese ut av kar­tet. Men jeg antar at det kan være noen tek­nisk kre­ven­de par­ti­er hvor ryt­ter­ne skal rundt hjør­ner, osv. Jeg har ald­ri syk­let på en tempo­syk­kel, men jeg har for­stått det slik at de er litt vans­ke­li­ge­re å manøv­re­re enn en van­lig lande­veis­syk­kel, slik at de som har trent mye tem­po vil ha bed­re tre­ning i å manøv­re­re syk­ke­len i tek­nisk kre­ven­de tra­se­er og vil tape mind­re fart i svin­ge­ne, i til­legg til gene­relt bed­re tempo­styr­ke. Men jeg tror ikke det kan være mulig å ta igjen 1.32 på en så kort etap­pe hvis det ikke skjer uhell. Så det kom­mer til å stå mel­lom Jai Hind­ley og Tao Geog­han Hart. 

En grand tour bør avslut­tes med stil og smell. En av de gans­ke loka­le vine­ne i Mila­no er Ita­lias bes­te mus­se­ren­de vin: Fran­ciacor­ta. Fran­ciacor­ta pro­du­se­res ca fem mil øst for Mila­no. Det er to over­lap­pen­de klas­si­fi­ser­te områ­der: DOCG Fran­ciacor­ta for mus­se­ren­de viner og DOC Curte­fran­ka for stil­le viner. Vi hol­der oss til de musserende. 

Det­te er et områ­de som har vært kjent for kva­li­tets­vin i fle­re hund­re år. Men pro­duk­sjo­nen av mus­se­ren­de vin av god kva­li­tet er av rela­tivt ny dato. På midt­en av 1950-tal­let over­tal­te øno­lo­gen Fran­co Zili­a­ni pro­du­sen­ten Ber­lu­cchi til å sat­se på mus­se­ren­de vin pro­du­sert ett­ter de sam­me prin­sip­per som i Champag­ne. Det var åpen­bart et godt råd, og suk­ses­sen lot ikke ven­te på seg. Etter­spør­se­len ble stor, stør­re enn de klar­te å dek­ke med loka­le dru­er. Ber­lu­cchi begyn­te der­for å kjø­pe dru­er fra and­re områ­der som Oltre­pò Piave­se, Tren­ti­no Alto-Adi­ge og Pie­mon­te. Man­ge av deres viner kun­ne der­for ikke klas­si­fi­se­res som Fran­ciacor­ta. Nå er de til­ba­ke som en av de leden­de produsentene.

Fran­ciacor­ta lages av dru­ene Pinot Nero, Char­don­nay og Pinot Bian­co. To av dis­se dru­ene er av de som bru­kes i champag­ne. Som for champag­ne er det krav om at vinen — den stil­le vinen før andre­gangs gjæ­ring, skal lagres.

  • Mini­mum 18 måneder
  • Mini­mum 24 måne­der for Fran­ciacor­ta Rosé
  • Mini­mum 24 måne­der for Fran­ciacor­ta Satén
  • Mini­mum 30 måne­der for Fran­ciacor­ta millesmato
  • Mini­mum 60 måne­der for Fran­ciacor­ta riserva

Sam­men­lig­ner vi med champag­ne, som er min refe­ran­se når det gjel­der mus­se­ren­de vin, er Fran­ciacor­ta pre­get av at dru­ene er dyr­ket len­ger sør i var­me­re kli­ma, som gir mind­re syre og mer fruk­tig­het i vinen.

Jeg skrev til etap­pe 17 at DOC Tren­to er Ita­lias nest­bes­te mus­se­ren­de vin. Skal vi tro Ita­li­ensk vin, og jeg ser ingen grunn til ikke å gjø­re det når tema­et er ita­li­ensk vin, er hoved­grun­nen til kva­li­tets­for­skjel­len at man i Tren­to til­la­ter høy­ere dyri­kings­ut­byt­te. Hvis man skal løf­te kva­li­te­ten må man som regel redu­se­re kvan­ti­te­ten. Jord­smonn og lokalt kli­ma kan selv­føl­ge­lig også spil­le inn. 

Jeg er litt franko­fil når det gjel­der mus­se­ren­de vin. Jeg fore­trek­ker champag­ne. Hvis det av en eller annen grunn ikke pas­ser å beta­le det en champag­ne kos­ter, vel­ger jeg en cré­mant, alt­så en fransk mus­se­ren­de vin laget på tra­di­sjo­nelt vis med andre­gangs­gjæ­ring på flas­ke, pro­du­sert uten­for champag­ne. Man skal du ha det nest-bes­te, og det bes­te fra Ita­lia hvis du gjen­re vil ha det ita­li­ensk, da vel­ger du fran­ciacor­ta. Men fran­ciacor­ta kos­ter nes­ten like mye som champag­ne. Da TV2 send­te fra Giro d’I­ta­lia had­de de en sak om den­ne vinen, hvor Chris­ter Berens kal­te Fran­ciacor­ta for ver­dens nest­bes­te “champag­ne”. Saken er fra 2011. 

Jeg har druk­ket langt mer champag­ne enn fran­ciacor­ta. Det jeg har smakt av fran­ciacor­ta har ikke kom­met helt opp mot det jeg har druk­ket av van­lig, god champag­ne. Nå fin­nes det champag­ne i man­ge kva­li­te­ter, og de sim­ples­te utga­ve­ne når nep­pe opp mot en god fran­ciacor­ta. Dis­se sim­ples­te utga­ve­ne fin­ner vi stort sett ikke i Nor­ge. Man­ge super­mar­ked­kje­der vil gjer­ne ha sin egen champag­ne. Det skal være “ekte” champag­ne, men de går ikke etter den bes­te kva­li­te­ten. Vi har ikke KIWI, REMA eller First Price champag­ne i Norge. 

Jeg har vært inn­om drik­ke til jule­mat, og det er ikke ofte vi får en mulig­het til å kob­le Giro d’I­ta­lia mot jul. Det er nep­pe len­ge til jule­ølet kom­mer, og det er på tide å gjø­re inn­kjøp til jule­ka­len­de­ren. Vin­mono­po­let har annon­sert at jule­ølet slip­pes 3. novem­ber. Det er fort­satt epi­so­den i Vin­mono­po­lets podkast om drik­ke til jule­mat som er utgangs­punk­tet for det jeg nå sier om drik­ke til jule­mat. Da vi star­tet gårs­da­gens etap­pe, sa jeg at en av deres eks­per­ter anbe­fal­te Sforzato til pinne­kjøtt, mens den and­re eks­per­ten ikke kun­ne ten­ke seg å ser­ve­re rødvin til pinne­kjøtt. Men en ting var de beg­ge eni­ge om: Til lute­fisk pas­ser det best med champagne. 

Jeg har prøvd champag­ne til jule­mat (dog ikke til lute­fisk), og det fun­ge­rer alde­les utmer­ket — selv om jeg fort­satt fore­trek­ker øl. Jeg vil tro at man da også kan vel­ge fran­ciacor­ta om man vil gjø­re det ita­li­ensk. Men jeg har ikke prøvd den kom­bi­na­sjo­nen, og litt mind­re syre og litt mer fruk­tig­het sam­men­lig­net med champag­ne, kan gjø­re den litt mind­re egnet. Jeg bare teo­re­ti­se­rer nå, jeg har ikke prøvd kom­bi­na­sjo­nen og ha hel­ler ikke sett noen omta­le av den kom­bi­na­sjo­nen. Det er ikke bob­le­ne som er poen­get, så styr unna prosecco. Prosecco egner seg gene­relt dår­lig som mat­vin. På spørs­mål om hva vin­mono­po­lets eks­per­ter vil­le ta med om de var stran­det på en øde øy med bare jule­mat, og kun fikk ha med en flas­ke med drik­ke, svar­te den ene champag­ne. Den and­re svar­te god norsk eple­most. Du kan sann­syn­lig­vis vel­ge fran­ciacor­ta i ste­det for champagne. 

God eple­most er et utmer­ket drik­ke som pas­ser til svært man­ge ret­ter. Man bør ha et alko­hol­fritt alter­na­tiv for de som øns­ker det, og da er eple­most et godt valg. Eple­most av god kva­li­tet er godt, i mot­set­ning til det som ble solgt av alko­hol­frie viner, jeg vet ikke om de sel­ges len­ger. Jeg har ikke smakt noen gode alko­hol­frie viner, og det er len­ge siden jeg kjøp­te det­te som alko­hol­fritt alter­na­tiv. Vi var for noen dager siden i Alto Adi­ge, også kjent som Syd-Tyrol. Her dyr­kes det mye epler, og det sel­ges en del eple­most fra Syd-Tyrol i Nor­ge. Tine sel­ger en utga­ve av den­ne, og den synes i alle fall jeg er for søt til å fun­ge­re til mat. Hold deg til god, norsk eplemost.

Hvis du har pro­ble­mer med å fin­ne pas­sen­de vin til en mat­rett, da kan det være verdt å prø­ve champa­gen, even­tu­elt fran­ciacor­ta. Eller en god eplemost.

Der­med er det slutt på årets Giro d’I­ta­lia, og den ble gjen­nom­ført. “Skjønt det mørkt så ut”, som det heter i “Ja vi els­ker”. Det gjen­står fort­satt to uker av Vuel­ta­en, så vi kan få med oss mer syk­kel i den­ne mer­ke­li­ge seson­gen. Tors­dag 29. okto­ber vil etap­pe­ne for Tour de Fran­ce 2021 bli offent­lig­gjort. Det har som all­tid vært spe­ku­lert mye. Region­avi­sen i det områ­det hvor vi har lei­lig­het i Frank­ri­ke har skre­vet noen etap­per der. Men det enes­te vi vet sik­kert, er at Touren star­te i Bre­tag­ne. Så får vi ven­te til tors­dag med å få det hele. 

Jeg har ikke sett noen dato for lan­se­rin­gen av Giro d’I­ta­lia 2021. Det har tid­li­ge­re vært annon­sert at star­ten i 2021 vil være på Sici­lia, men det ser ut til å være annon­se­rin­ger fra tiden før det ble klart at star­ten på årets Giro ble flyt­tet fra Ungarn til Sici­lia. Kan­kje var det noe av det som var plan­lagt for 2021 som ble syk­let i år — jeg vet ikke. Vi får se når det bli annonsert.

Vi får håpe at det blir et mer nor­malt år i 2021. Noen av oss må lære oss noen nye navn før 2021-seson­gen. Tad­eij Poga­car, Jai Hind­ley, Tao Geog­han Hart og João Almei­da var unge ryt­te­re som i alle fall var ukjen­te for meg før de tok ste­get helt opp i den øvers­te divi­sjo­nen i 2020-seson­gen. Vi kan også ta med vår eget Tobias Foss.

Italiensk vin

Min hoved­kil­de til  kunn­skap om ita­li­ensk vin er  Tho­mas Ilkjær, Paolo  Lol­li, Arne Ronold og Ole Udsen: Ita­li­ensk vin. Boken kom i tred­je utga­ve i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spen­nen­de på vin­fron­ten, er den­ne utga­ven selv­føl­ge­lig utvi­det sam­men­lig­net med tid­li­ge­re utga­ver. I den for­ri­ge utga­ven had­de for­fat­ter­ne valgt en sys­te­ma­tikk basert på syk­kel, ved å dele den inn etter leder­grup­pen, for­føl­ger­ne, hoved­fel­tet og grupetto­en. Jeg syn­tes i utgangs­punk­tet det var en mor­som idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syn­tes jeg ikke at det fun­ger­te. Når man skul­le flyt­te seg fra en region til en annen, måt­te man sjek­ke i inn­holds­for­teg­nel­sen i hvil­ken del av fel­tet for­fat­ter­ne had­de plas­sert nabo­re­gio­nen. I tred­je utga­ve har for­fat­ter­ne valgt en geog­fra­fisk sys­te­ma­tikk, som fun­ge­rer bed­re. Støtt din loka­le bok­hand­ler, og kjøp den der du plei­er å kjø­pe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines 

Den­ne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kun­ne ori­en­te­re seg i ita­li­ensk vin­pro­duk­sjon. Man skal selv­sagt ha sis­te utga­ve. For tiden er det 2020-utga­ven som er i han­de­len. Den ble utgitt i desem­ber 2019. Jeg har ikke sett annon­sert noen dato for når 2021-utga­ven vil fore­lig­ge, men jeg antar at den vil kom­me i desem­ber i år. Jeg vil­le nok ha valgt å ven­te på nes­te utga­ve, hvis jeg ikke alle­re­de had­de kjøpt den.

Boken er delt inn etter dis­trik­ter. Innen­for hvert dis­trikt er pro­du­sen­te­ne lis­tet alfa­be­tisk. Årets utga­ve omta­ler 2400 pro­du­sen­ter og mer enn 22.000 viner.

Boken fin­nes både i en paper­back og Kind­le utga­ve. Et år kjøp­te jeg Kind­le utga­ven. Det ang­ret jeg på. Kind­le fun­ge­rer dår­lig for en opp­slags­bok hvor man skal bla mye fram og til­ba­ke. De kun­ne sik­kert laget en bed­re elekt­ro­nisk utga­ve, men jeg var gans­ke mis­for­nøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Ama­zon UK.

Giro d’Italia 2020

I vini del Giro d’Italia

Les Vins du Tour de France

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.
Print Friendly, PDF & Email

I vini del Giro d’Italia 2020. 20. etappe: Alba > Sestriere

Det mest spen­nen­de på gårs­da­gens etap­pe var pro­tes­te­ne før start. Jeg for­står hel­ler ikke hvor­for man skul­le leg­ge inn en trans­port­etap­pe på 258 km i den tred­je uken, mel­lom to knall­har­de fjell­e­tap­per. Det var vel bare Peter Sagan og hans lag som had­de noe å kjø­re for, bort­sett fra etappe­sei­e­ren. Arnaud Dema­re var nok mest opp­tatt av at Peter Sagan ikke skul­le vin­ne. Sam­men­lagt­kan­di­da­te­ne vil­le spa­re kref­ter til i dag. Men det var en flott sei­er av Josef ?erný.

Når jeg sam­men­lig­ner det kar­tet jeg la inn da jeg star­tet det­te med kar­tet som nå pre­sen­te­res for etap­pen, er den end­ret. Opp­rin­ne­lig var pla­nen at ryt­ter­ne skul­le en tur inn­om Frank­ri­ke på den­ne eap­pen. Men nå er det drop­pet. Om jeg har for­stått det rett, er det Frank­ri­ke som ikke til­la­ter at rit­tet kom­mer inn i Frank­ri­ke under korona­pan­de­mi­en, og av sam­me grunn er også etap­pe­ne i Vuel­ta­en som skul­le ha gått inn i Frank­ri­ke lagt om. Nå syk­ler de i ste­det tre gan­ger inn­om Sestri­ere. Uan­sett, det er en 190 km lang klatre­etap­pe med toppav­slut­ning. Om jeg hus­ker rett, er det omtrent sam­me leng­de som den opp­rin­ne­lig plan­lag­te etap­pen. Det skil­ler bare 15 sekun­der mel­lom førs­te og tredje­mann i sam­men­dra­get, så her må vi ven­te at det satses.

Etap­pen star­ter i kjen­te vin­om­rå­der, før den går inn i fjel­le­ne — hvor det er lite vin å fin­ne. Vi må ta med oss vin fra start, og da må det åpen­bart blir en Alba-vin. Vi kun­ne valgt bar­be­ra også her, Bar­be­ra d’Alba. Det dyr­kes også en del neb­bio­lo. Men jeg reg­ner med at vi kom­mer til­ba­ke til Pie­mon­te i sene­re utga­ver av Giro­en, så jeg lar også de ligge.

Jeg vel­ger den tred­je av de kjen­te rødvins­dru­ene som dyr­kes i Pie­mon­te: Dol­cet­to. Dol­cet­to er en drue som først og fremst dyr­kes i Pie­mon­te, og det er antatt at den har sin opp­rin­nel­se her. Nav­net kom­mer fra det ita­li­ensk ordet for søt, dolce. Dru­en er søt, men vinen som lages av dol­cet­to er tørr.

Dol­cet­to har stort sett vært brukt til hver­dags­vin. Det er en gans­ke lett­drik­ke­lig vin. Det er to dol­cet­to-klas­si­fi­ka­sjo­ner i Alba: DOC dol­cet­to d’Alba og DOCG Dol­cet­to di Dia­no d’Alba.

Italiensk vin

Min hoved­kil­de til  kunn­skap om ita­li­ensk vin er  Tho­mas Ilkjær, Paolo  Lol­li, Arne Ronold og Ole Udsen: Ita­li­ensk vin. Boken kom i tred­je utga­ve i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spen­nen­de på vin­fron­ten, er den­ne utga­ven selv­føl­ge­lig utvi­det sam­men­lig­net med tid­li­ge­re utga­ver. I den for­ri­ge utga­ven had­de for­fat­ter­ne valgt en sys­te­ma­tikk basert på syk­kel, ved å dele den inn etter leder­grup­pen, for­føl­ger­ne, hoved­fel­tet og grupetto­en. Jeg syn­tes i utgangs­punk­tet det var en mor­som idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syn­tes jeg ikke at det fun­ger­te. Når man skul­le flyt­te seg fra en region til en annen, måt­te man sjek­ke i inn­holds­for­teg­nel­sen i hvil­ken del av fel­tet for­fat­ter­ne had­de plas­sert nabo­re­gio­nen. I tred­je utga­ve har for­fat­ter­ne valgt en geog­fra­fisk sys­te­ma­tikk, som fun­ge­rer bed­re. Støtt din loka­le bok­hand­ler, og kjøp den der du plei­er å kjø­pe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines 

Den­ne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kun­ne ori­en­te­re seg i ita­li­ensk vin­pro­duk­sjon. Man skal selv­sagt ha sis­te utga­ve. For tiden er det 2020-utga­ven som er i han­de­len. Den ble utgitt i desem­ber 2019. Jeg har ikke sett annon­sert noen dato for når 2021-utga­ven vil fore­lig­ge, men jeg antar at den vil kom­me i desem­ber i år. Jeg vil­le nok ha valgt å ven­te på nes­te utga­ve, hvis jeg ikke alle­re­de had­de kjøpt den.

Boken er delt inn etter dis­trik­ter. Innen­for hvert dis­trikt er pro­du­sen­te­ne lis­tet alfa­be­tisk. Årets utga­ve omta­ler 2400 pro­du­sen­ter og mer enn 22.000 viner.

Boken fin­nes både i en paper­back og Kind­le utga­ve. Et år kjøp­te jeg Kind­le utga­ven. Det ang­ret jeg på. Kind­le fun­ge­rer dår­lig for en opp­slags­bok hvor man skal bla mye fram og til­ba­ke. De kun­ne sik­kert laget en bed­re elekt­ro­nisk utga­ve, men jeg var gans­ke mis­for­nøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Ama­zon UK.

Giro d’Italia 2020

I vini del Giro d’Italia

Les Vins du Tour de France

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.
Print Friendly, PDF & Email

I vini del Giro d’Italia 2020. 19. etappe: Morbegno > Asti

Det ble en hef­tig etap­pe i går, og noen fan­tas­tis­ke bil­der fra Stel­vio. Med fina­le i opera­byen Mila­no kun­ne man kan­skje sagt at “it ain’t over before the fat lady sings”. Her er i alle fall intet avgjort. Det skil­ler 15 sekun­der fra førs­te til tredje­plass i sam­men­dra­get. Det er også mor­somt å se hvor­dan en ny gene­ra­sjon unge syk­lis­ter mar­ke­rer seg. De tre som leder kon­kur­ran­sen om den hvi­te ung­doms­trøy­en er alle blant topp fem i sam­men­dra­get. Kan­skje blir giro­en først avgjort på søn­da­gens avslut­ten­de tempo­etap­pe. Med to fra Sun­web på de to førs­te plas­se­ne, kan det nok bli litt uklart hvem laget skal syk­le for. Om jeg har for­stått det rett, er Sub­web et lag i opp­løs­ning som mang­ler hoved­spon­sor for nes­te sesong, og da ten­ker nok ryt­ter­ne mer på seg selv enn på laget. Det som ikke alt har kon­trakt med and­re lag, må leve­re gode jobbsøknader.

Til for­skjell fra gårs­da­gens etap­pe er dagens etap­pe helt flat. Men den er lang, 251 km. Etter det jeg kan se, skal det ikke deles ut noen klatre­po­eng på dagens etap­pe. Spur­te­re som har hengt med så langt, får nå sin sis­te sjan­se — om de har nok “krutt” i bena til en spurt etter 250 km. Jeg reg­ner med at spurt­la­ge­ne for­søk­te å få en så bil­lig rei­se som mulig i går Skjønt det går vel ikke an å syk­le “bil­lig” på en slik etap­pe. Sam­men­lagt­kan­di­da­te­ne vil nok sit­te mest mulig rolig og slik­ke sine sår, og la and­re gjø­re job­ben. De vil nok helst sit­te trygt i et sam­let felt over mål. Det ven­ter en ny klatre­etap­pe i morgen.

Con­ti­nue read­ing I vini del Giro d’Italia 2020. 19. etap­pe: Mor­begno > Asti

Print Friendly, PDF & Email

I vini del Giro d’Italia 2020. 18. etappe: Pinzolo > Laghi Di Cancano (Parco Nazionale Dello Stelvio)

Så lyk­tes Ben O’Connor i går. Jeg had­de unnet Tho­mas De Gendt en tri­umf. Man må vel snart gå over til å tel­le hvor man­ge brudd han ikke har vært med i, hel­ler enn hvor man­ge han har vært i. Nå har to ufar­li­ge brudd fått gå med gans­ke stor ledel­se. Nå må sam­men­lagt­kan­di­da­ter også kjem­pe om å vin­ne, ikke bare pas­se på hverandre.

Det er som det plei­er å være den sis­te uken i Giro d’I­ta­lia: Fjell etter fjell etter fjell. På dagens 207 km lan­ge etap­pe er det fire hef­ti­ge klat­rin­ger, blant annet Ste­livopas­set, som ryt­ter­ne skal opp fra den tyngs­te siden. Så skal de ned igjen, før det avslut­tes på en ny topp. Top­pen av Stel­vio­pas­set er årets Cima Coppi, det høy­es­te punk­tet i Giro­en, som gir eks­tra klatrepoeng.

Det er når Giro­en kom­mer omtrent så langt at noen spur­te­re begyn­ner å opp­da­ge noen gam­le ska­der, eller and­re pro­ble­mer som gjør at det kan pas­se å stå av. De har lite å hen­te i fjel­le­ne, og vil hel­ler ikke være i stand til å hjel­pe sine kap­tei­ner sær­lig mye. Men i mor­gen ven­ter en helt flat etap­pe, som kan moti­ve­re spur­ter­ne til å sli­te seg gjen­nom dagens etap­pe. Nå er det meldt at Fer­nan­do Gavi­ria har tes­tet posi­tivt for Covid-19, så da blir hel­ler han ikke med på å spur­te i mor­gen. Det er også meldt at en i støtte­ap­pa­ra­tet til AG2R La Mon­dia­le har tes­tet posi­tivt. Vi får håpe det ikke blir flere.

Con­ti­nue read­ing I vini del Giro d’Italia 2020. 18. etap­pe: Pin­zolo > Lag­hi Di Can­ca­no (Par­co Nazio­na­le Del­lo Stel­vio)

Print Friendly, PDF & Email

I vini del Giro d’Italia 2020. 17. etappe: Bassano Del Grappa > Madonna Di Campiglio

Det var ikke akku­rat over­ras­ken­de at et brudd fikk gå, og at en fra det brud­det vant etap­pen. Det ble nok jubel i Slo­ve­nia, med Jan Trat­nik som vin­ner av Giro-etap­pen, og Pri­mož Rog­lic som vin­ner av førs­te etap­pe i Vuel­ta­en. Men sei­e­ren på gårs­da­gens giro­e­tap­pe end­ret ikke noe av betyd­ning i sammenlagtstillingen.

I går skrev jeg at Wil­co Kel­der­man frem­sto som den kla­res­te favo­rit­ten. Slik João Almei­da avslut­tet i går, skal vi ikke avskri­ve ham fore­lø­pig. Der­imot kan det se ut til at vi kan avskri­ve Chris Froo­me i årets Vuel­ta, da han kom i mål mer enn 11 minut­ter etter vin­ne­ren på årets åpningsetappe.

Dagens etap­pe er nok en lang fjell­e­tap­pe, 203 km. Jeg er nep­pe den enes­te som for­bin­der nav­net Madon­na Di Cam­pig­lio med ski og vin­ter­sport, og det er gans­ke bratt opp dit de skal gå i mål. Her reg­ner jeg med at vi ser en ny kamp mel­lom sammenlagtkandidater. 

Vi star­ter Bassa­no Del Grap­pa. Jeg som leter etter drik­ke langs etap­pen, ten­ker da umid­del­bart på grap­pa. Jeg vet ikke hvor­for dagens starts­ted heter noe med grap­pa. Men brenne­vi­net grap­pa har ikke noen spe­si­ell lokal forankring. 

Con­ti­nue read­ing I vini del Giro d’Italia 2020. 17. etap­pe: Bassa­no Del Grap­pa > Madon­na Di Cam­pig­lio

Print Friendly, PDF & Email

I vini del Giro d’Italia 2020. 16. etappe: Udine > San Daniele Del Friuli

Wil­co Kel­der­mann frem­står som den størs­te favo­rit­ten til å vin­ne Giro­en. Men João Almei­da for­sva­rer seg godt, selv om jeg ikke tror at han vil kla­re å behol­de ledel­sen helt til mål. Jeg had­de tenkt å skri­ve at han i alle fall bør være gans­ke sik­ker på å vin­ne den hvi­te ung­doms­trøy­en. Men jeg har visst ikke fulgt godt nok med på stil­lin­gen for de uli­ke trøy­ene. Da jeg sjek­ket, så jeg at de som lig­ger på de tre førs­te plas­se­ne i kon­kur­ran­sen om den hvi­te ung­doms­trøy­en, i øye­blik­ket er nr 1, 3 og 4 i kon­kur­ran­sen om sam­men­lagt­sei­e­ren. Og det skil­ler bare 2.57 mel­lom førs­te og tredje­plass i den kon­kur­ran­sen. Så det kan bli tøff kon­kur­ran­se til mål også om den hvi­te trøy­en. Vi ser at en ny gene­ra­sjon set­ter sitt preg på de sto­re rittene.

Det er førs­te etap­pe etter and­re hvile­dag. Det er all­tid spen­nen­de hva som skjer på hvile­da­gen, selv om det på en måte ikke skjer noe i selve rit­tet. Tid­li­ge­re duk­ket det ofte opp noen posi­ti­ve doping­prø­ver på hvile­da­gen. I år fryk­ter vi hel­ler fle­re posi­ti­ve covid-19 prø­ver. Men jeg har ikke klart å fan­ge opp noe om fle­re sli­ke posi­ti­ve prø­ver. Så vi får håpe ikke fle­re i rit­tet er smit­tet. Vær­mel­din­gen for den sis­te uken ser ikke så verst ut, så det bør være mulig å gjen­nom­føre fjelletappene. 

Dagens etap­pe er en lang, kupert etap­pe. Den er 229 km. Så langt ute i rit­tet, og med en slik pro­fil, ser jeg for meg at et brudd kan gå inn på den­ne etap­pen. Jeg vil tro at sam­men­langt­kan­di­da­te­ne vil spa­re kref­ter til de har­de fjell­e­tap­pe­ne som kom­mer, og det er en etap­pe som ikke pas­ser for de utpre­ge­de spur­ter­ne. Det avhen­ger selv­sagt av at de som sit­ter i et slikt brudd ikke utgjør noen trus­sel mot noen i et av sammendragene. 

Con­ti­nue read­ing I vini del Giro d’Italia 2020. 16. etap­pe: Udi­ne > San Danie­le Del Fri­uli

Print Friendly, PDF & Email