Til Dagens Næringsliv 7. april i år uttaler avdelingsdirektør Guro Ranes i Vegdirektoratet følgende, i en sak som har fått overskriften “Syklistene har ofte skylden”:
“Syklister er mindre tilbøyelige til å holde trafikkreglene enn bilister.”
Overskriften er et sitat fra leder for trafikkseksjonen ved politiet i Bergen Jens Kleppe. Jeg har tidligere kommentert at jeg ikke tror på politiets uttalelser om syklister. Men jeg trodde faktisk at Guro Ranes hadde et visst faktagrunnlag for sine uttalelser, uten at jeg sjekket dette. Det finnes tross alt en del undersøkelser om trafikkulykker og trafikkadferd, gjerne laget av eller for Vegdirektoratet. Men til Dagsavisen i dag (bare i papirutgaven) sier hun følgende:
“Uttalelsen ble gitt på generelt grunnlag og ut fra egne erfaringer. Fra kontoret mitt har jeg for eksempel utsikt til et lysregulert gangfelt. Jeg har observert at mens bilistene stanser på rødt, gjør ikke alle syklister det samme.”
Dette er helt utrolig. En avdelingsdirektør i Vegdirektoratets trafikksikkerhetsseksjon uttaler seg om trafikk bl.a. på bakgrunn av det hun ser fra sitt kontorvindu. Dette er tvers igjennom useriøst. Folk fra Vegdirektoratet kan ikke bare komme med ufundert synsing i media.
Vegdirektør Terje Moe Gustavsen bør snarest, og på en meget tydelig måte gjøre det klart at dette ikke er noe som Vegdirektoratet stiller seg bak, verken uttalelsen innhold eller at man kan uttale seg på slikt grunnlag. Ellers kan vi ikke bare avskrive Guro Ranes, men hele Vegdirektoratet som useriøst.
Jeg kan opplyse Guro Ranes om at jeg nesten daglig ser bilister som kjører på rødt lys og stanser eller parkerer i sykkelfelt, og jeg vil tro at svært mange bilister bryter fartsgrenser omtrent hver gang de kjører bil. Noen statistikk har jeg ikke, men jeg kan like godt som Guro Ranes “på generelt grunnlag og ut fra egne erfaringer” si at bilister er mindre tilbøyelige til å holde trafikkreglene enn syklister. Min synsing er like god eller like dårlig som hennes.
Jeg innrømmer gjerne at jeg som syklist forholder meg noe mer fleksibelt til trafikkregler enn jeg gjør når jeg kjører bil. Hovedgrunnen til det er at trafikkreglene og trafikkreguleringen er utformet for bilister, ikke syklister. Jeg sykler ofte mot enveiskjøringer fordi det er langt sikrere enn alternativene. Jeg prioriterer min sikkerhet som syklist fremfor å følge sykkelfiendtlige trafikkregler. Det hender nok også at jeg sykler over et fotgjengerfelt på rødt lys hvis det ikke er fotgjengere der og det hender jeg svinger til høyre på rødt lys. For å være lovlydig hender det jeg svinger opp på fortauet, for røde lys for fotgjengerfelt gjelder ikke der. Man kan også svinge til høyre på fortauet, uavhengig av farge på lyset. Så det hender jeg kutter et hjørne av på fortauet, og svinger ut i veien etter å ha passert krysset. Det er en lovlig, men egentlig mer risikabel manøver enn å holde seg i kjørebanen hvis det er klart. Og uansett har syklister stort sett mye lavere fart enn biler, har bedre oversikt og er mer manøvreringsdyktige.
For en tid siden gjennomgikk jeg foreliggende noen studier av trafikkulykker. Bare i et tilfelle var sykling på rødt lys en del av årsaken — det var en syklist som krysset et fotgjengerfelt på “rød mann” og ble påkjørt av en bil som svingte til venstre (hadde syklisten “rød mann” i krysset er det tvilsomt at bilen hadde grønt lys, men det sier den korte ulykkesrapporten ikke noe om).
Jeg har som sagt sluttet å tro på politiet. De fremstår gang på gang som en sykkelfiendtlig etat som synser uten faktagrunnlag. Men inntil i dag trodde jeg faktisk at Vegdirektoratet var mer seriøse. Det viste seg å være feil.
Så er vi i gang på ordentlig. Gårsdagens etappe ble som ventet et samlet felt og en massespurt. I dag skal syklistene ut på tredje etappe. Det er ca 90 km med stigning fra ca 40 til ca 130 km, før det bærer utfor og det igjen blir en liten stigning ca en mil før mål. Det er kanskje en etappe hvor noen kan komme løs i et brudd som holder til mål. Men vi skal hoppe fram til femte etappe, som sykles på onsdag.
