Category Archives: Sykkel

I vini del Giro d’Italia 2021. 17. etappe: Canazei — Sega di Ala

Jeg må visst bite i meg det jeg skrev om Ine­os og Egan Ber­nal på man­dag. Det var flott syk­ling og en flott sei­er i grise­væ­ret. Dess­ver­re fikk vi ikke se så mye av det som skjed­de, pga drå­lig TV-dek­ning. Tobias Foss hol­der sin 9. plass. Kan­skje kan han slå Dag Erik Peder­sen som kom på 10. plass i 1984. Den sto­re tape­ren man­dag var Remco Evene­po­el. Om jeg opp­fat­tet det rett, sa lag­le­del­sen at de vil­le ta ham ut av rit­tet hvis han tap­te mer enn to minut­ter til Ber­nal på Zon­co­lan. Da tap­te han ca 1.30. I går tap­te han 24 minut­ter. Rik­tig­nok sier de til CyclingWeekly at de vil se på årets Giro som “a lear­ning expe­ri­en­ce”. Vi får se om han stil­ler til start.

Det blir spen­nen­de å se hvor man­ge som stil­ler til start på den­ne førs­te etap­pen etter den and­re hvile­da­gen. Det star­ter ned­over de førs­te ca 40 km, så går det litt opp­over og litt ned igjen før førs­te kate­go­ri­ser­te stig­ning, en tredje­ka­te­go­ri. Det er van­lig­vis ikke lett for brudd å kom­me løs ned­over. Men noen kom­mer vel til å prø­ve, og for­sø­ke å hol­de unna til de møer den førs­te av de to første­ka­te­go­ri­stig­nin­ge­ne, etter ca 140 km. 

Con­ti­nue read­ing I vini del Giro d’Italia 2021. 17. etap­pe: Cana­zei — Sega di Ala

Print Friendly, PDF & Email

I vini del Giro d’Italia 2021. 16. etappe: Sacile — Cortina d’Ampezzo

Om jeg skal være ærlig, synes jeg det­te begyn­ner å bli kje­de­lig. Man kan vans­ke­lig kri­ti­se­re Ine­os og Egan Ber­nal for å kjø­re defen­sivt i den posi­sjo­nen de er. Ingen had­de vel i prak­sis noe å kjø­re for når det gjel­der de uli­ke sam­men­lag­kon­kur­ran­se­ne. Som jeg skrev i går, vil­le gårs­da­gens etap­pe være en typisk brudd­e­tap­pe. Men når brud­det vin­ner med 17 minut­ter og 21 sekun­der på en etap­pe som i går, da blir det gans­ke uin­ter­es­sant. Alle lage­ne som kun­ne hatt kjøre­styr­ke til å gjø­re noe, had­de vel sine folk frem­me i brud­det, og så ingen grunn til å kjø­re det inn. God under­hold­ning blir det i alle fall ikke av slikt. Sto­re kræsj, som på begyn­nel­sen av gårs­da­gens etap­pe vil vi helst bli spart for. Det ble litt action og spen­ning på det regn­våte føret mot slut­ten. Men jeg håper det blir mer spen­nen­de på de kom­men­de etappene. 

På en måte er det en slags del­fi­na­le i dag, med Cima Coppi, det høy­es­te punk­tet i Giro­en på Pas­so Pordoi 2239 m/oh. Bare til sam­men­lig­ning er Gald­hø­pig­gen 2 468,8 m/oh.

Hvis noen vil utford­re Egan Ber­nal, må de angri­pe. Ine­os syk­ler defen­sivt. Så len­ge de har kon­troll på sine kon­kur­ren­ter i sam­men­dra­get, bryr de seg ikke om hvem som vin­ner etap­pen. And­re lag må gjø­re job­ben med å kjø­re inn brudd. Men Egan Ber­nal vil vel angri­pe sine sam­men­lagt­kon­kur­ren­ter hvis han har noe å angri­pe med når det nær­mer seg mål, slik han gjor­de opp til Zoncolan .

Hvem vin­ner dagens etap­pe? Jeg til­la­ter meg å spo­re helt av her, og gra­tu­le­re Bob Dylan med 80-års­da­gen i dag. Jeg lar ham sva­re på spørs­må­let, med hans førs­te sto­re hit (som var en hit med Peter , Paul and Mary, ikke ham selv): The answer my fri­end, is blowing in the wind. En paren­tes til even­tu­el­le musikk­ner­der: Jeg synes en podkast­se­rie som heter A his­tory of rock in 500 songs er inter­es­sant. Det­te er epi­so­de 109 om Peter, Pauls & Marys ver­sjon av Blowin’ in the Wind, for de som måt­te være inter­es­sert i å høre litt mer om den. Men vi hol­der oss til Bob Dylan, er i en ung utga­ve i et opp­tak fra mars 1963.

I mor­gen er det igjen hvil­dag. Det er på den­ne and­re hvile­da­gen at en del ryt­te­re, ikke minst blant spur­te­re, opp­da­ger noen gam­le ska­der som har blitt ver­re, eller noe annet som gjør det gans­ke pas­sen­de å stå av giro­en nå. Det er bare én etap­pe til hvor spur­ter­ne kan ha noe å hen­te, nem­lig etap­pe 18 på tors­dag. De er vel hel­ler ikke til så mye hjelp på de har­de fjelletappene. 

Vi er til­ba­ke på ons­dag, så får vi se hvor man­ge ryt­te­re som hen­ger med på de sis­te etappene. 

Con­ti­nue read­ing I vini del Giro d’Italia 2021. 16. etap­pe: Saci­le — Corti­na d’Ampezzo

Print Friendly, PDF & Email

I vini del Giro d’Italia 2021. 14. etappe: Cittadella — Monte Zoncolan

Gårs­da­gens etap­pe ble akku­rat så udra­ma­tisk som man kun­ne ven­te. Hoved­fel­tet kon­trol­ler­te brud­det, og det bl een spurt. Gicomo Nizzolo fikk ende­lig sin sei­er etter en impo­ne­ren­de spurt, etter vel å ha rekord i antall andreplasser.

Nå begyn­ner alvo­ret, som i den­ne sam­men­heng betyr hef­ti­ge fjell­e­tap­per. Avslut­nin­gen opp til Mon­te Zon­co­lan er 14,1 km, 1199 m stig­ning som gir et snitt på 8,5%, og med 27% på det brat­tes­te. Her kan det vin­nes og tapes mye tid. De som har sam­men­lag­t­am­bi­sjo­ner må vise styr­ke her. 

Vi star­ter i Vene­to og ender i Fri­uli-Vene­zia Giulia. På sli­ke fjell­e­tap­per må vi gjer­ne ta med vin fra førs­te del av etap­pen. Så også den­ne gan­gen. Både Vene­to og Fri­uli-Vene­zia Giulia er blant Ita­lias mer inter­es­san­te vin­om­rå­der. men på den­ne etap­pen er nok syk­lin­gen det mest spektakulære. 

Prosecco had­de for inn­til rela­tivt få år siden ingen geo­gra­fisk avgren­sing. Prosecco var en drue, og alle kun­ne pro­du­se­re mus­se­ren­de vin av dru­en prosecco. Den øken­de popu­la­ri­te­ten før­te til at pro­du­sen­te­ne i det tra­di­sjo­nel­le pro­duk­sjons­om­rå­det for prosecco øns­ket å beskyt­te pro­duk­sjons­om­rå­det. Man valg­te å end­re det offi­si­el­le nav­net på dru­en fra prosecco til et av de loka­le nav­ne­ne på dru­en: Glera. Så fant man en liten by i Tries­te, nær gren­sen til Slo­ve­nia som heter Prosecco, som man kun­ne bru­ke som et for­ank­rings­punkt for den geo­gra­fis­ke avgrens­nin­gen. For å få med den­ne lil­le byen, ble det geo­gra­fis­ke områ­det gans­ke sterkt utvi­det fra det tra­di­sjo­nel­le dyr­kings­om­rå­det for prosecco. DOC Prosecco har der­med blitt et vel­dig stort geo­gra­fisk områ­de. Det omfat­ter en stor del av Fri­uli og det mes­te av Veneto. 

Star­ten på dagens etap­pe synes å være i eller nær et av de bes­te områ­de­ne for Prosecco, DOCG Coneg­li­a­no-Val­dob­bi­da­ne. Jeg skri­ver “synes å være”, for når man skal sam­men­lig­ne kar­tet over prosecco-områ­det med etappe­kar­tet øverst, ser man at det kan være vans­ke­lig å få detal­je­ne på plass. Jeg har ikke noe detal­jert vinat­las for Ita­lia, slik jeg har for Frank­ri­ke. Det nyes­te vinat­la­set jeg kla­rer å fin­ne for Ita­lia ble utgitt i 1992. Det kan hen­de det fin­nes noen på ita­li­ensk, men det er et språk jeg ikke leser. De jeg har for Frank­ri­ke er på fransk. Det har skjedd så mye i vin­ver­den de sis­te 30 åre­ne, så et så gam­melt atlas er ikke sær­lig interessant. 

Som nevnt er pro­duk­sjons­om­rå­det for Prosecco vel­dig stort, og det bør være mulig å fin­ne lokal­pro­du­sert prosecco langs det mes­te av dagens etap­pe, fram til man star­ter på klat­rin­ge­ne. Men den bes­te fin­ner vi gans­ke nær star­ten på etappen. 

Ser vi bort fra prosecco, hol­der dagens etap­pe seg unna de mest inter­es­san­te vin­om­rå­de­ne i Vene­to og Fri­uli- Vene­zia Giulia. I Vene­to er vi i DOC Pia­ve og DOCG Pia­ve Malanot­te. Det­te er et av de man­ge ita­li­ens­ke områ­de­ne hvor man kan lage viner med en lang rek­ke drue­sor­ter, i det­te til­fel­let 11. Det­te er dess­uten et frukt­bart områ­de, som gjer­ne med­fø­rer høyt utbyt­te, som ofte går på bekost­ning av kva­li­te­ten. Mer­lot er den domi­ne­ren­de røde/sorte dru­en. Hvis jeg vil ha en vin laget av mer­lot, vil­le jeg nok ikke lete etter en mer­lot fra Pia­ve. Det blir igjen viner man drik­ker hvis man er i områ­det, men ikke leter etter ellers. DOCG Pia­ve Malanot­te har den sam­me geo­gra­fis­ke avgrens­nin­gen som DOC Pia­ve. Det er en vin laget av dru­en raboso. Den får jeg med­gi at jeg ikke kjen­ner. Iføl­ge Ita­li­ensk vin var det, da den boken ble fer­dig­stilt i 2018, ble det dyr­ket 517 offi­si­elt god­kjen­te vin­dru­er i Ita­lia. Jeg kjen­ner ikke, og vil nep­pe noen gang bli kjent med alle. Hol­der vi oss fort­satt til Ita­li­ensk vin er raboso-vine­ne de mest inter­es­san­te, da de “skil­ler seg ut fra den grå mas­sen av kor­rek­te viner på grunn av sin egen­art”. Jeg note­rer meg den som en vin som bør prøves.

Vi kom­mer så over i Fri­uli-Vene­zia Giulia, eller Fri­uli for å gjø­re det litt enk­le­re. Det­te er en region som pro­du­se­rer noe av den bes­te hvit­vi­nen i Italia.

Regio­nen har et navn som kan vir­ke for­vir­ren­de. Byen Vene­zia lig­ger ikke i den­ne regio­nen, men i Vene­to. Nav­net skri­ver seg fra Den vene­zi­ans­ke repub­lik­kens tid, og Giulia er et navn etter Juli­us Cæsar. Vi kan dele Fri­uli inn i en vest­lig og en øst­lig del. Vin­mes­sig er den øst­li­ge delen den mest inter­es­san­te. Dit skal vi i mor­gen. I dag skal vi hol­de oss i den mind­re inter­es­san­te, vest­li­ge delen. Vi har et stort områ­de som heter DOC Gra­ve del Fri­uli, et navn som skri­ver seg fra den grus­hol­di­ge jor­den. Det er et stort områ­de som strek­ker seg nes­ten fra kys­ten og inn til fjel­le­ne. Det er stor varia­sjon, både i jord­smonn og kli­ma. Det dyr­kes i stor grad inter­na­sjo­na­le dru­er. Så langt jeg har kun­net fin­ne ut, har de ikke noe klart lokalt særpreg.

DOC Fri­uli er en para­ply­klas­si­fi­ka­sjon som ble inn­ført i 2016. Under den­ne para­ply­en pro­du­se­res det ti hvit­vins­ty­per, syv rødvi­ner og fire spu­man­te. Igjen er det viner hvor det er vans­ke­lig å fin­ne en klar iden­ti­tet. Det antas at det vil være let­te­re å mar­keds­føre vin som DOC Fri­uli enn under deres mind­re og mind­re kjen­te, men kan­skje kva­li­ta­tivt noe bed­re klas­si­fi­se­rin­ger. Det er i alle fall let­te­re å hus­ke at Fri­uli kan være et inter­es­sant områ­de enn å hus­ke nav­ne­ne på de mind­re områdene.

Italiensk vin

Min hoved­kil­de til  kunn­skap om ita­li­ensk vin er  Tho­mas Ilkjær, Paolo  Lol­li, Arne Ronold og Ole Udsen: Ita­li­ensk vin. Boken kom i tred­je utga­ve i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spen­nen­de på vin­fron­ten, er den­ne utga­ven selv­føl­ge­lig utvi­det sam­men­lig­net med tid­li­ge­re utga­ver. I den for­ri­ge utga­ven had­de for­fat­ter­ne valgt en sys­te­ma­tikk basert på syk­kel, ved å dele den inn etter leder­grup­pen, for­føl­ger­ne, hoved­fel­tet og grupetto­en. Jeg syn­tes i utgangs­punk­tet det var en mor­som idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syn­tes jeg ikke at det fun­ger­te. Når man skul­le flyt­te seg fra en region til en annen, måt­te man sjek­ke i inn­holds­for­teg­nel­sen i hvil­ken del av fel­tet for­fat­ter­ne had­de plas­sert nabo­re­gio­nen. I tred­je utga­ve har for­fat­ter­ne valgt en geog­fra­fisk sys­te­ma­tikk, som fun­ge­rer bed­re. Støtt din loka­le bok­hand­ler, og kjøp den der du plei­er å kjø­pe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Den­ne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kun­ne ori­en­te­re seg i ita­li­ensk vin­pro­duk­sjon. Man skal selv­sagt ha sis­te utga­ve, som er 2021-utgaven.

Boken er delt inn etter dis­trik­ter. Innen­for hvert dis­trikt er pro­du­sen­te­ne lis­tet alfa­be­tisk. Årets utga­ve omta­ler 2400 pro­du­sen­ter og mer enn 22.000 viner.

Boken fin­nes både i en paper­back og Kind­le utga­ve. Et år kjøp­te jeg Kind­le utga­ven. Det ang­ret jeg på. Kind­le fun­ge­rer dår­lig for en opp­slags­bok hvor man skal bla mye fram og til­ba­ke. De kun­ne sik­kert laget en bed­re elekt­ro­nisk utga­ve, men jeg var gans­ke mis­for­nøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Ama­zon UK.

Giro d’Italia 2021

I vini del Giro d’Italia

Les Vins du Tour de France

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykist­for­enin­gens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syk­list­for­enin­gen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly, PDF & Email

I vini del Giro d’Italia 2021. 13. etappe: Ravenna — Verona

Det var på man­ge måter en typisk brudd­e­tap­pe i går, men jeg had­de ikke ven­tet at et brudd skul­le få gå og få mye tid to dager på rad. 

I dag er det klart for nok en flat etap­pe. Man skal opp til sam­men 200 høyde­met­re i løpet av 198 kilo­me­ter. Det er ikke nok til at det deles ut et enes­te klatre­po­eng på dagens etap­pe. Det blir nok spurt i dag også.

Vi er til­ba­ke i Romag­na, og det har ikke blitt mer inter­es­sant vin der siden vi var der på xxx etap­pe. Men også her ute reg­nes den nord­li­ge delen til Emi­lia. DOC Bosco Eliceo lig­ger langs Adria­ter­havs­kys­ten og omfat­ter start­byen Raven­na. Den lig­ger dels i Eimi­lia, dels i Romagna. 

Vi gjør førs­te stopp i Fer­rar,. som skal være den førs­te plan­lag­te byen.  Erco­le I d’Este var her­tug i Fer­ra­ra fra 1471 til 1505. Han enga­sjer­te i 1484 arki­tek­ten Bia­gio Ros­set­ti for å lage en mas­ter­plan for utvi­del­se av byen. Den mer typis­ke byut­vi­kin­gen var nok at “Byen og gate­ne voks­te orga­nisk og utvik­let seg uten noen over­ord­net plan, først og fremst til­pas­set topo­gra­fi­en.”, som det ble sagt om mid­del­al­der­byen i Oslo. Fer­ra­ra er en nes­ten intakt mid­del­al­der- og renes­sanse­by, som står på UNESCOs “World Her­ita­ge List”.

Det har noen gan­ger slått meg, som et depri­me­ren­de para­doks for byplan­leg­ge­re, at det vi i dag gjer­ne set­ter pris på i gam­le, idyl­lis­ke byer, kjenne­teg­nes ved at det ikke var planlagt.

Noen av oss fobin­der også Fer­ra­ra med Mozart ope­ra “Cosi fan Tut­te”. Cosi fan tut­te betyr slik gjør alle, hvil­ket her betyr at ingen damer er tro­fas­te, og alle lar seg for­øre — sær­lig dame­ne i Fer­ra­ra, hvor hand­lin­gen fin­ner sted.

Ope­ra­en har en libret­to, som egent­lig betyr liten bok, og er teks­ten i en ope­ra, av Loren­zo da Pon­te, som også skrev libret­ti til “Figa­ros bryl­lup” og “Don Gio­van­ni”, to ope­ra­er jeg set­ter høy­ere enn “Cosi fan Tut­te”. His­to­ri­en i ope­ra­en er en klas­sisk come­dia del arte his­to­rie med part­ner­for­ve­klsing. Den gam­le lurin­gen Don Alfon­so hev­der over­for de to her­rer Fer­ran­do og Gugliel­mo at det ikke fin­nes noe slikt som en tro­fast kvin­ne. Han vil vise at det også gjel­der deres for­lo­ve­der, Dora­bel­la og Fio­rdi­li­gi, som de mener vil være evig tro­fas­te. Colum­bi­na er en klas­sisk come­dia del arte rol­le, en smart tje­ner som set­ter spil­let i gang, i den­ne opea­ren repre­sen­tert ved tje­neste­pi­ken Despina. Dame­ne skal set­tes på prø­ve. Fer­ran­do og Gugliel­mo later som  om de har fått en inn­kal­ling til det mili­tæ­re, og må rei­se med en gang. De rei­ser bort, og kom­mer til­ba­ke i for­kled­ning, og hver av dem skal for­fø­re den and­res for­lo­ve­de, og så er spil­let i gang.

Det høres ikke akku­rat ut som noen Shake­spea­re- eller Ibsen-kva­li­tet i den­ne his­to­ri­en. Skjønt mye av den sam­men his­to­ri­en fin­nes i Boc­cac­cios “Deca­me­ro­nen”, og i nett­opp Shake­spea­res “Cym­ber­line”. Man fin­ner også noen av ele­men­te­ne i Shake­spea­res “The Taming of the Shrew”, som har fått tit­te­len “Troll kan tem­mes” i norsk over­set­tel­se. Så kan­skje er det litt Shake­spea­re-kva­li­te­ter i his­to­ri­en like­vel. Men Ibsen? Han skrev ingen kome­di­er. Når det­te er sagt om litt lett­ben­te kome­di­er, er det fris­ten­de å leg­ge til Piet Heins ord:

Den som kun tar spøk for spøk,
og alvor kun alvor­lig.
Den har i gru­enn fat­te beg­ge dele
gans­ke dårlig.

Ingen kun­ne som Mozart karak­te­ri­se­re per­soner gjen­nom musik­ken, ikke minst der Fer­ran­do og Gugliel­mo går over fra å være med på et spill satt i sce­ne av Don Alfo­nos og Despina, til fak­tisk å vil­le for­fø­re den and­res for­lo­ve­de, sam­ti­dig som de tror at deres egen for­lo­ve­de vil være tro­fast og mot­stå den and­res tilnærmelser.

Nes­te stopp er Mant­o­va. Den lig­ger i Lom­ba­ri­da, og på vei­en dit skal vi gjen­nom Lam­brus­co-områ­de­ne i Lom­bar­dia. Her viser jeg igjen til det jeg skrev om Lam­brus­co til xxx etap­pe. Den førs­te ope­ra­en ble frem­ført i Firen­ze i 1600. Men det førs­te ope­ra­mes­ter­verk ble frem­ført i Mant­o­va i 1607: Clau­dio Mon­te­ver­dis xxxx. Det er den elds­te ope­ra­en som fort­satt jevn­lig set­tes opp på opera­hus rundt om i ver­den. Den gang had­de man ikke fun­net på ordet over­tu­re. Så Mon­te­ver­di kal­te åpnin­gen bare for Toc­ca­ta. Den er blant mine favo­rit­ter i all sin enkel­het. Det er en C‑durskala spilt opp fra C til G og ned igjen, der­et­ter noen arp­eg­gio­er med C‑durakkorder og noen varia­sjo­ner. Jeg hra valgt en inn­spil­ling diri­gert av Jor­di Savall.

Vi kom­mer ikke stort nær­me­re Vene­zia i løpet av Giro­en, så jeg run­der av mine opera­rants med å si at det førs­te offent­li­ge opera­hu­set xxx ble åpnet i Vene­zia i 1637. Det fikk vel­dig stor betyd­ning, og vi må si på godt og vondt. Nå kun­ne de som øns­ket og som had­de pen­ger se og hør ope­ra mot å kjø­pe en bil­lett. Man var ikke len­ger avhen­gig av å bli invi­tert av ade­len, når en ope­ra ble frem­ført hos dem. Men det gjor­de også at musik­ken ble kom­mer­si­ell og kom­mer­sia­li­sert. Man sat­te opp ope­ra­er som appel­ler­te til et ikke alt­for sofis­ti­kert pub­li­kum, og det var vik­tig å hol­de pro­duk­sjons­kost­na­de­ne nede. Ope­ra ble big show bizz.

Jeg skrev at libret­to­en i Cosi van Tut­te kan­skje ikke holdt Shake­spea­re-nivå. Men mål­byen Vero­na er Romeo & Julies by. Shake­spea­re fant ikke på sine his­to­ri­er selv. I dag vil­le han anta­ge­lig­vis ha fått alvor­li­ge pla­giat­be­skyld­nin­ger ret­tet mot seg. Shake­spea­res geni var ikke å fin­ne på god ehis­to­ri­er, men å ta en his­to­rie og for­tet­te den til et dra­ma. To unge men­nes­ker for­els­ker seg i hver­and­re på tvers av en nær­mest uover­sti­ge­lig avgrunn — her en kon­flikt mel­lom de to adels­fa­mi­lie­ne Capu­let og Mon­ta­gue. Shake­spea­re behøv­de ikke å dra til Ita­lia for å fin­ne en slik kon­flikt. Eng­land had­de mer enn nok av fei­der mel­lom adels­fa­mi­li­er til man­ge Romeo- og Julie-for­tel­lin­ger. Vi kan bare nev­ne Rose­kri­gen. Men Shake­spea­re byg­get på roma­nen på vers, “The Tra­gicall His­torye of Romeus and Juli­et”, pub­li­sert at Arthur Brooke, som skal være basert på en roman av den ita­li­ens­ke for­fat­te­ren Matteo Ban­del­lo. Det er litt uli­ke teori­er om det­te, men de går jeg ikke inn på. Hvis ikke Shake­spea­re had­de brukt den­ne som utgangs­punkt for sitt skue­spill, vil­le den roma­nen sann­syn­lig­vis ha vært glemt i dag.

Romeo og Julie fin­nes i man­ge musi­kals­ke vari­an­ter, som ope­ra og bal­lett. Den frans­ke kom­po­nis­ten Hec­tor Ber­lioz kom­po­ner­te noe så sært som en ope­ra uten ord, det var det han kal­te kom­po­si­sjo­nen selv, med Romeo og Julie. Noe av det bes­te vi fin­ner av inn­fø­rin­ger i musik­kens utvik­ling, er seks fore­les­nin­ger som Leo­nard Bern­stein holdt på Har­vard Uni­ver­sity i 1973. De fin­nes på YouT­ube. Jeg går et styk­ke inn i den 4. fore­les­nin­gen hvor han demon­stre­rer hvor­dan man gjen­fin­ner ele­men­ter fra Hec­tor Ber­lioz’ kom­po­si­sjon i Richard Wag­ners ope­ra Tristan og Isol­de. Jeg kan ikke anbe­fa­le sterkt nok til alle som måt­te være inter­es­sert i hvor­dan musik­ken har utvik­let seg, å se Leo­nard Bern­steins fore­les­nin­ger. Det er ikke ofte vi er i nær­he­ten av slikt som at Bos­ton Sym­pho­ny Orchest­ra diri­gert av Leo­nard Bern­stein spil­ler inn musikk for at de skal bru­kes som eksemp­ler i en fore­les­ning. Hvis du vil høre mer om Hec­tor Ber­lioz “Romeo and Juli­et”, må du gå litt bak­over i den­ne forelesningen. 

Den vik­tigs­te kom­po­si­sjo­nen på førs­te halv­del av 1800-tal­let var Beet­ho­vens 9. sym­fo­ni. Den vik­tigs­te kom­po­si­sjo­nen på and­re halv­del av 1800-tal­let var Wag­ners Tri­stand og Isol­de. Beg­ge var slik at musik­ken ikke kun­ne bli den sam­me etter­på. Leo­nard Bern­stein viser hvor­dan Hec­tor Ber­lioz på man­ge måter var en bro mel­lom Beet­ho­ven og Wagner. 

Men vi må få oss noe vin. Vi er i Vene­to. Vero­na lig­ger i kan­ten av områ­det Val­po­li­cel­la, som betyr dalen med de man­ge kjel­le­re. Det er noen and­re teori­er om nav­nets opp­rin­nel­se, men jeg går ikke nær­me­re inn på det. 

Val­po­li­cel­le lages hoved­sak­lig av fire drue­sor­ter. Cor­vi­na og cor­vi­none bidrar med kropp, fyl­de og smak, rodi­nel­la med far­ge, duft og struk­tur, og moli­na­ra til­fø­rer syre og bit­ter­het. Tenden­sen har gått i mer coroci­na­ba­ser­te viner. Det kan etter dagens reg­ler være inn­til 95% coro­vi­na i en Valpolicella. 

Det er de to vine­ne Ama­ro­ne og Recioto som har løf­tet val­po­li­cel­la opp i topp­di­vi­sjo­nen. Beg­ge dis­se er passitovi­ner, hvil­ket vil si at de er laget av tør­ke­de dru­er. Dru­ene tør­kes i egne tørke­hus eller på tørke­loft. Ama­ro­ne er en kra­fit og alko­hol­sterk vin. Det kre­ves at den skal hol­de minst 14%. Recioto er en søt vin. Utmer­ket til f.eks. sjo­ko­lade­ba­ser­te desserter.

En annen kjent vin fra Val­po­li­cel­la er Ripas­so, som betyr å pas­se­re igjen. En van­lig val­po­li­cel­la hel­les over res­te­ne etter gjæ­ring av Amaraone eller Recioto. Den plas­se­rer seg et sted mel­lom van­lig val­po­li­cel­la og ama­ro­ne, og er rime­li­ge­re enn amarone. 

Italiensk vin

Min hoved­kil­de til  kunn­skap om ita­li­ensk vin er  Tho­mas Ilkjær, Paolo  Lol­li, Arne Ronold og Ole Udsen: Ita­li­ensk vin. Boken kom i tred­je utga­ve i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spen­nen­de på vin­fron­ten, er den­ne utga­ven selv­føl­ge­lig utvi­det sam­men­lig­net med tid­li­ge­re utga­ver. I den for­ri­ge utga­ven had­de for­fat­ter­ne valgt en sys­te­ma­tikk basert på syk­kel, ved å dele den inn etter leder­grup­pen, for­føl­ger­ne, hoved­fel­tet og grupetto­en. Jeg syn­tes i utgangs­punk­tet det var en mor­som idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syn­tes jeg ikke at det fun­ger­te. Når man skul­le flyt­te seg fra en region til en annen, måt­te man sjek­ke i inn­holds­for­teg­nel­sen i hvil­ken del av fel­tet for­fat­ter­ne had­de plas­sert nabo­re­gio­nen. I tred­je utga­ve har for­fat­ter­ne valgt en geog­fra­fisk sys­te­ma­tikk, som fun­ge­rer bed­re. Støtt din loka­le bok­hand­ler, og kjøp den der du plei­er å kjø­pe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Den­ne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kun­ne ori­en­te­re seg i ita­li­ensk vin­pro­duk­sjon. Man skal selv­sagt ha sis­te utga­ve, som er 2021-utgaven.

Boken er delt inn etter dis­trik­ter. Innen­for hvert dis­trikt er pro­du­sen­te­ne lis­tet alfa­be­tisk. Årets utga­ve omta­ler 2400 pro­du­sen­ter og mer enn 22.000 viner.

Boken fin­nes både i en paper­back og Kind­le utga­ve. Et år kjøp­te jeg Kind­le utga­ven. Det ang­ret jeg på. Kind­le fun­ge­rer dår­lig for en opp­slags­bok hvor man skal bla mye fram og til­ba­ke. De kun­ne sik­kert laget en bed­re elekt­ro­nisk utga­ve, men jeg var gans­ke mis­for­nøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Ama­zon UK.

Giro d’Italia 2021

I vini del Giro d’Italia

Les Vins du Tour de France

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykist­for­enin­gens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syk­list­for­enin­gen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly, PDF & Email

I vini del Giro d’Italia 2021. 12. etappe: Siena — Bagno di Romagna (Chianti Classico)

Jeg ble over­ras­ket over at brud­det fikk en så stor ledel­se som de fikk i går. De er slikt som får drøm­mer til å gå i opp­fyl­lel­se for unge syk­lis­ter som Mauro Schmid, og som gir deres kar­rie­re et løft når de har en etappe­sei­er i Giro d’I­ta­lia å vise for seg. Tobias Foss impo­ner­te, og lig­ger nå på 9. plass i sam­men­dra­get. Egan Ber­nal tryg­get sin ledel­se i sammendraget. 

Nå er det nok en tag­ge­te etap­pe, med fire stig­nin­ger i tred­je kate­go­ri. Det er en lang etap­pe, 212 km. Spur­ter­ne er anta­ge­lig­vis kjørt av len­ge før de kom­mer til fina­len. Men det går litt opp­over de sis­te kilo­met­re­ne, så de had­de nok ikke klart å kom­me opp i topp­fart uan­sett. Jeg vil­le ha tenkt at det kun­ne være en “stil­le før stor­men” etap­pe, hvor et brudd kun­ne gå inn. Men siden brud­det fikk gå inn i går, skjer det nep­pe igjen i dag. Fre­dag er det en av de sis­te etap­pe­ne for spur­ter­ne, før Zon­co­lan på lørdag. 

Det­te er årets Chi­an­ti-etap­pe. Til 6. etap­pe nevn­te jeg at man i Mar­che had­de fått laget en spe­si­ell flas­ke for Ver­decchio-vinen. I alle fall de av oss som har det mes­te av livet bak oss, hus­ker chi­an­ti og bast­flas­ke­ne. Også for chi­an­ti ble det slik at den ble hus­ket mer for flas­ke­ne enn for inn­hol­det i dem. Jeg hus­ker ita­li­ens­ke res­tau­ran­ter som had­de flas­ker med chi­an­ti hen­gen­de fra kro­ker i taket. I og med at var­men sti­ger opp, var det nep­pe det bes­te ste­det å ha vinen, hva enten det er for lang­tids­lag­ring eller for å få rik­tig ser­ve­ringstem­pe­ra­tur. Men det var en artig gimmick. 

Hvis man vil bli tatt seriøst i vin­ver­den, må man kvit­te seg med ryk­tet som en bil­lig turist­vin. Jeg had­de akku­rat skre­vet “I dag er det ikke man­ge, om noen av pro­du­sen­te­ne som tap­per vinen på dis­se bast­flas­ke­ne”, og så duk­ket den­ne omta­len opp hos Ape­ri­tif. Ikke bare en Chi­an­ti, men en Chi­an­ti Clas­si­co på bast­flas­ke! Hvem vet. Kan­skje er det et nos­tal­gi­mar­ked til folk som har hyg­ge­li­ge min­ner knyt­te til dis­se flas­ke­ne, men som med åre­ne har blitt mer kres­ne når det gjel­der vinen, og har råd til å beta­le litt eks­tra? Jeg må inn­røm­me at jeg falt for fris­tel­sen til å bestil­le et par flasker. 

Con­ti­nue read­ing I vini del Giro d’Italia 2021. 12. etap­pe: Sie­na — Bag­no di Romag­na (Chi­an­ti Clas­si­co)

Print Friendly, PDF & Email

I vini del Giro d’Italia 2021. 11. etappe : Perugia — Montalcino (Brunello di Montalcino Wine Stage)

17. mai-etap­pen var på en måte etter lære­bo­ken. Et brudd gikk tid­lig. Etter en stund tok et lag med ambi­sjo­ner for etap­pen, Bora Hans­grohe, ansvar og kjør­te så hardt at en del av spur­ter­ne ble kjørt av og ikke klar­te å ta igjen teten før fina­len. En godt gjen­nom­ført fina­le, og Peter Sagan vant både etap­pen og poeng­trøy­en. Det er åpen­bart at lang­tids­virknin­ge­ne av covid-19 har slått for­skjel­lig ut for Peter Sagan og for Tomasz Mar­czyn­s­ki, som brøt etter 8. etap­pe.

I dag er det en 162 km lang og gans­ke “hak­ke­te” etap­pe. Den har ikke fler enn to kate­go­ri­ser­te stig­nin­ger, beg­ge i kate­go­ri 3. Men det er ca 35 km grus­vei på etap­pen, og det er anta­ge­lig­vis grun­nen til at den har fått fire stjer­ner fra arran­gø­ren. Egan Ber­nal vis­te på 9. etap­pe at han behers­ker grus. 

Det er all­tid inter­es­sant å se hvor­dan de uli­ke ryt­ter­ne kom­mer i gang etter en hvile­dag. Noen frem­står uthvil­te og spre­ke, and­re har litt tun­ge ben som tren­ger litt tid for å kom­me i gang. Men de førs­te drøyt 40 km av etap­pen er gans­ke fla­te, så de får nok tråk­ket seg i gang.

Con­ti­nue read­ing I vini del Giro d’Italia 2021. 11. etap­pe : Peru­gia — Mon­tal­ci­no (Brunel­lo di Mon­tal­ci­no Wine Sta­ge)

Print Friendly, PDF & Email

I vini del Giro d’Italia 2021. 10. etappe: L’Aquila — Foligno

Jeg må med­gi at jeg ikke had­de fått med meg at avslut­nin­gen på gårs­da­gens etap­pe var på grus. Skal man ty til bil­li­ge ord­spill, så gru­set Egan Ber­nal sine kon­kur­ren­ter på den­ne etap­pen, ved å vin­ne etap­pen på en spek­ta­ku­ær måte og å ta ledel­sen sammenlagt. 

Jeg had­de ven­tet at arran­gø­re­ne skul­le gi ryt­ter­ne fri, slik at de kun­ne fei­re 17. mai. Eller for å si det på en litt annen måte: Man­da­ger er ofte hvile­da­ger i grand tours. De har nå syk­let 9 av 21 etap­per, men får ikke hvi­le før de har syk­let ti, eller nes­ten halv­par­ten. Giro­en har valgt å leg­ge hvile­da­ge­ne til tirs­da­ger. Jeg har ikke gått til­ba­ke til tid­li­ge­re år for å sjek­ke om det plei­er å være slik, og at det­te med man­da­ger som hvile­da­ger er en Tour de Fran­ce-tra­di­sjon som jeg har trodd at alle føl­ger. Giro­en plei­er å ha en knall­hard avslut­ning med man­ge hef­ti­ge fjell, og da får ryt­ter­ne kan­skje betalt for at hvilke­da­ge­ne ikke kom­mer tidlig. 

Dagens etap­pe er kort til å være en etap­pe i et slikt ritt, “bare” 139 km. Det går mer ned enn opp, og det er bare en fjer­de­ka­te­go­ri­stig­ning, ca 40 km før mål. Alt det­te til­si­er stor fart. Etap­pen star­ter med en uka­te­go­ri­sert stig­ning, og noen kom­mer sik­kert til å gå i brudd der. Men jeg tvi­ler på at et slikt brudd får gå helt inn, og jeg tror det ender i et spurtoppgjør. 

Con­ti­nue read­ing I vini del Giro d’Italia 2021. 10. etap­pe: L’Aquila — Folig­no

Print Friendly, PDF & Email

I vini del Giro d’Italia 2021. 9. etappe: Castel di Sangro — Campo Felice (Rocca di Cambio)

I går vok­tet sam­men­lagt­kan­di­da­te­ne på hver­and­re, og lot “ufar­li­ge” ryt­te­re i et brudd få lov til å kjem­pe om etappe­sei­e­ren. Caleb Ewans ga seg på den­ne etap­pen, visst­nok på grunn av pro­ble­mer med et kne. Men han har tid­li­ge­re sagt at hans mål for seson­gen er å fin­ne etap­per i samt­li­ge tre grand tours, ikke nød­ven­dig­vis å full­fø­re noen av dem. Da pas­set det ham kan­skje godt å bry­te etter to etappe­sei­ere i Giroen.

Her er det smak av fjell. De tid­li­ge­re etap­pe­ne med fjell har vært kate­go­ri­sert med tre stjer­ner, den­ne har fått fire (av fem). Det er en sag­tak­ket etap­pe som slut­ter på top­pen av en første­ka­te­go­ri stig­ning. Sam­men­lagt­kan­di­da­te­ne har ikke så mye å gå på, så jeg tvi­ler at de lar et brudd få gå i dag.

Arran­gø­ren av årets Giro har valgt å leg­ge en stor del av turen nord­over inne i Appen­nin­ne­ne, hvil­ket stort sett vil si i trygg avstand fra inter­es­sant vin­pro­duk­sjon. Vi er i regio­nen Abruz­zo, Etap­pen er en tur inn­om de omfat­ten­de klas­si­fi­ser­te områ­de­ne DOC Abruz­zo og DOC Mon­te­pul­cia­no d’A­bruz­zo m.fl. som vi var inn­om på 7. etap­pe.

Fra et vin­mes­sig stå­sted har jeg ikke fun­net noe som det er verdt å leg­ge til. Det bryg­ges et lokalt øl i Cas­tel di San­g­ro som kal­les Eva. Men det er også alt jeg vet om det ølet. Vi får la det­te være en hvit etappe. 

Gambero Rosso Italian Wines

Den­ne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kun­ne ori­en­te­re seg i ita­li­ensk vin­pro­duk­sjon. Man skal selv­sagt ha sis­te utga­ve, som er 2021-utgaven.

Boken er delt inn etter dis­trik­ter. Innen­for hvert dis­trikt er pro­du­sen­te­ne lis­tet alfa­be­tisk. Årets utga­ve omta­ler 2400 pro­du­sen­ter og mer enn 22.000 viner.

Boken fin­nes både i en paper­back og Kind­le utga­ve. Et år kjøp­te jeg Kind­le utga­ven. Det ang­ret jeg på. Kind­le fun­ge­rer dår­lig for en opp­slags­bok hvor man skal bla mye fram og til­ba­ke. De kun­ne sik­kert laget en bed­re elekt­ro­nisk utga­ve, men jeg var gans­ke mis­for­nøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Ama­zon UK.

Giro d’Italia 2021

I vini del Giro d’Italia

Les Vins du Tour de France

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykist­for­enin­gens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syk­list­for­enin­gen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly, PDF & Email

I vini del Giro d’Italia 2021. 8. etappe: Foggia — Guardia Sanframondi

Så var Caleb Ewan den ras­kes­te igjen. Det var en ele­gant gjen­nom­først spurt. 

I dag er det nok en etap­pe med det vi får kal­le mode­ra­te fjell, selv om de er mer enn har­de nok for sli­ke som meg. Det er en andre­ka­te­go­ri etter 120 km, og spørs­må­let er om noen kla­rer å dis­tan­se­re for­føl­ge­re så mye at de ikke blir tatt igjen i de omtrent 40 km med utfor­kjø­rin­ger som føl­ger etter den­ne top­pen. Spur­ter­ne, som ofte ikke hen­ger med de bes­te i klat­rin­ge­ne, er ofte gode når det skal syk­les ned­over. Kan­skje er det dris­tig­he­ten og gal­ska­pen som gjør at de våger å sat­se både i utfor­kjø­rin­ger og spur­ter. Men etap­pen avslut­ter opp en fjer­de­ka­te­go­ri stig­ning. De utpre­ge­de spur­ter­ne hen­ger nok ikke helt med her.

Vi ten­ker ofte at spur­ter­ne er dår­li­ge i mot­bak­ke. De hen­ger ikke med de bes­te klat­rer­ne. Men ellers syk­ler de fra de fles­te, også opp­over. Hvert år er det et ama­tør­ritt i Frank­ri­ke, Etape du Tour, hvor ama­tø­rer syk­ler en av etap­pe­ne i Tour de Fran­ce, på vei­er sper­ret for annen tra­fikk. Det plei­er gjer­ne å være en av klatre­etap­pe­ne. Jeg hus­ker et år, men ikke hvil­ket, da noen had­de sam­me­lig­net resul­ta­te­ne, og det ble kom­men­tert at svært få eller ingen av de bes­te ryt­ter­ne i Etape du Tour vil­le ha klart å føl­ge grupetto­en med spur­ter­ne, på den etap­pen. Jeg reg­ner med at de ama­tø­rer som hev­der seg i Etape du Tour er av de bed­re klat­rer­ne blant amatørene. 

Con­ti­nue read­ing I vini del Giro d’Italia 2021. 8. etap­pe: Fog­gia — Guar­dia San­framon­di

Print Friendly, PDF & Email

I vini del Giro d’Italia 2021. 7. etappe: Notaresco — Termoli

Når jeg ser på været, er jeg i grun­nen gans­ke glad for at jeg er hjem­me i Nor­ge, og ikke i Ita­lia. Det var en flott sei­er av Gino Mäder og en fin måte å hyl­le Mikel Lan­da på, som dess­ver­re måt­te bry­te i går. Det begyn­ner også å utkrys­tal­li­se­re seg noen kan­di­da­ter sam­men­lagt. Men det er langt igjen til Mila­no, og mye kan skje før ryt­ter­ne kom­mer dit. 

I dag er det nok en gang en gans­ke flat etap­pe. Topo­gra­fi­en i den­ne delen av Ita­lia er slik at man kan vel­ge å føl­ge kys­ten og få en flat etap­pe, eller leg­ge etap­pen litt len­ger inn i lan­det og inne i fjellene.

Det er noen hum­per mot slut­ten av førs­te halv­del av etap­pen, men bare en kate­go­ri­sert stig­ning, i fjer­de­ka­te­go­ri. Etap­pen går for en stor del langs kys­ten, hvil­ket kan bety side­vind. Men det kom­mer nok uan­sett til å bli et spurt­opp­gjør. Skul­le det bli side­vind og splitt i fel­tet, vil det nep­pe være avgjø­ren­de for om det blir spurt eller ikke, bare for hvem som even­tu­elt vil være med når spur­ten går. 

Con­ti­nue read­ing I vini del Giro d’Italia 2021. 7. etap­pe: Nota­res­co — Ter­mo­li

Print Friendly, PDF & Email