Category Archives: Sykkel

Et liv uten (egen) bil

Jeg har hatt bil i 36 år. I en periode hadde vi to biler i familien. Med dagmamma på andre siden av byen var to biler om ikke nødvendig, så i alle fall til god hjelp for å få hverdagene til å gå i hop. Det muliggjorde at en kunne bringe og en annen hente barn, uten å organisere et bilbytte i løpet av dagen. En konsekvens var også at to kjørte hver sin bil til og fra jobb, også når ingen av oss egentlig hadde behov for bil til selve jobbreisen. God barnehagedekning der folk faktisk bor er viktig for å få ned biltrafikken i byen.

For en og en halv måned siden solgte vi bilen, og har ikke lenger bil. For (relativt) moderne, urbane mennesker er bil ikke viktig. Det er mer enn 25 år siden jeg selv så denne trenden i New York, hvor mange velger ikke å eie bil. Man leier bil ved behov. Vår nabo har ikke hatt bil på 15 år, så vi er ikke alene. Slik sett befinner vi oss bare midt i en strøm.

For unge mennesker er bil ikke viktig, i alle fall ikke i Oslo. Man er vant til å kunne reise kollektivt. Med de boligprisene vi har er ikke bil det man prioriterer høyt når studielån og boliglån er betalt. At bilhold går ned vil nok skje mer ved at folk ikke kjøper eller venter lenger med å kjøpe bil, heller enn at folk som oss kvitter seg med bilen. Kanskje vil flere småbarnsforeldre som ikke hadde bil før de havnet i barnetransportbransjen ha lettere for å kvitte seg med bilen igjen når de ikke lenger har behov for den, enn det folk i min generasjon har.

Vi bor sentralt og burde ha kvittet oss med bilen for lenge siden. De siste årene har vi kjørt 2-3000 km/år med egen bil. Nettavisen laget for et par år siden en kalkyle for hvor mye det koster å ha bil. Deres konklusjon er at dersom man har en bil til 350.000 og kjører 5 000 km pr år, så koster hver kjørt kilometer 11,39 kr. Vi kjørte langt mindre enn 5 000 km pr år, så vår kilometerpris var nok høyere, uten at jeg har finregnet på det.

I Nettavisens regnestykke har man ikke tatt med garasje/parkering. Vi har hatt garasje. Skal man ha bil får man også sørge for et sted å ha bilen. Man kan ikke basere seg på at kommunen skal subsidiere bilistene med gratis parkeringsplass. Garasje på Frogner er ikke gratis. Vi betalte ca 2 200 kr/måned. Regner vi 3 000 km/år betyr det at bare garasjeleien har kostet omtrent 9 kr pr kjørt kilometer. Legger vi det på toppen av kostnadene i Nettavisens regnestykke, og tar en frihåndsjustering for at vi ikke kjørte mer enn ca 3 000 km pr år, er det ikke urealistisk å regne med at hver kjørte kilometer kostet oss ca 25 kr. Det er i alle fall veldig dyre kilometere. Man betaler mye for det som er “kjekt å ha, just in case”.

Continue reading Et liv uten (egen) bil

Hvor mange sykler i Oslo?

I sin famøse sykkelkommentar “Sykkelfantomene ruler” skrev Erik Hollie blant annet:

 “Men hvor mange av oss er det egentlig som sykler daglig? Det er faktisk ikke så mange som vi tror. I 1998 var det, ifølge Statens vegvesens “Nasjonale sykkelstrategi”, kun 6 prosent som syklet her i byen. I fjor ble det enda færre, nemlig bare 4 prosent. Og det er ikke mange!”

Under stikktittelen “Svært dyrt” fortsetter han: Continue reading Hvor mange sykler i Oslo?

Sats på sykkel

Erik Hollie skrev 4. oktober en kommentar i Aftenposten som han kalte “Sykkelfantomene ruler”. Dette er mitt svar til Erik Hollie, som sto på trykk i Aften i dag, 6. oktober 2011. (Jeg benytter samtidig aneldningen til å reklamere for møte i Syklistenes landsforening Oslo 11. okt. kl. 17, hvor jeg skal innlede om “Kan Oslo bli en sykkelby?”):

Erik Hollie blir provosert av syklister på fortauet. Så langt er vi enige. Syklister har ikke noe på fortauet å gjøre, og spesielt ikke når man sykler nedover i god fart. Men der stopper enigheten.

Der det legges til rette for sykling, der sykler folk. På slutten av 70-tallet var København ikke bedre som sykkelby enn andre byer. De vedtok en plan for å bygge ut et sykkelveinett. Omtrent samtidig vedtok Oslo sin første plan for et hovedsykkelveinett. Forskjellen er at i København gikk man i gang med å realisere planen, og man utviklet det videre etter hvert som det ble en suksess. I Oslo gjorde man praktisk talt ikke noe. Resultatet er at København stadig kåres som verdens beste sykkelby, men Oslo bare blir hengende lenger og lenger etter på en håpløs jumboplass.

I Stockholm var andelen syklister omtrent den samme som i Oslo i 1990. Da begynte man å gjøre noe i Stockholm, og andelen syklister ble fordoblet på femten år. Stockholm har i dag ca 750 km sykkelvei, men satser videre fordi det er for dårlig.

I Oslo sliter man med å få på plass et sykkelveinett på 180 km, basert på en i utgangspunktet snart 35 år gammel plan. Det er bare de mest fandenivoldske som våger seg ut i Oslotrafikken på sykkel når forholdene er lagt så dårlig til rette for syklister.

Det er mer enn nok av plass til sykkelveier i Oslo. Problemet er at alt tilgjengelig areal er okkupert av biler, ikke minst til parkering. Bilene tar alt for mye plass, både når de er i bevegelse og når de er parkert. Oslo har vært styrt av feige politikere som har rygget for det minste tut fra bilfolket, med det resultat at man til nå neste ikke har fått til noe.

Når det gjelder Kongsveien kan problemet løses enkelt og billig. Steng Kongsveien for biler mellom Sjømannsskolen og Gamlebyen, og reserver veien for syklister. Det er ingen avkjøringer på den strekningen, så ingen har behov for å kjøre bil der. Ovenfor Sjømannsskolen er det ikke et like stort problem. Stenges veien for gjennomkjøring vil biltrafikken også på denne strekningen reduseres så mye at det vil være god plass til syklister også der. Og Erik Hollie kan gå trygt på fortauet uten frykt for å bli påkjørt.

Oslo som sykkelby. Tanker etter møte med politikere

Tirsdag 30. august arrangerte SLF Oslo møtet “Hvordan kan Oslo bli en bedre sykkelby?”, med politikere fra de fleste politiske partier. Før politikerne slapp til, gikk SLFs generalsekretær Rune Gjøs gjennom SLFs undersøkelse av Oslopartienes sykkelpolitikk. Panelet besto av

Stian Berger Røsland (H), byrådsleder
Jøran Kallmyr (Frp), samferdselsbyråd
Marianne Borgen (SV), ordførerkandidat
Odd Einar Dørum (V), ordførerkandidat
Rina Mariann Hansen (Ap), 3. kandidat til bystyret
Bjørnar Moxnes (Rødt), 1. kandidat til bystyret.

Det at de politiske partiene stilte med så sentrale politikere er i seg selv et signal om at de begynner å ta sykkel mer på alvor. De møtte en fullsatt sal på Elvebakken skole. Oppmøtet viser også at dette er noe mange er opptatt av sykkel.

Continue reading Oslo som sykkelby. Tanker etter møte med politikere

En trist sykkeltur i Oslos nye sykkelfelt

Endelig har Oslo fått noen sykkelfelt i sentrum som er tydelig merket med rød farge, og hvor man omsider har regulert veien slik at den er enveiskjørt for biler og andre motoriserte kjøretøyer, men ikke for sykler. Politikerne kan kritiseres for mye. Men her er det politiet som har vært bremseklossen alt for lenge. Men blikkbokshodene forstår åpenbart ikke hva denne merkingen betyr. De må selvfølgelig ødelegge ved å hensette sine blikkbokser i sykkelfeltet. Noen med mye rust mellom ørene synes å tro at de ikke står i veien om de setter på nødblink — som om det er en nødsituasjon at de ikke gidder å gå noen meter. OG mange “skal bare”. Resultatet er at sykkelfeltet i praksis er lite anvendelig for syklister, fordi man stadig må svinge rundt feilparkerte biler. Disse bilene ble tatt under en kort sykkeltur gjennom gatene i går, torsdag 1. september.

Continue reading En trist sykkeltur i Oslos nye sykkelfelt

Vil du at Oslo fortsatt skal kveles av biler? Da bør du stemme FrP eller H

Jeg har aldri hørt maken til tøv, sier byråd Jøran Kallmyr (FrP) til tanken om å gjøre Oslo fritt for privatbiler innenfor Ring 1, i følge Aftenposten. Jeg kan for så vidt hjelpe Jøran Kallmyr med å finne langt mer tøvete uttalelser om trafikken i Oslo, som f.eks. denne:

“«Jeg mener at arbei­det med å bedre frem­kom­me­lig­he­ten for bil­tra­fik­ken har vært for lavt prio­ri­tert i mange år»,

(…)

– Man fin­ner gode løs­nin­ger for kol­lek­tiv­tra­fik­ken og syk­lis­ter, mens det er blitt for mye fokus på å strupe biltrafikken.”

Det er en fersk samferdselsbyråd, Jøran Kallmyr, som sier dette til Aften 16. september 2009. Han syntes åpenbart at det var ille at han i sin skinnende Audi måtte sto i kø ved Olav Kyrres plass.

Oslo kveles av biler. Men FrP (og H?) mener det ikke er nødvendig med tiltak for å begrense biltrafikken. Når samferdselsbyråden ikke en gang har forstått at det er mulig å komme seg på kino og teater uten privatbil, er det lett å forstå at det blir som det blir. FrP er vel også de siste som fortsatt tror på at man kan bygge seg ut av problemene ved å bruke enda mer areal til veier og parkeringsplasser.

Continue reading Vil du at Oslo fortsatt skal kveles av biler? Da bør du stemme FrP eller H

Åpen dag i Bjørvika, for dårlig, Statens vegvesen!

Søndag var det åpen dag i Bjørvika. Blant annet skulle Statens Vegvesen presentere vegutbyggingen. Min viktigste grunn til å dra var for å få mer informasjon om sykkelveiutbyggingen i området. Det som er presentert på nettet har mange svakheter. Men Oslos sykkelgeneral, Erik Øimoen, sa nylig på et møte i Syklistenes Landsforenings Oslo-avdeling at det ville bli veldig bra i Bjørvika, men var ikke særlig konkret.  Jeg ville har mer oppdatert informasjon og gjerne mer detaljer.

Det var en gedigen skuffelse. På Vegvesenets informasjonssenter var det noen plakater, bilder og modeller. I et hjørne var det en plakat som sa at det skulle bli veldig gode forhold for syklister og fotgjengere. Men det sa de om Carl Berners plass også, så vi tror ikke på slike påstander fra Vegvesenet. Vi vil ha konkret informasjon. På plakatene var det bilder av bilveier, gjerne med seks kjørefelt. Det var ikke en meter sykkelvei og ingen sykler, så vidt jeg kunne se.

Tre personer skulle informere besøkende. Jeg spurte om hva slags sykkelplaner som foreligger. Ingen av dem kunne si noe konkret svar. Det sier mye om Vegvesenet og dets prioriteringer, og det som sies er ikke bra. Det er fortsatt et Statens bilvegvesen. Sykkel tas fortsatt ikke seriøst. Det bør være like selvsagt med konkrete planer for sykkel som for annen trafikk. Sykkelveier må planlegges som en integrert del av trafikkløsningen som tas med helt fra start. Det kan ikke være noe man slenger på til slutt.

Jeg prøvesyklet også den nye Nordenga bro. Jeg spurte de som skulle innformere og delte ut brosyjrer om det skulle være separate sykkelfelt og fortau. Ingen kunne svare. På sjøsiden er vegløsningene ikke ferdige. Påsyklingsampene, som er lagt som hårnåler for at de ikke skal bli for bratte, var i smaleste laget. Her blir det vanskelig å få adskilt sykkelfelt og fortau, noe som bør være en selvfølge for slike prosjekter. Blandet gang- og sykkelvei er noe som bare fungerer i hodet på folk som selv ikke sykler. Selve bruspennet var bredere, så der bør det være mulig. Men på siden mot Schweigaardsgate så vi igjen Vegvesenets prioriteringer: Det var laget nye bilveger for trafikk over broen, men sykkelveien bare forsvant i intet på den siden.

Vegvesenet har fortsatt langt igjen før de virkelig tar sykkel på alvor. Alle deres prosjekter må følges nøye. Vi kan ikke tro på at de selv finner fram til gode sykkelløsninger.

Statens vegvesen skuffet stort under åpen dag i Bjørvika!

 

Geocaching og sykkeltrim — en god kombinasjon

De som har lest noe på denne bloggen kan ikke ha unngått å se at jeg er opptatt av sykkel. Noen, men neppe like mange, vil også ha sett at jeg er en kanskje litt over middels ivrig geocacher. Alle vet hva en sykkel er. Geocaching er ikke like kjent. Jeg har skrevet om det tidligere. Men kortversjonen er at man finner “cacher” eller “turbokser” som andre har lagt ut. Cachene publiseres på nettet, og man leter seg fram ved hjelp av en GPS.

Når jeg drar ut for å lete etter cacher bruker jeg ofte sykkel. Noe av det jeg liker med geocaching er at gode cacher tar oss til interessante steder vi ellers ikke ville ha oppsøkt. Og man lærer gjerne litt om en historie som gjør dette stedet interessant, eller kanskje er det et flott utsiktspunkt — eller noe helt annet. Jeg har vært mange steder i Oslo, også i eget nærmiljø, hvor jeg ikke hadde vært før, fordi noen har plassert en cache der. Man opplever mye mer om man beveger seg rundt på sykkel enn i bil. En cahetur på sykkel kan fort bli 20-40 km, og det er litt trim i det. Men man kan også legge inn noen litt mer målrettede treningsøkter.

Continue reading Geocaching og sykkeltrim — en god kombinasjon

Noen som slår Moss Turbiler i bøllete bussparkering?

Fredag 12 august var jeg ute på en liten treningstur på sykkel oppover Holmenkollåsen. I Holmenkollveien, rett ved Besserud stasjon sto denne bussen fra Moss Turbiler parkert. Det er et uoversiktlig sted. Det er bare fortau på den ene siden.  Bussen fra Moss Turbiler var parkert slik at den fullstendig blokkerte fortauet. Mens jeg var der måtte en mann med barnevogn ut i kjørebanen for å passere den grovt feilparkerte bussen.

Det er ingen tilrettelegging for sykkel, og noen syklister vil gjerne velge fortauet når det går sakte i motbakke. Hvis en syklist skulle ha valgt å sykle på fortauet måtte vedkommende enten ha krysset veien på et sted med dårlig oversikt, eller passert bussen i kjørefeltet mot kjøreretningen — fortsatt på et sted med dårlig oversikt.

Bussen var forlatt. Dette første bildet tok jeg da jeg var på vei oppover, og tidsstemplingen på bildefilen viser at klokken var 16.53. Da jeg var på vei ned igjen en halv time senere, sto bussen der fortsatt. Det neste bildet er tatt kl. 17.24. Continue reading Noen som slår Moss Turbiler i bøllete bussparkering?

En posttraumatisk Tour de France-oppsummering

De som leser dette vet at jeg har fulgt etappene i Tour de France for å finne drikke og kanskje noe annet fra områdene de sykler gjennom. Og jeg har selvfølgelig fulgt rittet og kommentert litt om det også. Jeg har valgt å legge ut mine vinkommentarer to dager før etappen sykles, i tilfelle noen skulle ønske å kjøpe inn noe til etappen. Derfor ble min siste kommentar publisert om morgenen fredag 22. juli.

Jeg så fram til en spennende etappe over Col du Galibier, med avslutning i Alpe d’Huez. Dagen etter skulle jeg reise til Paris for å få med avslutningen. Det hadde vært et av de mest spennende Tour de France på lenge og det hadde vært store norske triumfer. Det har også vært klare tegn på at det er langt mindre doping enn det var for en del år siden. Derfor planla jeg en avsluttende kommentar som ikke skulle handle om vin. Mye av kommentaren var allerede skrevet. Men ikke noe av det kom med i dette som faktisk ble den kommentaren.

Continue reading En posttraumatisk Tour de France-oppsummering