Tidsskiftet Samferdsel, som utgis av Transportøkonomis insistutt, har en artikkel med en overskrift og ingress som inviterer til misforståelse. Overskriften lyder: Skader syklister seg så mye at sykling bør frarådes? med ingressen:
“Det er et politisk mål at flere skal gå eller sykle. Men ferdsel til fots eller på sykkel er farlig. Skaderisikoen er mye høyere enn hvis man kjører bil. Er den så høy at sykling bør frarådes?”
Konklusjonen er, stikk i strid med det overskriten antyder, at man bør sykle. Det sies ikke eksplisitt. Men de kvantifiserer ved en skadekostnad, beregnet til 1,36 kr/syklet kilometer. Samtidig er beregnet helseøkonomisk gevinst i form av redusert dødelighet beregnet til 45,57 km/syklet kilometer. Det virker som forfatterne ikke riktig tror på den, og går videre med 10% av denne gevinsten, men fortsatt er gevinsten 4,56 kr/ syklet kilometer, som gir nettogevisnt på 3,20 kr/syklet kilometer.
Skaderisikoen minker jo mer man sykler, og jo fler som sykler. Så her er det bare å sette seg på sykkelen.
Før jeg går videre, tar jeg det forbehold at jeg bare har lest artikkelen, ikke den rapporten som artikkelen bygger på.
Skadekostnadene er basert på en form for gjentning som det er grunn til å sette store spørsmålstegn ved. Man har, basert på tall fra Oslo legevakt, lagt til grunn at bare 7,5% av skadene kommer inn i politiets statistikk, og bare 0,4% av eneulykker med lettere skader rapporteres. Så multipliserer man opp til et tenkt skadetall.
Jeg har hatt noen skader, som sikkert regnes som alvorlige i slik sammenheng. Det summerer seg opp til en brukket tommel, et brukket kraveben og et brukket ribben. Samt diverse skrubbsår og blåmerker. Jeg var innom legevakten med min brukne tommel, da min fastlege og røntgeninstituttet der min fastlege holder til, anbefalte det. Bruddet var så lite, så de anbefalte at ekspertene på legevakten så på dette, for å konstatere om det var brudd eller ikke. Kravebensbruddet kom ikke lenger enn til fastlegen og det private røntgeninstituttet.
Ribbensbruddet kom ikke lenger enn til dr Google, og litt samtale med legevenner. Jeg leste, og fikk bekreftet, at man ikke tok røntgen av slikt, at man kjente på skadestedet og konstaterte at det gjorde vondt (det klarte jeg å finne ut selv), og at man ikke behandlet det annet eventuelt ved å gi smertestillende. Jeg tåler en del smerte, så jeg så ingen grunn til å gjøre noe mer med det. Så jeg har bidratt til mørketallene.
Jeg har en jobb hvor jeg godt kan fungere med noen vondter her og der, så ingen av mine skader har ført til sykemelding.
Skal man sammenligne, må vi ha et bredere sammenligningsgrunnlag. Hvor mange skader er det for hver gått kilometer? Om vinteren leser vi ofte om folk som har skadet seg på glatt føre. Det er nok også underrapportert. Jeg har sikkert fått et og annet blåmerke når jeg har gått på rattata på glatt føre, og det har aldri falt meg inn å rapportere dette noe sted.
Sist vinter var det flere som omkom etter skader i skiløypene, uten at jeg husker noe tall. De fleste skader hører man lite om. Uten at det er noe sikkert grunnlag for å trekke slutninger, så kjenner jeg flere som har skadet seg alvorlig (typisk bruddskader) på ski enn på sykkel. Nå regnes ikke ski som “trafikk”, og kommer adri med på statistikker over skadde i trafikken.
All aktivitet medfører en viss risiko.
Tallet for helsegevinst er bare basert på redusert dødelighet, som kanskje ikke er det viktigste. Johann Kaggestad sa det omtrent slik da han ble intervjuet i radioen (NRK) om betydningen av (moderat) mosjon, og ikke minst av å gå: “Det viktigste er ikke at vi dør senere, men at vi dør sunnere.” Eller sagt å en annen måte: Bedre helse og livskvalitet mens vi lever, betyr mer enn å leve så mye lenger. Mosjon, f.eks. sykling, gir bedre helse både fysisk og mentalt.
All aktivitet medfører en viss risiko. Men inaktivitet medfører en langt større risiko. Det er derfor et stykke på vei dekning for å si at det er mer farlig å ikke sykle, enn å sykle. Jada, man kan få mosjon på andre måter enn ved å sykle, som har samme effekt. Men det mefører også risiko. Vi har nettopp lest om folk som har blitt skadet når de har holdt seg borte fra trafikken, og heller syklet inne på et treningssenter (som jeg synes er kjedelig, og ikke mentalt stimulerende på samme måten som ordentlig sykling).
Det er risikabelt å leve, og den risikoen må vi leve med. Noen med en pessimistisk innstilling til livet (jeg har glemt hvem), har sagt det omtrent slik: Livet er en seksuelt overført lidelse med 100% dødelighet.
Når vi skal vurdere risiko, må vi også se på totaliteten. Hvis vi ser rent egoistisk på det, kan man kanskje si at det er mindre risiko for MEG om JEG setter meg i en bil og kjører. Det er det vi ser demonstrert i disse dager, når foreldre kjører sine barn til skolen, og dermed gjør skoleveien uttrygg for de som ikke sitter bak panser i foreldrenes bil.
Men ser vi helhetlig på det, så er risikoen for å skade andre langt større om jeg velger å kjøre bil. Skal vi regne om til samfunnskostnader, må det også med. Bilister skader andre i et langt større omfang enn syklister og fotgjengere. Noen av de syklister som havner i stadestatistikken er kanskje ofre for den risiko som bilistene påfører samfunnet. I tillegg kommer alle som blir syke og får sin livskvalitet redusert på grunn av forurensning, støy og stress fra biltrafikken.
Jeg har ikke tall for dette. Men jeg er ganske sikkert på at i et samfunnsperspektiv bør oppfordringen være:
La bilen stå, kom deg ut på sykkel.
Ønsker du bedre forhold for syklende?
Meld deg inn i Syklistforeningen, organisasjonen som arbeider for hverdags– og tursyklister. Syklistene arbeider politisk nasjonalt og lokalt for å bedre forholdene for syklister. Vi trenger en slagkraftig organisasjon om ivaretar de syklendes interesser. Som medlem får du gode medlemstilbud og andre fordeler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokallag i Oslo.
Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk, som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.
Grasrotandelen: Er du blant oss som pleier å tape penger på tipping, Lotto eller andre pengespill fra Norsk Tipping? La noe av pengene gå til å støtte arbeidet for de syklendes interesser. Syklistforeningen Oslo er registrert som grasrotmottaker nummer 995213400 (peker til PDF-fil med strekkode du kan ta med deg til kommisjonæren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om grasrotandelen hos Norsk Tipping.
