Man lærer stadig noe nytt. En grunn til at jeg følger med på en del utvalgte personer på visse sosiale medier, er at noen vet ting som jeg ikke vet, men som jeg gjerne vil vite. Og noen følger godt med i medier som jeg ikke følger. Men jeg er ikke blant de som kaster bort tid på å klikke meg gjennom selfie etter selfie med tanketomme reklameplakater.

Noe av det jeg ikke hadde fått med meg i villnisset av regler som gjelder trafikk, var skiltforskiften § 30 nr 1, om Myndighet for trafikklyssignal og vegoppmerking. Denne lyder:

“Vegdirektoratet kan treffe vedtak om å sette opp eller å ta ned trafikklyssignal for offentlig og privat veg.
Før vedtak treffes etter første ledd, skal politiet og kommunen eller den ansvarlige for privat veg få uttale seg.
Vedtak om 1096 «Blinkende signal foran jernbane» kan treffes etter at vedkommende banemyndighet har fått uttale seg.
Oppsetting av 1092 «Tolyssignal» krever ikke vedtak.”

Trafikklys er et tiltak for bedre fremkommelighet for bilister. I alle fall i Oslo sentrum er det mange trafikklys som fremstår som helt unødvendige og som burde ha vært fjernet. Men når det gjelder trafikkregulering gjelder på ingen måte prinsppet om lokalt selvstyre. Hvis man skal fjerne et helt unødvendig trafikklys i Rådhusgt, så er det som som må vedtas av Vegdirektoratet. (Jeg har aldri helt forstått forskjellen mellom Vegdirektoratet og Statens vegvesen, hvis det er noen.)

Det partiet som oftest snakker om lokalt selvstyre og at avgjørelser skal tas nær folk, diesel- og traktorpartiet Senterpartiet, vil ikke ha noe av at noen lokalt, særlig ikke i byene, skal hindre bygdefolk å kjøre sine fossilbiler inn til byene. Derfor er det for dem tryggest å la noen bilsentrerte byråkrater som synes å være utenfor politisk kontroll, avgjøre slike spørsmål.

Jeg pretenderer på ingen måte å ha oversikt over alle lysregulerte kryss i Oslo. Men her er noen tiltak jeg mener er nødvendige, i en slags prioritert rekkefølge:

• Alle trafikklysene i Rådhusgt bør fjernes, med mulig unntak ved nedkjøring til ut utkjøring fra tunnelen, og krysset ved Langkaia, som det er grunn til å se nærmere på.
• Trafikklyset ved innkjøringen til Aker brygge fra Munkedamsveien bør endres slik at det blir lysregulering for syklende. Her har bilister som skal svinge inn til Aker brygge grønt lys og krysse sykkelveien, samtidig som det i alle fall kan forstås som også syklende har grønt lys. Men Vegdirektoratet er ikke opptatt av folk som sykler, og trafikklys for syklende har vi altfor få av i dette landet.
• Et annet tiltak er at gående bør prioriteres ved fotgjengerlys. I Sverige har jeg opplevd at straks jeg trykker på tiggekanppen, blir det gult så rødt lys for bilistene, og grønn mann for gående. Det burde være hoveregelen, slik at det krever en særlig begrunnelse for at bilistene skal prioriteres. I dag prioriteres bilistene, slik at gående får grønn mann hvis de har trykket på tiggekanppen i tide til det er gåendes mulige slot i reguleringen.
• Det siste jeg vil ta med at man bør fjerne alle trafikklys innenfor Ring 1. Da har jeg ikke vært innom f.eksk. Grünerløkka, hvor de sikkert også bør saneres en del trafikklys. Men jeg er ikke godt nok kjent i området til å foreslå noe konkret. Jeg har tidligere foreslått at Grünerløkka bør reguleres etter Groningen-prinsippet, hvor det ikke er mulig for bilistene å kjøre gjennom området. Skal de fra den ene kanten til den andre må de kjøre ut, rundt og inn fra en annen kant. Med en slik løsning bør det ikke være lyskryss innenfor området.

Det har vært sagt mye tøv om syklende, gangfelt og vikeplikt. At det sies mye merkelig fra kommentarfeltbilister som vil belære syklende, det må vi regne med. De blir vi ikke kvitt på lenge.

Men når representanter fra Statens vegvesen kommer med uriktigheter, da er det grunn til å reagere. Til Vegnett prøver  senioringeniør Tanja Loftsgarden i Statens vegvesen å forklare hvorfor vikepliktsreglene etter hennes, og da antageligvis etter Statens vegvesens mening er gode. Når Tanja Loftsgarden avslører at hun slett ikke kan vikepliktreglene, da er det kanskje ikke så overraskende at de også synes reglene er gode.

I kommentarfeltet til artikkelen i Vegnett, skriver Tanja Lotsgarden, som svar på en kommentar fra meg:

“Når en syklist på gang- og sykkelveg kommer til en kryssende veg møter han ofte et gangfelt. Derfor forklarer vi hvorfor det er viktig å være aktsom og ta hensyn ved kryssinger av gangfelt. Sykler man over et gangfelt har du vikeplikt for bilen. Det er likevel ikke ulovlig å sykle over gangfelt, men du må ta hensyn og tilpasse farten til de gående, samt at du må være klar over at du har vikeplikt.”

Kommunikasjonsrådegiver Anne Marie Storli skriver tilsvarende i en annen kommentar:

“Sykler man over et gangfelt har du vikeplikt for bilen. “

Det er feil, det er feil, det er feil. Hun påstår at den som sykler over et gangfelt har vikeplikt for bil. Det har man slett ikke alltid, og i de tilfellene man har vikeplikt har det ingen sammenheng med at det er et gangfelt der. Når representanter for Statens vegvesen bidrar til å spre slik vranglære og desinformasjon, da er det farlig. Da fôrer de bilisttrollene og noen tror de har påkjørsrett om noen sykler over et gangfelt, noe de selvsagt ikke har.

Den regelen som i praksis fører til at man som regel har vikeplikt når man sykler over et gangfelt, er trafikkreglene § 7 nr 4 annet ledd, første punktum, som er en av bestemmelsene som diskriminerer syklende i trafikken:

«Kjørende som vil inn på eller krysse veg fra sykkelveg, gangveg, eller fortau, har vikeplikt for trafikant på vegen. »

Når man i praksis så ofte har vikeplikt når man sykler over et gangfelt, er det fordi man da som regel kommer fra gangvei, gang- og sykkelvei eller fortau. Gang- og sykkelveier ender, som Tanja Loftsgarden skriver, ofte i et gangfelt når man kommer til et kryss. Det er nok en bekreftelse på at Statens vegvesen ikke tar syklister på alvor. Man må for all del ikke legge til rette for at syklende skal kunne krysse en annen vei på en god måte.

Men krysser man i gangfelt uten at man kommer fra fortau eller gang- og sykkelvei, da er det de generelle vikepliktreglene som gjelder. Trygg Trafikk har laget en anbefaling om hvordan sykle i veikryss. En av deres anbefalinger for venstresving, er å sykle opp på fortau og gå over gangfeltet, markert med en blå linje Jeg ville selvsagt ha tatt en venstresving som markert med den røde linjen. Da har man som syklende vikeplikt for trafikk fra høyre, og for møtende trafikk, akkurat som andre trafikanter. Hvis noen av en eller annen grunn skulle velge å bruke gangfeltet når de skal rett fram, som vist med lilla strek. (I praksis ligger gjerne gangfeltene nærmere krysset enn på illustrasjonen.) Vi kan tenke oss at en møtende bilist som skal svinge til venstre har plassert seg slik i veien at den syklende må forta en unnamanøver og så krysser i gangfeltet, da har ikke syklende vikeplikt — fordi den syklende ikke kommer fra fortauet. At det er et gangfelt der den syklende velger å krysse, har ingen betydning for spørsmålet om vikeplikt. Vikepliktreglene er som de er når man krysser utenfor gangfeltene.

Kjørende, også syklende, har vikeplikt for gående i gangfelt. Hvis man triller en sykkel, er manggående. Så bilister har vikeplikt for Trygg Trafikks overforsiktige syklist, når denne velger å gå av sykkelen og trille den over gangfeltet.

Jeg skal moderere overskriften noe. I én sammenheng har gangfelt betydning for syklendes vikeplikt: Syklende er kjørende, og som andre kjørende har syklende vikeplikt for gående i gangfelt. Men det var ikke akkurat det denne diskusjonen dreide seg om.

Når Trygg Trafikks syklist skal ut veien igjen og fortsette sykkelturen, har han vikeplikt for alt og alle. Velger han å sykle ut i veien fra fortauet, vil tidligere nevnte § 7 nr 4 annet ledd, første punktum gi vikeplikt, fordi vedkommende kommer fra fortau. Velger han i stedet å gå ut i veien, og forsette syklingen fra veikanten, har han vikeplikt etter § 7 nr 4, annet ledd, annet punktum:

“Det samme gjelder [man har vikeplikt] den som …  svinger inn på kjørebanen fra vegens skulder.”

Statens vegvesen bør ikke spre uriktige desinformasjon om trafikkreglene.

Jeg har ingen problemer med at den som kjører ut i en vei fra fortau har vikeplikt. Som svar på min kritikk av vikepliktreglene, skriver Tanja Loftsgarden i sin kommentar:

“Å gi syklister samme rettighet som de gående over gangfelt, kan føre til høy fart på de syklende slik at det blir vanskelig for bilistene å se de i tide.”

Dette er en avsporing. Ingen har, i alle fall ikke som jeg har sett, tatt til orde for at den som sykler over et gangfelt skal ha de samme rettigheter som gående. Jeg har alltid ment at det var en stor feil å tillate sykling på fortau, men når man har gjort noe så dumt, så bør i alle fall folk som sykler ha vikeplikt.

Problemet er bestemmelsen som sier

«Kjørende som vil inn på eller krysse veg fra sykkelveg, (…) har vikeplikt for trafikant på vegen. »

Hvorfor det skal være en god bestemmelse, unnlater Tanja Loftsagarden å svare på. Jeg tolker det slik at hun ikke er i stand til å forklare at det er en god regel. For de ter ingen god regel.

Hvis Statens vegvesen har som mål å få flere til å velge sykkel, og ikke hindre at folk sykler, da kan man ikke basere seg på at de syklende som sykler langs en hovedvei, skal ha vikeplikt for alle småveier som måtte krysse veien.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Continue reading Gangfelt har ingen betydning for syklendes vikeplikt →