Arbeiderpartiets program har et kapittel med overskriften “Verdens grønneste hovedstad”. Under dette er det bl.a. et avsnitt om kollektivtrafikk, med overskriften “T-bane, trikk og buss“. Her finner vi bl.a. følgende avsnitt:
“Bussene i Oslo trenger bedre framkommelighet og et bedre nettverk i ytre by. Det er behov for bedre tverrforbindelser fra øst til vest i byen og at det arbeides for nye inkluderende samferdselsløsninger mot Oslos raskt voksende nabokommuner. Vi vil legge opp rutene slik at det er god kobling til tog og T-bane med mye plass. Bussene skal prioritere å dekke de store områdene i ytre by. På den måten kan vi få bedre lokale bussnett, og effektiv transport inn og ut av sentrum. Vi vil satse på Ruters nye billettsystem Reis, så vi har et godt og økonomisk tilbud til de som reiser en del, uten at de trenger månedskort. De neste årene vil vi prioritere flere avganger og nye investeringer i kollektivtrafikken.”
Det er ingen tvil om at det trengs bedre tverrforbindelser i ytre by. T-banenettet er bygget for å frakte folk til og fra sentrum. Skal man f.eks. på tvers av Groruddalen, blir det vanskeligere. Men “Ruters nye billettsystem Reis” hadde jeg ikke hørt om før jeg leste dette. Men det er visst bare navnet på systemet med rabatt på enkeltbilletter kjøpt i Ruter-appen. Jeg ble et øyeblikk bekymret for at det skulle være enda en app, eller verre: Et nytt Flexus.
Det som finnes om sykkel, står under overskriften “Trivelige boliggater og trygg trafikk for gående og syklister”. Det står ikke så mye om sykkel. Det jeg finner i teksten, er dette:
“Vi er veldig stolte over å ha gjort Oslo til en ordentlig sykkelby. Når vi bygger nytt og oppgraderer sykkelveinettet skal vi skille syklister mest mulig fra både biltrafikken og de gående. Vi vil legge til rette for at sykkelen kan være et naturlig valg for barn og unge som skal til skolen eller følges til fritidsaktiviteter. Der det blir konflikter mellom framkommelighet for biler og trygg ferdsel for syklister, vil vi prioritere syklingen.
Vi vil ha strenge regler for hvor mange el-sparkesykler og selskaper som er i byen. El-sparkesyklene bør kjøres i sykkelveiene, og i minst mulig grad befinne seg på fortauene. Vi ønsker klare begrensninger i hvor de kan parkeres.”
På punktlisten med tiltak, er det disse punktene som gjelder sykkel:
- fullføre utbyggingen av et sammenhengende sykkelveinett
- oppgradere sykkelveinettet så syklister i størst mulig grad er skilt fra biltrafikk og gående
- prøve ut høyresving mot rødt lys for syklister
- følge opp Oslostandarden for sykkelveier
- fortsatt regulere el-sparkesyklene, og henvise dem til sykkelveiene
Det er OK tiltak. Men særlig offensivt er det ikke.
Arbeiderpartiet liker elbiler. Det står mer om “En miljøvennlig bilpark” enn om sykler. Budskapet er at bilene skal byttes ut med elbiler. Jeg finner ikke noe om generell reduksjon av biltrafikken, uavhengig av energibærer. Skal Oslo bli en bedre og mer menneskevennlig by, må biltrafikken reduseres — også elbiltrafikken. Elbil er grønnvasking av privatbilismen.
Det står selvfølglig mye mer i et programdokument på 34 sider, som jeg ikke går nærmere inn på.
Det er ikke lenge siden Regjeringen lovet stobysatsing. Men det er for lite og for sent. I to år har Arbeiderpartiet i regjering latt Senterpartiet få lov til å spille ut sine byfiendtlige hjertesaker, mens de selv har sittet passive og sett på. Det er en vesentlig forskjell mellom Arbeiderpartiet i regjering og Arbeiderpartiet i byrådet i Oslo. Men det er tross alt det samme partiet. Det er vanskelig når Arbeiderpartiet i regjering hindrer den byutviklingen som dagens Arbeiderpartiledede byråd ønsker, f.eks. ved å insistere på å lage Norges dyreste vei gjennom Oslo sentrum, en vei som foreløpig er anslått til å koste 6 mill per meter, og som Oslo ikke ønsker. Ja, det gjelder Ring 1 og tunnelen under regjeringskvartalet.
Når dette er sagt, er jeg rimelig godt fornøyd med det sittende byrådet, ledet av Arbeiderpartiet ved Raymond Johansen. Ikke alt er som jeg kunne ønske. Holder vi oss til sykkelsatsingen, så synes jeg det går for langsomt. Jeg kjenner ikke det indre livet i byrådet, men jeg sitter med et inntrykk av at det er Arbeiderpartiet som er bremseklossen her. De som vet mer om dette enn meg, får eventuelt korrigere meg om jeg tar feil.
Arbeiderpartiet trenger et sterkt MDG og SV for å holde den kursen som dagens byråd styrer etter, aller helst sterkere enn de har vært til nå. Blant Arbeiderpartiets velgere, vi kan kanskje si tradisjonelle velgere, er det et ganske reaksjonært segment som lengter tilbake til de “gode, gamle dager”, da det fantes industri, arbeidere var arbeidere, og privatbilen representerte fremskrittet og frihet. Og vi slapp å forholde oss til det store og skumle landet Utlandet, bortsett fra når vi skulle ta en tur med danskebåten eller reise på charterferie til Syden. Det er de som har vandret mellom AP og FrP, som kanskje støttet bompengepartiet ved siste kommunevalg, og som kan være troende til å stemme INP ved valget i høst. En del av disse popper gjerne opp som bydelspolitikere som forsvarer bilen og parkeringsplassene mot “unødvendig” sykkeltilrettelegging. Dette er en velgergruppe som AP er redde for å miste, og som de må gi konsesjoner til. Det gjør at min tillit til AP også i Oslo er begrenset.
Oslovalget 2023
