Kravet om å betale kontingenten til Syklistforeningen kom en gang på forsommeren. Jeg tok betenkningstid og la det til side. Det er én grunn til at jeg har blitt kritisk til å være medlem av den foreningen: Foreningens medlemskap i “Trygg Trafikk“. “Trygg Trafikk” er en bilistorganisasjon, hvis hovedbudskap er at bilen skal fram, og alle andre, også folk som sykler, må bare passe seg slik at de så viktige og verdifulle bilistene ikke blir hindret.
Jeg har ikke sett at “Trygg Trafikk” har gjort noe som helst positivt for folk som sykler. Det eneste vi hører fra dem når det gjelder sykkel, er et evig mas om påbud om bruk av sykkelhjelm. Det som nå fikk meg til å bestemme meg for ikke å fornye mitt medlemskap i Syklistforeningen denne gangen, var denne saken i Aftenposten: “Vil ha hjelmpåbud: – Kan spare oss for milliarder i året”. Det er pissprat, “Trygg Trafikk”. Det som virkelig kan spare oss for milliarder i året er at flere sykler, med eller uten hjelm. Et av de store folkehelseproblemene i den vestlige verden er inaktivitet. Det å få flere til å gå og/eller sykle i hverdagen, er god medisin. Men da må samfunnet sørge for at det legges til rette for at folk kan gå og sykle.
Det vi trenger er god og trygg infrastruktur for gående og syklende, og begrensninger når det gjelder bilkjøring. Fartsgrensene må reduseres, særlig i tettbebygde strøk. Standard fartsgrensen i tettbygde strøk bør være 30 km/t, noen steder lavere. Veiene må utformes slik at de ikke inviterer til å kjøre fortere enn fartsgrensen. Samfunnet må slutte å bruke masse penger på motorveier, og heller bruke pengene på mer miljøvennlig og folkehelsevennlig transport.
Jeg har ikke noen ganger sett at “Trygg Trafikk” har kjempet for bedre infrastruktur for gående og syklende, reduserte fartsgrenser, osv. Den foreningen vil ikke gjøre noe som begrenser de for dem så hellige bilistene.
Som om “Trygg Trafikk” ikke er ille nok i seg selv, så er “Trygg Trafikk” medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon “Opplysningsrådet for veitrafikken“. Som medlem av Syklistforeningen støtter man altså bilismeorganisasjonen “Trygg Trafikk” og bilbransjens lobbyorganisasjon. Jeg vil ikke være med på å støtte disse.
Jeg begynte for en god del år siden å levere en fast Lotto-rekke satt sammen av fødselsdager og andre merkedager. Problemet med å gjøre det er at jeg husker alle tallene. Det er et underskuddsprosjekt. Det jeg taper på dette anser jeg som en forsikring mot den ergrelsen det ville være om min rekke skulle gå inn, og jeg ikke har levert. Jeg lar fortsatt grasrotandelen gå til Syklistforeningens lokallag i Oslo, som er viktig for oss som sykler i Oslo. Men kontingent til Syklistforeningen sentralt vil jeg ikke betale så lenge de opprettholder sitt medlemskap i “Trygg Trafikk”.
Et av to må skje for at jeg skal komme tilbake som medlem: Syklistforeningen kan melde seg ut av “Trygg Trafikk”. Eller “Trygg Trafikk” kan bli noe annet enn den bilismeorganisasjonen de er i dag, noe jeg anser for meget lite sannsynlig. Vi trenger en forening som arbeider for hverdagssyklister. Vi som sykler trenger verken “Trygg Trafikk” eller “Opplysningsrådet for veitrafikken”. Det er foreninger som motarbeider sykling.
Jeg er ikke motstander av sykkelhjelm, men jeg er sterk motstander av påbud om sykkelhjelm. Det er mye bedre at folk sykler uten hjelm, enn at folk ikke sykler. Lenge brukte jeg alltid sykkelhjelm når jeg syklet. Men alt maset fra bl.a. “Trygg Trafikk” om å påby sykkelhjelm, har fått meg til å droppe hjelmen på korte turer i rolig tempo. Jeg har knapt 2 km til kontoret, og ofte dropper jeg hjelmen når jeg sykler dit. Det samme gjør jeg om jeg sykler til en av de butikkene som ikke er innen gangavstand. Men drar jeg ut på en lengre tur, kanskje en treningstur hvor farten gjerne blir høyere, bruker jeg alltid hjelm og kommer til å fortsette å bruke hjelm.
Sykkelhjelm hindrer ikke ulykker, eller at man som syklist blir overkjørt av uaktsomme tungbilsjåfører som bryter vikeplikten. Men den kan nok avverge eller begrense hodeskader ved fall. En gang bidro sykkelhjelmen antageligvis til å avverge hodeskade. Det var en gang jeg gikk i asfalten i ca 50 km/t. Hjelmen så ikke helt pen ut etterpå. Men det er ikke slik jeg sykler til og fra jobb, på småturer til butikken, osv. Da sykler jeg nok mer som gjennomsnittsyklisten, med en fart et sted mellom 15 og 20 km/t. Ved fall på sykkel har jeg også pådratt meg et kravebensbrudd og ribbensbrudd, samt en del skrubbsår. Kanskje brukte jeg sykkelhjelm noen av disse gangene, jeg husker ikke, men den avverget uansett ikke skadene.
Hvis “Trygg Trafikk” er så opptatt av å avverge hodeskader, bør de gå inn for påbud om hjelm for folk i bil. Det vil ha større effekt. Om det skulle bidra til at folk ikke kjører bil, så er det også bare positivt.
Om noen skulle lure på bildet jeg har brukt på toppen, så er det et bilde jeg har fått av Håkon Styri, som er flink til å lage illustrasonsbilder med Dall-E.
