Så ble det nok en gang bare nesten for Edvald Boasson Hagen. En andreplass og to tredjeplasser er ikke på noen måte dårlig. Men i denne type sykkelritt er det slik at “The winner takes i all”, i alle fall på etappene. Den som vinner en etapppe blir husket, men ingen husker hvem som ble nummer to og tre. Det hadde vært mye enklere for en nordmann å vinne hvis det hadde vært en idrett nesten bare nordmenn driver med. Men slik er det ikke i sykkel.
Det var en taktisk feil av Fabio Aru å ligge så langt bak i feltet før avslutningen, at han ble liggende bak flere luker og dermed tapte tid, nok tid til at han mistet den gule trøyen. Jeg tviler på at Chris Froome gir den fra seg igjen før de når Paris.
I dag er det nok en etappe med noen harde stigninger, og utforkjøring mot mål. En av klatringene er ny i Tour de France sammenheng. Romain Bardet sies å være den eneste av rytterne som er kjent i dette området. Profilen bør også passe ham, som er god til å klatre og god til å kjøre utfor. Kanskje blir det nok en fransk jubeldag. De norske rytterne får nok ingen nye sjanser før eventeuelt tirsdag og fredag, før finalen i Paris. Men det er også avslutninger som bør passe Marcel Kittel godt.
Her er det ikke lett å finne vin. Her er vi vinmessig, kanskje også på annen måte, “in the middle of nowhere”. Vi finner interesant vin i alle retninger, bare ikke der denne etappen går. Vi må lete eter vin nær starten. Departementet Lozere, hvor rytterne skal være en stor del av dagen, er en del av Languedoc-Roussillon. Selv om Languedoc-Roussillon er det området i Frankrike hvor det produseres mest vin, og hvor kvaliteten har blitt hevet betraktelig de siste tiårene, så er departementet Lozere utenfor det gode vinselskap.
Vi kan starte med å dra noen mil mot nordvest, til området Marcillac. Om vi skal være pirkete, er Marcillac nærmere gårsdagens målby enn dagens startby. Men når det er knapphet, da må man dele på godene. Marcillac ligger i grenseområdet mellom Massif Central og høyslettene i Languedoc (administrativt er vi i Aveyron, men landskapet regnes etter det jeg forstår som en del av Haut Languedoc). Disse høyslettene ligger på kalkfjell, områder som franskmenn kaller causse.
Marcillac består av en labyrint av små daler. Området er skjermet av fjellene og sydvendt, slik at det er et ganske varmt mikroklima i Marcillac. Området, eller i alle fall det klassifiserte AOC-området, er ikke stort. Det er 180 ha og det produseres årlig ca 7.000 hl. Det burde bli omtrent 100.000 flasker.
90% av produksjonen er druen Mansois, som er det lokale navnet på Fer Sevardou. Men man dyrker også de to “Bordeaux-druene” Merlot og Cabernet Franc. Vinen er dyp rød og med ikke alt for fremtredende tanniner. Den kan derfor drikkes relativt ung, men tåler også lagring.
I området produseres osten Laguiole som skal passe godt sammen med en Marcillac.
Marcillac er det østligste av de vestlige vinområdene, mens Gaillac, som vi var innom i går, er det vestligste av de østlige. Marcillac ligger på vestsiden av Massif Central, og “ser” mot Atlanterhavet, mens Gaillac ligger på østsiden av Massif Central og “ser” mot Middelhavet — selv om begge ligger langs elver som til slutt renner ut i Atlanterhavet.
Litt nærmere startbyen og i en annen retning, ca en mil østover, kommer vi til området Vins-d’Estaing. Det er på ingen måte et stort vinområde. Det er et lite geografisk område, bare 18 hektar, og produksjonen er bare ca 600 hl. Det er heller ingen store viner som kommer herfra.
Herfra og til mål er det tørt, i alle fall når det gjelder vin.
Vi er på høysøettene i kalkstensområdene, som lokalt calles causse. Her er det mange sauer, men lite vin å finne. Vi kan her ta med etappeprofilen, som viser at vi er mellom 400 og ca 1400 meter. Det meste er rundt 1000 meter. Så høyt produseres det bare unntaksvis vin, og det vi området dagens etappe går gjennom, er ikke blant disse unntakene.
Vi fortsetter inn i Lozere, et av de tynnest befolkede departementene i Frankrike. Når jeg er i et vinproduserende område, kjøper jeg, så sant mulig, lokal vin. Da vi var i Lozere for et par år siden, kjøpte jeg vin fra Lozere, en vin som ble omtalt som noe av det bredre fra området, og som viste at man kunne proudsere god vin også der. Den var en skuffelse.
Vi fortsetter inn i departementet Haut-Loire. Det ville ha blitt noe slikt Øvre Loire på norsk. Loire, det vekker mange gode assosiasjoner hos folk som er glade i vin. Men Loire er en lang elv, og den vinen som har gjort Loire kjent, finner vi ved de sentrale og nedre deler av Loire. Her oppe hvor etappen går mot slutten, er det ikke noe vin å finne.
Med så lite vin, kan vi heller ta med oss litt ost. Mens vin er en metode for å konservere druesaft, er ost en metode for å konservere melk. Jeg har allerede nevnt osten Laguiole. Det er en fastost av cheddar-type, laget på kumelk fra kurasen Aubrac. I dag forbinder vi cheddar med Storbritannia. Men romerne lærte kunsten å lage slik ost i dette området, og tok den med seg til England. Salers er en annen ost i cheddar-familien, fra dette området.
Den mest kjente osten fra området, rundt start, er Roquefort, som er laget av sauemelk. Den skal være lagret i grotter i området. All grottekapasiteten er utnyttet, så det er i praksis ikke mulig å øke produksjonen. Hvem som helst kan lage en blåmuggost av sauemelk, med den vil ikke kunne kalles roquefort.
En annen, og mindre kjent ost, laget på sauemelk, som ikke er en blåmuggost, er Pérail. Lavort er en annen ost som også er laget av sauemelk.
Tomme des Grandes Causses er en fastost, laget på sauemelk.
Saint-Nectaire er en halvhard ost, laget av kumelk.
Jeg har ikke sett noen geiter i det området rytterne skal gjennom. Men de må være der, for det produseres også ost av geitemelk. Jeg er sikkert ikke alene om å ha trodd at chevre er en type ost. Men chevre er det franske ordet for geit. Det finnes mange ulike oster laget av geitemelk, som alle er ulike former for chevre. Noen chevretyper fra området ryterne i dag skal gjennom, er Briquette d’Allance, Bruyère de Joursac og Cabécou de Thiers.
Alle de ostene jeg har nevnt, bortsett fra Saint-Nectaire, er som de fleste franske kvalitetsoster, laget av upasteurisert melk, og for en stor del produsert på gårdsysterier og små håndverksysterier. Saint-Nectaire kan lages med upasteurisert eller pasteurisert melk. I Norge risikerer man politirazzia og store bøter om man forsøker det samme. Men vi kan fortsatt kjøpe de franske ostene, laget på upasteurisert melk.
En enkel smakstest, for å kjenne forskjellen mellom ost laget på pasteurisert og upasteurisert melk er som følger. Brie er ikke en opprinnelsesbeskyttet betegnelse. Det produseres mye ost som kalles brie, også i Norge. Mye av dette er industriost, laget av pasteurisert melk. Kjøp en slik, gjenre en franskprodusert brie. Kjøp i tillegg en ordentlig brie, som enten er Brie de Meaux eller Brie de Melun, som begge er laget av upasteurisert melk. Smaken av ost laget av upasteurisert melk er mye rikere, men ikke nødvendigvis sterkere elelr skarpere.
I morgen kommer Tourens andre hviledag.
Hvis man vil studere i detalj franske (klassifiserte) vinområder er Grand Atlas des vignobles de France uten tvil den beste boken. Det er det klart beste vinatlas jeg har sett. Det har detaljerte kart over alle vinområder, med opplysninger om geologi og jordsmonn, klima, druer og selvfølgelig vinen. Dette atlaset har vært min hovedreferanse til denne og tidligere årganger av Les vins du Tour de Frace. Men det dekker bare Frankrike og er på fransk. Det siste vil sikkert vil være en betydelig ulempe for enkelte. Jeg har sett etter tilsvarende atlas for andre viktige vinland, men har ennå ikke funnet noen.
Et annet vinatlas for Frankrike er L’Atlas des vins de France, utgitt av Le Monde. Som det nyeste atlaset på markdet, antar jeg at dette er det mest oppdaterte, uten at jeg direkte har sammenlignet atlasene. Kartene i Grand Atlas des vignobles de France er mer detaljerte. Men L’Atlas des Vins inkluderer IGP-områder, som gjør at vi finner noen av de ofte interessante områdene som er klassifisert på lavere nivå enn AOP. Men gjenomgangen av disse vinene er, av relativt åpenbare grunner, ikke så veldig detaljert.
Kjøo fra
Les vins du Tour de France 2017
Les Vins du Tour de France
I vini del Giro d’Italia
Mat og vin
Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.
Hvor bratt er det der de sykler?
De fleste som ser sykkel på
TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.
Ønsker du bedre forhold for syklende?
Meld deg inn i Syklistenes landsforening, organisasjonen som arbeider for hverdags– og tursyklister. Syklistene arbeider politisk nasjonalt og lokalt for å bedre forholdene for syklister. Vi trenger en slagkraftig organisasjon om ivaretar de syklendes interesser. Som medlem får du gode
medlemstilbud og andre fordeler.
Meld deg inn nå! Se her om
SLFs lokallag i Oslo.
Grasrotandelen:
Er du blant oss som pleier å tape penger på tipping, Lotto eller andre pengespill fra Norsk Tipping? La noe av pengene gå til å støtte arbeidet for de syklendes interesser.
SLF Oslo er registrert som grasrotmottaker nummer 995213400 (
peker til PDF-fil med strekkode du kan ta med deg til kommisjonæren). Les mer om grasrotandelen hos
Norsk Tipping.
Selv om det gjenstår en etappe, er i praksis alt annet enn etappeseieren på denne etappen avgjort. Chris Froome vinner, Warren Barguil får klatretrøyen, Michael Matthews får den grønne poengtrøyen, Simon Yates får den hvite ungdomstrøyen, og Sky vinner lagkonkurransen.
