For en avslut­ning, for et dra­ma og for en syk­list! Jeg had­de ikke trodd at de skul­le bli en så spen­nen­de avslut­ning. Tadej Poga­car har ennå ikke fylt 22, han fyl­ler 22 i mor­gen, man­dag. I så ung alder vin­ner han gårs­da­gens tempo­etap­pe og sel­ves­te Tour de Fran­ce, og når han vin­ner i så ung alder får han også den hvi­te ung­dom­støry­en. Som om ikke det var nok, vant han også klatre­trøy­en. Jeg har ikke hele Tour de Fran­ce his­to­ri­en i hodet, men jeg har for­stått det slik at han er den yngs­te vin­ne­ren. Nå mang­ler det bare at laget, UAE, kro­ner det hele med at Alekxan­der Kristoff vin­ner dagens etap­pe i Paris.

Pri­mož Rog­lic har også gjort en for­mi­da­bel inn­sats. Jeg mer­ket meg at han etter å ha inn­sett neder­la­get, var en av de førs­te til å gra­tu­le­re Tadej Poga­car. Jeg har ikke grans­ket opp­tak av det­te. Men for meg så ikke det­te ut til å være en høf­lig­hets­gra­tu­la­sjon. Det så fak­tisk ut som en hjert­lig gra­tu­la­sojn, hvor han i neder­la­gets øye­blikk var i stand til å gjle­de seg over sin unge lands­manns suk­sess.

Nå er det fina­len i Paris. Alt er i prak­sis avgjort, bort­sett fra spur­ter­nes pre­sti­sje­opp­gjør om å vin­ne den­ne etap­pen, anta­ge­lig­vis det gje­ves­te en spur­ter kan vin­ne.

Avslut­nin­gen i Paris er tra­di­sjon, og “la même procé­dure que cha­que année”. Etap­pen star­ter et sted uten­for Paris, og den er real­tivt kort: 122 km, som er mer enn langt nok for de fles­te av oss. For noen år siden ble avslut­nings­etap­pen kor­tet ned fra van­lig etap­pe­leng­de, slik at parade­de­len av etap­pen ble kor­te­re. Det er hyg­ge­lig å se ryt­ter­ne skå­le i champag­ne, syk­le i foto­venn­li­ge for­ma­sjo­ner, osv. Men det er greit at det­te ikke varer for len­ge. Selve kon­kur­ran­sen star­ter når de kom­mer inn på Rue de Rivo­li, og de syk­ler 10 run­der opp Champs Elys­ses til Etoi­le (Tri­umf­buen), ned igjen til Place de la Concor­de, rundt og under Tui­leri­par­ken, opp til der hvor det står en sta­tue av Jean d’Arc, og inn igjen på sam­me run­den i Rue de Rivo­li.

Korona­pan­de­mi­en har gjort at jeg ikke har fått besøkt Paris i år, men ut fra bil­der jeg har sett er Rue de Rivo­li nå en nær­mest bil­fri syk­kel­ga­te. I Paris har man som ett koro­na­til­tak sat­set mer på syk­kel. Noe slikt har vi dess­ver­re ikke sett i Nor­ge. Men nok om det.

Starts­te­det for avslut­nings­etap­pen varie­rer. I dag star­ter etap­pen i Man­tes-la-Jolie, vest for Paris og har kurs øst-syd-øst, slik at den går litt syd for Paris, før den drei­er inn mot Paris og de avslut­ten­de run­de­ne.

Île de Fran­ce, som er regio­nen Paris er en del av, er ikke først og fremst kjent for sin vin, for å si det for­sik­tig. Men noe vin dyr­kes det også her. Det er for det mes­te små pro­du­sen­ter, og vine­ne er ofte mest en kurio­si­tet.

Det mes­te av avslut­nings­etap­pen går i depar­te­men­tet Yve­li­n­es, før den kom­mer inn til Paris. Selve Paris er det som lig­ger innen­for ring­vei­en Peri­phe­ri­que. For­ste­de­ne uten­for lig­ger i and­re depar­te­men­ter. Vin fra Yve­li­n­es fikk IGP-sta­tus i febru­ar 2020. Det er tre hek­tar i Dav­ron som har fått den­ne sta­tu­sen, om jeg har opp­fat­tet det rett. Dagens etap­pe pas­se­rer det­te områ­det etter ca 20 km, 6–7 km etter dagens enes­te kate­go­ri­ser­te stig­ning. I Dav­ron dyr­kes mer­lot, pinot noir, char­don­nay og che­nin. 2020-årgan­gen vil bli den førs­te vinen her­fra med IGP-sta­tus.

Syk­lis­te­ne skal for­bi Ver­sail­les, og da kan vi ta med vin dyr­ket i Ver­sail­les hager. Om jeg har for­stått det rett, så er vin­stok­ke­ne plan­tet i det som var Marie Antoi­net­tes hager. Det dyr­kes Mer­lot. Den førs­te vinen her­fra, i alle fall i moder­ne tid, ble tap­pet i 2006. Men det er bare to mål vin­mark. I 2006 ble det pro­du­sert ca 200 flas­ker á 50 cl. Jeg tror det­te er en vin som det er vans­ke­lig å få tak i, og jeg vil anta kurio­si­tets­fak­to­ren gjør at den er vel­dig over­pri­set i for­hold til vin­kva­li­te­ten.

Hol­der vi oss til kjen­te viner, er det champag­ne som er Paris’ vin. Vin­mar­ke­ne i Champag­ne begyn­ner ca 50 km øst for Paris.

Champag­ne pro­du­se­res av tre dru­er. To røde: Pinot Noir og Pinot Meuni­er, og en hvit: Char­don­nay. Pinot Noir og Char­don­nay reg­nes som de edle av dis­se dru­ene. Pinot Meuni­er tåler kul­de bed­re, og dyr­kes sær­lig i Vallé de Mar­ne, hvor det kan være gans­ke kjø­lig. De to byene Reims og Éper­nay blir ikke eni­ge om hvil­ken av dem som er den egent­li­ge champagne­ho­ved­sta­den. Jeg skal ikke ta stil­ling i akku­rat det spørs­må­let. Mon­tag­ne de Reims, som lig­ger mel­lom de to byene, er hoved­om­rå­det for dyr­king av pinot noir.

Côte des Blancs, syd for Eper­nay, er hoved­om­rå­det for char­don­nay.

Far­gen sit­ter i drue­skal­le­ne. Hvis man siler vekk skal­le­ne før gjæ­rin­gen, får man en hvit vin, selv om den er laget av røde dru­er. En champag­ne laget bare med hvi­te dru­er, alt­så char­don­nay, kal­les en blanc de blancs. En vin laget bare av røde, eller svar­te dru­er, kal­les Blanc de noirs, hvit av svar­te. Det kan være både Pinot Noir og Pinot Meuni­er, men som regel vil det være Pinot Noir. Sam­men­lig­ner man en blanc de noirs med en blanc de blancs, kjen­ner man at det i blanc de noirs er en smak av røde bær. En blanc de blancs er van­lig­vis fris­ke­re og let­te­re.

I Champag­ne er det van­lig å pro­du­se­re alt som en hvit vin, både av røde og hvi­te dru­er. Rosé champag­ne lages van­lig­vis ved at det til­set­tes litt rød vin i den hvi­te vinen. Vinen gjæ­res som en stil­le vin, og lag­res med gjær­res­te­ne (sur lie) i minst 15 måne­der, ofte len­ger. Den til­set­tes så litt søt drue­most, og gjæ­rer på nytt i flas­ke­ne. Det er det­te som gir kull­syre og bob­ler i vinen. Når den er fer­dig gjæ­ret, ven­des og rote­res flas­ke­ne lang­somt, slik at de til slutt står med top­pen ned, og alle gjær­res­ter sam­ler seg som en propp i hal­sen. Den­ne fry­ses ned, flas­ken åpnes og prop­pen sky­tes ut, flas­ken etter­fyl­les med litt most (eller kan­skje vin, jeg er fak­tisk ikke sik­ker), før den kor­kes med den kjen­te champagne­kor­ken, eti­ket­te­res og lag­res ytter­li­ge­re en stund, før den er klar til å sen­des ut på mar­ke­det.

De fles­te champag­ner er en cuvée, en blan­ding av viner laget på de tre dru­ene. Å lage en god cuvée kre­ver erfa­ring og dyk­tig­het. Man blan­der stil­le viner, og man må kun­ne for­ut­se hvor­dan vinen vil være etter å ha gjæ­ret en gang til og har fått bob­ler, og litt høy­ere alko­hol­styr­ke.

Man­ge av de sto­re champagne­hu­se­ne kjø­per dru­er fra uli­ke drue­pro­du­sen­ter, og de har som mål at deres cuvée skal sma­ke mest mulig likt fra år til år. En Moët & Chan­don Brut Impe­ri­al skal sma­ke som Moët & Chan­don Brut Impe­ri­al, uav­hen­gig av i hvil­ket år den er pro­du­sert. Årgangs­champag­ne pro­du­se­res bare i sær­lig gode år.

Det pro­du­se­res også en stil­le vin i Champag­ne, Coteaux Champe­nois. Jeg kjøp­te en gang en hvit Coteaux Champe­nois laget av char­don­nay. Det blir sann­syn­lig­vis med den­ne ene gan­gen. Vinen var god den, men alt­for dyr — ca 450 kr for en flas­ke. Man kan få en mye bed­re char­don­nay til 450 kr.

Vi har de sene­re åre­ne sett en trend hvor drue­pro­du­sen­te­ne vil lage deres egen vin, den sam­me utvik­lin­gen som vi har sett i man­ge and­re vin­om­rå­der. Jeg hen­ter er inn en utta­lel­se fra Oli­vi­er Jul­li­en, en av de leden­de vin­pro­du­sen­te­ne i Lan­gue­doc: Når man har gjort alt hva man kan for å dyr­ke dru­er av best mulig kva­li­tet, da vil man ikke se at de blan­des med dru­er fra and­re pro­du­sen­ter. Den­ne tren­den er mest tyde­lig i Côte du Bar, lengst syd i Champag­ne. Men vi ser det i hele Champag­ne. Det vil bli inter­es­sant å se hvor­dan de sto­re champagne­hu­se­ne vil bli påvir­ket av at noen av de frems­te drue­dyr­ker­ne går over til å pro­du­se­re sin egen champag­ne.

Tour de Fran­ce avslut­tes van­lig­vis i juli, at da plei­er min anbe­fa­ling å være en blanc de blancs. Den har en frisk­het som gjør at den pas­ser godt på var­me som­mer­da­ger. Nå som avslut­nin­gen først er i slut­ten av sep­tem­ber, kan det være grunn til å bry­te den tra­di­sjo­nen, og prø­ve en blanc de noirs. Et koope­ra­tiv som heter Mail­ly, som lig­ger i land­byen Mail­ly i Mon­tag­ne de Reims, pro­du­se­rer champag­ne kun med dru­er fra Grand Crus vin­mar­ke­ne i områ­det. De har en utmer­ket Blanc de Noirs. Til å være en grand cru champag­ne er den rela­tivt rme­lig, den kos­ter 460 kr på Vin­mono­po­let.

Vi avslut­ter det­te mer­ke­li­ge årets utga­ve av Tour de Fran­ce her. Men vi møtes snart igjen “i Ita­lia” når et enda mer for­sin­ket Giro d’I­ta­lia star­ter 3. okto­ber.

Jeg håper at vi i 2021 i alle fall vil være nær­me­re en nor­mal­til­stand, med Tour de Fran­ce i hoved­sak i juli. Pla­nen var i utgangs­punk­tet at Touren skul­le star­te i Køben­havn. Men det var noe med et utsatt OL og EM i fot­ball eller noe slikt, som gjor­de at det­te vil­le bli vans­ke­lig for Køben­havn. Star­ten i Køben­havn er defor utsatt til 2022, mens star­ten i 2021 vil være i Brest i Bre­tag­ne. Touren for 2021 skal pre­sen­te­res 29. okto­ber. Det vi vet er at Bre­tag­ne ikke er noe vin­om­rå­de, så det kom­mer til å bli øl og cider til star­ten av Tour de Fran­ce 2021. I sin pre­sen­ta­sjon av Brest og Bre­tag­ne som Grand Depart 2021 skri­ver Tour de Fran­ce at det sies at når det blå­ser er det ingen som navi­ge­rer uvæ­ret bed­re enn bre­to­ner­ne.

I Bre­tag­ne snak­ker noen, men sta­dig fær­re bre­tonsk, som er et kel­tisk språk. Det kom­mer vi sik­kert også til å kom­me til­ba­ke til i 2021. Men med arran­gø­rens utsagn om vind og navi­ge­ring, synes jeg det pas­ser å avslut­te årets serie med en bre­tonsk sang om tre unge sjø­menn som skal sei­le til New­found­land, og der møter selv­føl­ge­lig igjen en dame som de har møtt før. “Tri Mar­to­lod”, her frem­ført av den bre­tons­ke san­ge­ren og musi­ke­ren alan Sti­vell. Jeg har inn­trykk av at den­ne har blitt en slags uof­fi­si­ell bre­tonsk nasjo­nal­sang.

Tour de France 2020

I vini del Giro d’Italia

• I vini del Giro d’Italia 2018.
• I vini del Giro d’I­ta­lia 2017
• I vini del Giro d’I­ta­lia 2016
• I vini del Giro d’I­ta­lia 2015
• I vini del Giro d’Italia 2014
• I vini del Giro d’Italia 2013
• I vini del Giro d’Italia 2012
• I vini del Giro d’Italia 2011

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

 

Det ble nok en dag hvor det er dej­lig å være dansk. Det var nok en flott sei­er av Søren Kragh Ander­sen. Jeg skul­le så gjene ha sett Edvald Boa­sson Hagen i tet­grup­pen. Men han er dess­ver­re ikke hva han en gang var.

I dag skal alt avgjø­res. Det er en 36 km tempo­etap­pe, som avslut­ter opp La Plan­che des Bel­les Fil­les. Jeg har skre­vet før at jeg kan more meg over steds­navn, som Tul­le som vi har vært inn­om tid­li­ge­re. I dag star­ter etap­pen fra Lure, og det er ikke noe tull — det­te er ingen lure­etap­pa.

Det­te har på så man­ge måter vært en mer­ke­lig Tour de Fran­ce, ikke bare på grunn av korona­pan­de­mi­en. Etap­pe­ne lig­ner i alle fall ikke på noe jeg kan hus­ke. Sli­ke lan­ge ritt avgjø­res i fjel­le­ne og på tempo­etap­pe­ne. Det er på dis­se etap­pe­ne det er mulig å vin­ne tid. Man kan tape tid på and­re etap­per, f.eks. ved å kom­me på feil side hvis fel­tet split­tes i side­vind. Det har vært mye fjell i årets utga­ve av Touren. Men det­te er førs­te og enes­te tempo­etap­pe. Og det er atpå til en klatre­tem­po. Pro­fi­len er slik:

Jens Voigt kal­te en gang sli­ke tempo­etap­per for “semi rest-day”. De som har sam­men­lag­t­am­bi­sjo­ner må sat­se mak­si­malt. Noen typis­ke tempo­spe­sia­lis­ter har ambi­sjo­ner om etappe­sei­er. På en indi­vi­du­ell tem­po er alle over­latt til seg selv. Hjelpe­ryt­ter­ne kan ikke hjel­pe sine kap­tei­ner, og har selv ikke så mye å syk­le for. Deres opp­ga­ve er stort sett å kom­me gjen­nom på ansten­dig vis og innen­for tids­gren­sen. I år skil­ler det vet start bare 2 poeng på klatre­trøy­en. Dagens tempo­etap­pe avslut­tes opp det som er klas­si­fi­sert som en første­ka­te­go­ri stig­ning. Her skal det deles ut ti klatre­po­eng til vin­ne­ren, og der­et­ter 8, 6, 4, 2 og 1 til de fem nes­te. Så her må vi reg­ne med at noen vil sat­se.

Etter det jeg har fått opp­lyst, deles poen­ge­ne ut til de som er ras­kest fra bun­nen av bak­ken og opp. Jeg synes det vir­ker mer­ke­lig, og ikke som noen god ord­ning. Det vil opp­ford­re de som kjem­per om klatre­trøy­en, men ikke om en plass i sam­men­dra­get, til å syk­le rolig til bun­nen av bak­ken, for så å sat­se mak­si­malt opp bak­ken.

Slik seson­gen har vært, har ikke jeg noen over­sikt over hvil­ke ryt­te­re som er tro­en­de til å sat­se på etappe­sei­ere her. Tony Mar­tin var i alle fall en typisk tempo­spe­sia­list. Men han har ikke vært noen god klat­rer, så dagens tem­po pas­ser nep­pe for ham. Pri­moz Rog­lic og Tom Dumou­lin er beg­ge både gode på tem­po og gode til å klat­re. På en tempo­etap­pe må man fin­ne sitt eget tem­po. Det bør pas­se en “die­sel­klat­rer” som Tom Dumou­lin, som ikke er så god på kraf­ti­ge rykk og ras­ke aksel­le­ra­sjo­ner i bak­ke­ne, men som er god til å hol­de et jevnt, høyt tem­po. Men alle de tre jeg nå har nevnt, syk­ler på sam­me lag. Jeg skul­le gjer­ne sett Richie Por­te vin­ne den­ne etap­pen, men jeg vet ikke om han er god no.

Jeg kom­men­te­re til etap­pe 12 steds­nav­net “Tul­le”. I dag er det en lure­etap­pe som star­ter i “Lure”.

Arran­gø­re­ne av Tour de Fran­ce har tid­li­ge­re, jeg tror det var i 2012, hev­det at mål­ste­det La Plan­che des Bel­les Fil­les har navn etter at dalens kvin­ner for­søk­te å flyk­te fra vikin­ge­ne som inva­der­te områ­det på 1400-tal­let. Vikin­ge­ne får skyl­den for mye, mye mer enn de har for­tjent. Vikin­ge­ne har for en stor del fått sin his­to­rie skre­vet av sine fien­der. Jeg har ald­ri hørt om at de også gikk opp i fjell­om­rå­de­ne så langt inne i Frank­ri­ke. Det er van­lig å reg­ne at viking­ti­den slut­tet ca 1050. Noen vil tid­fes­te det mer pre­sist og si at viking­ti­den end­te ved sla­get ved Has­tings i 1066. Viking­ti­den var­te i alle fall ikke til ut på 1400-tal­let. I føl­ge fransk Wiki­pe­dia har ste­det navn etter en epi­so­de i 30-års­kri­gen i 1635, der kvin­ne­ne flyk­tet fra svens­ke sol­da­ter. Jeg hol­der meg til at vi kan skyl­de på svens­ke­ne. Nå er det den­ne his­to­ri­en arran­gø­ren også for­tel­ler. Rik­tig­nok tid­fes­ter de det til 1636, men et år fra eller til spil­ler ingen rol­le. Det var i alle fall damer som flyk­tet fra svens­ke­ne!

Under søking etter infor­ma­sjon kom jeg over noe de kal­ler vin bleu, alt­så blå vin. Den lages på dru­ene Ober­lin og Kuhl­mann, som beg­ge er ukjen­te for meg. Man har søkt om beskyt­tel­se for den­ne vinen, men jeg har ikke sett at de har fått det ennå. Pro­duk­sjo­nen er liten, ca 10.000 liter per år. Det er nep­pe let­te å fin­ne den uten­for sitt loka­le områ­de. Jeg har ver­ken sett eller smakt den­ne vinen. Ut fra det jeg kla­rer å fin­ne ut, ser det ut som om de har fått vare­merke­be­skyt­tel­se, men ikke opp­rin­nel­ses­be­skyt­tel­se. Nes­te gang jeg måt­te være i områ­det, vil jeg se om jeg kan sma­ke den vinen.

Vi er i depar­te­men­tet Hau­te-Saô­ne, i det IGP-klas­si­fi­ser­te vin­om­rå­det Fran­che-Com­té Haut Saô­ne. De pro­du­se­rer rød, hvit og rosé­vin, så mye mer har jeg ikke klart å fin­ne ut om den vinen.

Mål­gang er på top­pen av vos­ges-mas­si­vet. Områ­de­ne Alsa­ce og Lor­rai­ne har gjen­nom his­to­ri­en veks­let mel­lom å høre til Frank­ri­ke og Tysk­land. Vi kan ikke ta alt. Etter den fransk-tys­ke, eller kan­skje hel­ler fransk-prøy­sis­ke kri­gen i 1871 måt­te Frank­ri­ke over­late Alsa­ce og Lor­rai­ne til Tysk­land. Etter førs­te ver­dens­krig ble det igjen en del av Frank­ri­ke. Det var okku­pert av Tysk­land under and­re ver­dens­krig, men ikke annek­tert. Top­pen, omtrent der ryt­ter­ne går i mål, var fra 1871 til 1918 gren­sen mel­lom Frank­ri­ke og Tysk­land.

Skal vi fin­ne inter­es­sant vin, må vi tril­le ned på and­re siden og dra litt nord­over, til Alsa­ce. Jeg vil ikke gå i detal­jer, det får ven­te til touren en gang går gjen­nom Alsa­ce. Men når vi først er på dis­se kan­ter, kan vi ta en liten tur.

Det er fint å syk­le i Alsa­ce, og det går utmer­ket godt å kom­bi­ne­re syk­kel­tu­rer med besøk hos vin­pro­du­sen­ter, vin­sma­king osv.

Col­mar er et utmer­ket utgangs­punkt om du vil kom­bi­ne­re syk­kel og vin i Alsa­ce. Ved å ha Col­mar som base, kan du ta man­ge dags­tu­rer ut i vin­om­rå­de­ne.

Med vak­re Col­mar som utgangs­punkt, kan man fin­ne man­ge små og roman­tis­ke byer med gode vin­pro­du­sen­ter.

Alsa­ce lig­ger len­ger sør enn Rhein­gau og Mosel. Der­for mod­nes dru­ene bed­re, og man har ikke hatt det sam­me pro­ble­met med mang­len­de suk­ker som len­ger nord, og man har pro­du­sert tørr ries­ling len­ger enn man har gjort i Tysk­land. Etter at jeg gikk lei den halv­tør­re, tys­ke vinen, valg­te jeg stort sett Alsa­ce når jeg skul­le ha ries­ling. Men nå har også tys­ker­ne lært å lage tør­re viner. Jeg er i ferd med å gjen­opp­da­ge den tys­ke vinen.

I Alsa­ce lages det også mye hvit­vin av Pinot Gris, og ikke minst av Gewurz­tra­mi­ner, som er en blomst­ren­de og sær­pre­get vin . De lager også noe rødvin av Pinot Noir, og en utmer­ket Cré­mant d’Alsace.

Tour de France 2020

I vini del Giro d’Italia

• I vini del Giro d’Italia 2018.
• I vini del Giro d’I­ta­lia 2017
• I vini del Giro d’I­ta­lia 2016
• I vini del Giro d’I­ta­lia 2015
• I vini del Giro d’Italia 2014
• I vini del Giro d’Italia 2013
• I vini del Giro d’Italia 2012
• I vini del Giro d’Italia 2011

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

 

Ikke over­ras­ken­de ble det en hef­tig etap­pe i går. Det var flott kjørt av Ine­os-Gre­na­diers med dob­belt­sei­er. Synd at Mark Hir­schi falt og der­med falt ut av fina­len. Rictche Por­te var igjen utsatt for uhell med punk­te­ring på kri­tisk tids­punkt, og ingen meka­ni­ker med et hjul der han skul­le ha stått.

I dag er det sis­te “fla­te” etap­pe før fina­len i Paris. Skjønt helt flat er den ikke. Men sam­men­lig­net med det ryt­ter­ne har vært gjen­nom de sis­te dage­ne, er det gans­ke flatt. 166,5 km med litt opp og ned, men ingen sto­re klatreutord­rin­ger.

Spørs­må­let nå er hvem som har noen kref­ter igjen etter fle­re har­de dager. Kan­skje noen ser en mulig­het for at et brudd kan gå inn. De med sam­men­lag­t­am­bi­sjo­ner vil sann­syn­lig­vis sat­se på en rolig dag for å lade opp til mor­gen­da­gens vik­ti­ge tempo­etap­pe.

På dagens etap­pe må vi star­te med mat. Etap­pen star­ter i Bres­se, som er kjent for sin kyl­ling. Bres­se-kyl­lin­gen er Frank­ri­kes, og der­med kan­skje også ver­dens bes­te. Så dagens hoved­rett kan gjer­ne være kyl­ling. Da jeg søk­te etter opp­da­tert infor­ma­sjon, fant jeg man­ge pro­du­sen­ter i USA som hev­det å pro­du­se­re Bres­se-kyl­ling, og det så ut som om man beteg­net Bres­se som en kyl­lingra­se, og det er en kyl­lingra­se som heter Bres­se Gau­loi­se. Men orden­lig Bres­se-kyl­ling kom­mer fra det områ­det hvor man star­ter i dag.

Con­ti­nue read­ing Les vins du Tour de Fran­ce 2020. 19. etap­pe: Bourg-en-Bres­se > Champag­no­le →

Ikke uven­tet ble det en hef­tig avsl­ur­ning på gårs­da­gens etap­pe. Intet er avgjort, men det skal bli vans­ke­lig å få den gule trøy­en av Pri­moz Rog­lics skuld­re.

I dag er det sis­te etap­pe i Alpe­ne. Etap­pen er 168 km lang. Her er det mer enn nok av fjell. Men de sis­te snaut 20 km går i hoved­sak ned­over. Vi har sett at det er mulig å tape tid også utfor, men de som lig­ger best an i sam­men­dra­get har stort sett også vist seg å være gode utfor­kjø­re­re. Det blir i alle fall en helt annen type avslut­ning enn den vi had­de i går. En sag­tak­ket etap­pe med har­de stig­nin­ger kan vise seg å bli en stor utford­ring for spur­ter­ne, i alle fall hvis det blir kjørt hard i mot­bak­ke­ne. Da kan de bli vans­ke­lig å kom­me innen­for tids­gren­sen.

Apro­pos tids­gren­sen: Jeg synes det er et frem­skritt at tids­gren­sen nå vises straks vin­ne­ren har kom­met i mål, og at det tel­les ned­over. Jeg kan ikke hus­ke å ha sett den før i år. Det er gans­ke kom­pli­sert å reg­ne ut tids­gren­sen. Jeg har noen tid­li­ge­re år for­søkt å lage et regne­ark hvor jeg kan leg­ge inn en del para­me­te­re, og få tids­gen­sen når vin­ne­ren kom­mer i mål. Men det er bed­re at vi får en offi­si­ell tid for det­te.

Her er det i bes­te fall vans­ke­lig å fin­ne vin. Hvis ryt­ter­ne had­de fort­satt litt len­ger, og kjørt ned i dalen mot nord­øst, da vil­le de ha kom­met ned til Côte d’Arve. Arve er den elven som ren­ner gjen­nom dalen, og ut i Lac Leman litt øst for Gene­ve.

Côte d’Arve er en syd­vendt skrå­ning som får mykje lys og mykje var­me, og som gjør det mulig å dyr­ke vin akku­rat her. Det pro­du­se­res mest mus­se­ren­de vin, bl.a. med den loka­le dru­en Grin­get, sam­men med la mon­deu­se blan­che, la gros­se rous­set­te og le bon blanc. Det bes­te områ­det er Ayze. Den mus­se­ren­de vinen her­fra kal­les ofte champag­ne savoy­ard, men det er selv­føl­ge­lig ikke en beteg­nel­sen pro­du­sen­te­ne får lov til å bru­ke. I områ­det lages også noe van­lig hvit­vin. Men pro­duk­sjo­nen er liten.

Tour de France 2020

I vini del Giro d’Italia

• I vini del Giro d’Italia 2018.
• I vini del Giro d’I­ta­lia 2017
• I vini del Giro d’I­ta­lia 2016
• I vini del Giro d’I­ta­lia 2015
• I vini del Giro d’Italia 2014
• I vini del Giro d’Italia 2013
• I vini del Giro d’Italia 2012
• I vini del Giro d’Italia 2011

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

 

Det var en flott sei­er av Len­nard Käm­na. Fjor­års­vin­ner Egan Ber­nal har åpen­bart gitt opp tan­ken på en god sam­men­lagt­plas­se­ring i år. For ham spil­ler det vel ingen rol­le om han blir nr 12 eller 24. I går var det vel en blan­ding av å hvi­le før dag­nes og mor­gen­da­gens etap­per, og å tape så mye tid i sam­men­dra­get at han blir ufar­lig for alle med sam­men­lag­t­am­bi­sjo­ner og kan ha håp om å få kom­me med i et brudd.

Dagens etap­pe er også slik at den førs­te halv­de­len er flat, før ryt­ter­ne for to uten­for­ka­te­go­ri stig­nin­ger, av avslut­ter på den sis­te. Pri­moz Rog­lic og Jum­bo Vis­ma synes å ha god kon­troll. Men man vet ikke hva som kan skje på en etap­pe som dagens. Det bør i alle fall bli spen­nen­de.

Etap­pen går først inn­over Gré­si­vas­da­len, som vi var inn­om i går. Den er ikke så inter­es­sant at den er verdt en repri­se. Vi stop­per der­for ikke for vin­høst før vi har kom­met et styk­ke len­ger opp i dalen, omtrent på høy­de med dagens mel­lom­sprint.

Con­ti­nue read­ing Les vins du Tour de Fran­ce 2020. 17. etap­pe: Gre­nob­le > Méri­bel Col de la Loze →

Så ble det nok en etap­pe med dob­belt slo­vensk. Etap­pen var en makt­de­mon­stra­sjon av Jum­bo Vis­ma. Når de har igjen fem ryt­te­re til det gjen­står ca ni km, og de har med tre blant topp 12 i mål på en etap­pe som det­te, da blir det ikke lett å slå dem. Egan Ber­nal er i prak­sis ute av kam­pen om å vin­ne Touren. Jeg liker å se at Richie Porte­han igjen er til­ba­ke blant de bes­te, etter de uhell han har vært utsatt for.

Etter and­re hvile­dag er det ingen “kjæ­re mor”. Nå er det rett inn i fjell. Rik­tig­nok ikke de har­des­te, men det blir ikke mye opp­var­ming før det bra­ker løs. Jeg reg­ner med at noen vil gå rett i brudd, og det vil bli kamp fram til mel­lom­sprin­ten, først og fremst mel­lom Decu­eni­nick Quick-Step og Bora Hans­grohe. Peter Sagan vil jak­te på poeng. Om Sam Ben­nett ikke hen­ger helt med på en litt kupert etap­pe fram mot mel­lom­sprin­ten, vil laget sen­de fram and­re som skal hind­re at Peter Sagan tar de poen­ge­ne. Touren er på ingen måte avgjort. Som Tadej Poga­car sa etter sin tri­umf på søn­dag: “At the moment, Rog­lic seems unstop­pab­le. But today Ber­nal cracked and may­be one day myself or Pri­moz will crack too. The­re are still a lot of opport­u­nities ahead.”

Som jeg har vært inn­om fle­re gan­ger, er det all­tid en utford­ring for oss som leter etter vin, når syk­lis­te­ne skal inn i fjel­le­ne. Skjønt Alpe­ne er ikke like vans­ke­lig som Pyre­ne­ene. Det pro­du­se­res ikke vin i fjel­le­ne. Men i Alpe­ne er det daler, og i en del av dis­se dale­ne pro­du­se­res det vin. Vinen pro­du­se­res typisk i syd­vend­te skrå­nin­ger med et guns­tig mikro­kli­ma.

Con­ti­nue read­ing Les vins du Tour de Fran­ce 2020. 16. etap­pe: La Tour-du-Pin > Vil­lard-de-Lans →

I går var det godt å være dansk i Dan­mark. Søren Kragh Ander­sen vant på det jeg synes er den sti­ligs­te måten å vin­ne på: Ved å syk­le fra fel­tet og vin­ne solo. Han kan nok tak­ke de and­re lage­nes nøling for at han lyk­tes. Man kun­ne nok und­re seg over Sun­we­bs tak­tikk under­veis. Men de vant, og da er ikke det noe å dis­ku­te­re.

No ser et atter sli­ke fjell og dalar. I dag er det 175 km fjell­e­tap­pe. Pro­fi­len på etap­pen er inter­es­sant.

Vi får anta­ge­lig­vis to etap­per i en i dag. Litt mer enn den førs­te halv­de­len er helt flat, og mel­lom­sprin­ten kom­mer etter 58 km. Vi må reg­ne med en kamp mel­lom spurt­la­ge­ne fram til mel­lom­sprin­ten. Da har de gjort job­ben sin, og går nok de inn i et slags sur­vi­val modus, og sam­men­lagt­la­ge­ne over­tar for å hol­de far­ten til den førs­te av de to førse­ka­te­go­ri stig­nin­gen, der kam­pen om etappe­sei­er og plas­sen i sam­men­dra­get begyn­ner. Det hele avgjø­res på den avlu­t­ten­de uten­for­ka­te­go­ri stig­nin­gen. Her blir det knall­hard kamp mel­lom sam­men­lagt­ka­no­ne­ne og noen klatre­spe­sia­lis­ter.

I inn­led­nin­gen til den­ne seri­en skrev jeg at 2020 er “året det var så bratt”. Vi gjør oss i dag fer­dig med den and­re uken. Touren star­tet med en etap­pe i den syd­li­ge delen av Alpe­ne, der­et­ter var det en hard etap­pe i Mas­sif Cen­tral opp til Mont Aigou­al, så var det en mel­lom­e­tap­pe før to etap­per i Pyre­ne­ene. Så var det et par fla­te eller rela­tivt fla­te etap­per, før en hard etap­pe til Puy Mary Can­tal. Så en halv­hard etap­pe til Lyon, før dagens etap­pe som avlu­t­tes i Jurafjel­le­ne. Og ryt­ter­ne har ennå ikke kom­met til Alpe­ne. Etter Alpe­ne skal de også en tur inn­om Vos­ges-mas­si­vet, før fina­len i Paris. De er inn­om alle fjell­mas­si­ve­ne i Frank­ri­ke i løpet av den­ne touren, kan­skje med unn­tak for Arden­ne­ne om vi reg­ner det­te områ­det som et fjell­masiv.

Vi star­ter der vi end­te i går: I Lyon. Så vidt jeg vet var Lyon den førs­te byen som plas­ser­te ut bysyk­ler. De sis­te gan­ge­ne jeg har vært i Lyon har jeg vært på syk­kel­tur, og har hatt min egen syk­kel. Så jeg har ikke hatt behov for bysyk­le­ne. Sist jeg så bysyk­le­ne var de av sam­me type som de som de had­de i Paris. I Paris har de nå byt­tet ut de syk­le­ne, men sta­tus i Lyon kjen­ner jeg ikke.

Jeg syk­let noe av den strek­nin­ge­ne ryt­ter­ne skal syk­le i dag, men i mot­satt ret­ning som­mer­en 2016, da jeg syk­let syk­kel­ru­ten ViaR­hô­na. Det er en tur jeg kan anbe­fa­le. Man kan star­te i Gene­ve og syk­le til Mid­del­ha­vet, eller gjø­re som jeg gjor­de og star­te der Rhô­nen star­ter i De sveit­sis­ke alper.

Til­rette­leg­gin­gen variere, og utvik­les sta­dig. De fines­te strek­nin­ge­ne for en som syk­ler på tur, er der hvor det går egne syk­kel­vei­er, adskilt fra vei­er med bil­tra­fikk.

Selv om etap­pen ikke føl­ger elven, går etap­pen grovt sett langs Rhô­nen. Men om vi er langs elven Rhô­nen, så er vi uten­for vin­om­rå­det Rhô­nen. Det var slutt da vi for­lot Lyon.

Vi må fin­ne noe vin. Syd og vest for Grand Colom­bier fin­ner vi det gans­ke ukjen­te vin­om­rå­det Bugey, mel­lom Jura og Savoie. Bugey fikk AOP-klas­si­fi­ka­sjon i 2011. Noen av vine­ne fra Bugey har ofte et geo­gra­fisk navn etter nav­net Bugey. .

Vi kan star­te med de vinen som bare heter Bugey, om som kan pro­du­se­res i hele områ­det. Her pro­du­se­res hvit, rosé og rødvin, samt hvit og rosé mus­se­ren­de og pereln­de vin.

Hvit­vi­nen skal lages med mini­mum 70% char­don­nay. I til­legg kan man bru­ke dru­ene alli­goté, altes­se, jacquè­re, mon­deu­se blan­che og pinot gris.

Rødvin lages av gamay, mon­deu­se noire og pinot noir.

Rosé­vin skal ha til sam­men minst 70% gamay og/eller pinot noir. Det står i kri­te­ri­ene at gamay skal være hvit juice, hvil­ket må bety at det ikke skal være skall­kon­takt med den­ne dru­en. Det betyr at all far­gen må kom­me fra piont noir. I til­legg kan man ha mon­deu­se noire, pinot gris og poul­sard. Jeg kjen­ner ikke pro­ses­sen som benyt­tes ved pro­duk­sjon av den­ne  den­ne vinen.

Hvit mus­se­ren­de skal ha til sam­men minst 70% av char­don­nay, jacquè­re og molet­te. I til­legg kan man ha ali­goté, altes­se, gamay noir (hvit juice), mon­deu­se blan­che, mon­deu­se noire, pinot gris, pinot noir og poul­sard.

Mus­se­ren­de og per­len­de vin skal lages med annen­gangs­gjæ­ring på flas­ke, og den skal lig­ge minst ni måe­der på gjær­res­te­ne (sur lie).

Som nevnt kan man også noen ste­der set­te til et geo­gra­fisk navn etter Bugey.  Vi kan star­te litt nord-vest for der de avslut­ter, i Bugey-Cer­don. Hvis jeg har for­ståt det­te rett, så fører et kjø­lig kli­ma og lan­ge vin­tre til at gjæ­rin­gen stop­per, og annen­gangs­gjæ­rin­gen skjer på vår­en uten at vinen tap­pes om. Vinen skal mer­kes “Met­hode Ancest­ra­le”. Det er en alko­hol­svak mus­se­ren­de vin. Det­te er en meto­de for å frem­stil­le mus­se­ren­de vin som vi var inn­om til 7. etap­pe, da vi gjor­de en avstik­ker til Gail­lac.

For de and­re geo­gra­fis­ke områ­de­ne gjel­der først og fremst noe stren­ge­re krav når det gjel­der dru­er, med fær­re til­lat­te til­leggs­dru­er enn den vinen som bare kan kal­les Bugey. Bugey-Mon­tag­nieu lig­ger der Rhô­nen gjør en sving mot nord-vest.

Jeg spo­ler tiden fire år til­ba­ke, da jeg syk­let den­ne vei­en langs Rhô­nen. I Nor­ge er vi bort­skjemt med det som kan­skje er ver­dens bes­te mobil­nett. Det er ikke per­fekt og det er hul­ler med dår­lig dek­ning. Men man skal ikke langt uten­for Nor­ge før dek­nin­gen kan bli mye dår­li­ge­re, også i det vi ten­ker på som moden­re og vel­ut­vik­le­de land. Da jeg syk­let her i 2016 had­de jeg med meg en norsk og en fransk mobil­te­le­fon. Men dek­nin­gen var så dår­lig at det ikke var noen grunn til å ten­ke på å bru­ke data­kom­mu­ni­ka­sjon og inter­nett på noen av dem. Det var gans­ke stres­sen­de, for jeg var kom­met til den tiden på dagen da jeg begyn­te å lete etter et sted å over­nat­te. Det var ikke mulig å fin­ne noe. Jeg fant til slutt et hotell hvor jeg ikke fant folk, men i alle fall et tele­fon­num­mer. Men jeg fikk ikke for­bin­del­se på tele­fon hel­ler. Dess­uten sto det at de bare tok grup­per. Jeg håpet at de i det mins­te kun­ne gi meg noen tips. Det var bare å fort­set­te langs den ruten jeg had­de sett meg ut, og til slutt kom jeg til en liten by hvor jeg med litt fra noen and­re som var på syk­kel­tur, fant et hotell som had­de plass. Jeg håper mobil­dek­nin­gen er bed­re nå.

Vi får ven­de til­ba­ke til vinen. Det områ­det som heter Virieu-le-Grand lig­ger i skrå­nin­gen på syd­si­den av Grand Colom­bier.

I de områ­de­ne som beteg­nes Rous­set­te du Bugey lages hvit­vin på dru­en Altes­se, eller Rous­set­te som den kal­les lokalt. Det­te er en drue jeg sær­lig for­bin­der med Savoie, og områ­det for den­ne i Bugey er områ­det som gren­ser mot Savoie.

Det er ikke lett å fin­ne vin fra Bugey uten­for områ­det. Jeg smak­te vinen da jeg var i områ­det for fire år siden. Når sant skal sies, fant jeg ikke noe vin jeg syn­tes var sær­lig inter­es­sant. Men det må da leg­ges til jeg drakk vinen på gans­ke til­fel­dig valg­te res­tau­ran­ter. Det var ikke akku­rat res­tau­ran­ter som sat­set på å vise fram det bes­te omå­det had­de å by på. Jeg vet ikke om det fin­nes sli­ke res­tau­ran­ter — jeg fant dem i alle fall ikke. Det var hel­ler res­tau­ran­ter som ser­ver­te rime­lig, lokal vin. Så ste­det kan nok ha bed­re vin å by på enn den jeg har smakt.

Men: Char­don­nay, Gamay og Pinot Noir, det er dru­er som dyr­kes man­ge ste­der og som gir bed­re vin and­re ste­der. Når dis­se er hoved­dru­ene, får ikke vinen en stedegen karak­ter. Rous­set­te du Bugey kan har mer sær­preg. Men jeg må erkjen­ne at den har jeg ikke smakt.

Det var mål­gang i Culoz i 2016. Det er her eta­pen svin­ger opp til Grand Colom­bier. Jeg var i Culoz noen uker før Touren kom hit i 2016. De var godt for­be­redt.

På vei­en inn mot byen hed­ret man gam­le syk­kel­hel­ter.

Det­te var det nær­mes­te jeg kom Grand Colom­bier da jeg var her.

Damen som drev den­ne res­tau­ran­ten var stolt av bil­det av seg selv sam­men med Nai­ro Quin­ta­na, en gang han besøk­te res­tau­ran­ten hen­nes. Damen vis­te stolt fram bil­det, og jeg ang­rer på at jeg ikke tok bil­de hav hen­ne sam­men med det­te bil­det.

Rhô­nen er grense­elv mel­lom depar­te­men­te­ne Ain og Savoie, og Ain og Isé­re. Vi skal bare krys­se elven for å kom­me til Savoie. De åre­ne jeg har lett etter vin langs etap­pe­ne i Tout de Fran­ce og Giro d’I­ta­lia har jeg opp­da­get en del mind­re kjen­te vin­om­rå­der som er lite kjent med god grunn. De lager en OK, men like­vel gans­ke ord­niær vin. Bugey må jeg inn­røm­me er et slikt områ­de. Men det er også noen skjul­te ska­ter. Savoie er en slik skatt. Her fin­nes det en del lite kjent, men svært god vin. Vi krys­ser imid­ler­tid ikke elven den­ne gan­gen. Det får ven­te til de kom­men­de etap­pe­ne.

I mor­gen er det hvile­dag, noe slit­ne ryt­te­re gans­ke sik­kert ser fram til. Vi er til­ba­ke sam­men med nes­te etap­pe, på tirs­dag.

Tour de France 2020

I vini del Giro d’Italia

• I vini del Giro d’Italia 2018.
• I vini del Giro d’I­ta­lia 2017
• I vini del Giro d’I­ta­lia 2016
• I vini del Giro d’I­ta­lia 2015
• I vini del Giro d’Italia 2014
• I vini del Giro d’Italia 2013
• I vini del Giro d’Italia 2012
• I vini del Giro d’Italia 2011

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

 

Det ble en hef­tig etap­pe i går, og slikt kom­mer vi nok til å se mer av. Når ikke noe lag er sterkt nok til å kon­trol­le­re slik Sky har gjort de sene­re år, blir det mer spen­nen­de. Rit­tet er fort­satt gans­ke åpent.

Dagens etap­pe er 197 km lang. Tour de Fran­ce har klas­si­fi­sert den som flat. Vur­dert ut fra pro­fi­len, er jeg ikke helt enig.

Men sam­men­lig­ner vi med gårs­da­gens etap­pe, er det i alle fall ikke like hef­ti­ge klat­rin­ger. Det mest spen­nen­de blir om Peter Sagan og de mer typis­ke spur­ter­ne som Sam Ben­nett hen­ger med over den førs­te top­pen. Jeg har en mis­tan­ke om at Peter Sagan kan pøn­ske på noen på den­ne etap­pen. Men da må laget kla­re å hol­de ham i fron­ten, her­under å kon­trol­le­re even­tu­el­le brudd, og de må kla­re å kjø­re av de mer utpre­ge­de spur­ter­ne før ned­kjø­rin­gen fra den sis­te av de høy­ere top­pe­ne, som av en eller annen grunn ikke er klas­si­fi­sert.

Dagens etap­pe star­ter i Cler­mong Fer­rand, som også gårs­da­gens etap­pe var inn­om. Vi var inn­om vin­om­rå­de­ne rundt Cler­mont Fer­rand i går, og de er ikke så inter­es­san­te at de er verdt en repri­se.

Cler­mond Fer­rand er kan­skje mest kjent for pro­duk­sjon av bil­dekk (og syk­kel­dekk og and­re dekk): Michelin.

Mat og vin­in­ter­es­ser­te for­bin­der kan­skje Michelin mer med deres guide­bø­ker. Men Michelin var opp­rin­ne­lig og er fort­satt en dekk­pro­du­sent. De begyn­te å lage sine kart og guide­bø­ker for å få folk til å rei­se mer (med bil), slik at de kun­ne sel­ge fle­re bil­dekk. Jeg har inn­trykk av at utgi­vel­sen av kart og guide­bø­ker nå dri­ves gans­ke adskilt fra dekk­pro­duk­sjo­nen. Men jeg har ikke under­søkt det.

Michelin har to seri­er av guide­bø­ker. Den grøn­ne er en van­lig guide­bok med sever­dig­he­ter m.m. Også dis­se er gitt stjer­ner. Men det er den røde guid­en med hotel­ler og res­tau­ran­ter som har blitt den mest kjen­te. Det fin­nes man­ge res­tau­rant­guid­er. Michelin­guid­en skil­ler seg fra de and­re ved at den er basert på rap­por­ter fra pro­fe­sjo­nel­le inspekt­tø­rer, mens de fles­te and­re er basert på vur­de­rin­ger fra gjes­ter. Jeg bru­ker ofte den røde Michelin guid­en når jeg er på rei­se. Den inne­hol­der ikke bare de stjer­ne­res­tau­ran­te­ne som får mye omta­le hver gang den nye utga­ven slip­pes. Min erfa­ring er at ingen dår­li­ge res­tau­ran­ter kom­mer inn i Michelin­guid­en. Også de rime­li­ge­re res­tau­ran­te­ne som er omtalt av Michelin gir som regel god valu­ta for pen­ge­ne.

Michelin­byen Cler­mont Fer­rand har én res­tau­rant med to stjer­ner og fire med én. Skul­le jeg kom­me til­ba­ke dit, vil jeg vel spi­se på en av dem, og håpe på at de har god, lokal vin.

Dagens etap­pe går fra Michelin­byen Cler­mont Fer­rand til mat­byen Lyon. Lyon lig­ger der elve­ne Rhô­ne og Saô­ne ren­ner sam­men, og fort­set­ter som Rhô­ne. Vin­mes­sig er Lyon på en måte plas­sert midt i mel­lom. Men siden vi har vært inn­om Michelin-stjer­ner, kan vi ta med at Lyon har fire to-stjer­ners og 15 en-stjer­ners res­tau­ran­ter. Paul Bocu­se nylig degra­dert fra tre til to stjer­ner, noe som i alle fall Eivind Hell­strøm var svært kri­tisk til. De tur­de vel ikke å gjø­re det før etter at Paul Bocu­se selv var død.

Før jeg går til vinen, tar jeg også med at Lyon har en syk­kel­tun­nel. Om jeg klar­te å lese kar­tet rik­tig, går den gjen­nom den sis­te høy­den som ryt­ter­ne skal syk­le opp på, før mål­gang. Syk­lis­ter og gåen­de deler sin tun­nel med kol­lek­tiv­tra­fikk, med de er adskilt med en mur. Det er en annen tun­nel for bil­tra­fikk.

Vi kom­mer inn til Lyon gjen­nom det vin­om­rå­det som heter Coteaux-du-Lyonnais. I det enes­te frans­ke vinat­la­se som jeg har her hjem­me i Oslo, beteg­nes Coteaux-du-Lyonnais som en binde­strek mel­lom Beau­jo­lais i nord og Rhô­ne i syd.

Fjel­let i Coteaux-du-Lyonnais er stort sett vul­kansk, men det har vært man­ge omdan­nin­ger siden vul­ka­ne­ne i områ­det var akti­ve. Områ­det er delt inn i syv under­om­rå­der. Men jeg har kun klart å fin­ne ut litt om ulik­he­ter i grun­nen, uten at det har frem­tått hva det even­tu­elt har å si for vinen i det­te til­fel­let. Så da gra­ver jeg meg ikke ned i det.

For røde viner domi­ne­rer dru­en gamay, som er hoved­dru­en i Beau­jo­lais. Vinen beskri­ves som gans­ke lett og fruk­tig, ikke uli­ke Beau­jo­lais. Det pro­du­se­res noe hvit­vin av char­don­nay, som også beskri­ves som fruk­tig og som skal drik­kes ung.

Pro­duk­sjo­nen er liten, så jeg tror også den­ne vinen er vans­ke­lig å få tak i uten­for områ­det. Den har nok kom­met litt i skyg­gen av sine nabo­er, og ut fra beskri­vel­sen er det anta­ge­lig­vis Beau­jo­lais som har over­skyg­get den­ne vinen. Og når sant skal sies har også Bau­joilas’ popu­la­ri­tet avtatt de sene­re tiåre­ne. De had­de len­ge kom­mer­si­ell suk­sess med sin Beau­joilas Noveau. Men de klar­te langt på vei å under­gra­ve den ordent­li­ge Beau­jo­lais med det­te som var en jip­po som smak­te omtrent som saft og vann. Folk drakk Beau­jo­lais Noveau og trod­de at slik er Beau­jo­lais — og der tok de feil. Beau­jo­lais pro­du­se­res i et områ­de nord for Lyon, på høyre­bred­den (vest­si­den) av Saô­ne.

Bau­loias har et kva­li­tets­hie­rar­ki. Først er det van­lig Beau­jo­lais. Over der er det Beau­jo­lais Vil­la­ge, og på top­pen er det ti Beau­jo­lais cru, med egne navn. Men all Beau­jo­lais at bes­te kva­li­tet pro­du­se­res i den nord­li­ge delen av Beau­jo­lais, nær gren­sen mot Bur­gund. Vi er syd for Beau­jo­lais, så vi går ikke til den nord­li­ge delen den­ne gan­gen.

Jeg vel­ger hel­ler å ta en tur syd­over, til det nord­ligs­te av de klas­si­fi­ser­te områ­de­ne i Rhô­ne: Côte-Rôtie.

Côte-Rôtie betyr egent­lig den stek­te kan­ten eller skrå­nin­gen. Det er brat­te skrå­nin­ger, som gjør at de bes­te vin­mar­ke­ne får mye sol. Gui­gal var en av pio­ne­re­ne når det gjel­der å opp­ar­bei­de Côte-Rôtie fra 1970-tal­let. I dag har alle de sto­re Rhô­ne pro­du­sen­te­ne vin­mar­ker i Côte-Rôtie.

Områ­de­ne litt innen­for den lil­le byen Ampuis, kjent som Côte-Bru­ne og Côte-Blon­de reg­nes for noen av de bes­te. Côte-Rôtie lages i hoved­sak av syrah, men det er til­latt å ha inn­til 20% vio­g­ni­er, som er en hvit drue, i vinen. Det kan myke opp den gans­ke stram­me syrah-dru­en. Tenden­sen nå er å bru­ke sta­dig mind­re vio­g­ni­er, og mye lages med 100% syrah.

Gren­se­ne for til­latt dyr­kings­om­rå­de for Côte-Rôtie er visst ikke helt avklart, i alle fall om vi skal tro Hugh John­son og Jan­cis Robin­son. Pro­duk­sjons­om­rå­de­ne har blitt utvi­det i takt med vinens sti­gen­de popu­la­ri­tet, og det dyr­kes nå dru­er også på top­pen av skrå­nin­gen, hvor det fla­ter ut og dru­ene ikke får like mye sol. Det kan da være pro­ble­mer med å få til­strek­ke­lig mod­ne dru­er.

Pro­duk­sjo­nen er gans­ke liten. Jeg skrev at pro­duk­sjo­nen av Coteaux-du-Lyonnais er liten. Men den er omtrent dob­belt så stor som pro­duk­sjo­nen av Côte-Rôtie. Men aner­kjen­te kva­li­tets­vi­ner er gjer­ne i stør­re grad til­gjen­ge­lig uten­for eget områ­de enn mer ordi­næ­re viner, og vinen pri­ses etter etter­spør­se­len.

Côte-Rôtie er en gans­ke dyr vin, og det­te er også et områ­de hvor man bør kjen­ne vin­mar­ke­ne hvis man vil ha den bes­te vinen, for­ut­satt at man kan og er vil­lig til å beta­le for den. Jeg skal ikke påstå at jeg kjen­ner alle vin­mar­ke­ne. Vin­mono­po­let har Côte-Rôtie som kos­ter fra ca 470 til ca 3 000 kr per flas­ke. Jeg synes Côte-Rôtie er en utmer­ket vin til vilt. Vi plei­er å spi­se rype­bryst and­re jule­dag, og da vel­ger jeg gjer­ne en Côte-Rôtie. Men jeg går van­lig­vis ikke høy­ere opp på kva­li­tets­ska­la­en enn til Gui­gals “stan­dard” Côte-Rôtie, som de plei­er å ha på Gar­der­moen.

Tour de France 2020

I vini del Giro d’Italia

• I vini del Giro d’Italia 2018.
• I vini del Giro d’I­ta­lia 2017
• I vini del Giro d’I­ta­lia 2016
• I vini del Giro d’I­ta­lia 2015
• I vini del Giro d’Italia 2014
• I vini del Giro d’Italia 2013
• I vini del Giro d’Italia 2012
• I vini del Giro d’Italia 2011

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

 

Så ble det ende­lig en tri­umf for Marc Hir­schi. Etter to gan­ger med nes­ten, er det nep­pe man­ge som ikke unner ham den sei­e­ren. Og han gjor­de det vir­ke­lig med stil. Det er kan­skje dagen for å fei­re med en Tob­le­ro­ne.

I dag er det en fjell­e­tap­pe på 191 km. Det er til sam­men syv kate­go­ri­ser­te stig­nin­ger, hvor­av førs­te og sis­te er første­ka­te­go­ri, de i mel­lom er and­re- og tredje­ka­te­go­ri. Etap­pen har mål­gang på top­pen av en første­ka­te­go­ri stig­ning. Her blir det en kamp mel­lom lage­ne med sam­men­lag­t­am­bi­sjo­ner.

Etap­pen går gjen­nom den nord-øst­li­ge delen av Mas­sif Cen­tral.

Etter ca 20 km syk­ler ryt­ter­ne gjen­nom Cler­mont Fer­rand. Det er mor­gen­da­gens start­by, så jeg kom­mer til­ba­ke til den i mor­gen.

Mas­sif Cen­tral består for en stor del av gam­le vul­ka­ner. Det sies å være det områ­det som har flest utdød­de vulkaner.Jeg hen­ter fram et annet utsnitt av NASAs sat­tel­lit­bil­de over Frank­ri­ke, som gir et inn­trykk av hvor­dan land­ska­pet ser ut. Her ser vi tyd­li­ge noen av vul­kan­for­ma­sjo­ne­ne. Oppe på en slik vul­kantopp er dagens mål­gang.

Det­te med at vul­ka­ner er utdødd, skal man ald­ri helt sto­le på. Vul­ka­nen Eld­fell på Hema­ey, som er den størs­te av øyene i Vest­man­na­ey­jar på Island ble omtalt som utdødd, helt til den had­de utbrudd i 1973. Her er et av hus­e­ne, som bare nes­ten ble begravd av lava­en.

Jeg tar med det­te bil­det av en topp av den typen de skal opp på i dag, men mål­gan­gen er ikke på den­ne. Det­te er Puy de Dôme, og bil­det er tatt fra Cler­mont Fer­rand.

Når vi omsi­der kom­mer til et alt­for for­sin­ket Giro d’I­ta­lia (hvis det blir kjørt), vil tred­je etap­pe (5. okto­ber) gå på vul­ka­nen Etna på Sici­lia, og der har den vul­kans­ke jor­den posi­tiv inn­virk­ning på vin­pro­duk­sjo­nen. Det er nok alt­for len­ge siden noen av vul­ka­ne­ne av vul­ka­ne­ne i Mas­sif Cen­tral har hatt utbrudd, til å få en like sterk effekt som på Etna.

Hvis vi skal fin­ne vin langs dagens etap­pe, må vi lete i områ­det rundt Cler­mont-Fer­rand, i vin­om­rå­det Côtes-d’Au­verg­ne. Selv om vi tar byen i mor­gen, sat­ser vi på at vi da skal fin­ne annen vin.

Det­te er spredt, og består av gans­ke små områ­der rundt Cler­mont Fer­rand, områ­de­ne er mind­re enn det­te kar­tet gir inn­trykk av.

Områ­det er delt inn i fem crus. Nord for Cler­mont Fer­rand fin­ner vi Madar­gues, Châte­augay og Chan­tur­gue. Syd for byen fin­ner vi Cor­rent og Bou­des. Chan­tur­gue lig­ger inne i Cler­mont Fer­rand, og er langt på vei utra­dert av urba­ni­se­ring. Vin­mar­ke­ne lig­ger i de brat­te skrå­nin­ge­ne på side­ne av de vul­kans­ke kone­ne. Rødvin og rosé­vin lages i hoved­sak av gamay, samt noe pinot noir. Det pro­du­se­res noe hvit­vin av char­don­nay.

Varie­ren­de inn­slag av vul­kansk stein gjør at du uli­ke cru har sine sær­preg. Jeg kjen­ner den­ne vinen bare av gans­ke begren­set omta­le, og gjør den­ne gan­gen ikke noe for­søk på å si noe mer om de uli­ke crus. Pro­duk­sjo­nen er liten, og jeg reg­ner med at det er vans­ke­lig å få tak i vinen uten­for regio­nen.

Etap­pen går fra Cler­mont Fer­rand og syd­over. Noen vil ha opp­da­get at jeg liker å rei­se med tog. Det går tog mel­lom Cler­mont Fer­rand og Nîmes. Det er en svin­ge­te lin­je gjen­nom Ceven­ne­ne, og det er ikke ras­kes­te måten. Men det er en fin tur. Grun­nen til at jeg var i Cler­mont Fer­rand for to år siden, var at jeg øns­ket å rei­se med det­te toget.

Man må job­be litt for å fin­ne fram til det­te toget. Hvis man søker på tog­for­bin­del­se fra Cler­mont Fer­rand til Nîmes, vi man stort sett få for­slag om å ta toget til Lyon, og der­et­ter ta toget til Nîmes, even­tu­elt vide­re til Montpel­li­er som jeg vil­le ha valgt. Den rute­ne er ras­ke­re, men ikke like fin som turen gjen­nom Ceven­ne­ne. Jeg tror også det­te vil være en fin syk­kel­tur, på ca 350 km. Jeg vil­le nok ha måt­tet for­de­le den turen over 3–4 dager.

Etap­pen ender i områ­det Can­tal. Can­tal er i kuli­na­risk sam­men­heng kjent for osten Can­tal. Det er en av de elds­te oste­ty­pe­ne i Frank­ri­ke, og har blitt pro­du­sert helt fra gal­ler­nes tid. Man for­nær­mer kan­skje fransk­menn ved å si at det er en Ched­dar-type ost, for de vil nok hel­ler si at Ched­dar er en Can­tal-type eller noe til­sva­ren­de. I alle fall skal engelsk­menn ha lært oste­pro­duk­sjon her (eller kan­skje var det noen her­fra som tok med seg kunn­ska­pen til Eng­land). Skjønt også i frans­ke oste­bø­ker klas­si­fi­se­res den som en ost i Ched­dar-fami­li­en.

Tour de France 2020

I vini del Giro d’Italia

• I vini del Giro d’Italia 2018.
• I vini del Giro d’I­ta­lia 2017
• I vini del Giro d’I­ta­lia 2016
• I vini del Giro d’I­ta­lia 2015
• I vini del Giro d’Italia 2014
• I vini del Giro d’Italia 2013
• I vini del Giro d’Italia 2012
• I vini del Giro d’Italia 2011

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

 

Så ble det klabb og babb i spur­ten. Jeg har ikke gått gjen­nom opp­tak av det som skjed­de i spur­ten. Men jeg har mer­ket meg at både Sam Ben­nett og Thor Hus­hovd men­te at reak­sjo­nen mot Peter Sagan var for streng. Sam Ban­nett sa at han vil­le ha gjort akku­rat det sam­me i den situa­sjo­nen. Peter Sagan tap­te 43 poeng på det­te, både de 30 han vil­le ha fått for andre­plas­sen, og de 13 han fikk på mel­lom­sprin­ten. Jeg tror ikke noen liker å vin­ne på den måten, og hvis slutt­re­sul­ta­tet blir at Sam Ben­nett vin­ner den grøn­ne trøy­en med en mind­re mar­gin enn 43 poeng, vil den trøy­en ha noen flek­ker. Men som en nå avdød kol­le­ga sa til en annen av mine kol­le­ger, da hun holdt på avslut­te sin dok­tor­av­hand­ling og det som all­tid gjen­sto litt som man kun­ne pus­se litt på: Det er bed­re å kom­me på ball i flek­ke­te kjo­le enn ikke å kom­me på ball i det hele tatt.

Nå skal ryt­ter­ne gjen­nom en kupert etap­pe på 218 km. Den har ikke de sto­re klatre­ut­ford­rin­ge­ne, men nok til at en del av spur­ter­ne vil bli hek­tet av. Noen av dem, f.eks. Alex­an­der Kristoff, vil måt­te være hjelpe­ryt­te­re, mens spur­ter­ne i lag som ikke har noen sam­men­lagt­kan­di­da­ter kan ta det rolig og spa­re kref­ter. Etap­pen sti­ger dess­uten jevnt de sis­te 5 km, så det­te er ikke noe for de typis­ke spur­ter­ne. En kupert etap­pe den and­re uken i Tour de Fran­ce, det er etap­pe hvor et brudd med “ufar­li­ge” ryt­te­re godt kan gå inn.

Dagens etap­pe går gjen­nom områ­det Limou­sin, som for det mes­te er et skogsom­rå­de og ikke et vin­om­rå­de. Limou­sin var tid­li­ge­re en egen admi­ni­stra­tiv region som besto av depar­te­men­te­ne Cor­rè­ze, Creu­se og Hau­te-Vien­ne. Den ble i 2014 slått sam­men med Aqui­tai­ne og Poi­tou-Cha­ren­tes til den nye regio­e­nen Nou­vel­le-Aqui­tai­ne — ikke det mest fan­tasi­ful­le nav­net de kun­ne ha valgt på den nye regio­nen. Fra den sis­te etap­pen i Pyre­ne­ene til nå har vi holdt oss i Nou­vel­le Aqui­tai­ne. Innen­for den admi­ni­stra­ti­ve regio­nen fin­ner vi vin­om­rå­der som Jurançon, Bor­deaux, Cahors, Ber­ge­rac og fle­re and­re, samt Cog­nac og sto­re deler av pro­duk­sjons­om­rå­det for Armag­nac. Så om det er lite inter­es­sant drik­ke langs dagens etap­pe, er det i alle fall en region som kan by på mye god vin, bare ikke akku­rat her.

Con­ti­nue read­ing Les vins du Tour de Fran­ce 2020. 12. etap­pe: Chau­vig­ny > Sar­ran Cor­rè­ze →