Det er ikke ofte det har vært en så klar favorittseier som i går. Nå har Tadej Pogacar 21 etappeseiere i Tour de France, og han er ikke mer enn 26 år (blir 27 i september). Kanskje kan han med tiden slå Mark Cevendish’ rekord. Det var fortsatt liv i Jonas Vingegaard, og de to kommer vel til å bli hovedkonkurrentene i dag også. Primoz Roglic viste at han fortsatt er å regne med, selv om han ligger for langt bak i sammendraget til å kunne hevde seg helt i toppen. Det var også en god etappe av Tobias Halland Johannessen, som beholdt sin åttende plass i sammendraget. Det er vanvittig hvor fort de sykler. Tadej Pogacar brukte 23 minutter på ca 11 km, stort sett i bratt motbakke. Jeg er godt fornøyd om jeg klarer 11 km på flatmark på den tiden.
I dag er det mer fjell. Etappen er 182,6 km lang. De skal opp kjente fjell som Tourmalet, Col d’Aspin, Col de Peyresourde før det avsluttes med toppavslutning på Luchon-Superbagnères. Jeg vil tro at Visma igjen vil forsøke å presse Tadej Pogacar, i håp om å slite ham ut. Og vi får håpe at Tobias Halland Johannessen vil henge godt med. Han er så vidt jeg vet bedre på slike etapper enn på tempoetapper.
Da fikk Tadej Pogacar satt skapet, eller skal vi kanskje si trøyen på plass. Det 2 minutter og 10 sekunder + 4 bonussekunder mer i sekken for Jonas Vingegaard. Pogacar leder nå med 3.31 foran Jonas Vingegaard. Det er langt igjen til Paris, men det blir ikke lett å hente inn dette. Tobias Halland Johannessen imponerte med en fjerdeplass, og ligger nå på åttende plass i sammendraget. Jeg har nevnt at Jostein Willmanns 14. plass er den beste norske sammenlagtplasseringen i Tour de France. Andreas Leknessunds åttendeplass i Giro d’Italia i 2023 er, så langt jeg har oversikten, den beste norske sammenlagtplasseringen i en Grand Tour. Kanskje begge de rekordene står for fall i år. Men som sagt ovenfor: Det er langt igjen til Paris, også for Tobias Halland Johannessen.
Vi så også det vi så ofte ser: I starten på rittet er det bakker, men ikke virkelige fjell. Noen har samlet poeng på klatretrøyen i lavt kategoriserte bakker. Men når rytterne møter fjell, da blir rytteren i klatretrøyen hengende etter, som nærmest for å vise at han ikke er noen klatrer. Han som hadde klatretrøyen etter 11. etappe, Lenny Martinez, endte på 97. plass i går, 36 minutter og 27 sekunder etter Tadej Pogacar. Han er à poeng med Tadej Pogacar, men siden Pogacar har vunnet på en utenfor kategori stigning, rangeres han foran. Lenny Martinez får nok ikke den trøyen tilbake.
I dag er det en kort tempoetappe i Pyreneene. Den er bare 11 km lang, men det går oppover. Det er nok ingen etappe for Remco Evenepoel og andre tempospesialister. Dette blir en kamp mellom sammenlagtkandidatene, og her må vi igjen ta med Tobias Hallande Johannessen. De som ikke har sammenlagtambisjoner, som inkluderer resten av Uno-X, har ikke noe å kjøre for. Her kommer både Tadej Pogacar og Jonas Vingegaard til å satse for fullt. Hvis man ikke har ambisjoner om å komme innenfor, la oss si topp ti i sammendraget, hvem vil bruke krefter på å kanskje bli nr 7 eller 8 på en slik etappe, fremfor å spare kreftene slik at de kan hjelpe sine lag og sine kapteiner på den helvetesetappen som venter i morgen.
Slike etapper er gjerne ganske kjedelige å se på. Med mindre man er veldig interessert, eller har en personlig favoritt man gjerne vil se, er det liten grunn til å se på flere enn de ca 20 sist startende. Vi kan f.eks. starte med Simon Yates, som starter som nr 150, kl. 16.28.30. Tobias Halland Johannessen starter kl. 16.51, og Tadej Pogacar starter sist kl. 17.05. Startlisten kan du finne her.
På en bakketempo som dette må vi også ta med profilen.
Etappen starter på 945 meter, og derfra går det stor sett bare oppover. Så høyt oppe produseres det ikke vin, i alle fall ikke i denne delen av Frankrike. Vi er nær grensen til Spania, Klimaet på spansk og fransk side av Pyreneene er ganske ulikt. Men vi er ikke nær nok til noen vinområder i Spania til at vi kan “jukse” og importere vin derfra. Så vi får bare innse at dette blir en hvit dag, uten alkoholholdig drikke.
Hvordan finne de beste blant de franske vinene?
Jeg kunne ha lagt til: De beste vinenen innenfor sitt område eller innenfor sin kategori. Når det gjelder fransk vin holder jeg meg i hovedsak til fransk vinlitteratur. Når det gjelder oversikt over vinområdene, er to franske vinatlas mine to hovedkilder.
Grand Atlas des vignobles de France
Hvis man vil studere i detalj franske (klassifiserte) vinområder er Grand Atlas des vignobles de France mitt førstevalg. Det er det klart beste vinatlas jeg har sett. Det har detaljerte kart over alle vinområder, med opplysninger om geologi og jordsmonn, klima, druer og selvfølgelig vinen. Dette atlaset er mitt førstevalg når jeg orienterer meg for Les vins du Tour de Frace. Men det dekker bare Frankrike og er på fransk. Det siste vil sikkert vil være en betydelig ulempe for enkelte. Jeg har sett etter tilsvarende atlas for andre viktige vinland, men har ennå ikke funnet noen.
Et annet vinatlas for Frankrike er L’Atlas des vins de France, utgitt av Le Monde. Som det nyeste atlaset på markdet, antar jeg at dette er det mest oppdaterte, uten at jeg direkte har sammenlignet atlasene. Kartene i Grand Atlas des vignobles de France er mer detaljerte. Men L'Atlas des Vins inkluderer IGP-områder, som gjør at vi finner noen av de ofte interessante områdene som er klassifisert på lavere nivå enn AOP. Men gjenomgangen av disse vinene er, av relativt åpenbare grunner, ikke så veldig detaljert.
Det har kommet noen flere vinatlas, så det stemmer ikke lenger at L’Atlas des vins de France er det nyeste på markedet. Det har også kommet vinatlas for enkelte regioner. Men disse har jeg så langt ikke sett nærmere på.
Når jeg leter etter gode vinprodusenter innefor de ulike områdene, hva enten det er vin langs Tour de France ruten, eller viner jeg selv ønsker å smake og eventuelt kjøpe, orienterer jeg meg i tre bøker. Det er veldig mange vinprodusenter som reklamerer med vinsmaking. Man kan ikke besøke dem helt tilfeldig. Da risikerer man å besøke mange middelmådige produsenter og gå glipp av de gode. Og det er minst et livslangt prosjekt å besøke alle.
Når jeg smaker på vin hos en produsent, føler jeg et visst press for å kjøpe noe, selv om man selvsagt bare kan si takk og gå. Man bør gjøre noen forundersøkelser, og velge ut gode produsenter. Det er til dette formålet jeg særlig benytter disse tre bøkene. De kommer i nye utgaver hver år, og det er 2025-utgavene som nå er aktuelle. Jeg har alltid vanskelig for å bestemme meg når valget står mellom tre slike bøker, så jeg pleier å kjøpe alle tre og sammenholde opplysninger fra dem.
Le Guide des Meilleurs vins de France
Denne boken gis ut av vinmagasinet La Revue du Vin de France. I praksis er denne boken min favoritt og den jeg leter i først, uten at jeg dermed har grunnlag for å si at den er bedre enn de andre bøkene. Årets utgave omfatter 1245 produsenter og 7500 viner.
For meg er dette den andre boken jeg slår opp i. Jeg har ikke noen annen forklaring på hvorfor det har blitt slik, annet enn at det var den andre boken jeg gjorde meg kjent med. Den innholder omtale av flere viner enn Le Guide des Meilleurs vins de France, i denne utgaven 35 000 viner.
Jeg begynte å kjøpe denne for å ha alle tre. Den var den tredje som jeg ble kjent med, og er fortsatt den jeg konsulterer som nummer tre. Det er mer et uttrykk for en vane enn for en kvaltetsvurdering.
Det har også kommet en del slike årlige guider for utvalgte vinområder. Så langt har jeg ikke kjøpt noen av dem. Det er grenser for hvor mange slike bøker man kan kjøpe. Det er forresten ikke helt sant. Jeg har kjøpt en del bøker om mitt hjemmeområde, Languedoc, men jeg har ikke sett noen grunn til å ta dem med i denne oversikten.
Kanskje kommer jeg til å kjøpe noen for utvalgte områder som jeg har planer om å besøke. Da vil jeg nok også se på noen av bøkene om å være vinturist. Det er ikke nødvendigvis slik at de som produserer den beste vinen også er de som det er mest interessant å besøke. Noen av de beste vinprodusentene tar ikke imot turister, eller gjør det bare i begrenset grad. Jeg har forresten gjort et unntak til: Champagne.
Le livre des champagnes 2025
Jeg skrev om bøkene om de beste franske vinene at jeg ikke tok med bøker om de enkeltevinområder. Men jeg tar med denne guiden for champagne. De store champagnehusene bruker store ressurser på markedsføring. Man skal bare ha en ganske overfladisk interesse for vin, for å få med seg champagnehus som Möet & Chandon, Veuve Cliquout, osv. Men mindre champagnehus kan ofte ha vel så god champagne til en mindre avskrekkende pris enn de man får fra de store champagnehusene.
Det finnes også guidebøker for rimeligere viner. Jeg har kjøpt noen, men har sluttet å kjøpe dem. Det betyr ikke at jeg er snobbete og bare drikker dyr vin. Det meste av den vinen jeg drikker er relativt rimelig. Rimelige viner er ikke ekskludert fra de guidebøkene som er nevnt ovenfor, og virkelig gode, rimelige vinkjøp finner man også i dem. For eksempel har Le Guide des Meilleurs vins de France omtale av 600 viner som koster under 15 Euro. Hvis jeg virkelig leter etter vin, eventuelt oppsøker produsenter, da gjør jeg ikke det for å finne billig vin. Hvis jeg skal ha en rimelig vin, velger jeg en vin blant de jeg finner i supermarkedene, når jeg er i Frankrike.
Noen vinmagasiner
I tillegg til nevnte bøker, følger jeg med i vinomtaler i aviser m.m., først og fremst Aftenposten, Dagens Næringsliv og nettstedet Aperitif. I tillegg leser jeg de to franske vinmagasinene La Revue du Vin de France og Terre de Vins. Det siste utgis i Languedoc, og har en noe sydfransk profil. Videre leser jeg det engelske Decanter.
Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk, som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.
Grasrotandelen: Er du blant oss som pleier å tape penger på tipping, Lotto eller andre pengespill fra Norsk Tipping? La noe av pengene gå til å støtte arbeidet for de syklendes interesser. Syklistforeningen Oslo er registrert som grasrotmottaker nummer 995213400 (peker til PDF-fil med strekkode du kan ta med deg til kommisjonæren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om grasrotandelen hos Norsk Tipping.
Endelig! Utrolig kjøring fra Jonas Abrahamsen. Ikke bare vant han, han vant på en utrolig spektakulær måte. Han lå i brudd fra start, og holdt unna til mål. Det var en vanvittig spennende avslutning. Ikke bare vant han etappen, han fikk også, helt velfortjent, prisen for mest offensive rytter.
Det var i alle fall ingen store endringer sammenlagt. Tobias Halland Johannessen har fortsatt tiende plassen. Ingen av trøyene skiftet skuldre.
Nå skal rytterne inn i Pyreneene, så her er det fjell. Etappen er 180,6 km lang. Vi får håpe at Jonas Abrahamsens seier inspirerer laget slik at Tobias Halland Johannessen kan markere seg. Men det kommer nok til å bli en kamp mellom Tadej Pogacar og Jonas Vingegaard. Jonas Vingegaard må angripe om han skal ha sjans til å ta igjen Tadej Pogacars forsprang.
Det begynner allerede å føles lenge siden mandag. Det var ikke bare rytterne som hadde godt av en hviledag. Simon Yates viste at han var restituert etter seieren i Giro d’Italia, og tok en overbevisende etappeseier. Ben Healy sikret seg både den gule og den hvite trøyen. Jeg tror ikke Tadej Pogacar tok det så tungt å måtte gi fra seg trøyen, om han bare klarer å sikre seg den i Paris. Det er heller ikke usannsynlig at Remco Evenepoel klarer å ta tilbake den hvite. Tadej Pogacar og Jonas Vingegaard var tydeligvis mest opptatt av hverandre. I podkasten Watts Occuring har man stort set omtalt dem som Pog og Jonas. I den episoden de spilte inn etter 10. etappe endte de med å kalle dem sammen for Ponas.
Det var imponerende kjøring av tvillingene Anders og Tobias Halland Johannessen. Tobias ligger på tiende plass i sammendraget. Klarer han å holde den posisjonen, får han den beste norske sammenlagtplasseringen i Tour de France. Det var synd at Søren Wærenskjold måtte bryte. Men når hånden er slik at han ikke klarer å smøre brødskivene til frokost selv, ikke klarer å ta på seg sokkene og ikke klarer å styre og bremse sykkelen samtidig, da nytter det bare ikke å fortsette.
Første etappe etter hviledagen er en 154 km lang, flat etappe. For noen år siden ville jeg ha sagt at de fikk en litt myk start for å kunne kjøre seg i gang etter hviledagen. Men nå pleier det å være noen som angriper fra start, og da må man våkent henge med. Det er ingen harde stigninger, men det er litt småkupert det meste av etappen, og det kan hende at et brudd klarer å stikke av. Avslutningen er flat, så jeg vil tro at noen av spurtlagene vil forsøke å kontrollere etappen, slik at det blir en spurt. Det skal bli interessant å se hva Stian Fredheim får til.
Vanligvis er det hviledag etter 9. etappe. Men i dag er det 14. juli, Frankrikes nasjonaldag. Alle franske syklister drømmer om å vinne en etappe i Tour de France denne dagen, så de kunne nok ikke hoppe over den og la den være hviledag. Så de får først hviledag etter denne 10. etappen. Jeg regner med at mange slitne ryttere ser fram til hviledagen.
Det var imponerende kjøring av Mathieu van der Poel, og det var synd at det ikke holdt helt inn. Når man har ligget i brudd i over 170 km, er det surt å bli kjørt inn når deg gjenstår noen hundre meter. Han fikk ikke en gang trøstegevinsten for å være den mest offensive rytteren. Men van der Poel var visst fornøyd med akkurat det resultatet. Den gikk til hans medsammensvorne Jonas RIckaert. Tim Merlier var raskest på slutten. Stian Fredheimkvitterte for sin nye treårs kontrakt med Uno-X med en imponerende avslutning. Han punkterte ca 12 km før mål. Etter at han hadde fått ny sykkel, syklet han seg opp til feltet uten hjelp fra noen lagkamerater. Det brukte han en del krefter på. Likevel klarte han å posisjonere seg i feltet og delta i spurten, hvor han endte på niende plass. Nå kan i alle fall Alexander Kristoff bare holde kjeft. Det var synd at Søren Wærenskjold havnet i en velt. Det ser heldigvis ut til at han ikke skadet seg alvorlig.
10. etappe er en 163 km lang fjelletappe i Massif Central. Etter et par dager med så godt som ingen kategoriserte stigninger, tar det noe igjen i dag. Det er åtte kategoriserte stigninger, de fleste med katgori 2. Det er mange poeng å hente for de som har ambisjoner om å sikre seg klatretrøyen.
Det er toppavslutning på en andrekategori. Det er 3,3 km med 8% stigning i gjennomstnitt, med 12% på det bratteste. Spørsmålet her blir om de fremste sammenlagtkandidatene vil kjøre for seier, eller om de nøyer seg med å vokte på hverandre og lar et brudd gå inn. Etter denne etappen får rytterne en meget velfortjent hviledag.
Vi er i et område med mange utdødde vulkaner. Jeg tar alltid dette med at vulkaner er utdødd med en klype salt. Vulkanen som i 1973 hadde utbrudd på Heimaey, Vestmannaeyjar på Island, var ansett som utdødd. Men det var den altså ikke. Vi får likevel håpe at disse gamle vulkanene holder seg ro. Dessverre har ikke det sykkelinteresserte gelognettverket laget en serie til årets Tour de France. Men jeg henter denne fra 2023, hvor de skriver om disse vulkanene i Etappe 10: Et brennende mysterium:
“Velkommen til vulkanenes spennende verden! Har du noen gang lurt på hvorfor disse praktfulle vulkanformasjonene eksisterer her i hjertet av Frankrike? Det er det fascinerende brennende mysteriet om trinn 10 vi er i ferd med å løse. Så spenn deg fast og bli med oss på denne spennende reisen gjennom de vulkanske underverkene i Massif Central!”
Vi kan finne litt vin i dette området. Vi er i regionen Auvergne. Jeg velger å starte et stykke nord for dagens startby, i Saint-Pourcain. Det er et område som fikk AOC-status i 2009, etter å ha hatt det som het VDQS-status, som tilsvarer omtrent IDG i dag, siden 1951. Det produseres hvit-, rosé- og rødvin. Den viktigste hvitvinsdruen er Chardonnay. Men det dyrkes også Sacy, en drue som var ukjent for meg inntil jeg begynte å se nærmere på dette området. Lokalt kalles Sacy for Tressalier. Det er en drue som har mye syre, og brukes en del i Cremant de Bourgogne. Det kan være inntil 10% Sauvignon Blanc i hvitvinene.
Det produseres også rødvin og rosévin. I rødvinen skal det være minst 40% Gamay, druen som er mest kjent i Beaujolais. Det dyrkest stadig mer Pinot Noir.
I området rundt Clermont Ferand kommer vi inn i Cotes d’Auvergne. Dette området fikk AOC-status i 2012. Det produseres mest rødvin av Gamay og Pinot Noir. Vinene er preget av den vulkanske grunnen. Det produseres også noe hvitvin av Chardonnay.
Området har fem subregioner, som kan sette sitt navn på vinene.
Madargue ligger ca 10 kilometer nord for Clermont Ferand. Her produseres det mest rødvin.
Châteaugay ligger langs en gammel lavastrøm.
Chanturgue ligger rundt Clermont Ferand.
Corent er et område hvor det bare produseres rosévin, langs foten av gamle vulkaner, et stykke syd for Clermont Ferand.
Boudes er den sydligste av disse subregionene. Her produseres det bare rødvin.
Noe av dette områdets viktigste bidrag til vinproduksjonen, er fin eikeskog. Tre fra denne brukes til å prodsere eikefat, som brukes til gjæring og ikke minst til lagring av vin.
Clermont Ferand er Michelin-byen. Kanskje særlig blant de som er opptatt av mat og vin forbinder man gjerne Michelin med restaurantguider og stjerner. Men Michelin er først og fremst en dekkprodusent. Jeg vet ikke hvor mange av lagene i årets Tour de France som sykler på Michelin-dekk. Sine reiseguider, den grønne som er en vanlig reisehåndbok, og den røde som dekker hoteller og restauranter, var noe de startet med for å få folk til å reise mer med bil, og dermed slite ut flere bildekk. Jeg holder meg ofte til den røde Michelin-guiden når jeg skal finne en restaurant. Det betyr ikke at jeg bare et ute etter stjernerestauranter. Men min erfaring er at ingen dårlige restauranter finner veien inn i Michelin-guiden. Jeg har ganske blandede erfaringer med tjenester som Trip-advisor og andre som er basert på vurderinger fra amatører. Noen steder som har blitt skrytt opp i skyene har vært store skuffelser.
Hei, jeg er Michelin. Det er et dekknavn.
Det går en fin jernbanelinje fra Clermont-Ferand, gjennom Cevennene til Nîmes. Det er ikke den raskeste, men den vakreste jernbanestrekningen om man skal den veien. Man må være litt påpasselig når man sjekker ruten. Hvis man bruker noen av tjenestene for å finne tog fra Clermont-Ferand til Nîmes, vil de gjerne sende oss raskeste rute, som er å taget toget til Lyon, og derfra videre til Nîmes. Hvis man ikke har hastverk, anbefaler jeg ruten gjennom Cevennene.
Jeg kunne ha lagt til: De beste vinenen innenfor sitt område eller innenfor sin kategori. Når det gjelder fransk vin holder jeg meg i hovedsak til fransk vinlitteratur. Når det gjelder oversikt over vinområdene, er to franske vinatlas mine to hovedkilder.
Grand Atlas des vignobles de France
Hvis man vil studere i detalj franske (klassifiserte) vinområder er Grand Atlas des vignobles de France mitt førstevalg. Det er det klart beste vinatlas jeg har sett. Det har detaljerte kart over alle vinområder, med opplysninger om geologi og jordsmonn, klima, druer og selvfølgelig vinen. Dette atlaset er mitt førstevalg når jeg orienterer meg for Les vins du Tour de Frace. Men det dekker bare Frankrike og er på fransk. Det siste vil sikkert vil være en betydelig ulempe for enkelte. Jeg har sett etter tilsvarende atlas for andre viktige vinland, men har ennå ikke funnet noen.
Et annet vinatlas for Frankrike er L’Atlas des vins de France, utgitt av Le Monde. Som det nyeste atlaset på markdet, antar jeg at dette er det mest oppdaterte, uten at jeg direkte har sammenlignet atlasene. Kartene i Grand Atlas des vignobles de France er mer detaljerte. Men L'Atlas des Vins inkluderer IGP-områder, som gjør at vi finner noen av de ofte interessante områdene som er klassifisert på lavere nivå enn AOP. Men gjenomgangen av disse vinene er, av relativt åpenbare grunner, ikke så veldig detaljert.
Det har kommet noen flere vinatlas, så det stemmer ikke lenger at L’Atlas des vins de France er det nyeste på markedet. Det har også kommet vinatlas for enkelte regioner. Men disse har jeg så langt ikke sett nærmere på.
Når jeg leter etter gode vinprodusenter innefor de ulike områdene, hva enten det er vin langs Tour de France ruten, eller viner jeg selv ønsker å smake og eventuelt kjøpe, orienterer jeg meg i tre bøker. Det er veldig mange vinprodusenter som reklamerer med vinsmaking. Man kan ikke besøke dem helt tilfeldig. Da risikerer man å besøke mange middelmådige produsenter og gå glipp av de gode. Og det er minst et livslangt prosjekt å besøke alle.
Når jeg smaker på vin hos en produsent, føler jeg et visst press for å kjøpe noe, selv om man selvsagt bare kan si takk og gå. Man bør gjøre noen forundersøkelser, og velge ut gode produsenter. Det er til dette formålet jeg særlig benytter disse tre bøkene. De kommer i nye utgaver hver år, og det er 2025-utgavene som nå er aktuelle. Jeg har alltid vanskelig for å bestemme meg når valget står mellom tre slike bøker, så jeg pleier å kjøpe alle tre og sammenholde opplysninger fra dem.
Le Guide des Meilleurs vins de France
Denne boken gis ut av vinmagasinet La Revue du Vin de France. I praksis er denne boken min favoritt og den jeg leter i først, uten at jeg dermed har grunnlag for å si at den er bedre enn de andre bøkene. Årets utgave omfatter 1245 produsenter og 7500 viner.
For meg er dette den andre boken jeg slår opp i. Jeg har ikke noen annen forklaring på hvorfor det har blitt slik, annet enn at det var den andre boken jeg gjorde meg kjent med. Den innholder omtale av flere viner enn Le Guide des Meilleurs vins de France, i denne utgaven 35 000 viner.
Jeg begynte å kjøpe denne for å ha alle tre. Den var den tredje som jeg ble kjent med, og er fortsatt den jeg konsulterer som nummer tre. Det er mer et uttrykk for en vane enn for en kvaltetsvurdering.
Det har også kommet en del slike årlige guider for utvalgte vinområder. Så langt har jeg ikke kjøpt noen av dem. Det er grenser for hvor mange slike bøker man kan kjøpe. Det er forresten ikke helt sant. Jeg har kjøpt en del bøker om mitt hjemmeområde, Languedoc, men jeg har ikke sett noen grunn til å ta dem med i denne oversikten.
Kanskje kommer jeg til å kjøpe noen for utvalgte områder som jeg har planer om å besøke. Da vil jeg nok også se på noen av bøkene om å være vinturist. Det er ikke nødvendigvis slik at de som produserer den beste vinen også er de som det er mest interessant å besøke. Noen av de beste vinprodusentene tar ikke imot turister, eller gjør det bare i begrenset grad. Jeg har forresten gjort et unntak til: Champagne.
Le livre des champagnes 2025
Jeg skrev om bøkene om de beste franske vinene at jeg ikke tok med bøker om de enkeltevinområder. Men jeg tar med denne guiden for champagne. De store champagnehusene bruker store ressurser på markedsføring. Man skal bare ha en ganske overfladisk interesse for vin, for å få med seg champagnehus som Möet & Chandon, Veuve Cliquout, osv. Men mindre champagnehus kan ofte ha vel så god champagne til en mindre avskrekkende pris enn de man får fra de store champagnehusene.
Det finnes også guidebøker for rimeligere viner. Jeg har kjøpt noen, men har sluttet å kjøpe dem. Det betyr ikke at jeg er snobbete og bare drikker dyr vin. Det meste av den vinen jeg drikker er relativt rimelig. Rimelige viner er ikke ekskludert fra de guidebøkene som er nevnt ovenfor, og virkelig gode, rimelige vinkjøp finner man også i dem. For eksempel har Le Guide des Meilleurs vins de France omtale av 600 viner som koster under 15 Euro. Hvis jeg virkelig leter etter vin, eventuelt oppsøker produsenter, da gjør jeg ikke det for å finne billig vin. Hvis jeg skal ha en rimelig vin, velger jeg en vin blant de jeg finner i supermarkedene, når jeg er i Frankrike.
Noen vinmagasiner
I tillegg til nevnte bøker, følger jeg med i vinomtaler i aviser m.m., først og fremst Aftenposten, Dagens Næringsliv og nettstedet Aperitif. I tillegg leser jeg de to franske vinmagasinene La Revue du Vin de France og Terre de Vins. Det siste utgis i Languedoc, og har en noe sydfransk profil. Videre leser jeg det engelske Decanter.
Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk, som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.
Grasrotandelen: Er du blant oss som pleier å tape penger på tipping, Lotto eller andre pengespill fra Norsk Tipping? La noe av pengene gå til å støtte arbeidet for de syklendes interesser. Syklistforeningen Oslo er registrert som grasrotmottaker nummer 995213400 (peker til PDF-fil med strekkode du kan ta med deg til kommisjonæren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om grasrotandelen hos Norsk Tipping.
Uno-X var nok ikke det eneste laget som hadde sett seg ut denne etappen. Det ble 10. plass til opptrekker Stian Fredheim, mens hovedspurter Søren Wærenskjold havnet helt nede på 90. plass. Jonathan Milan vant etappen og tok den grønne poengtrøyen.
I dag er det nok en flat etappe, 174,1 km lang. Det er ikke en eneste kategorisert stigning. Men også her ser det ut til å gå opp og ned hele tiden, så kanskje kan et brudd gå i dag. Det er likevel mest sannsynlig at det blir en massespurt. Spurterne får ikke så mange flere sjanser, så spurtlagene vil nok prøve å kontrollere denne etappen. Vi kan selvfølgelig håpe på Uno-X og Søren Wærenskjold. Men det er ikke alle som faktisk får levert de seirene de har bestilt. Jonathan Milan var den første italiener som vant en etappe i Tour de France siden Vincenzo Nibali vant i 2019. Den siste norske seieren sto Alexander Kristoff for i 2020. Italia er nok fortsatt en større sykkelnasjon enn Norge.
Så ble det nok en duell mellom Tadej Pogacar og Jonas Vingegaard. Tadej Pogacar trakk det lengste strået, men det var ikke lenger enn fire bonussekunder. Jeg merket meg at det var en del diskusjon om hva Visma burde gjøre, og at de burde satse på en annen en Jonas Vingegaard. Men det ser ut til å ha vært en dårlilg dag for Vingegaard på tempoetappen, og nå er de to kamphanene omtrent like gode igjen. Men Visma og Vingegaard må finne på noe mer om de skal ha håp om å vinne til slutt. Tiendeplassen til Tobias Halland Johannessen var sterkt, og han er nå på 12. plass i sammendraget. Det er da vi kan minne om at Jostein Willmann med sin 14. plass 1980 er den norske rytteren med best plassering i sammendraget. Den gangen lå han på 3. plass etter 8. etappe, men falt ned til en 64. plass etter et stygt fall, og kjempet seg opp igjen til en 14. plass.
Tadej Pogacar har nå både gul og grønn trøye. Jeg synes ikke noe om endringene i poenggivingen som gjør det vanskeligere for spurterne å hevde seg i konkurransen om ponegtrøyen.
Kræsjen ca seks kilometer så brutal ut. Jack Haig fikk karret seg til mål på et vis, men er ute av rittet. Andre så ikke bra ut.
Dagens etappe er flat, 174 km lang. Selv om etappen er flat, uten nok stigninger av betydning, ser det ut som om det går opp og ned hele tiden, som kan tilsi at et brudd kan klare å rive seg løs. Rittet har satt seg, og etter flere harde etapper kan det godt hende at et brudd med realtivt ufarlige ryttere får lov til å gå.
Avslutningen er litt oppover. På den siste kilometeren er det ca 2,4% i snitt, og ca 800 meter før dette er det noe mer. Det er ingen ting mot de avslutningene de har hatt på en del tidligere etapper. Men det kan likevel være nok til at de mest rendyrkede spurterne ikke henger helt med.
Vi starter i Bretagne, og ender i departementet Mayenne i regionen Pays-de-Loire. Administrativt er vi ikke lenger i Bretagne. Men kulturelt er vi kanskje i Bretagne, selv om det er en viss rivalisering mellom kyst-Bretagne og skogs-Bretagne. Som nevnt ble en stor del av det som var i Bretagne overført til regionen Loire (jeg er ikke sikker på det historiske navnet) av det nazivennlige Vichy-regimet i 1942. Dette er den siste etappen i Bretagne. Jeg starter med det siste “historiske” ølet fra Lancelot. Jeg setter “historiske” i anføselstegn. For ølene er i seg selv ikke historiske, med de er laget for å hedre personer eller hendelser i den bretonske historien.
De røde luene var et bretonsk opprør i 1675 mot en skatt, en stempelavgift (egentlig en skatt på en type papir som det var påbudt å bruke til mange rettslige dokumenter) som ble innført uten at den var vedtatt av det bretonske parlamentet. Som det ofte var, var det en ekstraskatt som kongen, denne gangen Louis (Ludvik) XIV, skrev ut for å finansiere en av sine mange kriger. Dette skulle bidra til å finansiere en krig mot Nederland.
Ølet Bonnets Rouges er, det er fristende å si selvfølgelig, et rødt øl. Den røde luen har blitt et frihetssymbol. I 2013 kom et annet opprør mot en skatt, og igjen var man iført røde luer og kalte seg Bonnets Rouges. Det var et opprør mot en veiskatt, bompenger som ble innført for lastebiler, som en miljøskatt. Mange bomstasjoner, med måleutstyr, ble ødelagt — franske demonstranter pleier ikke å nøye seg med slagord.
Etter omtrent et år, ble denne avgiften trukket tilbake. Ødeleggelsen av bomstasjoner påførte staten stor utgifter, og førte til at inntektene sank. Regningen ender uansett hos innbyggerne, slik den alltid gjør.
Da jeg egentlig lette etter øl lenger nord, kom jeg over bryggeriet Mont Hardi, som ligger i dagens målby Laval. Jeg har ikke smakt noe av deres øl, men festet meg ved navnene på den del av den. Særlig ble jeg nysgjerrig på ølet Skuld. I norrøn mytologi er Skuld den yngste av nornene, som representerer fremtiden. Skuld er også navnet på et norskbasert sjøforsikringsselskap. Ølet beskrives som et “Cold IPA”, brygget med ris. Jeg har ikke smakt det.
Før vi forlater dette området, velger jeg å ta en avstikker nordover, tilbake til Normandie og Calvados. Calvados fra AOC Calvados Pays d’Auge regnes av mange som den mest autentiske calvadosen. 87 epletyper og 29 pæretyper er tillatt i Calvados Pays d’Auge. Mens det i AOC Calvados Domfrontais skal være minimum 30% pære, kan det i AOC Calvados Pays d’Auge være maksimalt 30% pære.
Hvordan finne de beste blant de franske vinene?
Jeg kunne ha lagt til: De beste vinenen innenfor sitt område eller innenfor sin kategori. Når det gjelder fransk vin holder jeg meg i hovedsak til fransk vinlitteratur. Når det gjelder oversikt over vinområdene, er to franske vinatlas mine to hovedkilder.
Grand Atlas des vignobles de France
Hvis man vil studere i detalj franske (klassifiserte) vinområder er Grand Atlas des vignobles de France mitt førstevalg. Det er det klart beste vinatlas jeg har sett. Det har detaljerte kart over alle vinområder, med opplysninger om geologi og jordsmonn, klima, druer og selvfølgelig vinen. Dette atlaset er mitt førstevalg når jeg orienterer meg for Les vins du Tour de Frace. Men det dekker bare Frankrike og er på fransk. Det siste vil sikkert vil være en betydelig ulempe for enkelte. Jeg har sett etter tilsvarende atlas for andre viktige vinland, men har ennå ikke funnet noen.
Et annet vinatlas for Frankrike er L’Atlas des vins de France, utgitt av Le Monde. Som det nyeste atlaset på markdet, antar jeg at dette er det mest oppdaterte, uten at jeg direkte har sammenlignet atlasene. Kartene i Grand Atlas des vignobles de France er mer detaljerte. Men L'Atlas des Vins inkluderer IGP-områder, som gjør at vi finner noen av de ofte interessante områdene som er klassifisert på lavere nivå enn AOP. Men gjenomgangen av disse vinene er, av relativt åpenbare grunner, ikke så veldig detaljert.
Det har kommet noen flere vinatlas, så det stemmer ikke lenger at L’Atlas des vins de France er det nyeste på markedet. Det har også kommet vinatlas for enkelte regioner. Men disse har jeg så langt ikke sett nærmere på.
Når jeg leter etter gode vinprodusenter innefor de ulike områdene, hva enten det er vin langs Tour de France ruten, eller viner jeg selv ønsker å smake og eventuelt kjøpe, orienterer jeg meg i tre bøker. Det er veldig mange vinprodusenter som reklamerer med vinsmaking. Man kan ikke besøke dem helt tilfeldig. Da risikerer man å besøke mange middelmådige produsenter og gå glipp av de gode. Og det er minst et livslangt prosjekt å besøke alle.
Når jeg smaker på vin hos en produsent, føler jeg et visst press for å kjøpe noe, selv om man selvsagt bare kan si takk og gå. Man bør gjøre noen forundersøkelser, og velge ut gode produsenter. Det er til dette formålet jeg særlig benytter disse tre bøkene. De kommer i nye utgaver hver år, og det er 2025-utgavene som nå er aktuelle. Jeg har alltid vanskelig for å bestemme meg når valget står mellom tre slike bøker, så jeg pleier å kjøpe alle tre og sammenholde opplysninger fra dem.
Le Guide des Meilleurs vins de France
Denne boken gis ut av vinmagasinet La Revue du Vin de France. I praksis er denne boken min favoritt og den jeg leter i først, uten at jeg dermed har grunnlag for å si at den er bedre enn de andre bøkene. Årets utgave omfatter 1245 produsenter og 7500 viner.
For meg er dette den andre boken jeg slår opp i. Jeg har ikke noen annen forklaring på hvorfor det har blitt slik, annet enn at det var den andre boken jeg gjorde meg kjent med. Den innholder omtale av flere viner enn Le Guide des Meilleurs vins de France, i denne utgaven 35 000 viner.
Jeg begynte å kjøpe denne for å ha alle tre. Den var den tredje som jeg ble kjent med, og er fortsatt den jeg konsulterer som nummer tre. Det er mer et uttrykk for en vane enn for en kvaltetsvurdering.
Det har også kommet en del slike årlige guider for utvalgte vinområder. Så langt har jeg ikke kjøpt noen av dem. Det er grenser for hvor mange slike bøker man kan kjøpe. Det er forresten ikke helt sant. Jeg har kjøpt en del bøker om mitt hjemmeområde, Languedoc, men jeg har ikke sett noen grunn til å ta dem med i denne oversikten.
Kanskje kommer jeg til å kjøpe noen for utvalgte områder som jeg har planer om å besøke. Da vil jeg nok også se på noen av bøkene om å være vinturist. Det er ikke nødvendigvis slik at de som produserer den beste vinen også er de som det er mest interessant å besøke. Noen av de beste vinprodusentene tar ikke imot turister, eller gjør det bare i begrenset grad. Jeg har forresten gjort et unntak til: Champagne.
Le livre des champagnes 2025
Jeg skrev om bøkene om de beste franske vinene at jeg ikke tok med bøker om de enkeltevinområder. Men jeg tar med denne guiden for champagne. De store champagnehusene bruker store ressurser på markedsføring. Man skal bare ha en ganske overfladisk interesse for vin, for å få med seg champagnehus som Möet & Chandon, Veuve Cliquout, osv. Men mindre champagnehus kan ofte ha vel så god champagne til en mindre avskrekkende pris enn de man får fra de store champagnehusene.
Det finnes også guidebøker for rimeligere viner. Jeg har kjøpt noen, men har sluttet å kjøpe dem. Det betyr ikke at jeg er snobbete og bare drikker dyr vin. Det meste av den vinen jeg drikker er relativt rimelig. Rimelige viner er ikke ekskludert fra de guidebøkene som er nevnt ovenfor, og virkelig gode, rimelige vinkjøp finner man også i dem. For eksempel har Le Guide des Meilleurs vins de France omtale av 600 viner som koster under 15 Euro. Hvis jeg virkelig leter etter vin, eventuelt oppsøker produsenter, da gjør jeg ikke det for å finne billig vin. Hvis jeg skal ha en rimelig vin, velger jeg en vin blant de jeg finner i supermarkedene, når jeg er i Frankrike.
Noen vinmagasiner
I tillegg til nevnte bøker, følger jeg med i vinomtaler i aviser m.m., først og fremst Aftenposten, Dagens Næringsliv og nettstedet Aperitif. I tillegg leser jeg de to franske vinmagasinene La Revue du Vin de France og Terre de Vins. Det siste utgis i Languedoc, og har en noe sydfransk profil. Videre leser jeg det engelske Decanter.
Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk, som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.
Grasrotandelen: Er du blant oss som pleier å tape penger på tipping, Lotto eller andre pengespill fra Norsk Tipping? La noe av pengene gå til å støtte arbeidet for de syklendes interesser. Syklistforeningen Oslo er registrert som grasrotmottaker nummer 995213400 (peker til PDF-fil med strekkode du kan ta med deg til kommisjonæren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om grasrotandelen hos Norsk Tipping.
Det var en sterk maktdemonstrasjon fra og en flott seier til Ben Healy i går. Mathieu van der Poel sikret seg den gule trøyen med en margin på et sekund. Tadej Pogacar måtte gi fra seg alle sine trøyer. Det lever han sikkert godt med, så lenge han sikrer seg den gule trøyen i Paris. Men Remco Evenepoel klarte å beholde sin ungdomstrøye. Jonas Vingegaard gjorde som han så ofte har gjort: Han fulgte Tadej Pogacar. Men han er nå på 5. plass sammenlagt, 1.13 bak Pogacar. Visma må finne på noe, om han skal ha sjans til å vinne. Det ble ingen god dag for Uno-X, og særlig trist var det at Magnus Cort ikke var frisk. Vi vår håpe at han kvikner til igjen.
I dag er det en 197 km lang etappe som er klassifisert som kupert. Skjønt etappen er egentlig ganske flat, helt til de kommer til finalen. Rytterne skal opp Mûr-de-Bretagne to ganger. Jeg vil tro at noen lag vil forsøke å kontrollere feltet og holde høy fart for å mørne konkurrenter (og seg selv) og å hindre at noe brudd får gå, fram til de kommer til finalen. Mathieu van der Poel er en klar favoritt på denne etappen også.
Kampen om poengtrøyen er hard, så det kommer til å bli en fight om poengene her. Vi får bare håpe at det ikke blir flere velt i mellomsprinter og bakkespurter. Jeg synes at Benjamin Thomas fortjente gult kort for sin kjøring ved mellomsprinten på første etappe, mer enn Brian Coquard for sin sykling på tredje etappe. På den annen side: I episoden Pogacar vs MVDP: ding ding round two | Tour de France stage four i podkasten Watts Occuring diskuterte de dette. Luke Rowe har hatt den tvilsomme “æren” av å bli diskvalifisert både i Tour de Flanders og i Tours de France på grunn av sin kjøring i feltet, og dermed ha blitt konfrontert med det videomaterialet som dommerne baserer sin avgjørelse på. Han sa at dommerne som avgjør dette har mye mer videoopptak av hendelsene enn vi ser på TV, og har mye bedre grunnlagt for å avgjøre dette enn hva vi vanlige TV-seere har. Mitt inntrykk er at han i ettertid synes at diskvalifikasjonene var fortjent, selv om han ikke mente det der og da.
Bretagne, eller Breizh som det heter på bretonsk, er den vestligste halvøyen i Frankrike. De to siste årene har geologene bak nettstedet Geo-sports.org hatt en serie om geologien langs etappene i Tour de France. Så langt i år, har det ikke vært noe. En av dem skrev en kommentar på Bluesky om at geologien langs kysten i Nord var så kjedelig at den ikke var verdt å skrive om. Men med min begrensede kunnskap om geologi, mener jeg at geologien i Bretagne burde være verdt å skrive om. Kanskje det kommer noe etter at jeg har gjort ferdig min kommentar.
Det er et keltisk område med en særegen kultur og sitt eget språk. Det er riktignok ikke så mange som snakker bretonsk lenger, men også her synes det å være en fornyet interesse for den lokale historien, kulturen og språket. Frankrike har ført en sentralistisk språkpolitikk hvor man har undertrykt språklige minoriteter. Jeg husker fra et radioprogram for mange år siden, hvor de snakket bl.a. om Bretagne, at det på skolene var vanlig med oppslag av typen: “Forbudt å spytte på gulvet, og å snakke bretonsk.”
De mest kjente historiske skikkelsene fra Bretagne er nok Asterix og Obelix. Den lille landsbyen var der ute et eller annet sted, men arkeologene har fortsatt ikke klart å finne den.
Bretagne er ikke et område vi forbinder med vin. Holder vi oss til alkoholholdige drikkevarer blir det mest cider eller øl. Men i nest siste utgave av La Revue du Vin de France (juni 2025) står det at vinområdet IGP Vins de Bretagne, nå er godkjent. Jeg har verken sett eller smakt viner herfra, men det blir vel mulig om noen år. Fra hvilken årgang dette gjelder, sto det ikke noe om.
Ellers oppdaget jeg noe som mest er en kuriositet, da jeg egentlig lette etter informasjon om noe annet. På en forlatt vinmark i Bretagne, jeg vet dessverre ikke nøyaktig hvor, ble det oppdaget en drue som kalles Madeleine. Jeg tror dette var ikke lenge etter årtusenskiftet. DNA-analyser viste at denne druen, sammen med Cabernet Franc, var en av “foreldrene” til Bordeaux-druen Merlot, så de har visst hatt en viss innflytelse på fransk vinkultur. Det er funnet mer av denne druen i Poitou-Charentes, og da er vi i nærheten av Cognac, og det offisielle navnet nå er Magdeleine Noire des Charentes. Vi kommer tilbake til Cabernet Franc når vi kommer til Chinon ved starten på 9. etappe.
Millardæren Christian Latouche har plantet en av Bretagnes største vinmarker på øya Belle-Ile en Mer. Prosjektet er kontroversielt, da det endrer den ganske uberørte naturen på denne øya. Det var direktøren for hans vinproduksjon i Provence, Bertrand Malossi, som tilfeldig oppdaget noen gamle vinstokker da han var på sykkeltur, og så en mulighet for vinproduksjon. Det er økende planting av vindruer i Bretagne. Det er kanskje et av de områdene som i alle fall på denne måten kan nyte godt av den globale oppvarmingen.
Jeg kjenner dessverre ikke fransk historie veldig godt. Men om jeg har oppfattet det rett, så flyttet det nazi-vennlige Vichy-regimet Pay Nantais bort fra Bretagne i 1942, og har ikke blitt tilbakeført siden. Det området hvor de produserer vinen Muscadet var før dette et viktig vinområde i Bretagne, og Nantes var hovedstaden i Bretagne
Det produseres mye cider i Bretagne. Det dyrkes mer enn 600 eplesorter i Bretagne. Cidre de Cornouaille fikk AOC-status i 1966. Men det er stort sett sider av samme type som i Normandie, så jeg skriver ikke mer om cider denne gangen. En gang var det en butikk i Paris som solgte varer fra Bretagne, herunder cider, øl og whisky. Kanskje også Lambig de Bretagne (ciderbrennevin), men det kjente jeg ikke til de gangen, og kjøpte det ikke. Jeg kjøpte noen flasker cider som helst var for viderekomne, noe jeg ikke var og fortsatt ikke er. Den likte jeg ikke.
De lager også, det er fristende å si selvfølglig, cider-brennevin eller cider-brandy i Bretagne, som kalles Lambig de Bretagne, Fine Bretagne, eau de vie elle lagout. Den er ikke like kjent som Calvados.
Nå blir de øl, som det også brygges mye av i Bretagne. Det er dette jeg har drukket mest av når det gjelder bretonsk drikke.
Det første bretonske ølet jeg smakte var Lancelot, som jeg drakk på en bretonsk restaurant i Aigues Mortes i Languedoc. Jeg tenkte at om man skulle velge et navn på et bretonsk øl, så var Lancelot et flott navn. Men han som startet dette bryggeriet heter Lancelot, og da ga navnet seg selv. Nå har han solgt det, og har trukket seg tilbake.
Jeg velger å fortelle litt bretonsk historie og noen bretonske myter gjennom Lancelots øl. De som har fulgt mine skriverier om drikke langs etappene i Tour de France, og har god hukommelse, vil nok kjenne igjen en del av dette. For jeg har fortalt dette før.
Røyskatten er et symbol for Bretagne. Conan Mériadec var en bretonsk leder og skal ifølge mytene ha vært han som grunnla Bretagne. Tidfestingen virker usikker, slik det så ofte er med myter. Han er omtalt i skrifter fra 1000- og 1100-tallet. Skjønt dateringen for noen av disse skriftene er omdiskutert.
Under en jakt oppdaget Conan Mériadec en hvit røyskatt ved bredden av en bekk. Den fant ikke en vei for å komme unna gjørmen. Den gikk da rett mot jegeren, for ikke å skitne til den fine, hvite pelsen. Dette har gitt opphavet til den bretonske devisen:
Heller døden enn å skitne seg til.
Bryggeriet Lancelot, som vi vil komme innom flere ganger, har laget et øl som hedrer røyskatten. Det er selvfølgelig et hvitøl: Blanche Hermine.
De har også lansert en Blanche Hermine IPA. Dette ølet har jeg ikke smakt, så jeg mener ikke noe om dette ølet. Det er flere som har lansert det som må være en hybrid mellom hvitt heveteøl og IPA, og jeg her ikke sikker på om jeg til nå har smakt noen slike.
Jeg fortsetter med øl fra Lancelot, bretonsk kultur og litt til. Jeg starter med ølet Telenn Du. Det betyr svart harpe. Jeg kan ikke bretonsk, men har forstått det slik at Telenn er harpe, og da må du være svart.
Opprinnelig var det en svart harpe på etiketten til dette ølet. Men de fikk problemer med Guinness, som har en harpe i sin logo. Derfor droppet de harpen i logoen, men ikke i navnet.
Det er et brunt øl, laget på bokhvete. Bokhvete er, til tross for navnet, botanisk sett ikke et korn men en nøtt. På fransk kalles det sarrasin eller blé noir (svarthvete). På bretonsk heter det gwinizh-du.
Bokhvete vokser gjerne steder hvor det er dårlig jord og mye regn. Det har vært sagt fra bretonsk hold at dette passer godt i Bretagne, for er det noe de har mer enn nok av, så er det dårlig jord og regnvær.
Bokhvete brukes i en matrett jeg forbinder med Bretagne: Galette. Det er en pannekake som vanligvis lages uten sukker, og som fylles med f.eks. ost og skinke — gjerne med et speilegg, sopp, osv. Emmentahler, det vi kaller sveitserost synes å være den mest populære osten til dette. På bretonsk heter den Krampouezhenn gwinizh du. Jeg pleier å spise dette på et crêperie, altså en pannekakerestaurant på Place de la Comedie i Montpellier. Vi spiser gjerne lunsj her når vi er på en bytur. Det er ikke en bretonsk restaurant, i alle falle kaller den seg ikke det, men galette på bretonsk vis utgjør en stor del av menyen. Og man kan spise en søt pannekake, crêpe, med bær, sjokolade, is osv til dessert.
Da jeg søkte etter mer informasjon om bretonsk galette, fikk jeg inntrykk av at det også kunne omfatte søte pannekaker og en del andre kaker. Men jeg forbinder det med den ikke-søte pannekaken. Bretonsk galette serveres ofte med cider. Jeg spiser slike galettes ganske ofte på en restaurant i Montpellier, men da pleier jeg å foretrekke øl til. Dessverre har de ikke bretonsk øl på den restauranten, så det blir vanligvis Kronenbourg 1664, som brygges i Strasbourg i Alsace.
Jeg kommer ikke unna Alan Stivell når jeg er i Bretagne. Han har en stor del av æren for å ha brakt tradisjonell bretonsk musikk og ikke minst den bretonske/keltiske harpen fram i lyset. Jeg velger her Tri Martolod, som handler om tre sjømenn og noen damer. Den har nærmest blitt en slags uoffisiell bretonsk nasjonalsang.
Hvordan finne de beste blant de franske vinene?
Jeg kunne ha lagt til: De beste vinenen innenfor sitt område eller innenfor sin kategori. Når det gjelder fransk vin holder jeg meg i hovedsak til fransk vinlitteratur. Når det gjelder oversikt over vinområdene, er to franske vinatlas mine to hovedkilder.
Grand Atlas des vignobles de France
Hvis man vil studere i detalj franske (klassifiserte) vinområder er Grand Atlas des vignobles de France mitt førstevalg. Det er det klart beste vinatlas jeg har sett. Det har detaljerte kart over alle vinområder, med opplysninger om geologi og jordsmonn, klima, druer og selvfølgelig vinen. Dette atlaset er mitt førstevalg når jeg orienterer meg for Les vins du Tour de Frace. Men det dekker bare Frankrike og er på fransk. Det siste vil sikkert vil være en betydelig ulempe for enkelte. Jeg har sett etter tilsvarende atlas for andre viktige vinland, men har ennå ikke funnet noen.
Et annet vinatlas for Frankrike er L’Atlas des vins de France, utgitt av Le Monde. Som det nyeste atlaset på markdet, antar jeg at dette er det mest oppdaterte, uten at jeg direkte har sammenlignet atlasene. Kartene i Grand Atlas des vignobles de France er mer detaljerte. Men L'Atlas des Vins inkluderer IGP-områder, som gjør at vi finner noen av de ofte interessante områdene som er klassifisert på lavere nivå enn AOP. Men gjenomgangen av disse vinene er, av relativt åpenbare grunner, ikke så veldig detaljert.
Det har kommet noen flere vinatlas, så det stemmer ikke lenger at L’Atlas des vins de France er det nyeste på markedet. Det har også kommet vinatlas for enkelte regioner. Men disse har jeg så langt ikke sett nærmere på.
Når jeg leter etter gode vinprodusenter innefor de ulike områdene, hva enten det er vin langs Tour de France ruten, eller viner jeg selv ønsker å smake og eventuelt kjøpe, orienterer jeg meg i tre bøker. Det er veldig mange vinprodusenter som reklamerer med vinsmaking. Man kan ikke besøke dem helt tilfeldig. Da risikerer man å besøke mange middelmådige produsenter og gå glipp av de gode. Og det er minst et livslangt prosjekt å besøke alle.
Når jeg smaker på vin hos en produsent, føler jeg et visst press for å kjøpe noe, selv om man selvsagt bare kan si takk og gå. Man bør gjøre noen forundersøkelser, og velge ut gode produsenter. Det er til dette formålet jeg særlig benytter disse tre bøkene. De kommer i nye utgaver hver år, og det er 2025-utgavene som nå er aktuelle. Jeg har alltid vanskelig for å bestemme meg når valget står mellom tre slike bøker, så jeg pleier å kjøpe alle tre og sammenholde opplysninger fra dem.
Le Guide des Meilleurs vins de France
Denne boken gis ut av vinmagasinet La Revue du Vin de France. I praksis er denne boken min favoritt og den jeg leter i først, uten at jeg dermed har grunnlag for å si at den er bedre enn de andre bøkene. Årets utgave omfatter 1245 produsenter og 7500 viner.
For meg er dette den andre boken jeg slår opp i. Jeg har ikke noen annen forklaring på hvorfor det har blitt slik, annet enn at det var den andre boken jeg gjorde meg kjent med. Den innholder omtale av flere viner enn Le Guide des Meilleurs vins de France, i denne utgaven 35 000 viner.
Jeg begynte å kjøpe denne for å ha alle tre. Den var den tredje som jeg ble kjent med, og er fortsatt den jeg konsulterer som nummer tre. Det er mer et uttrykk for en vane enn for en kvaltetsvurdering.
Det har også kommet en del slike årlige guider for utvalgte vinområder. Så langt har jeg ikke kjøpt noen av dem. Det er grenser for hvor mange slike bøker man kan kjøpe. Det er forresten ikke helt sant. Jeg har kjøpt en del bøker om mitt hjemmeområde, Languedoc, men jeg har ikke sett noen grunn til å ta dem med i denne oversikten.
Kanskje kommer jeg til å kjøpe noen for utvalgte områder som jeg har planer om å besøke. Da vil jeg nok også se på noen av bøkene om å være vinturist. Det er ikke nødvendigvis slik at de som produserer den beste vinen også er de som det er mest interessant å besøke. Noen av de beste vinprodusentene tar ikke imot turister, eller gjør det bare i begrenset grad. Jeg har forresten gjort et unntak til: Champagne.
Le livre des champagnes 2025
Jeg skrev om bøkene om de beste franske vinene at jeg ikke tok med bøker om de enkeltevinområder. Men jeg tar med denne guiden for champagne. De store champagnehusene bruker store ressurser på markedsføring. Man skal bare ha en ganske overfladisk interesse for vin, for å få med seg champagnehus som Möet & Chandon, Veuve Cliquout, osv. Men mindre champagnehus kan ofte ha vel så god champagne til en mindre avskrekkende pris enn de man får fra de store champagnehusene.
Det finnes også guidebøker for rimeligere viner. Jeg har kjøpt noen, men har sluttet å kjøpe dem. Det betyr ikke at jeg er snobbete og bare drikker dyr vin. Det meste av den vinen jeg drikker er relativt rimelig. Rimelige viner er ikke ekskludert fra de guidebøkene som er nevnt ovenfor, og virkelig gode, rimelige vinkjøp finner man også i dem. For eksempel har Le Guide des Meilleurs vins de France omtale av 600 viner som koster under 15 Euro. Hvis jeg virkelig leter etter vin, eventuelt oppsøker produsenter, da gjør jeg ikke det for å finne billig vin. Hvis jeg skal ha en rimelig vin, velger jeg en vin blant de jeg finner i supermarkedene, når jeg er i Frankrike.
Noen vinmagasiner
I tillegg til nevnte bøker, følger jeg med i vinomtaler i aviser m.m., først og fremst Aftenposten, Dagens Næringsliv og nettstedet Aperitif. I tillegg leser jeg de to franske vinmagasinene La Revue du Vin de France og Terre de Vins. Det siste utgis i Languedoc, og har en noe sydfransk profil. Videre leser jeg det engelske Decanter.
Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk, som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.
Grasrotandelen: Er du blant oss som pleier å tape penger på tipping, Lotto eller andre pengespill fra Norsk Tipping? La noe av pengene gå til å støtte arbeidet for de syklendes interesser. Syklistforeningen Oslo er registrert som grasrotmottaker nummer 995213400 (peker til PDF-fil med strekkode du kan ta med deg til kommisjonæren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om grasrotandelen hos Norsk Tipping.
Det var ganske oppskriftsmessig at Remco Evenepoel vant gårsdagens tempoetappe. Ellers ble etappen omtrent så kjedelig som slike etapper ofte er. Etappen betød ved noen for rundt 15 av de 179 som startet. For resten var det en gjennomkjøring, hvor de prioriterte å spare krefter til viktigere oppgaver i dagene som kommer. Som en fra Uno-X sa: Det er ingen grunn til å bruke krefter på å bli nr 15 i stedet for nr 17.
Den største overraskelsen var at Jonas Vingegaard skulle tape så mye tid. Det viste samtidig at slike etapper har sin plass i en grand tour. Skal man vinne et slikt ritt må man beherske alt, også å sykle alene mot klokken, uten hjelp fra hjelperyttere. Visma må komme opp med noe lurt før Pyreneene om de fortsatt skal henge med.
Dagens etappe er en 201,5 km lang, kupert etappe. Det kan se ut som om arrangøren har valgt seg ut en egen kategori for partallsetapper. Det går opp og ned og opp og ned, som det gjorde på etappene 2 og 4. Men i dag går det opp og ned hele veien. Det er seks kategoriserte stigninger, fem i kategori 3 og en i kategori 4. I tillegg er det en bratt motbakke den siste kilometeren til mål. Jeg blir ikke overrasket om også dette blir en kamp mellom Tadej Pogacar og Jonas Vingegaard. Men jeg vil ikke utelukke Remco Evenepoel, Mathieu van der Poel og Wout van Aert.
Det ble nok en hektisk etappe, og Tadej Pogacar tok sin seier nummer 100. Det ble en del knall og fall også i går, men alle kom til mål. Fortsatt god innsats fra Uno-X, men fortsatt litt etter de aller beste.
Dagens etappe er en 33 km lang, ganske flat tempoetappe. Slike tempoetapper er viktige for de som har sammenlagtambisjoner. Her kan man vinne, men også tape tid. Den er også viktig for tempospesialister som sykler for etappeseier. For de andre er det en gjennomkjøring. Hjelperytterne kan ikke hjelpe sine kapteiner på en tempoetappe, så for dem handler det om å gjennomføre med en viss stil, innenfor tidsgrensen. Sammenlagtfavorittene Tadej Pogacar og Jonas Vingegaard har vist at de kan sykle tempo. Det kan også Remco Evenpoel. Så disse er favoritter. Før start ville jeg ha regnet tempospesialisten Flippo Ganna som en favoritt, men han måtte dessverre bryte allerede på første etappe. Tobias Foss kan kanskje gjøre det bra på denne etappen. Ellers har jeg ikke god nok oversikt over hvilke av rytterne som er gode på tempo, til å plukke ut flere favoritter.
Første mann ut er Yevgeniy Fedorov, som starter kl. 13.05. I gamle dager snakket man om “buljong-par” på skøyteløp. Det var par med relativt uinteressante løpere, og da kunne man gå på do, skaffe seg noe å drikke, osv. Man skal være veldig dedikert sykkel-fan for å se alle som sykler en individuell tempoetappe. For de fleste betyr egentlig ikke etappen noe som helst, og det er ikke så veldig spennende å se dem sykle. Man får velge når man vil gå inn og se sendingen.
De 86 første starter med et minutts mellomrom. Deretter er det et og et halvt minutt opp til nr 166, så to minutter.
Magnus Cort, som den første fra Uno-X, starter som no 22, kl. 13.26. Den første norske er Søren Wærenskjold, som starter 13.39. Tobias Foss starter kl. 15.06. Så blir spørsmålet hvor man skal si at favorittene kommer. Men vi kan begynne med Primoz Roglic, som starter 15.36. Tobias Halland Johanessen starter kl. 16.40, som en slags oppvarming til Remco Evenepoel, som starter 16.44. Mathieu van der Poel starter sist, kl. 17.00. Alle starttidene kan man finne her.
Da jeg så kartet over etappen, og så at det går rundt det som er kalt Calvados, tenkte jeg umiddelbart at dagens drikk måtte bli Calvados. Men så enkelt er det ikke. Caen er departementshovedstaden, eller prefecture som det heter på fransk, i departementet Calvados. Departementet Calvados og produksjonsområdet for eplebrennevinet er ikke sammenfallende. Skjønt det er forvirrende. For det står at AOC Calvados omfatter blant annet hele departementet Calvados, men de kartene jeg har sett over produksjonsområdene for calvados, omfatter ikke Caen og områdene rundt.
For meg er dette den andre boken jeg slår opp i. Jeg har ikke noen annen forklaring på hvorfor det har blitt slik, annet enn at det var den andre boken jeg gjorde meg kjent med. Den innholder omtale av flere viner enn Le Guide des Meilleurs vins de France, i denne utgaven 35 000 viner.
Jeg begynte å kjøpe denne for å ha alle tre. Den var den tredje som jeg ble kjent med, og er fortsatt den jeg konsulterer som nummer tre. Det er mer et uttrykk for en vane enn for en kvaltetsvurdering.
