Category Archives: Sykkelsport

Italia, Sykkelsport, Vin

I vini del Giro d’Italia 2023. Etappe 21: Roma – Roma

Leave a comment

Så klarte Primoz Roglic å ta de nødvendige sekunder på Geraint Thomas og Joao Almeida, til tross for kjedelige tekniske problemer. Andreas Leknessund sikret sin åttendeplass. Jeg regner ikke med at dagens etappe vil endre noe på dette.

Alle veier fører til Rom, sies det. Men denne gangen starter veien i Roma og kommer tilbake dit. Man har valgt en slags “Tour de France”-avslutning, men en ganske kort etappe som avsluttes med en rundløype inne i byen. Etappen starter i Roma, går ut til kysten hvor den snur og går igjen inn til Roma, hvor det asluttes med en 11,5 km runde som skal sykles ti ganger. Totalt er etappen 135 km. Det er flatt, i alle fall ingen stigninger som man vil regne med i sammenhenger som dette.

Da Giro d’Italia forsøkte seg med avslutning i Roma i 2018 var det ingen stor suksess. Mange mente at de trange og svingete gatene inne i Roma ble for farlige. Det ser ikke ut til å være helt den samme runden som skal sykles i år, så vi får i alle fall håpe at de har planlagt godt.

Jeg venter at vi vil se en typsk “Tour de France”-avslutning, hvor det meste av etappen er parade, til de kommer til rundene inne i byen. Da kommer det til å bli en del angrep, og spurterne gjør opp om etappeseieren til slutt. Slik er avslutningsrunden inne i Roma:

Den siste uken i Giro d’Italia har ofte vært noen knallharde fjelletapper, før det hele ble avsluttet med en tempoetappe. De typiske spurterne hadde lite å hente, og var ikke til stor hjelp for sine kapteiner i fjellene. Det var fristende å kjenne etter om man ikke hadde en gammel skade eller visse sykdomstegn, som kunne begrunne at man valgte å bryte etter den siste hviledagen. Kanskje vil den type avslutning som man har valgt i år gjøre det litt mer frisende for spurterne å pine seg gjennom fjellene og fullføre.

Når Tour de France slutter i Paris, er vi så heldige at champagne på mange måter er den lokale vinen i Paris. Vi skal i alle fall ikke langt ut av byen for å finne den. Slik er det ikke i Roma. Vi er i regionen Lazio. Det produseres en god del vin her. Men produsentene har et stort lokalt marked i Roma, og mitt inntrykk er at italienere i stor grad er lokalpatrioter. Så vinprodusentene får god avsetning på sin vin, selv om den ikke er særlig interessant.

Vinene produsert i de nærmeste områdene rundt Roma kan enten klassifiseres som DOC Roma eller IGT Lazio. DOC Roma er relativt ny, den ble opprettet i 2011, og dekker omtrent hele Roma-provinsen. Den overlapper med andre klassifiserte områder i regionen. Den har så langt ikke slått noe særlig an.

Produsentene foretrekker i stor grad å klassifisere sin vin som IGT Lazio, en klassifisering som tillater et stort antall druer og vinstiler.

På veien fra grensen mot Østerrike til Roma, ville jeg ha valgt en omvei om den byen hvor Giro d’Italia ofte har blitt avsluttet: Milano. Herfra ville jeg ha tatt med Italias beste musserende vin: Franciacorta. Det er en vin som passer utmerket til avslutningen på en Grand Tour, som Giro d’Italia.

En liten avsporing om Franciacorta til slutt. Da Ingvild Tennfjord bestemte seg for å bli vinjournalist, gikk hun ganske høyt ut, og sa at hun skulle bli verdens beste vinjournalist. Hun er tross alt fra Bergen, og beskjedenhet er ikke kjent som en utpreget bergensk dyd. Hun tok mange kurs og reiste rundt for å lære mer om vin. Hun er kanskje ikke den av vinskribentene som kan mest om vin. Men hun skriver godt, og det er tross alt det viktigste når det ikke skal bli for nerdete.

Som gjest i Vinmonopolets podkast episode 205, forteller hun om veien fram til å bli vinjournalist. På et av kursene, med mange som hadde mer erfaring med vin enn henne, snakket alle lett og uanstrengt om Franciacorta, og hun ante ikke hva det var. Så hun måtte ut på toalettet for å google Franciacorta. Dere som har fulgt dette, vet i alle fall hva en Franciacorta er.

Da var det slutt på årets Giro. Tilfeldighetene vil at jeg reiser til Roma om to dager Da har de forhåpentligvis ryddet opp etter Giro d’Italia. Og dessverre sier værmeldingen at det vil bli regn. Men det er bare noen uker til Tour de France starter. I år starter den i Bilbao i spansk Baskerland. Så vi starter med baskisk vin 1. juli.

Som vanlig er jeg på denne tiden frustrert over at Tour de France ikke publiserer kart over etappene før noen få uker før Touren starter. Foreløpig har jeg bare en ganske overordnet oversikt over etappene i årets Tour, og vi må ned i detaljene når vi skal velge vin. Giro d’Italia publiserer disse kartene samtidig med at etappene offentliggjøres i oktober året før giroen, hvilket gir tid for planlegging. Jeg har verken tid, lommebok eller lever til å teste en rekke ulike viner kort tid før syklistene skal ut og konkurrere. Men i månedene før giroen kan jeg velge ut og anskaffe noen viner som jeg har lyst til å smake før giroen. Tour de France offentliggjør dette en gang i løpet av juni, og da kan det bli lite tid til å kjøpe inn og smake viner fra for meg nye områder.

Italiensk vin

Min hovedkilde til  kunnskap om italiensk vin er  Thomas Ilkjær, Paolo  Lolli, Arne Ronold og Ole Udsen: Italiensk vin. Boken kom i tredje utgave i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spennende på vinfronten, er denne utgaven selvfølgelig utvidet sammenlignet med tidligere utgaver. I den forrige utgaven hadde forfatterne valgt en systematikk basert på sykkel, ved å dele den inn etter ledergruppen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Jeg syntes i utgangspunktet det var en morsom idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syntes jeg ikke at det fungerte. Når man skulle flytte seg fra en region til en annen, måtte man sjekke i innholdsfortegnelsen i hvilken del av feltet forfatterne hadde plassert naboregionen. I tredje utgave har forfatterne valgt en geogfrafisk systematikk, som fungerer bedre. Støtt din lokale bokhandler, og kjøp den der du pleier å kjøpe bøker.

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Los vinos de la Vuelta

Italia, Sykkelsport, Vin

I vini del Giro d’Italia 2023. Etappe 20: Tarvisio – Monte Lussari

Leave a comment

Spenningen holder seg i sammenlagtkonkurransen. Dessverre faller Andreas Leknessund litt og litt nedover på listen, og er nå nr. 9.

I dag skal det hele avgjøres, med en 18,6 km lang bakketempo. I alle fall er slutten en ganske heftig stigning. Den som skal vinne en grand tour må særlig være god i to øvelser: Klatring og tempo. De som vinner massespurter vinner poeng, men de vinner ikke tid. De som er kandidater til gode sammenlagtplasseringer får i praksis aldri gå i brudd, så de vinne stort sett ikke på denne måten heller, selv om et brudd kan få ganske stor ledelse på hovedfeltet. Tid vinner man på tempoetapper og harde klatreetapper. I dag får vi en kombinasjon av begge deler. På en etappe som i dag, er hver rytter alene. Det hjelper ikke å ha et sterkt lag, de får ingen nytte av det i dag uansett. På en etappe som dagens kan man vinne mye og tape alt.

Det er en heftig etappe. Jeg ville ikke ha klart å komme opp i det hele tatt, annet enn på elsykkel. De siste 7,3 km har en gjennomsnittlig stigning på 12,1%, med maksimal stigning på 22%. Jeg antar at den del vil velge en landeveissykkel fremfor temposykkel på denne etappen, om de ikke velger å bytte sykkel når de går inn i den avsluttende stigningen. Jeg tar med profilen på etappen, før jeg tar kartet:

For sykkelkonkurransen er profilen mer interessant enn kartet på en etappe som dette. Men hvis vi skal lete etter vin, må vi vite hvor vi er.

Vi er nær grensen til Østerrike. Etappen starter på 752 meter, og derfra går det bare oppover. Av lokale spesialiteter nevnes vilt, sopp, bær og alpe-oster. Men ikke noe lokalt drikke. Det vil i praksis si at også i dag kan vi bare glemme å lete etter vin.

Dette blir årets “hvite”, altså alkoholfrie etappe. Jeg merket meg også i går at etappen hadde et visst hvitt hvitt preg, ved at det lå snø langs, men heldigvis ikke i veien,

Italiensk vin

Min hovedkilde til  kunnskap om italiensk vin er  Thomas Ilkjær, Paolo  Lolli, Arne Ronold og Ole Udsen: Italiensk vin. Boken kom i tredje utgave i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spennende på vinfronten, er denne utgaven selvfølgelig utvidet sammenlignet med tidligere utgaver. I den forrige utgaven hadde forfatterne valgt en systematikk basert på sykkel, ved å dele den inn etter ledergruppen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Jeg syntes i utgangspunktet det var en morsom idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syntes jeg ikke at det fungerte. Når man skulle flytte seg fra en region til en annen, måtte man sjekke i innholdsfortegnelsen i hvilken del av feltet forfatterne hadde plassert naboregionen. I tredje utgave har forfatterne valgt en geogfrafisk systematikk, som fungerer bedre. Støtt din lokale bokhandler, og kjøp den der du pleier å kjøpe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2023-utgaven.

Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2500 produsenter og mer enn 45.000 viner.

Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Amazon UK.

Giro d'Italia 2023

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Italia, Sykkelsport, Vin

I vini del Giro d’Italia 2023. Etappe 19: Longarone – Tre Cime di Lavaredo (Rif. Auronzo)

Leave a comment

Primoz Roglic våknet til liv igjen. Men klarte ikke å riste av seg Geraint Thomas. Andreas Leknessund klarte ikke å henge med helt til slutt, men ligger fortsatt på åttende plass.

I dag er det mer fjell. Det er en 183 km lang etappe. Det går oppover fra start, med noen nedkjøringer fra topper de skal over, før etappen avsluttes på toppen av Passo Tre Croci og Tre Cime di Lavaredo, med stigning på opp til 18%. Det kommer nok til å bli angrep på denne etappen.

Dagens etappe starter 436 meter over havet. De første 20 km går det litt nedover, og så går det stort sett oppover. Vi må ha med profilen på dagens etappe også.

Etter ca 65 km er rytterne ikke under 1000 meter, og da er vi for høyt til at vi kan klare å finne noe interessant vin, selv om det unntaksvis dyrkes vindruer så høyt, noe vi var innom til 14. etappe. Hvis vi skal ha håp om å finne vin, må vi lete langs starten av etappen.

Vi starter i Veneto, men er på grensen til Friuli-Venezia Giulia. Vi finner god vin i Friuli. Men da må vi til de østlige delene av regionen, og vi er omtrent så langt vest som vi kan komme. Nå omfattes både den delen av Friuli og den delen av Veneto som vi er i, av de store DOCene DOC Delle Venezie og DOC Prosecco. Men det betyr ikke at det produseres interessant vin her.

Vi får la vinen ligge. Om vi skal tro infomasjonen fra arrangøren, er startbyen Longrone en slags iskremhovedstad, og det arrangeres hvert år en internasjonal iskremmesse. Man kan godt velge vin til en iskrem. Men da skal det være en søt dessertvin. En god dessertvin har en god balanse mellom sødme og syre. Det kan ikke bare være søtt, da blir det søtt kliss.

Det finnes mange utmerkede italienske dessertviner. Men ikke fra det området vi nå er inne i. Hva man skal velge avhenger dels av hva slags iskrem det er, dels av tilbehøret. Til sjokoladebaserte desserter, som inkluderer sjokoladeis — i alle fall av den mørke sorten, foretrekker jeg en rød dessertvin. Til lysere desserter, f.eks. en med vanlijeis i sentrum, vil jeg foretrekke en hvit dessertvin.

Serverer man is med det som det nå er sesong for: jordbær, er min favoritt den lett musserende Brachetto d’Aqui fra Piemonte. Når sant skal sier, vil jeg heller ha jordbær med is enn is med jordbær, og gjerne et glass Brachetto til. Jeg elsker jordbær. Det er sommer for meg. Men det må være ordenltige jordbær, ikke smakløse importerte jordbær eller drivhusjordbær. Da jeg vokste opp hadde vi kjøkkenhage, og der vokste det jordbær.

Andre viner som passer godt til jordbær, er DOC Malvasia di Casorzo d’Asti og DOC Malvasia di Castelnuovo don Bosco., begge fra Piemonte. I Italiensk vin kan vi lese følgende om denne vinen:

“Begge disse vinene [DOC Malvasia di Casorzo d’Asti og DOC Malvasia di Castelnuovo don Bosco.] lages i relativt små mengder nord for Asti og minner om Brachetto d’Aqui litt lenger syd, det vil si sødemfulle, lavalkoholiske, friske rødviner i perlende eller musserende stil.”

Gaudio Malvasia di Casorzo Dolce Stil Novo 2022, til 248 kroner for en flaske, er et utmerket eksemplar av arten.

Vi er lært opp til å tro at norske jordbær er så mye bedre enn jordbær fra andre steder. Svenskene mener de samme om svenske jordbær. Mykje lys, og ikkje altfor mykje varme gir lang modning og mye smak. Jeg har spist en del utmerkede belgiske og nederlandske jordbær, i Belgia og Nederland. Min teori, men det er bare en teori som jeg ikke har fått bekreftet, er at de jordbærene vi importeres plukkes før de er ordentlig modne, for at de skal tåle transporten bedre — akkurat som man gjør med bananer. Da får de ikke den virkelig gode jordbærsmaken. Jeg skrev det meste av dette mens jeg var i Frankrike, og hadde vært der et par uker. Jeg spiste jordbær hver dag. Det beste sommerpålegget for meg er skiver av friske jordbær, men et ørlite sukkerdryss. Franske jordbær smaker aldeles utmerket, i Frankrike. Det er en type dyrkede jordbær som smaker nesten som markjordbær, og det er noen av de beste jordbærene jeg får.

Mange anbefaler også Moscato d’Asti til jordbær Jeg ville kanskje heller ha valgt den om isen serveres med mer gule frukter og bær.

Jeg har sett at noen anbefaler champagne. Da må det i så fall være en søt champagne, og det må jeg erkjenne at jeg ikke har smakt. Jeg har forsøkt med tørr og halvtørr champagne, noe jeg ikke kan enbefale. Jeg finner bare en søt champagne på Vinmonopolet, en Lamblot Caroline Doux 2012, som koster 599 kroner. Jeg kommer nok til å holde meg til Brachetto eller kanskje Moscato, som er langt rimeligere enn champagne.

Jeg tror vi må nøye oss med det for i dag.

Italiensk vin

Min hovedkilde til  kunnskap om italiensk vin er  Thomas Ilkjær, Paolo  Lolli, Arne Ronold og Ole Udsen: Italiensk vin. Boken kom i tredje utgave i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spennende på vinfronten, er denne utgaven selvfølgelig utvidet sammenlignet med tidligere utgaver. I den forrige utgaven hadde forfatterne valgt en systematikk basert på sykkel, ved å dele den inn etter ledergruppen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Jeg syntes i utgangspunktet det var en morsom idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syntes jeg ikke at det fungerte. Når man skulle flytte seg fra en region til en annen, måtte man sjekke i innholdsfortegnelsen i hvilken del av feltet forfatterne hadde plassert naboregionen. I tredje utgave har forfatterne valgt en geogfrafisk systematikk, som fungerer bedre. Støtt din lokale bokhandler, og kjøp den der du pleier å kjøpe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2023-utgaven.

Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2500 produsenter og mer enn 45.000 viner.

Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Amazon UK.

Giro d'Italia 2023

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Italia, Sykkelsport, Vin

I vini del Giro d’Italia 2023. Etappe 18: Oderzo – Val di Zoldo

Leave a comment

Så ble det omtrent som ventet. En kontrollert etappe hvor bruddet aldri fikk noen stor ledelse, og ble kjørt inn da feltet nærmet seg mål, og det hele endte med en massespurt. Alberto Daniese var raskest i spurten, og vant med omtrent en felgbredde. DSM-laget må være godt fornøyd med årets giro, med Andreas Leknessunds fem dager i rosa, og nå Alberto Danieses etappeseier. I alle fall de 75 første fikk samme tid (jeg gadd ikke bla meg lenger nedover listen). I sammendraget ble det ingen endring.

Men mye kan vinnes og enda mer tapes på de tre neste etappene. Så intet er avgjort, i alle fall ikke i sammendraget.

Nå må klatrerne og deres lag på jobb igjen. Dagens etappe er en 161 km lang fjelletappe med toppavslutning. Spurterne kan ikke bidra med stort på dagens etappe. For dem vil det viktigste være å komme gjennom innenfor tidsgrensen.

Dette er hva syklistene kan grue seg til i dag:

Etappen starteri Oderzo, som ligger litt nord-øst for Treviso i Treviso-provinsen i Veneto. Min første assosiasjon til navnet på startbyen var Albert Uderzo, den opprinnelige tegneren av Asterix. Men det er nok ingen kobling her.

Vi skal tilbake gjennom noe av det samme området hvor vi kom i går. Da hoppet vi over prosecco, og i dag står den for tur.

Prosecco er en populær boblevin. Lenge var Prosecco en druebetegnelse og vinproduksjonen hadde ingen geografisk avgrensning. Alle som laget musserende vin av druen Prosecco kunne selge den som prosecco, selv om hovedområdet var i den østlige delen av Veneto. Dette ønsket man å endre. Som vi har vært innom mange ganger, har mange druer i Italia ulike lokale navn, og et lokalt navn for druen Prosecco var Glera, uten at jeg lenger husker hvor det navnet kommer fra. Det offisielle navnet på druen ble endret fra Prosecco til Glera, og man fant en liten by nær Trieste som heter Prosecco, som ble brukt som et geografisk forankringspunkt for DOC Prosecco. Produksjonsområdet for prosecco ble veldig stort, og dekker store deler av Friuli og Veneto. Veldig mye vin rykket med dette opp fra IGT til DOC-klassifisering, og i alle fall kommersielt har DOC Prosecco vært en kjempesuksess. Målt i produksjonsvolum er DOC Prosecco den klart største klassifikasjonen i Italia. Produksjonsvolumet er omtrent fire ganger så stort som for nummer to på denne listen: DOCG Chianti.

Kort om musserende vin. Under gjæringen omdannes sukker til alkohol og CO2. CO2 er det som fanges i små bobler i brød- eller bolledeig, og får deigen til å heve seg. Men vi skal holde oss til vin, ikke baking. Vanligvis slippes CO2 ut gjennom en gjærlås ved gjæring av vin, slik at det ikke blir et stort trykk i gjæringskaret.

Når CO2 oppløses i vann, dannes karbonsyre, ofte kalt kullsyre, som har formelen H2CO3. Når trykket slippes, frigjøres CO2 i form av bobler.

Musserende produseres vanligvis ved at man først lager en stille vin. Denne bli så tilsatt sukkerholdig druemost og gjær, slik at den gjæres en gang til. Andregangs gjæring kan skje på flaske, som er den tradisjonelle metoden, tidligere omtalt som champagnemetoden. Eller den kan skje på tank. Den aller simpleste boblevinen lags som man lager brus: Ved at CO2 tilsettes under trykk.

Prosecco er en enkel, fruktig musserende vin. Den lages stort sett med ettergjæring på trykktank, før den filtreres og tappes på flasker. Det kan være en helt OK aperitif og terrassevin. Jeg har drukket en del prosecco på uekafeer i Venezia, og der passer den aldeles utmerket. Men den er for enkel til å egne seg som matvin. Jeg har drukket en del prosecco, men jeg har som regel fått den servert — gjerne som aperitif. Det er ikke en vin jeg ofte kjøper selv, så jeg kan ikke komme med peronlige anbefalinger. Mitt inntrykk er at DOC Prosecco stort sett er prosecco, og selv ikke ekspertene har noen klare preferanser.

De beste proseccoområdene ligger nord-øst i Veneto. Igjen har jeg problemer med å sammenholde vinkartene og etappekartene. Men dagens etappe går i alle fall i nærheten av Asolo og Valdobbiadene, som er i de to DOCG-klassifiserte områdene Asolo Prosecco og Conegliano-Valdobbiadene Prosecco. Den proseccoen som rytterne søler ut når de skal feire at de har vunnet, kommer fra Conegliano-Valdobbiadene Prosecco. Viner som er laget av druer fra de sydvendte skråninger i den vestlige delen, kan, hvis den har 0,5% høyere alkoholprosent enn det vanlige kravet, selges som “Superiore di Cartizze”. Noen viner fra 43 subsoner med strengere krav en i hovedområdet, kan føye til “Rive” på etiketten.

Den tradisjonelle produksjonemetoden er å tappe vinen på flaske før den er helt utgjæret, og så la den gjære ferdig på flasken. Det er dette som ofte omtales som Methode Ancestrale, og som har kommet på mote igjen med pet-nat vinene. I produksjon av prosecco kalles metoden col fondo. Hvis du skal kjøpe en prosecco, så prøv gjerne en som er laget col fondo. Etter det jeg kan se, har Vinmonopolet for øyeblikket to typer, som begge koster i underkant av 200 kroner. Begge er fra Conegliano-Valdobbiadene Prosecco.

Herfra fortsetter rytterne inn i fjellene, og der er det ikke mer vin å hente.

Italiensk vin

Min hovedkilde til  kunnskap om italiensk vin er  Thomas Ilkjær, Paolo  Lolli, Arne Ronold og Ole Udsen: Italiensk vin. Boken kom i tredje utgave i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spennende på vinfronten, er denne utgaven selvfølgelig utvidet sammenlignet med tidligere utgaver. I den forrige utgaven hadde forfatterne valgt en systematikk basert på sykkel, ved å dele den inn etter ledergruppen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Jeg syntes i utgangspunktet det var en morsom idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syntes jeg ikke at det fungerte. Når man skulle flytte seg fra en region til en annen, måtte man sjekke i innholdsfortegnelsen i hvilken del av feltet forfatterne hadde plassert naboregionen. I tredje utgave har forfatterne valgt en geogfrafisk systematikk, som fungerer bedre. Støtt din lokale bokhandler, og kjøp den der du pleier å kjøpe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2023-utgaven.

Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2500 produsenter og mer enn 45.000 viner.

Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Amazon UK.

Giro d'Italia 2023

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Italia, Sykkelsport, Vin

I vini del Giro d’Italia 2023. Etappe 17: Pergine Valsugana – Caorle

Leave a comment

Så ble det endelig kamp mellom sammenlagtkandidatene. Bruno Armirail mistet ledertrøyen, som var som ventet. Joao Almeida tok sin første etappeseier, og Geraint Thomas tok den rosa ledertrøyen. Håpet om at Andreas Leknessund skulle klare å ta ungdomstrøyen fra Joao Almeida forsvant nok i dag. Han falt ned til 8. plass, 3:30 bak ledende Geraint Thomas. Han har vist en strålende innsats. Men han må avansere et trinn for å sette rekord som den nordmann med best sammenlagtplassering i en grand tour. Primoz Roglic viste svakhetstegn. Vi går noen spennende dager i møte.

I dag kan fjellgeitene hvile. Det er spurterne og deres lag som må ta ansvar på en 195 km lang etappe som stort sett går nedover. Dette er spurternes siste mulighet, før avslutningsetappen i Roma.

Dagene etappe starter litt øst for Trento, og det er ikke så mye å legge til når det gjelder viner herfra, så da viser jeg bare til det jeg skrev til gårsdagens etappe. Etappen fortsetter inn i Veneto. Men igjen styrer vi utenom de mest kjente vinene fra Veneto, bortsett fra prosecco. Vi kommer fra det området hvor de lager Italias nestbeste musserende vin, og da blir prosecco en nedtur. Vi skal tilbake i delvis samme retningen i morgen, og vi tar prosecco da.

Etappen går over fruktbart sletteland, gjennom områder DOC Piave og DOC Venezia. I tillegg har man laget en stor DOC Delle Venezie, som omfatter hele Friuli, Veneto og Trentinoprovinsen. Den siste er primært for vin laget på Pinot Grigio. Den beste vinen kommer fra områder hvor druene må kjempe for tilværelsen. Fruktbare områder gir stor avling, men som regel lav kvalitet. I disse områdene må det arbeides for å holde dyrkingsutbyttet nede. Det dyrkes dessuten i stor grad “internasjonale” druer, som gir lite interessante viner.

Hvis man vil ha gode viner fra Veneto, bør man dra lenger vestover, mot Soave, Valpolicella og Bardolini. Eller man kan dra lenger mot nord-øst, til Friuli. Men dit skal vi ikke i år, så i dag må vi bare nøye oss med noen av de kjedeligere vinene fra Veneto.

Italiensk vin

Min hovedkilde til  kunnskap om italiensk vin er  Thomas Ilkjær, Paolo  Lolli, Arne Ronold og Ole Udsen: Italiensk vin. Boken kom i tredje utgave i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spennende på vinfronten, er denne utgaven selvfølgelig utvidet sammenlignet med tidligere utgaver. I den forrige utgaven hadde forfatterne valgt en systematikk basert på sykkel, ved å dele den inn etter ledergruppen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Jeg syntes i utgangspunktet det var en morsom idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syntes jeg ikke at det fungerte. Når man skulle flytte seg fra en region til en annen, måtte man sjekke i innholdsfortegnelsen i hvilken del av feltet forfatterne hadde plassert naboregionen. I tredje utgave har forfatterne valgt en geogfrafisk systematikk, som fungerer bedre. Støtt din lokale bokhandler, og kjøp den der du pleier å kjøpe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2023-utgaven.

Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2500 produsenter og mer enn 45.000 viner.

Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Amazon UK.

Giro d'Italia 2023

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Italia, Sykkelsport, Vin

I vini del Giro d’Italia 2023. Etappe 16: Sabbio Chiese – Monte Bondone

Leave a comment

Så ble det Brandon McNulty som tok den siste eappeseieren før hviledagen. Etter Bruno Armirails innsats på lørdag overrasket egentlig ikke at han ikke helt klarte å henge med sammenlagtfavorittene søndag, og tapte 31 sekunder. Men han har fortsatt den rosa trøyen, og rekkefølgen er den samme.

Det har også kommet melding om at Mark Cavendish har annonsert at han legger opp etter sesongen. Han har ikke vunnet noen etapper i giroen, men har vist at han fortsatt kan henge med blant de raskeste i en spurt, som egentlig er ganske utrolig for en rytter som har fylt 38 år.

Jeg har til en tidligere etappe skrevet at vi ser et generasjonsskifte, og Mark Cavendish er så avgjort i den eldre generasjonen her. Andreas Leknessund ligger per i dag 20 sekunder etter Joao Pedro Almeida i konnkurransen om den hvite ungdomstrøyen. Det er lov å håpe at han skal klare å sikre seg den når giroen avsluttes i Roma.

Dette er første etappe etter den andre hviledagen. Det er nok mange ryttere som er grundig slitne nå, og ikke ser fram til den siste uken. Det kan være litt ulikt hvordan rytterne kommer i gang på dagens etappe. For spurterne gjenstår det to flate etapper, i tillegg til fire harde fjelletapper. I dag er det 198 km fjelletappe med toppavslutning. Den starter litt nedover og går ganske flatt langs Gardasjøen. Rytterne får i det minst kjørt seg varme før de møter fjellene.

Etappen starter i Lombardia, og går relativt flatt mot nord-øst langs Gardasjøen, før etappen svinger inn i Trentino-Alto Adige, hvor rytterne møter fjell. Slik er profilen på dagens etappe:

Langs starten finner jeg mer om ost enn om vin, og jeg må bare erkjenne at mine kunnskaper om italiensk ost er relativt begrenset. Så her har jeg ikke noe å bidra med.

Holder vi oss til vin, er vi i områdene DOC Garda og DOC Rivera del Garda Classico. Dette er ikke viner jeg hadde festet meg ved, før jeg begynte å lete etter viner langs etappene i Giro d’Italia. Hvis vi hadde reist sørover langs og rundt Gardasjøen, ville vi ha kommet over i Veneto, og området DOC Garda er felles for Veneto og Lombardia. Men etappen går nordover langs Gardasjøen og inn i Trentino-Alto Adige.

DOC Garda er et stort område. Det er 18 tillatte druesorter, i praksis et bredt utvalg av det man kan kalle europeiske standarddruer. Det produseres mange endrueviner i området, og igjen synes det vanskelig å trekke fram noe som er stedstypisk. Det hører med i bildet at den beste vinen gjerne blir produsert og sollgt under andre, overlappende klassifikasjoner. I Veneto Bardolino, Valpolicella og Soave, og i Lombardia som Riviera del Garda Classico, som vi kommer til.

Riviera del Garda Classico ligger på Lombardiasiden av Gardasjøen. Hvitvinen herfra skal lages av minst 50 Rieslling eller Welschriesling, som også kalles Riesling Italico. Welschriesling er en hvit/grønn drue som dyrkes ganske mye i Sentral- og Østeuropa. Den gir en nøytral og lett vin, men mye syre. En vin som gjennomgående beskrives som uinteressant. I den syd-østlige delen av Østerrike kan den gi en god Trockenbeerenauslese, men dit skal vi ikke denne gangen.

Til tross for navnet har Welschriesling ikke noe slektskap med Riesling. Andre godkjente druer kan utgjøre de resterende 50%, men bare 5% kan være aromatiske druer. Jeg har ikke sett noen oversikt over hvilke druer som i denne sammenhengen anses for aromaiske.

Det ser ut til å eksistere tre varianter av den røde Riviera del Garda Rosso: Di Mocasina, di Stefano og Gentile, uten at jeg har forstått forskjellen mellom dem. De må inneholde minst 30% av druen Groppello, en drue som er ukjent for meg. I Veneto kalles den Rossignola, uten at jeg ble så mye klokere av det. I Riviera del Garda Rosso skal det være minst 30% av denne, men det er vanlig med mer, opp til 60%. Det kan være inntil 25% til sammen Sangiovese, Marzemino og Barbera. Andre druer kan utgjøre 25%, men maksimalt 10% av det som karakteriseres som Bordeaux-druer. Jeg antar at det er Cabernet Suvignon og Merlot, men jeg har ikke sett noen nærmere opplysninger om dette. Det finnes også en endruevariant laget av Groppello, men den er sjelden.

Det lages også rosé og en musserende rosé av de sammen druene som Riviera del Garda Rosso.

Ved nordendende av Gardasjøen kommer vi inn i Trentino-Alto Adige. I denne regionen produseres det ikke mye vin. Men her lager de noe av den beste hvitvinen i Italia, og den nestbeste musserende vinen, etter Franciacorta.

Trentino — Alto Adige  er egentlig to områder, Provinsen Bolzano i nord, og provinsen Trento, gjerne kalt Trentino i sør. Alto Adige ligger lengst nord, og er et i hovedsak tyskspårklig område- Det italienske navnet er Alto Adige, mens det tyske navnet er Süd Tirol. Når vi kjøper epler og eplejuice fra Süd-Tirol, er det fra dette området de kommer. Adige er Italias nest-lengste elv etter Po. Litt syd for Bolzano renner elven Eisack (Isarco på italiensk) sammen med Adige. Sammen med Adige nedefor Bolzano danner de en slags Y, med Bolzano omtrent i splittpunktet.

Men vi er i Trentino, og skal la Alto Adige ligge denne gangen.  Det er flere overlappende områder her.

Trentino DOC er et paraplyområde som omfatter hele Trentino. Innenfor dette er Trento DOC og flere andre underområder som vi skal komme tilbake til.

Innenfor Trentino kan man skille mellom tre hovedtyper av vin:

  1. Trentino etterfulgt av en av fire typebetegnelser: Bianco, Rosato (Kretzer), Rosso eller Vino Santo.
  2. Trentino etterfulgt av en druesort, hvor minst 85 % utgjøres av den eller de nevnte druesort(er). Det kan være en av 18 druesorter.
  3. Trentino etterfulgt av navnet på et underområde.

Vin Santo er en søt vin som lages på den lokale druen Noisola. Den kan være verdt å lete etter. Men produksjonsområdet er bare 6 ha. Det er mindre enn Slottsparken. Så det er ikke lett å finne denne vinen. De øvrige vinene i kategorien Trentino + typebetegnelse er det ikke verdt å feste seg ved.

Over 70 % av vinene er Trentino + druesort. Chardonnay er den dominerende drueseorten. Men rådet er å legge større vekt på produsent enn druesort. Da får vi også ta med de produsentene de nevner: Cantina la Vis, Cavit*, Instituto Agradio de San Michele alla’Adige, Pojer & Sandri, Cesoni, Pravis, Maso Furli, Longarvia, de Tarczal, Gaienhof og Letari.

Vi tar også med området Sorni, hvor det lages en Sorni Bianco og Sorni Rosso. Kooperativet La Vis er helt dominerende. Det siste området er Teroldego Rotaliano. Vinene kan være alt fra lyse, lette og likegyldige, til kraftige, konsentrerte og mørke. Foradori* ser ut til å være den ledende produsenten. Teroldego er en interessant drue som kan gi god og kompleks vin hvis avkastningen begrenses — noe som ikke alltid skjer. Denne druen var helt ukjent for meg, inntil jeg måtte finne egent vin til en Giro d’Italia etappe i dette området for noen år siden. Noe av det som har vært mest spennende for meg ved å skrive dette, er alle de ukjente, og ofte utmerkede druesortene og vinområdene jeg har måttet gjøre meg kjent med.

Trento DOC er litt mindre, men stort sett overlappende med Trentino DOC. Her produseres en av Italias beste musserende viner med “metodo classico”, altså i samme type prosess som Champagne. 40 % av Italias musserende vin produsert på denne måten kommer fra dette området. Det er sponsoravtaler som avgjør hva slags vin det søles med når en seier skal feires, og det en prosecco. Men skal man feire etter denne etappen bør man heller velge en musserende vin fra Trento. Når mna har lagt så mye arbeid ned i å få fine bobler i en flaske, da bør flasken åpnes forsiktig uten at man søler. Det er trist å se at man søler med vin som man gjør nå det skal feires.

Det er tillatt å bruke druene Chardonnay, Pinot Bianco, Pinot Nero og Pinot Meunier, altså de tre druene som benyttes i Champagne, pluss Pinot Bianco. I praksis dominerer Chardonnay.

Huset Ferrari har vært sentral i utviklingen av denne vinen. Grunnleggeren, Giulio Ferrari, hadde blant annet studert vinproduksjon i Champagne, og hadde åpenbart lært et og annet der som han tok med seg hjem.

Italiensk vin

Min hovedkilde til  kunnskap om italiensk vin er  Thomas Ilkjær, Paolo  Lolli, Arne Ronold og Ole Udsen: Italiensk vin. Boken kom i tredje utgave i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spennende på vinfronten, er denne utgaven selvfølgelig utvidet sammenlignet med tidligere utgaver. I den forrige utgaven hadde forfatterne valgt en systematikk basert på sykkel, ved å dele den inn etter ledergruppen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Jeg syntes i utgangspunktet det var en morsom idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syntes jeg ikke at det fungerte. Når man skulle flytte seg fra en region til en annen, måtte man sjekke i innholdsfortegnelsen i hvilken del av feltet forfatterne hadde plassert naboregionen. I tredje utgave har forfatterne valgt en geogfrafisk systematikk, som fungerer bedre. Støtt din lokale bokhandler, og kjøp den der du pleier å kjøpe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2023-utgaven.

Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2500 produsenter og mer enn 45.000 viner.

Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Amazon UK.

Giro d'Italia 2023

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Italia, Sykkelsport, Vin

I vini del Giro d’Italia 2023. Etappe 15: Seregno – Bergamo

Leave a comment

Så ble det ganske betydelige endringer etter gårsdagens etappe. Nico Denz fikk sin andre etappeseier, og franskmannen Bruno Armirail tok over den rosa ledertrøyen. Jeg blir alltid overrasket når favorittene lar et brudd få en så stor ledelse som 21:11 på en etappe som i går. Slike tidsdifferanser får meg til å tenke tilbake på Tour de France i 2006. Óscar Pereiro Sío og Jens Voigt fikk omtrent 30 minutters ledelse på en etappe. Óscar Pereiro Sío fikk den gule ledertrøyen, og vekslet med Floyd Landis om å ha den. Så ble Floyd Landis tatt for doping. Ingen andre klarte å hente inn det forspranget Óscar Pereiro Sío hadde fått, slik at han vant Touren det året. Nå er det ikke så store tidsforskjeller i årets Giro. Bruno Armiraill har en ledelse på 1:40 over Geraint Thomas. Med de etappene som gjenstår, er ikke det en betryggende ledelse. Men Bruno Armirail har meldt seg på i kampen, og han skjøv Andreas Leknessund ned til en femteplass.

Dagens etappe er 191 km lang, med fire kategoriserte stigninger. Fra den siste kategoriserte stigningen går det mest nedover de siste drøyt 30 kilometrene. Det er en liten knekker før det går nedover de siste drøyt tre kilometrene før mål. Det er nok mange som begynner å bli dyktig slitne nå, og jeg vil ikke spå om noen blant favorittene vil klare å vinne eller tape tid på denne etappen.

Deler av Italia er fortsatt rammet av styrtregn og flom. Vi er litt nærmere de mest utsatte områdene. Men værmeldingen for startområdet er i alle fall ganske god for i dag.

Jeg tar med profilen på fjelletappene i avslutningsuken.

Vi har nå kommet til Lombardia. Startbyen Seregno ligger et stykke nord for Milano, i provinsen Monza. Spoler vi tiden en del år tilbake, var jeg ganske interessert i motorsport, men den interessen har tapt seg. Navnet Monza forbinder jeg først og fremst med en racerbane, en racerbane som tidligere hadde en ovalbane med sterkt doserte svinger, i tillegg til en mer normal runde. I 1969 ble ovalbanen tatt bort, men rester av den står igjen som minne om tidligere tider. Farten ble for stor, og den ble for farlig. Monza regnes fortsatt som den banen i Formel-1 som har høyest gjennomsnittshastighet. Rekorden ble satt av finske Kimi Räikkönen i 2005, da han kjørte en runde med en gjennomsnittsfart på 255,9 km, alt ifølge Wikipedia. Det var på denne banen den svenske formel-1 føreren Ronnie Petterson kjørte seg ihjel i 1978.

Sykkelsport kan også være farlig, men heldigvis ikke så farlig. Og vi får forlate motorsport og gå over til sykkel og vin. Vi er i regionen Lombardia.

Lombardia er en region med fem DOCG-klassifiserte områder. Men vinproduksjonen er liten, og mye av det som produseres drikkes i Milano og områdene rundt. Lite selges ut av området. Derfor er Lombardia ikke noe viktig vinområde.

I Lombardia lager man Italias beste musserende vin, Franciacorta, som vi så vidt var innom på 17. mai-etappen (11. etappe).

Hvis vi ikke skal bevege oss for langt bort fra dagens etappe, står vi tilbake med to ikke spesielt interessante klassifiserte områder ved målbyen Bergamo.

De to områdene er Valcalepio DOC og Moscato di Scanzo DOCG. I Valcalepio DOC produseres der rødvin med det som er den tradisjonelle Bordeaux-blandingen: Cabernet Sauvignon og Merlot. Cabernet Sauvignon må utgjøre 25-60%. Det lages mye god vin med disse druene, men generelt synes jeg ikke at forsøkene på å lage “boredaux-vin” utenfor Bordeaux, er så veldig interessante. (Med noen interessante unntak, men de finner vi ikke her.)

Hvitvin lages på Pinot Bianco og Chardonnay, som til sammen må utgjøre minst halvparten av blandingen. Resten kan være Pinot Grigio. Dette gir viner som er greie nok, men som ikke har noe utpreget lokalt særpreg. Dermed er de ikke særlig interessante.

Det er traidsjonelt produsert en søt, passiotovin, laget av tørkede muskatdruer. Det er disse som klassifiseres som Moscato di Scanzo DOCG. Den vinen tappes bare på 50cl flasker.

Det er den vinen vi kan finne, om vi ikke skal reise for langt fra dagens etappe.

I morgen er det hviledag. Det er det nok mange ryttere som ser fram til. Selv bruker jeg dagen til å reise hjem fra Frankrike. Først med tog fra Montpellier til Paris — det går TGV direkte til Charles de Gaulle flyplassen, så vi slipper å bytte i Paris. Så vidt jeg vet fortsetter det toget til Brussel. Men vi tar flyet hjem fra Paris. Det må gjøre en del med jernbaneforbindelsen mellom Oslo og København før tog blir et noenlunde attraktivt reisetilbud fra Norge til kontinentet og hjem igjen. Men vi er tilbake på tirsdag.

Italiensk vin

Min hovedkilde til  kunnskap om italiensk vin er  Thomas Ilkjær, Paolo  Lolli, Arne Ronold og Ole Udsen: Italiensk vin. Boken kom i tredje utgave i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spennende på vinfronten, er denne utgaven selvfølgelig utvidet sammenlignet med tidligere utgaver. I den forrige utgaven hadde forfatterne valgt en systematikk basert på sykkel, ved å dele den inn etter ledergruppen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Jeg syntes i utgangspunktet det var en morsom idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syntes jeg ikke at det fungerte. Når man skulle flytte seg fra en region til en annen, måtte man sjekke i innholdsfortegnelsen i hvilken del av feltet forfatterne hadde plassert naboregionen. I tredje utgave har forfatterne valgt en geogfrafisk systematikk, som fungerer bedre. Støtt din lokale bokhandler, og kjøp den der du pleier å kjøpe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2023-utgaven.

Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2500 produsenter og mer enn 45.000 viner.

Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Amazon UK.

Giro d'Italia 2023

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Italia, Sykkelsport, Vin

I vini del Giro d’Italia 2023. Etappe 14: Sierre – Cassano Magnago

Leave a comment

Det ble en amputert etappe i går. Einer Augusto Rubio Reyes tok etappeseieren. Andreas Leknessund tapte syv sekunder til sine viktigste konkurrenter, men beholdt fjerdeplassen i sammendraget. Da jeg skrev inn en oppdatering til gårsdagens etappe etter at det ble klart at den ble forkortet, ga jeg uttrykk for at noen utpregede spurtere kunne få problemer med tidsgrensen på det som ble en kort etappe med kraftige klatringer. Jeg har ikke sett hva tidsgrensen ble. En stor grupetto kom i mål 20:56 etter vinneren. Jonas Iversby Hvideberg kom i mål som nr. 119, 21:11 etter vinneren. Den siste som står på den listen jeg har sett, Alessandro Verre på 135. plass, var 25:23 etter vinneren. Hvor mange som startet, og om noen av de kom utenfor tidsgrensen, vet jeg ikke.

I dag skal vi fra Sveits tilbake til Italia. Etappen er 194 km lang, men en ganske kraftig stigning på begynnelsen, og deretter mest nedover mot mål.

Været begynner å få stor betydning i Giroen. Valais/Wallis kan se ut til å ligge i regnskyggen, så enn så lenge er ikke værmeldingen så verst ved starten. Det er meldt regn når rytterne kommer ned fra fjellet på italiensk side, men ikke et voldsomt styrtregn som det vi så ved det som skulle ha vært sarten på gårsdagens etappe. På den annen side: Om jeg har forstått det rett er slikt styrtregn vanskelig å forutse, også for meteorologer.

Vi er fortsatt i Sveits. Sveits er et land med fire offisielle språk: Tysk, fransk, italiensk og reto-romansk. Språkgrensen mellom fransk og tysk går i dagens starby: Sierre. I går skrev jeg at dalen heter Valais. Vi fortsetter et stykke oppover den samme dalen, men nå heter den Wallis, som er det tyske navnet.

De gangene jeg har vært i flerspråklige områder har jeg blitt overrasket over hvor skarpe slike språkgrenser kan være. Sydvest for Sierre er det fransk og bare fransk. Nordøst for Sierre er det tysk, og bare tysk. Jeg bodde på et hotell i Vispenterminen. Damen som drev hotellet fortalte at hun i utgangspunktet var franskspråklig, men hadde valgt å flytte til et tyskspråklig område. Hun var oppgitt over hvor lite villige folk var til å lære de andre språkene. Første gang jeg opplevde noe tilsvarende var i Montreal i Canada. Montreal ligger i delstaten Quibec, men bare ca 100 km fra grensen til USA. Ca halvparten av innbyggerne er engelskspråklige og ca halvparte franskspråklige, men det er liten kontakt mellom de to språkgruppene. Jeg var forbauset over hvor dårlig de franskspråklige snakket engelsk. Jeg var på en konferanse på det franskspråklige universitetet (men konferansespråket var engelsk). En professor fra det engelskspråklige universitetet i Monteral fortalte at dette var første gang han besøkte det andre universitetet. Men vi må tilbake til Sveits og Giro d’Italia.

Litt lenger opp i dalen kommer rytterne til Visp. Der kan man ta opp til Vispenterminen, hvor de hevder å ha Europas høyestliggende vinmarker, på 1150 meter. Det er ikke helt sant, men det er høyt. Jeg må innrømme at da jeg var i Vipsenterminen tok jeg bussen opp fra Visp. Jeg hadde hatt en ganske hard klatreetappe dagen før, og var lite lysten på å sykle 9,3 km med 790 meter stigning opp vil Vispenterminen, med feriebagasje. De sveitsiske potsbussene tar med sykler.

Siden de hevder at dette er Europas høyeste vinmarker, måtte jeg undersøke det litt nærmere da jeg var der. Da jeg kom opp fant jeg et godt tilbud på Hotel Rothorn, ikke langt fra der jeg sto. Jeg hadde et stort rom med veranda og en fantastisk utsikt, og det var en hyggelig dame som drev hotellet.

20160620174128
SIMG_5729_DxO

Skulle man ta en tur til Visperterminen, kan jeg trygt anbefale Hotel Rothorn.

Vinen lages av druen Heida. Det er en aromatisk drue, visstnok en traminer. Den gir en aromatisk hvitvin. Selv skulle jeg ha ønsket den litt tørrere. Er man interessert i vin, er dette en vin man bør smake om muligheten byr seg. Men det er ikke en vin det er verdt å anstrenge seg mye for å finne, om man ikke er i området.

SIMG_5730_DxO

Men er det så de høyestliggende vinmarkene? Det er ikke sant. Man skal alltid ta slikt som markedsføres som høyeste, laveste, største, osv med en viss klype salt. Jeg holder meg til den informasjonen sveitserne selv gir, og da var det kanskje ikke de høyste vinmarkene likevel. Men det er uansett verdt å smake på vinen, og jeg synes det var verdt turen opp dit. Ifølge den sveitsiske nettsiden er dette de høyestliggende vinmarkene:

  • På Kanariøyene er det vinmarker opp til 1600 meter.
  • På Kypros er det vinmarker opp til 1500 meter ved Limasol, og opp til 1250 meter næt Paphos.
  • I Spania skal det være vinmarker opp til 1300 i fjellene ved Granada.
  • I Valée d’Aosta, i de Italienske alper (hvor man skulle ha syklet i går, om ikke regnet hadde skylt bort den delen av etappen), skal det være vinmarker opp til 1225 meter.
  • Verdens høyestliggende vinmarker er, fortsatt ifølge sveitserne, ved foten av Andesfjellene i Argentina, hvor vinmarken El Arenal ligger på ca 3.000 meter.

Men vi skal litt lenger opp dalen til Brig. Sveits er et land med godt utbygd jernebanenett (og bussnett). Mange av jernbanestrekningene er smalsporet. Kommer man opp dalen til Brig er det på normalspor. Men vil man videre oppover dalen må man over på smalspor. Men det er tunneler som kommer nordfra. Jeg har reist den strekningen fra Bern da jeg skulle sykle langs en annen elv: Rhinen, og tok toget til Andermatt og Oberalppass. Det er omtrent der Rhinen starter. Mens Rhönen starter med smeltevann fra en bre, er Rhinen et eksempel på at mange bekker små blir til en stor Å. Hvilken av disse bekkene som egentlig er starten på Rhinen er ikke godt å si. Men de starter i dette området. Man kan også ta toget fra Brig i en annen tunnel gjennom Alpene til Italia. I Norge får vi ofte høre at det er så mye fjell her, og derfor er det vanskelig å bygge ordentlig jernbane. I kåringer av de beste toglandene kommer ofte Sveits og Østerrike på topp. De har fjell der også. Men de har ikke de fjordene vi har på Vestlandet, så vi har noen utfordringer de ikke har. Mens Norge liker å skryte av at vi har de lengste veitunnelene, finner vi i disse områdene de lengste jernbanetunnelene. Jeg ville ha foretrukket jernbanetunneler også i Norge.

Uansett kan syklistene ikke ta veien gjennom en tunnel. De må sykle over fjellet. Når de har kommet over fjellet skal de ned i Ossolandalen. Området DOC valli Ossolande ligger rundt byen Domodosola. Området fikk DOC-klassifisering i 2009. Som i andre alpeområder har noen villet revitalisere en nærmest utdøende vintradisjon. I Italiensk vin nevnes Cantine Garonne som en av pionerene. Det meste av vinen lages av nebbiolo (som her kalles prünent), men de lager også vin av merlot og chardonnay, og viner som beskrives som blandingsviner av piemontesorter. Jeg finner ikke vin herfra i Vinmonopolets lister. Jeg vil anta at den er vanskelig å finne utenfor produksjonsområdet.

Vi kommer så ned til innsjøen Lago Maggiore. Det er den vestligste av de tre store prealpine innsjøer i Europa, og den neststørste etter Gardasjøen. Den ligger ikke veldig høyt, 191 moh, og slike innsjøer virker stabilisrende på klimaet. Klimaet beskrives som mildt, og det vokser eksotisk planter i områdene langs innsjøen.

Etappen holder seg på østsiden av Lago Maggiore, som er Piemontesiden. Sjøen utgjør for en stor del grensen mellom Piemonte og Lombardia. Jeg klarer ikke å finne noen interessante viner langs siste del av etappen.

Italiensk vin

Min hovedkilde til  kunnskap om italiensk vin er  Thomas Ilkjær, Paolo  Lolli, Arne Ronold og Ole Udsen: Italiensk vin. Boken kom i tredje utgave i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spennende på vinfronten, er denne utgaven selvfølgelig utvidet sammenlignet med tidligere utgaver. I den forrige utgaven hadde forfatterne valgt en systematikk basert på sykkel, ved å dele den inn etter ledergruppen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Jeg syntes i utgangspunktet det var en morsom idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syntes jeg ikke at det fungerte. Når man skulle flytte seg fra en region til en annen, måtte man sjekke i innholdsfortegnelsen i hvilken del av feltet forfatterne hadde plassert naboregionen. I tredje utgave har forfatterne valgt en geogfrafisk systematikk, som fungerer bedre. Støtt din lokale bokhandler, og kjøp den der du pleier å kjøpe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2023-utgaven.

Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2500 produsenter og mer enn 45.000 viner.

Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Amazon UK.

Giro d'Italia 2023

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Italia, Sveits, Sykkelsport, Vin

I vini del Giro d’Italia 2023. Etappe 13: Borgofranco d’Ivrea – Crans Montana

Leave a comment

Så ble det bruddseier i går, og en sterk avslutning fra Nico Denz som klarte å vinne spurten i bruddet fra front. Det var vel en “stille før stormen” etappe, hvor ufarlige ryttere fikk gå i brudd, mens sammenlagtkandidatene voktet på hverandre og kom samlet til mål.

<edit>Oppdatering: Etter langvarig tørke i Itaila har man nå fått kraftig regnvær. Så kraftig at man har kuttet den første delen av dagens etappe. Starten er flyttet til Le Chablé i Sveits, hvilket vil si at årets Cima Coppa er kuttet ut. Dagens etappe blir 74,6 km lang. De går rett på stigningen til Croix de Coeur. Maksimaltiden på etappene regnes ut med utgangspunkt i vinnertiden på etappen. Med en kort etappe med to heftige klatringer kan marginene bli små, og de typiske spurterne får ofte problemer med å komme innenfor tidsgrensen på slike etapper. Det er ikke lange nok transportstrekninger mellom toppene hvor de kan hente inn igjen noe av det de taper på veien opp. En kjedelig nyhet som også kom i dag, er at Mats Pedersen er ute, og ikke starter på dagens etappe.</edit>

Etappen i dag er 208 km lang, og den første i årets Giro som arrangøren har gitt fem stjerner. Den går inn i Sveits. Her er det fjell. Colle del Gran San Bernardo på 2469 m er årets Cima Coppi, altså det høyeste punkt i årets Giro. Det er samme høyde som Galdhøpiggen. Etappen har toppavslutning i Crans Montana. Crans Montana er et vintersportssted som består av de to landsbyene Crans og Montana, som i praksis har vokst sammen.

Dette er en av de etappene hvor det er grunn til å ta med etappeprofilen, og ikke bare kartet. Jeg regner med at vi vil se angrep på denne etappen.

Det er mulig rytterne er innom Caluso ved starten, før de forlater Piemonte. DOCG Erbaluce di Caluso er en hvitvin laget på druen Erbaluce i Caluso. Den er ganske nøytral og uspennende i stilen. Det lages også en passito, en søt dessvertvin laget av tørkede druer. Denne lages i begrensede mengder av små produsenter. Jeg har ikke smakt den. Er det noe jeg har erfart i min jakt på vin langs sykkeletapper, er det at det lages veldig mange gode dessertviner, ikke minst i Italia. Det er nesten synd vi spiser så lite dessert. Jeg tar med en lenke til episoden Dessertvin – slik velger du riktig fra Vinmonopolets podkast.

Herfra skal vi inn i Valle d’Aosta. Valle d’Aosta er en dal i grenseområdet mellom Italia, Frankrike og Sveits. De snakker et språk som er en slags blanding av italiensk og fransk. Det er ett klassifisert vinområde, Valle d’Aosta DOC, som er delt i syv underområder. Vindruene vokser i hovedsak i sydvendte skråninger, altså på nordsiden av dalen.

Det er vanskelig å få oversikt over vinene fra Valle s’Aosta. Det er mange små drueprodusenter, og selve vinproduksjonen domineres av kooperativer. Det dyrkes mange ulike druetyper, hvorav noen lokale. I det første området rytterne kommer inn i, Donnas, produseres det særlig rødvin på nebbiolo. Vinene kan i stil minne om nebbiolovinene fra de høyere delene av Piemonte og Valtellina i Lombardia. Mye rødvin lages av den lokale druen petit rouge og en del lokale slektninger.

Jeg innrømmer at jeg er svak for bamser, så da jeg fant vinen Moriondo Cuvee de Saint-Ours 2011 i Vinmonopolets liste, altså noen hellige bjørmer, falt jeg for fristelsen til å kjøp den. Men den finnes ikke lenger i listene. Det var dessverre ikke noen fin bamse på etiketten, så da nøyde jeg meg med en flaske. Det var ikke så lett å finne informasjon om denne vinen, men jeg fant den del i dette blogginnlegget. Det er en sjelden vin, av druer dyrket i 650 meters høyde. Mine svenskkunnskaper er ikke gode nok, så jeg er usikker på hva “oympade stockar” betyr, men jeg antar at det betyr upodede stokker. I det samme blogginnlegget står det at den er laget på “60 % cornalin och 40 % fumin – cornalin odlas ju även i Valais på andra sidan alpmassivet under namnet humagne rouge.”. Vinmonopolet oppga at den er laget av 100% cot. Jeg har litt vanskelig for å tro på denne opplysningen hos Vinmonopolet. Côt er et annet navn på den druen som er mer kjent som malbec, som vi finner i Bordeaux, Cahors, Loire og ikke minst har blitt populær i Argentina. Jeg finner ingen opplysninger om at denne druen dyrkes i Valle d’Aosta.

Skal jeg være ærlig, så ser det ikke ut som om de som har lagt inn opplysninger om viner fra Valle d’Aosta på Vinmonopolets nettsider har gjort en veldig god jobb. Jeg tror dette er opplysninger som er lagt inn av importørene, ikke av Vinmonopolet. Da jeg gikk gjennom Vinmonopolets viner fra dette området, merket jeg meg at det om rødvinen Moriondo Souches Meres 2011 står det at den er laget av 100% Furmint. Dette fikk jeg heller ikke til å stemme. Furmint er en grønn/gul drue, hoveddruen i den ungarske hvitvinen Tokaj. Det er tillatt med en viss andel grønne druer i en del rødviner. Går vi en del tiår tilbake var det tilatt med inntil 30% grønne druer i Chianti Classico. Det er ikke lenger tillatt med slike druer i Chianti Classico. Det er fortsatt tillatt med inntil 10% i Chianti som ikke har classico-status, for den del år siden var det også obligatorisk. Men det er ikke mulig å lage en rødvin på 100% grønne/gule druer. Det skal nok være 100% Fumin, som er en blå/svart drue som er en viktig drue i Valle d’Aosta. Nå er den vinen som omtales i blogginnlegget årgang 2012, mens den jeg kjøpte er 2011. Men jeg tror ikke på en fullstendig omlegging av produksjonen fra en årgang til den neste.

Vinmonopolet har 18 viner fra Valle d’Aosta, og i tillegg to typer brennevin. Av de 18 vinene er 6 hvitviner og 11 rødviner og en rosévin. Dette er ikke volumviner, så en del av disse vinene er bare tilgjengelige i spesialutsalgene. Brennevinet er en likør og den i Italia allestedsnærværende Limoncello.

Rytterne skal så over fjellet, før de sykler ned i Valais-dalen i Sveits.

Jeg syklet langt Rhônen i 2016. Jeg starter turen der Rhônen starter oppe i de sveitsiske alper, og da syklet jeg ned Valais-dalen. Men jeg klatret ikke opp til Crans Montana. Jeg liker meg best nede i dalen, i alle fall liker jeg best å sykle der. Flere av mine sykkelturer har gått medstrømst langs elver. Det ville nok blitt kjedelige etapper i et Grand Tour ritt, men det er fine turetapper. Det går ikke bare nedover. Det hender at elvene bukter seg slik at man ikke kan følge dem og man må over en høyde. Men det går mer ned enn opp. Dessuten har ikke mine dagsetapper vært på langt nær lengden på etappene i et ritt som Giro d’Italia.

De sykler blant annet gjennom byen Sion. Jeg syklet gjennom byen på vei nedover dalen, mens rytterne i Giroen sykler oppover.

Før jeg syklet gjennom stedet, forbant jeg Sion bare med navn på bedehus og et bibelsk sted i Israel. Og ikke minst følgende linjer fra Jacob Sandes tekst til visen “Etter ein rangel”:

Eg skal aldri skråla viser meir
I laddevins rus
Men synge åndelege songar
I Sions bedehus.
Trur eg.

Jeg kan ikke skryte på meg å være veldig Bibel-kyndig. Men jeg husker Sions Berg som et navn fra Bibelhistorien, som vi måtte lære den gangen jeg gikk på skolen. Den gangen var det ingen som reagerte, i alle fall ikke offisielt, på en forkynnende kristendomsundervisning i skolen. Siden Giroen skulle innom Sion, måtte jeg oppdatere meg litt om dette. Sion har visst vært betegnelsen på flere områder rundt Jerusalem, og Sion er ifølge Store norske leksikon betegnelsen på Tempelhøyden i Jerusalem. Ifølge samme kilde brukes Sion-berget i dag om en høyde rett sør for den armenske bydelen i Jerusalem. Det er i alle fall mye fjell rundt sveitsiske Sion. Det er i alle fall ikke Oljeberg, men kanskje delvis vinberg.

Sveits er et land med mange innvandrere. Jeg syklet der mens det var fotball-VM i 2016, og jeg fikk inntrykk av at en del hadde en litt schitzofren holdning til fotballagene. Det var ganske typisk med to flagg, som her hvor det var portugisisk og sveitsisk. Jeg regner med at det var portugisere som hadde innvandret til Sveits, og forsøkte å holde med begge lagene.

Vi er i den delen franskspråklige delen av Sveits, Romandie. Her heter dalen Valais. Det produseres en god del vin i Valais.

Det produseres vin i store deler av, jeg vil si overraskende store deler av sveits. Jeg forbinder Sveits mer med vintersport, sjokolade, gjøkur (og andre klokker) og banker med en litt tvilsom praksis, heller enn med vin.

80% av den sveitsiske vinen dyrkes visstnok i den fransktalende delen av Sveits. I det området vi er i virker Lac Léman eller Genfersjøen som et stort varmemagasin som gir et ganske mildt klima. Skjønt hvor mye virkning sjøen har som varmemagasin når vi kommer oppover dalen, er jeg usikker på.

Den mest vanlige druen i dette området er Chasselas. Det sies at høstingsutbyttet er alt for stort, og at det derfor ikke lages særlig interessant vin. Men enkelte produsenter lager god vin. Det meste av vinen blir drukket lokalt.

Det dyrkes stadig mer rødvin i Sveits, først og fremst laget av Pinot Noir. Men det lages også rødvin av Gamay, og av det de kaller Dôle, som i følge Jancis Robinson er en blanding av Pinot Noir og Gamay.

Som jeg har sagt noen ganger, vil jeg gjerne ha lokal vin når jeg er i et vinproduserende område. Så når jeg er i Sveits, da drikker jeg sveitsisk vin (eller sveitsisk øl). Men jeg har ennå ikke funnet noen sveitsisk vin som det er verdt å lete etter utenfor landet. Det er kanksje like greit, for det er lite vin, omtrent bare 2% av produksjonen, som eksporteres. Skjønt Jancis Robinson skriver skriver at det finnes små produsenter som produserer god kvalitet, først og fremst av rødvin, men at lite av denne vinen kommer ut på det vanlige markedet. Som alt annet fra Sveits er sveitsisk vin dyr. Jeg synes den er overpriset. Man får mye mer for pengene om man kjøper vin fra andre land. Vinmonopolet har seks viner fra Valais, som koster fra 290 til 430 kroner. I den prisklassen finner man mye god vin fra andre land.

Italiensk vin

Min hovedkilde til  kunnskap om italiensk vin er  Thomas Ilkjær, Paolo  Lolli, Arne Ronold og Ole Udsen: Italiensk vin. Boken kom i tredje utgave i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spennende på vinfronten, er denne utgaven selvfølgelig utvidet sammenlignet med tidligere utgaver. I den forrige utgaven hadde forfatterne valgt en systematikk basert på sykkel, ved å dele den inn etter ledergruppen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Jeg syntes i utgangspunktet det var en morsom idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syntes jeg ikke at det fungerte. Når man skulle flytte seg fra en region til en annen, måtte man sjekke i innholdsfortegnelsen i hvilken del av feltet forfatterne hadde plassert naboregionen. I tredje utgave har forfatterne valgt en geogfrafisk systematikk, som fungerer bedre. Støtt din lokale bokhandler, og kjøp den der du pleier å kjøpe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2023-utgaven.

Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2500 produsenter og mer enn 45.000 viner.

Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Amazon UK.

Giro d'Italia 2023

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Italia, Sykkelsport, Vin

I vini del Giro d’Italia 2023. Etappe 12: Bra – Rivoli

Leave a comment

Så ble det som ventet en massespurt, og Pascal Ackermann kom de nødvendige centimetrene foran. Og alle så ut til å komme greit gjennom spurtoppgjøret. Men en stund tidligere var det en velt som sendte tredjemann i sammendraget Tao Geoghegan Hart ut av giroen. Andreas Leknessund gjorde jobben sin, og kom i mål med hovedfeltet. Han er nå på fjerde plass etter at Tao Geoghegan Hart måtte bryte. Det er ikke slikt vi ønsker at skal avgjøre giroen.

Det er nok en kupert etappe, med avslutning i hovedsak nedover. Den er 179 km lang. Avslutningen går litt oppover, så det er ikke en etappe for de aller mest utpregede spurterne. Kanskje vil vi igjen se at Mads Pedersen eller Michael Matthews hevder seg.

Ut fra en rent vinmessig betraktning er dette årets kongeetappe. Etappen starter i Bra, like utenfor vinområdet Barolo. Starten ligger i området DOCG Roero, hvor det produseres mye hvitvin, særlig Roero Arneis. Vi kan ta et glass hvitvin før vi skal inn i det beste rødvinsområdet i Piemonte.

Etappen fortsetter til Cherasco, som også er rett utenfor Barolo. Så til byen La Morra, i Barolo, og til byen Barolo. Etappen svinger østover ved Montforte d’Alba, som er en sydlig utkant av Barolo, dreier nordover ved Pedaggra, er innom Alba før etappen fortsetter videre nordover. Så i dag starter vi med Barolo.

Da DOCG-klassifiseringen ble introdusert i Italia i juli 1980, var Barolo en av tre viner som fikk slik klassifisering fra dag 1. De to andre var toscanevinene Brunello di Montalcino og Vino Nobile di Montepulciano.

Barolo lages av druen Nebbiolo, som er Piemontes stolthet. Navnet har den fra den tåken som ofte ligger over det bakkede landskapet. Det er en drue med lang vekstsesong, som gjør den sårbar for naturens svingninger. Men den har et tykt skall, som gjør den ganske motsandsdyktig mot ytre påkjenninger. Det er en drue som ikke “reiser” særlig godt, og man har til nå ikke fått gode resultater med denne druen utenfor den nordvestlige delen av Italia.

Nebbiolo er druen i viner som Barolo og Barbaresco. I unge viner kan den gi en ganske mørk farge, noe vi kan møte i en vin som Langhe Nebbiolo. Men Nebbiolo taper fargen ganske fort, og blir mer rødbrun. En Barolo skal lagres i minst 38 måneder, hvorav minst 18 på fat før den sendes ut på markedet. En Riserva skal være lagret i minst 62 måneder. Det er lett å bli lurt av Neggiolo. Den er gjerne lys i fargen, og da venter man gjerne en ganske lett vin, om man ikke vet bedre. Det er en ganske kraftig vin med høy syre, markerte tanniner og ganske mye alkohol.

Grunnen i de vestlige delene av Barolo, med La Morra Barolo har ganske kalkstein. Det sies at Barolo fra La Morra er mer parfymert og innsmigrende, mens vinen fra Barolo er mer kompleks. Jeg kjenner ikke Barolo godt nok til å gi uttrykk for en egen mening om det.

La Morra. Foto: Megan Mallen, CC BY 2.0 https://creativecommons.org/licenses/by/2.0, via Wikimedia Commons.

Det er ofte en utfordring å sammenholde et detaljert kart over vinområdet med kart over etappen. Av en eller annen merkelig grunn ser de som lager slike kart ut til å ha litt ulik oppfatning om hva som er viktig å få fram. Så selv om jeg har ganske detaljerte kart over vinområdene i Barolo, kan jeg ikke si hvilke produsenter syklistene skal passere.

Litt nord-øst for Barolo finner vi Barbaresco, også en utmerket vin laget av Nebbiolo. Det er vel ikke lenger politisk korrekt å bruke slike betegnelser. Men Barolo omtales som maskulin, og Barbaresco som mer feminin. Om Barolo er kongen, så er Barbaresco dronningen.

Det lages også utmerkede viner av Nebbiolo litt lenger nord i Piemonte, i Ghemme og Gattinare. Men vi skal ikke innom der i år. Neste vinstopp i dag er Alba. Alba DOC er en ganske ny klassifisering. Den dekker et ganske stort område og mange vinstiler. Det kan være blandingsviner og endrueviner. Rundt 15 ulike druesorter er tillatt, så her blir det vanskelig å identifisere en typisk stil for denne DOCen.

Men det er også mer spsifikke klassifiseringer, som Barbera d’Alba. Produksjonsområdet overlapper med produksjonsområdene for Barolo og Barbaresco. Noen deler av området er bedre egnet for Nebbiolo og noen er bedre for Barbera.

Barbera er en drue med kraftig farge, men viene er gaske lett (motstykket til Nebbiolo) høy syre og lite tannin. Den passer utmerket til pizza og pasta.

Hvis man skal ha vin i mat (saus) er man interessert i smak og syre. De fleste av mine sauser starter med en reduksjon av sjalottløk og vin, enten hvitvin eller rødvin. All alkohol fordamper i denne prosessen. Man kan gjerne bruke slanter til slikt, og det gjør ikke noe om en vinslant har stått i kjøleskapet noen dager før den brukes i en saus. Jeg pleier å ha to kartonger vin i kjøleskapet, til bruk i maten. Det er som regel en tysk Riesling og en Barbera, uten at barberavinen nødvendigvis kommer fra Alba. Jeg har prøvd å spørre kokker hva slags vin som er best egnet. Men jeg har ikke fått noe godt svar, annet enn at den skal være tørr. De bruker stort sett slantene de har igjen. Min erfaring er uansett at Riesling og Barbera fungerer utmerket til formålet. Jeg brukte en gang en kraftig portugisisk rødvin med mye tanniner. Men når den vinen ble kokt inn, opplevde jeg en saus med konsentrerte tanniner, og det var ikke det jeg ville ha.

Etter dette setter rytterne kursen mot regionhovedstaden Torino. Det er mulig å finne vin langs denne veien også. Men etter det vi har vært innom, vil det stort sett være en nedtur. Vi får besøke de et år giroen er i Piemonte, men ikke er innom de mest kjente vinområdene.

Italiensk vin

Min hovedkilde til  kunnskap om italiensk vin er  Thomas Ilkjær, Paolo  Lolli, Arne Ronold og Ole Udsen: Italiensk vin. Boken kom i tredje utgave i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spennende på vinfronten, er denne utgaven selvfølgelig utvidet sammenlignet med tidligere utgaver. I den forrige utgaven hadde forfatterne valgt en systematikk basert på sykkel, ved å dele den inn etter ledergruppen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Jeg syntes i utgangspunktet det var en morsom idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syntes jeg ikke at det fungerte. Når man skulle flytte seg fra en region til en annen, måtte man sjekke i innholdsfortegnelsen i hvilken del av feltet forfatterne hadde plassert naboregionen. I tredje utgave har forfatterne valgt en geogfrafisk systematikk, som fungerer bedre. Støtt din lokale bokhandler, og kjøp den der du pleier å kjøpe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2023-utgaven.

Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2500 produsenter og mer enn 45.000 viner.

Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Amazon UK.

Giro d'Italia 2023

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.