Mag­nus Cort Nielsen er kon­gen av de dans­ke bjer­ge, og har tatt samt­li­ge seks klatre­po­eng som har vært delt ut til nå. Den førs­te etap­pen i Frank­ri­ke er en 171,5 km lang små­kupert etap­pe, med seks fjer­de­ka­tet­go­ri stig­nin­ger, hvi­ket betyr at det skal deles ut seks klatre­po­eng. Det betyr at ingen kan gå for­bi Mag­nus Cort Nielsen, men jeg vet ikke hva som blir resul­ta­tet om to har like man­ge poeng. Hvis Mag­nus Cort Nielsen kla­rer å ta minst et av dagens seks klatre­po­eng, vil han være sik­ret klatre­trøy­en i alle fall fram til tors­dag, for i mor­gen deles det ikke ut noen klatre­po­eng. Fre­dag møter ryt­ter­ne en mer reell klatre­ut­ford­ring, og da kan nok trøy­en kom­me sil å skif­te skuldre. 

Woet van Aert har blitt num­mer to på alle etap­pe­ne til nå, og det hol­der til å lede i sam­men­dra­get. Dagens etap­pen kan se ut som en typisk brudd­e­tap­pe, men jeg tvi­ler på at et brudd får gå såpass tid­lig i rit­tet. Vind kan kom­me til å spil­le en rol­le på dagens etap­pe. Men hvis vin­den ikke lager splitt i fel­tet, går det nok mot et spurt­opp­gjør i dag også. 

Jeg kom ved en tab­be til å syk­le fra Dun­ker­que til Calais i 2018. Men jeg syk­let kor­tes­te vei­en, som var 44 km, ikke sli­ke omvei­er som dagens etap­pe leg­ger opp til. Jeg var på kom­bi­nert inter­rail- og syk­kel­tur. Den­ne dagen var pla­nen å ta toget fra Ant­wer­pen til Calais, med noen avstik­ke­re under­veis. Jeg had­de bestilt hotell i Calais, i alle fall trod­de jeg at jeg had­de gjort det. Men det­te var Frank­ri­ke, og der er det sta­dig vekk noen som strei­ker. Det er man­ge kon­kur­re­ren­de fag­for­enin­ger. En gang strei­ker den ene, en annen gang strei­ker en annen. Den­ne dagen strei­ket loko­mo­tiv­fø­re­re, i alle fall noen av loko­mo­tiv­fø­rer­ne. De strei­ket mot høy­ere pen­sjons­al­der. De har, eller i alle fall had­de den gan­gen en pen­sjons­al­der på 50 år. Jeg antar, men vet ikke, at det er en pen­sjons­al­der fast­satt da loko­mo­ti­ve­ne var åpne damp­lo­ko­mo­ti­ver. Loko­mo­tiv­fø­rer­ne had­de en kull­fyrt damp­kje­le foran seg og kald trekk i ryg­gen. Ikke akku­rat et helse­brin­gen­de arbeids­mil­jø. Order sjå­før kom­mer fore­sten fra det frans­ke chauf­fer, som direk­ter betyr noe slikt som var­mer, eller det vi på norsk vil kal­le fyr­bø­ter. I dag er ikke loko­mo­tiv­fø­rer­yr­ket som det en gang var, men folk vil ikke gi slipp på sine pri­vi­le­gi­er, selv om grunn­la­get for at de i sin tid ble gitt, ikke len­ger er til stede.

Da jeg kom til Lil­le, var det toget jeg had­de plan­lagt å ta til Calais kan­sel­lert. Det skul­le gå et TGV-tog til Dun­ker­que litt sene­re, og enes­te mulig­het var å ta toget dit og syk­le der­fra til Calais. Noen, men langt fra alle TGV-tog tar med syk­ler. Jeg tror ikke det­te egent­lig tok med syk­ler. Men sli­ke tog stop­per ikke ofte. Hvis de had­de kas­tet meg av på førs­te sta­sjon, da vil­le det una­sett ha vært Dun­ker­que. Det gikk greit. Avbe­stil­lings­fris­ten for hotel­let var kl. 18, og den tiden var pas­sert. Da jeg ende­lig kom til hotel­let i Calais, vis­te det seg at de ikke had­de regist­rert noen bestil­ling. Om det var min eller deres feil, er jeg ikke sik­ker på. Sann­syn­lig­vis min. De had­de plass, så jeg fikk rom. Men hvis jeg had­de visst at jeg ikke had­de noen hotell­re­ser­va­sjon i Calais, da had­de jeg fun­net et hotell i Dun­ker­que og blitt der. 

Calais er det kon­ti­nen­ta­le ende­punk­tet for Euro­star-tun­ne­len mel­lom Frank­ri­ke og Eng­land. Vel­dig man­ge migran­ter sam­let seg i pro­vi­so­ris­ke lei­re i Calais, for å for­sø­ke å kom­me seg over til Eng­land. Selve tun­nel­inn­sla­get og den sis­te sta­sjo­nen før tunnelen,så ut som om det skul­le være et strengt avsper­ret, mili­tært område. 

Jeg er ikke opp­da­tert om hvor­dan situa­sjo­nen er i dag. Medie­ne kla­rer stort sett ikke å skri­ve om mer enn en flykt­nings­strøm om gan­gen, og i dag er det flykt­nin­ger fra Ukrai­na som får all oppmerksomhet. 

Men vi må fin­ne noe å drik­ke. Vi er i frans­ke Flan­dern. Det pro­du­se­res ikke vin, i alle fall ikke vin av inter­es­se i det­te områ­det. Klima­end­rin­ge­ne gjør at gren­sen for vin­pro­duk­sjon flyt­tes nord­over, og vi kan sta­dig lese om noen som har star­tet vin­pro­duk­sjon i områ­der hvor det tid­li­ge­re ikke ble pro­du­sert vin. Det er sik­kert noen som pro­du­se­rer vin også langs dagens etap­pe, men enn så len­ge er nok det kurio­si­te­ter som nep­pe sel­ges annet enn lokalt.

Vi er i et områ­de med en inter­es­sant øltra­di­sjon. 18. juli 2013 ved­tok det frans­ke Sena­tet å gi øl sta­tus som “patri­moi­ne cul­tu­rel, gastro­no­mi­que et pay­sa­ger proté­gé de la Fran­ce”, alt­så som en del av den beskyt­te­de kul­tu­rel­le, gastro­no­mis­ke og land­skaps­mes­si­ge kul­tur­arv i Frank­ri­ke. Hva som even­tu­elt er den prak­tis­ke kon­se­kvens av at ølbryg­ging har fått slik sta­tus, det vet jeg ikke.

For 100 år siden var det omtrent 2.000 bryg­ge­ri­er i områ­det. I dag er det 41 bryg­ge­ri­er. Orga­ni­sa­sjo­nen L’Echappée Biè­re orga­ni­se­rer tema­tu­rer om øl og gastro­no­mi i Nord-Frank­ri­ke og Belgia. 

Gren­ser er ikke sta­tis­ke, og i det­te områ­det har de skif­tet mye. Beteg­nel­se­ne Frank­ri­ke og fransk kom­mer fra fran­ker­ne, som var en ger­mansk befolk­nings­grup­pe. Det fran­kis­ke språ­ket var et ger­mansk språk, og det sies at dagens flamsk er det språk som er nær­mest det gam­le fran­kisk. Men her er jeg gan­k­se langt uten­for eget fagfelt.

I musikk­his­to­ri­en tok det tid før jeg opp­fat­tet hvor­for man­ge renes­sanse­kom­po­nis­ter som opp­rin­ne­lig kom fra det­te områ­det, ble beteg­net som bur­gun­dis­ke. For områ­det var len­ge en del av her­tug­døm­met Brugund.

Til tross for en rik øltra­di­sjon i regio­nen, har jeg ikke klart å fin­ne noe kjent bryg­ge­ri langs dagens etap­pe. De mest kjen­te bryg­ge­ri­ene lig­ger len­ger øst, hvor vi kom­mer de nes­te dage­ne. Det enes­te bryg­ge­ri­et jeg har fun­net er DK i Dun­ker­que, et hånd­verks­bryg­ge­ri. Men jeg kjen­ner ikke deres øl. Nav­net DK har ikke noe å gjø­re med at den førs­te etap­pen etter at Touren har vært i Dan­mark, star­ter her. De skri­ver at de valg­te noe som skul­le være lett å hus­ke, og det var de førs­te bok­sta­ve­ne fra inn­vi­el­sen av båte­ne. Men jeg har ikke klart å fin­ne ut noe om dis­se båte­ne. Jeg fun­der­te på om nav­net Dun­ker­que kun­ne være en form for sam­men­trek­ning av D’un Ker­que, og at Ker­que da skul­le være den båten de vis­te til. Men så langt jeg har klart å fin­ne ut noe, så kom­mer nav­net Duner­que fra neder­landsk, og betyr noe slikt som kir­ken i (sand)dynene.

Om noen skul­le føle seg vel tørs­te etter det­te, så kan jeg love mer øl, men fort­satt ikke vin, i morgen. 

Tour de France 2022