Category Archives: Sykkelsport

I vini del Giro d’Italia 2018: 21. Finale i Roma

2018-05-27 Olav Torvund Leave a comment

Da Simon Yates var ute av konkurransen om å vinne, kunne Mikel Nieve ta en flott seier på sin 34-årsdag. Selv om Simon Yates ikke holdt til helt til mål, fikk laget 5 etappeseire og et stort antall dager med rosa trøye (jeg har ikke talt opp), så det har ikke vært en veldig dårlig Giro for Mitchelton-Scott, selv om de ble hektet av i sammendraget.

I går var det Thibaut Pinot som fikk “hammeren”. Det var vondt å se hvordan han slet seg oppover. Han kom i mål i grupettoen, sammen med blant andre den forrige dagens store taper Simon Yates, 45.32 etter Mikel Nieve. For dem handler det nå bare om å fullføre.

Chris Froome holdt unna. Tom Dumoulin gjorde noen tapre forsøk, men hadde ikke det som skulle til for å rykke fra Chris Froome.

I dag er det sjarmøretappe. Det er ikke den samme tradisjonen for en sjarmøretappe i Giro d’Italia som i Tour de France. Det har ofte vært en avsluttende tempoetappe, som ofte har vært avgjørende. I år er det en 11,5 km lang rundløype inne i byen mellom de syv fjell, Roma, som skal sykles 10 ganger. Tradisjon eller ikke tradisjon, det er en flat etappe hvor ingen kan regne med å komme fra i noe brudd og vinne tid. Sammenlagtplasseringene er avgjort. Nå gjenstår æren for en av spurterne, ved å vinne den siste etappen.

Jeg har ikke klart å finne noen viner produsert inne i selve Roma. Det hadde uansett ikke vært noen vin av betyding, verken kvalitativt eller kvantitativt. Men det kunne ha vært en interessant kuriositet, akkurat som vinene fra Paris. Nedenfor har en gammel romer satt seg til rette for å se finalen.

Roma er i regionen Lazio. Det er ikke Italias mes spennende vinområde. Jeg tillater meg her en digresjon, før jeg kommer tilbake til vinen. Det vi gjerne tenker på som italiensk mat, er nærmest italiensk turistkjøkken. Det er veldig store regionale forskjeller, ikke minst basert på ulik tilgang til råvarer. Det er store forskjeller mellom den maten man får i en fiskerby i Syd-Italia, og det som serveres under fjellene i nord.

En gang jeg var på et møte i Roma, ville vår vert, en ekte romer, vise oss romersk kjøkken, og at vår oppfatning av italiensk kjøkken er noe som først og finnes på “italienske” restauranter, gjerne utenfor Italia. Han tok oss med på en restaurant med romersk mat. Jeg husker ikke hva den het, og det er kanskje like greit. Han bestilte mange ulike forretter, som vi kunne dele så vi fikk smake litt av hvert. Her var det mye innmat, som lungemos, trippa (kumage), osv. Det er den type mat det kan være greit å ha smakt en gang, slik at man kan krysse det ut på listen over “dette har jeg smakt, så det behøver jeg ikke spise flere ganger”. Jeg husker det som interessant, men på ingen måte godt. Hva vi spiste som hovedrett, husker jeg ikke. Det var sikkert noe som var mindre interessant, og sannsynligvis bedre.

Men tilbake til vinen. En av de mest kjente vinene fra Lazio er “Est! Est! Est!”. Den er nok mer kjent for navnet og historien, enn for selve vinen. Biskop Johannes Függer var i 1111 på vei til Henrik Vs kroning i Roma. Han sendte sin tjener i forveien, for blant annet å finne vertshus med god vin. Der skulle han skrive “Est!” på døren, for “vinum bonum est”, “her er det god vin”.) På et vertshus i Montefiascone ble an så begeistrert for vinen at han skrev “Est! Est! Est!”. Biskopen kom visst aldri videre fra dette vertshuset. Det er mange versjoner av denne historien, og man vet ikke om den er sann eller ikke. I alle fall har historien vært god for markedsføringen av vinen.

Vinen er i seg selv ikke særlig spennende. Det er en hvitvin laget i hvoedsak på Trebbiano toscano, med noe malvesa og trebbiano giallo. Enten har kvaliteten sunket siden 1111, eller kvaliteten på den øvrige vinen var dårlig, om denne skulle ha vært så enestående som historien sier. Falesco er en god produsent om du skulle ønske å smake vinen.

Det området som tradisjonelt har forsynt Roma med mest vin er Frascati. Vinområdene begynner like utenfor ringveien rundt Roma, og italienere har alltid hatt en forkjærlighet for det lokale. Nærheten til Roma gjør at området er under press fra utbyggere. Områdene kjøpes opp av utbyggere, som bygger dyre boliger, og vinområdene krymper.

Det produseres ganske mye uinterressant “terrassevin” i Frascati. Men noen produsenter har også her arbeidet for å heve kvaliteten. Men en og samme produsent kan ha mye likegyldig og enkelte gode viner, så det er ikke nok bare å gå etter produsent. Noen viner som fremheves er Frascati Santa Terasa fra Fontana Candida, Racemo fra Cantina san Maroc og L’oviella, Castel de Paolis, Rumon fra Cantina Conte Zandotti og vinene Villa dei Preti og Vigneto Filonardo fra Villa Simone.

Det er fristende å si: “When in Rome, do as the Romans”, eller drikk vin fra Lazio hvis du er i Roma. Men det er ikke en vin å lete etter hvis man er langt derfra. Selv har jeg fulgt mitt eget råd, og har en flaske franciacorta i bakhånd til dagens etappe — dog ikke rosé, det hadde de ikke på det vinmonopolutsalget jeg var innom. Her markerer noen jagerfly målområdet ved å forurense litt mer enn hva jagerfly vanligvis gjør.

Nå er det slutt med Giro d’Italia for denne gang. på grunn av noen fotbalkamper starter Tour de France en uke senere enn normalt, den 7. juli. Det gir Chris Froome en uke ekstra til restitusjon før han skal prøve å vinne Tour de France. Så vidt jeg forstår har han planer om å forsøke seg på trippel, ved å vinne Giro d’Italia, Tour de France og Vuelta d’Espagne samme år. Vi får se hvordan det går. Vi møtes i juli til Tour de France, og ta farvel med en utgave av Giro d’Italia hvor man klarte å holde spenningen til siste slutt. Hva kan passe bedre enn å avslutte med denne:

I vini del Giro d’Italia 2018

I vini del Giro d’Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Mat og vin

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre forhold for syklende?

Meld deg inn i Syklistenes landsforening, organisasjonen som arbeider for hverdags– og tursyklister. Syklistene arbeider politisk nasjonalt og lokalt for å bedre forholdene for syklister. Vi trenger en slagkraftig organisasjon om ivaretar de syklendes interesser. Som medlem får du gode medlemstilbud og andre fordeler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokallag i Oslo. Grasrotandelen: Er du blant oss som pleier å tape penger på tipping, Lotto eller andre pengespill fra Norsk Tipping? La noe av pengene gå til å støtte arbeidet for de syklendes interesser. SLF Oslo er registrert som grasrotmottaker nummer 995213400 (peker til PDF-fil med strekkode du kan ta med deg til kommisjonæren). Les mer om grasrotandelen hos Norsk Tipping.

Italia, Sykkelsport, Vin

I vini del Giro d’Italia 2018: 20. etappe: Susa — Cervinia

2018-05-26 Olav Torvund Leave a comment

Det var en særdeles imponerende etappe av Chris Froome. 80 km alene! For Simon Yates var det en helsvart dag. Etter å ha tapt 38 m 51 sek på gårsdagens etappe, er det game over for ham, i alle fall for denne gang. Synd. Det er alltid morsomt når nye stjerner begynner å skinne, og trist at de slukner på den måten. Men han er ung. Jeg regner med at vi vil se mer til ham siden. selv om Giroen i år er kjørt for hans del.

I dag skal det hele avgjøres. Etappen starter realtivt flatt, før rytterne etter ca 130 km får tre førstekategorifjell, og etappen avsluttes på toppen av det siste av dem. Det som er det store spenningsmomentet nå, er hvem av sammenlagtkandidaten som kommer til å betale den høyeste prisen for gårsdagens anstrengelser. Chris Froome sloknet etter Zoncolan, så vi får se hvordan det går i dag. 40 sekunder ledelse til Tom Dumoulin er ikke mye. På etappen etter Zoncolan tapte Chris Froome 49 sekunder til Tom Dumoulin. Men nå er situasjonen at de andre må angripe Chris Froome.

I går kjørte Chris Froome for det meste solo. Vi kan spekulere i om det var fordi laget ikke klarte å henge med, eller om det er for å ha et lag som er klar for en stor innsats i dag. Uansett var det interessant å merke seg at Chris Froome tok tid på sine konkurrenter også i utforkjøringene, og i de relativt slake stigningene. Jeg skal ikke påstå at jeg er noen ekspert på sykkeltaktikk. Men profilen på dagens etappe ser ut til å kunne invitere til å kjøre slik Lance Armstrongs lag ofte kjørte: Høy fart inn mot klatringene, for å slite ut konkurrentenes lag, og så blir de sterkeste hjelperytterne med så langt de kan i fjellene. Spennende blir det i alle fall.

Hvis det ikke skjer uhell, vil ikke morgendagens flate etappe i Roma få avgjørende betydning i sammendraget.

Også i dag tar jeg med etappeprofilen, så vi ser hva vi, og ikke minst rytterne har i vente.

Etappen starer i byen Susa, i dalen Valsusa, som vi var innom i går. Der var det ikke mye vin å finne, så vi leter ikke etter mer vin der.

Rytterne passerer nord-vest for Torino, gjennom vinområdet Canavese. Dette er et område som også inkluderer underområdene Carema og Erbaluce di Caluso. Området er stort, men det er ikke veldig mye vin som produseres under classifikasjonen Canavese DOC. Hvitvinen Canavese Bianco er laget av den lokale druen Erbaluce. Canavese Rosso med blanding av to eller flere av druene Nebbiolo, Barbera, Bonarda, Freisa og den lokale druen Neretto. Jeg har sett Canavese Rosso anbefalt som en vin å velge hvis flere som har valgt ulike kjøttretter på en restaurant, skal dele en flaske vin.

Carema er et lite område hvor det dyrkes vin i fjellsidene. Det dyrkes mest nebbiolo, og vinene produseres med 85–00% nebbiolo. Bare for å gjøre det forvirrende, kaller man her nebbiolo for picutener. Været i området kan variere mye, hvilket gjør at kvaliteten kan variere mye fra år til år.

Erbaluce di Caluso. Erbaluce er navnet på druen, Caluso er navnet på området. Her produseres bare hvitvin, som er DOCG-klassifisert. Det produseres en tørr vin, samt en søt dessertvin. Og som nesten over alt ellers i Italia, produseres det en spumante.

Rytterne svinger så vidt inn i Vallé Aosta, men dreier av fra dalen når de begynner på den først av de tre klatringene. Vi reiser ikke lenger inn i dalen for å lete etter vin denne gangen.