Category Archives: Sykkelsport

Les vins du Tour de France 2019. 1. etappe. En rundtur syd for Brussel

Årets Tour de Fran­ce åpner med en 195,5 km lang etap­pe som star­ter og ender i Brus­sel. Etap­pen går stort sett syd for Brus­sel.

Bel­gia var, og jeg vil si fort­satt er ver­dens mest spen­nen­de ølland. Når jeg er litt for­be­hol­den, så er det for­di øl ha bli mote, og man bryg­ger uli­ke typer øl på så man­ge ste­der. Men Bel­gia har en øltra­di­sjon som ingen and­re land har. Sam­men­lig­ner man øl og vin, er øl i liten grad pre­get av ste­det hvor det er pro­du­sert, i mot­set­ning til vin. Det er ikke uten grunn at Vin­mono­po­let har begynt å grup­pe­re øl etter type, ikke etter land.

Spo­ler vi tiden noen hund­re år til­ba­ke, var øl dag­lig­drik­ken i land hvor det var for kaldt til å pro­du­se­re vin. Van­net var ofte for­uren­set, og kun­ne være en alvor­lig smitte­kil­de. Drikke­vanns­kan­da­len på Ask­øy var var nok liten, sam­men­lig­net med de epi­de­mi­er som i gam­le dager kun­ne spres ved for­uren­set drikke­vann. Det var bed­re å drik­ke øl eller vin.

Noe man kan kon­sta­te­re med dagens øltrend, er at smått ikke all­tid betyr godt. Vide­re er det slik, det er i alle fall min vur­de­ring, at det er gren­ser for hvor inter­es­sant IPA fra vel­dig man­ge små bryg­ge­ri­er er. De fles­te er gans­ke like, og det er ikke uten grunn at noen har blitt mer kjen­te enn and­re.

Det har vært hev­det om Bel­gia at de gjen­nom his­to­ri­en har vært inva­dert og okku­pert av så man­ge, og noe av deres mot­stand har vært å hol­de fast på sine loka­le tra­di­sjo­ner, her­under loka­le øltra­di­sjo­ner.

Bel­gia er et delt land. Noen hev­der at det ikke er ett land. Char­les de Gaul­le sa en gang at Bel­gia var fun­net på av Eng­land, for å irri­te­re Frank­ri­ke. De Gaul­le sa også at det var umu­lig å regje­re et land med mer enn 400 oster. Bel­gia har vist at det kan være enda vans­ke­li­ge­re å regje­re et land med mer enn 1000 ølsor­ter — eller hvor man­ge det er. Det kom­me an på hvor­dan man tel­ler. Bel­gia består av den flamsk­språk­li­ge delen Flan­dern, og den fransk­språ­ke­li­ge delen Wallo­nia. I tid­li­ge­re tider var Wallo­nia den vel­stå­en­de delen. Det var der man blant annet had­de kull­gru­ver. Men kull er ikke det som gir øko­no­misk akti­vi­tet og vel­stand i dag, så det har langt på vei blitt Bel­gias rust­bel­te. Flan­dern har over­tatt det øko­no­mis­ke leder­ska­pet.

I dag er det man­ge bryg­ge­ri­er med klos­ter­navn. For man­ge av dem er det en lisen­sie­ring av var­mer­ket, til et bryg­ge­ri som bryg­ger øl i klos­te­rets navn.  Et kjent eksem­pel er Grim­ber­gen. Mun­ker i Nor­ber­ti­ner­klos­te­ret litt nord for Brus­sel, star­tet å bryg­ge øl i 1128. De ble kjent for sin gjest­fri­het og for sitt øl.  Da Frank­ri­ke inva­der­te Bel­gia på slut­ten av 1700-tal­let, steng­te de klost­re­ne. Da stan­set også ølbryg­gin­gen. Sene­re ble klos­te­ret gjen­opp­ret­tet, men de fort­sat­te ikke med ølbryg­ging. Mun­ke­ne kjøp­te sitt øl fra loka­le bryg­ge­ri­er.

I 1958 kon­tak­tet Brou­we­rij Maes klos­te­ret, og spur­te om de kun­ne mar­keds­føre et mørkt øl de had­de utvik­let under nav­net “Grim­ber­gen”. Fram til 1978 ble ølet bryg­get i Water­loo. Sene­re ble pro­duk­sjo­nen flyt­tet til Brou­we­rij van Alken i Alken. Maes ble over­tatt av Heine­ken i 2008, og vare­mer­ket “Grim­ber­gen” ble solgt til Carls­berg. Men Heine­ken fikk en lang­va­rig lisens til å sel­ge øl under nav­net Grim­ber­gen i Bel­gia. Øl som sel­ges under nav­net Grim­ber­gen uten­for Bel­gia er bryg­get hos Kro­nen­bourg i Stras­bourg, gans­ke fjer­net fra noe bel­gisk klos­ter. Når de kal­ler det klos­terøl, “Bié­re d’Abbaye”, med års­tal­let 1128, er det en “sann­het” med bety­de­li­ge modi­fi­ka­sjo­ner. På det Grim­ber­gen-ølet jeg fra tid til annen kjø­per i Frank­ri­ke, som er bryg­get i Stas­bourg, står det: “Brassée dans la tra­dition de l’Abbaye”, alt­så “bryg­get i klos­te­rets tra­di­sjon”. Hel­ler ikke det kan sies å være helt sant. Men skal man ha øl fra et av de sto­re indu­stri­bryg­ge­ri­en, som de ofte sel­ger fra fat i puber og barer, da synes jeg at Grim­ber­gen er blant de bed­re. På frans­ke fly­plas­ser får man ofte val­get mel­lom Heine­ken og Grim­ber­gen, og da fore­trek­ker jeg uten tvil Grim­ber­gen.

AffligemBlond

Aff­li­gem er et annet “klos­terøl” som ikke bryg­ges i et klos­ter. Klos­te­ret Aff­li­gem ble etab­lert i 1074, og lig­ger i dagens Bel­gia. Det er doku­men­tert at det ble bryg­get øl i 1129, og ølbryg­gin­gen ved­var­te i noen hund­re år. Uhel­dig­vis had­de klos­te­ret en meget stra­te­gisk belig­gen­het på en høy­de, som gjor­de at det fle­re gan­ger ble øde­lagt i kri­ger.  Etter den frans­ke revo­lu­sjon, vil­le de frans­ke myn­dig­he­ter avskaf­fe den katols­ke kir­kens makt. De steng­te klost­re og beslag­la deres eien­dom. Når man ser på hvil­ke eien­dom­mer den katols­ke kir­ke og klost­re had­de, ser man at det nok ikke bare var reli­giø­se grun­ner til at verds­li­ge hers­ke­re tok opp kam­pen med den katols­ke kir­ken og dens insti­tu­sjo­ner. Klos­te­ret ble stengt i 1796. I 1868 ble det som var igjen av klos­te­ret kjøpt av noen mun­ker, som gjen­opp­byg­get det. I 1885 had­de de star­tet ølbryg­ging, og klos­te­ret var gjen­opp­byg­get i 1887. Bryg­gin­gen fort­sat­te til 1940, da bryg­ge­ri­et led sam­me skjeb­ne som en del and­re bryg­ge­ri­er: Etter Bel­gias kapi­tu­la­sjon, ble de tvun­get til å gi fra seg kob­ber­kje­le­ne til den tys­ke okku­pa­sjons­mak­ten, som treng­te kob­be­ret til sin våpen­in­du­stri.

I 1956 star­tet de å sam­ar­bei­de med det lil­le, loka­le bryg­ge­ri­et De Smedt. I dag bryg­ges Aff­li­gem av De Smedt, i nært sam­ar­beid med mun­ke­ne i klos­te­ret. Klos­te­ret eier vare­mer­ket Aff­li­gem, og må god­kjen­ne alle end­rin­ger, nye ølty­per m.m. Men bryg­ge­ri­et De Smedt eies nå av Heine­ken, som står for mar­keds­fø­ring og dis­tri­bu­sjon av Aff­li­gem.

Leffe_blond

Et av de mest kjen­te bel­gis­ke “klos­terøl” er Lef­fe. Klos­te­ret ble etab­lert i 1152, i nær­he­ten av Namur i Val­lo­nia (den fransk­språk­li­ge delen av Bel­gia). Som i så man­ge and­re klost­re, bryg­get man øl, for en stor del basert på ingre­di­en­ser som voks­te vilt i nær­he­ten av klos­te­ret. Som så man­ge and­re klost­re har det blitt øde­lagt og gjen­opp­byg­get man­ge gan­ger i his­to­ri­en. Etter den frans­ke revo­lu­sjo­nen ble klos­te­ret øde­lagt og for­latt. I 1902 kom mun­ker til­ba­ke til klos­te­ret. I 1952 ble ølbryg­gin­gen gjen­opp­tatt i sam­ar­beid med det flams­ke bryg­ge­ri­et Loot­vo­et. Bryg­ge­ri­et ble sene­re kjøpt av Inter­brew, som er en del av ver­dens størs­te bryggeri­kon­sern, Anheu­ser-Busch InBev, som er basert i Bel­gia. I dag bryg­ges alt Lef­fe øl av Stel­la Artois i Leu­ven. Men Leffe­klos­te­ret får fort­satt royal­ty av sal­get.

Når vi er inn­om Bel­gia og øl, må vi inn­om Trappi­støl. Det er et vel­kjent begrep for ølen­tu­si­as­ter. Det er øl bryg­get i et Trappist­klos­ter. Trappist­or­de­nen sprang ut av Cis­ter­ci­enser­or­de­nen, etter at noen men­te at den­ne var blitt for libe­ral. Orde­nen ble stif­tet av abbe­den ved de frans­ke La Trap­pe-klos­te­ret i 1664. Vi kan leg­ge til at Cis­ter­ci­enser­or­de­nen ble etab­lert i 1098 av mun­ker som men­te at Bene­dic­ti­ner­or­de­nen var blitt for libe­ral, og som vil­le være mer tro mot reg­le­ne fra den hel­li­ge St. Bene­dict. Det synes som det all­tid er noen som vil være mer rettro­en­de enn de rettro­en­de.  Men vi skal hol­de oss til øl, ikke til teo­lo­gi.

Trappi­støl skal være bryg­get i et Trappist­klos­ter, enten av mun­ke­ne selv eller under deres over­opp­syn. Bryg­geri­virk­som­he­ten skal være sekun­dær i for­hold til klos­ter­li­vet. Det heter seg at de skal være “non pro­fit”, og at inn­tek­te­ne skal gå til drift av klos­te­ret og til vel­de­di­ge for­mål. For meg høres det ut som en regel om hvor­dan et even­tu­elt over­skudd skal benyt­tes, og ikke en regel om at man ikke skal dri­ve med sik­te på over­skudd. Man skal også arbei­de for måte­hold og mot­ar­bei­de alko­hol­mis­bruk, slik sett kan det nes­ten høres ut som Vin­mono­po­let. (Og i Nor­ge skal som kjent over­skudd fra alko­hol­om­set­ning enten gå til sta­ten eller til Avinor for å finan­siere fly­plas­ser, samt til det sel­ska­pet som har vun­net anbu­det om å sel­ge på nors­ke fly­plas­ser.)

Det er en lang tra­di­sjon for ølbryg­ging i klos­te­re, og Trappist­klos­te­re har bryg­get øl i fle­re hund­re år. På 1900-tal­let begyn­te man­ge bryg­ge­ri­er, som ikke had­de noen for­bin­del­se med Trappist­or­de­nen, å sel­ge sitt øl som Trappi­støl. Trappist­or­de­nen gjor­de fle­re for­søk på å stop­pe det­te, og om jeg har opp­fat­tet det rett, vant de fram med et søks­mål mot et bryg­ge­ri i Gent i 1962.

Trappistlogo

I 1997 kom åtte trappist­klos­te­re sam­men og dan­net Den inter­na­sjo­na­le trappist­for­enin­gen. Det var seks bel­gis­ke, et neder­landsk og et tysk klos­ter. Det tys­ke, Maria­wald, har ikke bryg­get øl siden 1953, så det bryr ikke vi oss om. De laget en logo, som kan bru­kes på Trappist­pro­duk­ter, pro­du­sert i hen­hold til de fast­sat­te reg­ler. Slik frem­står det på en måte mer som en merke­ord­ning enn et egent­lig vare­mer­ke eller opp­rin­nel­ses­mer­ke. Det omfat­ter ikke bare øl, men også ost og vin. (Jeg har smakt ost fra trappist­klos­te­re, men har ald­ri kom­met over noe vin fra noen av dem. Kan­skje pro­du­se­rer de bare alter­vin til internt bruk?) Det­te kun­ne egent­lig være utgangs­punkt for noen hyg­ge­li­ge vare­merke­stu­di­er, men det får even­tu­elt bli til en annen gang.

Trappi­støl er ikke en type øl. Så hva slags øl man bryg­ger, varie­rer fra bryg­ge­ri til bryg­ge­ri. Det fin­nes i dag ti trappist­bryg­ge­ri­er. Av dis­se er seks i Bel­gia, to i Neder­land, et i Øste­rike og et i USA. De fles­te for­bin­der det nok med bel­gisk øl, og det er i Bel­gia vi fin­ner de mest kjen­te trappist­bryg­ge­ri­ene.

Av Bel­gias seks Trappist­bryg­ge­ri­er, lig­ger tre i Wallo­nia. Etap­pen går ikke inn­om noen av ste­de­ne hvor dis­se lig­ger, men vi tar dem med like­vel. Trappist­bryg­ge­ri­ene er først og fremst klost­re som bryg­ger øl. Går man på deres nett­si­der, vil man gjer­ne fin­ne mer opp­lys­nin­ger om klos­ter­ak­ti­vi­te­ter som mes­ser osv, og lite om ølbryg­gin­gen. Stort sett er besø­ken­de vel­kom­men til å del­ta i mes­ser, men de tar ikke imot inter­es­ser­te ølhun­der i bryg­ge­ri­ene.

Det mest kjen­te, og mest kom­mer­si­el­le Trappist­bryg­ge­ri­et er Chi­may. Noen har hev­det at deres ølpro­duk­sjon er så stor og kom­mer­sia­li­sert at de ikke len­ger lever opp til Trappist­reg­le­ne, blant annet om over­skudd m.m. Men vi som er mest opp­tatt av ølet, bryr oss ikke så mye om slikt. Det and­re Trappist­bryg­ge­ri­et i Wallo­nia er Orval. Det tred­je er Roch­fort. Det ver vel verdt å prø­ve ølet fra alle dis­se bryg­ge­ri­ene, i til­legg til annet bel­gisk øl.

Tour de France 2019

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Print Friendly, PDF & Email

Les vins du Tour de France 2019. Innledning

I mor­gen bra­ker det løs. Det er igjen tid for Tour de Fran­ce. Noen har bemer­ket at det ikke ble noen vin­om­ta­ler av Giro d’I­ta­lia i år. Giro d’I­ta­lia kom i år mens jeg var i uli­ke inn­spurts­fa­ser for to bøker. Det var kor­rek­tur­run­de for and­re utga­ve av “Opp­havs­rett for begyn­ne­re”, som etter det for­la­get har opp­lyst skal være klar i løpet av som­mer­en. Og jeg hol­der på å fer­dig­stil­le manus til “Ytrings­fri­het og medi­e­re­gu­le­ring”. Det sis­te er jeg fort­satt ikke fer­dig med, men jeg sat­ser på at jeg skal kla­re å hånd­te­re ett slikt manus ved siden av vin og Tour de Fran­ce, og en del annet.

Årets Tour de Fran­ce star­ter i Bel­gia, med to etap­per i og rundt Brus­sel. Så det blir først to dager med bel­gisk øl. Vi møter vinen med et smell på tred­je etap­pe, som går til Eper­nay. Reims og Eper­nay må gjer­ne krang­le om hvil­ken av de to som er selve champagne­ho­ved­sta­den. Vi får utmer­ket champag­ne fra beg­ge byene, og vi skal inn­om beg­ge to.

Touren fort­set­ter til Alsa­ce, før kur­sen set­tes mot Bur­gund. Dess­ver­re er vi ikke inn­om de mest spen­nen­de vin­om­rå­de­ne i Bur­gund. Men hvis man ikke er for kre­sen, skal det nok bli mulig å fin­ne noen gode viner. Det blir Beau­jo­lais på vei­en ut av Bur­gund.

Den 9. etap­pen, gjen­nom Mas­sif Cen­tral, blir vans­ke­li­ge­re. Det er ikke mye inter­es­sant vin å fin­ne i det­te områ­det. Kan­skje vi får ta med litt ost, som kan nytes til vin på sene­re etap­per. Vi går inn i en fase av Touren hvor det blir vans­ke­li­ge­re å fin­ne fin. Det er hel­ler ikke mye å fnne langs den 10. etap­pen fra Rodez til Albi. Fra Albi til Tou­lou­se bør det være mulig å fin­ne noe, men ikke noe vel­dig inter­es­sant. Der­et­ter er det inn i Pyre­ne­ene, og der skal man lete godt for å fin­ne noe pas­se inter­es­sant vin. Det blir så en tempo­etap­pe rundt Pau. Der har vi vært man­ge gan­ger før, så det blir en gjen­vi­sitt til vine­ne fra det områ­det. Etter det­te er den en kort og hek­tisk fjell­e­tap­pe, på “bare” 117 km. Der blir det også vans­ke­lig å fin­ne inter­es­sant vin.

Den 15. etap­pen er også en fjell­e­tap­pe, men den star­ter i alle fall i et inter­es­sant vin­om­rå­de.

Etter en hvile­dag er det en run­de rundt Nîmes. Nîmes er en inter­es­sant by, og etap­pen blir eks­tra spek­ta­ku­lær ved at de skal syk­le over den romers­ke kom­bi­ner­te aqua- og via­duk­ten Pont du Gard. Nes­te etap­pe star­ter her­fra, men den går gjen­nom inter­es­san­te vin­om­rå­der, så vi ven­ter ikke ved Pont du Gard på den etap­pen. Etter det­te er det to alpe­etap­per, hvor touren i rea­li­te­ten avgjø­res. I fjel­le­ne er det som all­tid vans­ke­lig å fin­ne vin. Men i Alpe­ne er det en del daler hvor de pro­du­se­rer god vin. Jeg har ikke fått sett så nøye på dis­se etap­pe­ne ennå.

Det hele avslut­tes, tra­di­sjo­nen tro, i Paris. Til fina­len blir det, tra­di­sjo­nen tro, champag­ne.

Tour de France 2019

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Print Friendly, PDF & Email

Les vins du Tour de France 2019: En interessant vintour

Nå kan vi glem­me spe­ku­la­sjo­ne­ne og ryk­te­ne. Ruten for Tour de Fran­ce 2019 er pre­sen­tert. Det var alle­re­de anon­sert at “Grand depart” skul­le være i Brus­sel. Men det var tid­li­ge­re annon­sert at star­ten skul­le være 1. juli, som vil­le brin­ge star­ten til­ba­ke til det nor­ma­le, etter at den ble utsatt en uke pga fot­ball-VM i 2018. Men da ruten ble pre­sen­tert, pre­sen­ter­te man start i Brus­sel lør­dag 6. juli, og touren varer helt til 28. juli.

Con­ti­nue read­ing Les vins du Tour de Fran­ce 2019: En inter­es­sant vintour

Print Friendly, PDF & Email

Les vins du Tour de France 2018. 21. etappe: Houilles — Paris Champs-Élysées

Så er det hele avgjort. Geraint Tho­mas er årets vin­ner av Tour de Fran­ce, Tom Dumou­lin er nr 2 og Chris Froo­me nr 3. Jeg har inn­trykk av at alle, også Geraint Tho­mas’ arges­te kon­kur­ren­ter, vir­ke­lig unner ham den sei­e­ren — selv om noen and­re gjer­ne skul­le ha vun­net selv. BBC Wales har fei­ret med å ikle den wali­sis­ke dra­gen en gul trøye.

Kam­pen om den grøn­ne poeng­trøy­en og klatre­trøy­en var avgjort for len­ge siden. Det sam­me var kam­pen om den hvi­te ung­doms­trøy­en. Nå må Peter Sagan, Juli­an Alap­hi­lip­pe og Pier­re Roger Latour bare full­fø­re avslut­nings­etap­pen. Etap­pen er, som den har pleid å være i de sene­re år, gans­ke kort, “bare” 116 km, og flat. Det blir nok som van­lig para­de­ring inn til Champs Ellysé­es, med foto­gra­fe­ring, litt skå­ling, osv. Så star­ter rit­tet på ordent­lig når de kom­mer i til run­den i Paris, som etter all sann­syn­lig­het kom­mer til å bli et opp­gjør mel­lom de spur­ter­ne som har klart å full­fø­re årets utga­ve av Touren. Vi kan håpe på Alex­an­der Kristoff eller Edvald Boa­sson Hagen. Men jeg har en følel­se av at Peter Sagan tar den­ne også. Et av spen­nings­mo­men­te­ne er om Syl­vain Cha­va­n­el kom­mer til å gå i brudd på sin sis­te Tour de Fran­ce etap­pe. Jeg synes de and­re ryt­ter­ne bør la ham få lov til å gå i et TV-brudd, for å tak­ke av en vete­ran som avslut­ter sin 18, og sis­te Tour de Fran­ce. Con­ti­nue read­ing Les vins du Tour de Fran­ce 2018. 21. etap­pe: Houil­les — Paris Champs-Élysé­es

Print Friendly, PDF & Email

Les vins du Tour de France 2018. 20. etappe: Saint-Pée-sur-Nivelle — Espelette (Tempo)

Det ble gans­ke hef­tig på dagens etap­pe, med flott avslut­ning av Pri­moz Rog­lic. Først i går opp­da­get jeg en kalk­u­la­tor for å berg­ne tids­gre­ner. Jeg håper den er der og opp­da­te­res til nes­te år, slik at jeg da kan føl­ge med på det­te fra de førs­te fjell­e­tap­pe­ne. Peter Sagan slet seg gjen­nom etap­pen, og had­de det åpen­bart ikke godt. Men han kom seg i mål innen­for tids­gren­sen.

Nå skal det hele avgjø­res. Dagens etap­pe er en indi­vi­du­ell tempo­etap­pe på 31 km. Det er stort sett sam­men­lagt­fa­vo­rit­te­ne som har noe å kjø­re for på en slik tempo­etap­pe, i til­legg til even­tu­el­le tempo­spe­sia­lis­ter av typen Fabi­an Can­cel­la­ra og Tony Mar­tin, som syk­ler for etappe­sei­er. Men jeg kan ikke se at det er noen utpre­ge­de tempo­syk­lis­ter med nå, som ikke kjem­per om en plass i sam­men­dra­get.

Hjelpe­ryt­ter­ne har gjort job­ben sin. De kan ikke hjel­pe sine kap­tei­ner på tempo­etap­pen, og skal bare full­fø­re med æren i behold, med god mar­gin til tids­gren­sen. Jens Voigt kal­te en gang sli­ke tempo­etap­per for en “semi rest day”. Peter Sagan og Juli­an Alap­hi­lippe skal også bare kjø­re gjen­nom på en ansten­dig måte, for å sik­re de den grøn­ne og den prik­ke­te trøy­en som de alt har vun­net, for­ut­satt at de full­fø­rer. Hvis Peter Sagan er resti­tu­ert, vil han sik­kert kjø­re for å vin­ne på Champs Elyssé­es. Men han behø­ver bare å full­fø­re for å få den grøn­ne trøy­en.

Con­ti­nue read­ing Les vins du Tour de Fran­ce 2018. 20. etap­pe: Saint-Pée-sur-Nivel­le — Espe­let­te (Tem­po)

Print Friendly, PDF & Email

Les vins du Tour de France 2018. 19. etappe: Lourdes — Laruns

Så lyk­tes det ende­lig for Arnaud Dema­re. André Grei­pel har truk­ket til­ba­ke og unn­skyldt sine utta­lel­ser om han måt­te ha hengt på en bil opp det sis­te fjel­let i går. Så gjen­står det å se om sei­e­ren gir en eks­tra inspi­ra­sjon, eller om han blir men­talt utla­det nå som han ende­lig har lyk­tes, før dagend har­de fjell­e­tap­pe. Kam­pen mot tids­gren­sen er ikke over før han er gjen­nom den etap­pen også.

Så er det klart for årets sis­te sto­re fjell­e­tap­pe, med Pyre­neer­klas­si­ke­re som Col de Tour­malet og Col d’Au­bis­que. For sam­men­lagt­kan­di­da­te­ne og klat­rer­ne var nok gårs­da­gens fla­te etap­pe en slags resti­tu­sjons­etap­pe. Tom Dumou­lin har ikke noe valg: Han må angri­pe, hvis han har noe å angri­pe med. And­re, f.eks. Chris Froo­me, må kjem­pe for å kom­me på podi­et, noen for en plass blant topp 10, osv. Christ Froo­me lig­ger nå på tred­je plass, og fra ham er det 4.02 ned til Dan Mar­tin på 9. plass. 10. plas­sen hol­des av Jakob Fugl­sang, som ikke har noen betryg­gen­de ledel­se til Ale­jan­dro Val­ver­de og Ilnur Zaka­rin på de nes­te plas­se­ne. Det bør bli action på den­ne etap­pen.

Siden det­te er fjell­fi­na­len, tar jeg med pro­fi­len for den­ne etap­pen.

Det er nok en fjell­e­tap­pe hvor vi ikke vil fin­ne noe vin, i alle fall ikke inter­es­sant vin.

Etap­pen star­ter i Lour­des, byen som gjer­ne kal­les den katols­ke kir­kes Dis­ney­land. 11. febru­ar 1858 for­tal­te den da 14 år gam­le bonde­jen­ta Ber­na­det­te Sou­bi­rous at hun had­de sett en dame i grot­ten Massa­beil­le, en drøy kilo­me­ter fra byen Lour­des. Ber­na­det­te had­de etter det­te en rek­ke sli­ke syner. Selv­føl­ge­lig var omver­den først sær­de­les skep­tisk, og skep­si­sen ble nep­pe mind­re av at hun var en fat­tig­jen­te med en alko­ho­li­sert far og som selv ikke frem­sto som spe­si­elt opp­vakt. Men hun unn­gikk å bli sper­ret inne på et sinnsyke­asyl — i dag had­de hun nok ikke unn­gått psy­kia­tri­en. Den katols­ke kir­ke aner­kjen­ten hen­nes syner i 1862.

Damen i Ber­na­det­tes syn had­de sagt at man skul­le drik­ke og vas­ke seg i van­net fra kil­den i grot­ten. I føl­ge legen­den skal også folk som har druk­ket av van­net i kil­den ha blitt fris­ke. Det­te såkal­te unde­ret i Lour­des er grunn­la­get for dagens pile­grims­in­du­stri i Lour­des.

Nå er det stor tra­fikk, om det er mest rik­tig å kal­le det turist­tra­fikk eller pile­grimstra­fikk, er ikke godt å si. Noe tror kan­skje på den hel­bre­den­de virk­nin­gen av van­net fra kil­den i Lour­des, and­re klam­rer seg til det­te som et sis­te håp når alt annet er for­søkt.

I kø for å drik­ke og fyl­le opp flas­ker med vann fra kil­den

Over grot­ten er det byg­get en stor kate­dral. Det er et ned­re nivå i plan med (og i for­len­gel­sen av?) grot­ten, og en mer van­lig kata­dral over den­ne. Langs kan­ten er det man­ge kraner/ drikke­fon­te­ner hvor man kan drik­ke og fyl­le opp sine kan­ner med van­net. Det er også bade­an­legg for de som vil ha mer vann. Det er syke­hus og and­re anlegg, uten at jeg vet hvor sterkt dis­se er knyt­tet til Ber­na­det­tes kil­de.

Lour­des har 15.000 inn­byg­ge­re. Men hvert år kom­mer det 5 mil­lio­ner pile­gri­mer og and­re besø­ken­de til byen. Lour­des er den byen i Frank­ri­ke som har størst hotell­ka­pa­si­tet, nest etter Paris. Går man i sen­trum er det hotell på hotell på hotell, samt sou­ve­nir­bu­tik­ker. De fles­te hotel­le­ne er gans­ke enk­le. En- og to-stjer­nes hotel­ler domi­ne­rer. Pile­gri­mer er åpen­bart ikke så vel­dig krav­sto­re når det gjel­der hotell­stan­dard. Det sam­me kan nok sies om res­tau­rant­stan­dar­den på ste­det.

For en ikke spe­si­elt tro­en­de per­son var Lour­des et under­lig skue. Selv fikk jeg asso­sia­sjo­ner til gam­le bri­tis­ke bade­byer som had­de sine bes­te dager før det ble bil­lig å fly til land hvor det er varmt i van­net. Slik sett kan Lour­des min­ne om en del and­re ste­der i Pyre­ne­ene. Men det er langt stør­re akti­vi­tet og mer liv her. Det er mye folk og sou­ve­nir­bu­tik­ker over alt. Noen kun­ne ha navn som “Av Guds nåde” eller “Jesu’ hel­li­ge hjer­te”.

Reli­giø­se sou­vi­ne­rer var selv­føl­ge­lig helt domi­ne­ren­de. Man kun­ne få sta­tu­er av Ber­na­det­te, men også vann­flas­ker og kan­ner i uli­ke stør­rel­ser som man kun­ne fyl­le med vann fra den hel­li­ge kil­den.

Pile­gri­mer tar gjer­ne med seg vann hjem for å gi til slek­nin­ger og ven­ner som ikke kan ta turen selv. Men fly­sel­ska­pe­nes reg­ler for hvor mye væs­ke man kan ta med ombord gjel­der også for hel­lig vann, så det er ikke len­ger like lett å frak­te det med seg. Selv nøy­de vi oss med å kjø­pe et par bok­ser pep­per­mynte­suk­ker­tøy laget med vann fra den­ne kil­den. Jeg har ikke noen sær­lig tro på at pep­per­mynte­suk­ker­tøy laget med hel­lig vann ha noen annen virk­ning enn annet pep­per­mynte­suk­ker­tøy. Jeg har noen gan­ger prøvd å spi­se dem når jeg har vært for­kjø­let, uten at det har hjul­pet noe. Men det var en artig sou­ve­nir.

Byen er inter­na­sjo­nal. Over alt ser man skilt som for­tel­ler at man snak­ker engelsk, tysk, neder­landsk, alsacisk, spansk, ita­li­ensk, osv. Sann­syn­lig­vis er det folk fra det lan­det som dri­ver butik­ken. I alle fall støt­te vi på folk i butik­ker som gjer­ne snak­ket ita­li­ensk, men som snak­ket et hel­ler dår­lig fransk.

Pile­grims­rei­ser ser ut til å være big busi­ness. Man­ge flyr inn til fly­plas­sen Aéro­port de Tar­bes-Lour­des-Pyré­né­es. 70% av passe­sje­re­ne som bru­ker den­ne fly­plas­sen er pile­gri­mer til Lour­des. Det går fem TGV (høy­has­tig­hets­tog) direk­te fra Paris hver dag. Buss­last på buss­last med pile­gri­mer kom­mer til byen, og man­ge kom­mer selv­føl­ge­lig med bil.

Folk i kø for å bade i vann fra Ber­na­det­tes kil­de

For egen del må jeg med­gi at det vir­ker et sted mel­lom absurd og gro­tesk når man kom­mer tril­len­de med folk i rulle­sto­ler, eller endog i syke­sen­ger for at de skal kun­ne drik­ke av eller bade i van­net fra kil­den. Men for den som har prøvd alt kan det vel ikke ska­de å prø­ve det­te også. Den katols­ke kir­ke har offi­si­elt aner­kjent 67 mira­ku­lø­se hel­bre­del­ser som ikke til­skri­ves annet enn vann­ets hel­bre­den­de virk­ning, om man skal tro Wiki­pe­dia.

Selv valg­te jeg å hol­de en viss avstand til ste­dets vik­tigs­te attrak­sjo­ner som grot­ten, kil­den og de man­ge drikke­fon­te­ner hvor man kan få vann fra kil­den. Jeg er som nevnt ikke en spe­si­elt tro­en­de per­son. Men jeg har respekt for and­res tro og and­re reli­gion. Jeg skal ha god grunn for å kren­ke noe som er hel­lig for and­re. Egen nys­gjer­ring­het er ikke en slik god grunn. Pile­gri­mer kom­mer sik­kert i alle vari­an­ter, fra de som stik­ker inn­om når de like­vel er på dis­se kan­ter, til de for hvem besø­ket har meget stor per­son­lig og ånde­lig betyd­ning. Uan­sett hva jeg måt­te mene om tro­en på kil­dens og vann­ets virk­ning, så vil jeg ikke gå i vei­en for og for­styr­re de for hvem det­te er vik­tig.

Hvis man er et ovetro­isk, katolsk syk­kel­lag, kan man kan­skje bru­ke vann fra den­ne kil­den til å blan­de ut sports­drik­ke­ne som ryt­ter­ne får under etap­pen.

Den reli­giø­se, over­tro­is­ke og sær­de­les kvinne­kjæ­re, ita­li­ens­ke syk­lis­ten Ange­lo Lamoros­se, også kalt Gigi, i tegne­se­ri­en Le Tour de Fran­ce, laget av bl.a. av syk­kel­le­gen­den og nå TV-kom­men­ta­tor  Lau­rent Jala­bert, sik­ret seg en flas­ke med vann fra Lour­des for å beskyt­te seg mot den kjen­te Tour de Frace-til­skue­ren El Diab­lo. Dess­ver­re kom det ikke så man­ge utga­ver av den­ne tegne­se­ri­en. Det fin­nes en annen Tour de Fran­ce tegne­se­rie, Vel­o­ma­niacs, men jeg liker Le Tour de Fran­ce bed­re.

Lour­des er et mer­ke­lig feno­men, og slikt sett et inter­esse­ant sted å beøs­ke. Men det er et sted som kan krys­ses av på lis­ten “Been the­re, done that”, når man først har vært der.

Man høs­ter en del blå­bær (myrtil­le) i fjell­om­rå­de­ne i Frank­ri­ke, også i Pyre­ne­ene. Blå­bær er rikt på anti­ok­si­dan­ter og kan ha god effekt på krang­le­te mager. Beg­ge deler kan være nyt­tig for slit­ne syk­lis­ter. Men Blå­bær­li­kør eller Crè­me Myrtil­le, er nep­pe det syk­li­se­ne bør vel­ge Vi som ikke skal syk­le kan prø­ve en Kir laget på Crè­me Myrtil­le og Jurançon sec, alter­na­tivt en tørr Pache­renc-du-vic-bilh. Det bør bli godt.

Iføl­ge en venn som jeg sto­ler på når det gjel­der slikt, lager de en utmer­ket skin­ke i fjel­le­ne innen­for Lour­des. Men jeg har ikke noen pre pre­sis angi­vel­se av hvil­ken skin­ke det er, og har ikke smakt den selv.

Tour de France 2018

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Print Friendly, PDF & Email

Les vins du Tour de France 2018. 18. etappe: Trie-sur-Baïse — Pau

Grid start ble ikke sær­lig spek­ta­ku­lært. Jeg synes ikke det er noe som det er noen grunn til å gjen­ta. Men kor­te og brat­te etap­per, gir action. Touren frem­står nå som gans­ke åpen. Hvis Chris Froo­me ikke mener det når han sier at det vil være flott om Geraint Tho­mas skul­le vin­ne touren, er han flink til å lyve. Chris Froo­me har selv vært i den situa­sjon at han måt­te hol­de til­ba­ke da han åpen­bart var den ster­kes­te, for at at kap­tei­nen, Brad­ley Wiggins, skul­le vin­ne. Om jeg hus­ker rett, var han den gangn gans­ke tyde­lig om at han men­te at man bur­de kjø­re for at den bes­te skal vin­ne. Kan­skje han ikke har glemt det­te.

Phi­lip­pe Gil­berts ska­de vis­te seg å være er alvor­lig enn først antatt. 60 km syk­kel­ritt er nep­pe anbe­falt behand­ling når man har brudd i kne­skå­len. Om jeg har for­stått det rett, kom Peter Sagan fra sin velt med bare over­fla­dis­ke ska­der. Det vil­le vært for dumt om han had­de måt­tet bry­te nå, som han i prak­sis har vun­net den grøn­ne trøy­en.

I dag er det flatt og det vil­le nor­malt ha lig­get an til en masse­spurt. Men det er ikke man­ge spur­te­re igjen til å kjem­pe om sie­ren på den­ne etap­pen. Og det spørs hvem som har noe igjen å spur­te med etter fjel­le­ne. Arnaud Dema­re kom seg nok en gang i mål ale­ne, med et par minut­ters mar­gin til tids­fris­ten. Noen har anty­det at han tap­te mis­ten­ke­lig lite tid til Nai­ro Quin­ta­na opp det sis­te fjel­let, og at han nep­pe kan ha kom­met opp bare med egen hjelp. Men jeg vet ikke noe. Men han var ikke sist den­ne gan­gen. Michael Hep­burn kom i må sist, drøyt to minut­ter etter Arnaud Dema­re. Juli­an Alap­hi­lip­pe har nå gått for­bi Arnaud Dema­re i kon­kur­ran­sen om den grøn­ne trøy­en.

Nå kan vi ende­lig fin­ne litt vin. Vi skal inn i det gans­ke mer­ker­li­ge vin­om­rå­det Béarn, som jeg ald­ri har blitt helt klok på. Bèarn er egent­lig mer kjent for saus (Béar­nai­se) enn for vin. AOP Béarn omfat­ter tre uli­ke områ­der. Det ene er sam­men­fal­len­de med de to geo­gra­fisk iden­tis­ke AOP Madi­ran og Pache­renc-du-vic-bilh, den and­re er sam­men­fal­len­de med Jurançon. Den sis­te delen er bare AOP Béarn, som også inklu­de­rer områ­det Béarn-Bel­locq.

Pache­renc-du-vic-bilh omfat­ter kun hvit­vin, laget av dru­ene l’ar­ru­fiac, petit man­seng, gros man­seng og petit cour­bu, hvil­ket er en del av de sam­me dru­ene som i Jurançon. Områ­det er kli­ma­tisk påvir­ket både av Atlan­ter­ha­vet, som gir kjø­lig og fuk­tig luft, og av føn­vind fra Pyre­ne­ene. Det lages både en tørr og en søt. Pache­renc-du-vic-bilh.

Madi­ran dek­ker akku­rat det sam­me områ­det. Det er bare his­to­rie, tra­di­sjon og politkk som gjør at de har uli­ke navn, og at det ikke er f.eks. en rød og en hvit Madi­ran. Hoved­dru­en i rødvi­nen Madi­ran er Tan­nant. Det betyr noe slik som tan­nin-aktig. Og det er den. Det er en tan­nin­rik drue som gir kraf­ti­ge og gans­ke skar­pe viner. Tra­di­sjo­nelt er det­te en vin som bør lag­res en stund. Men også i Madi­ran har en del pro­du­sen­ter begynt å lage viner som skal utvik­le seg ras­ke­re. Så det er i dag to sko­ler av Madi­ran-pro­du­sen­ter. Man bør der­for spør­re seg litt for når man kjø­per vin her­fra.

Jurançon er områ­det mel­lom Pau og Pyre­ne­ene. Pau er en av de byene Touren oftest er inn­om, og så vel­dig mye vin er det ikke å fin­ne her. Jurançon har vi vært inn­om man­ge gan­ger, og vi kom­mer sik­kert til­ba­ke til den et sene­re år. Så jeg sier ikke noe mer om den nå.

Det tred­je omår­det, som bare er AOP Béarn har jeg ikke klart å fin­ne ut stort om, og jeg har hel­ler ikke smakt vin der­fra. Min for­stå­el­se er at AOP Béarn kan bru­kes for “feil vin”. I Jurançon kan det bare pro­du­se­res hvit­vin. Hvis det pro­du­se­res rødvin, kan de klas­si­fi­se­res som AOP Béarn. Man kan også lage hvit­vin under den­ne klas­si­fi­ka­sjo­nen. Klas­si­fi­ka­sjo­nen Pache­renc-du-vic-bilh omfat­ter bare hvit­vin, og Madi­ran bare rødvin. Rosé­vin pro­du­sert i det­te områ­det klas­si­fi­se­res som AOP Béarn.

Vi kan avslut­te dagen med litt ster­ke saker: Armag­nac. Armag­nac er drue­brenne­vin, en bran­dy. Armag­nac er en bran­dy laget i et nær­me­re angitt områ­de i Frank­ri­ke, som ryt­ter­ne i dag skal gjen­nom, akku­rat som cog­nac er en bran­dy laget i Cog­nac. De lager bran­dy man­ge ste­der, men de kan ikke kal­le sin bran­dy for cog­nac eller armag­nac.

Armag­nac er den elds­te for­men for fransk bran­dy. Den har vært pro­du­sert siden 1300-tal­let. Pro­duk­sjon av bran­dy repre­sen­te­rer et møte mel­lom tre kul­tu­rer. Den romers­ke, som intro­du­ser­te vine­ne (som romer­ne, i lik­het med så mye annet, had­de lært av gre­ker­ne), ara­ber­ne som intro­du­ser­te destil­la­sjons­kuns­ten, og kel­t­er­ne som intro­du­ser­te tøn­ne­ne.

Pro­duk­sjons­om­rå­det i Armag­nac er delt inn i tre områ­der: Bas Armag­nac, Haut Armag­nac og Tena­ré­ze. Bare ca 1% pro­du­se­res i Haut Armag­nac, så det områ­det betyr ikke sær­lig mye i prak­sis.

Armag­nac star­ter som en gans­ke kje­de­lig hvit­vin. Man bru­ker dru­er som gir rela­tivt lite alko­hol og mye syre. Ti for­skjel­li­ge dru­er er til­latt, men i prak­sis bru­kes bare de førs­te fire på den­ne lis­ten.

  • Ugni Blanc 55%
  • Baco (aka Baco 22A) 35%
  • Fol­le Blan­che 5%
  • Colom­bard 5%
  • Plant de Grais­se
  • Mes­li­er St François
  • Clair­et­te de Gascog­ne
  • Jurançon blanc
  • Mauzac Blanc
  • Mauzac Rosé

Vinen blir så destil­lert. I Armag­nac bru­kes van­lig­vis i en Alam­bic Armag­na­ca­is. Dis­se er ofte gans­ke små, noen gan­ger mobi­le.

Appa­ra­tet er laget av kob­ber. Det er en kon­ti­nu­er­lig destil­la­sjons­pro­sess. Vin fyl­les opp i vin­be­hol­de­ren på top­pen. Vinen bru­kes til å kjø­le ned destil­la­tet. Når den­ne kom­mer inn i kolon­nen (for­da­mings­kam­me­ret), er den alle­re­de varm. Den­ne vinen ledes over for­da­mings­pla­ter, som gjør at en del av alko­ho­len for­dam­per umid­del­bart, og ikke kom­mer ned i koke­ka­ret. Ved den­ne pro­ses­sen kom­mer vin og damp i kon­takt med hver­and­re. Dam­pen ledes så over til kjøle­kam­me­ret, hvor destil­la­tet kon­den­se­res og sam­les opp som Armag­nac.

Armag­nac destil­le­res en gang, til en styr­ke på mel­lom 52 og 72,4%. Man destil­le­rer til høy alko­hol­styr­ke for fines­se i armag­nac som ikke er ment å skul­le lag­res len­ge, og for Blan­che Armag­nac (armag­nac som ikke er lag­ret). Man destil­le­rer til lave­re alko­hol­styr­ke for å ta vare på frukt og rik­het i armag­nac som er ment å skul­le lag­res.

I 2005 ble regu­le­rin­gen end­ret, slik at det ble til­latt å pro­du­se­re Blan­che de armag­nac, en armag­nac som ikke er lag­ret. Den­ne har jeg ikke smakt, men gene­relt fore­trek­ker jeg lag­ret brenne­vin, i alle fall brenne­vin som drik­kes bart og ikke i blan­de­de drin­ker. Ellers er kra­ve­ne til (fat)lagring for de uli­ke kva­li­tets­be­teg­nel­ser:

  • VS: 1 year
  • VSOP: 4 years
  • NAPOLEON: 6 years
  • XO: 6 years
  • 20 years  20 years

Det pro­du­se­res også vin­ta­ge armag­nac (årgang). Det­te skal være fra en inn­høs­ting fra det året som er angitt, og den skal være lag­ret i mini­mum 10 år. Den engels­ke vin­hand­le­ren Ber­ry Bros and Rudd har et utvalg av Armag­nac i årgan­ger fra 1893 til de yngs­te som kan sel­ges.  Tid­li­ge­re had­de de et eget tax free utsalg på Lon­don Heatrhow. Utval­get var ikke så stort. Men kan kun­ne bestil­le fra hele deres lager, og pluk­ke det opp når man skul­le fly hjem. Jeg plei­de å bestil­le et par flas­ker (á 0,5l) i årgang 1955, det året jeg er født, når jeg skul­le hjem fra Lon­don. Jeg sam­let dis­se til min 50-års­dag, som begyn­ner å bli noen år siden. Jeg trod­de jeg had­de fem flas­ker. Men da jeg hen­tet dem fram, vis­te det seg at jeg had­de syv. Det er sli­ke slag livet gir. Gjes­te­ne var hel­ler ikks så drikk­fel­di­ge, så  jeg har fort­satt noen flas­ker igjen. Dess­ver­re har de ikke len­ger det utsal­get, og  min årgang er dess­uten utsolgt.

Jeg synes at armag­nac er mer inter­es­sant enn cog­nac. Mer inter­es­sant betyr ikke nød­ven­dig­vis bed­re, men nett­opp mer inter­es­sant. Armag­nac får man i stor grad fra enkelt­pro­du­sen­ter og i spe­si­fik­ke årgan­ger, mens cog­nac er, i lik­het med champag­ne, et mer stan­dar­di­sert pro­dukt. En Mar­tell VSOP skal sma­ke som en Mar­tell VSOP, uan­sett hvil­ket år den er pro­du­sert. Så man blan­der uli­ke pro­duk­ter, for å få sin stil. Jeg synes pro­duk­ter med preg av ste­det den er laget, er mer inter­es­san­te.

En gang for gans­ke len­ge siden, det må ha vært på slut­ten av 1980- eller på 1990-tal­let had­de jeg en inter­es­sant opp­le­vel­se med armag­nac. Vi var på en res­tau­rant i Oslo, så vidt jeg hus­ker var det på Fein­schmecker, hvor de had­de et stort utvalg av uli­ke armag­na­cer. De had­de i alle fall to armag­na­cer fra sam­me pro­du­sent i uli­ke årgan­ger, jeg tror det var 1963 og 1971 (jeg hus­ker dess­ver­re ikke hvil­ken pro­du­sent det var). Til vår over­ras­kel­se var 1971-årgan­gen bety­de­lig dyre­re enn 1963-årgan­gen. Det var bare en måte å fin­ne ut om det­te had­de noe for seg. Vi måt­te ha en av hver årgang. 1971-årgan­gen var rund og avba­lan­sert, mens 1963-årgan­gen had­de dår­li­ge­re balan­se og fort­satt en litt råere smak. Jeg var over­ras­ket over at ulik­he­ter i årgan­ger i det som er en gans­ke enkel vin had­de over­levd destil­la­sjons­pro­ses­sen, og fort­satt var så mar­ker­te etter man­ge års lag­ring. Men det var de alt­så.

Nå fin­nes det også stan­dar­di­sert merke­vare av armag­nac, og det har begynt å kom­me cog­nac fra indi­vi­du­el­le pro­du­sen­ter i enkelt­år­gan­ger. Men hoved­bil­det er like­vel et annet.

Armag­nac har ofte en litt råere, jeg er fris­tet til å si mer mas­ku­lin smak enn cog­nac, noe som anta­ge­lig­vis kan til­skri­ves at armag­nac destil­le­res en gang, mens cog­nac van­lig­vis destil­le­res to gan­ger.

I mor­gen blir det en annen vin­fat­tig dag, så spar gjer­ne litt av dagens drik­ke til i mor­gen.

Tour de France 2018

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Print Friendly, PDF & Email

Les vins du Tour de France 2018. 17. etappe: Bagnères-de-Luchon — Saint-Lary-Soulan

De frans­ke kom­men­ta­tor­ne jub­let selv­sagt for fransk sei­er. Noe som nes­ten har blitt like spen­nen­de som hvem som vin­ner, er om Arnaud Dema­re kom­mer i mål innen­for tids­gren­sen. Han er den enes­te full­blods sprin­te­ren som er igjen, og det er ikke så man­ge and­re i “bus­sen”. I går kom han ale­ne i mål, 41.20 etter Juli­an Alap­hi­lip­pe, og nes­ten 10 minut­ter at nest­sis­te ryt­ter kom i mål. Jeg tror ikke at han kom­mer til å full­fø­re.

Det var dra­ma­tisk å se Phi­li­pe Gil­berts ufor­kjø­ring. Det var godt å se at han kom seg opp, vis­te tom­me­len opp og sat­te seg på syk­ke­len igjen. Han var tyde­lig­vis ikke alvor­lig ska­det. Han vis­te oss hvor­dan man skal gjø­re det hvis man rea­ge­rer rik­tig i en slik situa­sjon. Å brem­se mens man svin­ger, fun­ge­rer ikke. Det gjør bare vondt ver­re, i alle fall om man for­sø­ker å brem­se hardt mens man hol­der stor fart rundt en sving. Det er mulig han brem­set for sent, og at han der­for mis­tet kon­trol­len. Men så var det å fort­set­te rett fram, brem­se så hardt som mulig, og få føt­te­ne ut av peda­le­ne.

Fransk TV vis­te et syk­len­de inter­vju med blant and­re Geraint Tho­mas og Chris Froo­me, tatt opp på hvile­da­gen. På spørs­mål om Chris Froo­me anså Geraint Tho­mas som den størs­te utford­re­ren, svar­te han bare at om Geraint eller han selv vin­ner, det vil uan­sett være helt supert. Utford­re­ren er først og fremst Tom Dumou­lin. Så får vi vel se hvor dypt det stik­ker når Chris Froo­me sier at det vil være lite fint om Geraint Tho­mas vin­ner som han selv. Over­ras­ken­de nok var sports­di­rek­tør Nico­las Por­tal bety­de­lig mer tung­pus­tet i syk­kel­in­ter­vju­et enn Geraint Tho­mas og Chris Froo­me. Men han var også ute og syk­let med laget. Hvem den syk­len­de repor­te­ren fra fransk TV var, fikk jeg ikke med meg.

Det­te blir en inter­es­sant etap­pe på så man­ge måter. Den er kort, bare 65 km. På den­ne etap­pen er det “grid start”, ikke den van­li­ge fly­ing start som vi kjen­ner fra de and­re etap­pe­ne. Ryt­ter­ne stil­ler opp omtrent som det gjø­res i motor­racing, med gul trøye i “pole position”, Der­et­ter stil­les de øvri­ge av de 20 bes­te i sam­men­dra­get på plas­ser baken­for. Bak dis­se stil­les de øvri­ge ryt­ter­ne opp i pul­jer på 20, basert på sam­men­lagt­plas­se­ring. Her kan vi til og med risi­ke­re tjuv­start i et ritt med fel­les­start. For en for­kla­ring av grid star­ten, se den­ne video­en.

Con­ti­nue read­ing Les vins du Tour de Fran­ce 2018. 17. etap­pe: Bag­nè­res-de-Luchon — Saint-Lary-Sou­lan

Print Friendly, PDF & Email

Les vins du Tour de France 2018. 16. etappe: Carcassonne — Bagnères-de-Luchon

Etter en vel­for­tjent hvile­dag er det nok man­ge som kun­ne ten­ke seg å set­te seg på toget til Paris, frem­for å gå løs på enda fler har­de fjell­e­tap­per.

Dagens etap­pe begyn­ner rela­tivt flatt, med bare to fjer­de­ka­te­go­ri stig­nin­ger i førs­te halv­del, før mel­lom­sprin­ten. Hvis vi ser på topo­gra­fi­en, ser vi at Pyre­ne­ene og Mon­tag­ne Noir, den syd­vest­li­ge utlø­pe­ren av Mas­sif Cen­tral, dan­ner en trakt som er på sitt sma­les­te omtrent ved Car­cas­son­ne. Den­ne plas­se­rin­gen gjor­de at Car­cas­son­ne lev­de godt av å kre­ve toll på varer som ble frak­tet den­ne vei­en, mel­lom Atlan­ter­ha­vet og Mid­del­ha­vet. Når atlan­ter­havs­luf­ten kom­mer inn i den­ne trak­ten, får den ofte opp far­ten. Så det kan bli ster­ke vin­der her, som even­tu­elt vil bli mot­vind eller side­vind på i alle fall deler av dagens etap­pe. Når fuk­tig luft pres­ses mot fjel­le­ne, pres­ses den opp, og vi får Ber­gens­ef­fek­ten, med fuk­tig luft som ned­kjø­les og slip­per fuk­tig­he­ten i form av regn. Jeg har ofte opp­levd tåke og regn på den frans­ke siden av Pyre­ne­ene.

Det blir i alle fall en god opp­var­ming, før det kom­mer en kat 2 og to kat 1 stig­nin­ger i and­re halv­del. Sky her i en kom­for­ta­bel situa­sjon. De har kun­net kon­trol­le­re de sis­te etap­pe­ne i et rolig tem­po, uten å bry seg om brudd, etappe­sei­ere, osv. Nå kan de avven­te angrep fra de and­re lage­ne med sam­men­lag­t­am­bi­sjo­ner, som må angri­pe. Men hvem skal de angri­pe? Geraint Tho­mas eller Chris Froo­me?

Dagens etap­pe gjør en liten sving inn­om Spa­nia. Den sis­te kate­to­ri­ser­te stig­nin­gen lig­ger omtrent på gren­sen mel­lom Spa­nia og Frank­ri­ke, men fra fransk side av gren­sen.

Om jeg har for­stått det rett, er det mulig å få mak­si­malt 280 poeng på de gjen­væ­ren­de seks etap­pe­ne. Da har jeg lagt til grunn at det ikke deles ut poeng for noen mel­lom­sprint på tempo­etap­pen. Peter Sagan har en ledel­se på 282 poeng foran Alex­an­der Kristoff. Hvis Alex­an­der Kristoff skul­le vin­ne sam­l­ti­ge gjen­væ­ren­de etap­per, inklu­dert fjell­e­tap­pe­ne og tempo­etap­pen, og alle mel­lom­sprin­ten, og Peter Sagan ikke skul­le ta noen fle­re poeng, vil Peter Sagan like­vel vin­ne den grøn­ne trøy­en og han bare full­fø­rer og kom­mer seg til Paris. Hvis Peter Sagan full­fø­rer, er det ikke en gang teo­re­tisk mulig for and­re å vin­ne den grøn­ne trøy­en.

Jeg vel­ger å dra litt syd for dagens etap­pe for å fin­ne vin, til Limoux. Mus­se­ren­de vin er noe som etter all sann­syn­lig­het ble til som føl­ge av diver­se uhell. Da vinen var til­syne­la­ten­de fer­dig gjært om høs­ten, og ble den tap­pet på flas­ker. Men noen gan­ger had­de en kjø­lig høst gjort at gjæ­rin­gen stan­set før vinen var utgjæ­ret. Når vår­en kom og det ble var­me­re, star­tet gjæ­rin­gen igjen inne i flas­ke­ne. Ver­ken flas­ke­ne eller kor­ke­ne var laget for å tåle det tryk­ket som ble skapt inne i flas­ke­ne. Kor­ker spratt og flas­ker eks­pol­der­te.  Man­ge ste­der gjør krav på å være det ste­det hvor de begyn­te å lage mus­se­ren­de vin. Det er ikke mulig å avgjø­re hvor man først lær­te å tem­me den­ne vil­le vinen. Men Limoux er de som kan vise til den elds­te doku­men­ter­te pro­duk­sjo­nen, fra 1543.

I Limoux hev­der man at mun­ken DOM Perg­ni­non var i Limoux og lær­te kuns­ten å lage mus­se­ren­de vin, før han reis­te vide­re til Champag­ne. Men jeg har ikke sett noen doku­men­ta­sjon av den his­to­ri­en. Det er ikke slik de forel­ler his­to­ri­en i Champag­ne.

Den gam­mel­dag­se mus­se­ren­de vinen lages på en drue som heter mauzac. Vinen kal­les Blan­quet­te de Limoux. Hvis den er laget på gam­le­må­ten, står det met­hode ancest­ra­le. Når man lager mus­se­ren­de vin på tra­di­sjo­nell måte, som i Champag­ne, lager man først en stil­le vin. Den­ne blir så til­satt drue­most, og tap­pet på flas­ke. Den har så en andre­gangs gjæ­ring på flas­ke. Tra­di­sjo­nen tro, kom­mer vi til å avslut­te med champag­ne til fina­len i Paris, så jeg kom­mer litt til­ba­ke til det­te da. Ved met­hode ancest­ra­le er det ikke noen annen gangs gjæ­ring. Vinen tap­pes på flas­ke før første­gangs gjæ­ring er fer­dig, og den gjæ­rer ferdidg i flas­ken. Om jeg har for­stått det rett, er det en gans­ke kre­ven­de pro­sess.

Jeg synes at en slik vin er mer inter­es­sant enn god. Man blir ikke kvitt gjær­res­te­ne i en slik pro­sess, slik man gjør ved bl.a. champagne­pro­duk­sjon. Dess­uten er det­te med tørr vin, en nymo­tes greie. Før skul­le vinen være søt, i alle fall ikke tørr og “sur”, slik vi vil ha den i dag. Den vinen av den­ne typen som jeg har smakt, er ikke tørr.

Gail­lac er et områ­de som også gjør krav på å være det førs­te ste­det hvor man laget mus­se­ren­de vin, men de har ingen like gam­mel doku­men­ta­sjon å vise til. Jeg var i Gail­lac tid­li­ge­re i år, og kjøp­te en flas­ke mus­se­ren­de vis laget på den­ne måten, der cal­ler de det met­hode Gail­lac, av den sam­me dru­en som i Limoux, nem­lig Mauzac. Vin­hand­le­ren for­sik­ret meg om at det er en tørr, mus­se­ren­de vin. Men de la årets etap­per uten­om Gail­lac, så den flas­ken skal få lig­ge til nes­te gang Tour de Fran­ce går gjen­nom Gail­lac. Touren er inn­om det områ­det gans­ke ofte.

I Limoux lager man også mer moder­ne mus­se­ren­de vin. De har en Blan­quet­te de Limoux, uten til­leg­get met­hode ancest­ra­le, som er laget slik man i dag lager mus­se­ren­de vin, som er laget av minst 90% mauzac, og i til­legg char­don­nay og che­nin blanc. Og de har en Cre­mant de Limoux, som skal ha minst 60 mauzac.

I Limoux pro­du­se­res også utmer­ket hvit­vin, laget av char­don­nay, che­nin blanc og mauzac.

Etap­pen fort­set­ter så gjen­nom depar­te­men­tet Ariè­ge på vei­en inn i fjel­le­ne. Jeg får all­tid pro­ble­mer med å fin­ne vin når touren kom­mer hit, noe den gjør omtrent hvert år. Jeg har for­søkt man­ge gan­ger, men har ennå ikke klart å fin­ne inter­es­sant vin fra Ariè­ge. Jeg har lest om enkel­te pro­du­sen­ter som skal lage god vin, men jeg har ikke klart å fin­ne den vinen, hel­ler ikke når jeg har vært i Ariè­ge. VI nøy­er oss der­for med mus­se­ren­de vin og hvit­vin fra Limoux til den­ne etap­pen.

Mor­gen­da­gens etap­pe blir tørr, så det er best å ta med litt vin til den også.

Tour de France 2018

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

 

 

Print Friendly, PDF & Email

Les vins du Tour de France 2018. 15. etappe: Millau — Carcassonne

Gårs­da­gens etap­pe ble gans­ke kje­de­lig, i alle fall fram til bak­ken opp til mål. Hel­dig­vis kan ikke sam­men­lagt­la­ge­ne til­la­te seg noe lig­nen­de igjen. Om and­re ikke vil true topp tre, kan noen risi­ke­re å bli skjø­vet ut av topp 10, om et brudd igjen får like mye tid.

Det var litt mor­somt å føl­ge etap­pen på fransk TV. Bak­ken opp til mål har fått nav­net Mon­tée Lau­rent Jala­bert, både for­di han vant her i 1995 og for­di han er fra Men­de. Lau­rent Jala­bert har vært en del av Fransk TVs Tour de Fran­ce team, i litt uli­ke rol­ler, så len­ge jeg har fulgt rit­tet på fransk TV. Lau­rent Jala­berts avslut­ning opp bak­ken ble selv­føl­ge­lig vist noen gan­ger. Vi fikk også se opp­tak av et TV-inter­vju med en noen­og­tyve år yng­re Lau­rent Jala­bert. Han var litt brydd da Marion Rous­se, tid­li­ge­re fransk mes­ter i lande­veis­syk­ling, en vak­ker ung dame som er eks­pert­kom­men­ta­tor på fransk TV, sa at han var like kjekk nå som han var den gan­gen. Men hun var bare fire år da Jala­bert vant den etap­pen, og hus­ket det ikke. Vir­ke­lig brydd ble Lau­rent Jala­bert da Tho­mas Voeck­ler, som nå er motorsk­kel­re­por­ter for fransk TV, for­tal­te hvor­dan han had­de sett opp til Lau­rent Jala­bert, og brukt spare­pen­ge­ne sine på å kjø­pe akku­rat det sam­me utsty­ret som Lau­rent Jala­bert had­de. “Det har du ald­ri for­talt før!”, sa Lau­rent Jala­bert. “Nei, du var en legen­de og stor helt, så da kun­ne jeg ikke for­tel­le det. Men nå er vi kol­le­ger, så nå kan jeg si det”, svar­te Tho­mas Voeck­ler.

Peter Sagan twit­ret at han syn­tes det var kje­de­lig å lig­ge i brudd, da han reg­net med å bli drop­pet i den sis­te bak­ken. Men han foku­ser­te da det var fem kilo­me­ter igjen, og gikk for sei­er. Han vir­ket ikke direk­te mis­for­nøyd med å ha blitt nr fire på etap­pen. Man kan ald­ri avskri­ve Peter Sagan.

Også dagens etap­pe  er kupert. De har laget en hard Tour de Fran­ce i år, noe man blant annet ser på hvor man­ge av spur­ter­ne som er ute av rit­tet. Van­lig­vis har man ikke de har­des­te alpe­etap­pe­ne når Alpe­ne er først, slik at ryt­ter­ne ikke skal være for utslitt når man kom­mer til Pyre­ne­ene. Og det er gjer­ne noen mer fla­te etap­per mel­lom fjell­om­rå­de­ne. Ikke så i år. Det var tre knall­har­de etap­per i Alpe­ne, og det er bare én flat etap­pe mel­lom Alpe­ne og Pyre­ne­ene.

Arran­gø­re­ne synes å ha prio­ri­tert fjell frem­for vin i år. Den som er glad i Roque­fort, kan ta med slik ost fra start. Selv er jeg bare mode­rat begeist­ret for blåmugg­ost. Jeg spi­ser den hvis jeg f.eks. får den på en oste­tal­ler­ken, og vel­ger et styk­ke om man kan vel­ge oster på en res­tau­rant. Men jeg kjø­per den ellers ikke, med mind­re jeg skal bru­ke den i en mat­rett. Kjø­per jeg den, blir den i prak­sis lig­gen­de i kjøle­ska­pet uten å bli spist. Men den pro­du­se­res i områ­det rundt star­ten på dagens etap­pe. Den er laget av saue­melk, og det er et krav om at den skal være lag­ret i grot­ter i områ­det. All lag­rings­ka­pa­si­te­ten i grot­ter er i bruk, så det er i prak­sis ikke mulig å øke pro­duk­sjo­nen. Man kan selv­sagt pro­du­se­re mer grotte­lag­ret ost av saue­melk, lag­ret i and­re grot­ter, men det vil ikke være Roque­fort.

Frank­ri­ke had­de en region­re­form i 2016. Det var 27 regio­ner, nå er det 18, hvor­av fem såkal­te over­sjø­is­ke regio­ner — som er et litt “fine­re” navn på kolo­ni­er. Det som før var Lan­gue­doc-Rous­sil­lon ble slått sam­men med det som var Midi-Pyré­né­es til regio­nen Occi­ta­nie. Så hele dagens etap­pe går i regio­nen Occi­ta­nie. Under dis­se er det 96 depar­te­men­ter, som igjen er delt inn i ca 36.000 kom­mu­ner. Det er ca 20.000 kom­mu­ner i Frank­ri­ke med fær­re enn 500 inn­byg­ge­re, så det bur­de vært Sen­ter­par­ti­ets drøm­me­land — had­de det ikke vært for at de er med i og var en av grunn­leg­ger­ne av EU. I til­legg er det kan­to­ner, som så vidt jeg har for­stått er valg­kret­ser ved nasjo­na­le valg, og stør­re byer er delt inn i ardon­dis­se­men­ter. Jeg har for­søkt å for­stå den admi­ni­stra­ti­ve struk­tu­ren i Frank­ri­ke, og ansvars­for­de­lin­gen mel­lom de uli­ke nivå­ene. Men jeg har gitt opp.

Noen har tatt til orde for at det bør være til­strek­ke­lig med to regio­ner, delt inn etter det som vir­ke­lig betyr noe: En region med de som kal­ler det bak­ver­ket laget av sam­me deig som cro­is­sant, med sjo­ko­lade­bi­ter, som man­ge fransk­menn (og and­re) liker å spi­se til fro­kost for pain au choco­lat og de som kal­ler det choco­la­ti­ne. Vi er nå i ferd med å beve­ge oss fra pain au choco­lat-regio­nen til choco­la­ti­ne regio­nen.

Vi kan ta litt mer mat, før vi leter etter vin. Fle­re frans­ke byer gjør krav på å være cassou­let-hoved­stad, blant annet dagens mål­by Car­cas­son­ne, hvor de har et eget cassou­let-aka­de­mi. Cassou­let er en gry­te hvor en av hoved­in­gre­di­en­se­ne er tør­ke­de, hvi­te bøn­ner. I til­legg skal det være kjøtt. Hva slags type kjøtt, kan variere etter hvor man er.

Man har i stor grad klart å leg­ge dagens etap­pe uten­om de mest inter­es­san­te vin­om­rå­de­ne. Men Car­cas­son­ne lig­ger i Cor­biè­res. Selv om den gam­le regio­nen Lan­gue­doc-Rous­sil­lon er slått sam­men med det som var Midi-Pyré­né­es , er det grunn til å opp­rett­hol­de Lan­gue­doc-Rous­sil­lon som en egen vin­re­gion. I Cor­biè­res pro­du­se­res i hoved­sak rødvin, og områ­det har størst vin­pro­duk­sjon i Lan­gue­doc-Rous­sil­lon. Cor­biè­res er delt inn i ti under­om­rå­der:

  1. Mon­tag­ne d’Ala­ric
  2. Saint Vic­tor
  3. Font­f­roi­de
  4. Que­ri­bus
  5. Ter­menès
  6. Lézig­nan
  7. Lag­ras­se
  8. Sigean
  9. Dur­ban
  10. Ser­viès

Boute­nac, som var et slikt under­om­rå­de, fikk egen AOP-sta­tus i 2005, som AOP Cour­be­res-Boute­nac.

Siden jeg har vært litt inne på sjo­ko­la­de: Hvis vi skal ha en vin til sjo­ko­la­de, må vi litt len­ger syd, til områ­det Maury i Rous­sil­lon, hvor vi fin­ner pro­du­sen­ten Mas Amiel. Både Pas­cal Dupuy og Sver­re Sætre har Mas Ami­en som sin favo­ritt­vin til sjo­ko­la­de, så her er sjo­ko­lade­eks­per­ti­sen og jeg eni­ge.

I mor­gen er det en meget vel­for­tjent hvile­dag, som jeg reg­ner med at man­ge av ryt­ter­ne ser fram til.

Tour de France 2018

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Print Friendly, PDF & Email