Category Archives: Sykkelsport

Les vins du Tour de France 2018. 14. etappe: Saint-Paul-Trois-Châteaux — Mende

Kan­skje ga gårs­da­gens etap­pe en for­smak på hva vi har i ven­te med så få spur­te­re igjen: Man lar ikke et brudd få sær­lig mye tid, slik at det ikke blir sær­lig kre­ven­de å kjø­re det inn.

Før jeg kom­mer til dagens etap­pe, vil jeg til­ba­ke til etap­pe nr 11. Mark Caven­dish var av sin gam­le tre­ner lært opp til at man full­fø­rer, av respekt for rit­tet. Så han full­før­te, en drøy time etter tids­gren­sen. Hans gam­le tre­ner sto ved mål­lin­jen og ven­tet, mens man var i gang med å rig­ge ned. Siden én fort­satt var ute og syk­let, fikk lag­bi­le­ne mm ikke lov til å kjø­re ned fra mål­om­rå­det. Caven­dish’ gam­le tre­ner føl­te seg med­skyl­dig i at alle måt­te ven­te.

Dagens etap­pe er kup­pert. Den star­ter med mode­rat stig­ning, men ender med bak­ken opp til la Croix Neu­ve, med mål­gang på fly­stri­pen på top­pen. Det er en stig­ning som gjer­ne kal­les La Mon­tée Lau­rent Jala­bert (Lau­rent Jala­bert er fra Men­de). Det er 3 km med en gjen­nom­snitt­lig stig­ning på 10,1% og 13% på det brat­tes­te. Man skal være god til å klat­re for å vin­ne her. Det var avslut­ning opp her i 2015. De to fransk­men­ne­ne Thi­baut Pinot og Romain Bar­det ledet opp bak­ken, og vok­tet på hver­and­re. Da kom bri­ten Ste­ve Cum­ming, som syk­let på det Sør-Afri­kans­ke laget MTN-Qhu­be­ka. De syk­let med oran­sje hjem­ler for å mar­ke­re Nel­son Man­delas fød­sels­dag. Hva pas­set vel da bed­re at han “kom som en kule” på slut­ten, pas­ser­te de to franske­men­ne­ne og tok MTN-Qhu­be­kas førs­te Grand Tour sei­er på Man­dela-dagen. Til stor skuf­fel­se for de frans­ke kom­men­ta­to­re­ne, som had­de begynt å snak­ke om fransk dob­belt­sei­er. Hvem som kan vin­ne den­ne etap­pen i dag, er vans­ke­lig å si. Jeg had­de tenkt på Vin­cen­zo Nibali, men han er ute av rit­tet med ska­de. Geraint Tho­mas har vist seg som en god bak­kespur­ter. Greg van Aver­ma­et kan også være en kan­di­dat her.

Vi star­ter i Rhô­ne. Saint-Paul-Trois-Châteaux lig­ger ved Tri­cas­tin. Coteaux de Tri­cas­tin var en av de vine­ne vi gjer­ne kjøp­te da jeg var ung. Når vi drakk rødvin, var det ofte viner fra de mind­re kjen­te områ­de­ne i det syd­li­ge Rhô­ne, uten at jeg viss­te noe om dis­se vine­ne annet enn at vi lik­te dem, og at de var rime­li­ge.

I Frank­ri­ke for­bin­der man først og fremst Tri­cas­tin med atom­kraft­ver­ket som lig­ger der. Det har vært noen pro­ble­mer med utslipp fra det­te atom­kraft­ver­ket, og det er ikke et navn vin­pro­du­sen­ter gjer­ne vil asso­si­e­res med. Vinen har der­for skif­tet navn, og heter nå AOP Grig­nan-les-Adhé­mar.

I det nord­li­ge Rhô­ne er det dru­en syrah som domi­ne­rer rødvi­ne­ne. I det syd­li­ge Rhô­ne sup­ple­res den av gre­nache og en del and­re dru­er. Gre­nache er en opp­rin­ne­lig spansk drue, hvor den er kjent som gra­nacha. Den kre­ver mye var­me, og blir ikke til­strek­ke­lig moden nord for det områ­det hvor vi nå er. Det er en drue som gir kropp og mye alko­hol i en vin, men gans­ke lite struk­tur. Det at den gir høy alk­hol­styr­ke gjør at den ofte er basis for søte viner og het­vi­ner. Jeg synes at viner laget av 100% gre­nache kan ha et visst “syl­te­tøy­preg”. Men syrah og gre­nache er viner som utfyl­ler hver­and­re på en utmer­ket måte. Cha­te­auneuf-du-Pape har typisk mye gre­nache og noe syrah.

Syd for Avig­non åpner land­ska­pet seg opp. Vi har det som gjer­ne kal­les for-Alpe­ne, eller les Alpil­les, med blant annet Mont Ventoux i vest. Men land­ska­pet blir fla­te­re, og har ikke len­ger preg av å være en dal. Vi er her i Rhône­del­ta­tet. Det er et pla­tå her, som går et godt styk­ke ut i havet, før det stu­per ned i dypet, ned til fle­re tusen meters. Det­te er res­te­ne av en sam­men­rast fjell­kje­de. Områ­det kal­les Gol­fe de Lion. Jeg håpet len­ge at det had­de noe å gjø­re med løve­gul­fen, og at det var en spen­nen­de his­to­rie bak. Det er det ikke. Det er gans­ke enkelt Lyongul­fen.  Det­te bil­det fra Goog­le Earth gir et gans­ke godt inn­trykk av hvor­dan det er.

Hele Rhône­del­ta­tet, våt­marks­om­rå­det Camar­gue og det mes­te av Lan­gue­doc er avset­nin­gen fra Rhô­nen og and­re elver, kan­skje også is. Rhô­nen er en av de sto­re elve­ne. Jeg har lest et sted at den frak­ter med seg to mil­lio­ner tonn løs­mas­se per år, som til­sva­rer omtrent 50 laste­bil­lass per dag. Der strøm­men er stri, tar elven det­te med, og det depo­ne­res der det fla­ter ut og elven fly­ter roli­ge­re. Hvis ikke det had­de vært det­te fjell­pla­tå­et, vil­le det mes­te ha for­svun­net ned i dypet.

Jord­smon­net er et helt annet i det syd­li­ge Rhô­ne enn len­ger nord, i til­legg til at det er var­me­re.

Som i fle­re av de sto­re og gode vin­om­rå­de­ne er klas­si­fi­se­rin­gen i Rhô­ne hie­rar­kisk. Basis­klas­si­fi­se­rin­gen er AOP Côtes du Rhô­ne. Noen områ­der som pro­du­se­rer litt bed­re vin klas­si­fi­se­res som Côtes du Rhô­ne Vil­la­ge. På nivå­et over det­te er det noen områ­der som klas­si­fi­se­res som Côtes du Rhô­ne Vil­la­ge med til­legg av kom­mune­navn, som f.eks. Côtes du Rhô­ne Vil­la­ge Lau­dun. Det øvers­te nivå­et er områ­der som er eget crus, alt­så har en egen AOP-beteg­nel­se. Den aller mest kjen­te av dis­se er Châte­auneuf-du-Pape, som lig­ger mel­lom Avig­non og Oran­ge. Alle klas­si­fi­ser­te områ­der i nord er egne crus. Det er ingen for­mell ran­ge­ring mel­lom de uli­ke crus, men det er ingen tvil om at “noen er like­re enn and­re”.

For å illust­re­re en side ved hie­rar­ki­et kan vi gå til­ba­ke til det jeg skrev i går om at man i Cor­nas bare pro­du­se­rer rødvin med 100% Syrah. Det er en sann­het med en liten modi­fi­ka­sjon. Man kan også bru­ke and­re Rhô­ne-dru­er, og man kan pro­du­se­re hvit­vin. Men da må vinen sel­ges som Côtes du Rhô­ne, og ikke som Cor­nas. Og da opp­når man ikke på langt nær de sam­me pri­se­ne.

I AOP Grig­nan-les-Adhé­mar lages mest rødvin, med syrah og gre­nache som pri­mærdru­er. Det skal være mini­mum 10% av hver av dis­se, og ingen drue kan utgjø­re mer enn 80%. Det kan være inn­til til sam­men 30% av sekun­dærdru­ene Cin­sault, Mour­vèd­re og Carig­nan, men ikke mer en 15% av noen av dem.

Det pro­du­se­res også noe hvit­vin med Gre­nache blanc, Rous­san­ne, Clair­et­te blanc, Mar­san­ne, og Vio­g­ni­er. Det kan ikke være mer enn 60% av en enkelt drue. Det kan være gans­ke sto­re varia­sjo­ner mel­lom vin­ne, både på grunn av varia­sjon i jord­smonn og i drue­blan­din­gen.

På den and­re siden av Rhô­nen er Côtes du Viva­raisOgså det­te er først og fremst et rødvins­om­rå­de. Det skal være mini­mum 30% gre­nache og mini­mum 40% syrah. Til og med 2017 kun­ne det være inn­til 10% carig­nan, fra og med 2018 inn­til 10% cin­sault.

Châte­auneuf-du-Pape, som lig­ger mel­lom Oran­ge og Avig­non er det mest kjen­te cru-områ­det i det syd­li­ge Rhô­ne. Det er til­latt å bru­ke inn­til 18 uli­ke drue­sor­ter i Châte­auneuf-du-Pape. Gre­nache er van­lig­vis den domi­ne­ren­de, sam­men med syrah og mour­ve­d­re.

Vi kan ikke ta med alle områ­de­ne i Rhô­ne. Men jeg tar med to på den and­re siden av Rhô­nen fra Châte­auneuf-du-Pape. Den ene er Lirac, den and­re er Tavel. Rødvi­nen fra Lirac er laget med de sam­me dru­ene som det mes­te annen rødvin fra det syd­li­ge Rhô­ne. Det skal være minst 40% gre­nache, mini­mum 25% til sam­men av syrah og mour­ve­d­re, og mak­si­mum 10% av cin­sault og carig­nan. Den er mind­re kjent, og der­for rime­li­ge­re enn Châte­auneuf-du-Pape. Den er verdt er for­søk.

I Tavel pro­du­se­res kun rosé­vin. De bru­ker mest gre­nache og cin­cault, men også noe syrah og mour­ve­d­re. Vin­pro­du­sen­te­ne frem­he­ver gjer­ne at for de fles­te vin­pro­du­sen­ter er rødvin hoved­pro­duk­tet, og de bes­te dru­ene bru­kes til å pro­du­se­re rødvin, mens rosé­vin er mind­re vik­tig og får de dru­ene som ikke er like gode. Men i Tavel pro­du­se­rer de bare rosé­vin, og der­for bru­ker de sine bes­te dru­er til sin rosé. Rosé fra Tavel er gjer­ne kraf­ti­ge­re og litt mør­ke­re enn det mes­te annet av rosé­vin. Når vi er i Frank­ri­ke om som­mer­en, drik­ker vi mye rosé­vin. Rødvin fris­ter ikke så mye når det er varmt. Til mat hvor vi hjem­me vil­le ha druk­ket rødvin, blir det ofte en kjø­lig rosé, gjer­ne fra Tavel. Når vi er på de kan­ter, plei­er vi å stik­ke inn­om vår favo­ritt, Cha­teau d’Aqueria, og kjø­pe en kas­se eller to.

Men Rhô­ne er bare star­ten. Vi hører ikke ofte om vin fra Arde­che. Men det er bare for­di det mes­te av vinen fra Arde­che, som omfat­ter en stor del av høyre­bred­den både i det nord­li­ge og syd­li­ge Rhô­ne, sel­ges som Rhô­ne-vin. Men jeg vil nev­ne et par viner fra Arde­che som ikke klas­si­fi­se­res som Rhô­ne-viner. Når jeg er på en god res­tau­rant vel­ger jeg ofte en “Menu degusta­tion”, med til­hø­ren­de  vin­meny. Det er bed­re å få et glass valgt ut til hver rett i meny­en, enn å vel­ge en vin som blir et kom­pro­miss som skal pas­se til det mes­te i meny­en. Det betyr ofte at man får utmer­ke­de viner som man ikke kjen­ner, og der­for ikke vil­le ha valgt selv. På en utmer­ket, liten res­tau­rant i Paris, Qui Plu­me la Lune, en res­tau­rant med en stjer­ne i Michelin-guid­en, fikk vi ser­vert to meget inter­es­san­te viner fra Arde­che. Den ene var Gran­de Ardèche 2009, fra den kjen­te Bur­gund-pro­du­sen­ten Louis Latour. De had­de sett seg om etter et områ­de hvor de kun­ne pro­du­se­re en god Char­don­nay rime­li­ge­re enn i Bur­gund, og i 1979 falt val­get på Arde­che. Det var abso­lutt en av de bed­re Char­don­nay-vine­ne jeg har smakt fra and­re områ­der enn Bur­gund.

Den and­re vinen var pro­du­sert av Syl­vain Bock, som sat­ser på natur­vin. Ingen bruk av svo­vel i kla­rin­gen av vinen, eller and­re kje­mi­ka­li­er i noen del av pro­duk­sjons­pro­ses­sen. Det var en vin med det noen kryp­tis­ke nav­net Ne fais pas sans blanc”. Den er laget med 2/3 char­don­nay og 1/3 gre­nache blanc. Den er ikke fat­lag­ret. Den har en meget frisk og ren smak.

Det­te er gans­ke rime­li­ge viner, som gir meget god valu­ta for pen­ge­ne. Jeg har ikke så mye erfa­ring med viner fra Arde­che, om vi hol­der de som er klas­si­fi­sert som Rhô­ne­vi­ner uten­for. Men hvis de to nevn­te viner viser poten­sia­let for det­te områ­det, kan vi ven­te oss mye inter­es­sant her­fra.

Etap­pen avslut­tes i Men­de i depar­te­men­tet Loze­re, i den regio­nen som var Lan­gue­doc Roussi­lon, som etter reform og sam­men­slå­ing med det som var Midi Pyre­ne­es har blitt til regio­nen Occi­ta­nie. Loze­re er det tyn­nest befol­ke­de depar­te­men­tet i Frank­ri­ke. Jeg har lett etter lokal vin når jeg har vært i Loze­re, men har til nå ikke fun­net en vin jeg synes det er grunn til å anbe­fa­le. Ta hel­ler med vin fra star­ten.

Tour de France 2018

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

 

Print Friendly, PDF & Email

Les vins du Tour de France 2018. 13. etappe: Bourg d’Oisans — Valence

At fem ryt­te­re skul­le spur­te om sei­e­ren på top­pen av Alpe d’Huez, etter en så hard etap­pe, det had­de jeg ikke ven­tet. Det er tyde­lig at Geraint Tho­mas er den bes­te spur­te­ren i den gjen­gen. Hvor stor fart han had­de på slut­ten, vet jeg ikke. Men på den 11. etap­pen aksel­le­rer­te han fra 31 til 41 km/t på top­pen, da han syk­let for­bi Mike Nie­ve. Jeg synes det er hardt nok å kom­me opp i 40 km/t på flat mark, uten å ha syk­let over har­de fjell først. Hvis Chris Froo­me skal vin­ne, kan Skys utford­ring bli hvor­dan han skal kun­ne ta to minut­ter på Geraint Tho­mas uten at det ser ut som skue­spill. Tom Dumo­lin vir­ker sterk. Men han har ikke et lag som er like sterkt som Sky. Han mang­ler for eksem­pel en Geraint Tho­mas til å hjel­pe seg.

Dagens etap­pe er en etap­pe hvor spur­ter­ne ende­lig vil kun­ne vise seg fram. Men det er nes­ten ingen igjen av dem. Etter at de fles­te spur­ter­ne har brutt eller hav­net uten­for tids­gren­sen, har Alex­an­der Kristoff ryk­ket opp på and­re plass i kon­kur­ran­sen om den grøn­ne trøy­en. Men han er håp­løst etter Peter Sagan. Sett med nors­ke øyne kan avslut­nings­etap­pen i Paris bli inter­esse­ant.

Når så man­ge spur­te­re er ute av kon­kur­ran­sen, kan rit­tet kom­me til å end­re karak­ter. Det er gjer­ne spurt­la­ge­ne som er inter­es­sert i å kjø­re inn brudd, for å få et spurt­opp­gjør. Hvis de ikke har noen som kan hev­de seg i en spurt, da har de ikke noe insi­ta­ment til å kjø­re inn brudd. Da blir det vik­ti­ge­re å få noen med i brud­de­ne. For de som kon­kur­re­rer om sam­men­lagt­sei­e­ren, spil­ler det liten rol­le hvem som vin­ner etap­pe­ne, så len­ge ikke noen “far­li­ge” ryt­te­re vin­ner tid. Om en ryt­ter som lig­ger en time etter i sam­men­dra­get skul­le sit­te i et brudd og vin­ne en etap­pe med fem minut­ters mar­gin til hoved­fel­tet, betyr det ingen ting for kon­kur­ran­sen om sam­men­lagt­sei­e­ren.

Vi begyn­ner ende­lig å nær­mes oss vin­dis­trik­ter igjen. Etap­pen star­ter i Bourg d’Oisans, ved foten av Alpe d’Huez, og ender i Valen­ce i Rhô­ne­da­len.

Vin­mes­sig er det van­lig å dele Rhjô­ne i to: Det syd­li­ge og det nord­li­ge Rhô­ne, eller Côtes du Rhô­ne Mér­i­dio­na­les og Côtes du Rhô­ne Sep­ten­trio­na­les som de sier i Frank­ri­ke. Valen­ce lig­ger i den syd­li­ge enden av det nord­li­ge Rhô­ne, som strek­ker seg fra Valen­ce til Vien­ne, med Côte Rôtie som det nord­ligs­te vin­om­rå­de. Mor­gen­da­gens etap­pe star­ter i den nord­li­ge enden av det syd­li­ge Rhô­ne. Så da blir det viner fra det nord­li­ge Rhô­ne i dag.

Rhô­ne­da­len er en rift­dal mel­lom Alpe­ne og Mas­sif Cen­tral. Geo­lo­gi­en på de to side­ne av elven er gans­ke ulik. Vi kan mer­ke oss at i det nod­li­ge Rhô­ne lig­ger nes­ten alle de inter­es­san­te vin­om­rå­de­ne på vest­si­den, eller høyre­bred­den, som fransk­menn plei­er å si. Det­te med høy­re- og venstre­bredd er ikke så vans­ke­lig når man blir vant til det. Man må bare vite hvil­ken vei ele­ven ren­ner, så er det side­ne når man ser elven med­strøms. Det­te inne­bæ­rer at de mest inter­es­san­te vin­om­rå­de­ne er i kan­ten av Mas­sif Cen­tral. Unn­ta­ket er Hermi­ta­ge og Cro­zes Hermi­ta­ge, som lig­ger i øst, på venstre­bred­den. Men her har elven fun­net et nytt løp litt vest for rif­ten. Geo­lo­gisk hører dis­se områ­de­ne til høyre­bred­den, selv om de lig­ger på den and­re siden av elven.

I Rhô­ne­da­len kan det blå­se kraf­tig, sær­lig om vin­te­ren, men også om som­mer­en. Det er den såkal­te Mistra­len, en fall­vind fra fjel­le­ne som blå­ser ned­over dalen. Jeg syk­let ruten ViaR­hô­na langs Rhô­nen for to år siden. Da jeg syk­let fra Valen­ce til Avig­non, fikk jeg kjen­ne noe av den­ne vin­den. Men jeg had­de den for det mes­te i ryg­gen, og noen gan­ger fra siden. Men inn til Mon­té­li­mar syk­let jeg nord­over, mot vin­den. Jeg had­de ikke kom­met så langt som jeg gjor­de den dagen, med slik mot­vind.

Ryt­ter­ne kom­me inn gjen­nom en side­dal, og vil nep­pe mer­ke mye til en even­tu­ell Mistral­vind før de nær­mer seg opp­lø­pet. Før vi for­sy­ner oss med vinen, vil jeg nev­ne hotel­let og res­tau­ran­ten Mai­son Pic i Valen­ce. I alle fall sist jeg sjek­ket, var det­te den enes­te tre­stjer­ners res­tau­ran­ten med kvin­ne­lig sjef. Det er dyr moro å spi­se på tre­sjer­ners res­tau­ran­ter. Men en mid­dag, med over­nat­ting her, ga en ufor­glem­me­lig opp­le­vel­se.

Vi kan star­te med vinen fra områ­det rundt Valen­ce, Saint-Péray. Områ­det lig­ger i le for de kal­de vin­de­ne fra nord. De fles­te ten­ker på Rhô­ne som et utpre­get rødvins­om­rå­de. Men her pro­du­se­res hvit­vin, hvor­av ca 70% er mus­se­ren­de vin pro­du­sert på tra­di­sjo­nelt vis. På begyn­nel­sen av 1800-tal­let var mus­se­ren­de vin her­fra mer etter­trak­tet enn champag­ne. Men popu­læ­ri­te­ten har tapt seg. Vinen er laget med dru­ene rou­san­ne, mar­san­ne og ber­ge­ron. Napo­le­on skal ha sagt at han had­de sin førs­te erfa­ring med vin da han som ung kadett i Valen­ce drakk Saint-Péray,

Beve­ger vi oss litt nord­over, kom­mer vil til tvil­ling­by­ene Tour­non sur Rhô­ne på høyre­bred­den, og Tain Hermi­ta­ge på venstre­bred­den.

Om de er tvil­ling­byer, er de på ingen måte eneg­ge­de tvil­lin­ger. Tour­non sur Rhô­ne frem­står som den mest sjar­me­ren­de av de to byene, med sin gam­le bebyg­gel­se (men med en litt for stor par­ke­rings­plass mot elven). Men Tain Hermi­ta­ge har mer inter­es­sant å by på. Her fin­ner vi vin­om­rå­de­ne Hermi­ta­ge og Cro­ses Hermi­ta­ge.

Hermi­ta­ge er en av Frank­ri­kes sto­re viner. Det er en mas­ku­lin, tan­nin­rik vin som tåler å lag­res, og som bør lag­res. Syrah er den domi­ne­ren­de dru­en, en drue som kom­mer fra det nord­li­ge Rhô­ne. Men det har vært tra­di­sjon for, og til­latt å blan­de noen hvi­te dru­er i rødvi­nen. Det gjø­res i sta­dig mind­re grad. Cro­zes Hermi­ta­ge er den rime­li­ge­re lille­bro­ren til Hermi­ta­ge.

Jeg liker også hvit­vi­ne­ne fra Rhô­ne, som typisk er laget av rou­san­ne og mar­san­ne, som gir en aro­ma­tisk, litt kryd­ret hvit­vin. Hvit Hermi­ta­ge er en utmer­ket vin.

I til­legg til dis­se vin­om­rå­de­ne, er Tain Hermi­ta­ge ste­det hvor man pro­du­se­rer Val­rho­na sjo­ko­la­de, en av de bes­te kva­li­tets­sjo­ko­la­der som er å få. Jeg had­de en gang gle­den av å være på et fire dagers sjo­ko­lade­kurs hos Val­rho­na. Noe av det jeg mer­ket meg da vi fikk en omvis­ning i pro­duk­sjo­nen, var at når and­re sjo­ko­lade­fab­rik­ker moder­ni­ser­te, kjøp­te Val­rho­na det gam­le pro­duk­sjons­ut­sty­ret. De hev­det at de ikke fikk like god kva­li­tet med moder­ne, auto­ma­ti­sert pro­duk­sjons­ut­styr, som med gam­mel­dags, mer manu­ell pro­duk­sjon med dyk­ti­ge fag­folk.

Vi fikk også utmer­ket vin­sma­king. Jeg had­de inn­trykk av at når det var Val­rho­na som best­lte vin­sma­king for noen av sine kurs­del­ta­ke­re, da ser­ver­te vin­pro­du­sen­te­ne bed­re viner enn de vil­le gjø­re på en typisk turist­sma­king.

På den and­re siden av elven, rundt Tour­non sur Rhô­ne, fin­ner vi områ­de­ne Cor­nas og Saint-Joseph. Cor­nas er en rødvin som skal lages av 100% syrah, og er også en utmer­ket vin. Saint Joseph mod­ner ras­ke­re, og det sies at man drik­ker Saint Joseph mens man ven­ter på at Cor­nas skal bli moden.

Rhô­ne­vi­ner er utmer­ket til vilt, som er smaks­rikt, men magert kjøtt. Vi plei­er å ha rype til mid­dag and­re jule­dag. Til den plei­er jeg å ser­ve­re enten Cor­nas, eller Côte-Rôtie, fra et styk­ke len­ger nord. Beg­ge har godt av å bli lag­ret noen år før de drik­kes.

Nord for Saint Joseph kom­mer vi til Cond­rieu, som er et rent hvit­vins­om­rå­de. Her pro­du­se­res hvit­vin av dru­en Vio­g­ni­er. Den bes­te vinen laget av Vio­gi­er kom­mer her­fra, noe som også reflek­te­res i pri­sen. Det gir en aro­ma­tisk hvit­vin, som jeg liker. Den kan bli litt for domi­ne­ren­de i møte med fisk og skall­dyr, så det er en hvit­vin jeg hel­ler ser­ve­rer til kyl­ling og annet lyst kjøtt. Frank­ri­kes mins­te appe­la­sjon, Cha­teau Gril­let, lig­ger innen­for Cond­rieu. Det er en appel­la­sjon som bare omfat­ter en vin­gård.

Når vi har kom­met så langt mot nord, får vi også ta med Côte-Rôtie, en utmer­ket rødvin, som jeg som nevnt gjer­ne ser­ve­rer til rype og annet smaks­rikt vilt.

De bes­te Rhô­ne­vi­ne­ne kom­mer fra det nord­li­ge Rhô­ne. De er også de dyres­te vine­ne. Det fin­nes utmer­ket, og ofte rime­li­ge­re viner fra det syd­li­ge Rhô­ne. Noen av dis­se kom­mer vi til­ba­ke til i mor­gen.

Tour de France 2018

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Print Friendly, PDF & Email

Les vins du Tour de France 2018. 12. etappe: Bourg-Saint-Maurice Les Arcs — Alpe d’Huez

Resul­tat­lis­ten etter gårs­da­gens etap­pe er omtrent slik jeg had­de ven­tet å se den etter tirs­da­gens etap­pe, med sam­men­lagt­fa­vo­rit­te­ne innen­for en ikke alt­for stor tids­for­skjell. Sky vis­te styr­ke ved at Geraint Tho­mas kun­ne vin­ne etap­pen og vin­ne gul trøye, sam­ti­dig som Chris Froo­me ser ut til å ha full kon­troll. Men det må ha vært utro­lig surt for Mikel Nie­ve å bli pas­sert noen få hund­re meter før mål, etter å ha ledet slik han gjor­de.

Mar­cel Kit­tel, Mark Caven­dish og Mark Rens­haw klar­te ikke å kom­me til mål innen­for tids­gren­sen, og er ute av rit­tet. Rik Zabel fikk  åpen­bart beskjed fra laget om at Mar­cel Kit­tel var for­tapt uan­sett, så kom deg til mål selv innen­for tids­gren­sen, så vi ikke mis­ter deg også. Han klar­te å kre­ke seg over mål med et sekunds mar­gin.

Dagens etap­pe er like bru­tal. Den star­ter rik­tig­nok med noen mode­ra­te utfor­kjø­rin­ger, før klat­rin­gen begyn­ner. De har Col de Madelei­ne (HC), Lancets de Mon­t­ver­ni­er (2 cat) som en slags mel­lom­klat­ring, før det er Col de la Croix de Fer (HC), før de avslut­ter opp Alpe d’Huez (HC). Etap­pen er len­ger enn gårs­da­gens etap­pe, hvil­ket betyr at tids­gren­sen også vil bli len­ger. Men det er ikke noen “hvile­strek­nin­ger” mel­lom fjel­le­ne. Spur­te­re som tok seg ut i går, kan få mer pro­ble­mer i dag. De spur­ter­ne som “over­le­ver” dagens etap­pe, får en ny sjan­se til å vise seg fram i mor­gen.

Con­ti­nue read­ing Les vins du Tour de Fran­ce 2018. 12. etap­pe: Bourg-Saint-Mau­rice Les Arcs — Alpe d’Huez

Print Friendly, PDF & Email

Les vins du Tour de France 2018. 11. etappe: Albertville — La Rosière Espace San Bernardo

Jeg had­de ikke ven­tet at Greg van Aver­ma­et skul­le hol­de så godt, og ta 1.29 på Chris Froo­me og de and­re sam­men­lag­fa­vo­rit­te­ne på gårs­da­gens etap­pe.

I dag,  den 11. etap­pen, er  kort og hek­tisk. Den er på “bare” 108,5 km. De går rett inn i en HC, ned fra den­ne„ opp en ny HC, litt ned, opp and­re kate­go­ri, ned fra den og avslut­ning på top­pen av en første­ka­te­go­ri. På sli­ke etap­per plei­er det å bli action fra start. Slik tids­gren­se­ne reg­nes ut, kan noen få pro­ble­mer med tids­gren­sen på en etap­pe som den­ne.

Noen had­de pro­ble­mer også i går. Dylan Gro­enewe­gen, Mark Caven­dish og Mar­cel Kit­tel kom i mål med 28 sekun­ders mar­gin til tids­gren­sen. Det sam­me gjor­de Amund Grøn­dahl Jan­sen. Hans opp­ga­ve i rit­tet er å hjel­pe Dylan Gro­enewe­gen, så det er ikke sik­kert han egent­lig had­de pro­ble­mer selv.

Når det gjel­der vin, er det­te en mildt sagt vans­ke­lig. Jeg skrev i går at ingen vin­mar­ker i Savoie lig­ger høy­ere enn 500 moh. Dagens etap­pe star­ter på 441 m, og sti­ger til 646 m ved mel­lom­sprin­ten, før klat­rin­gen begyn­ner. Der­et­ter er etap­pen ikke på noe punkt lave­re enn ca 700 meter.

Hvis vi had­de reist mot syd-vest i ste­det for mot nord-øst fra Albert­vil­le, vil­le vi ha kom­met til noen av de inter­es­san­te vin­om­rå­de­ne i Savoie. Men det er bare til­ba­ke til noen av de områ­de­ne vi var inn­om i går.

Det var en plan­leg­gings­tab­be at jeg ikke i alle fall spar­te osten til i dag. Dagens etap­pe går gjen­ne­om Beau­fort, men jeg får bare vise til gårs­da­gen når det gjel­der ost her­fra.

Viner fra Savoie er varier­te, så prøv en annen vin der­fra, er det bes­te jeg kan si. I mor­gen blir det minst like vans­ke­lig.

Tour de France 2018

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

 

Print Friendly, PDF & Email

Les vins du Tour de France 2018. 10. etappe: Annecy — Le Grand-Bornand

Det er all­tid litt mor­somt når man pluk­ker en out­si­der, som John Degen­kolb, som favo­ritt, og han fak­tisk går hen og vin­ner. At Greg van Aver­ma­et og Peter Sagan også skul­le plas­se­re seg bra, var ingen over­ras­kel­se.

Det var trist at Ritchie Por­te måt­te bry­te med ska­de etter kræsj i år også.

Nå star­ter på man­ge måter et nytt Tour de Fran­ce. Etter bro­stein og øl i nord, er tien­de etap­pe fjell. Nå møter ryt­ter­ne de førs­te vir­ke­li­ge klatre­etap­pe­ne. Det er når man kom­mer til det­te sta­di­et i rit­tet at kam­pen om klatre­trøy­en skif­ter karak­ter. Toms Sku­jins, som nå har klatre­trøy­en, har 6 poeng. Det er ingen ting mot det som deles ut på dagens etap­pe. Den som er først opp en første­ka­te­go­ri stig­ning får 10 poeng. Den førs­te opp en “uten­for­ka­te­go­ri” får 20.  Det er mulig å få 51 klatre­po­eng på dagens etap­pe, hvis man er først over sam­gli­ge kate­go­ri­ser­te stig­nin­ger. Nå er det de vir­ke­li­ge klat­rer­ne som mel­der seg på i den kon­kur­ran­sen. De som har ambi­sjo­ner i sam­men­dra­get må også begyn­ne å vise seg fram. Jeg tror ikke Greg van Aver­ma­et har den gule trøy­en etter dagens etap­pe. Men ingen av klat­rer­ne har vist seg fram så langt. Ryt­ter­ne rea­ge­rer dess­uten litt ulikt etter en hvile­dag. Noen er fit for fight, and­re tren­ger litt tid på å få krop­pen ordent­lig i gang igjen. Jeg avstår fra å tip­pe noen vin­ner på dagens etap­pe. Men alle sam­men­lagt­kan­di­da­te­ne er i angreps­po­si­sjon og må vin­ne tid, og har ikke råd til å tape mer. Så det­te kan bli en interesant etap­pe.

Spil­ler men Tour­ma­na­ger, er det­te tiden for å set­te ut even­tu­el­le dyre sprin­te­re, og styr­ke laget med gode klat­re­re.

Jeg tar med pro­fi­len på dagens etap­pe, den førs­te ordet­li­ge fjell­e­tap­pen i årets Tour de Fran­ce.

Det er all­tid en utford­ring å fin­ne vin i fjel­le­ne. I min leting etter viner langs Tour de Fran­ce etap­pe­ne, har jeg fun­net noen sær­de­les hyg­ge­li­ge over­ras­kel­ser. Hvit­vi­ne­ne fra Savoie var for meg skjul­te skat­ter. Jeg had­de ald­ri hørt om dem, langt mind­re smakt dem før Tour de Fran­ce brak­te meg inn i områ­det. Det er utmer­ke­de viner.

I en artik­kel om Savoie i La Revue du Vins de Fran­ce skri­ver de at Savoie er et av de vans­ke­ligs­te områ­de­ne å gjø­re seg kjent med for en nybe­gyn­ner. Det er kom­pli­sert med man­ge drue­sor­ter og crus, pro­duk­sjo­nen er liten, dis­tri­bu­sjo­nen er ikke sær­lig god og de bes­te vine­ne er nær­mest hem­me­li­ge.

Dagens Nærings­liv had­de nylig en artik­kel om viner fra Savoie, og om at viner fra regio­nens mest etter­trak­te­de pro­du­sent er å få på Vin­mono­po­let. Jeg har begren­set kilde­ma­te­ria­le her hvor jeg er nå, og noen av de vine­ne de frem­he­ver er fra en litt annen del av Savoie enn der dagens etap­pe går. Kan­skje kom­mer vi til­ba­ke til det­te til en sene­re etap­pe.

En vin som har falt i min smak er Chig­nin laget på Jaquiè­re. Jeg synes det er vans­ke­lig å beskri­ve vin og smak gene­relt. Men dis­se vine­ne gir meg asso­sia­sjo­ner til fjell. Det er nok en illu­sjon, for vinen dyr­kes nede i dale­ne og ingen vin­mark lig­ger høy­ere enn 500 moh. Men det er slik jeg opp­le­ver dis­se vine­ne. Det er ikke noen stor vin med et kom­plekst smaks­bil­de. Men det er en ren og frisk vin, med fruk­tig­het uten mar­kert syre.

Chig­nin blir, i føl­ge mitt vinat­las, reg­net som vin­ho­ved­sta­den i Savoie. Det er ikke kvan­ti­tet, men kva­li­te­ten som har gitt områ­det den­ne pla­se­rin­gen.

Områ­det Cru Chig­nin-Ber­ge­ron reg­nes, fort­satt i føl­ge mitt vinat­las, som det aller bes­te områ­det. Men her er pro­duk­sjo­nen liten, bare 315 hl hvit­vin pr år, som skul­le bli kna­pt 50.000 flas­ker pr år.

Nord for Chig­nin lig­ger Cru Saint-Jeoire-Prieuré. Det er 20 ha og det pro­du­se­res 460 hl eller kna­pt 70.000 flas­ker pr år.

Litt len­ger nord lig­ger Cru Mon­ter­minod, som er enda mind­re, med en pro­duk­sjon på bare 150 hl eller 22.500 flas­ker pr år. Også den­ne vinen skal være svært etter­trak­tet.

Litt len­ger mot vest lig­ger to stør­re områ­der, Cru Apre­mont og Cru Aby­mes, hvor det pro­du­se­res hen­holds­vis 26.000 og 20.000 hl pr år.

For å set­te tal­le­ne i per­spek­tiv kan nev­nes at det pro­du­se­res ca 2,1 mill hl champag­ne og 6,8 mill hl Bor­deaux-vin pr år.

En annen vin er  Rou­set­te de Savoie, som er laget på dru­en Rou­set­te (som også kal­les Altes­se). Det er en drue som skal gi gans­ke mye syre, sitrus og fruk­tig­het, samt kryd­der. Vin som bare er beteg­net Rou­set­te de Savoie uten angi­vel­se av en appel­la­sjon i til­legg, kan lages med inn­til 50% Char­don­nay. Men er den beteg­net Altes­se er den bare laget med Rousette/Altesse. Vinen kan med for­del lag­res 2–3 år.

I Combe de Savoie pro­du­se­res det en del rødvin på dru­en Mon­deu­se. Så vidt jeg for­står er det­te en lokal drue, og den skal gi gode resul­ta­ter akku­rat her. La Revue du Vins de Fran­ce kal­ler det­te områ­det La ter­re des grands rou­ges. I sin artik­kel, frem­he­ver Dagens Nærings­liv noen rødvi­ner.

Jeg tror ikke jeg er ale­ne om å ha over­sett vine­ne fra Savoie. Gi dem en sjan­se!

I fjell­om­rå­der som ikke er egnet for vin­pro­duk­sjon er det ofte gode beite­om­rå­der, hvil­ket vil si at man pro­du­se­rer melk og der­med ost. Akku­rat som vin­pro­duk­sjon i utgangs­punk­tet er en meto­de for å kon­ser­ve­re drue­saft, er oste­pro­duk­sjon en meto­de for å kon­ser­ve­re melk. Det pro­du­se­res mye ost i Savoie og nabo­de­par­te­men­tet Haut-Savoie.

Den førs­te osten vi kan ta med oss er Tom­me de Savoie. Det er en gene­risk beteg­nel­se på en ost som pro­du­se­res i områ­det, og den kan variere nok­så mye fra pro­du­sent til pro­du­sent, fra uli­ke ste­der og med seson­gen. Den er laget på kumelk. Den fin­nes også i en ver­sjon med lavt fett­inn­hold, visst­nok en av de få (enes­te?) AOP-oste­ne som fin­nes i en slik utga­ve. Den pas­ser godt med vin fra Savoie.

Den and­re osten er Beau­fort. Beau­fort er en fast ost av Gruy­ere-type. Den omta­les ofte som den bes­te av den­ne type ost. Men pro­du­sen­te­ne av Com­té vil sik­kert pro­te­ste­re mot akku­rat det. Det fin­nes en vari­ant Beau­fort d’Alpage, som bare kan lages om som­mer­en når kyr­ne går på fjell­bei­te. Hvis osten er laget av melk fra kyr som har bei­tet høy­ere enn 1500 moh kan den kal­les Cha­lets d’Alpage. Ost som pro­du­se­res om vin­te­ren, da kyr­ne i stor grad fores med høy, er ble­ke­re.

Tour de France 2018

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

 

Print Friendly, PDF & Email

Les vins du Tour de France 2018. 9. etappe: Arras Citadelle — Roubaix

Nok en sei­er til Dylan Gro­enewe­gen. Fer­nan­do Gavi­ria og André Grei­pel, som avslut­tet som nr 2 og 3, ble rele­gert til 92 plass, de sis­te som kom i mål på sam­me tid, etter ureg­le­men­tert spurt. Peter Sagan ryk­ket da opp til and­re plass, og sty­ket sin posi­sjon i kam­pen om den grøn­ne trøy­en.

På nien­de etap­pe skal ryt­ter­ne få kjørt seg på bro­stein. Etap­pen er klas­si­fi­sert som “kupert”, noe den ikke er. Det er ikke en enes­te klas­si­fi­sert stig­ning på etap­pen. Men det vel den som pas­set best at av de klas­si­fi­se­rin­ge­ne de bru­ker. Her er man­ge av de kjen­te strek­nin­ge­ne fra Paris — Rou­baix. Mål­gan­gen er uten­for vel­do­dro­men. De skal ikke syk­le en avslut­ten­de run­de inne på den­ne. Bro­steins­etap­per er ikke det som pas­ser godt for let­te fjell­gei­ter. Det var på en bro­steins­etap­pe Chris Froo­me kræ­sjet og måt­te bry­te i 2010. Vi får håpe slikt ikke skjer år, ver­ken med ham eller and­re.

Det­te er anta­ge­lig en etap­pe som pas­ser for klas­si­ker­ryt­te­re, samt ster­ke spur­ter­ne. De mest utpre­ge­de sprin­ter­ne hen­ger nep­pe med. Peter Sagan vant Paris–Roubaix i år, og han kan gjer­ne vin­ne dagens etap­pe. Greg van Aver­ma­et har også vun­net Paris-Rou­baix tid­li­ge­re, og vil være blant favo­rit­te­ne. Jeg ten­ker også at det­te er en etap­pe som kan pas­se John Degen­kolb. Og det kan være en etap­pe for Alex­an­der Kristoff og Edvald Boa­sson Hagen. Edvald Boa­sson Hagen har hatt en tendens til å sluk­ne litt på slut­ten av lan­ge klas­si­ke­re. Men dagens etap­pe er rundt 100 km kor­te­re enn Paris–Roubaix, så det bør ikke være et pro­blem på den­ne etap­pen.

Vi er i regio­nen Nord pas de Calais. Det­te er et områ­de med en rik ølkul­tur. 18. juli 2013 ved­tok det frans­ke Sena­tet å gi øl sta­tus som “patri­moi­ne cul­tu­rel, gastro­no­mi­que et pay­sa­ger proté­gé de la Fran­ce”, alt­så som en del av den beskyt­te­de kul­tu­rel­le, gastro­no­mis­ke og land­skaps­mes­si­ge kul­tur­arv i Frank­ri­ke. Hva som even­tu­elt er den prak­tis­ke kon­se­kvens av at ølbryg­ging har fått slik sta­tus, det vet jeg ikke.

For 100 år siden var det omtrent 2.000 bryg­ge­ri­er i områ­det. I dag er det 41 bryg­ge­ri­er. Orga­ni­sa­sjo­nen L’Echappée Biè­re orga­ni­se­rer tema­tu­rer om øl og gastro­no­mi i Nord-Frank­ri­ke og Bel­gia.

Vi skal helt til, men ikke over gren­sen til Bel­gia. Så da tar vi med et grense­øl. Cuvee_des_Jonquilles Bras­se­rie su Baron lig­ger i den lil­le byen, Gus­sig­nies, helt på gren­sen mot Belgia.om enn et styk­ke len­ger øst enn dagens etap­pe. Bryg­ge­ri­et lig­ger bare 200m fra gren­sen. Bryg­ge­ri­et er knyt­tet til res­tau­ran­ten med sam­me navn. Det er deres blon­de, La Cuvée des Jon­quil­les som har fått man­ge utmer­kel­ser og mye opp­merk­som­het og som for­fat­ter­ne av 1001 Beers You Must Try before You Die mener man må ha prøvd før man dør.

Noen få kilo­me­ter øst for der ryt­ter­ne møter den førs­te bro­steins­strek­nin­ger, lig­ger den lil­le byen Jenlain, WIMG_1771_DxO hvor vi fin­ner bryg­ge­ri­et Bras­se­rie-Duyck. Bras­se­rie-Duyck har fått æren for å ha tatt opp tra­di­sjo­nen med Biè­re de Gar­de. Biè­re de Gar­de, lag­ring­søl, ble opp­rin­ne­lig laget på går­de­ne om vin­te­ren og vår­en, for at det skul­le kun­ne lag­res utover som­mer­en. Øl ble gjer­ne bryg­get for gans­ke umid­del­bart kon­sum. Men om som­mer­en var det var for varmt for å bryg­ge øl.  Der­for bryg­get man et øl som skul­le kun­ne lag­res, til det igjen ble en ny ølbryg­gings­se­song. Det er omtrent som det bel­gis­ke Sais­son.

Bras­se­rie-Duyck sel­ger sitt øl under mer­ket Jenlain. Ølet ble solgt på champagne­flas­ker fra omtrent 1950. I 1968 star­tet de å sel­ge det­te ølet som Jenlain Ambrée. Akku­rat da frans­ke bryg­ge­ri­er var i ferd med å kas­te inn hånd­kle­det når det gjaldt tra­di­sjo­nell ølbryg­ging, og gå over til under­gjæ­ret lager, ble Jenlain Ambrée et kult­øl blant stu­den­ter i Lil­le, og sal­get begyn­te å ta seg opp. Ølet er et klas­sisk biè­re de Gar­de, og er blant de 1001 Beers You Must Try before You Die. For­fat­ter­ne mener også at man bør prø­ve Jenlain Blon­de, som er en lyse­re utga­ve av Biè­re de Gar­de. De anbe­fa­ler også deres jule­øl, men da er vi litt uten­for seson­gen.

Deres pre­si­sje­øl er Jenlain Or [gull], som også er en blon­de. Vi kan også ta med deres Éclats d’Ambrée, som er et årgang­søl.

Jenlain er et av de frans­ke bryg­ge­ri­ene med god dis­tri­bu­sjon, slik at det ikke er så vans­ke­lig å få tak i det­te — i alle fall ikke i Frank­ri­ke, hvor man får det i man­ge super­mar­ke­der.

Et lite styk­ke øst for den inn­lag­te mel­lom­sprin­ten, fin­ner vi den lil­le byen Hor­dain, og i den byen fin­ner vi bryg­ge­ri­et Bras­se­rie la Choulet­te. Deres La biè­re des Sans Culot­tes er også en Biè­re de Gar­de blant de 1001 Beers You Must Try before You Die. De har også en del fruktøl, og for­fat­ter­ne av nevn­te bok mener at man også bør ha prøv­de deres Fram­boi­se (bringe­bær) før man dør. Men det­te ølet fra La Choulet­te har jeg ikke smakt.

Tour de France 2018

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Print Friendly, PDF & Email

Les vins du Tour de France 2018. 8. etappe: Dreux — Amiens Métropole

Det ble som ven­tet spurt, og det er selv­føl­ge­lig umu­lig å si hvem av spur­ter­ne som har dagen. At det skul­le bli Dylan Gro­enewe­gen den­ne gan­gen, var ikke spe­si­elt over­ras­ken­de. Det var hel­ler ikke over­ras­ken­de at Peter Sagan var der, og fikk med seg fle­re poeng.

Åtten­de etap­pe. Enda en flat etap­pe. Det kan bli vind mot slut­ten. Men sann­syn­lig­vis går det mot et spurt­opp­gjør den­ne gan­gen også. I går var det en svak mot­bak­ke den sis­te kilo­me­te­ren, men ikke sær­lig mye. I dag er det flatt. Eller skal vi være pir­ke­te, så sti­ger det ca 6 meter i løpet av de sis­te 500 meter­ne. Men det bør ikke bety noe. Det er spur­te­nes sis­te sjan­se på en stund, og det er 14. juli, Bas­tille­da­gen, den dagen da alle frans­ke syk­lis­ter drøm­mer om å vin­ne en etap­pe i Tour de Fran­ce. Kan­skje det kan bli Arnaud Dema­re den­ne gan­gen?

Som nevnt i går, har man lagt etap­pe­ne slik at man syk­ler rundt hoved­om­rå­de­ne for pro­duk­sjon av Cal­va­dos. Vi leg­ger inn en omvei om cal­va­do­si dag. Pro­duk­sjons­om­rå­det er litt vest for dagens etap­pe. Så i dag blir det brenne­vin.

Eple­brenne­vi­net cal­va­dos lages ved destil­la­sjon av cider. I Nor­man­die pro­du­se­res det selv­føl­ge­lig mye cider som ikke destil­le­res til cal­va­dos. Men jeg går ikke nær­me­re inn på cider­pro­duk­sjo­nen i områ­det.

Epler er ikke bare epler. Det dyr­kes mer enn 200 uli­ke sor­ter i områ­det, og det er ikke uvan­lig at en cal­vados­pro­du­sent bru­ker over 100 spe­si­fi­ser­te eple­ty­per i sin pro­duk­sjon. De kan være søte, syr­li­ge eller bit­re.

Det er tre uli­ke AOC-områ­der i Cal­va­dos. AOC cal­va­dos er den størs­te, omfat­ter også unde­r­ap­pel­la­sjo­ne­ne, om jeg har for­stått det rett. De to and­re er AOC cal­va­dos Pays d’Auge,  samt AOC cal­va­dos Dom­fron­ta­is som vi var en liten tur inn­om i går.

Pays d’Auge reg­nes for det bes­te områ­det. I AOC cal­va­dos Pays d’Auge er kra­ve­ne stren­ge­re enn i AOC cal­va­dos. Det er blant annet krav om dob­bel destil­le­ring i alem­bic pot stills, mens man i AOC cal­va­dos kan ha mer indu­stri­ell destil­la­sjon i sin­gel kolon­ne.

I Dom­fron­ta­is er det, som vi var inn­om i går, lang tra­di­sjon for pære­dyr­king. AOC cal­va­dos Dom­fron­ta­is skal inne­hol­de minst 30% pære og den skal lag­res i minst tre år på eike­fat. Det sies å gi en spei­si­elt fruk­tig cal­va­dos.

Cal­va­dos skal lag­res i minst to år på eike­fat før den tap­pes og sel­ges. Men ofte lag­res den mye len­ger. Mye cal­va­dos er blend fra fle­re årgan­ger og sik­kert fle­re pro­du­sen­ter. Hvis det angis alder skal det være alde­ren på den yngs­te cal­va­do­sen som angis. Man kan også bru­ke and­re beteg­nel­ser som refe­re­rer til alder. Det­te er:

  • Fine”, “Trois étoi­les ***”, “Trois pom­mes”— minst to år gam­mel.
  • Vieux”, “Réser­ve”— minst tre år gam­mel.
  • V.O.” “VO”, “Vie­il­le Réser­ve”, “V.S.O.P.” “VSOP”— minst fire år gam­mel.
  • Extra”, “X.O.” “XO”, “Napo­lé­on”, “Hors d’Age” “Age Inconnu”— minst seks år gam­mel, men ofte mye eld­re.

Frukt­sma­ken er mer frem­tre­den­de i en yng­re cal­va­dos, mens en som har blitt lag­ret len­ge får mer preg av en gam­mel bran­dy.

Man får også “sin­gel” cal­va­dos. I spe­si­elt gode år sel­ges den med årgang.

Jeg var i Ami­ens tid­li­ge­re i som­mer, da jeg var på tog- og syk­kel­tur. Jeg spur­te etter lokalt øl, men ingen av de ste­de­ne jeg var inn­om had­de noe lokalt å by på. Det var Lef­fe, som er et umer­ket øl, men bel­gisk, og and­re øl fra de sto­re bryg­ge­ri­ene. På hotel­let had­de de en mon­ter en sou­ve­nir­pak­ke med tre øl fra det loka­le bryg­ge­ri­et Char­les & Vianney. Men de had­de det ikke i baren. Jeg had­de ikke lyst til å leg­ge noen flas­ker øl til ferie­ba­ga­sjen, og jeg had­de hel­ler ikke lyst til å star­te dagen med tre lunk­ne øl. Så jeg fikk ikke smakt det.

Tour de France 2018

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Print Friendly, PDF & Email

Les vins du Tour de France 2018. 7. etappe: Fougères — Chartres

Det var ingen stor over­ras­kel­se at Dan Mar­tin vant gårs­da­gens etap­pe. Han var ikke blant dem jeg had­de som favo­rit­ter, men vi kan ikke ta med alle muli­ge etappe­vin­ne­re blant favo­rit­te­ne.

Syv­en­de etap­pe er nok en flat etap­pe. Sann­syn­lig­vis blir det nok et spurt­opp­gjør.

Etap­pen går for en stor del i le Parc natu­rel régio­nal Nor­man­die-Mai­ne. Det synes i stor grad å være et skogsom­rå­de i grense­land mel­lom Loire og Nor­man­die. Jeg fin­ner en del infor­ma­sjon om turer, både til fots og på syk­kel. Men lite om regio­na­le pro­duk­ter. For en som leter etter steds­ty­pisk drik­ke, eller even­tu­elt steds­ty­pisk mat, ser det­te ut til å være en “ver­ken eller” sone.

Jeg fin­ner noe som heter La Route du Poiré, alt­så pære­ru­ten. Den inklu­de­rer et pære­mu­se­um, samt cider­mu­se­um, litt Cal­va­dos m.m. Det tyder på at pærer og pære­pro­duk­ter er en spei­sa­li­tet. Men jeg kla­rer ikke helt å fin­ne ut hva det er.

Etap­pe­ne 7 og 8 er lagt opp slik at man syk­ler rundt hoved­om­rå­det for Cal­va­dos. Hvis vi tar turen litt nord for nasjo­nal­par­ken, fin­ner vi byen Dom­front, som har gitt nav­net til cal­va­dos-appe­la­sjo­nen  Dom­fron­ta­is. AOP cal­va­dos Dom­fron­ta­is skal inne­hol­de minst 30% pære og den skal lag­res i minst tre år på eike­fat. Det sies å gi en spei­si­elt fruk­tig cal­va­dos. Men jeg har ikke smakt den­ne og kan der­for ikke utta­le meg om den. Jeg kom­mer mer til­ba­ke til Cal­va­dos i mor­gen, men vi tar med den­ne som en pæred­rikk for dagens etap­pe.

Der de lager eple- og pære­brenne­vin, lager de selv­sagt også cider. Jeg skrev til 5. etap­pe at jeg ofte synes pære­ci­der blir for søt. Det må jeg i noen grad bite i meg. For et par dager siden fikk jeg ser­vert pære­ci­de­ren NV Pacory Poiré fra områ­det Dom­front, til des­ser­ten på den utmer­ke­de res­tau­ran­ten Noa i Tallinn. Det var en del av vin­me­ny­en. Skal vi være rik­tig pir­ke­te, var det vel ikke en vinmeny når den også inklu­der­te cider. Men så pir­ke­te skal man ikke være. Som­me­lie­ren had­de fun­net fram man­ge inter­es­san­te viner til den vin­me­ny­en. Vi had­de en del inter­es­san­te sam­ta­ler om hans vin­valg. Det fine med sli­ke vin­me­ny­er er at man får inter­es­sant og god vin som man ald­ri vil­le ha fun­net på å bestil­le selv. Jeg vil­le f.eks. ikke ha bestilt pære­ci­der til des­ser­ten. Men den var god, og pas­set godt til des­ser­ten.

Tour de France 2018

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Print Friendly, PDF & Email

Les vins du Tour de France 2018. 6. etappe: Brest — Mûr de Bretagne Guerlédan

Før gårs­da­gens etap­pe tok jeg Fer­nan­do Gavi­ria ut av mitt Tour Mana­ger lag, og sat­te inn Greg van Aver­ma­et i ste­det. Det var ikke noe dumt byt­te. Jeg byt­tet også ut en mer ren­dyr­ket klat­rer, og sat­te inn Vin­cen­zo Nibali, som jeg tror vil kun­ne gjø­re det bra på dagens etap­pe. Peter Sagan vis­te at vi ald­ri kan avskri­ve ham. Jeg hol­der ham ikke som favo­ritt i dag, og jeg holdt ham for­så­vidt hel­ler ikke som favo­ritt i går. Men han er all­tid i stand til å san­ke poeng.

Sjet­te etap­pe er nok en kup­pert etap­pe, som ender med den kjen­te bak­ken Mûr de Bre­tag­ne, som ryt­ter­ne skal opp to gan­ger. Jeg vil tro at fel­tet vil kom­me gans­ke sam­let fram til man skal opp Mûr de Bre­tag­ne førs­te gang. Der vil noen angri­pe, og det vil være angrep når de skal opp til mål.Jeg tror Greg van Aver­ma­et og Vin­cen­zo Nibali kan være ster­ke kan­di­da­ter her. Etap­pen er anta­ge­lig­vis litt for hard for Peter Sagan. Men man vet ald­ri hva han kan stel­le i stand.

En gang jeg for­søk­te å fin­ne noe å sam­men­lig­ne med, kom jeg til at Mûr det Bre­tag­ne er omtrent som bak­ken opp til Gref­sen­kol­len. Når den skal syk­les to gan­ger etter at man først har syk­let ca 160 km, kan det blir hardt nok.

Jeg vel­ger å ta med pro­fi­len, også for den­ne etap­pen.

Con­ti­nue read­ing Les vins du Tour de Fran­ce 2018. 6. etap­pe: Brest — Mûr de Bre­tag­ne Guer­lé­dan

Print Friendly, PDF & Email

Les vins du Tour de France 2018. 5. etappe: Lorient — Quimper

Nok en spurt­sei­er til Fer­nan­do Gavi­ria, ny andre­plass til Peter Sagan, som der­med tryg­ger gre­pet om den grøn­ne trøy­en. Og en ny nes­ten for Alex­an­der Kristoff, på 7. plass.

Fem­te etap­pe går i et mer typisk bre­tonsk land­skap enn den for­ri­ge. Det er en kup­pert etap­pe. Det er man­ge kor­te og brat­te stig­nin­ger, men ingen høye fjell. To fjer­de- og tre trede­ka­te­go­ri­stig­nin­ger er ikke akku­rat noen utford­ring for typis­ke klat­re­re. Men når man får dis­se, og man­ge uklas­si­fi­ser­te stig­nin­ger rett etter hver­and­re, kan bli hardt nok. Etap­pen avslut­ter med en kilo­me­ter med ca 4,8% stig­ning. Her vil ikke de typis­ke sprin­ter­ne hen­ge med. Men Peter Sagan er ingen typisk sprin­ter, så han kan i alle fall godt ta poeng her også. Jeg ser for meg at det­te kan bli en etap­pe for ryt­te­re som Greg van Aver­mat.

Jeg vel­ger også å ta med pro­fi­len på den­ne etap­pen. Con­ti­nue read­ing Les vins du Tour de Fran­ce 2018. 5. etap­pe: Lori­ent — Quim­per

Print Friendly, PDF & Email