Category Archives: Sykkelsport

I vini del Giro d’Italia 2024. 1. etappe: Venaria Reale – Torino

Da er det klart for vårens vakreste eventyr, eller i alle fall et av dem: Giro d’Italia. Vi starter ved Torino i Piemonte.

Første etappe er 140 km lang kupert etappe. Det er tre klassifiserte stigninger, en fjerde-, en tredje- og en andrekategori. Her blir det kamp om den rosa og den blå trøyen fra dag 1. Avslutningen kan bli spektakulær, kanskje for spektakulær. Det er ca 1 km uklassifisert stigning med 9,8% stigning i gjennomsnitt, men med 16% på det bratteste, fra det gjenstår 4 km til det gjenstår 3 km. Derfra er det utforbakke som ut fra kartet kan virke ganske teknisk, til det er ca 400 meter igjen til mål. Da er det flatt, og det synes å være ganske rett fram i spurten. Det ser ut til å være en etappe for en rytter som kan rykke oppover, og deretter sette stor fart nedover.

Continue reading I vini del Giro d’Italia 2024. 1. etappe: Venaria Reale – Torino

Les vins du Tour de France 2024: Noen interessante vinetapper.

Onsdag 25. oktober ble etappene for Tour de France 2024 offentliggjort. Som alltid når det gjelder Tour de France er det frustrerende at de gir så få detaljer. Vi får vite start og målbyene og hvor lange etappene er. De offentliggjør et oversiktskart (gjengitt nedenfor) som ikke viser mye, og en video som heller ikke sier så mye.

Vi vet hva som vil være start og målbyer, og sånn noenlunde retningen mellom byene. Mer detaljerte kart over etappene kan vi ikke regne med å få før en gang i juni 2024, få uker før Touren starter 29. juni 2024.

Det har lenge vært kjent at Tour de France i 2024 vil starte i Firenze i Italia, og at de tre første etappene vil gå i Italia. Første etappe starter i Toscana og ender i Rimini. Dessverre er ikke denne etappen innom de mer interessante vinområdene i Toscana. Andre etappe går til Bologna, i regionen Emilia-Romagna. Dette er et av Italias mest fruktbare landbruksområder. Det dyrkes mye fersken, nekarin og aprikos. Men fruktbare landbruksområder er ikke interessante vinområder. Vindruer trives best i ganske skrinn jord. I fruktbar jord får man gjerne stort volum, men ganske lav kvalitet. Tredje etappe ender i Torino, som området hvor Giro d’Italia starter i 2024.

Fjerde etappe starter i Pinerolo, som kan vekke gode minner for sykkelinteresserte nordmenn. Det var på etappen til Pinerolo at Edvald Boasson Hagen tok sin andre etappeseier i 2011, året da de to norske deltakerne Thor Hushovd og Edvald Boasson Hagen vant to etapper hver. Men da var Pinerolo målby, nå er det startby. Målet er i Valloire i den franske delen av Alpene. Femte etappe starter inne i Alpene og ender i Saint-Vulbas ved Rhônen, men det er Rhônen nord-øst for Lyon, og ikke den delen vi forbinder med vinproduksjon.

Sjette etappe er langt mer interessant sett i et vinperspektiv. Den starter i Mâcon og ender i Dijon. Mâcon er den sydlige delen av Burgund, og her finner vi gode viner som ikke er så ekstremt dyre som burgunderviner har blitt. Dijon er mer kjent for sennep enn for vin. Vi skal klare å finne edle dråper langs denne etappe. Syvende etappe er en ganske kort tempoetappe, på 25 km. Men det må være årets vinetappe. Den starter i Nuits-Saint-Georges og ender i Gevrey-Chambertin. Det ser ut til at etappen går opp i åsen vest for Burgund, og ikke går mellom vinmarkene. Men her er vi i hjertet av Burgund. Her kan vi finne mye god, men akk så dyr vin.

Det blir vanskelig å følge opp dette. Åttende etappe går fra Semur-en-Auxois til Colombey-les-Deux-Églises. Niende etappe starter i Troyes, går ut på en runde med blant annet noen grusstrekninger, før den vender tilbake til Troyes. I løpet av disse to etappene er vi i nærheten av Chablis, men det ser ikke ut til at vi skal inn i dette området. Men det ser ut til av vi skal inn i Côtes des Bar, som av mange regnes som det mest interessante champagneområdet. Det var da 12. etappe i 2009, fra Tonnerre til Vittel, som gikk gjennom dette området, at jeg begynte å lete etter vin langs etappene i Tour de France. Doyen i fransk sportsjournalistikk, den nå pensjonerte Gerard Holtz, pleide å ha et innslag som de kalte “Avant Tour”, hvor han reiste gjennom dagens etappe og presenterte lokale spesialiteter innen mat, vin, kultur osv. Jeg var da ikke klar over at man produserte champagne så langt syd. Jeg kjente områdene rundt Reims og Epernay, men ikke Côte des Bar. Her var det interessant kunnskap å hente. Året etter statert jeg bloggserien Les vins du Tour de France.

Etter en hviledag skal vi inn i Loire. Vi starter i Orléans og etappen går sydover til Saint-Amand-Montrond. Vi skal så inn i Massif Central med 11. etappe fra Évaux-les-Bains til Le Lioran. Vi setter deretter kursen mot syd-vest og Pyreneene, med 12. etappe fra Aurillac til Villeneuve-sur-Lot. Her må vi ha flere detaljer for å finne vin. 13. etappen synes å kunne bli en Armagnac-etappe fra Agen til Pau, men her trengs også flere detaljer om etappen. 14. etappe starter i Pau, en by vi har vært innom nesten hvert år. Om vi skal ta vinene fra dette området til 13. eller 14. etappe, får vi ta stilling til når vi får flere detaljer. Pyreneene er alltid en utfordring når vi leter etter vin. 15. etappe er en fjelletappe fra Loudenvielle med toppavslutning på Plateau de Beille. Her blir det ikke lett å finne vin.

Etter den andre hviledagen kommer vi til Languedoc, med 16. etappe fra Gruissan til Nîmes. Dette er mitt hjemmeområde i Frankrike, og det er et område hvor det produseres mye interessant vin. Languedoc har fortsatt et rykte som en gang var fortjent som produsent av billig volumvin. Men kvaliteten har blitt langt bedre i løpet av de siste tiårene. Men som Henning Kvitnes synger: Evig eies kun et dårlig rykte. Hvilke viner jeg skal velge, må jeg ta stilling til når jeg ser detaljene.

17. etappe starter i Rhône, i Saint-Paul-Trois-Châteaux og går inn i den sydlige delen av Alpene med målgang i Superdévoluy. Vi vil i alle fall kunne finne vin ved starten. 18. etappe starter i Gap, som er godt kjent i Tour de France, og ender i Barcelonnette, et sted som er ukjent for meg. Vi er i den sydlige delen av Alpene, og det er ikke typiske vinområder. 19. etappe starter i Embrun, ikke så langt fra der 18. etappe går i mål, med målgang på en for meg ukjent topp som heter Isola 2000. Vi er fortsatt i fjellene, så det vil bli vanskelig å finne vin her. 20. etappe starer i Nice og ender på Col de la Couillole. Det produseres en del vin rundt Nice, selv om området ikke først og fremst er kjent for vin.

Finalen er en 34 km lang tempoetappe fra Monaco til Nice. OL i Paris medfører at Tour de France ikke kan avsluttes i Paris dette året. Denne gangen vil vi kunne oppleve at Tour de France avgjøres på siste etappe, og at det ikke bare er en paradeetappe, slik den er når det er målgang i Paris. Det ser ut som om etappen ikke følger den flate veien langs kysten, men skal inn i fjellene litt innenfor kysten. Men igjen mangler vi detaljer om etappen.

Hvordan finne de beste, franske vinene?

Jeg kunne ha lagt til: De beste vinenen innenfor sitt område eller innenfor sin kategori. Når det gjelder fransk vin holder jeg meg i hovedsak til fransk vinlitteratur. Når det gjelder oversikt over vinområdene, er to franske vinatlas mine to hovedkilder.

Hvis man vil stu­dere i detalj franske (klas­si­fi­serte) vin­om­rå­der er Grand Atlas des vig­nob­les de France mitt førstevalg. Det er det klart beste vinat­las jeg har sett. Det har detal­jerte kart over alle vin­om­rå­der, med opp­lys­nin­ger om geo­logi og jords­monn, klima, druer og selv­føl­ge­lig vinen. Dette atla­set har vært min hoved­re­fe­ranse til denne og tid­li­gere årgan­ger av Les vins du Tour de Frace. Men det dek­ker bare Frank­rike og er på fransk. Det siste vil sik­kert vil være en bety­de­lig ulempe for enkelte. Jeg har sett etter til­sva­rende atlas for andre vik­tige vin­land, men har ennå ikke fun­net noen.

Kjøp fra

2916231226Et annet vinat­las for Frank­rike er L’Atlas des vins de France, utgitt av Le Monde. Som det nyeste atlaset på markdet, antar jeg at dette er det mest oppdaterte, uten at jeg direkte har sammenlignet atlasene. Kartene i Grand Atlas des vig­nob­les de France er mer detaljerte. Men L'Atlas des Vins inkluderer IGP-områder, som gjør at vi finner noen av de ofte interessante områdene som er klassifisert på lavere nivå enn AOP. Men gjenomgangen av disse vinene er, av relativt åpenbare grunner, ikke så veldig detaljert.

Kjøp fra

Det har kommet noen flere vinatlas, så det stemmer ikke lenger at L’Atlas des vins de France er det nyeste på markedet. Det har også kommet vinatlas for enkelte regioner. Men disse har jeg så langt ikke sett nærmere på.

Når jeg leter etter gode vinprodusenter innefor de ulike områdene, hva enten det er vin langs Tour de France ruten, eller viner jeg selv ønsker å smake og eventuelt kjøpe, orienterer jeg meg i tre bøker. Det er veldig mange vinprodusenter som reklamerer med vinsmaking. Man kan ikke besøke dem helt tilfeldig. Da risikerer man å besøke mange middelmådige produsenter og gå glipp av de gode. Og det er minst et livslangt prosjekt å besøke alle.

Når jeg smaker på vin hos en produsent, føler jeg et visst press for å kjøpe noe, selv om man selvsagt bare kan si takk og gå. Man må gjøre noen forundersøkelser, og velge ut gode produsenter. Det er til dette formålet jeg særlig benytter disse tre bøkene. De kommer i nye utgaver hver år, og det er 2024-utgavene som nå er aktuelle. Jeg har alltid vanskelig for å bestemme meg når valget står mellom tre slike bøker, så jeg pleier å kjøpe alle tre og sammenholde opplysninger fra dem.

Le Guide des Meilleurs vins de France

Denne boken gis ut av vinmagasinet La Revue du Vin de France. I praksis er denne boken min favoritt og den jeg leter i først, uten at jeg dermed har grunnlag for å si at den er bedre enn de andre bøkene. Årets utgave omfatter 1230 produsenter og 7400 viner.

Kjøp den fra

Le Guide Hachette des vins

For meg er dette den andre boken jeg slår opp i. Jeg har ikke noen annen forklaring på hvorfor det har blitt slik, annet enn at det var den andre boken jeg gjorde meg kjent med. Den innholder omtale av flere viner enn Le Guide des Meilleurs vins de France, i denne utgaven 35 000 viner.

Kjøp den fra

Guides des vins. Bettane + Desseauve

Jeg begynte å kjøpe denne for å ha alle tre. Den var den tredje som jeg ble kjent med, og er fortsatt den jeg konsulterer som nummer tre. Det er mer et uttrykk for en vane enn for en kvaltetsvurdering.

Kjøp den fra

Det har også kommet en del slike årlige guider for utvalgte vinområder. Så langt har jeg ikke kjøpt noen av dem. Det er grenser for hvor mange slike bøker man kan kjøpe. Kanskje kommer jeg til å kjøpe noen for utvalgte områder som jeg har planer om å besøke.

Guider til rimeligere viner

Det finnes også guidebøker for rimeligere viner. Jeg har kjøpt noen, men har sluttet å kjøpe dem. Det betyr ikke at jeg er snobbete og bare drikker dyr vin. Det meste av den vinen jeg drikker er relativt rimelig. Rimelige viner er ikke ekskludert fra de guidebøkene som er nevnt ovenfor, og virkelig gode, rimelige vinkjøp finner man også i dem. Men hvis jeg virkelig leter etter vin, eventuelt oppsøker produsenter, da gjør jeg ikke det for å finne billig vin. Hvis jeg skal ha en rimelig vin, velger jeg en vin blant de jeg finner i supermarkedene, når jeg er i Frankrike.

Noen vinmagasiner

I tillegg til nevnte bøker, følger jeg med i vinomtaler i aviser m.m., først og fremst Aftenposten, Dagens Næringsliv og nettstedet Aperitif. I tillegg leser jeg de to franske vinmagasinene La Revue du Vin de France og Terre de Vins. Det siste utgis i Languedoc, og har en noe sydfransk profil. Videre leser jeg det engelske Decanter.

Les vins de Tour de France 2024

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Los vinos de la Vuelta

 

I vini del Giro d’Italia 2024. Etappene er presentert.

Fredag ble etappene til Giro d’Italia 2024 presentert. Som vanlig presenterte de også etappekartene samtidig som de presenterte hele Giroen. Men jeg har så langt ikke hatt tid til å se på detaljene. Det har vært kjent en stund at de tre første etappene går i Piemonte, og den fjerde starter også der. I Piemonte skal det godt gjøre ikke å finne noe interessant vin. Det slår meg at heller ikke denne gangen tar de turen ned til det sydlige Syd-Italia. De skal ikke stort syd for Napoli. De skal en liten sving innom Sveits, men det er så kort at det ikke er noen grunn til å lete etter sveitsisk vin denne gangen.

Continue reading I vini del Giro d’Italia 2024. Etappene er presentert.

Los vinos de la Vuelta 2023. 21. etappe: Hipódromo de la Zarzuela — Madrid. Paisaje de la Luz

Gårsdagens etappe så i utgangspunktet ut til å kunne bli et fyrverkeri. Det ble den ikke. Det ble ganske kjedelig fram til den siste bakken, da Wout Poels angrep og til slutt vant spurten.

Årets Vuelta avslutter med en 101 km lang, flat etappe inn til Madrid. Det ser ut til å være en “Tour de France” avslutning, hvor alt i praksis er avgjort, bortsett fra etappeseieren og konkurransen om poengtrøyen. Rytterne sykler inn til Madrid, og der skal de sykle en runde på 5,8 km ti ganger. Det blir nok en massespurt som avgjør denne etappen. Kaden Groves leder med 19 poeng foran Remco Evenepoel i konkurransen om poengtrøyen. Skal Remco Evenepoel denne konkurransen må han få minst 19 poeng mer enn Kaden Groves på dagens etappe (jeg vet ikke hvordan det blir om de får like mange poeng). Det er mulig å få inntil 70 poeng på dagens etappe, 50 til vinneren i mål og 20 til vinneren av den innlagte spurten. Normalt bør Kaden Groves klare å hale i land dette, men man vet aldri. Han må f.eks. ikke havne i en velt, slik at gjorde på 19. etappe.

Continue reading Los vinos de la Vuelta 2023. 21. etappe: Hipódromo de la Zarzuela — Madrid. Paisaje de la Luz

Los vinos de la Vuelta 2023. 20. etappe: Manzanares El Real — Guadarrama

Det mest spennende på gårsdagens etappe så ut til å bli hvem som skulle vinne den innlagte spurten. Det er kjedelig når en velt skal avgjøre hvem som vinner, eller i alle fall hvem som ikke vinner etappen, særlig når det kan vise seg å få betydning for hvem som til slutt kan ikle seg den grønne poengtrøyen. Det ble ikke delt ut noen klatrepoeng, og det ble som ventet ingen endringer i sammendraget.

I dag er det en kupert etappe på 208,4 km. Det er den lengste etappen i årets Vuelta. Man sier ofte at noen etapper er sagtakkede. Det er ikke ofte man ser en så sagtakket etappe som dagens, med intet mindre enn ti tredjekategoristigninger. Skjønt om man skal være pirkete, så der det “bare” syv slike stigninger, men tre av dem skal sykles to ganger slik at de skal over ti ganger. Etappen kan i profil minne litt om en VM-løype som ikke har veldig krevende stigninger, men hvor man skal over dem mange ganger — noe som suger krefter. Skjønt i VM-løyper er gjerne stigningene kortere og brattere.

Den ser ut som en typisk bruddetappe. Men dette er den siste muligheten rytterne og lagene har til å forbedre sin posisjon i sammendraget. Og det vil være siste mulighet for de lagene som ikke har noen topp spurter til å få en etappeseier. Så det vil i alle fall ikke bli en normal bruddetappe. Jeg blir ikke overrasket om Remco Evenepoel går for og får sin fjerde etappeseier her, mens Jumbo Visma kontrollerer og holder ledertrioen samlet. Selv om det er mange stigninger, kan man maksimalt oppnå 30 klatrepoeng på dagens etappe. Der har Remco Evenepoel så solid ledelse at ingen kan ta ham igjen. Han må bare fullføre rittet.

Om jeg har forstått det rett, skal det deles ut 40 i konkurransen om poengtrøyen i dag. Den innlagte spurten kommer først litt opp i den siste stigningen, og mange spurtere vil antageligvis være kjørt av innen den tid. Kaden Groves leder med 53 poeng til Remco Evenepoel, så Groves vil beholde poengtrøyen etter dagens etappe, også om Evenepoel skulle komme alene til denne bakken og til mål. Det er vel mer sannsynlig at Kaden Groves tar poeng på avslutningsetappen enn at Remco Evenepoel gjør det. Men denne konkurransen er ikke avgjort.

Continue reading Los vinos de la Vuelta 2023. 20. etappe: Manzanares El Real — Guadarrama

Los vinos de la Vuelta 2023. 19. etappe: La Bañeza — Íscar

Nok en gang viste Remco Evenepoel at han fortsatt har mye å sykle for og med. Den tredje etappeseieren og han har sikret seg klatretrøyen. Om jeg ikke har mistet oversikten helt, så er det ikke nok klatrepoeng igjen i åretes Vuelta til at Jonas Vingeaard kan ta ham igjen i den konkurransen. Han må bare komme seg til mål. Jumbo Visma hadde full kontroll, og i dag var det tydelig at de kjørte for Sepp Kuss. Det liker jeg.

I dag er det en flat etappe, 177,5 km. Dette er spurternes siste mulighet før avslutningen i Madrid. Her blir det en kamp mellom spurtlagene og spurterne. Kaden Groves må sikre seg poeng for å holde Remco Evenepoel unna i konkurransen om poengtrøyen. Remco Evenepoel har sagt og vist at denne ikke er noe han prioriterer. Men går han i brudd og vinner etapper, så tar han med seg en del slike poeng også. For de som konkurrerer om sammenlagtplasseringer er det viktigste å holde seg unne problemer og sitte godt plassert i hovedfeltet når de passerer 3 km før mål, så kan noen andre kjempe om spurten.

Continue reading Los vinos de la Vuelta 2023. 19. etappe: La Bañeza — Íscar

Los vinos de la Vuelta 2023. 18. etappe: Pola de Allande — La Cruz de Linares

Så ble det en ny maktdemonstrasjon fra Jumbo-Visma, med topp-tre på etappen og topp-tre i sammendraget. Det ville ha vært interessant å være til stede i lagbussen og under middagen, for å se om stemningen i laget er like god som de gir inntrykk av utad. Jeg heier på Sepp Kuss. Den sterke og alltid lojale hjelperytteren hjalp Primoz Roglic til seier i årets Giro d’Italia, og Jonas Vingegaard til seier til Tour de France. Slik stillingen er nå, bør det være “pay back time”, hvor de hjelper Sepp Kuss til å vinne i det som mest sannsynlig blir hans eneste mulighet til å vinne en grand tour. Remco Evenepoel prioriterer åpenbart klatretrøyen, og festet grepet om den.

Nok en fjelletappe, 179 km. Det er tre første-, en andre og en tredjekategoristining. Etappen avsluttes på toppen av en førstekategori. Alt tyder på at dette blir nok en spennende etappe.

Continue reading Los vinos de la Vuelta 2023. 18. etappe: Pola de Allande — La Cruz de Linares

Los vinos de la Vuelta 2023. 17. etappe: Ribadesella / Ribeseya — Altu de L’Angliru

Så ble det nok en maktdemonstrasjon fra Jumbo-Visma og en ny etappeseier for Jonas Vingegaard. De er fortsatt topp tre i sammendraget, med Sepp Kuss i den røde ledertrøyen. Det ble ikke noe å hente for Remco Evenepoel, som kom i mål drøyt 14 minutter etter Jonas Vingegaard.

Nå er det mer fjell, denne gangen en etappe på 124,5 km. Det er to førstekategoristigninger, før etappen avsluttes på en spesialkategori, eller hva det heter i Vueltaen. Den avsluttende stigningen opp til Altu de L’Angliru er brutal. 12,4 km med gjennomstnittlig stigning på 9,8% og 24% på det bratteste.

Vi fortsetter vestover, nå inn i Asturias. Asturias er heller ikke kjent for vinproduksjon. Også her er det cider som dominerer.

Asturias fikk sitt første DO-klassifiserte område i 2009, Cangas DO, og det stimulerte til vinproduksjon og satsing på kvalitet. De viktigste røde/sorte druene er Albarín Negro, Carrasquín, Verdejo Negro og Mencia. Her er det igjen druer som jeg ikke hadde hørt om tidligere. Albarin Negro er en portugisik drue, som i Portugal er kjent som Alfrocheiro Preto. Den dyrkes mye i Dao-området i Portugal. Denne nordvestlige delen av Spania har en del til felles med Portugal, og vi finner en del av de samme druene i begge landene. Carrasquin er en lokal drue som bare dyrkes i Asturias, og som dyrkes bare i små kvanta på noen få vingårder. Verdejo Negro fikk meg først til å tenke i retning en rød/sort utgave av den italienske Verdicchio, som særlig dyrkes i Marche-regionen. Men slike intutive assosiasjoner kan man ikke basere seg på. Det er den druen som i Frankrike kalles Trousseau, og som særlig dyrkes i Jura. Men den dyrkes også i Spania og Portugal. I Portugal kalles den Bastardo, og i Spania kalles den Merenzao i tillegg til Verdejo Negro. Druen Mencia stiftet vi bekjentskap med på 11. etappe. Også dette er en drue vi finner i Portugal, hvor den kalles Jean.

Unge rødviner sies å ha en lett, floral og litt krydret karakter. Her kan det være tid for å ta inn noen av de spanske vinbetegnelsene, som vi ikke har vært innom så langt i år.

  • Vino joven er ung vin. Den kan ha vært lagret noe på fat, men er som regel ikke det. Den må være tappet på flaske året etter at druene ble høstet.
  • Crianza må være minst to år gammel, hvorav minst 12 måneder på fat.
  • Reserva må være minst tre år gammel, hvorav minst 12 måneder på små fat.
  • Gran reserva omfatter spsielt utvalgte viner, og produseres bare i gode årganger. De må være lagret minst to år på fat og tre år på flaske, før de selges.

Rødviner laget som Crianza, Reserva og Gran reserva fra Asturias sies å utvikle seg fint. I Spania har man vært glad i viner som har vært lagret lenge på fat, som Reserva og Gran reserva. Jeg synes de noen ganger kan bli litt for mye av det gode. Det er nå en tendens til å lage viner som er ment å skulle drikkes unge. Her henter jeg igjen fram en av Vinmonopolets podkaster, denne gang episode 74 Bli med til det nye Spania.

Den viktigste hvitvinsdruen er Albarín Blanco. Det er også en drue som også, så vidt jeg vet, bare dyrkes i den nordvestlige delen av Spania. Den forveksles ofte med hvitvinsdruen Albarino som også dyrkes i den nordvestlige delen av Spania, i tillegg til i Portugal, hvor den kalles Alvarinho. Men det er ikke noe nært slektskap mellom disse druene. Albarín Blanco sies smaksmessig å ligge et sted mellom Albarino og Gewurztraminer. Sekundære hvitvinsdruer er Albillo, Moscatel de Grano Menudo (aka Muscat Blanc à Petits Grains) og Godello.

Jeg kjenner ikke vinene fra dette området særlig. Men det at man bruker andre druer enn de vi stort sett finnes i resten av Spania, gjør at det er et område jeg får lyst til å gjøre meg bedre kjent med. Og da må jeg nok også ta med portugisisk vin, som jeg heller ikke kjenner veldig godt.

En avsporing om Portugal. Jeg besøkte Portugal da jeg var på Interrail i 1975. Det var året etter den såkalte “Nellikrevolusjonen”, hvor Caetano-diktaturet ble styrtet. Franco regjerte fortsatt i Spania. Stemningen i Spania var veldig nervøs. Vi ble fortalt skrekkhistorier om hvor farlig det var å reise til Portugal. Men vi lot oss ikke skremme av det, og satte oss på toget fra Madrid til Lisboa. Mitt første møte med porutgisere var en toller som gikk gjennom toget. Han pekte på min fotobag og tittet på den. Så gikk han videre. Etter en kort stund kom han tilbake og satte seg ned. Han fortalte om hvor mye bedre alt var blitt i Portugal etter at de hadde kastet ditktaturet. Han fortalte en god stund, inntil han så på klokken og oppdaget at vi snart ville være i Lisboa, og han måtte gjøre ferdig jobben sin. Det var ikke mange turister i Portugal den sommeren. Alle portugiserne vi møtte var ivrige etter å fortelle hvor mye bedre det hadde blitt i Portugal. Jeg har ikke vært der siden. Jeg vil gjerne reise dit igjen, men er redd for at stemningen ikke lenger vil være slik jeg husker den fra den gangen.

Jeg leste et sted at det forhandles om at Vueltaen i 2024 skal starte i Lisboa. Det kan bli en anledning til å gå mer inn på portugisisk vin.

Los vinos de la Vuelta 2023

Los vinos de la Vuelta

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Los vinos de la Vuelta 2023. 16. etappe: Liencres Playa > Bejes

Det grenser for hva en gjenoppstått Remco Evenepoel kan klare å få til. Det ble en spennende avslutning, hvor Rui Costa var smartest i spurten. La Vuelta sa det slik på XTwitter:

“The difference between winning and not winning in cycling is minimal. You have to know how to finish and Rui Costa knows that.”

Nå blir det et spørsmål om hvordan rytterne har klart å hente seg inn etter hviledagen.

I dag er det en kort, flat etappe på 119,7 km, med motbakkeavslutning. Den er kort i en sammenheng som dette, men den er mer enn lang nok for slike som meg. Slik det har vært kjørt i det siste må vi regne med stor fart fra start. Etappen starter flatt. De som måtte være litt stive etter den andre hviledagen bør kunne få kjørt seg i gang. Selv om etappen stort sett er flat, er avslutningen brutal. Den er “bare” klassifisert som andrekategori. Den er 4,8 km lang, med en gjennomsnittsstigning på 8,8%, med store deler med 14-15%. Remco Evenepoel jakter etappeseiere og poeng til klatretrøyen. På dagens etappe har han mulighet til begge deler. Men han må ikke kjøre seg så langt opp i sammendraget at de andre lagene ikke lenger vil tillate at et brudd med Evenepoel får lov til å gå. Selv om Jumbo-Visma synes å ha rimelig kontoll, kan andre lag med ryttere innenfor topp-ti begynne å se ham som en trussel.

Continue reading Los vinos de la Vuelta 2023. 16. etappe: Liencres Playa > Bejes

Los vinos de la Vuelta 2023. 15. etappe: Pamplona > Lekunberri

Remco Evenepoel må være sykkelsportens Lazarus, men den gjenoppstandelsen han hadde i går. Han trengte den, og fikk vist at han fortsatt er å regne med, selv om han er ute av konkurransen om sammenlagtseieren. Der har trioen fra Jumbo-Visma full kontroll. Remco Evenepoel tapte så mye på fredag at Jumbo-Visma og de andre lagene med sammenlagtambisjoner kunne la ham gå i et brudd og få ganske mye tid.

I dag er det en 158,5 km lang, kupert etappe. Det er mange slitne ryttere etter to uker og ikke minst to knallharde fjelletapper. Jeg ser for meg at dette blir en bruddetappe hvor noen ryttere som ikke utgjør en trussel i sammendraget, får lov til å gå.

Vi starter der solen går sin gang, om vi holder oss til Ernest Hemingway, eller kanskje blir det “Dødt løp” som Erling Gjeldsvik kalte sin Hemingway-inspirerte roman om okseløpene i Papmplona. Jeg regner med at det flyter mye vin under San Fermin-festivalen. Men vi skal lete etter vin der den produseres, ikke der den drikkes.

Vi er i Navarra. Navarra er en stor region mellom Pyreneene og elven Ebro. Navarra grenser mot Frankrike i nord, slik at den her omfatter den spanske delen av Pyreneene, mot Aragon i øst, Rioja i syd og Baskerland i vest. Klimaet er variert, preget av Atlanterhavet i nordvest, og mer kontinentalt lenger syd.

Navarra er et område med en lang tradisjon for vinproduksjon. På 1300-tallet var det en boom i vinproduksjonen med mye nyplanting. Det ble innførst restriksjoner på vinplanting for å sikre at det var nok arealer til å dyrke mat. Det kan tyde på at man ikke først og fremst var opptatt av kvalitet. Vindruer blir best når de må kjempe litt for tilværelsen. Den beste vinen lages av druer dyrket i litt karrig jord, gjerne jord som er lite egnet for å dyrke noe annet. Når vindruer dyrkes i fruktbar matjord får man stort volum, men heller dårlig kvalitet.

Pligrimsvandringene til Santiago de Compostela har hatt stor betydning for utviklingen av vinproduksjon. Pilgrimene spredte kunnskap, både kunnskap hjemmefra som de ga videre, og kunnskap de lærte underveis og som de tok med seg hjem. De tok også med seg souvenirer, f.eks. i form av stiklinger til vinplanter. Jeg er ikke veldig godt kjent når det gjelder alle pilgrimsrutene til Santiago de Compostela. Men om jeg har forstått det rett, gikk noen gjennom Navarra.

Navarra har kommet litt i skyggen av sin mer berømte nabo: Rioja. Administrative grenser og grenser mellom vinområder er ikke alltid sammenfallende. Noen av de sydlige delene av Navarra ligger innenfor vinormådet Rioja, men de går vi ikke innom nå.

Navarra fikk DO-klassifisering i 1933. Navarra-DO omfatter hele den sydlige delen av Navarra. Om jeg har forstått det rett, den delen av Navarra hvor det produseres vin, om vi ikke tar med det som regnes som Rioja. All klassifisert vin fra Navarra er klassifisert som Navarra DO.

Navarra har særlig vært kjent for produksjon av rosévin laget av Garnacha. Navarra er i ferd med å bevege seg bort fra dette, og det produseres mye vin av god kvalitet, gjerne merket med druesort. I det jeg har lest står det at produksjonen av rosévin er redusert. Men om det gjelder fortsatt, nå som rosévin har blitt en motevin, vet jeg ikke. Navarro har produksjon av røde viner av druetypene Tempranillo, Garnacha, Merlot, Cabernet sauvignon. Pinot Noir og Graciano-druer. Graciano var nok en ukjent drue for meg. Det er en drue som gir gode, aromatiske viner, men som gir lav avkastning. Den ble tidligere dyrket i Rioja, men om jeg har forstått det rett, dyrkes den ikke lenger der.

Det produseres hvitviner av Viura, Chardonnay, Garnacha Blanca og Malvasia.

Det sies at Navarra har et potensial til å bli en topp vinregion.

I morgen er det hviledag, som jeg regner med at mange slitne ryttere ser fram til. Det er sympatisk at de har lagt inn en hviledag på valgdagen.

Los vinos de la Vuelta 2023

Los vinos de la Vuelta

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.