Det var mye knall og nesten enda mere fall på søndagens etappe. Det er trist når en klønete tilskuer tar ned ryttere. Og det var en del andre stygge velt. Imponerende av Wout Poels, som vant etappen, selv om han ikke fikk så mye oppmerksomhet da han gikk i mål. Og nesten enda mer imponerende av Wout van Aert, selv om han “bare” ble nummer to. Det er ikke lett å bli klok på Wout van Aert, og enda vanskeligere å bli klok på taktikken til Jumbo Visma. I TourManager er Wout van Aert oppført som spurter, og det er ikke typisk for en spurter å hevde seg på en etappe som søndagens. Men den store duellen mellom Tadej Pogacar og Jonas Vingegaard endte uavgjort.

I dag kan det meste bli avgjort. Dagens etappe er en 22 km lang tempoetappe. Etappen er relativt kort, og som helhet også relativt flat. Men den stiger en del mot slutten. Fra drøyt 16 til ca 19 km er det en stigning på 2,5 km med 9,4% stigning. Derfra stiger det fortsatt mot mål, men ikke like bratt. Det kan bli interessant å se hvordan rytterne takler dette på den første konkurransedagen etter andre hviledag. Det er mange som ser på en tempoetappe ganske langt ute i et treukers ritt som i alle fall delvis en hviledag. De som har ambisjoner i sammendraget kan ikke hvile. De må satse i håp om å vinne tid på, eller i alle fall ikke tape tid til sine konkurrenter. Som sammenlagtleder har Jonas Vingegaard fordelen av å starte sist, og kan bli sekundert etter Tadej Pogacars passeringstider.

Noen tempospesialister har ambisjoner om etappeseier. Men for de fleste gjelder det bare å gjennomføre med en viss stil, innenfor tidsgrensen. Hjelperytterne har stort sett ikke ambisjoner på egne vegne, og kan ikke hjelpe laget og kapteinen på en individuell tempoetappe. På en etappe som denne er profilen mer interessant enn kartet, så jeg tar med profilen først.

Det ble den form for dramatikk som vi ikke ønsker på begynnelsen av gårsdagens etappe, med velt som førte til at i alt syv ryttere brøt Tour de France. Men senere ble det uhyre spennende. Den unge spanjolen Carlos Rodriguez tok seieren. Tadej Pogacar og Jonas Vingegaard følger hverandre. En dag tar den ene et sekund eller to, en annen dag tar den andre litt. I går tok Vingegaard litt. Men etter 14 etapper skiller det bare 10 sekunder mellom de to som kniver om sammenlagtseieren. Her er intet avgjort. Det var ingen stor dag for de norske rytterne. Så vidt jeg kan se ble Jonas Abrahamsen beste norske, på en 69. plass. Men alle kom seg til mål innenfor tidsgrensen. På begynnelsen av etappen hørte på radio, på NRK sport, og der nevnte de at Norge har åtte deltakere i årets Tour, mens en tradisjonsrik sykkelnasjon som Italia bare har syv. Og UnoX har fortsatt alle sine åtte ryttere i rittet.

I dag er det en 179 km lang fjelletappe med toppavslutning. Den beskrives som enda hardere enn gårsdagens etappe. Vi må regne med nok en duell mellom Pogacar og Vingegaard.

Så ble det verken fransk eller norsk seier i går. Polakken Micha? Kwiatkowski holdt unna. Tadej Pogacar tok sekunder på Jonas Vingegaard. Etappe var ingen suksess for noen av de norske rytterne. Så vidt jeg kan se ble danske Anthon Charmig beste “norske” på 29. plass, eller i alle fall beste på UnoX. Vi må til 96.plass for å finne beste nordmann, som denne gangen ble Edvald Boasson Hagen. Jeg legger til at jeg synes det er få bilder fra Tour de France som er så stilige som helikopterbildene av feltet som slanger seg oppover Grand Colombier.

I dag er det nok en fjelletappe, denne gangen 151,8 km lang. Men denne gangen er det ikke toppavslutning. Vi ser at kampen virkelig er i gang mellom Pogacar og Vingegaard, og de kommer nok til å angripe hverandre i dag også.

Det ble som ventet et brudd som fikk gå inn. Så ble det Ion Izagirre som stakk av med seieren, og bidro til å pynte på statistikken til Cofidis. Jeg må innrømme at jeg har fått et særlig blikk for broren Gorka Izagirre, da jeg oppdaget at det finnes en vin med hans navn, som vi var innom på første etappe. Men som jeg nevnte da, vet jeg ikke om han har noen tilknytning til vinprodusenten.

Tobias Halland Johannessen kom seg med i bruddet, fikk vist seg fram, og kom inn til en femteplass. En tredje og en femte plass så langt er mer enn godkjent. Torstein Træen var nok en ufrivillig tur i asfalten, men ble likevel nestbeste UnoX rytter. Jonas Vingegaard og Tadej Pogacar kom inn på samme tid, så det skjedde i noen endringer i toppen av sammendraget.

Igjen er det en relativt kort fjelletappe: 137,8 km. Det er 14. juli, Frankrikes nasjonaldag. Det er på denne dagen alle franske sykkelryttere drømmer om å vinne en etappe. Etappen avslutter opp en utenforkategori, eller høykategori som mange kaller det. Jeg antar at vi her vil se nok en duell mellom Jonas Vingegaard og Tadej Pogacar. Jeg vil tro at de vil være mer opptatt av sammendraget og av hverandre, og ikke veldig opptatt av etappeseieren — selv om de gjerne tar den også. Kanskje blir deuellen mellom de to så hard at ingen andre klarer å følge. Kanskje vil et brudd ha tilstrekkelig forsprang inn i den siste bakken til å holde unna — skjønt jeg tviler litt på det.

Det ble ikke mye fyrverkeri i går før det dro seg til mot spurten. Jasper Philipsen var nok en gang raskest. Søren Wærensjkold kjørte et veldig godt opptrekk, selv om det ikke holdt til bedre enn 6. plass for Alexander Kristoff. Alexander Kristoff hadde ikke farten til å matche Jasper Philipsen. Noen sier at Særen Wærenskjold startet litt for tidlig. Det har ikke jeg grunnlag for å mene noe om, men Alexander Kristoff hadde uansett ikke farten inne. For meg så det ikke ut til at Alexander Kristoff stivnet, han fikk bare ikke opp nok fart. Men nok en topp ti for UnoX, det er godkjent. Vi har ikke fått se hva Søren Wærenskjold kan prestere i en spurt. Når man kjører opptrekk er ikke poenget å vise hva slags toppfart man har.

Etappen i dag er 168,8 km lang og kupert. Også dette ser ut som en typisk bruddetappe. Som alle slike etapper er den uforutsigbar. Det er et spørsmål om hvem som klarer å komme med i det avgjørende bruddet, og hvem som kommer med er gjerne avgjørende for om bruddet får lov til å gå. Et brudd med ryttere som kan utgjøre en trussel mot godt plasserte ryttere i sammendraget, får som regel ikke lov til å gå.

Det ble et fyrverkeri fra start i går, og det holdt seg helt til mål. Pello Bilbao Lopez sørget for at det ikke ble spansk jubileum med 100 etapper i Tour de France uten spansk seier. Det var en heroisk innsats av Krists Neilands, men det holdt ikke helt. Man får medlidenhet med ryttere som kjører så godt og så blir tatt igjen like før mål. UnoX fikk to blant de 20 beste, og det er absolutt godkjent. Jeg merker meg også at det i sammendraget skiller bare fem sekunder mellom tvillingene Adam og Simon Yates.

I dag er det 179,8 km. Etappen betegnes som flat. De er ingen store klatreutfordringer. Men det går mye opp og ned, selv om det bare er tre klassifiserte stigninger i fjerde kategori. Skulle noen også i dag sette i gang et hardkjør tilsvarende det vi så i går, kan det bli bruddseier også i dag. Men avslutningen er flat og skal passe spurterne, om de henger med til slutten. Klatrerne og sammenlagtkandidatene bør kunne hvile litt i dag, og overlate jobben til spurtlagene — eller kontrollere at et brudd ikke blir farlig. Så får vi se om Alexander Kristoff og Søren Wærenskjold får til noe i dag.

Så er det på’an igjen, etter hviledagen. Det er sikkert noen som gjerne skulle ha hvilt noen dager til. Det er alltid interessant å se hvordan rytterne kommer i gang etter hviledagen. De går rett inn i stigninger, så rytterne får ikke tid til å kjøre muskultaruren ordentlig i gang før de må regne med angrep. Etappen er 167 km lang og kupert. Jeg synes det ser ut som en typisk bruddetappe, og kanskje har rittet satt seg så mye at et brudd med ufarlige ryttere får lov til å gå inn.

9. etappe har kommet litt på avstand. Det var velfortjent at Michael Woods vant, han som har hatt så mange “nesten”. Tadej Pogacar utfordrer Jonas Vingegaard, som ikke klarer å svare. To mann i brudd og nok en rytter i topp ti, det er mer enn godkjent for UnoX.

Så ble det deilig å være dansk i Frankrike, med etappeseier til Mads Pedersen. Jeg håper alltid på norsk etappeseier, men det er ikke så verst med dansk seier heller.

Det var trist å se Mark Cavendish ut av rittet med brukket kraveben etter en velt. Jeg hadde håpet at han skulle lykkes med å vinne en etappeseier til. Det var nok slutten på hans karriere. Det er åpenbart mange måter å brekke et kraveben på. Mark Cavendish hadde det åpenbart vondt, og det var nok ikke bare fordi det gjorde at muligheten for å sette rekord forsvant. Jeg leste et sted noe om at det var en tidligere skade som gjorde skaden verre denne gangen. Jeg brakk kravebenet for noen år siden. Det var en helt klønete amatørtabbe. Det som irriterte meg mer enn at jeg brakk kravebenet, var at jeg kunne sykle så klønete. Jeg krysset trikkeskinnene i Dokkveien med litt for spiss vinkel, et hjul kom ned i skinnene og jeg var sjanseløs. Farten var liten og heldigvis kom det ikke en trikk like bak. Jeg var på vei til Operaen. Jeg satte meg på sykkelen og syklet til Operaen, så forestillingen og syklet hjem. Det gjorde ikke veldig vondt.

Dagen etter dro jeg til legen for sikkerhets skyld, og røntgen avslørte at kravebenet var brukket. Jeg ville ikke bare se det an, og så risikere å oppleve at noe utvikler seg feil og så få høre at dette skulle du ha kommet med tidligere. Bruddet var pent, og de gjorde ingen ting med det. Jeg var bare forsiktig i de nærmeste dagene og ukene. Jeg fikk høre fra noen at jeg endelig var blitt syklist etter å ha brukket kravebenet. Vi får bare ønske Mark Cavendish god bedring. Vi kan vende tilbake til Tour de France, dessverre uten Mark Cavendish.

For UnoX ble det bare nesten på denne etappen også. Men 8. plass i dette selskapet er ikke dårlig. Vi har en tendens til å skru opp forventningene til et helt urealistisk nivå. Jeg synes sykkeljournalist Jarle Fredagsvik sa det godt i en tweet:

“Å komme ned til Frankrike med et urutinert norsk konsept og tro at man skal valse over alt og alle … Det er ganske urealistisk på dette nivået. Men å prøve hardt under hver etappe, det forventer vi!”

Ingen kan si at de ikke har prøvd hardt, selv om de i alle fall så langt ikke har klart å vinne en etappe. Fire topp-ti plasseringer på åtte etapper, og i tillegg å vinne bakkespurten over Tourmalet, det er mer enn godkjent. De konkurrerer med verdens beste syklister på verdens beste sykkellag. Disse prøver like hardt, og de fleste lykkes ikke noe bedre. Sykkelverden har nok hatt større forventninger til Wout van Aert enn til debutantene på debutlaget UnoX. Han har heller fått det helt til. Som CyclingWeekly skriver om hans prestasjoner: ‘Tour of not quite’.

Nå er det mer fjell, denne gangen i Massif Central. Massif Central er et gammelt vulkansk område, med mange utdødde vulkaner. Etappen avsluttes på toppen av en av dem: Puy de Dôme. Etappen er 184 km lang.

Så ble det som ventet en spurt, og nok en gang var Jasper Philipsen den raskeste i spurten. Det ble nok en nesten for Mark Cavendish, og heller ikke denne gangen lyktes UoX med sitt spurtopplegg. Men å kalle en 9. plass i dette feltet en fiasko, slik NRK gjør, det er å gå for langt etter min vurdering. Noe av det Mark Cavendish demonstrerer er at en slik spurt handler om posisjonering og timing. Beslutningene må tas i løpet av en brøkdel av et sekund, hvilket vil si at de må tas på instinkt. Og da handler det mye om erfaring. Debutantene i UnoX mangler nok noe av den erfaringen man må ha for å vinne i et felt som dette. Hvis det var noen uhell av betydning på den etappen, fikk jeg dem ikke med meg. Det ble som ventet ingen endringer i sammendraget.

Dette er en 201 km lang, kupert etappe. Når vi nå har kommet til 8. etappe, kan det være en etappe hvor et brudd kan gå inn. Tour de France er litt gjerrige med informasjon om etappene til oss vanlige dødlige. Giro d’Italia pleier å publisere kart og profil for avslutningen på etappene. Det gjør ikke Tour de France, så her må vi holde oss til de generelle kartene og etappeprofilen. Men jeg forstår det slik at avslutningen går litt oppover.

For et fyrverkeri! Jeg velger å starte sjåvinistisk. Tobias Halland Johannesen og Jonas Gregaard i brudd, Tobias Halland Johannesen først over Tourmalet, og nr tre i mål. Legg til Alexander Kristoffs syvendeplass på den siste spurtetappe. UnoX har virkelig vist at de har noe i Tour de France å gjøre. Etter å vist litt svakthetstegn på den foregående etappen, slo Tadej Pogacar tilbake på dagens etappe. Jay Hindley klarte ikke å henge helt med, og Jonas Vingegaard kunne ikle seg den gule trøyen. I brødreduellen mellom Simon og Adam Yates er det nå Simon som leder.

Nå er rytterne ute av Pyreneene. Dagens etappe er 170 km og flat. Klatre- og sammenlagtlagene kan hvile ut etter noen harde fjelleapper, og overlate ansvaret vil spurtlagene. Det blir sannsynligvis et spurtoppgjør på dagens etappe. Etter den første fjelletappen, 5. etappe, spurte TV2 Kurt Asle Arvesen om hva som hadde vært UnoX’ plan for den etappen. Han svarte at planen hadde vært at Alexander Kristoff skulle kjøre opptrekk for Søren Wærenskjold. De ville høre på folket. Det var åpenbart ikke en suksessoppskrift på den etappen. Det blir interessant å se hvem som kjører opptrekk for hvem i dag.