Category Archives: Sykkelsport

Hvorfor må bilister kjøre som om de har stjålet bilen, Ole Rath?

I sine famøse kommentarer til Fædrelandsvennen sa distriktsleder i Trygg Trafikk, Ole Rath, at syklister ikke skal “sykle som om sykkelen var stjålet”.

Jeg vet ikke hvor fort man må sykle for å sykle som om sykkelen var stjålet og hva som er idéelle “get away” sykler. Men på en gang- og sykkelvei er det neppe mange syklister som sykler særlig mye fortere enn 30 km/t, i alle fall ikke hvis det er en del fotgjengere der. De fleste sykler nok betydelig langsommere. Så den som sykler 20-30 km/t sykler antagelig som om han eller hun har stjålet sykkelen, slik Trygg Trafikk ser på verden.

Folket i bil, blikkboksfolket, kjører mye fortere, antageligvis 3-5 ganger så fort som typiske transportsyklister — i alle fall om de får sjansen. Spesielt hensynfulle overfor andre trafikanter, som syklister, er de ofte ikke. De raser fram i den samme farten.

Så da, Ole Rath, da må de vel ha stjålet bilene alle sammen, siden de har slikt hastverk? Folk som kjører bil har ikke nødvendigvis mindre tid enn de som velger sykkel, så det er ingen grunn til at de skal kunne kjøre noe fortere.

Eller mener en distriktsleder i Trygg Trafikk at folk er viktigere jo mer metall de frakter med seg når de skal forflytte seg? Mener en leder i Trygg Trafikk at det bare er rett og rimelig at folk med store og dyre biler forflytter seg raskt, mens folk som sykler er uviktige og bare har å passe seg?

«Kamikaze-ryttere» kaller distriktsleder Ole Rath folket på sykkel, i alle fall den delen som har kledd seg fornuftig i det som Trygg Trafikks sykkelmobber kaller “kondomdress”. Han har kanskje ikke forflyttet seg på annen måte enn pakket inn i en stor blikkboks, og skjønner vel ikke at hensiktsmessige klær er greit også når man sykler. Han har vel ikke skidress når han går på ski eller badebukse når han bader heller, alt går i den samme grilldressen.

Ordet kamikaze kommer fra japansk. Jeg skal ikke skryte på meg å kunne japansk, men jeg vet i alle fall at kamikazeflyvere [jeg tror ikke det skal være noen bindestrek her] var selvmordsflyvere som styrte sitt fly med hele bombelasten mot målet. Jeg kjenner ingen selvmordsyklister. Men det gjør kanskje Ole Rath?

Jeg har spurt direk­tør Kari Sand­berg og kom­mu­ni­ka­sjonsjef Kris­tin Øyen om Trygg Trafikk stiller seg bak Ole Raths uttalelser og hans desinformasjon om hvilke regler som gjelder for sykling på gang- og sykkelvei. De har ikke svart eller kommentert dette på andre måter. Det er vanskelig å tolke det på annen måte enn at de synes Ole Raths uttalelser er OK, eller at de ikke synes mobbing av syklister og desinformasjon er så viktig at det er grunn for organisasjonen til å bry seg.

Det er ikke slikt som får en syklist til å ha tillit til organisasjonen Trygg Trafikk.

I Vini del Giro d’Italia 2011: 7. etappe — rystende vinopplevelser der syd og nord møtes

Gårsdagens etappe ble nøytralisert. Det var det eneste riktige. Leopard-Trek har trukket laget og Taylor Farrar har reist hjem. Det er lett å forstå at de som sto Wouter Weylandt nærmest ikke kunne fortsette rittet. For de andre fortsetter det, men Wouter Weylandts død vil kaste en mørk skygge over rittet. Jeg hadde gledet meg både til rittet og til vinen. Akkurat nå er mye av gleden og entusiasmen borte. Men jeg gjør som rytterne, og fortsetter som planlagt. Og jeg får igjen si at bortsett fra disse korte innledningene, så er alt, også titlene, skrevet ført rittet startet og den tragiske ulykken skjedde. Jeg velger å ikke endre på dette.

7. etappe fra Maddaloni til Montevergine di Mercogliano er den første ordentlige fjelletappen i årets Giro. Om jeg har forstått det rett er det to 2. kategoristigninger med målgang på den siste, Montevergine di Mercogliano, som er 1260 m høy. Du kan se profilen her.

Vis større kart.

Continue reading I Vini del Giro d’Italia 2011: 7. etappe — rystende vinopplevelser der syd og nord møtes

I Vini del Giro d’Italia 2011: 6. etappe — viner fra Romas bakhage

Etter gårsdagens tragiske dødsfall virker det egentlig absurd å tenke på hva slags vin man kan drikke til de kommende etapper. 4. etappe, som skal sykles i dag, vil bli gjennomført. Men ellers vet jeg ikke hva som kommer til å skje.

Situasjonen får meg til å tenke på de to siste linjene i Johan Sebastian Welhavens dikt, Republikanerne, som lyder slik:

“De saae paa hverandre. Han vandred sin Vei.
De havde Champagne, men rørte den ei.”

Men livet går videre, også etter slike tragedier. Denne korte innledningen er skrevet om kvelden, etter den tragiske tredjeetappen. Men det som følger er skrevet tidligere, og jeg velger å la det stå uendret.

Continue reading I Vini del Giro d’Italia 2011: 6. etappe — viner fra Romas bakhage

I Vini del Giro d’Italia 2011: 5. etappe — inn i Toscana og sangiovesebeltet

Så er vi i gang på ordentlig. Gårsdagens etappe ble som ventet et samlet felt og en massespurt. I dag skal syklistene ut på tredje etappe. Det er ca 90 km med stigning fra ca 40 til ca 130 km, før det bærer utfor og det igjen blir en liten stigning ca en mil før mål. Det er kanskje en etappe hvor noen kan komme løs i et brudd som holder til mål. Men vi skal hoppe fram til femte etappe, som sykles på onsdag.

5. etappe går fra Piombino til Orvieto. Syklistene skal krysse Toscana og ender i Umbria. De skal over noen fjell, men fortsatt er det ganske moderate fjell. Den høyeste toppen de skal over er 930 meter. Du kan se profilen her. Orvieto var et av de kulturelle sentrene i den etruskiske sivilisasjonen. Romerne kalte etruskerne for tusci eller etrusci, og området hvor tuscerne bodde kalte de Toscana, eller i alle fall det som i dag har blitt til Toscana. Så Toscana er området der tuscnere bodde. Etruskerne etterlot seg ingen litteratur og ingen religiøse tekster, så det man vet om dem er basert på arkeologiske utgravinger. Slik sett kan de ligne på våre forfedre her oppe i nord. Continue reading I Vini del Giro d’Italia 2011: 5. etappe — inn i Toscana og sangiovesebeltet

I Vini del Giro d’Italia 2011: 4. etappe — kyst og marmor

Så er også syklistene i gang. Man kan tape et etapperitt på en lagtempo hvis laget ikke er godt nok, men det er ikke her vinneren viser seg fram. Og 19,5 km er uansett for kort til å gi de store utslagene. Det er under et minutt fra første til 140. plass.

Andre etappe, som syklistene skal sykle i dag, er ganske flat. Så det er mest sannsynlig at det blir et samlet felt til mål og at spurterne skal gjøre opp om etappeseieren. Men vi skal over til fjerde etappe og vin.

4. etappe går fra fra Quarto dei Mille til Livorno. Det er nok en moderat fjelletappe, denne gangen på 208 km. Den informasjonen jeg finner om Quatro dei Mille er stort sett på italiensk, noe som gjør at den bare er av begrenset nytte for meg. Vi starter litt lenger nord enn der gårsdagens etappe endte. Men etappen følger stort sett kysten sørover, slik at vi også skal gjennom det området hvor vi endte i går.

Etappen er nok mer interessant turistmessig enn vinmessig, særlig om man holder seg litt nærmere kysten i området Cinque Terre, et av de mest idylliske og dramatiske kystlandskapene i Italia. Det er kronglete og bratt, noe som innebærer en naturlig begrensning av biltrafikken. Området står på UNESCO World Heritage list. Continue reading I Vini del Giro d’Italia 2011: 4. etappe — kyst og marmor

I Vini del Giro d’Italia 2011: 3. etappe — sprudlende Lambrusco og dramatisk kyst

I dag starter alvoret for syklistene, med første etappe og lagtempo i Torino. Vi har tyvstartet og har kommet til 3. etappe. Den går fra fra Reggio Emilia til Rapallo regnes som en middels fjelletappe hvor rytterne skal over Passo del Bocco på 957 m, samt Mad Delle Grazie, som ikke er så høy, men bratt. Reggio Emilia er nok en by som overskygges av de mange storhetene i området, og har ikke det aller mest spennende å by på.

Målbyen ligger mellom Portofino og Chiavari. Portofino er en av de vakreste middelhavs(lands)byer i Italia og populær blant rike turister. Den er verdt et besøk. Men ikke regn med å finne parkering, om du ikke kommer veldig off season. Continue reading I Vini del Giro d’Italia 2011: 3. etappe — sprudlende Lambrusco og dramatisk kyst

I Vini del Giro d’Italia 2011: 2. etappe. Piemontevin, parmesan og parmaskinke til fiolintoner

2. etappe fra  Alba til Parma er lang og flat, 242 km. Den starter i regionen Piemonte og ender i Emilia-Romagna. Det er bare en ganske liten bakke mot slutten av etappen. Skjønt liten og liten. Det er lett for oss som ser på. Men skulle vi forsøke oss på å sykle den, ville nok mange av oss mene at den er ganske hard. Særlig ville vi mene det når vi møter bakken etter først å ha syklet 230 km. Men om syklistene ikke møter så mange høyder, så er det mange vin- og matmessige høyepunkter langs dagens etappe. Continue reading I Vini del Giro d’Italia 2011: 2. etappe. Piemontevin, parmesan og parmaskinke til fiolintoner

I Vini del Giro d’Italia 2011: 1. etappe – fra kongeslott til sprudlende søtsaker

Jeg kan dessverre ikke italiensk, men har gjort noen forsøk på å kvalitetssikre min begrensede bruk av italiensk språk. Men det har åpenbart ikke vært godt nok. Hallvard Oftebro kommenterte til gårsdagens åpningsartikkel at det heter “vini del Giro ..”, ikke “vini di Giro …” som jeg hadde skrevet. Derfor har jeg korrigert tittelen. Det blir sikkert flere feil i innleggene som kommer, og jeg setter pris på at folk som vet bedre korrigerer disse. Det er når feil blir korrigert man lærer, ikke når det viskes i krokene mens man selv kanskje bare blir styrket i sin feilaktige tro fordi ingen reagerer.

Årets Giro d’Italia starter med en kort lagtempoetappe, 19,3 km, fra Venaria Reale, som ligger ca 8 km nord-vest for Torino, til Torino. Venaria Reale er kjent for kongeslottet Reggia di Venaria Reale, som er en av verdens største kongelige residenser. Den har stått på UNESCO World Heritage list siden 1997. Det kan være mye spennende å se. Men det er bare å innse at rytterne på en kort tempoetappe i byområde ikke får nærkontakt med så mye interessant vin. Continue reading I Vini del Giro d’Italia 2011: 1. etappe – fra kongeslott til sprudlende søtsaker

I vini del Giro d’Italia 2011

Det ble for fristende. I 2010 laget jeg en serie om Les vins du Tour de France. Den kommer i en 2011-utgave når touren nærmer seg. Men Italia er også et særdeles spennende land når det gjelder vin, sykkel, geografi, mat og kultur generelt. Jeg klarte ikke å motstå fristelsen til også å se hva slags viner man finner langs ruten til årets Giro d’Italia. Jeg “skulle bare …”, og resultatet ble at jeg fulgte alle etappene.

Continue reading I vini del Giro d’Italia 2011

Et litt lettere nytt år

Jeg går inn i 2011 8-10 kg lettere og i langt bedre form enn jeg gikk inn i 2010 og har i løpet av året gått ned to buksestørrelser. Det er en god følelse, selv om jeg fortsatt har mye å gå på. Blir resultatet for 2011 omtrent som for 2010, vil jeg være sånn noenlunde der jeg bør være.

Ved inngangen til 2011 får vi også servert den rene gavepakken fra The Guardian, som bl.a. sier at man bør trene, men ikke for mye. Moderat overvekt er bra (men jeg må nok et stykke lenger ned før jeg havner i kategorien “moderat”). Og noe av det beste man kan gjøre for sin mentale helse er å spille et instrument — det kan også forebygge og motvirke aldersdemens. I New York Times forteller Oliver Saks om hvordan hjernen utvikles ved f.eks. å lære å spille et instrument, også når man har kommet opp i 50-60 års alder. Oliver Saks er professor i nevrologi og psykiatri ved Columbia University, og er Columbias første “University Artist” — hva nå det måtte bety. Han har bl.a. skrevet Musicophilia: Tales of Music and the Brain og i år The Mind’s Eye. Han er med andre ord ingen vanlig avissynser.

Legg dette til at sykling til jobben kan gi 8 ekstra leveår med god livskvalitet, og vi har mange eksempler på at en viss fysisk og mental aktivitet gjør oss godt.

8-10 kg i løpet av et år er ikke spesielt mye. Man havner ikke på ukebladforsidene med et slikt resultat — men der har jeg heller ikke noe ønske om å være. Mange av oss har hatt en langvarig trend i feil retning — det vil si en vektkurve som har pekt oppover. Om jeg selv hadde sånn omtrent riktig vekt da jeg var 25, og siden har lagt på meg en kg pr år, da har jeg endt med 30 kg overvekt. Det er vel ikke så veldig langt unna sannheten om vi går til vektmessig toppnivå (og formmessig bunnivå), selv om utviklingen ikke har vært helt lineær. Continue reading Et litt lettere nytt år