meJada, jeg har brukt tittelen “Ferge ved reisens slutt” før, men jeg synes den tåler å brukes igjen. Bloggkommentarer skrives tross alt ikke for evigheten. Jeg innrømmer gjerne at den er, om ikke direkte stjålet fra, så i alle fall sterkt inspirert av tittelen på Erik Fosnes Hansnes gjennombruddsroman “Salme ved reisens slutt”. Så er det sagt.
LItt togproblemer og en ikke planlagt sykkeletatppe, gjorde at jeg valgte å skrive en ikke planlagt bloggkomentar. En tysk dame som skulle på sykkeltur fra Oslo tll Gøteborg, og som sto og ventet samtidig med meg på å komme ombord i båten, sa at toglinjen mellom Buchhlz og Harburg hadde vært stengt på grunn av uvær. Hun sa storm, men man har det gjerne med å overdrive dette med vind.
Jeg kom meg fram til Hamburg, et par timer etter planlagt tid. Jeg trengte da en dusj, og var ikke fristet til å ta en sykkelrunde utenfor sentrum i Hamburg for å finne noen interessante cacher, De får ligge der til neste gang jeg måtte være i Hamburg.
Jeg liker godt å sykle. Men når jeg beveger meg i bystentra for å se meg om og gjøre meg litt kjent, liker jeg enda bedre å gå. Så den dagen jeg hadde i Hamburg lot jeg sykkelen stå, og gikk rundt i byen. Jeg hadde lyst til å se Miniatur Wunderland, verdens største modelljernbaneanlegg. Jeg gikk ned til Hafncity, hvor det ligger. Jeg var der en gang mellom 10 og 11. Jeg kunne kjøpe billett til kl 14, eller jeg kunne kjøpe en billett og vente i kø, men da måtte jeg i alle fall sitte i kø en time, ifølge damen jeg kjøpte billett av. Jeg valgte en billett til kl 14, og fortsatte min vandring. Ikke overraskende gikk mine vandringer blant annet i retning noen geocacher. Det begynte å regne. Jeg hadde for så vidt med meg regntløy, men det lå igjen på hotellet. Yr hadde varslet at det kunne komme litt regn. Men noen ganger kan man håpe på at de tar feil. Det kom nok uansett ikke mer regn enn de hadde sagt det skulle komme. Continue reading Bikerail 2018 del 2, Monpellier — Kiel: Ferge ved reisens slutt. Oppsummering.
Alt har en ende, og denne sykkelturen ender her, i Koblenz. Herfra skal jeg først ta toget til Bremen, en togtur på ca fire timer. Jeg har bestilt overnatting for to netter i Bremen, slik at jeg får hele torsdagen der. Deretter tar jeg toget til Hamburg, som bare tar ca en time, og jeg bar bestilt overnatting for to netter er også, slik at jeg også får hele lørdagen i Hamburg. Søndag morgen tar jeg toget til Kiel, og båten til Oslo. Det var sykkelturen jeg ønsket å skrive om, så det kommer ikke til å bli noen daglig rapportering om hva jeg måtte finne på å gjøre i Bremen eller Hamburg. Jeg kommer nok til å bruke sykkelen for å ta meg rundt i Bremen og Hamburg. Men det blir bare ganske korte, lokalturer uten bagasje. Men kanskje skriver jeg en oppsummering til slutt.
Også dette er en solvendt vinmark, men den får ikke sol hele dagen. Og her er soluret som har gikk vinmarken dens navn.
Moseldalen er også et tydelig eksempel på meandrering, det som gjør at elver tenderer mot å bukte seg gjennom et landskap. Når noe beveger seg i en kurve, vil alltid det som er ytterst bevege seg fortere enn det som er innerst. Vannet har størst fart i yttersvingen, og graver derfor mer der enn i innersvingen. Dessuten er det slik at vannet som renner nedover møter en hindring når det er en sving, og kraften i vannet vil alltid ha retning rett fram i den svingen. Disse to effektene forsterker hverandre, og resultatet er at det blir gradvis større buktninger, når vannet graver ut i yttersvingene. Før eller siden vil vannet bryte gjennom, “roten” av en slik buktning, slik at det blir en øy. Kanskje slutter elven å renne rundt, når den har funnet et nytt løp.
Jeg spiste lunsj på en restaurant i Reil, forøvrig nok en restaurant hvor man bare kunne betale med kontanter. Da jeg var ung drakk vi ganske mye Reiler vom Heissen Stein. Av rent nostalgiske grunner måtte jeg ha et glass av den. Jeg visste godt at det ikke var veldig lurt å drikke et glass vin etter først å ha drukket en øl, når det var en god del mil igjen å sykle. Men man skal ikke alltid la fornuften vinne. Men jeg var ikke mer nostalgisk enn at jeg valgte en tørr utgave. Min ungdoms Reiler var halvtørr.
Her reklameres det med at i denne byen bor Moseldronningen fra et visst år, og tidligere tysk vinprinsesse. Nå har vi ikke vindronninger og vinprinsesser i Norge. Men jeg tviler på at slik markedsføring hadde blitt særlig godt mottatt hos oss.
Det er mange som sykler på elsykler. 
Heldigvis er det noen som har tenkt på dem også, og ikke bare på at Tesla-folket må kunne lade bilene sine. Jeg har aldri sett noen ladestasjoner for elsykler i Norge. Det burde være en selvsagt ting. Man gir store beløp til borettslag mm for at de skal installere ladere til elbil, men ikke noe til elsykkel. I Norge skal folk kjøre bil, om enn med en annen motor enn før. Sykle, slikt kan man holde på med andre steder.
Noen mente åpenbart at andre transportmidler enn sykkel var bedre egnet i bratt terreng. Det er ikke en transportfor for meg. Jeg holder med til sykkelen.
Når man kommer til et overnattingssted er det fint å se et slikt skilt. Ikke så å forstå at man ikke er velkommen andre steder. Men det pleier å bety at de har en sikker sykkelparkering. I dette tilfellet er sykkelen parkert i en låst garasje.
Vin gris fra Lorraine lages ved at man presser druene på en måte som gjør at man får meg seg noe av fargen fra skallet, før gjæring. Skallet er ikke med i gjæringen, men pressingen gjør at man får en rosa most.
