Category Archives: Sykkeltur

Bikerail 2018 — med sykkel på Interrail. Dag 13: Rotetur, Honfleur — Caen

Hvis jeg had­de vært over­tro­isk, had­de jeg sagt at ting måt­te gå galt på den 13. dagen.

Da jeg skul­le pak­ke bagen, opp­da­get jeg at jeg mang­let et sett syk­kel­tøy. Jeg måt­te ha glemt det på hotel­let i Rou­en. Jeg had­de hengt dem til tørk på kles­hen­ge­re inne i kles­ska­pet. Jeg had­de latt døren stå åpen, så det skul­le bli litt luft­sir­ku­la­sjon. Men slikt må hen­ges så man ser det. Jeg ring­te hotel­let, og fikk bekref­tet at de had­de funnt dem. De til­bød seg å sen­de dem, men jeg treng­te dem nå. Der­med var utgangs­punk­tet for dagen lagt: Jeg måt­te kom­me meg til­ba­ke til Rou­en. Den nær­mes­te sta­so­nen er i Trou­vil­le-sur-Mer, ca 15 km fra Hon­fleur. Førs­te toget skul­le gå litt over 10.

Jeg gikk ut for å ta noen bil­der av Hon­fleur i mor­gen­sol, og spi­se fro­kost. Ulem­pen med sli­ke lei­lig­hets­ho­tel­ler er at de ikke ser­ve­rer fro­kost. De bse­rer seg på at fok ord­ner seg selv, og det gjør nok de fles­te. Det var ikke man­ge cafe­er som var åpne kl 07.30 en søn­dag mor­gen, hel­ler ikke de som rekla­mer­te med at de ser­ve­rer fro­kost. Det var et Best Western hotell som admi­ni­strer­te nøk­ler mm til det lei­lig­hets­ho­tel­let hvor jeg bod­de. Så jeg stakk inn­om der, og spur­te om det var mulig å spi­se fro­kost hos dem. Det var det. Jeg betal­te 13€ for fro­kos­ten.

Så var det å pak­ke sam­men sake­ne og ta eks­tra sjekk av at jeg ikke had­de gtemt noe den­ne gan­gen. Og syk­le til Trou­vil­le-sur-Mer for å ta toget. Først til Lisieux, og der­et­ter ti Rou­en.

Jeg rakk toget med god mar­gin. I Lisieux spur­te jeg en av sta­sjons­fol­ke­ne hvil­ket spor toget til Rou­en skul­le gå fra, og han pek­te det ut og bekref­tet at der­fra skul­le toget til Rou­en gå.

Det var et litt eld­re Inter­City tog­sett. Det var ikke like god plass til syk­ler på dis­se som på de nyere tog­set­te­ne. Her var det også opp­hengs­kro­ker for syk­ler, men bare for to, og de var ikke helt godt utfor­met. En dame som også had­de med syk­kel, slet gans­ke mye med å få hengt den opp.  Men jeg fikk fes­tet syk­ke­len med to baga­sje­strop­per, slik at den ikke sto noe mer i vei­en enn de to and­re syk­le­ne.

Men da det kom to til med syk­ler, ble det gans­ke trangt.

Jeg fun­der­te på hva jeg skul­le gjø­re vide­re, og kom til at jeg vil­le ta toget til byen Avran­ches, som lig­ger gans­ke nær Mont St Michel. Jeg tenk­te å bestil­le for to net­ter der, slik at jeg kun­ne la baga­sjen lig­ge igjen på hotel­let, syk­le til Mont St Michel og til noen and­re ste­der i områ­det. Jeg sjek­ket rute­ta­bel­len, og så at det skul­le gå bra.

Toget skul­le etter ruten være i Rou­en kl 11.47. I god tid stil­te jeg meg ved døren og syk­le­ne, slik at jeg kun­ne få ut min baga­sje og der­et­ter syk­ke­len. Men toget stop­pet ikke. Klok­ken ble langt mer enn 11.47, uten at toget sto­pet. Jeg sto der, og lur­te på hvor­dan toget kun­ne ha blitt så mye for­sin­ket. Toget stop­pet ikke før vi var kom­met til Paris. Det gikk på det klokke­slet­tet som sto i rute­ta­bel­len, rute­ta­bel­len sa at det skul­le stop­pe, og man­nen på sta­sjo­jen i Lisieux had­de bekref­tet at det var toget til Rou­en. Det kan ha blitt gitt noen beskje­der på sta­sjo­nen i Lisiesux som jeg gikk glipp av. Min fransk er ikke så god at jeg opp­fat­ter alle beskje­der som gis på et ikke helt godt høy­ta­ler­an­legg.

Jeg end­te alt­så i Paris. Det var bare å fin­ne et tog til­ba­ke til Rou­en, men det gikk ikke noe umid­del­bart. Jeg var ikke i Rou­en før drøyt fire timer etter at jeg etter pla­nen skul­le ha vært der. Jeg fikk hen­tet det gjen­glem­te syk­kel­tøy­et, og dro til­ba­ke til sta­sjo­nen.

Jeg opp­da­get at det i alle fall på noen frans­ke tog også er satt av plass til syk­ler på førs­te klas­se. Jeg så bare etter syk­kel­mer­ket på vog­nen, og la ikke mer­ke til at det var føs­te klas­se, før jeg sat­te meg.

Det var ingen som kom­men­ter­te at jeg satt der, noe som sik­kert har en viss sam­men­heng med at ingen kon­trol­ler­te bil­let­te­ne. I Frank­ri­ke skal man regist­re­re bil­let­te­ne, eller kom­pos­te­re dem som det heter på fransk, før man går ombord på toget.

Det mest irri­te­ren­de med det­te, var at det da ikke len­ger var mulig å rek­ke noe tog til Avran­ches. Pla­nen ble revi­dert til å bli å rei­se til Caen, som også er en by jeg gjer­ne vil besø­ke, og hvor jeg ikke har vært tidlge­re.

Jeg under­søk­te man­ge mulig­he­ter for mor­gen­da­gen. Jeg ble igjen min­net om at Frn­kri­ke er et stort land, med lan­ge avstan­der. Jeg må leg­ge opp ruten med tan­ke på at jeg skal kom­me meg “hjem” til La Gran­de Mot­te, slik jeg had­de tenkt. Som jeg vel har nevnt før, har jeg lyst til å ta toget gjen­nom Ceven­ne­ne. Da må jeg kom­me meg til Cler­mont Fer­rand, hvor det toget går fra. Å rei­se til Cler­mont Fer­rand blir et hel­dags pro­sjekt, med tog til Paris, og der­et­ter tog, med diver­se byt­ter, til Cler­mont Fer­rand. Det blir litt enk­le­re når jeg for­de­ler det på litt fle­re dager, for da blir ikke pus­le­spil­let med kor­re­spon­dan­ser like vans­ke­lig.

Jeg ble sit­ten­de mye med plan­leg­gings­ap­pen fra Inter­rail, og opp­da­get at man kan avgren­se søke­ne til bare å omfat­te tog som tar syk­ler.

Som i så man­ge land, er jern­bane­strek­nin­ge­ne byg­get ut med utgangs­punkt i hoved­sta­den. Det kan være vans­ke­lig å unn­gå Paris, i alle fall så len­ge vi er her opp i nord. En mulig vari­ant kun­ne ha  vært å bli en dag len­ger i Caen, ta toget til Pon­tor­son, som er nær Mont St Michel, syk­le som jeg had­de tenkt, og ta toget til­ba­ke til Caen. Jeg måt­te bestem­me meg i går kvled kveld. Toget jeg even­tu­elt måt­te ta, skul­le år kl. 07.11. Så tid­li­ge tog kla­rer ikke jeg å ta på spar­ket. Jeg kun­ne ikke sove på det­te.

Mens jeg satt på toget til Caen, begyn­te det å reg­ne. Vær­mel­din­gen sa at det kun­ne bli regn også dagen etter, i alle fall først på dagen. Jeg leg­ger ikke ut på en slik syk­kel­run­de hvis det er meldt regn. Resul­ta­tet ble at jeg star­ter “hjem­tu­ren”. Jeg tar et tog til Tours i Loire, og blir der til dagen etter. Der­et­ter blir det tog fra Tours til Cler­mont Fer­rand, og tog gjen­nom Ceven­ne­ne til Nîmes og even­tu­elt vide­re til Montpel­li­er dagen etter det­te. Det blir stort sett bare tog­rei­ser med stopp på to ste­der. Jeg kom­mer nep­pe til å skri­ve om dis­se dage­ne, men jeg har pla­ner om å sum­me­re opp erfa­ri­ne­ne, og tar med det som even­tu­elt måt­te være verdt å nev­ne i en slik opp­sum­me­ring.

Bikerail 2018 Med sykkel på Interrail — utreise: (Oslo — København — Montpellier.

Sykkelturer
Print Friendly, PDF & Email

Bikerail 2018 — med sykkel på Interrail. Dag 12: Rouen — Honfleur

I dag had­de jeg bestemt meg for å dra til Hon­fleur. Man­ge av byene langs den frans­ke kana­kys­ten ble sterkt ska­det under and­re ver­dens­krig. Noen byer, som Le Hav­re, ble bom­bet helt fla­te og er helt gjen­opp­byggt etter kri­gen. Jeg had­de engent­lig plan­lagt å dra inn­om Le Hav­re. På den annen side had­de jeg ver­ken plan­lagt å besø­ke ver­ken Ami­ens eller Rou­en på den­ne turen. Men man må kunen impro­vi­se­re litt, når tema­et er gitt. Hon­fleur var en av de byene som ble spart. Den er en i utgangs­punk­tet aut­ten­tisk by, skjønt som med så man­ge turist­byer, blek­ner auten­ti­si­te­ten noe.

Til fro­kost tenk­te jeg å få en over­sikt over hotel­ler i Hon­fleur. Det er åpen­bart popu­lært å rei­se dit i hel­ge­ne. Når man er på en tur som den­ne, har man ikke noe for­hold til hva slags uke­dag det er, om det er helg eller ikke. Jeg klar­te bare å fin­ne ett ledig hotell­rom i Hon­fleur, også den­ne gang et lei­lig­hets­ho­tell, men bare en ett­roms lei­lig­het den­ne gan­gen. Jeg bestil­te selv­agt den med en gang. Det var mye ledig fra søn­dag til man­dag og vide­re i føl­gen­de uken. Men det hjalp ikke meg når det var lør­da­gen det pas­set å dra dit.

Etter fro­kost til jeg til Fnac i Rou­en og kjø­pet en bra­kett for å fes­te mobil­te­le­fo­nen til syk­ke­len. I det smme sen­te­ret hvor jeg fant Fnac, fant jeg en ny Ø, men den­ne gan­gen som den bur­de være.

En dansk butikkje­de som går ut ver­den med sitt dans­ke navn, med sin ø. Når ø’en synes å ha blitt en slags mote­bok­stav, er det ingen grunn til ikke å bru­ke den. Vi ser dess­uten at IKEAs svens­ke navn også har blitt en suk­sess. Ingen grunn til å ang­li­fi­se­re skrive­må­ten med “Soest­re­ne” osv. Hva de sel­ger, vet jeg ikke. Fore­lø­pig var det bare bygge­ar­bei­der i loka­let hvor de skal åpne.

Men jeg var alt­så hos Fnac, Nå har den vir­ke­lig blitt high­tech. Skjønt high tech og high tech. Vi får sta­dig høre hvor­dan elekt­ro­nikk er høy­tek­no­lo­gi. Men selv på en enkel ting som en syk­kel, kan det nok være vel så avan­sert tek­no­lo­gi i mate­rial­be­hand­ling i ram­men, i brem­ser osv. Høyte­ko­no­lo­gi er mye mer enn elekt­ro­nikk. Men slik ble i alle fall syk­ke­len.

Det var mye bed­re å ha mobi­te­le­fo­nen der, og jeg over­lot hoved­na­vi­ge­rin­gen til Goog­le. Gar­min ble degra­dert til å navi­ge­re til cacher uder­veis. For det førs­te hører jeg bed­re instruk­sjo­ne­ne fra Goog­le-damen når jeg har tele­fo­nen der, sam­men­lig­net med å ha den i lom­me på trøy­en. Frank­ri­ke er et land man man­ge rund­kjø­rin­ger, så det blir en del instruk­sjo­ner av typen “Om 200 meter, ta and­re avkjø­ring i rund­kjrø­in­gen”. Men noen gan­ger kan det bli litt uklart. Hvis jeg får beskjed om “ta til venst­re”, og det er fle­re muli­ge vei­er som alle kan sies å gå “til venst­re”, even­tu­elt ingen, er det greit å kun­ne sjek­ke kar­tet. Det er mye let­te­re når kar­tet er rett foran. Jeg synes det­te var en god inves­te­ring.

Jeg kom­mer litt til­ba­ke til det jeg sa om Rou­en i går, om at det er man­ge nye hus som er gans­ke bru­talt plas­sert i den gam­le bebyg­gel­sen. Hotel­let jeg bod­de på, Mercu­re, var et eksem­pel på det­te.

Jeg kan ikke nok om his­to­ri­en. Jeg vet ikke hvor ska­det Rou­en ble uner kri­gen. Men Det­te og and­re bygg er ikke et bygg fra gjen­opp­byg­gings­pe­rioden på 1940- eller 50-tal­let. Man bur­de all­tid være ebd­re for­be­redt når man rei­ser, og lese om ste­de­ne man drar til. For meg blir det ofte slik at det jeg har sett gjør meg nys­gjer­rig, så leser jeg hel­ler mer om det jeg har sett, etter­på.

Syk­kel­tu­ren var igjen gans­ke begi­ven­hets­løs. Etter å ha kom­met et styk­ke ut fra Rou­en, fulg­te vei­en åsryg­gen langs Sei­nen. Det var en gans­ke tung mot­bak­ke opp dit. Det pas­set fint med et stopp i bak­ken for å se på utsik­ten. Kra­ne­ne tyder på at de er omtrent så langt opp i Sei­nen de litt stør­re båte­ne kan kom­me.

På top­pen av bak­ken gjor­de det godt med en liten pau­se med en is, noe kaldt å drik­ke, samt å få etter­fylt drikke­flas­ke­ne på syk­ke­len. Det var en varm dag. Når målet er på hav­nivå, vil sli­ke mot­bak­ker all­tid beløn­nes med fine utfor­kjø­rin­ger når man skal ned igjen. Jeg liker utfor­kjø­rin­ger som ikke er for brat­te, som har svin­ger men ikke krap­pe svin­ger. Den­ne ned­kjø­rin­gen var slik.

Jeg ble også i dag ledet inn på en grus­vei, med gans­ke grov og løs grus. Ikke min favo­ritt når jeg har tungt las­tet syk­kel.

Men etter en stund fort­sat­te det som en ser­vice­vei langs elven med dels asfalt, dels betong­dek­ke. Det var dår­lig og hul­le­te asfalt, og også gans­ke sto­re hull i beton­gen. Jeg måt­te pas­se på hvor jeg syk­let, og ta det gans­ke rolig her.

Det så ut som om det var noe man fei­ret den­ne hel­gen, uten at jeg vet hva. Man­ge ste­der var det pyn­tet med sli­ke bal­lon­ger, det var leker for barn, og enkel­te steng­te vei­er (men det var greit å syk­le, selv om de var stengt for bil­tra­fikk).

Turen i  dag ble på ca 80 km.

Vi har på man­ge og uli­ke måter blitt min­net om at med virk­ning fra i dag, 1. juli 2018, set­tes den gene­rel­le farts­gren­sen på van­li­ge lande­vei­er uten midt­de­ler ned fra 90 til 80 km/t. Bile­ne har blitt sik­re­re. Det er fær­re som dre­pes og ska­des inne i bile­ne. Men defor­ma­sjons­so­ner, sik­ker­hets­bel­ter med belte­stram­me­re, ari­ba­gs og annet hjel­per ikke noe for folk uten­for bile­ne. Når bile­ne har blitt sta­dig mer kom­for­tab­le og sik­re­re, kan det være grunn til at det øker risi­ko­en for folk uten­for bile­ne, for­di det blir fris­ten­de å kjø­re for­te­re. Når jeg syk­ler liker jeg at farts­gren­se­ne er lave­re. Men jeg kjø­rer også en del bil i Frank­ri­ke. Da kom­mer nok hel­ler ikke jeg tli å like at farts­gren­se­ne er resu­sert.

Som sagt var dagens mål Hon­fleur. Jeg har vært her en gang før, men had­de lyst til å besø­ke ste­det en gang til. Jeg var der nok mer “off sea­son” sist, og jeg hus­ker ikke hva slags dag det var. Jeg hus­ket ikke ste­det som så over­svømt av turis­ter som det var nå. Men jeg kan ikke kla­ge. Jeg er en turist som had­de lyst til å besø­ke Hon­fleur, og da er ikke jeg i posi­sjon til å kla­ge over at and­re turis­ter også øns­ker å besø­ke ste­det. Noen skal ha meg seg bile­ne inn i sli­ke gater. Men jeg liker å se at folk tar til­ba­ke gate­ne, både her og and­re ste­der. Gate­ne ble ikke byg­get for biler, men har blitt okku­pert av bilis­ter som har tatt seg til ret­te. Noen ven­ter til og med at folk som går i en gate som folk har vun­net til­ba­ke skal flyt­te seg bare for­di man har valgt å ta med en plass­kre­ven­de blikk­boks som ikke hører hjem­me i gaten. Det synes jeg ikke det er noen grunn til. Bilis­te­ne får til­pas­se seg, om de vel­ger å kjø­re inn et slikt sted.

Jeg kom til ste­det omtrent da fot­ball­kam­pen mel­lom Frank­ri­ke og Argen­ti­na var sutt. Jeg så ikke noe av den, men skjøn­te på jube­len fra de man­ge bare­ne at Frank­ri­ke måt­te ha vun­net. Jeg må inn­røm­me at jeg ikke vist­te mer enn at de had­de vun­net en kamp i fort­bal-VM, men det var tyde­lig at Frank­ri­ke had­de vun­net.

Da jeg begyn­te å plan­leg­ge den­ne turen, så jeg for meg områ­det hvor jeg er nå som et pas­sen­de mål. Jeg begyn­te å under­sø­ke tog­for­bin­del­se­ne fra det­te områ­det i ret­ning “hjem” til La Gran­de Mot­te. Nå har jeg fort­satt fire tog­da­ger igjen (etter at jeg “snek” en dag — jeg skal ald­ri gjø­re det igjen).  Jeg tel­ler litt på kna­ppe­ne hva jeg skal gjø­re.

I til­legg til det jeg har nevnt tid­ligee, har jeg også med noe man van­lig­vis ikke plei­er å ha med på sykel­tur: Manu­skrpt til en ny utga­ve av boen “Opp­havs­rett for begyn­ne­re”. De ble ved­tatt en ny ånds­verks­lov 15. mai, og den trer i kraft i dag, 1. juli. En slik bok bør selv­sagt være basert på gjel­den­de lov­giv­ning. Der­for hast­re det å gjø­re fer­dig en ny utga­ve. Det er ikke vel­dig sto­re end­rin­ger om vi sam­men­lig­ner gam­mel og ny lov, så det er ikke nød­ven­dig med en omfat­ten­de revi­sjon. men alle bestem­mel­se­ne har skif­tet plass. Jeg har fått sett litt på det­te å noen av de litt leng­re tog­strek­nin­ge­ne, men jeg skul­le gjer­ne hatt noen dager fo rå kom­me vide­re med det­te. Pro­fes­so­rer har i prak­sis ald­ri helt ferie, Det er all­tid noe vi gjer­ne skul­le ha gjort fer­dig.

Jeg kan f.eks. ta toget for å besø­ke Mont Saint Michel, et sted jeg også  har vært før, men som jeg ger­ne vil besø­ke igjen. Skjønt drar jeg dig, vil jeg nok dra til en by i nær­he­ten, set­te fra meg baga­sjen på et hotell og syk­le uten baga­sje. En av ulem­pe­ne når man er på syk­kel­tur, er at man ikke har noe sted å gjø­re av baga­sjen om man vil inn og se en sever­dig­het. Kjø­rer man bil, kan man låse bag­sjen ned i baga­sje­rom­met. På syk­ke­len blir den stå­en­de ulåst og ube­skyt­tet. Jeg liker ikke å gå fra baga­sjen slik.

Jeg har kon­sta­tert at tog­for­bin­del­se­ne fra Hon­fleur er dår­lig. Her­fra har det ikke gått tog å man­ge år. Det er noe her som heter “Place de la Gra­re”, alt­så sta­sjons­plas­sen. Men det­te var alle spo­re­ne jeg så etter noen jern­bane.

Synd, men trist. Hvis jeg skal fin­ne et tog, må jeg syk­le en drøy mil, minst. Ikke så vel­dig langt, men like­vel. Og for­bin­del­se­ne vide­re til dit jeg gjer­ne kan ten­ke meg å dra, er gans­ke krong­le­te.

Egent­lg skul­le jeg gjer­ne ha  dratt til Noirmoutier-en-l’Île og Pas­sa­ge du Gois, hvor årets Tour de Fran­ce star­ter. Men det ser ut til å være to dagsetap­per på syk­kel unna nær­mes­te jern­bane­sta­sjon. Så det blir ikke aktu­elt. Jeg må sove på det.

Jeg sa tid­li­ge­re at jeg ikke har noen til­sva­ren­de cache­pro­sjek­ter som for Neder­land. Det er en ann­het med bety­de­li­ge modi­fi­ka­sjo­ner. Den­ne gan­gen pas­set det å inklu­de­re de prov­si­ne­ne jeg mang­let i Neder­land. Frank­ri­ke er et stort land, og jeg har man­ge og sto­re hvi­te flek­ker på mitt cahce­kart over Frank­ri­ke. Så å fin­ne cache i alle, er et mer lang­sik­tig mål. Men nå lig­ger depar­te­men­ter hvor jeg man­ger cache på rek­ke og rad lans kys­ten, og jeg tar selv­føl­ge­lig med meg minst en cache i hvert depar­te­ment. Det er bare et av depar­te­men­te­ne jeg har vært inn­om, hvor jeg had­de fun­net cache før. Og jeg kom­mer nok “helt til­feltig” til  å leg­ge inn noen cachestopp, og kan­skje ta noen omvei­er for å fin­ne cacher i depar­te­men­ter jeg mang­ler Men kom­plett blir det ikke.

DIs­se cachekar­te­ne viser funn i admi­ni­stra­ti­ve enhe­ter på to nivå­er, som fyl­ke og kom­mu­ne i Nor­ge, i til­legg til det nasjo­na­le nivå­et. I Frank­ri­ke er det ikke så enkelt. Frank­ri­ke har minst tre nivå­er, i til­legg til det nasjo­na­le. VI har regio­ner, som det nå er 13 av, etter at fle­re regio­ner nylig ble slått sam­men. Under det­te der det depar­te­men­ter. Jeg hus­ker ikke akku­rat hvor man­ge. Men her jeg er nå fun­ge­rer inter­nett dår­lig, så jeg får ikke sjek­ket det. Det er man­ge sider jeg ikke får opp. På nivå 3 kom­mer kom­mu­ner. Det er ca 36.000 kom­mu­ner i Frank­ri­ke, hvor­av rundt 20.000 har fær­re nn 500 inn­yggre. Det bur­de vært Sen­ter­par­ti­ets drøm­me­land.

I til­legg til det­te er det kan­to­ner, som så vidt jeg vet er valg­kret­ser ved nasjo­na­le valg. Og stør­re byer er delt inn i arron­dis­se­men­ter. Jeg har for­søkt å for­stå den ami­ni­stra­ti­ve struk­tu­ren i Frankrke, og på hvil­ke nivå man har ansvar for hva,  Men jeg har gitt opp.

Hol­der vi oss til geocaching, nøy­er man seg med å age sta­ti­stikk på de to øvers­te nivå­ene, under det nasjo­na­le. For Frank­ri­ke er det regio­ner og depar­te­men­ter. For de fles­te land vil det være, om ikke umu­lig, så i alle fall en meget omfat­ten­de opp­ga­ve å fin­ne cacher både i alle “fyl­ker” og alle “kom­mu­ner”. Men alle regio­ner og alle depar­te­men­ter i Frank­ri­ke, det bør være innen­for hva som er mulig, i alle fall for en som er så ofte i Frank­ri­ke som jeg er. Kom­mu­ne­ne kan vi hel­dig­vis glem­me.

Dår­lig inter­netg gjør at jeg ikke får sett nær­me­re på hva jeg skal gjø­re vide­re i dag. Da jeg bor i et lei­lig­hets­ho­tell og ikke et van­lig hotell, ser­ve­rer de ikke fro­kost her. Så nå må jeg ut og fin­ne meg noe fro­kost.

Skjønt nå har i grun­nen dagens tur, i alle fall star­ten av den vist seg å gi seg selv. Jeg glem­te et sett syk­kel­tøy på hotell­rom­met i Rou­en. Jeg had­de “vas­ket” det, og hengt det til tørk. Og glemt det. Ulem­pen med å hen­ge det til tørk i kles­ska­pet, hvor man risi­ke­rer ikke å se det. Jeg har fått bekref­tet fra hotel­let at det er der. Gårs­da­gens syk­kel­klær, som jeg vas­ket og heng­te til tørk her, er ikke tør­re. Så jeg har ikke klær for å syk­le langt i dag. Det må bli en tur til nær­mes­te tog­sta­sjon, og så fin­ne tog til­ba­ke til Rou­en, og et tog vide­re der­fra.

Bikerail 2018 Med sykkel på Interrail — utreise: (Oslo — København — Montpellier.

Sykkelturer

 

 

Print Friendly, PDF & Email

Bikerail 2018 — med sykkel på Interrail. Dag 11: Amiens — Rouen

Syk­ke­len strei­ker ikke, selv om moto­ren enkel­te dager kan være litt svak. Den­ne dagen var det syk­kel­dag. Det var på tide å få rørt seg litt igjen. Som nevnt før, er det mål­gang i Ami­ens på 8. etap­pe i Tour de Fran­ce 14. juli. Hvis man er start­by for hele Touren, er det stort. Da jeg var i Düs­sel­dorf i 2016, var byen alle­re­de pre­get av at “Grand Depart” skul­le være her i 2017. Men mål­gang på en enkelt­etap­pe for en fransk by, det er ikke noe å ta på vei for. Jeg har set­te det før: Kvel­den før mål­gang er det ikke noe som tyder på at Touren skal kom­me. I løpet av mor­gen­ti­me­ne rig­ges alt, og det rig­ges ned på ettermiddagen/kvelden. Men omtrent her skal det være mål­gang, bare et par kav­rat­ler fra hotel­let hvor jeg bod­de.

Con­ti­nue read­ing Bike­rail 2018 — med syk­kel på Inter­rail. Dag 11: Ami­ens — Rou­en

Print Friendly, PDF & Email

Bikerail 2018 — med sykkel på Interrail. Dag 10: Mer tog og mer streik. Calais — Amiens

Bena var tun­ge og kraft­løse i dag. De var ikke så ille sm jeg had­de fryk­tet. Men selv den mins­te mot­bak­ke var tung, og gjor­de jeg et lite for­søk på å ta i litt, begyn­te jeg å stiv­ne med en gang. Så jeg ved­tok enstem­mig at det vil­le bli mest tog den­ne dagen også.

Strei­ken gjor­de at det ikke gikk så man­ge tog, og det førs­te som gikk i rik­tig ret­ning gikk gans­ke sent. Det had­de sik­kert gått noen tid­li­ge­re også, men da var jeg uan­sett ikke klar til avgang. SNCF-appen, som skal gi opp­da­tert infor­ma­sjon, var ikke sam­ar­beids­vil­lig. Den ga ikke noe inform­sjon om tog i det hele tatt. Den ga en feil­mel­ding om jeg ikke had­de nett, men det var bare tull. Så jeg måt­te dra til stajsonen(e) og se på opp­sla­ge­ne der. Jeg skri­ver stajonen(e) i fler­tall. Min inter­rail app ga hele tiden tog­ti­der til å fra en ny sta­sjon uten­for sen­trum, en TGV-sta­sjon hvor også Euro­star­to­get til Lon­don går fra. Det var et styk­ke dit, og jeg fant selv­sagt ikke den smar­tes­te vei­en med en gang. Her er det også man­ge motor­vei­er og jern­bane­lin­jer som må krys­ses på et vis. Men det var ikke noen and­re tog som gikk her­fra, i alle fall i den ret­nin­gen jeg skul­le, enn de som gikk inne fra byen. Og jeg viss­te at jeg had­de god tid til å rek­ke det toget jeg had­de sett med ut fra sta­sjo­nen inne i byen.

Con­ti­nue read­ing Bike­rail 2018 — med syk­kel på Inter­rail. Dag 10: Mer tog og mer streik. Calais — Ami­ens

Print Friendly, PDF & Email

Bikerail 2018 — med sykkel på Interrail. Dag 9: Streikerammet togdag med komplikasjoner. Antwerpen — Calais

Det­te skul­le vært en tog­dag. Jeg skul­le fra Ant­wer­pen til Calais. Det ble  en litt krong­le­te tog­rute, og det skul­le bli mer krong­le­te enn plan­lagt. Tog er van­lig­vis mer for­ut­sig­bart enn syk­ling når det gjel­der hvor langt man kom­mer. Der­for bestil­te jeg hotell i Calais før jeg la ut på dagens etap­pe.

Jern­bane­sta­sjo­nen i Ant­wer­pen er byg­get den gan­gen jern­bane­sta­sjo­ner var vik­ti­ge bygg. Den ble enten byg­get i 1902 eler 1908, iføl­ge en jern­bane­dame jeg snak­ket med på sta­sjo­nen (jeg hus­ker ikke hvil­ket av de års­tal­le­ne det var.)  Den gam­le hoved­byg­nin­gen er fre­det. (Bil­de på top­pen). Det er også en nyere del. Selve hal­len vir­ker gam­mel, men inn­red­nin­gen er ny. Con­ti­nue read­ing Bike­rail 2018 — med syk­kel på Inter­rail. Dag 9: Streike­ram­met tog­dag med kom­pli­ka­sjo­ner. Ant­wer­pen — Calais

Print Friendly, PDF & Email

Bikerail 2018 — med sykkel på Interrail. Dag 8: Bergen op Zoom — Antwerpen

Noen kom­men­ter­te at det var litt vel man­ge skrive­feil i mine blogg­inn­legg. Det er ikke så over­ras­ken­de når de enten er skre­vet sent om kvel­den når øyne­ne begyn­ner å gå i kryss, eller om mor­ge­nen når jeg ennå ikke er rik­tig våken. Jeg er dess­uten en elen­dig kor­rek­tur­le­ser, sær­lig på det jeg har skre­vet selv. Da leser jeg det som skul­le stått der, ikke nød­ven­dig­vis det som fak­tisk står der.

Jeg vil­le instal­le­re en stave­kon­troll, og fant en plug-in til Word­Press.  Da jeg instal­ler­te den, kræ­sjet alt. Jeg kun­ne ikke redi­ge­re, og det gikk hel­ler ikke å lese. Dome­ne­shop kun­ne gi meg en opp­skrift på hvor­dan jeg kun­ne fik­se det, men deres kunde­ser­vice åpnet ikke før kl. 9, og da var det blitt litt vel sent. Men jeg fikk i alle fall blog­gen opp igjen, med alle skrive­fei­le­ne.

Jeg inn­s­tal­le­rer i alle fall ikke den stave­kon­trol­len på nytt. Jeg har en stave­kon­troll på min sta­sjo­næ­re PC hjem­me. Men jeg lurer på om ikke det er en FIre­Fox plug in. Jeg får prø­ve å fin­ne ut litt mer om det.

Vi kan slå det fast med en gang: Det er mye bed­re å syk­le når det er sol og fint vær, enn når det reg­ner og blå­ser. I dag var det en fin dag.

Som jeg har sagt noen gan­ger: Mitt geocaching­pro­sjekt for turen har vært å fin­ne cache i alle pro­vin­se­ne i Neder­land. Jeg kun­ne ikke for­la­te Ber­gen op Zoom, eller i alle fall ikke pro­vin­sen Noord Bra­bant, før jeg had­de fun­net minst én cache. De førs­te jeg let­te etter, fant jeg ikke. Det er all­tid en litt vans­ke­lig vur­de­ring: Hvor lang tide skal jeg bru­ke på å lete, før jeg drar vide­re til en annen. Når jeg bare skal ha én cache fra pro­vin­sen, og det ikke spil­ler noen rol­le hvil­ken, bru­ker jeg ikke lang tid på å lete.

Con­ti­nue read­ing Bike­rail 2018 — med syk­kel på Inter­rail. Dag 8: Ber­gen op Zoom — Ant­wer­pen

Print Friendly, PDF & Email

Bikerail 2018 — med sykkel på Interrail. Dag 7: Togdag. Wolvega — Bergen op Zoom

Da jeg hard­de sjek­ket inn på hotel­let i Wolve­ga, og gjort opp sta­tus, opp­da­get jeg at noen av de cacher jeg had­de sett meg ut til turen Gro­enin­gen til Zwol­le, lå i nær­he­ten av hotel­let. Det var en til­fel­dig­het. Da jeg inn­så t jeg ikke vil­le kom­me fram til Zwol­le, la jeg det cache­pro­sjek­tet til side, og var bare opp­tatt av å kom­me fram. Men de ble lagt in i pla­nen for dagen etter.

Da jeg sjek­ket ut i dag, fikk jeg en annen posi­tiv over­ras­kel­se. Jeg had­de visst betalt for halv­pen­sjon, fikk jeg beskjed om. Den tre­ret­ters mid­da­gen jeg had­de spist var inklu­dert, jeg måt­te bare beta­le for ølet og kaf­fen.

Jeg tenk­te at det­te skul­le bli en tog­dag, omtrent som jeg had­de plan­lagt. Selv on ruten ikke var helt etter pla­nen. Men jeg star­tet dagen med en cache­tur i nær­om­rå­det, og fort­sat­te et styk­ke i rik­tig ret­ning. Jeg sik­tet meg inn på å ta toget fra en eller annen sta­sjon i den ret­nin­gen jeg skul­le. Det ble en cache­tur på ca 30 km i et beda­ge­lig tem­po, før jeg tok toget fra Sten­wijg til Zwol­le.

Jeg synes det er opp­munt­ren­de å se neder­lands­ke fami­li­er på tur. Om noen år er det kan­skje slik i Nor­ge også.

Som jeg har anty­det før, er ikke form­ne helt så god som den bur­de være. 160 km på syk­kel de to sis­te dagee, hang igjen og jeg had­de gans­ke tun­ge bein. En hvil­dag på toget kun­ne gjø­re godt. Men som jeg har lært av Johan Kag­ge­stad: Man kan ikke sit­te helt stil­le på en hvile­dag, da vil man lett stiv­ne. Man må ha litt sir­ku­la­sjon i mus­ku­la­tu­ren. De syk­lis­te­ne som syk­ler Tour de Fran­ce plei­er typisk å ta en lett trille­tur på hvile­da­ge­ne. En lett trille­tur for dem, er en full­dags­etap­pe for meg — i et tem­po jeg ikke vll­le hatt sjans til å føl­ge. Men så lever hel­ler  ikke jeg av å syk­le.

På tog i Neder­land må man ha en egen bilett for syk­ke­len. En dags­bil­let kos­ter for tiden 6,10€,  Man kjø­per stor sett bill­let­ter på auto­mat. Man må drop­pe van­lig bil­lett og bare kjø­pe til­leggs­bil­let­ten for syk­kel. Man kan vel­ge mel­lom bil­lett for i dag,  eller for en annen dato  Det sis­te har jeg ikke prøvd. Jeg vet hel­ler ikke om man kan kjø­pe bil­lett for f.eks en uke.

Nymo­tens tek­nis­ke grei­er, kan være et uford­ring. På sta­sjo­nen var det auto­matsk bil­lett­kon­troll, med sli­ke sper­rer som man fin­ner på T-banest­sjo­ner man­ge ste­der i ver­den. Den vil­le ikke aksep­te­re QR-koden på min Inter­rail­bil­lett Jeg tryk­ket på en “hjelp” kna­pp, og damen sa aden skul­le fun­ge­re. Men hun slapp meg uan­sett gjen­nom.

Dagens Inter­rail­bil­let­ter har en QR-kode på bil­let­ten.

Bil­let­ten lig­ger i et oms­alg som også har en QR-kode.

Jeg prøv­de selv­føl­ge­lig å skan­ne QR-koden på bil­let­ten. Da jeg for­klar­te det­te for en dame i en infor­ma­sjons­skran­ke, sa hun at jeg måt­te bru­ke QR-koden på omsla­get, ikke på bil­let­ten. Det er jo “logisk” når det er auto­ma­tisk bil­lett­kon­troll. Men da jeg prøv­de det, vir­ket det.

De eld­re neder­lands­ke tog­set­te­ne har høyt gulv, så man må løf­te syk­ke­len opp i vog­nen. Det kan være en utfrod­ring med full ferie­ba­gaj­sen på syk­ke­len. Det er hel­ler ikke plass til man­ge syk­ler i dem.

De nyere tog­set­ten er bed­re med lavt gulv hvor man kan tril­le syk­ke­len inn og ut, og det er mye bed­re plass til syk­ler.

Som sagt før et er av mine pro­sjek­ter for turen å sør­ge for at jeg har fun­net minst en cache i hver pro­vins i Neder­land. Jeg mang­let fort­satt Fle­vo­land. Jeg tog et tog fra Zwol­le til Dron­ten, for å fin­ne en cache der. På toget dit lær­te jeg noe jeg egent­lig ikke er inter­es­sert i vite. På toge­ne i Neder­land er det ikke til­latt å ha med syk­ler i rush­ti­den, defi­nert som fra 06.30 til 09.00 og 16.00 til 18.30. Nå var fak­tisk toget 15.45 da jeg gikk på toget, og 15.58 da jeg gikk av, så jeg var innen­for.

Egent­lig er det best å være dum utled­ning som ikke kjen­ner sys­te­met, og som dess­uten ikke for­står neder­landsk, når slikt opp­står. Og hvem leser egent­lig det som står med liten skrift på en tog­bil­lett? Når teks­ten bare er på neder­landsk? Jeg had­de glemt alt det­te da jeg tok toget til­ba­ke til Zwol­le. Vi som begyn­ner å bli gam­le kan kan­skje skyl­de på svik­ten­de kort­tids­min­ne.

Jeg har mer­ket meg at Brompton-syk­ler synes å være gans­ke popu­læ­re. Når man slår det sam­men, reg­nes de kan­skje ikke som syk­ler. I alle fall ikke hvis man tar trekk over dem. |Det var en vik­tig grunn til at de ble så pop­læ­re i Lon­don. Det var ikke lov å ta med syk­ler på under­grun­nen, men man kun­ne ha med en sam­men­slått Brompton. Rolls Royce er engelsk. og Brompton er Rolls Royce når det gjel­der sam­men­legg­ba­re syk­ler.

Jeg har fle­re gan­ger skrytt av pro­gram­met DxO Photo Stu­dio, og jeg min­ner igjen om at jeg ikke får noen form for godt­gjø­rel­se for å skri­ve om det­te, eller and­re pro­duk­ter som er omtalt. Pro­gram­met gjør fle­re ting. Det kor­ri­ge­rer for feil i objek­ti­vet. Alle objek­ti­ver har feil, som gir en viss for­teg­ning av bil­det. Jeg antar at det er det­te som gjør pro­por­sjo­ne­ne litt anner­le­des i det ube­hand­le­de bil­de, sam­men­lig­net med bil­de­ne behand­let i DxO. Bil­det synes ikke beskå­ret, da jeg fin­ner igjen de sam­me detal­je­ne langs kan­ten. Her vil jeg vise hånd­te­ring av mot­lys. Det førs­te bil­det er jpg-filen slik den kom­mer ut av kame­ra­et.

Det and­re bil­det er pro­ses­sert med stan­dard­opp­set­tet i DxO. Jeg bru­ker for det mes­te stan­dard­ver­di­ene.

Når jeg ser resul­ta­tet, hen­der det jeg får til­ba­ke for å behand­le bil­det en gang til, med et pre­set for dene type moti­ver eller lys­for­hold, Her har jeg valgt pre­set for mot­lys­kor­rek­sjon.

Jeg kun­ne sik­kert ha fått mer ut av det­te hvis jeg had­de tatt meg tid til å lære bil­led­be­hand­ling og pro­gram­met ordent­lig. Det har man­ge mulig­he­ter jeg ald­ri har for­søkt. Jeg bru­ker bare pre­sets for uli­ke moti­ver og lys­si­tua­sjo­ner.

I alle fall på Inter­CIty-toge­ne er det nå inter­nett. Jeg kun­ne der­for begyn­ne å skri­ve på det­te på toget fra Zwol­le til Rot­ter­dam.

Jeg vil litt til­ba­ke til infra­struk­tur. Jeg nevn­te i går at det man­ge ste­der er toveis syk­kel­vei­er på beg­ge sider av vei­en. Når man skal byg­ge syk­kel­vei­er langs lande­vi­er, er følge­de v8ktig: Man skal slip­pe å måt­te krys­se vei­en sta­dig vekk, og man skal slip­pe å måt­te syk­le en lang omvei for å kom­me til et sik­kert sted å krys­se. Der­for bør det være på beg­ge sider. I Nor­ge opp­le­ver jeg ofte at det er kort strek­ning gang- og syk­kel­vei på den ene siden, så bli den borte, og det duk­ker opp på den and­re siden. Sli­ke plei­er jeg ikke å bru­ke. Jeg anser det for å være mer risi­ka­belt sta­dig å måt­te krys­se kjøre­fel­te­ne for å kom­me til den siden hvor det er litt gang- og syk­kel­vei. Da syk­ler jeg hel­ler i kjøre­fel­tet.

I Nor­ge hører vi sta­dig slikt tøv som at man ikke kan skil­te på syk­kel­vei. Det er tøv, ikke noe annet. Men her i Neder­land skil­ter man også vike­plkt der to syk­kel­vei­er møtes. Jeg har sett til­sva­rend ei Køben­havn og i Fra­ni­ke, så det er også mulig hvis man vil. Men hvis man ikke vil, da kan man få det mes­te til å vir­ke umu­lig.

Jeg har book­et hotell i en by som heter Ber­ge op Zoom. Jeg har vært i minst en annen by i Neder­land som heter Ber­gen. Det må ha noe å gjø­re med fjell eller berg. I Ber­gen på Vest­lan­det, byen mel­lom de syv fjell, gir det mening. Men her i Neder­land er det padde­fallt, i alle fall ved kys­ten. Det er ikke et berg i sik­te. Så hvor­for man har valgt det­te nav­net her, aner jeg ikke.

Jeg kom fram sent den­ne gan­gen også. Toget var frem­me 21.15. Men det er en vik­tig for­skjell mel­lom å rei­se med tog og å syk­le. Når det er et par tog­byt­ter kan man kjø­pe mat på sta­sjo­ne­ne som man enten spi­ser mens man ven­ter på toget, eller på toget. Det er ikke akku­rat sli­ke mål­ti­der som inspi­re­rer en til å bli mat­blog­ger. Men man slip­per å kom­me sul­ten fram når res­tau­ran­te­ne er i ferd med å steng kjøk­ke­ne­ne. Da jeg rotet ordent­lig i Bel­gia for tre år siden, klar­te jeg med nød og nep­pe å få et sted å sove, og kun­ne bare glem­me å fin­ne mat. “Mid­da­gen” den dagen ble det som fan­tes av snacks og øl i mini­ba­ren.

Ber­gen op Zoom lig­ger i Nord Bra­bant, den nest sis­te pro­vin­sen hvor jeg mang­ler cache. Etter den­ne gjen­står Zee­land, og jeg må fin­ne noe der også, for å fulleføre det­te pro­sjek­tet. Pla­nen var å ta toget til Vis­sin­gen, med et stopp for å fin­ne minst en cache i Nord Bra­bant, ta båten til Bres­kens og så syk­le til Brüg­ge i Bel­gia. Brüg­ge er en fin by, og jeg skul­le gjer­ne ha vært en tur inn­om. Men jeg har vært der noen gan­ger før, og det byr seg sik­kert noen mulig­he­ter til å kom­me dit en annen gang.

Nå har jeg kon­klu­dert med at jeg vil syk­le til Ant­wer­pen, som er ca 40 km her­fra. Jeg vel­ger en rute som gjør at jeg kan pluk­ke med minst en cache i Nord Bra­bant, hvor jeg er nå, og minst en i Zee­land. Da er det pro­sjek­tet fer­dig. Jeg reg­ner med å ta toget fra Ant­wer­pen, men har ennå ikke bestemt meg for hvor jeg drar vide­re. Jeg had­de egent­lig ikke and­re pla­ner for å stop­pe i Beliga enn i Brüg­ge, da jeg reg­net med at det vil­le vært et pas­sen­de over­nat­ting­sted. Nå kom­mer jeg anta­ge­lig til å dra vide­re fra Ant­wer­pen til Frank­ri­ke.

Jeg har ingen til­sva­ren­de cache­pro­sjek­ter som for Neder­land i de and­re lan­de­ne jeg skal syk­le i. Jeg har alle­re­de fun­net cacher i alle Bel­gis­ke pro­vin­ser. I Frank­ri­ke vil jeg prø­ve å fin­ne cacher i så man­ge regio­ner og depar­te­men­ter som mulig. Men det er så man­ge, så jeg har ingen mulig­het til  dek­ke hele den­ne gan­gen. Jeg har ikke fun­net cacher i noen av depar­te­men­te­ne langs den frans­ke kanal­kys­ten, bort­sett fra det aller nord­ligs­te, Nord. Og fransk­menn kal­ler det selv­føl­ge­lig ikke kana­len “Den engels­ke kanal”.

I dag ser det ut til å bli fint vær, så nå skal jeg tes­te noe av den sol­kre­men jeg kjøp­te på båten til Køben­havn.

Bikerail 2018 Med sykkel på Interrail — utreise: (Oslo — København — Montpellier.

Sykkelturer

 

Print Friendly, PDF & Email

Bikerail 2018 — med sykkel på Interrail. Dag 5: Groeningen

En søn­dag mor­gen i Gro­enin­gen i en tid med fot­ball­mes­ter­skap, gir flash backs. Jeg har ald­ri vært sær­lig opp­tatt av fot­ball. Men like­vel. Førs­te gan­gen jeg var i Gro­enin­gen, var i 1988. Vi skul­le på ferie med bil i Tysk­land, Neder­land, Bel­gia, Nord-Frank­ri­ke og Lux­em­burg. Vi star­tet med å ta båten til Kiel. Da vi kom til Kiel lør­dag mor­gen, gikk det opp for meg at den dagen var det fina­le i fot­ball-EM, mel­lom Neder­land og det davæ­ren­de Sov­jet. Å sit­te på et hotell­rom i Tysk­land og se den­ne kam­pen, vil­le ikke være sær­lig inter­es­sant for en som egent­lig ikke er sær­lig inter­es­sert i fot­ball. Vi kon­klu­der­te raskt med at vi vil­le kjø­re direk­te til Neder­land. Vi stop­pet i den førs­te lil­le byen vi kom til over gren­sen, Bad Nie­eu­w­shans. Vi fant et hotell, og en café hvor man had­de utstyrt seg med et etter dati­dens stan­dard stort TV. Vi gikk dit for å se kam­pen. Å se EM-fina­le med Neder­land på en café i Neder­land full av gale neder­len­de­re, det er mor­somt selv om man ikke bryr seg så vel­dig mye om det som skjer på banen. At Neder­land vant, jeg tror det var 3–1, gjor­de det bare enda bed­re.

Mor­ge­nen eller for­mid­da­gen etter var vi i Gro­enin­gen. Byen bar sterkt preg av at folk had­de fei­ret sei­e­ren dagen før. Det var en by som bok­sta­ve­lig talt stin­ket av øl.

Con­ti­nue read­ing Bike­rail 2018 — med syk­kel på Inter­rail. Dag 5: Gro­enin­gen

Print Friendly, PDF & Email

Bikerail 2018 — med sykkel på Interrail. Dag 4: Togdag. Rødbyhavn — Groningen

Som jeg nevn­te etter tred­je etap­pe, var ikke for­men så god som den bur­de være. Så jeg våk­net med gans­ke tun­ge og stø­le ben.Jeg drakk kan­skje litt lite under­veis i går. Selv om jeg etter­fyl­te med tre øl til mid­da­gen, så føl­te jeg meg fort­satt litt dehydrert da jeg våk­net.

Jeg kan se på det som et demens­fore­byg­gen­de til­tak. I det utmer­ke­de pro­gram­met “Ekko” på NRK P2, for­tal­te de nylig om forsk­nings­re­sul­ta­ter som vis­te at melke­syre bidrar til om ikke å hind­re, så i alle fall å utset­te demens. Man bør jevn­lig tre­ne slik at krop­pen pro­du­se­rer melke­syre. Det er godt for hjer­nen. Jeg fikk en del av det på vei fra Køge til Rødby­havn. Jeg har kom­met i en alder hvor slikt er inter­es­sant. Det er sik­kert vik­tig å begyn­ne tid­lig, så det bur­de være av inter­es­se for unge folk også. Men det er ikke slikt som unge er opp­tatt av, og som får dem til å tre­ne. Det er ikke det som moti­ve­rer meg hel­ler, men jeg tar det gjer­ne med som en bonus. Det vik­tigs­te for å hol­de hjer­nen i form, er å hol­de krop­pen i form.

I dag var det tog­dag. Jeg viss­te at jeg had­de lagt opp en krong­le­te rute, men den skul­le vise seg å bli mer krong­le­te enn jeg had­de ven­tet.

Jeg våk­net tid­lig , rundt kl. 0600. Selv om det hen­der jeg våk­ner på den tiden, så er jeg av natur et B-men­nes­ke. Det føles menings­løst å star­te dagen så tid­lig, hvis det ikke er for å rek­ke et tid­lig fly eller noe slikt. Sså jeg plei­er å ta en run­de med å sjek­ke e-post, nyhe­ter, Twit­ter og  Face­bo­ok, Og jeg så gien­nom bil­der, log­get noen cacher og skrev fer­dig blogg­ko­men­ta­ren fra dagen før.Jeg nevn­te i går at jeg bru­ker pro­gram­met DxO Photo Stu­dio til å behand­le bil­de­ne. Det er tung bil­led­be­hand­ling. Pro­gram­met skal først ana­ly­se­re bil­led­fi­le­ne, og der­et­ter behand­le dem. Det tar tid. Når det er noen hund­re bil­der, kan det være like greit å set­te PCen til å job­be natt­skift, og se på resul­ta­tet mor­ge­nen etter.

Jjeg var ikke klar til å dra før rundt kl. 08.00. Det var visst ikke egne syk­kel­plas­ser ombord, men jeg ble hen­vist til et sted som i utgangs­punk­tet var satt av for motor­syk­kel. Å strop­pe fast syk­ke­len mot veg­gen fun­ger­te helt greit.

Jeg spis­te fro­kost på fer­gen.

Det var litt krong­le­te å kom­me seg til sta­sjo­nen. Det går en gang­vei fra båten. Men jeg måt­te rundt alle køene av biler som skul­le ombord. Fjern­to­ge­ne kjø­rer ombord på fer­ge­ne. Så sta­sjo­nen i Putt­gar­den er nok ikke av de mest tra­fik­ker­te. Det er tross alt ikke stort mer enn et ferge­leie. Noen av spo­re­ne har åpen­bart ikke vært benyt­tet på en stund.

Mitt førs­te møte med Deut­sche Bahn, DB, var en skuf­fel­se. For de førs­te kom toget omtrent en halv time for­sin­ket. Når sant skal sies, var det et tog som kom fra Køben­havn, så DB kan nep­pe las­tes for den for­sin­kel­sen. En vogn var tyde­lig mer­ket med syk­kel.

Jeg gikk inn der, og sat­te syk­ke­len på plas­ser avsatt til syk­kel.

Etter en stund kom kon­duk­tø­ren og lur­te på hvem som eide syk­ke­len, og jeg måt­te erkjen­ne at den var min. Det er ikke til­latt med syk­ler på det­te toget, sa hun. Jeg stil­te meg nok­så ufor­stå­en­de til det, og pek­te på det sto­re syk­kel­mer­ket på vog­nen. Men det hjalp ikke. Jeg syn­tes hun kun­ne vise litt flek­si­bi­li­tet når det var god plass, og toget tross alt ikke skul­le vel­dig lang. Men her ble hun en kari­ka­tur av “Ord­n­ung muss sein!”. Jeg måt­te gå av på førs­te sta­sjon, Olden­burg, og ta et lokal­tog som kom litt sene­re, vide­re.

Mens jeg ven­tet, mer­ket jeg meg at den­ne for­bin­del­sen mot Skan­di­na­via nok ikke er en av hoved­jern­bane­strek­nin­ge­nen i Tysk­land. Det er enkelt­spor, med gam­le tresvil­ler, sli­ke som er ful­le av kre­osot.

Det var mye dår­li­ge­re plass på det­te toget, men reg­le­ne sa vel at det var til­latt med syk­ler her, og da måt­te det bli slik. I går had­de jeg en over­sikt over hva i alle fall jeg har med på en tur som den­ne. Jeg glem­te en vik­tig ting: Ha med noen baga­sje­strikk. Jeg har fle­re av dem, siden jeg bru­ker dem til å fes­te en bag på baga­sje­bret­tet. På mage tog er det noen kro­ker eller øyer som man kan bru­ke for å strop­pe fast syk­ke­len. Man har ikke mye nyt­te av dem hvis man ikke har noen form for strop­per.

Jeg tar med et annet bil­de, for å illust­re­re et annet av utstyrs­po­en­ge­ne mine fra i går: Baga­sje­brett som er laget slik at syk­kel­ves­ke­ne hen­ger lavt. I til­legg til at det gir et lave­re tyngde­punkt, er det også nød­ven­dig for å få plass til en bag oppå bag­sje­bæ­re­ren. På den­ne syk­ke­len, hvor syk­kel­ves­ke­ne er fes­tet oppe på baga­sje­bæ­re­ren, er det ikke lett å plas­se­re en bag til på top­pen.

Siden Euro­City-toget var så for­sin­ket, tok det ikke lang tid før lokal­to­get kom. Det var mye folk på det­te toget, men hel­dig­vis ikke så man­ge syk­ler. Den størs­te ulem­pen var at EC-toget gikk til Ham­burg, det regio­na­le toget bare til Lûbeck. Der­fra var det nytt tog til Ham­burg, og her var det man­ge syk­ler.

Man må stort sett opp eller ned et nivå fra spo­ret for å kom­me til et annet spor eller ut av sta­sjo­nen. Det er heis. Kapa­si­te­ten er ikke all­tid så god, så det blir litt kø, som her i Ham­burg. Jeg har en gang for­søkt å ta en ferie­las­tet syk­kel i en rulle­trapp. Det anbe­fa­les ikke.

Man lærer litt hele tiden. Ikke alle tys­ke tog tar med syk­ler. Når man ser på tid­ta­bel­le­ne for tys­ke tog, må man mer­ke seg syk­kel­sym­bo­let. Det med syk­kel­sym­bol tar syk­ler, de uten gjør det ikke.  Jeg opp­da­get etter hvert at hvis jeg had­de tatt en tid­li­ge­re båt, kun­ne jeg kan­skje ha ruk­ket et EC-tog fra Putt­gar­den til Ham­burg som tok syk­ler. Men det var det for sent å ten­ke på.

I Bre­men kon­sta­ter­te jeg at det førs­te toget vide­re til Leer ikke tok syk­ler, og jeg var ikke inter­es­sert i å ende i en dis­ku­sjon med en ny kon­duk­tør. Det var ca en time å ven­te på det nes­te toget, som tok syk­ler. Jeg fikk meg noe å spi­se, og fant et par geocacher i nær­he­ten av sta­sjo­nen, og tok toget som had­de syk­kel­vogn.

På det­te toget var det god plass, både til syk­ke­len og meg.

Da jeg kom til Leer begyn­te det å bli mer kom­pli­sert. Jeg kom til Leer, og sjek­ket opp­sla­get om tog fra sta­sjo­ne­ne, for å fin­ne ut når det skul­le gå tog vide­re til Gro­nin­gen. Jeg fant ikke noe. Jeg var gans­ke sik­ker på at det skul­le gå tog her. Jeg har syk­let fra Gro­ni­nen til Leer tid­li­ge­re, og har sett tog på vei fra Gro­nin­gen mot den tys­ke gren­sen. Det­te bil­det tok jeg for tre år siden i grense­om­rå­det mel­lom Neder­land og Tysk­land (men på Neder­landsk side av gren­sen).

Leer er den enes­te byen av noen stør­rel­se på tysk side av gren­sen, så det vir­ket helt ulo­gisk at det­te toget ikke gikk til Leer. Jeg had­de også goog­let, og fun­net ut at det skul­le være for­bin­del­se. Men det var ingen tog fra sta­sjo­nen i Leer. Det vis­te seg at den sta­sjo­nen som “toget” vide­re til Gro­nin­gen skul­le gå fra, ikke var jerne­bane­sta­sjo­nen, men bussta­sjo­nen.

Jeg goog­let litt mer, og fkk opp en for­bin­del­se til Gro­nin­gen. Selv om jeg søk­te etter tog, fikk jeg opp en buss­for­bin­del­se. Den sto mer­ket som en DB, alt­så Deutche Bahn for­bin­del­se, og jeg had­de nok ikke grans­ket den nøye nok og had­de over­sett at noen av den var med buss deler av stre­nin­gen.

Om man kun­ne ta med syk­kel på de bus­se­ne, vet jeg ikke. Etter mer goog­ling fant jeg ut at det ikke gikk noen tog her­fra til Gro­nin­gen. Det er ingen jern­bane­bro over elven Leer så langt nord, og der­for hel­ler ingen tog. Man måt­te kom­me seg til Weener. Om jeg for­sto det rett, er det fort­satt i Leer kom­mu­ne, men på den and­re siden av elven Leer fra Leer sen­trum. Det er ca en mil mel­lom dis­se to. Det går noen bus­ser. Men det var det­te med om de tar med syk­ler. Jeg sjek­ket tog­ti­de­ne fra Weener, og kon­sta­ter­te at jeg med litt flaks og en taxi kan­skje kun­ne rek­ke det. Det var ingen mulig­het til å rek­ke det førs­te med en buss. Hel­dig­vis sto det en gans­ke stor taxi der. Vi fikk lem­pet syk­ke­len og baga­sjen inn, og kjør­te til Weener sta­sjon, men den flak­sen jeg had­de håpet på, ute­ble. Jeg kom akku­rat tids­nok til å se det toget jeg had­de håpet å rek­ke, kjø­re ut av sta­sjo­nen. Det kos­tet med 35€, og vil­le defi­ni­tivt ha vært verdt det om jeg had­de ruk­ket toget. Det var en time til nes­te tog, og svært lite å ta seg til på den sta­sjo­nen.

Da toget fra Gro­nin­gen kom inn på sta­sjo­nen, sto det på toget at det skul­le til Leer. Så det er kan­skje ikke så mer­ke­lig at det­te ble litt for­vir­ren­de.

<edit>Jeg møt­te en dame fra Gro­enin­gen på en kon­fe­ran­se noen uker etter, og for­tal­te hen­ne om min tog­tur til Gro­enin­gen. Hun for­tal­te at det had­de vært en jern­bane­bro over elven Leer, og grei tog­for­bin­del­se mel­lom Gro­enin­gen og Bre­men, osv. Men for 2–3 år siden var det et skip som kjør­te på den bro­en og ska­det den. Siden har man dis­ku­tert og ikke blitt eni­ge om hvor­dan den skal gjen­opp­byg­ges, hvem som skal beta­le, osv. </edit>

Det var et lite tog­sett med fører­hus, eller i alle fall rom i beg­ge ender. Jeg fikk litt eks­tra kvelds­un­der­hold­ning. Da loko­mitv­fø­re­ren skul­le gå fra den ene enden til den and­re før å kjø­re til­ba­ke til Gro­nin­gen, klar­te han å smek­ke igjen døren til fører­hu­set, og opp­da­get at nøke­le­ne hans lå igjen der inne. Han fikk låne litt verk­tøy av meg, og fikk lir­ket eller dir­ket opp døren. Det er nok ikke noen sik­ker­hets­lås på de døre­ne. Man skal all­tid ha med et multi­verk­tøy på syk­kel­tur. Man vet ald­ri når det kan kom­me til nyt­te.

Jeg syk­let omtrent sam­me rute, men mot­satt vei, for tre år siden. Da star­tet jeg i Assen og syk­let til Gro­nin­gen og vide­re til Leer. Der­fra syk­let jeg til Bre­men, til Ham­burg, til Tim­mendo­fer Strand (jeg vil­le egent­lig til Lûbeck, men det var ikke ledig hotell­rom der) og til Kiel, for å ta båten hjem. Men den turen tok meg fem dager. Nå har jeg klart meg med en dag, selv om jeg ikke had­de lagt opp den enk­les­te tog­for­bin­del­sen. Om noen vil se hva jeg skrev om dis­se rute­ne for tre år siden, så står det her.

Jeg syn­tes jeg kjen­te meg igjen noen ste­der. Da jeg så på det jeg skrev for tre år siden, kon­sta­ter­te jeg at jeg syk­let på en syk­kel­vei langs jern­ba­nen, så der var det nok rik­tig at jeg kjen­te meg igjen. Men jor­der, vei­er og sykel­vei­er, kan lig­ne en del på hver­and­re. Men jeg hus­ker som sagt at jeg så tog da jeg syk­let her sist, og at syk­let på en gang- og syk­kel­vei langs jern­ba­nen. Jeg mer­ket med også noen vel­trim­me­de trær som sto på geledd. Jeg vet ikke hvor van­lig det er å klip­pe trær på den­ne måten. Jeg har i alle fall ikke sett det­te noen and­re ste­der. Det­te bil­det tok jeg for tre år siden, men jeg så sli­ke trær da vi pas­ser­te den­ne gan­gen også.

Jeg skal kom­me til­ba­ke til Gro­nin­gen. Gro­nin­gen er av pio­neer­by­ene når det gjel­der til­rette­leg­ging for å syk­le. De valg­te tid­lig å gjø­re det som alle byer av noen stør­rel­se bør gjø­re. Byen ble delt inn i soner. Man kan kjø­re bil inn i en sone, skjønt mitt inn­trykk er at det blir sta­dig vans­ke­li­ge­re. Jeg har både kjørt bil og syk­let i Gro­nin­gen tid­li­ge­re. Hvis man kjø­rer inn i en sone, må man ut sam­me vei­en som man kjør­te inn. Skal man fra en sone til en annen, må man kjø­re ut og rundt, og så inn i den and­re sonen. Man kan ikke kjø­re gjen­nom sen­trum. I Oslo gjør man nå et halv­hjer­tet for­søk på noe lig­nen­de. Jeg mener sen­rum bør sten­ges helt for gjen­nom­kjø­ring med alt annet enn rute­gå­en­de kol­lek­tiv­trans­port. Taxi og turis­bus­ser bør ikke kun­ne kjø­re gjen­nom sen­trum. Jeg mener også at Grû­ner­løk­ka bør regu­le­res til en sone som man kan kjø­re inn i, men ikke gjen­nom.

Jeg var i Gro­nin­gen for tre år siden. Jeg mer­ket meg en gate hvor syk­lis­te­ne domi­ner­te, men hvor det var til­latt å kjø­re bil, og over­ras­ken­de mye bil­tra­fikk. Jeg hus­ker den godt, da jeg spis­te lunsj ved et ute­bord mot den­ne gaten. Nå var det ikke len­ger til­latt å kjø­re bil der.  Syk­len­de og gåen­de had­de over­tatt gaten. Og til alle som skal kom­me trek­ken­de med vare­tran­port: Ike noe pro­blem.. Vare­le­ve­ring er til­att innen­for angit­te tids­rom, som i alle bil­frie områ­der. Det­te bil­de tok jeg for tre år siden, og det var ikke den enes­te bilen som pas­ser­te mens jeg satt her. I dag er gaten bil­fri.

Den­ne hel­gen er det en slags musikk­fes­ti­val. Det er man­ge små sce­ner rundt i byen, hvor folk spil­ler. Jeg var mest opp­tatt av å få meg noe mat da jeg kom, så jeg hør­te ikke så mye på den­ne musik­ken. Men jeg hør­te en god del blues, og mye av det låt bra.

Som i alle neder­lands­ke byer er de man­ge syk­ler, og man­ge som syk­ler. Når jeg ser meng­den av par­ker­te syk­ler, ten­ker jeg på hvor ille det vil­le ha vært om det var biler. Da vil­le til og med Jar­le Aabø ha ment at det var blitt for man­ge biler i byen. Skjønt de fles­te som kjø­rer bil mener også at det er for man­ge biler i byen. Det er alle de and­re som ikke bur­de vært her, slik at JEG kan kjø­re uhind­ret og par­ke­re der det pas­ser MEG. Noen mener at pro­ble­met løses ved å leg­ge byen under asfalt, og tror at det blir en triv­lig by hvor han­de­len blomst­rer. Som om noen tri­ves på en kjempe­stor par­ke­rings­plass.

Jeg skal bli her to net­ter. Lør­dag er pla­nen å se litt nær­me­re på byen. Men jeg har også lagt opp en run­de i områ­det rundt Gro­nin­gen for å fin­ne noen for meg inter­es­san­te cacher. Så får vi se hva jeg rek­ker. Det blir i alle fall syk­ling uten baga­sje.

En opp­sum­me­ring av min førs­te tog­dag, som bare omfat­ter tys­ke tog, er slik:

  • Ikke alle tys­ke tog tar syk­ler.
  • Man kan søke på DBs nett­si­der slik at man bare får opp tog som tar syk­ler.
  • Man må se etter syk­kel­sym­bo­let når man ser på opp­sla­ge­ne med rute­ta­bel­ler.
  • Man kan ikke gene­ra­li­se­re ut fra et til­fel­le. Men så langt har tys­ke kon­duk­tø­rer vist liten flek­si­bi­li­tet når det gjel­der å ta med syk­kel på et tog som i utgangs­punk­tet ikke tar syk­ler, selv om det er god plass.
  • Det er gjer­ne mye folk og man­ge syk­ler på toge­ne.
  • Gir man folk et godt tog­til­bud, vil folk ta det i bruk.

Bikerail 2018 Med sykkel på Interrail — utreise: (Oslo — København — Montpellier.

Sykkelturer
Print Friendly, PDF & Email

Bikerail 2018 — med sykkel på Interrail. Dag 3: Køge — Rødbyhavn

Dagen i går var ikke sær­lig begi­ven­hets­full. Jeg syk­let fra Køge, nes­ten til Rødby­havn. Været var grått, og litt kjø­lig. Jeg fikk også regn. Jeg fant noen få geocacher. Men man må gjø­re et valg: Enten er man på syk­kel­tur og syk­ler for­bi man­ge cacher, eller man er på cache­tur. Min erfa­ring fra å dra på cache­tur med syk­kel, er at omtrent halv­par­ten av tiden går med til å lete etter cache­ne, halv­par­ten går med til å syk­le. Det er fint å dra på cache­tur med syk­kel. Men hvis man har ambi­sjo­ner om å syk­le drøyt 100 km, da kan man ikke bru­ke mye tid på å lete etter cacher.

Con­ti­nue read­ing Bike­rail 2018 — med syk­kel på Inter­rail. Dag 3: Køge — Rødby­havn

Print Friendly, PDF & Email