Så var det på tide å sette kursen hjemover. Jeg startet med å sykle fra vår leilighet i La Grande Motte til stasjonen i Montpellier, en tur på ca 25 km. Derfra gikk turen videre med tog.
Det har vært en innholdsrik sommer, med tur nedover gjennom Tyskland, Østerrike og Italia. Vi har hatt besøk i Frankrike av vår gode venn Lili, og vi var sammen på et geocaching megaevent Bolléne i Rhône.
Min datter Karen har denne sommeren arbeidet ved ambassaden i Manila. Hvis jeg noen gang skulle komme til Filipinene, måtte det bli nå. Det går ikke noe direkte fly til Manila, i alle fall ikke fra Frankrike. Turen til Manila gikk via Hong Kong, og da gjorde vi det slik at Karen og jeg møttes i Hong Kong og var der i helgen, før vi reiste sammen til Manila. Hjemover gikk turen via Singapore, og vi gjorde tilsvarende: Vi reiste sammen til Singapore, og var en helg der. Karen reiste så tilbake til Manila, mens jeg fortsatte til Frankrike. Så om jeg har spart noe CO2 på å reise med tog og sykkel fra Oslo til La Grande Motte i Frankrike, og tilsvarende hjem, så er alt og mere til ødelagt av min tur til Asia. Om dette gir meg flyskam? Skam er et altfor sterkt uttrykk. Men jeg har et stikk av dårlig samvittighet når jeg flyr så langt bare for egen fornøyelses skyld. Men den turen skal jeg ikke skrive noe mere om.
Nå har jeg kommet fram, etter en drøy uke med mest tog, og litt sykkel. Skal man ha med en sykkel på tog for i hovedsak å bruke den til å sykle rundt på de stedene man kommer til, er Brompton uovertruffen. Når man slår den sammen blir den meget kompakt. Det har vært litt morsomt å se reaksjonene til folk når jeg har slått den sammen, eller slått den opp. En gutt ble bare stående med store øyne å si “Oh, my God”, da jeg slo den sammen på toget.
Sammenslått er den i balanse slik at setet fungerer som et bærehåndtak og man kan bære den med en hånd. Det er ikke en lett sykkel, siden den er laget av stål. Den jeg har, veier drøyt 12 kg. Hvis man er mer opptatt av vekt enn av pris, kan man få den med noen deler av titan i stedet for at stål. Brompton er ikke noen billig sykkel, og titanutgaven blir vesentlig dyrere enn stålutgaven.
Sykkelen er mye bedre å sykle på enn hva folk tror når de ser den. Den virker ganske lang, og det er den. Den har samme akselavtand som en vanlig sykkel, noe som gjør den stabil. Men små hjul ruller ikke like lett som større hjul. Noen langtur- eller terrengsykkel, er den ikke.
I fjor (2018) var jeg på to komibnerte tog/sykkelturer i Europa. Jeg hadde med min tursykkel på interrail. På den første turen tog jeg båten til København, og vekslet mellom å reise med tog og å sykle fra København til Rødbyhavn, tog til Groningen i Nederland, vekselvis tog og sykkel gjennom Nederland og Beliga til den nordvestre delen av Frankrike, hvor jeg fortsatte å veksle mellom tog og sykkel, til jeg tok tog “hjem” til La Grande Motte i Syd-Frankrike. Den andre turen hjem gikk med tog så nær jeg kunne komme der Mosel, eller Moselle har sin kilde (Bussang i Vosgesmassivet), sykkeltur langs Mosel til Koblenz, tog via Bremen og Hamburg til Kiel, og båten hjem fra Kiel.
Det ga mersmak, og jeg kommer nok til å ta flere slike turer. Men i år har jeg valgt å gjøre noe annet. Jeg har med min sammenleggbare Brompton sykkel på interrail, og starter togturen i Oslo. Denne gangen blir det først og fremst togtur, med medbragt sykkel for lokaltransport på de stedene jeg stopper, og eventuelt noen korte strekninger. Brompton er en genial sykkel, som er mye bedre å sykle på enn hva folk tror når de ser sykkelen. Men noen langtursykkel er det ikke. Dagsetapper på rundt 50 km går greit, men noe særlig lenger enn det har jeg så langt ikke syklet på den sykkelen.
En feilnavigering i Frankrike for noen år siden gjorde at vi også har kunnet konstatere at Brompton heller ikke er særlig egnet på steinete stier.
Jeg har satt tre mål for turen. Jeg vil gjøre Tyskland grønt på mitt geocachingkart, som betyr at jeg må finne minst en cache i hver av de seks deltatene i det gamle Øst-Tyskland, det som er hvitt på dette kartet. Det ser ut til å skulle gå ganske greit.
Dessuten vil jeg bruke tid på to av musikkhistoriens største komponister. Johan Sebastian Bach hadde den lengste arbeidsperioden i sitt liv som kantor i Thomaskirche i Leipzig. Jeg setter derfor av en dag, hvilket vil si at jeg vil ha to overnattinger i Leipzig. Wolfgang Mozart var født og vokste opp i Salzburg i Østerrike, og der vil jeg også overnatte to netter for å være en helt dag. Fra Salzburg er det bare ca 17 km til Oberndorff bei Salzburg, med kirken hvor “Stille Nacht” (“Glade jul/Stille natt”) ble fremført første gang.
Jeg har kjøpt en Interrailbillet som gjelder i to måender, med 15 togdager i løpet av disse to månedene. Som en makelig anlagt, eldre herre, har jeg kjøpt Interrailpass på første klasse, denne gangen.
Jeg har basert meg på at toget et mer forutsigbart enn sykkel. På sykkeltur er vanskelig, i alle fall synes jeg det, å planlegge etappene. Hvor langt man kommer avhenger av hvor tidlig man kommer av gårde (jeg er ingen morgenfugl), dagsformen, været (man kommer lenger med vind i ryggen enn i kraftig motvind), det er mer inspirerende å sykle langt på en fin dag enn i øsende regnvær, osv. På sykkelturer har jeg først en gang på ettermiddagen bestemt meg for dagens mål, og bestilt hotell i en by jeg kan nå i løpet av en time eller to.
Denne gangen har jeg reservert plass på de togene hvor plassreservasjon enten er påkrevd eller i alle fall anbefalt. Det bar blitt stadig mer populært å reise med tog, og det er ventet at det kan bli trangt på tog i Europa i sommer. Jeg har også bestilt hotell for hele turen, så nå er det hele så detaljert planlagt som en slik tur kan bli. Reiseruten er slik:
Jeg starter i dag, men toget til Gøteborg og videre til Trälleborg, hvor jeg overnatter. Det var ikke ledige lugarer på båten fra Trälleborg til Rostock, og jeg orker ikke reise over natten uten mulighet til å kunne sove ordentlig. Derfor overnatter jeg i Trälleborg, og tar båten onsdag morgen.
I løpet av onsdagen skal jeg til Berlin. Jeg planlegger ikke å bruke mye tid i Berlin denne gangen. Dit får jeg dra sammen med Siv en annen gang, for å oppleve den byen (jeg har bare vært der en gang før). Men jeg overnatter i Berlin, og drar videre dagen etter.
Torsdag blir det en ganske kort tur, via Potsdam, til Leipzig. Dette blir turens første musikkstopp. Jeg planlegger også to korte utflukter til Halle og Erfurt, bare for å finne en geocache i delstatene Sachsen-Anhalt og Thüringen, se nedenfor. Disse turene så langt i Tyskland, vil stort sett gå med lokal- eller regiontog, hvor det ikke er noen grunn til å reservere plass.
Det vil ha blitt lørdag innen jeg drar videre fra Leipzig. Da reiser jeg med tog til Salzburg i Østerrike, hvor jeg også har bestilt to overnattinger slik at jeg får en hel dag. Det vil bli en dag først og fremst viet Mozart.
Mandagen vil jeg ta toget til Milano, hvor jeg stopper bare fordi det er et passende stopp på veien og en fin by. Fra Milano tar jeg toget via Ventimiglia, Nice og Marseille til Montpellier, som er endepunktet for denne delen. Etter planen kommer jeg til Montpellier om kvelden tirsdag 25. juni.
Siden dette blir mest togtur, uten lange sykkeletapper, kommer jeg ikke til å skrive daglige kommentarer, slik jeg har pleid å gjøre. Det er dels fordi mitt mål for disse kommentarene har vært å skrive om sykkeltur, eventuelt i kombinasjon med tog. Dessuten har det en pragmatisk og praktisk begrunnelse: Min bærbare PC er på “sykehus”, og ble ikke utskrevet før jeg dro på denne turen. Jeg synes det er betydelig mer slitsomt å skrive på nettbrett enn på PC, så også av den grunn har jeg ingen planer om å skrive mye, før en eventuell oppsummering når jeg har kommet fram.
Slik jeg har planlagt denne turen, vil jeg ha brukt fem av mine 15. togdager. Det vil si at jeg vil ha ti togdager til hjemreisen, som jeg ennå ikke har planlagt. Men det er ingen grunn til å satse på raskeste togrute. Det eneste som ligger fast for hjemreisen, er at jeg skal holde en forelesning 14. august, og må være tilbake før dette.
meJada, jeg har brukt tittelen “Ferge ved reisens slutt” før, men jeg synes den tåler å brukes igjen. Bloggkommentarer skrives tross alt ikke for evigheten. Jeg innrømmer gjerne at den er, om ikke direkte stjålet fra, så i alle fall sterkt inspirert av tittelen på Erik Fosnes Hansnes gjennombruddsroman “Salme ved reisens slutt”. Så er det sagt.
LItt togproblemer og en ikke planlagt sykkeletatppe, gjorde at jeg valgte å skrive en ikke planlagt bloggkomentar. En tysk dame som skulle på sykkeltur fra Oslo tll Gøteborg, og som sto og ventet samtidig med meg på å komme ombord i båten, sa at toglinjen mellom Buchhlz og Harburg hadde vært stengt på grunn av uvær. Hun sa storm, men man har det gjerne med å overdrive dette med vind.
Jeg kom meg fram til Hamburg, et par timer etter planlagt tid. Jeg trengte da en dusj, og var ikke fristet til å ta en sykkelrunde utenfor sentrum i Hamburg for å finne noen interessante cacher, De får ligge der til neste gang jeg måtte være i Hamburg.
Jeg liker godt å sykle. Men når jeg beveger meg i bystentra for å se meg om og gjøre meg litt kjent, liker jeg enda bedre å gå. Så den dagen jeg hadde i Hamburg lot jeg sykkelen stå, og gikk rundt i byen. Jeg hadde lyst til å se Miniatur Wunderland, verdens største modelljernbaneanlegg. Jeg gikk ned til Hafncity, hvor det ligger. Jeg var der en gang mellom 10 og 11. Jeg kunne kjøpe billett til kl 14, eller jeg kunne kjøpe en billett og vente i kø, men da måtte jeg i alle fall sitte i kø en time, ifølge damen jeg kjøpte billett av. Jeg valgte en billett til kl 14, og fortsatte min vandring. Ikke overraskende gikk mine vandringer blant annet i retning noen geocacher. Det begynte å regne. Jeg hadde for så vidt med meg regntløy, men det lå igjen på hotellet. Yr hadde varslet at det kunne komme litt regn. Men noen ganger kan man håpe på at de tar feil. Det kom nok uansett ikke mer regn enn de hadde sagt det skulle komme. Continue reading Bikerail 2018 del 2, Monpellier — Kiel: Ferge ved reisens slutt. Oppsummering.→
Sykkeldelen av turen skulle nå være slutt. Men det ble ikke helt slik. Jeg sluttet sist ved at hotellet i Koblenz hadde tatt i bruk et rom innenfor frokostsalen til sykkelparkering, og jeg derfor ikke kunne ta sykkelen ut mens det var frokost, fra 06.30 til 10.00. Jeg hadde i utgangspunktet tenkt å ta et tog til Bremen kl 09.13, og ville ikke bli forhindret i å gjøre det fordi jeg ikke kunne få ut sykkelen. Jeg var våken litt før 06.00, tok på meg litt klær, gikk ned i resepsjonen, fikk ut sykkelen og låste den til et stativ utenfor. Så kunne jeg gå tilbake til rommet og ta en dusj. Det var litt uvant å vende tilbake til vanlige rutiner med å ta en dusj om morgenen. Når jeg har syklet, har jeg ventet med å dusje til etter sykkelturen.
Jeg spiste frokost, pakket sammen og var klar til å dra tidsnok til å rekke toget 08.13. Jeg fikk da en påminnelse om at man IC (og ICE) tog i Tyskland skal reservere plass for sykkelen. Jeg tror ikke det koster noe. Konduktøren spurte om jeg hadde reservert, hvilket jeg ikke hadde. Han så på en tavle som viste hvilke plasser som var reservert, og konstaterte at det var noen som ikke var reservert. Han pekte på en plass, og sa jeg kunne ta den. Jeg var heldig, sa han. For det pleide å være fullt om sommeren. Men hvis jeg hadde reservert, så hadde jeg nok uansett ikke reservert på toget 08.13. Da ville det ha blitt et senere tog.
Da jeg reiste på Interrail på 1970-tallet, var tyske tog nærmest symbolet på presisjon. De kom og gikk til den tiden de skulle. Jeg husker enn en tysker som den gang, for godt og vel 40 år siden, nærmest vantro utbrøt: “Wir haben ein verspätung!”. Toget forlot stasjonen 2–3 minutter etter rutetiden. Vi kom av gårde sånn omtrent til tiden, kanskje noe etter. Men på veien mot Bremen ble toget stadig mer forsinket, uvisst av hvilken grunn, og vi ankom Bremen ca 50 minutter etter rutetid. Jeg skulle ikke rekke noe spesielt, så det var ikke et problem for meg.
Alt har en ende, og denne sykkelturen ender her, i Koblenz. Herfra skal jeg først ta toget til Bremen, en togtur på ca fire timer. Jeg har bestilt overnatting for to netter i Bremen, slik at jeg får hele torsdagen der. Deretter tar jeg toget til Hamburg, som bare tar ca en time, og jeg bar bestilt overnatting for to netter er også, slik at jeg også får hele lørdagen i Hamburg. Søndag morgen tar jeg toget til Kiel, og båten til Oslo. Det var sykkelturen jeg ønsket å skrive om, så det kommer ikke til å bli noen daglig rapportering om hva jeg måtte finne på å gjøre i Bremen eller Hamburg. Jeg kommer nok til å bruke sykkelen for å ta meg rundt i Bremen og Hamburg. Men det blir bare ganske korte, lokalturer uten bagasje. Men kanskje skriver jeg en oppsummering til slutt.
Google hadde beregnet 49,3 km fra uspesifisert Cochem til uspesifisert Koblenz, Det ble 51,6 km fra hotell til hotell. Det er innenfor akseptabel feilmargin.
I går viste jeg et bilde av Doktorsberg, hvor vinmarken lå badet i sol. Det bildet var tatt ca kl. 19.30. Bildet nedenfor er tatt fra omtrent samme sted. Doktorsberg ligger badet i sol. Nå er kl. ca 10.00 på formiddagen. Dette er noe av det som gjør denne vinmarken så spesiell: Den får sol fra morgen til kveld, selvsagt forutsatt at solen skinner.
Som jeg skrev i går, våknet jeg litt sent. Jeg var trøtt da je la meg og sovnet ganske raskt, til tross for varmen. Men jeg våknet igjen rundt 02.30, og lå en stund og prøvde å sove. Men jeg sovnet ikke. Jeg sto opp, i alle fall gikk jeg ut av sengen, skrev en del på den dagens bloggkommentar, og gikk og la meg igjen. Vinduet sto på vidt gap, og mot morgenen ble det mer levelig temperatur. Jeg våknet rundt kl. 07.00, og tenkte at det var på tide å stå opp. Men innen jeg hadd fått bestemt meg, var klokken plutselig blitt over 9. Hvis jeg skulle hatt ambisjoner om å sykle langt, burde jeg ha vært klar til å dra på det tidspunktet. Så jeg konkluderte raskt med at det ikke var noen grunn til å satse på å komme lenger enn til Bernkastel. Jeg bestilte også hotell med en gang.
Google maps er praktisk, men jeg har ikke full tillit til dem. Google vil gjerne finne korteste/raskeste vei (som ikke alltid er det samme). Mosel bukter jeg gjennom landskapet.
Dette var på mange måter en ganske begivehetsløs dag, og de ble også turens lengste etappe til nå, ca 116 km. Jeg tror ikke det blir noen lenger etapper. Både landskapet og vinen gjennom Moseldalen i Tyskland er langt mer interessant enn det jeg var gjennom i dag, så her er det grunn til å beregne litt bedre tid.
I dag har jeg syklet på god sykkelinfrastruktur nesten hele dagen. Jeg kommer tilbake til den. Google har heller ikke forsøkt å lure meg inn på noen “snarveier”. Den delen av Lorraine som jeg nå syklet gjennom, er for en stor del gammelt industriområde. Vel er jeg industrinostalgiker, men det er ikke særlig interessant å sykle langs industriområder.
Jeg startet dagen med å sykle til vinprodusenten Lelievre i landsbyen Lucey, for å finne ut litt mer om vin gris. Jeg snakket med ham som står til høyre på forsidebildet på nettsiden, altså på venstre side for oss. Det var den nærmeste produsenten, sa hotellverten. Det var en 5–6 km sykkeltur.
Jeg kunne konstatere at det meste jeg trodde jeg visste om vinen, var feil, bortsett fra fargen. Jeg kunne også konstatere at vinhandleren i Toul heller ikke hadde peiling, noe han burde ha hatt når han hveder at lokal vin er en av hans spesialiteter. Det han beskrev for meg da jeg spurte, var en rosévinproduksjon. Når jeg påpekte det, mumlet han noe om druesortene. Men det er mye rosévin laget på Pinot Noir og Gamey. Etter det sa han bare at man måtte smake, men det sier ikke noe om produksjonsprosessen.
Vin gris fra Lorraine lages ved at man presser druene på en måte som gjør at man får meg seg noe av fargen fra skallet, før gjæring. Skallet er ikke med i gjæringen, men pressingen gjør at man får en rosa most.
Denne gjæres så til vin, slik man gjør med en hvitvin. Vin gris er i realiten en rosa hvitvin. Hvordan man opplever en vin, avhenger av hva slags forventninger man har. Jeg har alltid tenkt på vin gris som en litt merkelig rosévin. Nå smakte jeg den med andre forventninger. Den har farge som en rosé, og den lukter i noen grad som rosé, men med mindre aroma av røde bær enn vi ofte finner i en rosé. Men når man smaker den, smaker den hvitvin. Ifølge vinprodusenten passer en vin gris utmerket til røkelaks. Jeg skal teste det om jeg får muligheten, men da må jeg først få tak i noe av vinen. De har den ikke på Vinmonopolet.
Som jeg har nevnt før, smakte jeg vin gris fra Lorraine første gang på bokmessen i Frankfurt sist høst. Jeg sjekket bildene i det FB-albumet jeg laget fra den turen, og det er faktisk den samme produsenten jeg besøkte denne gangen.